1. Musikk-som-objekt

Bohlman sier selv at dette er den vanligste måten å forstå musikk på i vesten.5 Musikk forstås i vår kultur som «noe som finnes», noe som er der ute et eller annet sted – som et fysisk objekt eller akustisk fenomen. Vi snakker for eksempel om «en låt» som om det finnes et originalt eksemplar der ute, og vi har til og med lovreguleringer av eiendomsrettighetene til slike objekter.

Den musikkpedagogiske filosofen Christopher Small problematiserte denne objektforståelsen av musikk. Han viser hvordan objektforståelsen henger sammen med det generelle kunnskapssynet i vestlig kultur.6 Musikk er noe som eksisterer for å lyttes til, eller for å oppleves. Selve musikkverket – enten det er en klassisk symfoni, en rap-låt eller sangen fra en gjeng som arbeider med tungt arbeid – har en eksistens atskilt fra de som lytter, og også atskilt fra de som fremfører det. Musikken kommer jo ut av instrumentene eller høyttalerne, ikke sant? Small ser også paralleller mellom dette synet på det musikalske produktet og synet på kunnskap generelt i vår kultur. «Fakta» er objektiv kunnskap som på en måte finnes der ute, uavhengig om noen snakker om det. Om du sier noe som er sant, så er det sant fordi det du sier reflekterer den objektive realiteten «der ute». Så begge deler – både «musikkverket/objektet» og «fakta» – eksisterer «der ute», helt uavhengig av den som hører på det, eller den som vet noe. Begge tenkes også som helt upåvirkelige av om noen «kobler seg på», ifølge Smalls kritikk.

Vi finner massevis av eksempler i måten vi snakker eller skriver om musikk som avslører at vi tenker på musikk som objekt. Musikkforskeren Øyvind Varkøy7 sier at til og med spørsmålet «hva er musikk?» «… røper en base i én bestemt måte å tenke om musikk på. Dette spørsmålet kan i seg selv også ses som uttrykk for en tradisjonell diskurs innenfor vestlig kunstmusikk. Det forutsetter nemlig ofte at «musikk» er en gjenstand, et objekt».8 En annen kjent musikkpedagogisk filosof, David Elliott,9 mener at denne måten å tenke om musikk som objekter («verk-fokus») først ble vanlig etter Beethovens død. Og slik snakker vi jo fortsatt om musikk.

Man snakker gjerne om en spilleliste som «min» musikk. Forutsetter dette eierskapet til musikken at det er «noe», eller et slags objekt, i andre enden?

19

Musikk som objekt-forståelsen er forsterket gjennom muligheten vi har i vår tid for notasjon og senere opptak og handel med musikk(innspillinger) som vare-objekter.

Innenfor tradisjonell musikkdidaktikk snakkes det også om musikk som om det er et objekt i andre enden. Den danske musikkdidaktikeren Frede V. Nielsens10 mye brukte figur om meningslag i musikken som korresponderer med meningslag i mennesket, fremstiller også musikken i objektsform utenfor mennesket og i en dialog med det. Se på figuren nedenfor, og tenk på Smalls utsagn, at musikk har en abstrakt eksistens atskilt fra mennesket som lytter eller skaper den.

Selv om ingen vil mene at musikken er et vesen eller en person, røper likevel denne måten å snakke om musikk på hvordan det tenkes om musikk: som «noe» vi kan ha relasjon til; objektivt eksisterende. Lærebøker og fagplaner i musikk underbygger dette ved å vise til musikkens byggeklosser og grunnelementer.

Musikalsk objekt Akustiske lag Strukturelle lag Kinetisk-motoriske («kroppslige») lag Spenningslag Emosjonelle lag «Åndelige», eksistensielle lag

Opplevende person

Figur 1.211 I Frede V. Nielsens figurer er musikk fremstilt som et objekt

20