Motivasjon og mestring handouts Kirsten Realand

Kirsten Holtmon Resaland, barneog ungdomspsykolog , forfatter og foredragsholder.

Jobber for tiden med blant annet mestring og motivasjon på en videregående skole, men er også engasjert i blant annet angstbehandling, oppfølging etter autismediagnose, informasjonsspredning om tourettes syndrom, gode samtaler ved kjønnsdysfori, evnerikhet i skolenog tidlig avdekking av psykosesymptomer.

Et viktigyndlingstema for tiden er hvordan vi voksne kanfå til samtaler dertenåringer får lyst til å være ærlige og åpne med oss, så vi kan hjelpe dem der skoen faktisk trykker. Det er dette boken «Snakk til meg!» handler om.

Foto: Lillian Hjellum

NÅR DET ER UNGDOMMEN

SOM ØNSKER Å SNAKKE

OM SKOLEMOTIVASJON, SKOLESTREV ELLER LAV MESTRING

Ungdommer kan være dramatiske – det ligger i deres natur. Hent fram din indre værmelder og la ham minne deg på å puste med magen og ta én

bekymring om gangen – av og til er det så ille som det virker ved første øyekast, men ofte er saken roligere og mer nyansert når ungdommen får snakket fra seg den verste dramatikken.

Prøv å la bordet fange minst mulig – dette gjelder også når en ungdom først nekter for noe, så innrømmer skyld, for eksempel i å ha jukset eller nasket i butikken.

Når en ungdom først løy, så var ærlig: Hvis du klarer, si «fint at du er ærlig» i stedet for å henge deg opp i at «så i går løy du meg opp i ansiktet?!?» , selv om du (forståelig nok) blir provosert.

Når en ungdom først er dramatisk, så trekker fra seksti prosent i den mer edruelige versjonen: Hvis du klarer, unngå å dra historien om «gutten som ropte ulv». Barn og unge må av og til snakke seg selv inn i ærligheten, og de kan trenge å få våre gisp og vår forferdelse før de er klare til å formidle mer nyansert og ekte. Av og til trenger de også å teste ut at vi reagerer på en måte de kan tåle, før de tør å være ærlige.

Ikke alle ungdommer håndterer flerleddete beskjeder («Når du har gjort ferdig oppgavene på side 76, kan du pakke vekk den boken og fortsette på matteinnleveringen fra forrige uke, men bare hvis du ser på klokka at det er noe vits, hvis det er lite tid igjen, kan du heller lese litt videre i historieboka til timen er ferdig») – Det er ikke «vondt i vilja», men at det du sier, går inn det ene øret, blir til «Når du har gjort oppgaven, eh, gjør noe annet, hvis ikke somethingsomething , i så fall er timen over» – og går ut det andre øret. Disse elevene trenger hjelp til å skrive ned beskjeder, eller de må få beskjedene bedre strukturert, for eksempel «Når du har gjort ferdig disse oppgavene, rekker du opp hånden, så gir jeg deg videre instrukser».

Når enungdom strever med gjennomføringeller motivasjon – Vi kan normalisere det å selvsabotere eller streve med ulike sider ved eksekutive funksjoner (planlegging, gjennomføring, disponering av tid, arbeidshukommelse, struktur, organisering av seg selv og tingene sine, å lage disposisjon for en oppgave, m.m.). Alle har ett eller annet som kan gjøre det vanskeligere – for eksempel en tendens til å prokrastinere, eller lav terskel for å sjekke mobilen i stedet for å holde fokus. Finn ut hvor skoen trykker for hver enkelt elev som strever, med utgangspunktet «hva saboterer for akkurat deg?»

Men matten går greit, ikke sant?

Hvis målet er å finne ut hva som faktisk forklarer ungdommens strev, er det lurt å stille spørsmål som legger opp til at du vil ha et ærlig svar. Ungdommer tilpasser seg lett oss voksne hvis vi signaliserer at det finnes en fasit som vil gjøre oss fornøyde.

Hvordan går det når vi har matte?

«Jeg orker ikke følge med, men jeg MÅ ha bedre karakterer –lærer, dette er DIN jobb, dette er liksom det du får betalt for!»

Når ungdommen har store ambisjoner, men legger alt ansvaret ut på verden: Kanskje de tror livet fungerer sånn, kanskje det er et forsvar fordi de føler seg mislykket, kanskje det er noe annet. Du skal ikke møte det som om det var rimelig, men det kan være et utgangspunkt for en ekte og god samtale om ungdommens opplevelse av hjelpeløshet i eget liv eller egen skolehverdag.

Hvor tenker ungdommen de ulike aspektene ved skolehverdagen er plassert? Hva tenker du som lærer? Har foreldrene innspill? Noen ungdommerhar overdrevent sterk følelse av kontroll – de tenker alltid de kunne gjort noe annerledes, de tar et urimelig ansvar. Andre opplever å være overlatt til tilfeldighetene og andre – om de stryker på en prøve uten å ha lest, var prøven for vanskelig, læreren for streng, de hadde uflaks, det var urettferdig etc. Sannheten er i midten, noe har vi kontroll på, andre ikke. Å hjelpe ungdommen med sorteringer langsmed dette som en akse, kan gi gode samtaler i stedet for skyttergravskriger av typen «du må skjerpe deg», «jeg gjør allerede så godt jeg kan», «hvis du hadde gjort det, ville karakterene dine sett annerledes ut».

Jeg har litt OCD og ADHD og sånn, for på tiktok var det en sånn video…

Bruk eventuell selvdiagnostisering til noe konstruktivt. De prøver å

formidle noe. I stedet for «Du har ikke ADHD», kan vi si «hva gjør at du tenker du har ADHD?» og ta det derfra.

NÅR DET ER VI VOKSNE

SOM ØNSKER Å SNAKKE

OM SKOLEMOTIVASJON, SKOLESTREV ELLER LAV MESTRING

Det har da for %&¤!»# ikke du noe med ?

Eh, jeg har ikke

lyst til å snakke med deg om sånne ting, assa…

PIGGENE UT

– sinne, avvisning

Forsvar designet for å gjøre det lite fristende å komme nærmere.

Hold kjeft! Er praten ferdig snart? Kan jeg gå?

Vet du hvor schtøgg du er, egentlig?

Du bare ødelegger!

Jeg skulle ønske jeg hadde en annen lærer!

Når de blir ubehagelige hver gang vi nærmer

oss et spesifikt tema, f.eks. fravær:

- De beskytter seg av en grunn

- Det er menneskelig om duhar lyst til å bli passivt-aggressiv eller utagere mot eleven, eller om du har lyst til å avslutte saken og la det gå dårlig. Pinnsvinforsvarets konsept er å gjøre det ubehagelig for den voksne å stille flere nærgående spørsmål. Det gjør imidlertid bare kommunikasjonen mer låst mellom dere.

- Bli kjent med hvordan du best kan regulere deg selv når du merker at de treffer der det gjør vondt eller blir ubehagelig. Sett grenser for deg selv uten å eskalere konflikten. Husk at de antakelig er redde for noe konkret, for eksempel «hvis jeg svarer ærlig, kommer du til å slutte å like meg» eller «du kommer til å måtte si det til mamma og pappa, og da får jeg aldri gå på fest mer.» I noen tilfeller er det alvorlig, som «Hvis jeg forteller hvorfor jeg kommer for seint hver morgen, ringer du barnevernet.»

- Av og til kan det hjelpe å snakke litt generelt om hvilke konsekvenser ulike temaer impliserer, og ikke impliserer, som «røyking er ikke noe vi forteller foreldre om» eller «mange ungdommer jeg har snakket med om ting som dette, har grunner de er redde for at skal føre til bekymringsmelding til barnevernet, derfor tenkte jeg, just in case, å fortelle deg litt om hva som kan føre til dette, og om hvordan du eventuelt vil være involvert hele veien.

- Se etter alt somer fint ved ungdommen, ogkommenter på det om du klarer å flette det naturliginn. Alle trenger å bli likt.

- Pass på at du tåler svar på spørsmål du stiller. Hvis du spør «Hadde du noe å gjøre med den brannen i søppelkassen?», og en ungdom tar mot til segog svarer «ja, jeg var densom tente på», er det ensuper anledning til å visehen at ærlighet eren bra ting. Svar «ok,jegsetter prispå at du er ærlig», ikke «ER DU HELT IDIOT? Heleskolen kunne brent ned, er duklar over det?!»

- Hvis du kjenner at du bare føler på forakt for ungdommen foran deg, bør du avslutte samtalen på en vennlig måte og få hjelp fra en kollega.

- Prøv å huske at det sure blikketunderluggen, den provoserende fingeren eller de demonstrativt himlende øynene handler om temaet, ikke om deg som person.

Det er veldig slitsomt å ha samtaler med en fiendtlig ungdom, også når det ender med god dialog. Ta godt vare på deg selv og søk kollegastøtte i etterkant.

Alt er vanlig

KAMELEON

– snakker deg etter munnen, vil ikke skille seg ut

Jeg tror ikke jeg orker å prate akkurat i dag.

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Jeg sliter ikke mer enn alle andre, lissom.

Jeg tenker ikke så mye på det, egentlig.

Ikke ta meg ut av klassen. Jeg vil ikke være annerledes.

Ikke vær for brutal i å avkle dem

Det kan være fristende å riste i dem emosjonelt ved å si ting som «ALLE ser at du har angst!», «Du lurer ingen, hadde skolen vært «helt grei», ville du ikke strøket i alle fag» eller «Jeg hører du sier det går bra sosialt, men du har jo ingen venner?»

Dette kan imidlertid bli voldsomt og ydmykende for mange kameleoner.

Prøv heller å spille på at du er en erfaren voksen eller lærer (ungdommer tenker på deg som voksen fra du er tjue, så dette gjelder også yngre lærerne.

Jeg liker ikke å snakke om dette.

Det er vanskelig å forklare.

Ingenting.

Jeg husker ikke.

Jeg vet ikke.

SKILPADDEN

– blir stille og tilbaketrukket

når samtalen er vanskelig

Når alt du får, er «vet ikke»

Det kan føles smart å overrumple en skilpaddeungdom når samtaleflyten er god og dere prater om andre ting, for eksempel at dere er midt i å snakke om en serie begge ser på, og så sier du plutselig «Er det den serien du ser på når du er hjemme fra skolen, eller?»

Men ungdommene merker at vi skifter tema, det er ikke sånn at de plutselig glemmer at dette temaet er ubehagelig for dem.

Det de lærer, er at det å snakke med oss voksne om vanlige ting, er en felle. Prøv heller å skille hyggelige fra vanskelige deler av samtalen, sånn som du ville gjort med en voksen. Skap en tydelig markering: «Men du….

Det er noe jeg må spørre deg om. Jeg bryr meg for mye om deg til ikke å grave, selv om jeg skjønner det er ubehagelig for deg.

For mange skilpadder er ordene lite tilgjengelig, og «vet ikke» kan være helt ekte. Da hjelper det gjerne med alternativer, ja/nei-spørsmål, skalaer og terningkast. Pass bare på at du ikke stiller ledende spørsmål («Men hjemme går det bra, ikke sant?»), og at du ikke avslutter setningene til den unge, selv om de kanskje nøler midt i setningene. Skilpaddekidsa er kanskje de ungdommene som strever mest med å rette på oss når vi legger ord i munnen på dem.

En måte å styrke deres evne til å si fra når vi bommer, på, er å gi dem et signal de kan bruke til å rette på oss – da signaliserer vi eksplisitt at det vi ønsker, er deres sannhet, ikke å ha rett.

Jeg pleier å brukekosedyr som kan vrenges, og som erblidepådenenesiden,surepåden andre. Jeg sier «hvis jeg sier noesom blirfeil for deg,eller at jeg bare bommer, vrengerduden, og når jeg ser at denersur,stopper jeg umiddelbart og finner ut hva som har som ble

«Snakk til meg!» (2024) er skrevet til alle voksne

som ønsker å skape gode, trygge samtaler med tenåringer, både foreldre og fagpersoner. Den er full av konkrete grep og innspill. Bakerst (kapittel 7)

er det et kapittel som redegjør for forskning, teori og resonnementer knyttet til hvert kapittel.

Lærerperspektivet holdes høyt gjennom boka, og i kapittel 2 kommer teknikken Ydmyk Lytting i «hva vi

rekker på et friminutt»-variant etter ønske fra lærere  .

«HeltÆrlig» (2020)vant Riksmålsprisen, er gitt ut i flere land, har vunnet noen kåringer i Tyskland og er solgt i over ti tusen eksemplarer: En bok til ungdom om alt vi (en lege og en psykolog) ønsker de skal vite om seg selv, andre og livet – ærlig og enkelt forklart.

«Helt ærlig» er fantastisk illustrert av Kristine Agøy Sand. Her i forbindelse med budskapet om at det gjennom ungdomstiden blir mer og mer naturlig å holde en del tanker for seg selv. Vi voksne snakker ikke med hverandre om alt, og å være ungdom er å utvikle seg fra å snakke ufiltrert om alt som skjer, til å bli litt mer selektiv. At du kjenner at noe blir for privat til å utlevere, betyr ikke at det er en ekstra «sann» tanke, eller at det er noe å skamme seg over.

Sosiale medier – jeg prøver å være flink til å legge utartikler,Q&A-videoer, podcast-episoderjeg ermed i, osv., for de som er interesserte (det er ganske mye for lærere, spesielt om ufrivillig skolefravær). Jeg er inntil videre bedre på facebook enn på insta, og helt ny på youtube: