Hvem boka henvender seg til

18 Introduksjon

Del III – kapittel 7, 8 og 9 – handler om bærekraftig levesett i barnehagen. Kreativitet i form av idéskaping og drømmer ses på som noe som kan utløse barn og personalets kunstneriske ressurser og bærekraft i barnehagen. I kapittel 7 er personalet som kunstnerisk ressurs i fokus og ses på som sentralt for å rokke ved «flinkest i forming»- og «forming som aktivitet»-diskurser. Kapitlet tar opp hva kunstfaglig kompetanse kan innebære. Kapittel 8 handler om kulturbegrepet og de kortreiste kunstarenaer nær barnehagen. I kapittel 9 forteller jeg om en samisk barnehages måte å arbeide med samiske kulturelle artefakter på.

Del IV – kapittel 10, 11, 12 og 13 – handler om prosjektbasert tenkning knyttet til tre ulike verkstedutforminger som har ulike kvaliteter og formater. Allerede i 1988 påpekte Kari Carlsen og Arne Marius Samuelsen at verkstedpreg er sentralt i et kombinert lekeverksted, og videre at det bør være mulighet for å arbeide i store dimensjoner i både bilder og det tredimensjonale. Kapittel 10 tar opp prosjektbasert tenkning som aktuell tilnærming for å øke barnegruppers og det enkelte barns innflytelse, selvstendighet og demokratiske erfaring. I kapitlet setter pedagogisk leder Alice Kjær (2010) ord på hvordan det kooperative kan se ut i et helhetlig kunnskapssyn hvor det estetiske er synlig del av barnas interessefelt. Kapittel 11 forteller om prosjektet «Plastic fantastic» som er et eksempel på et bevegelig og flyktig verksted skapt av personalet, hvor barna kan gå til og fra i et «plast og male»-verksted. I kapittel 12 presenteres tre ulike typer barnehageverksteder, de flyktige, de faste og de mobile. Disse ses i sammenheng med personalets valg og rammeplanenes krav om å tilrettelegge for det forskjelligartede og for varierte materialer. Verkstedvalg ses i lys av de yngste barnas estetiske læringsprosesser.

Hvert kapittel følges av refleksjonsspørsmål og diskusjonsområder for å inspirere til diskusjoner og kritiske refleksjoner om nåværende praksiser og fremtidige barnehagediskurser.

Boka henvender seg til studenter i barnehagelærerutdanninger og personalet i barnehagen. Den er aktuell i kunnskaps- og fagområdet kunst, kultur og kreativitet i utdanning og praksis. Boka stiller kritiske spørsmål til innholdet i forming/formgiving, kunst og håndverk eller bildeskaping med og for barna i barnehagen. Den henvender seg til de som er opptatt av bærekraft og idéskaping og en fremtidsrettet barnehagehverdag. Alle som er opptatt av hva kunstneriske prosesser og former kan innebære for de yngste barna i barnehagen, vil ha glede av boka. Det samme gjelder alle som er opptatt av kunstfaglige begrunnelser i kunstfagene og å diskutere kritisk hvordan

yrkeskompetanse kan øke fokus på estetiske læringsprosesser i tverrfaglige prosjekter. Boka henvender seg til praktikere som ønsker å utvikle fagområdet kunst, kultur og kreativitet og fornye innfallsvinkler til det skapende barnet og estetiske læringsprosesser. Den henvender seg til de som ser på kunnskap om barnehagens egenart og historikk som nødvendig for å forstå hvordan bildeskaping, formgiving og kunst og håndverk er del av lekpreget glede i barnehagens hverdagsliv.