Mats Hordvik, Lars Bjørke og Øyvind Førland Standal (red.)
Modellbasert praksis i kroppsøving
Kapittel 6
Refleksjonar
Kapittel 12
Undervisningsplanlegging gjennom modellbasert praksis 131
Mats Hordvik og Karl Petter Fon
Hovedpoeng for planlegging av undervisning i modellbasert praksis .... 132
Eksempel fra praksis – fra visjon til konkret undervisningsplanlegging 136
Utforskning og tilpasning av pedagogiske modeller i modellbasert praksis 139
Eksempler på undervisningsplanlegging med modellbasert praksis i en ungdomsskolekontekst.................................................................... 141
152
Kapittel 13
Utforskning av modellbasert praksis: lærererfaringer og praktiske tips ....................................................................................... 153
Lars Bjørke
Forskning på læreres erfaringer med modellbasert praksis..................... 154 Intervju med Ashley Casey
Mats Hordvik, Lars Bjørke og Øyvind Førland Standal
Innledning
Mats Hordvik, Lars Bjørke og Øyvind FørlandStandal
Den overordnede hensikten med boken er å introdusere modellbasert praksis med utgangspunkt i en norsk kroppsøvingskontekst. Modellbasert praksis innebærer at lærere organiserer undervisningen basert på ulike pedagogiske modeller, hver med føringer for et sammenhengende og lengre undervisningsforløp. Modellene fokuserer på spesifikke temaer, som for eksempel øving, samarbeid, meningsfullhet eller kritisk tenkning, og inkluderer relaterte læringsaspirasjoner samt forslag til undervisningsog vurderingspraksis. Dette står i kontrast til en mer tradisjonell kroppsøvingspraksis hvor lærere organiserer undervisningen med utgangspunkt i aktiviteter, ofte i korte undervisningsbolker på én til tre timer.
Vår erfaring er at kritikken mot modellbasert praksis i Norge har vært sentrert rundt argumentet om at den stammer fra en angloamerikansk tradisjon. I motsetning til danningstradisjonen i Norge som fokuserer på utdanningens formål og verdier, fokuserer den angloamerikanske tradisjonen på instrumentelle mål og undervisningspraksiser. Spørsmålet blir da om og eventuelt hvordan modellbasert praksis passer inn i en norsk kroppsøvingskontekst. Skandinaviske forskere innenfor kroppsøving har relativt nylig utforsket lignende spørsmål knyttet til modellbasert praksis. Hordvik og Aggerholm (2021) gjennomførte en teoretisk analyse av hvordan modellbasert praksis og danningsteori kunne komplementere hverandre, hvor de konkluderte med å foreslå danningsteori som et teoretisk grunnlag for modellbasert praksis. Videre har angloamerikanske og skandinaviske forskere anvendt tankegangen fra en skandinavisk didaktisk tradisjon til å problematisere aspekter ved modellbasert praksis og oppfordrer til at all undervisning bør starte med spørsmålet «hvorfor», og med beslutninger om formålet med undervisningen (Casey et al., 2021). Til slutt utforsket og presenterte Hordvik og Aaring (2021) modellbasert praksis som en visjon for reform, fornyelse og sammenheng mellom mål, undervisning og vurderingspraksis i norsk kroppsøving og lærerutdanning.
Vi mener derfor at det er behov for en bok om modellbasert praksis med utgangspunkt i en norsk kroppsøvingskontekst. I denne boken bygger vi videre på dette skandinaviske arbeidet og går i dybden på hva modellbasert praksis kan være og bli i norsk kroppsøving, så vel som i en internasjonal kontekst. Målet er å bidra til utviklingen av en norsk versjon av, eller et språk for, modellbasert praksis som lærerstudenter, lærere eller lærerutdannere kan bruke som inspirasjon til å utvikle sin modellbaserte praksis. Vi mener dette både kan styrke norsk kroppsøving og samtidig bidra til den internasjonale utviklingen av modellbasert praksis og kroppsøvingsfagets formål, innhold og praksiser.
Termene modellbasert praksis og pedagogiske modeller, eller lignende termer, har blitt brukt for å representere en mangfoldig rekke ideer, antagelser og praksiser, noe som har bidratt til misforståelser og misoppfatninger om hva en slik tilnærming innebærer (Casey et al., under utgivelse).
I en internasjonal og engelskspråklig kontekst argumenterte Casey og Kirk (2021) for at det store antallet ulike engelske begreper (f.eks. instructional, curriculum og pedagogical models, og Model-Based Practice, Models-Based Practice og Models-Based Instruction) er forvirrende og hindrer en felles forståelse av pedagogiske modeller og modellbasert praksis. Forvirringen er ikke like stor i en norsk kontekst, hvor vi erfarer at pedagogiske modeller er anvendt gjennomgående, mens modellbasert praksis, modellbasert undervisningspraksis eller modellbasert undervisning blir anvendt som samlebegrep. Et annet eksempel på forvirring, som også er gjenkjennelig i en norsk kontekst, er om det refereres til bruken av én eller flere modeller. Det finnes flere studier som kun involverer bruken av én modell, som omtaler det som Models-Based Practice, mens vi i det norske språket uansett vil omtale det som modellbasert praksis. Alternativet ville være det lite formålstjenlige flermodellbasert praksis. I denne boken blir modellbasert praksis kun brukt som samlebetegnelse for en undervisningspraksis som inneholder bruken av flere pedagogiske modeller.
Vi har over en lengre periode utforsket modellbasert praksis (anonymisert). Dette har vi gjort både i egen undervisningspraksis som lærerutdannere og i forskning med elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere og deres erfaringer med pedagogiske modeller eller modellbasert praksis. Dette har bidratt til at vi har utviklet en praksis- og forskningsbasert forståelse for og antagelse om (i) hvorfor modellbasert praksis kan og bør ha en plass i læreres undervisningspraksis, (ii) hva visjonen om modellbasert praksis innebærer, og (iii) hvordan modellbasert praksis kan praktiseres
innenfor feltet kroppsøving og lærerutdanning. I denne boken setter vi disse antagelsene og ideene ut i livet gjennom tre hoveddeler:
Del 1: Hvorfor modellbasert praksis. I kapittel 1 introduserer og diskuterer vi fire hovedgrunner for hvorfor vi skal ha kroppsøving som et fag i skolen: kroppsøving for deltagelse i idretts- og bevegelseskultur; kroppsøving for kroppslig læring; kroppsøving for personlig utvikling og sosial kompetanse; kroppsøving for helse og kritisk tenkning. I kapittel 2 presenteres visjonen om modellbasert praksis sammen med fire muligheter som vi mener praksisen tilbyr for positiv utvikling og endring i kroppsøving.
Del 2: Pedagogiske modeller i modellbasert praksis. I kapittel 3–11 presenteres utvalgte pedagogiske modeller som organiseres med utgangspunkt i de fire hovedgrunnene fra det første kapittelet. Denne delen inneholder derfor fire innledninger med tilhørende beskrivelser av relevante pedagogiske modeller:
• Innledning til kroppsøving for deltagelse i idretts- og bevegelseskultur: Teaching Games for Understanding (kapittel 3), Sport Education (kapittel 4) og Langsomt friluftsliv (kapittel 5).
• Innledning til kroppsøving for kroppslig læring: Øving (kapittel 6) og Meningsfull kroppsøving (kapittel 7).
• Innledning til kroppsøving for personlig utvikling og sosial kompetanse: Samarbeidslæring (kapittel 8) og Teaching Personal and Social Responsibility (kapittel 9).
• Innledning til kroppsøving for helse og kritisk tenkning: Helsebasert kroppsøving (kapittel 10) og Aktivistisk tilnærming (kapittel 11).
Modellkapitlene er delt inn med en innledning hvor hovedgrunnen diskuteres i lys av hovedideene til de relevante pedagogiske modellene. Modellene er presentert i tilhørende underkapitler med følgende struktur: Historisk kontekst, hovedidé og teoretisk forankring; Form og struktur; Forskning om elevers læring og erfaring; Praktisk eksempel; Refleksjoner om modellens rolle i norsk kroppsøving; Tips for videre fordypning. Vi har invitert Kristian Abelsen og Petter Erik Leirhaug til å skrive modellkapittelet om Langsomt friluftsliv.
Del 3: Praktisk anvendelse av modellbasert praksis. I kapittel 12 foreslår vi fire hovedpoeng for undervisningsplanlegging gjennom modellbasert praksis og presenterer refleksjoner og eksempler på undervisningsplaner fra Karl Petter Fon, en ungdomsskolelærer og universitetslektor som har
utforsket modellbasert praksis i sin kroppsøvingsundervisning. I kapittel 13 gis et oversiktsbilde over de mest sentrale funnene fra forskning på læreres erfaringer med modellbasert praksis, og deretter deles en samtale mellom Lars Bjørke og Ashley Casey om hans tanker om og tips til de som ønsker å utforske modellbasert praksis. I kapittel 14 gjør vi en avsluttende refleksjon for å samle trådene og gi retning for videre utvikling av modellbasert praksis.
Målgruppen for boken er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å utvikle sin modellbaserte undervisningspraksis. Vi anser boken som en guide til å forstå visjonen for, eller de særegne trekkene ved, modellbasert praksis, som kan bidra til meningsfulle læringsopplevelser for alle involverte, spesielt elever i skolen. Dette kan potensielt bidra til læring på tvers av en rekke områder, for eksempel fysiske, sosiale, livsstilsrelaterte, affektive og kognitive (Bailey, 2009; Kirk, 2013). Boken har noe ulike formål i skolen og lærerutdanning. I skolen kan den fungere som et direkte pedagogisk eller didaktisk verktøy for lærere til å utvikle sin undervisningspraksis, spesielt en modellbasert undervisningspraksis. I lærerutdanningen vil den ha en lignende funksjon for lærerstudenter, mens den for lærerutdannere vil utgjøre innholdet i enkeltemner. Her oppfordres lærerutdannere til å bruke spesifikke pedagogiske eller didaktiske tilnærminger for å undervise lærerstudenter eller videreutdanne lærere om modellbasert praksis.
Fordi vi mener det er helt sentralt å forstå begrunnelsen for hvorfor modellbasert praksis kan bidra til å videreutvikle kroppsøving som fag i skolen, anbefaler vi på det sterkeste at du leser kapittel 1 og 2 før modellkapitlene (kapittel 3–11). Disse to kapitlene vil hjelpe deg å utvikle en forståelse for modellbasert praksis som visjon for reform, fornyelse og sammenheng i norsk kroppsøving, og dermed danne et grunnlag for å utvikle din unike modellbaserte undervisningspraksis (Hordvik & Aaring, 2021). Dette kan du oppnå ved å engasjere deg og utforske de pedagogiske modellene som introduseres i kapittel 3–11. Men selv om vi oppfordrer leserne til å begynne med kapittel 1 og 2, anser vi boken som en arbeidsbok. Det er ikke en bok som må leses fra perm til perm, men heller som et mer dynamisk verktøy som lærerstudenter, lærere og lærerutdannere kan anvende for å utvikle et felles språk for modellbasert praksis og sine unike modellbaserte praksiser. Når du fordyper deg i kapitlene, oppfordrer vi deg derfor til å jobbe aktivt med innholdet, reflektere over dine egne visjoner for kroppsøving, dine antagelser om undervisning og læring, og vurdere bruken og utvikling av modellbasert praksis i din kontekst.
Til slutt i dette forordet ønsker vi å rette en takk til hver leser som begir seg ut på reisen gjennom denne boken. Din interesse for å utforske modellbasert praksis innen kroppsøving er etter vårt syn beundringsverdig, for det å arbeide for endring i kroppsøvingsfaget er utfordrende. Potensialet i denne boken ligger i at den tilbyr nyskapende perspektiver og praksiser som kan transformere kroppsøving og lærerutdanning. Vårt håp er at boken kan bidra til å forbedre undervisningspraksis på ulike nivåer, og til syvende og sist gjøre elevens erfaringer med kroppsøving i skolen mer meningsfulle.
Referanseliste
Bailey, R. (2009). Physical education and sport in schools: a review of benefits and outcomes. I R. Bailey & D. Kirk (Red.), The Routledge reader in physical education (s. 29–38). Routledge.
Casey, A., Baker, K., Fernandez-Rio, J. & Hordvik, M. (under utgivelse). Models-based Practice in Physical Education. I Routledge Encyclopaedia of Sport Studies. Routledge.
Casey, A., MacPhail, A., Larsson, H. & Quennerstedt, M. (2021). Between hope and happening: Problematizing the M and the P in models-based practice. Physical Education and Sport Pedagogy, 26(2), 111–122.
Casey, A. & Kirk, D. (2021). Models-based practice in physical education. Routledge.
Hordvik, M. & Aggerholm, K. (2021). Bildung-theoretical underpinning of models-based practice in physical education [Paperpresentasjon]. AIESEP International Conference. Banff, Canada
Hordvik, M. & Aaring, V. (2021). Modellbasert praksis – én visjon for fagfornyelse i kroppsøving. I E. Vinje (Red.), Didaktiske utfordringer i kroppsøving. Cappelen Damm Akademisk.
Hordvik, M., Fletcher, T., Haugen, A., Engebretsen, B. & Møller, L. (2021). A collaborative approach to teaching about teaching models-based practice: Developing coherence in one PETE module. Physical Education and Sport Pedagogy, 16(5), 1–15.
Kirk, D. (2013). Educational value and models-based practice in physical education. Educational Philosophy and Theory, 45(9), 973–986.