Ontologiske grunnforståelser

Vi i Vesten snakker om musikk, kunst og estetikk. Få andre kulturer har ord for dette. (sic!) På Bali, for eksempel, finnes ikke noe ord for kunst eller musikk i deres språk, slik er det også i mange språk i Nord-Amerika og hos aboriginene i Australia. Hvis en kultur ikke har noe ord for musikk, så følger det logisk at konseptet musikk ikke finnes. Mange kulturer bruker likevel musikk i ritualer og seremonier, men å sidestille dette med musikk slik vi forstår det på bakgrunn av 1800-tallets estetikk, forkludrer begge. Hvis vi fortsetter dette resonnementet, vil vi kunne hevde at det ikke finnes noen gode grunner til å inkludere ikkevestlige «musikk»-aktiviteter/tradisjoner for å undervise i musikk [i vår vestlige musikkundervisning]. Det er ulogisk å skulle inkludere slike aktiviteter [som ikke er definert som musikk i sin kontekst], og kalle det «andre musikker». Det blir som å inkludere gulrøtter og poteter i fruktbegrepet, men bare kalle det en «annen frukt». Det er klart vi vil kunne putte det i en felles kategori og kalle det «frukt og grønnsaker», men ifølge mitt argument her er «musikk» parallellen til «frukt», og ikke «frukt og grønnsaker».1

Walker kritiserer her etnosentrismen i musikkbegrepet. Han mener at det å bruke «musikk» til å beskrive andre kulturfellesskap sine (tilsynelatende) musikklignende aktiviteter eller produkter som minner om «musikk», egentlig er med på å flytte vår forståelse av musikk (som vi sjelden tenker over hva inneholder) over på noe som i den kulturen som omtales, ikke kalles musikk i det hele tatt. Kanskje har de ikke engang noe ord for det, og er det fortsatt «musikk» da? Er det greit at vi bruker vår musikkforståelse som basis for å tolke det, og som grunnlag for å si om kvaliteten er bra eller dårlig?

(tidenes mest uforståelige overskrift?)

Den russiske pedagogen, filosofen og kultur-teoretikeren Lev Vygotsky er godt kjent for mange innenfor pedagogikkfaget. Han utviklet en komplett språkteori i sin klassiker «Thinking and Speech»2, og var der opptatt av forholdet mellom ord og tanke. Det er ikke slik at det er et én-til-én-forhold mellom ord og tankene som ligger bak. Uten å skulle forklare hans teorier her vil vi likevel vise til hans kjente sitat om at «For å forstå hva en annen

17

person sier, er det ikke nok å forstå ordene – vi må forstå den andre personens tanker»3, som en påminnelse om at hvis vi vil forstå et begrep – for eksempel musikkbegrepet – og hvis vi vil forstå noens musikkforståelse, så må vi altså forstå tankene bak begrepet. Det hjelper ikke å vite at det gassiske ordet «mozika» betyr musikk, og tenke at vi dermed har forstått. Dersom vi virkelig skal forstå hva som menes med dette begrepet, må vi forstå tankene bak.

Dersom det er slik at det finnes så forskjellige måter å forstå konseptet musikk på, så la oss prøve å gå «bak» musikkbegrepet og se på hvilke føringer og rammer som ligger der. Under denne nesten uforståelige overskriften skal vi vise noen forskjellige mulige måter å tenke om musikk på.

Ontologi betyr «læren om det som finnes», og med «ontologiske bakgrunnsvariabler» mener vi at det er noen tankemessige forutsetninger som styrer hva som er mulig å tenke, og som – helt uten at vi er det bevisst – vil være med på å bestemme hvilke forestillinger man peker på med begrepet «musikk».

Phillip Bohlman4 setter de bakenforliggende forutsetningene for hvilke musikalske konsepter som er mulig å ha i fokus. Han deler disse inn i fire forskjellige kategorier. Vi har tatt utgangspunkt i Bohlmans inndeling og forklarer dette i det følgende. Gjennom dette kan vi bli bevisst på hvordan musikkforståelse henger sammen med det kulturfellesskapet man er innsauset i. Det kan være en god øvelse i kulturforståelse å oppdage egne kulturelle forutsetninger for «musikk» og samtidig finne andre måter å forstå musikk på. De fire er:

1. Musikk-som-objekt 2. Musikk-som-prosess 3. Musikk-som-sammenfiltret 4. Musikk-som-ikke-eksisterende

Dette er ikke tenkt som gjensidig utelukkende kategorier for måter å tenke om musikk på. Det er med musikkbegrepet som det er med alle andre forestillinger, det handler om forestillinger, og de mange variasjonene i begrepene og forestillingene som ligger bak, er ikke uforanderlige størrelser. Kategoriene ovenfor kan heller forstås som arketyper, eller som karikaturer om du vil.

18