Friluftslivet i det nye læreplanverket – Kunnskapsløftet 2020

ning jobber kontinuerlig for å bevisstgjøre politikerne på viktigheten av å opprettholde leirskoletradisjonen i den norske skolen. Friluftslivsaktiviteter som kanopadling, orientering med kart og kompass og bålaktivitet har vært mye benyttet i leirskoletradisjonen, men det er først med Mønsterplanen av 1974 at friluftsliv som begrep kommer inn i fagplanen for kroppsøving. Det vil si at friluftsliv er en del av det kroppsøvingsfaget kan inneholde, siden Mønsterplanen av 1974 og 1987 er rammeplaner. I læreplanverket for den tiårige grunnskolen som ble presentert i 1997 (L97), forsterkes friluftslivets posisjon i kroppsøvingsfaget som et av fire hovedområder. Videre i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) blir friluftsliv et eget hovedområde fra trinn 5–7 og oppover, i tillegg inneholder også den generelle delen av læreplanen formuleringer om friluftslivets store potensial i skolen. Friluftsliv som hovedområde omfatter kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne ferdes i naturen. I LK06 vektlegges videre lokale friluftslivstradisjoner og bruk av nærmiljøet til ulike årstider. Fagdelene i LK06 er imidlertid kortfattede, og handlingsrommet til den enkelte skole og lærer er stort (Leirhaug og Arnesen, 2016). Det er derfor rimelig å hevde at det i de siste tiårene er leirskoletradisjonen og valgfaget friluftsliv som i hovedsak har ivaretatt mulighetene for å undervise i friluftsliv i skolen.

Ved skolestart høsten 2020 ble det innført nye læreplaner for grunnskolen og Vg1. Vg2 og Vg3 får gradvis nye læreplaner de to påfølgende årene. I det nye læreplanverket erstatter overordnet del generell del av læreplanverket. Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper grunnopplæringen skal bygge på. Læreplanverket har videre tre tverrfaglige og samfunnsaktuelle temaer som utgjør en sentral del av kompetansen i faget. Disse er:

folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

På hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet kan man på enkelt vis knytte de tre forannevnte temaene til konkrete kompetansemål for de ulike trinnene. I kroppsøving handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring overordnet om å fremme god fysisk og psykisk helse, og å gi elevene verktøy til

å ta ansvarlige livsvalg. Demokrati og medborgerskap handler om evnen til samspill og samhandling i læringsaktiviteter, og i tillegg refleksjon over hva egen deltakelse og innsats innebærer for samspill, samhandling og læring i faget. Det sistnevnte tverrfaglige temaet, bærekraftig utvikling, kan hevdes å være temaet det er mest nærliggende å knytte til kompetansemålene som relateres til friluftslivsundervisning i nærmiljøet. Bærekraftig utvikling handler i hovedsak om naturopplevelser med vekt på trygg og bærekraftig ferdsel. Hva som menes med en naturopplevelse som ivaretar sentrale perspektiver når det gjelder sikkerhet og bærekraftig utvikling, forklares på neste side. De nye læreplanene har videre fått en ny og tredelt struktur (Om faget, Kompetansemål og vurdering og Vurderingsordning). I det første punktet proklameres det at kroppsøving er et sentralt fag som skal stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil. Kroppslig læring og læring gjennom bevegelse er sentralt i læringsprosessen, og det er ikke vanskelig å argumentere for at naturen som læringsarena egner seg spesielt godt for å oppleve, skape og sanse gjennom kroppen. I naturen åpner det seg mange og nye måter å arbeide på som gir elevene kroppslige og sansemessige erfaringer i møtet med lærestoffet (Jordet, 2010). Denne boka presenterer i så måte et rikt og allsidig utvalg av læringsaktiviteter som legger opp til kroppslig læring og læring gjennom bevegelse.

Å samarbeide om å få fyr på bålet er kroppslig læring. Foto: Ketil Østrem