Bokas intensjon og innhold

opplevelser. En naturopplevelse kan jo, som alle andre opplevelser, erfares ulikt fra elev til elev, og to elever kan være uenige om naturopplevelsen var god eller dårlig. Bjørn Tordsson (2014) er opptatt av at vi må la naturen tale til oss. På veien mot forståelse av og innlevelse i natur handler det om å åpne elevenes sanser for naturens kvaliteter og å vekke nysgjerrighet for naturens væremåter. Lykkes man med dette, vil man gi elevene anledning til å bevisstgjøre sine opplevelser gjennom å sette ord på dem. Og målet må jo helt klart være å hjelpe alle elevene til gode naturopplevelser! I Melding til Stortinget 18 som ble lagt fram 11. mars 2016, framhever også regjeringen viktigheten av innsatsen som gjøres i skoler og barnehager for å gi barn og unge gode naturopplevelser. En god naturopplevelse skal engasjere hele eleven: kropp, tanker og følelsesliv integrert. En god naturopplevelse skal vekke undringsgleden. Undringsgleden over spontane, sanselige og direkte opplevelser av natur. Tordsson (2014) framhever viktigheten av å lære å se med barnets blikk og å følge med på barnets sanser. Barn undrer seg over naturens mangfoldighet med åpne øyne, de er ennå ikke påvirket av konvensjonelle mønstre og filtre for hvordan man skal sanse naturen. Videre oppfordrer Tordsson til at læreren må trene på evnen til å snakke personlig om bekken, blomsten eller planter i stedet for å bruke et naturvitenskapelig språk.

Barnets undrende blikk. Hva sanser barnet i dette kystlandskapet? Foto: Ketil Østrem

I et langstrakt og variert land med en stor kompleksitet i læringsaktiviteter har denne boka til hensikt å peke på de mange mulighetene for friluftsliv som ligger i skolenes nærmiljø. Skolens nærmiljø kan være ferskvann eller saltvann, et skogsområde, en park, et bratt fjellområde eller et viddelandskap. Boka tar utgangspunkt i de store variasjonene som finnes i skolenes nærmiljø rundt om i landet, og bidragsyterne i de ulike kapitlene har et omfattende erfaringsgrunnlag både med læringsaktivitetene og med en solid forankring i hvordan de vil fungere på en god måte i skolen. Noen aktiviteter er kjente og tradisjonelle, men det presenteres også mange nye og tidsaktuelle aktiviteter

som vil inspirere og legge til rette for mange gode mestringsopplevelser blant elevene. Læringsaktivitetene må tilpasses nivået det undervises på, og det legges opp til god pedagogisk dømmekraft når det gjelder organisatoriske tilpasninger ut fra areal, kontekst, elevgruppe og øvrige rammevilkår. Høy faglighet hos læreren kan være avgjørende for elevenes læring og danning, og det er derfor viktig at skoleledelsen stiller krav til at det skal være kvalifiserte kroppsøvingslærere med en kvalifisert faglig og pedagogisk kompetanse i friluftsliv som skal undervise i nærmiljøfriluftslivet (Grimeland, 2016). Erfaringer fra eget private friluftsliv eller friluftslivskulturen i seg selv er ikke tilstrekkelig som grunnlag for å undervise barn og unge i naturens klasserom, de pedagogiske innspillene til de ulike forfatterne i denne boka har som intensjon å styrke lærernes faglighet og pedagogiske kyndighet i friluftslivsundervisning – den profesjonelle friluftslivslæreren!

Boka er ment å være både konkret og praksisnær. Hvert kapittel er beriket med flotte bilder og illustrasjoner som har til hensikt å inspirere og stimulere til å prøve ut de ulike aktivitetene. Hovedstrukturen i hvert kapittel er tilsvarende strukturen i læreplanene, det vil si en tredelt struktur. Først en innledning, deretter et avsnitt om pedagogisk tilrettelegging og i siste del en presentasjon av læringsaktivitetene som egner seg godt i nærmiljøet kapitlet tar utgangspunkt i. Unntakene her er kapittel 1 og 9 som avviker noe fra denne strukturen.

I kapittel 1 presenterer redaktør Ketil Østrem noen sentrale pedagogiske perspektiver for nærmiljøfriluftslivet som har til hensikt å gi innspill til hvordan undervisningen i nærmiljøfriluftslivet skal være bærekraftig, trygg og i tillegg gi gode naturopplevelser for elevene. Å undervise elevene ute i friluftslivsaktiviteter innebærer at man som lærer ofte må forholde seg til uforutsigbare og ukontrollerbare rammevilkår. Kapitlet tar utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning for å belyse sentrale faktorer som læreren må ta høyde for ved planlegging og gjennomføring av undervisningen ute. I avslutningen av kapitlet presenteres SUP-modellen, som har til hensikt å oppsummere helheten av den didaktiske relasjonstenkningen i nærmiljøfriluftslivet.

Kapittel 2 har overskriften «Leirliv, basisferdigheter og langsomt friluftsliv». Kristian Abelsen presenterer leir og leirliv som ramme og utgangspunkt for friluftsliv i nærmiljø. Innledningsvis drøftes viktigheten av planlegging, praktiske avklaringer og kartlegging av naturområdets muligheter for læring, lek og opplevelser. Videre presenteres et utvalg relevante basisferdigheter som ledsages av didaktiske refleksjoner om hvordan læring i friluftsliv kan bli til naturkjennskap, sosial samhandling og allsidig læring. Langsomt friluftsliv

introduseres som tilnærming til naturnærvær og naturopplevelse når rammen er skoleklasse på tur til og ved leirplassen. Avslutningsvis presenteres stjerneblomstmetodikk, en modell for hvordan man kan organisere og metodisk følge opp lærings- og opplevelsesopplegg når man driver friluftsliv ut fra en fast base med en stor gruppe elever. Det konkluderes med at en slik leirtilnærming til nærmiljøfriluftsliv kan bli til en unik stedsresponsiv friluftslivspedagogikk som kan gi både elever og lærere varig stedstilhørighet.

I kapittel 3 presenterer Ingvild Kvikstad hvordan naturen som matkilde kan være et aktuelt tema i skolen. Det er et fagovergripende tema som i tillegg til kroppsøving også vil være relevant for naturfag, samfunnsfag og mat og helse. Kapitlet viser hvordan «Naturen som matkilde» kan knyttes til de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Det handler videre om didaktiske betraktninger for tilrettelegging av undervisningsopplegg om dette temaet for ulike klassetrinn. Det er tatt utgangspunkt i ville vekster som urter, bær og sopp, og i kapitlet formidles oppskrifter med disse ingrediensene som egner seg i skolesammenheng.

Kapittel 4 handler om friluftsliv i skolen ved elva og vannet. I kapitlet beskriver Cleng Andersen Eikje, Kirsten Wielandt Houe og Torgeir Haug hvilke pedagogiske muligheter som ligger i dette nærmiljøet. Kanopadling, svømmeopplæring, fiske, natur- og kulturvandring og skøyteaktivitet er læringsaktivitetene som blir presentert inngående. Disse friluftslivsaktivitetene er lærerike i seg selv, og kan i stor grad legges direkte til kroppsøvingsfaget. Samtidig framheves muligheten som ligger i å bruke aktivitetene som utgangspunkt for tverrfaglig undervisning. Ved å nyttiggjøre seg de pedagogiske mulighetene disse aktivitetene byr på, kan man aktualisere læringsmål i de fleste skolefagene, som mat og helse, naturfag, samfunnsfag, og kunst og håndverk. Her presenteres pedagogiske muligheter for å planlegge undervisningen med hensyn til fagfornyelsen, og hvordan skoledagen kan legges til rette for bruk av nærmiljøfriluftsliv ved vann og elv på tvers av timeplan og fag.

I kapittel 5 presenterer Thomas Birkedal Stenqvist og Geir Øvrevik de pedagogiske mulighetene som finnes for skoler som ligger ved kysten. Kapitlet har en inndeling med aktiviteter ved vann, i vann og på vann. Blant læringsaktivitetene som presenteres, er livredning og flyteøvelser, leker og aktiviteter i strandsonen, fiske fra land og i båt, i tillegg til aktiviteter knyttet til robåt og kajakk. I tillegg til å presentere didaktiske og pedagogiske temaer knyttet til kystfriluftslivet vil kapitlet også presentere praktiske eksempler på organisering av undervisning, med et særlig fokus på en lekende tilnærming til aktivitetene.

Kapittel 6 handler om hvordan man skal tilrettelegge for spennende skogsaktiviteter. Torbjørn Lundhaug og Åge Vigane formidler i dette kapitlet hvordan man kan utnytte skogen som læringsarena, og beskriver læringsaktiviteter som hinderløyper, taulandskap, orientering, bruk av kniv for å lage spyd, pil og bue. Sentralt i kapitlet står verdien av bare å være i naturen. Læringsutbytte fra elevenes ståsted kan ofte være noe helt annet enn det som læreren planlegger for. Som lærer er det derfor viktig å være åpen for at opphold i skogen kan oppleves ulikt, og gi mange ulike læringsutbytter. Forfatterne kaller det eventyrlig læring, og det er en metode som kan gi dybdelæring. Den kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til læringsaktivitetene som engasjerer hodet, hender og hjertet. Å tilrettelegge for at elevene selv kan få påvirke og velge mellom både aktiviteter og vanskelighetsnivå, bidrar til at opplevelsene i skogen kan ha varig innflytelse.

I kapittel 7 presenterer Elisabeth Enoksen og Inger Wallem Krempig ulike friluftslivsaktiviteter som er aktuelle ved skolens bruk av fjell og vidde. Innledningsvis gis det en grundig innføring i viktige faktorer som må vurderes ved aktivitet og ferdsel i fjellet. Blant disse er valg av fjellområde, lærerens kompetanse, gruppens forutsetninger, risikomomenter og hensynet til naturens sårbarhet. Videre beskrives et utvalg av læringsaktiviteter som kan gjennomføres i fjellnatur. Disse aktivitetene relateres blant annet til ulike overnattingsformer, orientering, ferdsel, naturopplevelse, naturkjennskap og naturbruk i fjellet. Avslutningsvis omtales aktiviteter som kan knyttes til elevers læring om samisk kultur.

Kapittel 8 er skrevet av Rein Magnus Jensen og HenrikNeegaard. I dette kapitlet tar forfatterne utgangspunkt i det urbane nærmiljøfriluftslivet, og læringsaktivitetene knyttes til tre naturområder som kan være aktuelle for bynære skoler: stranda, elva og skogholtet. Kapitlet omhandler også paradokset som ligger i friluftsliv og naturopplevelser på den ene siden og urbane omgivelser på den andre. Videre omhandler kapitlet utfordringen som ligger i friluftslivsundervisning i skolen og friluftsliv som egenverdi. Læringsaktivitetene som presenteres, bygger på en helhetlig forståelse av friluftsliv og uteaktivitet som en del av kroppsøvingsfaget og læreplanen ellers. Aktivitetene har derfor i utgangspunktet et friluftslivsfokus, men er også tverrfaglig rettet og inkluderer kjerneelementene i faget og de grunnleggende ferdighetene samt de tverrfaglige områdene i læreplanen. Sammenheng, overføring av kunnskap og dybdelæring er også begreper som omtales i dette kapitlet.

I bokas siste kapittel, kapittel 9, presenterer Arne Martin Jakobsen og Kalle Kristian Pulli grunnleggende tanker om hvordan man skal planlegge