Bokas oppbygning

Introduksjon 17

det å kjenne til de formingsfaglige barnehagerøtter bidra til et bredere grunnlag for å foreta didaktiske valg i tråd med yrkesnærhet. En av dem jeg trekker frem, er Eva Balke, formingslærer og rektor gjennom flere tiår, først ved Sørlandets barnehagelærerutdanning fra 1963–1966, etterpå ved Barnevernsakademiet i Oslo i flere tiår. Balke så på improvisasjon som en sentral kvalifikasjon hos en barnehagelærer. Andre som jeg løfter frem, er Kirsten Baardson, også hun formingslærer og pedagogikklærer ved Sørlandets barnehagelærerutdanning. Både Balke og Baardson la gjennom sine karrierer som utdannere av barnehagelærere vekt på nærvær, fleksibilitet, improvisasjon og lek (Balke 1979; Bleken mfl. 1990). Jeg trekker også frem den danske barnehageforskeren Anna Marie Holm (1984, 2007, 2009, 2011), og også Ann Sofi Larsen (2011) og Kari Bakke (2013, 2017), som alle har utfordret rådende diskurser ved å bringe opp begreper som det uperfekte, formtvang og det unyttiges nødvendighet som del av nye og alternative praksiser og diskurser. De yngste barnas kunstneriske uttrykksformer kan gis mer plass i barnehagen og utdanning, noe jeg utdyper i bokas ulike deler om bevegelige posisjoner i samspill med ett- og toåringer eller nygåerne som nettopp har mestret balansekunsten.

Del I handler om barns rettigheter, rammevilkår, barnehagelærerens valg av interaksjonsmønstre og kunnskap om artefaktnivåer i barnehagen. Her diskuteres barnehageforming som en motsetning til skoleforming i lys av et historisk barnehageperspektiv. I kapittel 1 og 2 ses de overordnede rammeplanbestemmelsene i relasjon til dette. Ulike teoretiske og filosofiske begrunnelser for vektlegging i formgiving og kunst og håndverk med de yngste er tema. I kapittel 3 undersøkes barnehageformingens historiske røtter og tradisjoner, begrunnet i at alle kunnskapsområder skal formidle barnehagehistorikk. Tekster fra 1960–1970-tallet anvendes i drøftingen av de tradisjoner som vi er pålagt å bygge på når vi arbeider fremtidsrettet innenfor forming/formgiving og kunst og håndverk i barnehagelærerutdanningene.

Del II – kapittel 4, 5 og 6 – handler om improvisasjon, kreative prosesser, fantasi og idéskaping. Jeg spør hvordan vi kan forstå improvisasjon og estetiske læringsprosesser i barnehagesammenheng. Her ses improvisasjon, undring og fantasi som motvekt til formtvang, flinkhet og «kan ikke»-forestillinger. Kapitlene fokuserer på personalets kunstneriske ressurser og hvordan estetiske læringsprosesser kan bli en tydeligere del av hverdagslivet i barnehagens læringsmiljø. Det gis eksempler på barnehagebarns kunstmøter i ulike arenaer. Kapittel 6 fokuserer på improviserende veiledning som del av likeverdige dialoger der begge beveges og forandres.