Norsk ordbok (2018) utdrag by Cappelen Damm

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 1 av 1063)

NORSK ORDBOK bokmÃ¥l

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 2 av 1063)

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 3 av 1063)

Helene Urdland Karlsen Grete Krogstad

NORSK ORDBOK bokmÃ¥l

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 4 av 1063)

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Boken er en revidert utgave av Aagot Landfald og Kjell M. Paulssen: Norsk ordbok 4. utgave.

Grafisk design: Tank Omslagsdesign: Tank Layout: Tank Kart: Reidar Fossum Skriveregler: Anne Lene Berge Sats: Type-it AS Trykk: UAB Balto Print, Litauen 2018 Forlagsredaktør: Helene Urdland Karlsen Utgave: 5 Opplag: 1 ISBN 978-82-02-30773-8 www.cappelendamm.no www.cdu.no

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 5 av 1063)

Forord Norsk ordbok er en enspråklig allmennordbok tilpasset elever i den videregående skolen, men den kan brukes av norskstudenter på alle nivåer, og av alle andre som trenger å slå opp i en norsk ordbok. Boken er en nær fullstendig revisjon av Norsk ordbok av Aagot Landfald og Kjell Paulssen. Den gamle strukturen er beholdt, men innholdet er modernisert, og nytt design er laget for å sikre en så oversiktlig framstilling som mulig. Målet er at brukerne lett og raskt skal finne det de leter etter. Ordboken inneholder vanlige ord som en støter på i hverdagen (enten på skolen, på arbeidsplassen eller privat), og ord som kan være vanskelige å forstå, særlig for dem som ikke har norsk som morsmål. Boken skal gjenspeile virkeligheten vi lever i nå. Derfor inneholder den også mange nye ord og uttrykksmåter, deriblant forkortelser og kortord. Mange av disse har eksistert lenge i det norske språket (e-bok, niqab og transperson), men har ikke nødvendigvis vært å finne i en ordbok før nå. Andre er relativt nye (p-stav, skattemelding og YOLO). Flere etablerte ord har også fått nye betydninger og bruksmåter. Slår du opp på adverbet bare, får du for eksempel vite at det nå også brukes på samme måte som verbet si i gjengivelse av samtale hos ungdom: Jeg bare «det er urettferdig!». En del dialektord og slang er også tatt med, og ordboken representerer med det et moderne, ungt språk. Språket forandrer seg hele tiden, og derfor er det ikke mulig å fange alt i en ordbok. Det er heller ikke målet med en bruksordbok som denne. Poenget er ikke å ha med så mange ord som mulig, men å gi god informasjon om de ordene som faktisk er i bruk. Ordene på oppslagsplass i en ordbok skal, i tillegg til ordklasse og bøyning, ha en fyldig definisjon, i minste fall synonymdefinering. I denne ordboken er det bare henvisningsartiklene som ikke har definisjon. Disse har – på lik linje med grunnord og sammensetninger – til gjengjeld bøyningsmønster. Så hvis du vet hva ordet du slår opp på betyr (for eksempel kabinkrysser), trenger du ikke slå opp på cabincruiser for å finne ut hvordan det bøyes. Ordboken har over 35 000 oppslagsord med svært mange eksempler (40 000 i alt). Faste uttrykk har også fått en framtredende plass. Foruten en minigrammatikk inneholder boken språkregler og skriveråd, skrevet av Anne Lene Berge, tidligere lektor i norsk. Forlaget mottar gjerne forslag om videre utvikling av ordboken.

Redaksjonen

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 6 av 1063)

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 7 av 1063)

Innhold Brukernøkkel Veiledning Utvalget av ord Rekkefølgen av oppslagsordene Betydning Faste uttrykk Uttale Skrivemåte og bøyning

9 10 10 10 10 10 11 11

Liste over forkortelser brukt i ordboken

Ordbok A–Å

Minigrammatikk

1041

Substantiv Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Sammendragning i ﬂertall Fellesnavn og egennavn

1041 1041 1041 1042 1042 1042

Adjektiv Samsvarsbøyning Gradbøyning Ordenstall

1042 1042 1043 1043

Pronomen

1043

Determinativ (bestemmerord) Possessiver (eiendomsord) Demonstrativer (pekeord) Kvantorer (mengdeord)

1043 1043 1044 1044

Verb Svake verb Sterke verb Parverb Partisipper Hjelpeverb Sammensatte tempusformer Imperativ Aktiv/passiv

1044 1044 1045 1045 1045 1045 1046 1046 1046

Adverb

1047

Konjunksjoner (sideordningsord)

1047

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 8 av 1063)

Subjunksjoner (underordningsord)

1047

Preposisjoner

1047

Interjeksjoner

1047

Setninger Setningsledd Setningstyper

1048 1048 1048

Språkregler og skriveråd

1049

Tegnsetting Punktum Tre punktum Spørsmålstegn Utropstegn Komma Semikolon Kolon Anførselstegn Apostrof Aksenttegn Bindestrek Tankestrek Parentes

1049 1049 1049 1050 1050 1050 1051 1052 1052 1052 1053 1053 1054 1055

Stor og liten forbokstav

1055

Noen regler for ordvalg Og eller å? Lengre eller lenger? Da eller når? Ovenfor eller overfor? Særskriving eller sammenskriving?

1056 1056 1057 1057 1058 1058

Noen grammatiske emner Subjektsform eller objektsform av pronomen? Sin/sitt/sine eller hans/hennes/deres? Samsvarsbøyning

1059 1059 1060 1060

Bruk av kilder Kildevalg Å bruke kilder i egne tekster

1062 1062 1062

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 9 av 1063)

Brukernøkkel oppslagsord fagkoder

ordklasse alternative betydninger

faste uttrykk

strekke1 v -r, strakk, strukket 1 bli el. gjøre lengre; tøye: s- seg; s- en strikk 2 (med.) forstrekke: s- en muskel 3 (mil.) irettesette · ikke strekke til (overf.) ikke være (god) nok: pengene strakk ikke til; ikke strekke til på jobben strekke2 v -r, strekte/strakte/strakk, strekt/strakt/strukket 1 rekke ut: s- beina; s- fram hånden 2 legge, spenne ut: s- en kabel 3 (refl.) ha utstrekning: kurset s-r seg over tre uker; eiendommen s-r seg over et stort område · strekke ut (overf.) lange av gårde · strekke våpen (overf.) overgi seg

bøyning

stilkode

eksempler

ramme strekke Strekke er ikke ett, men to verb (parverb) med henholdsvis sterk og svak bøyning: 1 strekke – strekker – strakk – strukket 2 strekke – strekker – strekte/strakte/strakk – strekt/strakt/strukket Det første (som har sterk bøyning) er intransitivt og kan ikke knytte til seg objekt: Pengene strakk ikke til. Det andre (med svak bøyning) er transitivt og kan ha objekt: Han strakte seg så lang han var.

like oppslagsord, forskjellige ordklasser eller opprinnelse

tapas m -en fl. -er, -ene (sp.) (gastron.) små, smaksrike appetittvekkere tape1 [teip] m -n fl. -r, -ne → teip tape2 v -r, ..pte, ..pt (norr.) 1 lide nederlag: Tyskland tapte krigen; laget tapte på hjemmebane mots. vinne 2 lide tap; miste: de tapte alt de eide; hun har tapt interessen · gi tapt gi opp · gå tapt bli borte · tape seg (refl.) forringes tape3 [teipe] v -r, ..pa/-t, ..pa/-t → teipe

· · ·

etymologi henvisning

antonym

grammatikk

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 10 av 1063)

Veiledning

Utvalget av ord

Boken inneholder det sentrale ordforrådet i dagligspråket. Dessuten er det med mange fremmedord, fagord og nyere ord i moderne norsk bokmål.

Rekkefølgen av oppslagsordene

Ordene er ordnet strengt alfabetisk. Dette gjelder både usammensatte, sammensatte og avledede ord. Derfor kommer ord som etter betydning og dannelse hører sammen, ofte adskilt. Alfabetisk rekkefølge blir for eksempel: far farad farang farao

faraoisk . farbar farbror fare

Enkelte uttrykk som består av to eller flere ord, er også oppført alfabetisk. Det gjelder særlig uttrykk der det kan være tvil om skrivemåten (i ett eller to/flere ord). Dessuten er uttrykk hentet fra fremmede språk gjerne ført opp slik. Ved alfabetiseringen av slike flerordsuttrykk er det ikke tatt hensyn til mellomrommet mellom ordene, slik at rekkefølgen for eksempel blir: id i dag idé.

Betydning

I mange tilfeller har et ord (dvs. ord med en bestemt skrivemåte og bestemte grammatiske egenskaper) to eller ﬂere betydninger. De forskjellige betydningene har hvert sitt nummer under oppslagsordet. Det er ikke tatt hensyn til hvilken opprinnelse (etymologi) ordet har i de forskjellige betydningene.

Faste uttrykk

Dersom et ord opptrer i ett eller flere faste uttrykk, kommer disse til slutt i artikkelen. Faste uttrykk er tydelig markert med punkter i venstremargen.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 11 av 1063)

Uttale

Ordene har trykkmarkering dersom trykket er andre steder enn på den første stavelsen. Det er plassert en prikk under vokalen i trykkstavelsen. Ved noen ord er uttale (og opplysning om trykk) oppgitt mellom hakeparenteser. Dette gjelder særlig utenlandske ord, for eksempel: baisse [bess] (fr.) sharia [sjaria] . (arab) Det er den hevdvunne norske uttalen som er oppgitt, og ikke nødvendigvis den som er korrekt i det fremmede språket. Dersom en vil vite hvordan ordet uttales i opphavsspråket, bør en bruke oppslagsbøker som gjelder det språket.

Skrivemåte og bøyning

Ordene er ført opp etter gjeldende ofﬁsiell rettskrivning fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet av 16. februar 2005.

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 12 av 1063)

Liste over forkortelser brukt i ordboken adj adv anat. arab. arkeol. arkit. astrol. astron. barnesp. bet. bf. biol. bl.a. bot. da. determ dial. dvs. el. e.l. eng. f f.eks. filos. fl. fork. forsterk. fr. gastron. geogr. geol. gl. gr. hebr. ind. inf. interj

adjektiv adverb anatomi arabisk arkeologi arkitektur astrologi astronomi barnespråk betydning bestemt form biologi blant annet, blant andre botanikk dansk determinativ, bestemmerord dialekt det vil si eller eller lignende engelsk femininum, hunkjønn for eksempel filosofi flertall forkortelse forsterkende fransk gastronomi geografi geologi gammel gresk hebraisk indisk infinitiv interjeksjon

intr. iron. isl. ital. jap. jordbr. jf. jur. komp. konj. lat. littv. m matem. med. meteorol. mil. mus. mytol. n ndl. neds. norr. nyno. o.l. oppr. ordt. overf. perf. pers poet. pol. polit. port. poss pref

intransitivt ironisk islandsk italiensk japansk jordbruk jevnfør juridisk komparativ konjunksjon latin litteraturvitenskap maskulinum, hankjønn matematikk medisin meteorologi militært musikk mytologi nøytrum, intetkjønn nederlandsk nedsettende norrønt nynorsk og lignende opprinnelig ordtak overført perfektum personlig poetisk polsk politikk portugisisk possessiv, eiendomsord prefiks

prep pres. pron propr

preposisjon presens pronomen proprium, egennavn psykol. psykologi refl. refleksivt relig. religion res. resiprokt russ. russisk sam. samisk sj. sjeldent sjø sjøfart sml. sammenligning sms. sammensetning sp. spansk språkv. språkvitenskap spør spørre subj subjunksjon subst substantiv superl. superlativ sv. svensk symb symbol særl. særlig tidl. tidligere tr. transitivt ty. tysk ub. ubestemt ubf. ubestemt form ung. ungarsk ungdomsspr. ungdomsspråk uoff. uoffisielt utd. utdanning utt. uttale v verb vanl. vanlig vev. veving vulg. vulgært zool. zoologi økon. økonomi

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 13 av 1063)

abort

A B C

A1 m A-en fl. A-er, A-ene el. a m a-en fl. a-er, a-ene 1 (språkv.) språklyden,vokalen a 2 (språkv.) bokstavtegn for språklyden a, det første i alfabetet 3 den el. det første i en rekke kategorier, størrelser el. ting: de bor i oppgang A 4 (mus.) (note for) sjette tone i stamtonerekken: enstrøken A fra A til Å (overf.) fra begynnelse til slutt: matematikk fra A til Å A2 fork el. a forkortelse for anno A3 symb 1 (fysikk) symbol for ampere 2 (matem.) romersk talltegn for fem tusen (5000) a1 symb (fysikk) symbol for ar a2 prep (ital.) for, i, med, på: a tempo; a capella a3 interj brukt som partikkel i bestemte muntlige uttrykk: gid a meg!; huff a meg! à prep (særl. om mål, pris, tid, vekt o.l.) for, opp, på, til (jf. a): à jour; à la carte; to à tre år; to arbeidsdager à 7 timer A-1 i sms. el. a- beste-, første-; A-lag, A-menneske a-2 fork forkortelse for atom- (i ord som a-bombe og a-våpen) a-3 pref (gr.) ikke-, u- (i ord som atypisk og asymmetrisk) A3-format n -et fl. -/-er, -a/-ene papirstørrelse i formatet 420 x 297 millimeter A4-format n -et fl. -/-er, -a/-ene papirstørrelse i formatet 210 x 297 millimeter A5-format n -et fl. -/-er, -a/-ene papirstørrelse i formatet 210 x 148 millimeter abaya m -en fl. -er, -ene (relig.) muslimsk kvinnedrakt (med innsnevring i livet) abbed m -en fl. -er, -ene (relig.) overhode for et munkekloster abbed.i n -et fl. -/-er, -a/-ene (relig.) kloster som ledes av en abbed el. abbedisse abbed.isse f, m ..issa/-n fl. -r, -ne (relig.) overhode for et nonnekloster abbor m -en fl. -er, -ene (zool.) ferskvannsfisk med stor ryggfinne og mørke tverrbånd: a- er en god matfisk abc f, m abc-a/abc-en fl. abc-er, abc-ene 1 første lærebok i lesing 2 elementære kunnskaper i noe: det der er afor enhver partileder abdikasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å abdisere: pave Benedikts a-

··

2 (overf.) det å tre tilbake: politikkens a- på miljøfronten abdisere . v -r, ..rte, ..rt 1 frasi seg tronen: kongen måtte a2 (overf.) tre tilbake: han kan ikke a- fra forelderrollen abdomen n -et fl. ..mina/-, ..minaene/-a/-ene . 1 (anat., om dyr el. mennesker) del av kroppen mellom brystkassen og bekkenet; buk 2 (anat., zool.) bakkropp hos insekter og leddyr, sammensatt av varierende antall ledd abdominal adj -t fl. -e (anat.) som har med abdomen, buken å gjøre -abel adj -t fl. -able brukt som suffiks med betydningen 'i stand til' (i ord som akseptabel og transportabel) aber n -et fl. -/-e, -a/-ne (særl. tidl.) hake, ulempe: det er et stort a- ved denne planen abkhaser m -en fl. -e, -ne person som bor . i el. kommer fra republikken Abkhasia i Georgia abkhasisk adj - fl. -e som gjelder Abkhasia el. . abkhasere ablegøye . m -n fl. -r, -ne spillopp, skøyerstrek: han danser, leker og gjør a-r abnorm adj -t fl. -e som avviker fra det normale; . unormal: en a- atferd; a- celledeling abnormitet . m -en fl. -er, -ene (særl. med.) (sykelig) avvik fra det normale: seksuell a-; en anatomisk aabolisjon . m -en fl. -er, -ene 1 avskaffelse, opphevelse 2 (jur.) fritak for straffeforfølgelse for straffbar handling abonnement [abonemang] n -et fl. -/-er, -a/-ene . avtale om regelmessig levering av noe (tjeneste el. vare) som en betaler for på forhånd el. løpende: tegne a- på en avis abonnent . m -en fl. -er, -ene person som abonnerer på noe (særl. avis, blad e.l.): tegne seg som a-; avisen har fått færre a-er abonnere . v -r, ..rte, ..rt ha abonnement på (f.eks. blad el. avis): jeg a-r på flere aviser aborigin m -en fl. -er, -ene person som hører til den opprinnelige befolkningen i Australia abort . m -en fl. -er, -ene (med.) avbrutt svangerskap framprovosert abort (med.) abort ved hjelp av legemidler el. kirurgisk inngrep

··

D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 14 av 1063)

abortere selvbestemt abort (med.) abort bestemt av ·· kvinnen selv spontan abort (med.) abort som ikke skyldes ··

inngrep utenfra abortere . v -r, ..rte, ..rt 1 (med.) gjennomgå framkalt el. uønsket avbrytelse av et svangerskap 2 (ikt) avbryte dataprogram abortpille f, m ..pilla/-n fl. -r, -ne (med.) pille som framkaller abort abrakadabra subst . 1 formular ved trylling: a- og simsalabim! 2 uforståelig snakk: det kom bare en strøm av aog snikksnakk abrupt . adj - fl. -e som begynner el. slutter brått; usammenhengende: a- tale; historien fikk en aslutt ABS-bremser m fl. bf.fl. ..ene (forledd fork. for eng. Antilock Braking System) blokkeringsfrie bremser: en bil med ABS-bremser abscess [absess] . m -en fl. -er, -ene (med.) byll, svull med puss abscisse [abs.isse] m -n fl. -r, -ne (lat.) (matem.) koordinat langs X-aksen i koordinatsystem (jf. ordinat) abs.int m -en fl. -er, -ene (flaske el. glass med) svært alkoholholdig drikk av malurt absolusjon . m -en fl. -er, -ene (relig., i den katolske kirke) det at presten sier at en synd er tilgitt: han fikk a- for syndene sine absolut.isme m -n 1 (polit.) diktatur, enevelde 2 (filos.) retning, syn som hevder at det finnes absolutte sannheter el. verdier mots. relativisme 1 absolutt . n -et fl. -/-er, -a/-ene ubetinget (etisk el. moralsk) krav; udiskutabelt forhold: moralske a-er 2 adj - fl. -e absolutt . 1 fullstendig, uinnskrenket: a- veto; et a- krav mots. relativ 2 (som adv.) helt bestemt; definitivt: a- ikke; han ville a- forsøke absolutt flertall (særl. polit.) over halvparten av stemmene absolutt gehør (mus.) det å kunne bestemme tonehøyde uten et ytre referansepunkt absolutt nullpunkt (fysikk) temperatur på -273,16 °C absolvere . v -r, ..rte, ..rt (relig.) gi absolusjon, syndeforlatelse absorbere . v -r, ..rte, ..rt (også overf.) suge, trekke opp: stoffet a-r og fjerner lukt; det var vanskelig å a- nyhetene

·· ·· ··

accessoirer absorpsjon . m -en fl. -er, -ene det å absorbere abstinens . m -en fl. -er, -ene 1 (med.) kroppslig reaksjon når bruk av et vanedannende stoff opphører 2 (overf.) sterk lengsel etter person, sted e.l. abstinenssymptom n -et fl. -/-er, -a/-ene . 1 (med.) sykdomstegn som følge av opphør med et vanedannende stoff: a-ene kom etter noen få timer uten sigaretter 2 (overf.) sterk lengsel etter person, sted e.l. som en er glad i abstinent . adj - fl. -e avholdende, edruelig abstrahere . v -r, ..rte, ..rt trekke ut enkelte elementer el. egenskaper og se bort fra andre: kunstneren stiliserer og a-r naturen; modellen a-r og klassifiserer informasjon abstraksjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å abstrahere 2 resultatet av det å abstrahere 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene abstrakt . 1 (språkv.) substantiv som betegner en egenskap, tilstand el. virkomhet (dvs. noe en ikke kan ta el. føle på) mots. konkret 2 sammendrag, uttrekk: et a- av artikkelen 2 adj - fl. -e abstrakt . 1 som ikke kan sanses; uhåndgripelig: tiden er et a- begrep mots. konkret 2 (språkv.) som betegner en egenskap, tilstand el. virksomhet: a-e substantiver abstrakt kunst nonfigurativ kunst absurd . adj - fl. -e 1 (også som adv. og subst.) meningsløs, urimelig: en a- påstand; det høres helt a- ut; det grenser faktisk til det absurde 2 burlesk, grotesk: et a- teater; en a- humor absurdisme m -n kunstform der absurde innslag . brukes som virkemiddel absurditet . m -en fl. -er, -ene det at noe er absurd; meningsløshet: krigens grufulle a-; økt forbruk er en aAc symb (kjemi) symbol for actinium a cappella . adv (ital.) (mus., om korsang) uten akkompagnement av musikkinstrumenter: synge aacappellakor n -et fl. -, -a/-ene (mus.) kor som . synger a capella accent aigu [aksangtegy] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (språkv.) (tegnet for) akutt ( ´ ) accent circonflexe [aksang m -n fl. . sirkångfleks] . -r, -ne (fr.) (språkv.) (tegnet for) cirkumfleks (^) accent grave [aksang . grav] m -n fl. -r, -ne (fr.) (språkv.) (tegnet for) gravis (‘) subst el. aksessoarer accessoirer [aksessoarer] . . (eng.) tilbehør til antrekk (f.eks. skjerf el. veske)

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 15 av 1063)

acetat acetat [asetat] . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) salt el. ester av eddiksyre aceton [aseton] . n -et (kjemi) fargeløs, lettantennelig væske, brukt som råstoff i syntetisk organisk industri acetyl [asetyl] . n -et (kjemi) syreradikal av eddiksyre acetylen [asetylen] . n -et (kjemi) folkelig betegnelse for etyn acetylsalisylsyre [asetylensalisylsyre] f, m ..ra/-n fl. -r, -ne (kjemi, med.) organisk syre som bl.a. brukes mot feber og verk actinium [akt.inium] n -et (kjemi) radioaktivt metallisk grunnstoff symb. Ac action [æksjen] m -en (eng.) dramatisk og spenningsfylt handling: en film med mye aad1 prep (da.) 1 gjennom,via: gå hjem ad traktorveien 2 (som adv.) at: bære seg a-; nedad, oppad ad2 prep (lat.) 1 til, vedrørende: ad det du sa tidligere 2 brukt i ulike latinske uttrykk: ad hoc; ad notam a.D. fork el. AD forkortelse for anno Domini (jf. anno) m, n m: -en fl. -er, -ene, adagio1 [adadsjå] . n: -et fl. -/-er, -a/-ene (ital.) (mus.) (del av) musikkstykke som spilles langsomt, rolig adv (ital.) (mus.) som spilles adagio2 [adadsjå] . langsomt, rolig adamseple n -t fl. -r, ..la/-ne (anat.) framstikkende del av strupehodet, synlig hos menn adaptasjon . m -en fl. -er, -ene el. adapsjon . m -en fl. -er, -ene tilpasning, tilvenning: den nye gutten i klassen behøvde litt tid til aadapter m -en fl. -e, -ne overgangs- el. . tilpasningsledd mellom elektroniske enheter: koble til en skjerm ved hjelp av en a-; i USA trenger du en a- for å få strøm adaptere . v -r, ..rte, ..rt tilpasse: a- en roman til et filmmanus addend m -en fl. -er, -ene (matem.) tall som . adderes addendum n -et fl. ..da, ..daene bilag, tilføyelse: . skrive et a- til artikkelen; det kan utstedes et a- til sertifikatet addere . v -r, ..rte, ..rt (matem.) legge sammen to el. flere tall; summere mots. subtrahere addisjon . m -en fl. -er, -ene (matem.) det å addere (jf. subtraksjon) additiv n -et fl. -/-er, -a/-ene tilsatt stoff: lage et bedre petroleumsprodukt ved hjelp av aadekvat . adj - fl. -e dekkende, fullgod: få aopplæring

adjektiv adel m -en fl. adler, adlene 1 (særl. tidl., i utlandet) (person fra) samfunnsklasse med arvede titler og privilegier: kongen, a-en og folket 2 (særl. tidl., i utlandet) plikt, verdighet som følger med en adel (i bet. 1); adelskap 3 (overf.) (person av) betydningsfull el. dominerende samfunnskrets; idrettsadel, politikeradel 4 (overf.) gjev egenskap; edelhet: sinnets aadelig adj - fl. -e som gjelder el. er av adel: a-e privilgier; en a- slekt adelskap m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -, -a/-ene 1 (særl. i utlandet) rett og verdighet som følger med det å være adelig: a- forplikter 2 (særl. i utlandet) adelsstand: det svenske a-et 3 (overf.) høyt ansett egenskap el. karaktertrekk adelsstand m -en fl. -er, -ene (tidl., særl. i utlandet) adelig samfunnsklasse: han ble opptatt i a-en adferd f, m -a/-en fl. -er, -ene → atferd adferdsmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene → atferdsmønster adferdspsykologi m -en → atferdspsykologi adferdsterapi m -en → atferdsterapi adgang m -en fl. -er, -ene 1 inngang: a-en til huset var sperret av snømassene 2 mulighet for el. rett til å komme inn el. til å gjøre bruk av noe; tilgang: få a- til arkivene; aforbudt for uvedkommende; det er begrenset a- til visse studier ADHD subst (fork. for eng. Attention Deficit/Hyperactivity Disorder) (med.) psykisk lidelse hos barn og unge som viser seg bl.a. i hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker adhesjon . m -en (fysikk) tiltrekningskraft mellom molekylene i to flater: a- mellom en regndråpe og en glassflate ad hoc [ad håkk] adv (lat. 'til dette') til dette bestemte formålet el. tilfellet adhockomité [adhåkkomite] . m -en/..teen fl. -er/..teer, -ene/..teene el. adhockkomite [adhåkkomite] . m -en fl. -er, -ene (foreløpig) komité nedsatt for å arbeide med en bestemt sak adjektiv n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) ord(klasse) som beskriver el. avgrenser egenskaper ved substantiv: 'fin', 'god' og 'skremmende' er a-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 16 av 1063)

adjektivisk adjektivisk adj - fl. -e (språkv.) som brukes som el. kjennetegner et adjektiv: en a- leddsetning adjunkt m -en fl. -er, -ene (utd.) (tittel på) lærer . med minst fire års høyere utdanning: i Norge kan du bli a- etter 4-årig grunnskoleopplæring eller bachelorgrad etterfulgt av et år med praktisk-pedagogisk utdanning adjutant . m -en fl. -er, -ene (mil.) offiser som tjenestegjør hos kongen el. hos en høyere offiser adjø. 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene farvel: et kort aadjø. 2 interj brukt som en litt høytidelig avskjedshilsen; farvel: a- så lenge! adkomst m -en fl. -er, -ene → atkomst adkomstdokument n -et fl. -/-er, -a/-ene → atkomstdokument adle v -r, ..la/-t, ..la/-t tildele adelsrang: sjøhelten ble a-t; bli a-t for sine store fortjenester adlyde v -r, ..lød, ..lydt gjøre som en blir bedt om; lystre: a- blindt; befalet ville ikke a- ordren administrasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å administrere: dårlig a-; stå for a-en av en bedrift 2 avdeling el. personale som utfører administrativt arbeid: bedriftens a- og økonomiavdeling; instituttets ledelse og asette under administrasjon oppnevne et styre som skal granske den økonomiske situasjonen i en (offentlig el. privat) virksomhet admin.istrativ adj -t fl. -e som gjelder administrasjon: søke seg over i en a- stilling; bedriften har store a-e problemer administrator m -en fl. -er, -ene person som . administrerer noe: bedriftens a-; være a- for en nettside administrere . v -r, ..rte, ..rt forvalte, styre: a- en konto; a- en bedrift; a- en nettside admiral . m -en fl. -er, -ene 1 (mil., i sjøforsvar) (tittel på) offiser med høyeste grad: kongen og kronprinsen er a-er 2 (zool.) svart og brun sommerfugl med røde bånd og hvite flekker på vingene admiralitet . n -et fl. -, -a/-ene (mil., i utlandet) marinens øverste ledelse ad notam adv (lat.) brukt i uttrykket: ta (seg) ad notam legge merke til; merke seg adonis m -en fl. -er, -ene (gr.) . 1 vakker ung mann: han var høyreist og flott, nesten en a2 (bot.) hagestaude i soleiefamilien adopsjon . m -en fl. -er, -ene (jur.) det at en person får rettslig status som barn av andre enn sine biologiske foreldre

··

adspredelse adoptant . m -en fl. -er, -ene (jur.) person som adopterer (et barn) adoptere . v -r, ..rte, ..rt 1 (jur.) ta til seg som sitt eget barn: a- et barn; de adopterte et søskenpar 2 (jur.) gi fra seg sitt eget barn: a- bort et barn 3 påta seg (mer el. mindre) bindende forpliktelser overfor: a- en katt fra Dyrebeskyttelsen 4 ta opp; godkjenne: a- en idé adoptiv . adj -t fl. -e som gjelder adopsjon adoptivbarn n -et fl. -, -a/-ene (jur.) barn som er . adoptert adoptivforeldre m fl. bf.fl. ..rene (jur.) foreldre . som har tatt til seg et el. flere barn adrenalin . n -et (med.) (naturlig el. syntetisk) hormon som øker hjertets arbeid og blodtrykket adrenalinjunkie [adrenal.indsjønki] m -n fl. -r, -ne person som er hekta på adrenalin(kikk) adrenalinkikk n -et fl. -, -a/-ene el. adrenalinkick [adrenalinkikk] n -et fl. -, -a/-ene fysisk el. psykisk påvirkning som øker produksjonen av adrenalin i kroppen: strikkhoppet gav henne et aadressant . m -en fl. -er, -ene avsender (av brev, e-post e.l.) adressat . m -en fl. -er, -ene mottaker av (brev, e-post e.l.): brevets a-; retur når a-en er ukjent adresse f, m adressa/-n fl. -r, -ne . 1 opplysning om bosted: skifte a-; ha a- i utlandet; oppgi navn og a-; postadresse 2 (ikt) elektronisk vei til ressurs på Internett; e-postadresse, nettadresse 3 skriftlig henvendelse (på vegne av flere) med f.eks. krav, lykkeønskning el. protest: en a- til Kongen ha adresse til (overf.) være rettet mot: uttalelsen hadde tydelig adresse til statsråden adressebok f, m -a/-en fl. ..bøker, ..bøkene . (elektronisk liste el.) bok med navn og adresser adressere . v -r, ..rte, ..rt (også overf.) påføre adresse: a- et brev; pakken var adressert til meg; kritikken var adressert til ledelsen adskille v -r, ..skilte, ..skilt → atskille adskillelig adj - fl. -e → atskillelig adskillelse m -n fl. -r, -ne → atskillelse adskillig adj - fl. -e → atskillig adskilt adj - fl. -e → atskilt adspre v -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. adsprede -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd → atspre adspredelse m -n fl. -r, -ne → atspredelse

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 17 av 1063)

adspredt adspredt adj - fl. -e → atspredt adstadig adj - fl. -e (da.) rolig og sindig: en a. herremann ad undas adv (lat.) til grunne; nedenom: karrieren gikk ad undas A-dur m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med a som grunntone og Ï for f, c, g og d advare v -r, ..rte, ..rt varsle om en fare el. risiko: a- turister om mulige konsekvenser av å gå i fjellet; jeg bare a-r deg!; a- mot sniking på trikken advarsel m -en fl. ..sler, ..slene 1 faresignal el. råd om forsiktighet: få en siste a-; gi noen en a-; tjene til skrekk og a-; nestenulykken ble en a- for dem 2 formaning: de slapp med en aadvent m -en (lat.) (relig.) periode som går over de siste fire søndagene før jul: første søndag i aadventist . m -en fl. -er, -ene (relig.) medlem av et protestantisk kirkesamfunn som tror at Jesus snart kommer igjen adventsstake m -n fl. -r, -ne (relig.) lysestake med plass til fire lys, ett for hver av søndagene i advent adverb . n -et fl. -/-er, -a/-ene el. adverbium n ..biet fl. ..bier, ..bia/..biene (språkv.) (ordklasse for) ord som betegner grads-, måtes-, stedsel. tidsforhold: a- står ofte siste i en setning; de fleste adjektiv opptrer også som a1 adverbial . n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) adverbialt setningsledd 2 adverbial . adj -t fl. -e (språkv.) med funksjon som et adverb: et a-t setningsledd advokat . m -en fl. -er, -ene 1 (jur.) person som har juridisk utdanning, og som kan yte rettshjelp: ha rett på a-; rådføre seg med en a-; forsvarsadvokat 2 (overf.) forkjemper for bestemt interesse el. synspunkt: en tøff a- for barn og unge djevelens advokat person som kommer med negative synspunkter når alle andre er optimistiske advokatbevilling m -en fl. -er, -ene (jur.) offentlig lisens til å praktisere som advokat advokatur . m -en fl. -er, -ene (jur.) prøve som en advokat må avlegge for å få møterett for Høyesterett advokere . v -r, ..rte, ..rt argumentere, gå inn for: a- for en sak a-endelse m -n fl. -r, -ne el. a-ending f, m -a/-en fl. -er, -ene (språkv.) bøyningsendelse som består av en '-a': ordene 'jenta' og 'sparka' har a-endelser

··

affirmasjon aeropref (gr.) luft- (i ord som aerodrom og . aerogram) aerob [el. utt. aerob] . adj -t fl. -e 1 (biol.) som trenger oksygen for å leve og vokse: a-e organismer mots. anaerob 2 med oksygen til stede: a- trening mots. anaerob aerobic [erobikk] m -en (eng.) (sport) treningsform med dansepregede øvelser i raskt tempo til rytmisk musikk aerodynamikk m -en (fysikk) læren om luftens . bevegelse og dens innvirkning på (flygende) legemer aerodynamisk adj - fl. -e (fysikk) som gjelder . aerodynamikk aerolog.i m -en (meteorol.) del av meteorologien som studerer den frie atmosfæren aerosol . m -en fl. -er, -ene (med.) forstøvet stoff i en gass(beholder) afasi. m -en fl. -er, -ene (med.) helt el. delvis tap av språkfunksjonen: navneafasi afatiker m -en fl. -e, -ne (med.) person som lider . av afasi afatisk adj - fl. -e . 1 (med.) som lider av afasi: a-e pasienter 2 (med.) som skyldes afasi: en a- vanske affeksjon . m -en fl. -er, -ene 1 kjærlighet, ømhet: vise a2 (med.) sykelig forandring i et organ affeksjonsverdi m -en fl. -er, -ene følelsesmessig . verdi: bare den økonomiske verdien kan erstattes, ikke a-en affekt . m -en fl. -er, -ene intens følelse el. sinnstilstand: handle i a-; han kom i voldsom aaffektasjon . m -en fl. -er, -ene tilgjorthet: forfengelighet og a-; hun snakket uten aaffektere . v -r, ..rte, ..rt late som; hykle: abeundring affektert . adj - fl. -e tilgjort, unaturlig: hun snakket på en a- måte affektiv adj -t fl. -e som har med affekt å gjøre: en a- lidelse aff.iks n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) uselvstendig orddel som gir et nytt, avledet ord av et grunnord, og som kan stå først (prefiks), til slutt (suffiks) el. inni et ord (infiks) affinitet . m -en fl. -er, -ene 1 innbyrdes tiltrekning el. sammenheng: ha a- til en etnisk gruppe; god kommunikasjon forutsetter enighet og a2 (kjemi, særl. tidl.) tiltrekningskraft mellom kjemiske stoffer slik at de lager kjemiske forbindelser: et stoff med sterk a- til hemoglobin affirmasjon . m -en fl. -er, -ene 1 bekreftelse: få a-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 18 av 1063)

affisere 2 (filos., relig.) frase som gjentas med jevne mellomrom for å skape positive forandringer i livet: han har tro på at a- virker affisere . v -r, ..rte, ..rt berøre, påvirke: de lot seg ikke a- av ryktene affrikat . m -en fl. -er, -ene (lat.) (språkv.) språklyd sammensatt av en plosiv og en frikativ uttalt på samme sted: lyden 'ps' i 'psyke' er en aaffære . m -n fl. -r, -ne 1 anliggende, sak: en sørgelig a-; en lønnsom a-; bland deg ikke opp i mine a-r 2 (kortvarig) kjærlighetsforhold: de hadde en kortvarig ata affære gripe inn og gjøre noe aktivt afghaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Afghanistan afghansk adj - fl. -e som gjelder Afghanistan el. . afghanere aforisme m -n fl. -r, -ne kort og poengtert uttrykk . for en tanke; fyndord aforistisk adj - fl. -e kort og fyndig: a- kortprosa; . a- livsvisdom afrikaans [afrikans] subst (ndl.) (språkv.) ett av . flere offisielle språk i Sør-Afrika afrikander m -en fl. -e, -ne hvit sørafrikaner som . snakker afrikaans afrikaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Afrika afrikansk adj - fl. -e som gjelder Afrika el. . afrikanere afro- pref afrikansk- (i ord som afroamerikaner og afroinspirert) afroamerikaner m -en fl. -e, -ne amerikaner av afrikansk avstamning afroasiatisk adj - fl. -e som gjelder både Afrika og Asia: a-e språk afrodisiakum n -et fl. ..ka, ..kaene middel som . sies å stimulere seksuell lyst og evne afrofrisyre m -n fl. -r, -ne frisyre med kruset hår aften m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 den siste delen av dagen (fra rundt 18.00 til 24.00); kveld: en lang a-; det ble en hyggelig a2 (overf.) den siste delen av livet: livets a3 brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en dag el. kveld før (kirkelig) fridag; julaften, nyttårsaften, sankthansaften i aften i kveld i aftes (i genitiv) i går kveld aftenkjole m -n fl. -r, -ne lang el. kort selskapskjole aftens subst kveldsmat: spise aaftensang m -en fl. -er, -ene (relig.) ettermiddagsel. kveldsgudstjeneste aftensmat m -en kveldsmat

··

·· ··

aggregat Ag symb (kjemi) symbol for sølv agat . m -en fl. -er, -ene (geol.) kvartsmineral med flere lag i forskjellige farger, brukt bl.a. som smykkestein agdenesing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Agdenes i Sør-Trøndelag age1 m -n fl. -r, -ne (norr.) 1 fryktblandet respekt: kjenne a- for noen 2 disiplin, lydighet: vise age 3 tukt holde i age holde under kontroll age2 v -r, aga/-t, aga/-t (norr.) 1 holde i age; tøyle: a- hesten; a- frustrasjonen 2 skremme: a- noen agenda m -en fl. -er, -ene (lat.) (også overf.) . dagsorden, sakliste: i dag er det mange punkter på a-en; Europa er høyt på a-en i alle departementer skjult agenda (overf.) noe en prøver å oppnå i skjul agens m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene 1 noe som driver el. opprettholder en prosess: bakterier og virus er a-er 2 (språkv.) den el. det som utfører verbalets handling i en setning mots. patiens agent . m -en fl. -er, -ene 1 person som opptrer el. handler på vegne av en annen; representant: a- for et forsikringsselskap; a- i Norge for en amerikansk bilfabrikk 2 person som arbeider for et lands etterretningstjeneste: en a- fra FBI; hun var hemmelig aagentur . n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur., økon.) bedrift som selger varer el. tjenester på vegne av andre bedrifter: selskapet har a- på gressklippere agere . v -r, ..rte, ..rt 1 opptre som; spille: a- på teaterscenen; hun agerte syk 2 handle, virke: mannen agerte på egenhånd; ingen visste hvorfor politiet agerte som de gjorde agg n -et fl. -, -a/-ene bitterhet, motvilje, nag: ha et a- mot staten; han opparbeidet seg et a- gjennom flere år agglutinere . v -r, ..rte, ..rt 1 klebe el. klumpe seg sammen: blodet a-r 2 (språkv.) legge bøynings- og avledningsendelser til en fast ordstamme aggregat . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 sammensatt masse av enkeltdeler 2 maskineri som er koblet sammen for et bestemt formål 3 (fysikk) aggregattilstand

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 19 av 1063)

aggregattilstand aggregattilstand m -en fl. -er, -ene (fysikk) den . form et stoff kan ha (f.eks. fast og flytende form) aggresjon . m -en fl. -er, -ene 1 fiendtlig, voldelig handling: folket ble utsatt for a- fra en fremmed stat 2 aggressiv atferd el. holdning: vise a-; tiltak mot vold og a- i skolen aggressiv adj -t fl. -e 1 som er angrepslysten el. fiendtlig: en a- hund; han blir lett a- når han møter motstand 2 (overf.) pågående: de driver en amarkedsføring aggressivitet . m -en fl. -er, -ene det å være aggressiv: hunden viste tegn på aagio [adsjo] m -en (ital.) (økon.) kursforskjell ved handel med valuta agitasjon . m -en fl. -er, -ene det å agitere; propaganda: politisk aagitato [adsjitatå] . adv (ital.) (mus.) sterkt beveget; urolig: spille aagitator m -en fl. -er, -ene . 1 person som agiterer: hun begynte å opptre som a- for partiet 2 maskindel som sørger for omrøring i en beholder: vaskemaskin med aagitatorisk adj - fl. -e med agitasjon: en a- tale . agitere . v -r, ..rte, ..rt argumentere målbevisst og iherdig for å påvirke andres meninger; propagandere: a- i skrift og tale for en sak; de agiterte sterkt mot utbyggingen av Ryfast agn1 f, m -a/-en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) dekkblad på blomster og korn agn2 n -et fl. -, -a/-ene (norr.) (sjø, også overf.) lokkemat (for fisk): sette a- på fiskekroken; politiet legger ut a- og håper de kriminelle biter på agnat . m -en fl. -er, -ene (jur.) etterkommer på farssiden mots. kognat agnatisk adj - fl. -e på farssiden: a- tronfølge . mots. kognatisk agne v -r, ..na/-t, ..na/-t (sjø) sette agn på: a- en krok agnostiker m -en fl. -e, -ne (relig.) person med . en agnostisk oppfatning agnostis.isme m -n (filos., relig.) lære som hevder at mennesket ikke kan vite noe om det som ligger utenfor fornuften el. sanseverdenen agnostisk adj - fl. -e (relig.) som gjelder . agnostisismen: a-e oppfatninger agon.i m -en fl. -er, -ene (med.) dødskamp agorafob.i m -en (psykol.) (sykelig) angst for åpne plasser agraf.i m -en fl. -er, -ene (med.) tap av evnen til å uttrykke seg skriftlig

ajourføre agrar . m -en fl. -er, -ene (jordbr., særl. tidl.) bonde, jordbruker (som er tilhenger av organisasjon el. politisk parti som fremmer jordbruksinteresser) agri- pref (lat.) jordbruks- (i ord som agrikultur) agrikultur m -en (jordbr.) jordbruk (som næring) agro- pref (gr.) jordbruks- (i ord som agronomi) agronom . m -en fl. -er, -ene (jordbr.) person med landbruksfaglig utdanning agronom.i m -en (jordbr.) studiet av og læren om jordbruk agronomisk adj - fl. -e (jordbr.) som gjelder . agronomi agurk . m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) grønnsaksplante i gresskarfamilien med avlange el. runde frukter: dyrke a-er og tomater 2 (bot., gastron.) frukt av agurk (i bet. 1): snitter med a- og kremost 3 (overf.) gretten person; grinebiter agurktid f, m -a/-en fl. -er, -ene periode om . sommeren da avisene mangler nyhetsstoff Ah symb (fysikk) symbol for amperetime aha-opplevelse m -n fl. -r, -ne det at en plutselig forstår hvordan noe henger sammen el. kan løses ahistorisk adj - fl. -e uten historisk perspektiv: en a- tilnærming; et a- resonnement AI subst (fork. for eng. Artificial Intelligence) (ikt) kunstig intelligens (jf. intelligens) ai interj brukt gjentatte ganger i uttrykk for beundring, overraskelse e.l.: ai, ai, for en opplevelse! aids [el. utt. eids] m -en (fork. for eng. Acquired Immune Deficiency Syndrome) (med.) ervervet immunsviktsyndrom (jf. hiv) aioli . m -en fl. -er, -ene (gastron.) majones med hvitløk air [ær] m -en fl. -er, -ene 1 (fornemt) preg, vesen: det er en viss a- over henne 2 (mus.) rolig, melodiøst musikkstykke airbag [ærbægg] m -en fl. -er, -ene el. airbagg [ærbægg] m -en fl. -er, -ene kollisjonspute (i bil) aircondition [ærkåndisjen] m -en el. airconditioning [ærkåndisjening] m -en (eng.) klimaanlegg airedaleterrier [ærdeilterrier] m -en fl. -e, -ne (zool.) stor, brunrød terrier med svarte tegninger på ryggen à jour [asjur] . adv (fr. 'opp til dagen') oppdatert (jf. à): holde seg à jour; regnskapet var à jour ajourføre [asjurføre] v -r, ..rte, ..rt føre à jour; . oppdatere: a- regnskapet; listen ble ajourført

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 20 av 1063)

akademi akademi. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (utd.) høyere undervisningsinstitusjon (for kunst og humanistiske fag) 2 selskap av forskere el. kunstnere akadem.ia subst (utd.) den akademiske verden: hun ville heller ta jobb i næringslivet enn i aakademiker m -en fl. -e, -ne . 1 (utd.) person med høyere utdanning: universitetene skaper a-e 2 medlem av et akademi akademisk adj - fl. -e . 1 (utd.) som gjelder akademia el. akademikere: a- litteratur; et a- kollegium 2 konvensjonell, regelbundet: en a- stil; spørsmålet har bare a- interesse akademisk kvarter 1 (utd.) kvarter over en hel time da en forelesning begynner 2 tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne til det virkelig begynner akantus m -en fl. -er, -ene . 1 (bot.) planteslekt i akantusfamilien med sterkt flikete blader 2 ornament med mønster som minner om bladene på planten akantus akasie m -n fl. -r, -ne (bot.) tropisk busk el. tre (av . slekt) i erteblomstfamilien ake v -r, akte, akt (norr.) 1 sno, åle: a- seg fram på magen 2 renne, skli (på kjelke): a- nedover bakken akebakke m -n fl. -r, -ne bakke som er fin å ake i akebrett n -et fl. -/-er, -a/-ene brett (med ratt og meier) som brukes til aking akeleie . f, m ..leia/-n fl. -r, -ne (bot.) høy plante i soleiefamilien med særl. blå blomster akershusing m -en fl. -er, -ene (sj.) person som bor i el. kommer fra fylket Akershus akev.itt m -en fl. -er, -ene (lat. aqua vitae 'livets vann') (flaske el. glass) brennevin med karvesmak, oftest framstilt av poteter ak.illeshæl m -en fl. -er, -ene sårbart, ømt punkt: alkoholen er hans a-; kjørelengden er elbilens aak.illessene f, m ..na/-n fl. -r, -ne (anat.) kraftig sene som fester leggmuskelen til hælknoken akk interj brukt som uttrykk for beklagelse el. vemod: a- og ve!; a- så dumt! akkar m -en fl. -er, -ene (zool.) tiarmet blekksprut med spiss bakende akke1 v -r, akka/-t, akka/-t (barnesp.) ha avføring akke2 v -r, akka/-t, akka/-t (refl.) si akk; klage: de a-t og uffet seg hele tiden akklamasjon . m -en fl. -er, -ene (lat.) kraftig applaus for å vise bifall: formannen ble gjenvalgt ved a-

··

akkurat akklimatisere . v -r, ..rte, ..rt 1 (særl. refl.) tilpasse,venne (seg) til nye livs- og vokstervilkår: kroppen ville ikke a- seg til kulden; juletreet må a- seg før det tas inn 2 (refl., overf.) finne seg til rette: a- seg på den nye skolen akklimatisering f, m -a/-en fl. -er, -ene det å . akklimatisere (seg); tilpasning akkompagnatør [akompanjatør] . m -en fl. -er, -ene (mus.) person som akkompagnerer: hun har med seg en dyktig a- som justerer seg etter henne akkompagnement [akompanjemang] n -et fl. . -/-er, -a/-ene (mus.) (noter til) tonefølge: en sang med a- av klaver akkompagnere [akompanjere] . v -r, ..rte, ..rt (mus.) gi tonefølge til hovedstemmen i et musikkstykke: a- allsangen; komponisten akkompagnerte selv fiolinisten akkord . m -en fl. -er, -ene 1 (jur., økon.) avtale om en viss betaling for et visst arbeid (uavhengig av tidsbruk): arbeide på a2 (jur., økon.) overenskomst mellom skyldner og kreditor om en prosentvis reduksjon av gjeld: søke a-; være under a3 (overf.) kompromiss (for å unngå ubehageligheter): gå på a- med sine meninger 4 (mus.) samklang av tre el. flere toner: slå en a- på gitaren akkordeon n -et fl. -/-er, -a/-ene (mus.) trekkspill . akkreditere . v -r, ..rte, ..rt (jur.) gi skriftlig fullmakt til: a- en diplomat; jeg må a- noen slik at de kan hente ut penger for meg akkreditiv . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (jur.) fullmakt som en diplomat overleverer til statsoverhodet i en fremmed stat ved tiltredelse; kreditiv: den nye ambassadøren leverte inn sine a-er 2 (økon.) dokument som gir rett til å heve et bestemt beløp i en fremmed bank; kreditiv akkumulasjon . m -en fl. -er, -ene det å akkumulere noe; oppsamling: a- av kapital; aav kvikksølv akkumulator m -en fl. -er, -ene apparat til . oppsamling og lagring av energi til senere bruk akkumulere . v -r, ..rte, ..rt samle opp og lagre slik at mengden øker: a- kapital; organismen a-r giftstoffer akkurat . adv 1 nøyaktig, presis: han er a- kommet; det var ikke a- det hun mente; isen koster 20 kroner, har du a-? 2 så vidt: dette går a- ikke; hun rakk toget a-

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 21 av 1063)

akkusativ akkusativ m -en fl. -er, -ene (språkv.) kasus som . objektet står i akkvisisjon . m -en fl. -er, -ene det å skaffe noe som er nødvendig i en bestemt sammenheng: aktiv a- etter klienter; a- av eksternt finansiert forskning; a- og finansiering av fast eiendom akkvisitør . m -en fl. -er, -ene person som arbeider med å skaffe kunder el. oppdrag på vegne av andre; annonseakkvisitør, forsikringsakkvisitør akne m -n fl. -r, -ne (med.) filipens, kvise a konto adv (økon.) i el. på avdrag, regning: føre a konto akontobetaling f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) . betaling av et større beløp ved fortløpende betaling av en rekke mindre beløp som avdrag akro- pref (gr.) høyest, ytterst, øverst (i ord som akrofobi og akropolis) akrobat . m -en fl. -er, -ene person som utfører akrobatikk: a-en gjorde utrolige kunststykker med kroppen akrobatikk . m -en (opptreden med) teknisk vanskelig og spektakulær gymnastikk: a- i verdensklasse akrobatisk adj - fl. -e som gjelder el. ligner . akrobatikk: a-e øvelser akrofob.i m -en fl. -er, -ene (psykol.) fobi for høyder; høydeskrekk akronym . n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) ord som er dannet av forbokstavene i et flerleddet uttrykk, og som leses som et vanlig ord (jf. initialord): ordene 'NATO' og 'radar' er aakryl . m, n -en/-et syntetisk stoff som ligner ull: sokker i aakrylmaling f, m -a/-en fl. -er, -ene (kjemi) . maling med akryl som bindemiddel: a- tørker raskt aks n -et fl. -, -a/-ene (norr.) 1 (bot.) blomsterstand med sittende blomster langs en midtstilk: stå i a-; kornaks 2 skjegg på nøkkel 3 skjær på bor, navar e.l. akse m -n fl. -r, -ne 1 tenkt linje som noe roterer omkring: jordens a2 midtlinje som noe ligger symmetrisk om: kroppens a3 (overf.) forbindelse mellom to aktører: a-n Berlin–Roma 4 (matem.) referanselinje i et koordinatsystem; X-akse, Y-akse aksel1 f, m ..sla/-en fl. ..sler, ..slene (norr.) 1 (anat.) skulder: hun brakk a-en; han bare trakk på akslene 2 (geogr.) rund fjellside

aksentuere aksel2 m -en fl. ..sler, ..slene (norr.) maskindel som overfører bevegelse el. understøtter roterende deler; aksling: kraftoverføringen fordeles på akslene akselerasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å akselerere 2 (farts)økning: bilen har god a-; betydelig a- av den globale oppvarmingen akselerasjonsfelt n -et fl. -/-er, -a/-ene . påkjøringsfelt langs kjørebanen til tilpasning av fart: bilene skal bruke a-et til å komme opp i hovedveiens hastighet akselerator m -en fl. -er, -ene . 1 (fysikk) apparat som akselererer atompartikler 2 (ikt) utvidelseskort til datamaskin som øker dens hastighet: lynrask web med norskutviklet aakselerere . v -r, ..rte, ..rt (om bevegelse) øke hastigheten: bilen a-r dårlig; alle miljøproblemer a-r akseltrykk n -et fl. -, -a/-ene trykket fra hver hjulaksel på et kjøretøy: bilen hadde åtte tonns aaksent [i bet. 3 og 4 aksang] m -en fl. -er, -ene . (lat.) 1 (språkv.) trykk 2 (mus.) framheving av enkelte toner el. akkorder 3 (språkv.) tegn over en vokal for å vise uttale 4 (språkv.) tonefall, talemelodi: snakke engelsk med norsk a-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q

aksent Aksenttegn brukes sammen med bokstaver for å betegne tone, trykk, lengde eller nyanse i uttalen av ord. I norsk (først og fremst i fremmedord) brukes følgende tegn: akutt (accent aigu) ´ cedille ç cirkumfleks (accent circonflexe) ˆ gravis (accent grave) ‘ tilde ˜ trema ¨ Om bruken av disse tegnene, se ramme for hvert enkelt tegn.

R S T U V W X Y

aksenttegn n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) tegn over . vokal (el. konsonant) som viser at uttalen er spesiell: bokstaven 'e' i ordet 'komité' skrives med aaksentuere . v -r, ..rte, ..rt 1 (språkv.) uttale med aksent: a- den siste stavelsen

Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 22 av 1063)

aksept 2 framheve: gi enkle eksempler for å a- budskapet aksept . m -en fl. -er, -ene 1 det å godta noe(n): større a- for forskjellige livssyn 2 (økon.) forpliktelse til å innfri en veksel med en underskrift 3 (økon.) akseptert veksel akseptabel adj -t fl. ..ble som kan aksepteres, . godtas: en a- løsning på problemet akseptere . v -r, ..rte, ..rt (lat.) anerkjenne, godta: jeg a-r ikke røyking i mitt hus; homofile er fortsatt ikke fullt ut akseptert i kirken akseptere en veksel (økon.) forplikte seg til å innfri en veksel med en underskrift aksess . m -en fl. -er, -ene (ikt) tilgang til å lese el. hente informasjon: fri, elektronisk a- til et stort bibliotek aksessoarer subst → accessoirer . aksial . adj -t fl. -e 1 som gjelder en akse 2 som går gjennom el. langs en akse aksiom . n -et fl. -/-er, -a/-ene (filos.) grunnsetning som aksepteres uten bevis: det har nesten vært et a- at matematikk er viktig aksiomatisk adj - fl. -e (filos.) basert på et aksiom; . umiddelbart selvinnlysende aksje m -n fl. -r, -ne 1 (økon.) eierandel i et aksjeselskap: ha a-r; alle a-r i et selskap skal ha samme pålydende verdi 2 (økon.) skriftlig bevis på aksje (i bet. 1): kjøpe og selge a-r 3 (overf.) popularitet: a-ne hans står høyt hos meg 4 napp: ta andre a- i en vandrepokal aksjefond n -et fl. -, -a/-ene (økon.) fond bestående av aksjer: investere i et aaksjekapital m -en fl. -er, -ene (økon.) samlet pengeinnskudd i et aksjeselskap: a-en fordeles på én eller flere aksjer aksjeleilighet f, m -a/-en fl. -er, -ene leilighet i boligblokk el. -hus som er organisert som aksjeselskap aksjemegler m -en fl. -e, -ene el. aksjemekler m -en fl. -e, -ene (økon.) person som formidler kjøp og salg av aksjer aksjeportefølje m -n fl. -r, -ne (økon.) beholdning av aksjer: bygge opp en aaksjeselskap n -et fl. -/-er, -a/-ene (økon.) selskap med en bestemt kapital fordelt på aksjer: de tre dannet et a- med tre like store eierandeler aksjon . m -en fl. -er, -ene 1 handling for å oppnå noe konkret: starte en a- for å hjelpe nødlidende; politiet gikk til a- mot en narkotikabande; innsamlingsaksjon, opprydningsaksjon

··

akter 2 (fysikk) virkende kraft mots. reaksjon aksjonere . v -r, ..rte, ..rt 1 (jur.) anklage, tiltale 2 gå til aksjon for å oppnå noe konkret: a- for demokrati; a- mot nynazister aksjon.ist m -en fl. -er, -ene person som aksjonerer: politiet fjernet a-ene aksjonsart f, m -a/-en fl. -er, -ene (språkv.) . verbalkategori som angir måten en handling skjer på el. synsvinkelen den beskrives fra; aspekt: durativ a- viser at en handling er vedvarende aksjonsradius m ..dien/-en fl. ..dier, ..diene . avstand el. område som noe(n) kan bevege seg el. handle innenfor; virkeområde: politibåter gir økt a-; barnet har stor aaksjonær . m -en fl. -er, -ene (økon.) person som eier aksjer i et aksjeselskap aksle v -r, ..la/-t, ..la/-t (norr. axla) (også overf.) bære, ta på akslene, skuldrene: a- tunge melsekker; en tung arv å aaksle seg (refl.) trekke på skuldrene aksle sitt skinn (overf.) ta ansvar; ta fatt aksling m -en fl. -er, -ene aksel; hjulaksling akt1 f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 handling, virksomhet; paringsakt 2 del av skuespill: et skuespill i tre a-er 3 del av et (dramatisk) hendelsesforløp: har du fått med deg siste a- i saken? 4 (maleri, tegning e.l. av) naken modell: stille ut a-; tegne a-er akt2 m -en fl. -er, -ene (saks)dokument: studere sakens a-er akt3 subst 1 oppmerksomhet: gi a- på noe 2 respekt, vørdnad: jeg holder ham i a- og ære gi akt! (mil.) kommandorop om å stå rett med oppmerksomheten rettet framover ta seg i akt for passe seg for akte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t 1 ha til hensikt: jeg a-r å si opp jobben 2 passe, vokte (seg): en skal a- seg for å snakke før en tenker 3 respektere, verdsette: vi vil alltid a- og ære ham 4 ta omsyn til: a- det noen sier aktelse m -n fl. -r, -ne respekt, vørdnad: ha afor livet; vi nyter stor a- her; han har a- for sine foreldre aktenfor adv bakenfor: båter aakter adv (sjø) bak (på fartøy): a- i båten; båten har dekk fra for til agå til akters med (med genitiv, overf.) gå nedover med

·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 23 av 1063)

akterdekk akterdekk n -et fl. -, -a/-ene (sjø) dekk bak på fartøy mots. fordekk akterskott1 m -en fl. -er, -ene el. akterskut m -en fl. -er, -ene (sjø) bakerste rom i et fartøy akterskott2 n -et fl. -, -a/-ene bakerste vegg i et rom (på skip e.l.) akterspeil n -et fl. -, -a/-ene 1 (sjø) tverrflate akterut på et fartøy: båten har solid slepefeste og rustfrie fortøyningskroker i a-et 2 (overf.) bakende: han falt og slo a-et akterstavn m -en fl. -er, -ene el. akterstevn m -en fl. -er, -ene 1 (sjø) forlengelse av kjølen opp langs akterenden av et fartøy: de fikk tak i a-en på båten 2 (sjø) bakerste del av et fartøy: hun kunne sette seg i a-en akterut adv 1 (sjø) ved den bakre delen av et fartøy: stå a-; de samlet seg a- mots. forut 2 (sjø) i retning mot den bakre delen av et fartøy: alle mann a-! sakke akterut (overf.) bli liggende etter akterutseile v -r, ..lte, ..lt el. akterutsegle -r, ..la/-t, ..la/-t 1 (sjø) seile fra noen: han ble akterutseilt i en fremmed havn 2 (overf.) gå forbi: de tradisjonelle byråene ble akterutseilt aktiv1 m -en fl. -er, -ene (språkv.) verbalkategori som markerer at subjektet uttrykker den el. det som utfører handlingen i verbalet (jf. passiv) aktiv2 adj -t fl. -e 1 (også som adv.) energisk, virksom: en adeltaker; være a- i et politisk parti; arbeide a-t for fred i verden mots. passiv 2 i bruk: kontoen er fortsatt a3 (språkv.) med bruk av aktiv mots. passiv aktivt ordforråd (språkv.) mengde ord som en person bruker aktivator m -en fl. -er, -ene (kjemi) stoff som . tilsettes for å gjøre et annet stoff mer virksomt aktivere . v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre aktiv, virksom: a- barna; a- et dataprogram; det må energi til for å a- molekylene til reaksjon 2 (økon.) føre opp som aktiva aktivisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre aktiv; beskjeftige: det er viktig å a- de eldre; barna skal lære å a- seg selv aktivisme m -n retning som ønsker direkte . handling for å oppnå sosial el. politisk forandring: et land med stadig politisk a-

··

aktuell aktivist . m -en fl. -er, -ene person som gjennom handling(er) ønsker å fremme en sak: a-en hadde lenket seg til bygget; flere a-er ble arrestert under aksjonen aktivistisk adj - fl. -e mer el. mindre militant; . pågående: a- kunst; en a- rolle i kampen aktivitet . m -en fl. -er, -ene 1 det å være aktiv; virksomhet: sette i a-; utfolde stor a-; jeg er i a- hele dagen mots. passivitet 2 gjøremål, tiltak: kunstneriske a-er; a-er i barnehagen aktivitetsrom n -met fl. -, -ma/-mene rom (på . skole) for forskjellige (frie) aktiviteter aktivitør . m -en fl. -er, -ene 1 assistent for ergoterapeut 2 sosialarbeider som aktiviserer brukere i helse- og sosialsektoren aktivum1 n -et fl. -er/..iva, -ene/-a/..ivaene fordel, gode, ressurs: hun er et a- for firmaet aktivum2 n -et fl. ..iva/..iver, ..ivaene/..ivene (særl. i flertall, økon.) brutto formue (i regnskap): aktiva i form av kontanter og verdipapirer mots. passivum aktor m -en fl. -er, -ene (jur.) påtalemyndighetens representant i en straffesak: a- nedla påstand om fire års fengsel mots. forsvarer aktorat . n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur.) aktors myndighet el. verv: a-et anker ikke dommen; ha a-et i en sak aktpågivende adj - fl. - som følger omgivelsene nøye og er klar til å reagere; påpasselig, årvåken: en a- hund; være a- og varsom så det ikke oppstår fare aktpågivenhet f, m -a/-en det å være aktpågivende, årvåken: det bør utvises a- i trafikken aktsom adj -t fl. -me forsiktig, oppmerksom, påpasselig: en a- forbikjøring aktsomhet f, m -a/-en det å være aktsom; forsiktighet: vise a- i trafikken aktualisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre aktuell: ulykken aktualiserte spørsmålet om sikkerhetskrav aktualitet . m -en fl. -er, -ene det å ha betydning el. interesse på et bestemt tidspunkt: saken fikk ny aaktuar . m -en fl. -er, -ene (økon.) person med ansvar for forsikringstekniske granskinger og beregninger aktuell . adj ..elt fl. -e 1 som har betydning el. interesse på et bestemt tidspunkt: en a- bok; a-e nyheter; hun er a- til stillingen 2 som foreligger nå: jeg har ingen a-e planer; måle den a-e temperaturen det er ikke aktuelt det kommer ikke på tale

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 24 av 1063)

aktverdig aktverdig adj - fl. -e som fortjener aktelse; . respektabel: en a- person; a-e formål aktør . m -en fl. -er, -ene person som deltar aktivt i en bestemt sammenheng: en viktig ai miljødebatten akupunktur . m -en (med.) behandling av sykdom med nåler akupunktør . m -en fl. -er, -ene (med.) person som utfører akupunktur akustiker m -en fl. -e, -ne person med akustikk . som fag akustikk . m -en 1 (fysikk) læren om lyd(bølger) 2 lydforhold i et rom: lokalet har god aakustisk adj - fl. -e som gjelder akustikk: gode a-e . forhold for et orkester; a-e svingninger 1 m -en fl. -er, -ene akutt . 1 (språkv.) stigende intonasjon 2 (språkv.) aksenttegn ( ´ ) som markerer akutt (i bet. 1) (jf. accent aigu): ordet 'idé' skrives med a- aksent

akutt (accent aigu) ´ Over bokstaven e i enkelte fremmedord for å angi hovedtrykk: allé, armé, diaré, distré, entré, idé, kafé, komité, kupé, moské, trofé, turné. Aksenttegnet kan sløyfes, men bør stå i sammensetninger og der det ellers kan skape misforståelse: entre – entré. Aksenttegn sløyfes i bøynings- og avledningsformer: alleen, ideen, komiteen, turneen. I enkelte personnavn og geografiske navn for å angi hovedtrykk: Linné, René, Bogotá, Andalucía, Córdova. For å skille mellom tallordet én og den ubestemte artikkelen en: Ta bare én (ikke flere) kaker.

2 akutt adj - fl. -e . 1 brå, plutselig (og kortvarig): et a- behov; a-e sykdommer mots. kronisk 2 (språkv.) som gjelder akutt: en a- aksent akuttavdeling f, m -a/-en fl. -er, -ene (med.) . sykehusavdeling som tar imot pasienter med akutt sykdom el. skade akva- pref (lat.) vann-, vass- (i ord som akvakultur og akvatisk) akvakultur m -en fl. -er, -ene (sjø) oppdyrking av organismer i vann; havbruk: en stor andel sjømat produseres ved a-

albansk akvamarin . m -en fl. -er, -ene (geol.) beryll med sjøgrønn farge, brukt som smykkestein akvarell . m -en fl. -er, -ene 1 maleteknikk med vannfarger: kurs i a- for nybegynnere 2 bilde malt med gjennomskinnelige vannfarger: jeg kjøpte en a- på utstillingen akvariefisk m -en fl. -er, -ene (zool.) fisk i et . akvarium akvarium n ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene . 1 tank for levende fisk, sjødyr og vannplanter 2 anlegg med akvarium (i bet. 1): besøke akvariet i Bergen akvatint m -en fl. -er, -ene (bilde laget ved hjelp av) grafisk etsemetode adj - fl. -e (sjø) som finnes i el. gjelder akvatisk . vann: a-e dyr; en a- økologi akvedukt . m -en fl. -er, -ene (arkit.) vannforsyningskanal over en dal el. i en høyde over bakken: romerne bygde a-er over hele riket AL fork (økon.) forkortelse for andelslag al1 m -en fl. -er, -ene (norr.) kjerneved (av furu) al2 n -et fl. -, -a/-ene 1 det å ale; avl, oppdrett 2 (zool.) ungdyr som ales fram: ha al à la prep på samme måte som (jf. à): torsk à la bacalao alabast . m -en (geol.) glatt, finkornet og gjennomskinnelig gips: en krukke av aà la carte [alakart] . adv (fr.) (på restaurant) fra menyen (jf. à): spise à la carte A-lag n -et fl. -, -a/-ene el. a-lag n -et fl. -, -a/-ene (sport) det beste idrettslaget: spille på A-laget alarm m -en fl. -er, -ene . 1 (apparat som sender ut) varselsignal: a-en gikk midt på natta; installere en a2 engstelse, uro: det er ingen grunn til afalsk alarm ubegrunnet alarm slå alarm gjøre anskrik; varsle alarmere . v -r, ..rte, ..rt 1 varsle (med alarm): a- politiet; luftambulansen ble alarmert 2 gjøre svært engstelig, urolig: klimaendringene a-r meg alarmerende adj - fl. - foruroligende, . skremmende: en a- utvikling alasker m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Alaska alaskisk adj - fl. -e som gjelder Alaska el. alaskere . albaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Albania 1 m, n -en (språkv.) offisielt språk i albansk . Albania: lære seg a- på skolen; tale et godt a2 adj - fl. -e som gjelder Albania el. albansk . albanere

·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 25 av 1063)

albatross albatross m -en fl. -er, -ene (zool.) stor, hvit stormfugl med lange, svarte vinger og et stort oransjerødt nebb albinisme m -n (med.) medfødt mangel på . pigmenter i øyne, hår og hud alb.ino m -en fl. -er, -ene person el. dyr med albinisme albue1 m -n fl. -r, -ne (norr.) 1 (anat.) spisst ledd midt på armen: støte a-n 2 del av genser e.l. som dekker albuen (i bet. 1): genser med hull på a-n 3 noe (særl. rør) med form som en albue (i bet. 1): løv samlet seg i a-n ha spisse albuer (overf.) hevde seg på andres bekostning albue2 v -r, ..bua/-t, ..bua/-t (refl., også overf.) flytte seg fram ved hjelp av albuene: a- seg fram gjennom folkemengden; han a-t seg inn i toppledelsen albueledd n -et fl. -, -a/-ene el. albuledd n -et fl. -, -a/-ene (anat.) leddet mellom over- og underarmen albuerom n -met fl. -, -ma/-mene el. alburom n -met fl. -, -ma/-mene 1 rom nok til å bevege armene; armslag 2 (overf.) frihet til å utfolde seg album n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (bok med) samling av bilder, frimerker e.l.: sette inn frimerker i a-et; klikke seg inn på hvert bilde i a-et 2 (mus.) (omslag til) plate: det siste a-et til Queen albumin . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi, med.) vannoppløselig protein som finnes bl.a. i egg og kjøtt aldehyd . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi, med.) forbindelse dannet ved oksidering av alkoholer aldeles adv på alle måter; fullstendig, helt: a. sant; en a- herlig dag; jeg vil savne jobben noe aforferdelig aldeles ikke slett ikke alder m -en fl. -e/aldrer/aldre, -ne/aldrene (norr.) 1 det tidsrommet noe(n) har eksistert: nå en høy a-; hunden er stor for a-en; levealder 2 del av noe(n)s levetid: folk i alle aldrer; da jeg var på din a-; han er heldigvis over den verste a-en 3 høy alder; alderdom: dra på a-en; bære a-en godt 4 (særl. i sammensetninger) epoke, tidsalder; gullalder, oljealder, steinalder alderdom m -men 1 det å være gammel: kampen mot a-men 2 den delen av livet da en er blitt gammel: veier til en god a-

··

alene alderdommelig adj - fl. -e (også som . adv.) gammeldags, gammelmodig: en auttrykksmåte; gå a- kledd aldersgrense f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (jur.) (nedre el. øvre) grense når det gjelder alder: a-n for enkelte filmer er 18 år falle for aldersgrensen nå pensjonsalder og gå av aldersgruppe f, m ..gruppa/-n fl. -r, -ne gruppe av omtrent like gamle individer: hun tilhørte a-n 20–25 aldershjem n -met fl. -, -ma/-mene el. aldersheim m -en fl. -er, -ene institusjon for eldre som selv kan ta seg av personlig stell og hygiene alderstegen adj -t fl. ..gne svært gammel; tilårskommen: en a- herre; en a- bygning aldre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t gjennomgå endringer på grunn av aldring: a- med verdighet aldrende adj - fl. - som er i ferd med å bli gammel: en a- befolkning; vidunderkrem for ahud aldri adv (norr.) 1 ikke noen gang: bedre sent enn a-; man skal a- si a-; jeg har a- vært der; a- i livet om jeg blir med på det 2 ikke på noen måte: dette går a- bra aldri så brukt for å uttrykke høy grad el. størst mulig innrømmelse: vente aldri så lenge; jeg kommer, selv om det blir aldri så sent; jeg tror deg ikke, uansett om du har en aldri så god forklaring aldring f, m -a/-en det å bli eldre: trening kan hindre tidlig aale v -r, -t/alte, -t/alt (norr.) fø fram el. opp: aopp krøtter aleine adv → alene aleinefar m -en fl. ..fedre, ..fedrene → alenefar . aleineforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene → . aleneforelder aleinemor f, m -a/-en fl. ..mødre/..mødrer, . ..mødrene → alenemor aleksandriner m -en fl. -e, -ne (littv.) klassisk . versemål bestående av seks jamber med pause etter den tredje aleks.i m -en (med.) manglende evne til å forstå det en leser (på grunn av hjerneskade) alen f, m alna/-en fl. alner/-, alnene (norr.) (fysikk, tidl.) lengdemål,vanligvis mellom 45 og 65 centimeter legge en alen til sin vekst (overf.) bli bedre, dyktigere to alen av samme stykke (overf.) to av samme slaget alene . adv el. aleine 1 for seg selv; uten at andre er til stede el.

··

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 26 av 1063)

alenefar involvert: hun var a-; jeg føler meg litt a-; han foretrekker å bo a-; vi lukker døren, så vi kan være a2 bare, kun: du a- kan bestemme dette; jeg gjorde dette ene og a- for meg bli alene miste sin(e) nærmeste alenefar m -en fl. ..fedre, ..fedrene el. aleinefar m . . -en fl. ..fedre, ..fedrene far som er alene om den daglige omsorgen for sitt el. sine barn aleneforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene el. . aleineforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene . forelder som er alene om den daglige omsorgen for sitt el. sine barn: det kan være slitsomt å være aalenemor f, m -a/-en fl. ..mødre/..mødrer, . ..mødrene el. aleinemor f, m -a/-en fl. . ..mødre/..mødrer, ..mødrene mor som er alene om den daglige omsorgen for sitt el. sine barn alert . adj - fl. -e observant, årvåken: en a- hund på alerten i beredskap alfa m -en fl. -er, -ene (gr.) 1 (språkv.) den første bokstaven i det greske alfabetet (a, A) 2 (ikt) første utgave av dataprogram e.l. som testes før en eventuell betautgave og endelig lansering; alfaversjon alfa og omega (overf.) det avgjørende el. viktigste: forberedelse er alfa og omega alfabet . n -et fl. -/-er, -a/-ene (gr.) (språkv.) bokstavene (el. skrifttegnene) i et språk, ordnet i en bestemt rekkefølge: hun kan a-et på rams; alfa og beta er de første bokstavene i det greske a-et alfabetisere . v -r, ..rte, ..rt 1 ordne etter alfabetet: a- etternavn 2 (utd.) lære analfabeter å lese og skrive: a- hele Cuba alfabetisk adj - fl. -e (også som adv.) som følger . alfabetet: en a- liste; lovene er ordnet aalfanumerisk adj - fl. -e (eng.) med både . bokstaver og tall: et a- passord alfons . m -en fl. -er, -ene (spøk) hallik (etter komedie av A. Dumas) al fresco [alfreskå] adv (ital.) (om veggmaleri) på . våt mur mots. al secco alge m -n fl. -r, -ne (bot.) sporeplante av en gruppe vannplanter: tang og tare og mange andre a-r lever i vann algebra m -en fl. -er, -ene (matem.) regning med ligninger algebraisk adj - fl. -e (matem.) som gjelder . algebra algerier [alsjerier] m -en fl. -e, -ne person som . bor i el. kommer fra Algerie

··

alkoholisme algerisk [alsjerisk] adj - fl. -e som gjelder Algerie . el. algeriere alginat . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) salt av alginsyre: a- kan brukes som fortykningsmiddel i ulike matvarer alginsyre f, m ..ra/-n fl. -r, -ne (kjemi) syre som . finnes i forskjellige tarearter: a- brukes blant annet i kosmetikk algoritme m -n fl. -r, -ne (ikt, matem.) trinnvis . beskrivelse av oppgave el. prosess alias1 n -et fl. -/-er, -ene/-a dekknavn, pseudonym: opprette et a-; forfatteren bruker et aalias2 adv den samme som; også kalt: Peter Wessel a- Tordenskiold alibi [el. alib.i] n -et fl. -/-er, -a/-ene (lat. 'på et annet sted') 1 (jur.) bevis for at en ikke var der det er begått en straffbar handling: tiltalte hadde ikke a- på det tidspunktet 2 (overf.) påskudd: partiet trengte et radikalt aalkalisk adj - fl. -e (kjemi) basisk . alkalo.id n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (kjemi) nitrogenholdig basisk plantestoff 2 (kjemi) gift som utvinnes av alkaloid (i bet. 1): morfin og kokain er a-er alkan . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) mettet hydrokarbon: metan, etan og propan er enkle a-er alke f, m ..ka/-n fl. -r, -ne (norr.) (zool.) svart og hvit sjøfugl i alkefamilien med kraftig, sammentrykt nebb full som en alke (i sml.) sterkt beruset alkefugl m -en fl. -er, -ene (zool.) svømmefugl i alkefamilien med kort hals og stjert alkekonge m -n fl. -r, -ne (zool.) liten svart, hvit og mørkebrun fugl i alkefamilien som legger bare ett egg alkis m -en fl. -er, -ene (sv.) (neds., slang) alkoholiker alko- i sms. kortform av alkohol; alkolås, alkotest alkohol . m -en fl. -er, -ene 1 (kjemi) organisk(e) forbindelse(r) av karbon, hydrogen og oksygen 2 alkoholholdig drikk: bruk og misbruk av aalkoholiker m -en fl. -e, -ne (med.) person som . lider av alkoholisme alkoholinnhold n -et fl. -, -a/-ene innhold av alkohol, målt i volumprosent: øl med høyt aalkoholisert . adj - fl. -e preget av alkoholmisbruk: ha en a- mor; hun vokste opp i et a- hjem alkoholisme m -n (med.) sykelig tilstand som . skyldes fysisk og psykisk avhengighet av alkohol

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 27 av 1063)

alkotest alkotest m -en fl. -er, -ene metode til å måle alkoholinnholdet som en person har i blodet: politiet krevde a- av bilisten alkove [alkåve] m -n fl. -r, -ne (arab.) (arkit.) lite avlukke med sengeplass: ettroms leilighet med aalkyd . n -et fl. -/-er, -a/-ene (eng.) (kjemi) forbindelse framstilt av alkoholer, bl.a. brukt som bindemiddel i lakk og maling alkymi. m -en (kjemi, tidl.) kunsten å forvandle uedle metaller til gull ved hjelp av kjemi (og magi): den arabiske a-en hadde sitt toppunkt på 900-tallet alkymist . m -en fl. -er, -ene (kjemi, tidl.) person som drev med alkymi all determ alt fl. alle (norr. allr) 1 brukt for å henvise til en hel mengde: i a-e fall; i a- evighet; på a-e måter; a-e sider av en sak 2 brukt for å angi en svært høy grad av noe: i a- hast; i a- beskjedenhet; gå over a- forventning; det er a- grunn til å glede seg 3 (også som subst.) hver eneste: krype på a-e fire; ikke a-e dager er like; alle og enhver kan komme 4 (som subst. i nøytrumsformen 'alt') allting: alt sammen; alt var ikke bedre før; når alt kommer til alt; alt mellom himmel og jord 5 (som adv. i nøytrumsformen 'alt') allerede: hun har alt sovnet; alt fra tvillingene ble født all den stund (som subj.) ettersom: jeg blir med, all den stund det har sluttet å regne all den tid (som subj.) siden: all den tid han ikke kommer, må han ha glemt det alle veier fører til Rom (ordt.) et mål kan nås på mange måter alt annet enn slett ikke alt etter forholdene i samsvar med situasjonen alt i alt 1 i det store og hele 2 til sammen over alle hauger (overf.) langt av sted all den stund subj → all all den tid subj → all allé. m -en/alleen fl. -er/alleer, -ene/alleene el. alle. m -en fl. -er, -ene (geogr.) gate, vei med rekke av trær på begge sider: en vakker a- førte opp til den gamle gården allegori. m -en fl. -er, -ene bilde el. tekst med gjennomført overført betydning: maleriet kan forstås som en a- over miljøkrisen; romanen er en a- over landets historie allegorisk adj - fl. -e med form som en allegori; . billedlig: en a- bibeltolkning

·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

allesteds 1 m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, allegretto . -ene (ital.) (mus.) (del av) musikkstykke spilt fort, men litt langsommere enn allegro 2 adv (ital.) (mus.) som spilles fort, men allegretto . litt langsommere enn allegro 1 m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, allegro . -ene (ital.) (mus.) (del av) musikkstykke som spilles hurtig, livlig 2 adv (ital.) (mus.) som spilles hurtig, allegro . livlig allehelgensdag m -en fl. -er, -ene (relig.) . minnefest for helgener og martyrer (1. november el. første søndag i november) allehånde m -n fl. -r, -ne (bot., gastron.) (krydder . fra tørkede) bær fra tropisk tre i Jamaica 1 allel . n -et fl. -/-er, -a/-ene (biol.) variant av et gen 2 allel . adj -t fl. -e (biol.) som er allel: a-e gener allemannseie subst noe som enhver eier el. har tilgang til: mobiltelefonen er blitt aallemannsrett m -en (særl. i bf. entall, jur.) allmennhetens rettighet til å benytte naturen: a-en er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv aller adv (norr.) (forsterk.) brukt foran superlativ, med betydningen 'av alle, alt': hun er a- best; det a- helligste aller nådigst til nød ikke så aller verst ganske bra allerede . adv 1 alt: han er a- ferdig; jeg har a- forsøkt flere ganger 2 så tidlig (som): er du her a-?; hun var der aklokka sju 3 bare: a- det at hun kommer for sent, er provoserende allergen . n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) stoff(er) som framkaller allergi: mye a-er i luften allergi. m -en fl. -er, -ene 1 (med.) overfølsom reaksjon i kroppen mot bestemte stoffer som i utgangspunktet er ufarlige: utvikle en a-; pollenallergi 2 (overf.) sterk motvilje: jeg kjenner en viss amot slike sammenkomster allergiker m -en fl. -e, -ne (med.) person som lider . av allergi allergisk adj - fl. -e . 1 (også som adv., med.) overfølsom mot bestemte stoffer: være a- mot burot; reagere a2 (overf.) som har sterk motvilje: jeg er helt amot rosa hus allergitablett m -en fl. -er, -ene (med.) tablett som lindrer plager ved (pollen)allergi allesteds adv alle steder; overalt allesteds nærværende som er til stede overalt:

·· ··

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 28 av 1063)

alle vegne en allesteds nærværende løgn; han hadde ansvaret og måtte være allesteds nærværende alle vegne adv → vegne allfarvei m -en fl. -er, -ene el. allfarveg m -en fl. -er, -ene (også overf.) vanlig kurs, vei: en reise utenfor a-; hun valgte en utdanning utenom aallianse [alian(g)se] m -n fl. -r, -ne . 1 avtale om gjensidig (militær el. politisk) støtte (i krig): en a- mellom vestlige land 2 sammenslutning som følge av en allianse (i bet. 1): bli del av a-n alliansefri [alian(g)sefri] adj -tt fl. -e uten . (militær el. politisk) allianse: a-e stater; en asikkerhetspolitikk alliere . v -r, ..rte, ..rt inngå (militært el. politisk) samarbeid med; forene: USA er alliert med Europa; han allierte seg med sine venner alliert . adj - fl. -e (også som subst.) som er med i en allianse: et a- land; de allierte møttes i Tyskland alligator m -en fl. -er, -ene (zool.) stor amerikansk . el. kinesisk krokodilleart med bred snute allikevel adv likevel: det var ikke et kjempeløp, men seier aallitterasjon . m -en fl. -er, -ene (littv.) bokstavrim allitterere . v -r, ..rte, ..rt (littv.) lage bokstavrim allmakt f, m -a/-en (særl. relig.) altomfattende makt: Guds aallmektig adj - fl. -e (særl. relig.) med makt over . alt og alle: en a- gud allmenn adj ..ment fl. -e (norr.) 1 som gjelder (så godt som) alle: en astemmerett 2 (også som adv.) offentlig: saken har ainteresse; hallen er stengt for a- bruk; dette er allment kjent 3 generell, vanlig: en a- feil; det er en aoppfatning 4 universell: a-e sannheter allmennaksjeselskap n -et fl. -/-er, -a/-ene (økon.) børsnotert aksjeselskap som henvender seg til allmennheten fork. ASA allmenndannelse m -n el. allmenndanning f, m -a/-en (utd.) allsidig kjennskap til allmenne områder som historie, kunst, litteratur, samfunn og naturvitenskap: spesialiseringen må ikke erstatte a-n allmenndannende adj - fl. - (utd.) som gir allmenndannelse: historie er et a- fag allmennfag n -et fl. -, -a/-ene (utd.) fag som gir allmennutdannelse allmennfaglig adj - fl. -e (utd.) som gjelder allmenne fag allmennfaglig påbygging studieforberedende tillegg etter yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole

··

allsidighet allmennfaglig studieretning (tidl.) ··

studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole allmenngyldig adj - fl. -e som gjelder i alle tilfeller: en a- sannhet; a-e verdier allmennhet f, m -a/-en folk i sin alminnelighet; offentlighet, publikum: arkivet åpnes for a-en; a-en vil få adgang til fiske allmenning m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (geogr., jur.) fjell- el. skogsområde som lokalbefolkningen har bruksrettigheter til: kuene beiter i a-en; bygdeallmenning, statsallmenning 2 (geogr.) bred gate el. plass i en by allmennmedisin m -en (med.) fagområde med bred og generell kunnskap om sykdom: a-en skal se og behandle hele mennesket i sin sosiale kontekst allmennmenneskelig adj - fl. -e som gjelder alle mennesker (til alle tider): et a- spørsmål; religion er et a- fenomen allmennpraktiker m -en fl. -e, -ne (med.) lege som driver praksis i allmennmedisin allmennutdannelse m -n el. allmennutdanning f, m -a/-en (utd.) grunnleggende utdannelse som særl. grunnskolen og den videregående skolen gir allmøte n -t fl. -r, ..ta/-ne møte for samtlige på en arbeidsplass, skole e.l.: rektoren kalte inn til a- i gymsalen allofon . m -en fl. -er, -ene (språkv.) variant av et fonem uten betydningsskillende funksjon: skarre-r og rulle-r er allofoner av fonemet 'r' allokere . v -r, ..rte, ..rt 1 tildele: landene allokerte midler til prosjektet 2 fordele: ressursene allokeres mellom skolene allomorf . m -en fl. -er, -ene (språkv.) morf som er en variant av et morfem all right [ål rait] adj - fl. -e/- → ålreit allrom n -met fl. -, -ma/-mene (arkit.) oppholdsrom i bolig som brukes til flere formål: kjøkkenet ble bygd om til aallround [ålraund] adj - fl. - (eng.) allsidig: en aidrettsutøver allrounder [ålraunder] m -en fl. -e, -ne (eng.) . allsidig gjenstand el. person (el. også allsidigt dyr): denne bilen er en skikkelig a-; han er ikke sprinter, men a-; dachsen er en real aallsang m -en fl. -er, -ene unison fellessang: møtet ble åpnet og avsluttet med aallsidig adj - fl. -e (også som adv.) med mange elementer el. sider: et a- arbeid; en a- person; hun var a- interessert allsidighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være allsidig

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 29 av 1063)

allslags allslags adj el. all slags av alle slag: a- mennesker alltid adv 1 til enhver tid; bestandig: evig og a-; du er aså snill; huske noe for a-; kirken er a- åpen 2 som en siste mulighet: jeg kan jo a- trekke meg hvis det blir for slitsomt 3 i det minste: til tross for regnet var det ikke kaldt, og det var jo a- noe 4 gjerne, nok: det bli a- en råd alltids adv alltid, saktens: han kan a- brukes til noe allting1 n -et fl. -, -a/-ene (særl. som egennavn i bf. entall: Alltinget, polit.) nasjonalforsamling på Island: valg på Alltinget allting2 determ el. all ting alle ting; alt: a- var så trist; du som har kone og a-; når enden er god er a- godt; hvorom a- er, kan det likevel være sant mots. ingenting alludere . v -r, ..rte, ..rt peke indirekte på; spille på: a- til Bibelen; teksten a-r til en annen tekst allusjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å alludere: a- er et litterært virkemiddel 2 hentydning: det vrimler av a-er til Bibelen all verden subst → verden allvitende adj - fl. - som vet alt (om noe): romanen har en a- forteller; lærere er ikke aallv.itenhet f, m -a/-en det å vite alt: han satte gudenes a- på prøve allviter m -en fl. -e, -ne person som vet alt (om noe) allværsjakke f, m ..jakka/-n fl. -r, -ne vind- og vanntett jakke (i lett materiale) alm m -en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) løvtre i almefamilien med grå bark og sagtannede blader almanakk . m -en fl. -er, -ene liten bok med kalender og forskjellige nyttige opplysninger alminnelig adj - fl. -e (norr. almenniligr) . 1 som gjelder de fleste el. alle; allmenn: averneplikt; a-e bestemmelser 2 ordinær, vanlig: en a- norsk familie; han er en ganske a- mann alminnelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det som er vanlig el. ventet: i a- er vi på fjellet i påska 2 floskelaktig og intetsigende utsagn: det var en tale full av a-er i sin alminnelighet i det store og hele almisse f, m ..issa/-n fl. -r, -ne (relig., særl. tidl.) (penge)gave til vanskeligstilte aloe [el. utt. aloe] . m -n fl. -r, -ne 1 (bot.) plante(slekt) i aspargesfamilien med tykke, saftige blader, ofte brukt som potteplante 2 (bot.) lindrende saft fra bladene på aleo (i bet. 1): smøre den solbrente kroppen med a-

··

altaværing 1 m -en fl. -er, -ene alpakka . 1 (zool.) søramerikansk klovdyr i kamelfamilien 2 (stoff som inneholder) ull av alpakka (i bet. 1) du store alpakka! du store verden! 2 m -en fl. -er, -ene (kjemi) legering av alpakka . kobber, messing og sink alpe- i sms. brukt som forledd i ord som knytter seg til (fjellstrøk el.) Alpene; alpehorn, alpelue, alpetopp alpefiol m -en fl. -er, -ene (bot.) plante i nøkleblomfamilien med hjerteformede blader og vakre blomster alpehorn n -et fl. -, -a/-ene (mus.) langt, rett blåseinstrument av tre (brukt i Alpene) alpelue f, m ..lua/-n fl. -r, -ne flat, rundpullet militær- el. sportslue alperose f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (bot.) planteslekt i lyngfamilien; rododendron alpin . adj -t fl. -e 1 som gjelder Alpene el. andre fjellstrøk: et a-t landskap med skarpe kammer og tinder 2 (sport) som gjelder alpine skigrener: askisport 3 (som subst., sport) skisport med bratte bakker og svingete løyper: konkurrere i alpint alpinanlegg n -et fl. -, -a/-ene (sport) anlegg med . skiheiser og preparerte bakker alpin.isme m -n 1 (sport) alpine skigrener 2 (sport) fjellklatring alpin.ist m -en fl. -er, -ene (sport) person som driver med alpine skigrener el. fjellklatring alrune . m -n fl. -r, -ne (bot.) giftig plante i søtvierfamilien med menneskelignende rot al secco [alsekkå] adv (ital.) (om veggmaleri) på . tørr mur mots. al fresco alskens adj - fl. - av alle mulige slag; allslags: virus og a- trusler alt1 m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) dyp kvinne- og barnestemme i kor: synge a- i et kor 2 (mus.) sanger(inne) med alt (i bet. 1) 3 (mus.) (parti som spilles med) instrument med dypere klang enn sopranoinstrument alt2 n -et (i bf. entall) universet, verdensaltet: det store a-et alt3 adv allerede: de har a- kommet altan . m -en fl. -er, -ene (arkit.) ytre oppholdsrom som understøttes av søyler el. annet underbygg (jf. veranda) altaværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Alta i Finnmark

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 30 av 1063)

alter alter n -et/..tret fl. -/-e/..tre, -a/..tra/..trene 1 (relig.) bord i koret på kirke: presten står for a-et 2 (relig., også overf.) sted for religiøs ofring: reise et a-; ofre seg på frihetens agå til alters (relig.) delta i nattverd stå for alteret (relig.) gifte seg (i kirke) alterasjon . m -en fl. -er, -ene forandring (av notehøyde ved hjelp av fortegn) alterbønn f, m -a/-en fl. -er, -ene (relig.) fast formulert bønn som en prest ber ved alteret; kollekt alter ego subst (lat. 'det annet jeg') figur el. person som representerer (sider ved) noen: Clark Kent er Supermanns alter ego alterere . v -r, ..rte, ..rt 1 (særl. tidl.) skake opp; opprøre: nyhetene altererte ham 2 forandre (notehøyde ved hjelp av et fortegn) altergang m -en fl. -er, -ene (relig.) det å gå opp til alteret i en kirke (særl. for å motta nattverd): gudstjeneste med a1 n -et fl. -/-er, -a/-ene alternativ . 1 hver av to el. flere muligheter: vi har flere a-er å velge mellom 2 annen mulig utvei: buss og tog er gode a-er til bil 2 adj -t fl. -e alternativ . 1 som åpner for valg mellom to el. flere muligheter: et a-t forslag; a-e muligheter 2 som avviker fra det normale el. vanlige: a-e mennesker; et valg mellom skolemedisin og amedisin; a-t jordbruk uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel alternere . v -r, ..rte, ..rt vekselvis avløse hverandre: formannskapet a-r mellom landene; de to gruppene vil både a- og opptre sammen alterring m -en fl. -er, -ene (arkit., relig.) rekkverk i halvsirkel foran alteret i en kirke altertavle f, m ..la/-n fl. -r, -ne (relig.) religiøst kunstverk bak el. over alteret i en kirke altervin m -en fl. -er, -ene (relig.) druevin som brukes ved nattverden altetende adj - fl. 1 (biol.) som spiser alt; omnivor 2 (overf.) som tar til seg alt: være a- når det gjelder litteratur altfor adv i for stor grad: det var a- mye mat; det er a- kaldt til å være ute althorn n -et fl. -, -a/-ene (mus.) messingblåseinstrument som ligner en liten tuba altimeter n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . instrument til måling av høyde (over havet)

·· ··

alvor altmuligmann m -en fl. ..menn, ..mennene . person som utfører mange forskjellige arbeidsoppgaver; faktotum altomfattende adj - fl. - som omfatter alt; universell: en a- krig; en a- kjærlighet altomspennende adj - fl. - altomfattende: et aproblem altru.isme m -n det å ta mer hensyn til andre enn til seg selv; uegennytte, uselviskhet mots. egoisme altru.ist m -en fl. -er, -ene person som tar mer hensyn til andre enn til seg selv: hun var en sann filantrop og a- mots. egoist altruistisk adj - fl. -e uegennyttig, uselvisk: en . a- handling mots. egoistisk altsaksofon m -en fl. -er, -ene (mus.) vanlig saksofontype som er noe mindre enn tenorsaksofonen altså adv 1 brukt for å vise følge el. årsak: derfor, følgelig: jeg tenker, a- er jeg; da er det a- sant allikevel 2 brukt for å forklare noe el. for å forsterke noe som nettopp er sagt: du må bytte, passord a-; dette er så bra, aaluminium m, n -en/-et (kjemi) sølvhvitt, . metallisk grunnstoff symb. Al aluminiumfolie m -n fl. -r, -ne el. aluminiumsfolie m -n fl. -r, -ne tynt blad utvalset av aluminium: pakke inn mat i aalv m -en fl. -er, -ene (norr.) (folketro) overnaturlig naturvesen med vinger alvdøl m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Alvdal i Hedmark alvedans m -en fl. -er, -ene 1 (folketro) (ring i gresset fra) dans av alver 2 (meteorol.) tåkesøyle som beveger seg over en vannflate alveol . m -en fl. -er, -ene (anat., med.) lite hulrom i kroppen (f.eks. i kjevebeinet) 1 alveolar . m -en fl. -er, -ene (språkv.) språklyd som lages ved at tungespissen berører fremre del av ganen 2 alveolar . adj -t fl. -e 1 (med.) som gjelder alveol 2 (språkv., om språklyd) som lages ved at tungespissen berører fremre del av ganen alvor n -et (norr. alvara) 1 oppriktig mening: han sa det i fullt a-; vi må skille spøk fra a2 (hard) virkelighet: blodig a-; gjøre a- av noe; dette er dødsens a-; være preget av stundens a3 stødig oppførsel: det fins ikke a- i henne ta noe(n) på alvor ta noe(n) seriøst

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 31 av 1063)

alvorlig alvorlig adj - fl. -e . 1 (også som adv.) oppriktig, ærlig: a-e hensikter; a- talt; mene noe a2 bekymringsfull, farlig: en a- sykdom; en autvikling 3 dyster, streng: et a- tema; hun satte opp et aansikt 4 graverende, stor: en a- feil; en a- anklage alvorsmann m -en fl. ..menn, ..mennene alvorlig, seriøs mann: han var både spøkefugl og aalvorsord n -et fl. -, -a/-ene ord til advarsel, formaning: noen a- om fjellferdsel; en tale med både skjemt og aAm symb (kjemi) symbol for americium amalgam . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) legering av kvikksølv og ett el. flere andre metaller (tidl. brukt i tannfyllinger) amanuens . m -en fl. -er, -ene el. amanuensis m ..sen fl. ..ser, ..sene (utd.) (person i) vitenskapelig mellomstilling ved høyskole el. universitet amaryllis m -en fl. -er, -ene el. amaryll m -en fl. . -er, -ene (bot.) plante(slekt) i narsissfamilien med rosenrøde blomster amasone . f, m ..na/-n fl. -r, -ne 1 (mytol.) kvinnelig kriger av gresk sagnfolk 2 (overf.) kraftig, velutviklet og karaktersterk kvinne amatør . m -en fl. -er, -ene 1 person som utøver en virksomhet uten å ha den som yrke: både a-er og profesjonelle musikere deltok mots. profesjonist 2 (neds.) klosset og ukyndig person: landslagssjefen er en aamatøridrett m -en fl. -er, -ene idrett drevet av amatører mots. proffidrett amatørmessig adj - fl. -e (også som adv., neds.) . lite profesjonell; dilettantisk, ukyndig: en afilm; reparasjonen var temmelig a- utført amatørteater n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . teatervirksomhet der skuespillerne er amatører ambar m -en fl. ..brer/-er, ..brene/-ene spannformet trekar med lokk ambassade . m -n fl. -r, -ne (polit.) utenriksstasjon med en ambassadør som leder: den norske a-n i Kina; vi ble invitert til en mottakelse i a-n ambassaderåd m -en fl. -er, -ene (polit.) (tittel . på) diplomat med rang etter ambassadør ambassadør . m -en fl. -er, -ene 1 (polit.) (tittel på) sjef for en ambassade 2 (overf.) representant: jentene er a-er for Operaen ambi- pref (lat.) dobbelt-, tve- (i ord som ambivalent)

amerikabåt ambisiøs . adj -t fl. -e som tar sikte på å oppnå mye; ærgjerrig: en a- klimaplan; en a- fotballspiller ambisjon . m -en fl. -er, -ene sterkt ønske om å oppnå noe attraktivt: ha store a-er; bedriften har en a- om å vokse; et ungt talent med a- om å gjøre karriere ambisjonsnivå n -et fl. -/-er, -a/-ene nivå . som en ønsker å nå: vi må ikke senke a-et i klimameldingen; i alle prosjekter er det viktig å avklare a-et ambivalens . m -en fl. -er, -ene (det å inneholde) to motstridende følelser, tendenser: folk har a- til bruk av alkohol ambivalent . adj - fl. -e preget av motstridende følelser, tendenser: de har en a- holdning til ny teknologi; en a- person som ikke klarer å bestemme seg ambolt m -en fl. -er, -ene 1 (særl. tidl.) massiv blokk av jern brukt som underlag for hamring el. smiing 2 (anat.) øreknokkel i mellomøret ambrosia m -en fl. -er, -ene . 1 (mytol.) gudemat som sammen med nektar gav udødelighet 2 (bot.) ettårig ugressplante i kurvplantefamilien ambulanse [ambulan(g)se] m -n fl. -r, -ne (med.) . transportmiddel for syke og sårede (el. også omkomne): bli hentet av en a-; ringe 113 for å få tilsendt en aambulansehelikopter n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene (med.) helikopter som brukes i ambulansetjenesten: mannen fikk hjerteanfall på toppen av fjellet, og de måtte tilkalle aambulant . adj - fl. -e som flytter fra sted til sted; flyttbar: en a- skole; et a- akutteam ambulere . v -r, ..rte, ..rt flytte fra sted til sted: legene a-r mellom avdelingene amen1 n -et (relig.) avslutningsord etter bønn el. preken: presten avslutten med et asi ja og amen være enig i så sikkert som amen i kirka (i sml.) helt sikkert amen2 interj (hebr. 'sant, sikkert') (relig.) brukt etter bønn el. preken for å uttrykke bekreftelse: i Jesu Kristi navn, a-! A-menneske n -t fl. -r, ..ka/-ne el. a-menneske n -t fl. -r, ..ka/-ne person som er opplagt om morgenen og trett om kvelden mots. B-menneske americium n -et (kjemi) radioaktivt, metallisk . grunnstoff symb. Am amerikabåt m -en fl. -er, -ene (sjø, tidl.) . passasjerskip i transatlantisk trafikk

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 32 av 1063)

amerikaner amerikaner m -en fl. -e, -ne . 1 person som bor i el. kommer fra Amerika (særl. Nord-Amerika) 2 bil fra Amerika 3 (sjø) skip fra Amerika amerikanisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre (mer) amerikansk: a- valgkampen; popindustrien er temmelig amerikanisert amerikanisme m -n fl. -r, -ne . 1 (språkv.) kulturtrekk som skyldes påvirkning fra (Nord-)Amerika 2 (språkv.) egenhet ved det engelske språket i Amerika 1 m, n -en (språkv.) amerikansk . amerikansk-engelsk: tale et godt a2 adj - fl. -e som gjelder Amerika el. amerikansk . amerikanere: a- kultur; en a- bil amerikansk-engelsk m, n -en el. amerikanskengelsk m, n -en (språkv.) engelsk språk i USA (jf. britisk-engelsk): lære seg a-; tale et godt aametyst . m -en fl. -er, -ene (geol.) (smykkestein av) fiolett bergkrystall amfetamin . n -et fl. -/-er, -a/-ene (varemerke) (med.) sentralstimulerende syntetisk stoff brukt som lege- og rusmiddel amfi. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (arkit.) kortform av amfiteater 2 tilskuerplassene øverst på galleriet i en (teater)sal: sitte i a-et amf.ibiefly n -et fl. -, -a/-ene fly som kan ta av og lande til lands og til vanns amf.ibiekjøretøy n -et fl. -/-er, -a/-ene kjøretøy som kan ta seg fram til lands og til vanns amf.ibisk adj - fl. -e som kan bevege seg el. leve både i vann og på land: et a- dyr; en a- firhjuling amfibium n ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene (zool.) . virveldyr som lever både i vann og på land amfiteater n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . (arkit.) teater med tilskuerplasser i trappetrinn rundt en scene amfolytt . m -en fl. -er, -ene (gr.) (kjemi) forbindelse som kan reagere som både syre og base (f.eks. vann) amfora m -en fl. -er, -ene gresk vase med to hanker og trang hals amid . n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) forbindelse dannet ved reaksjon mellom ammoniakk (el. amin) og syreradikaler am.in n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) nitrogenholdige, organiske forbindelser med kjemiske egenskaper som minner om ammoniakk aminosyre f, m ..ra/-n fl. -r, -ne (kjemi) . organisk forbindelse som inneholder minst én

amortisere aminogruppe og syre: a-r er viktige byggesteiner i proteinene amme1 f, m amma/-n fl. -r, -ne (særl. i utlandet) kvinne som gir brystmelk til en annens barn amme2 v -r, amma/-t, amma/-t gi brystmelk til: moren a-t barnet sitt ammoniakk . m -en (kjemi) fargeløs, giftig forbindelse av hydrogen og nitrogen: a- lukter sterkt og ubehagelig ammunisjon . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. mil.) fellesbetegnelse for prosjektil, krutt og tennmiddel til skytevåpen 2 (overf.) hardtslående argument: talen ga sterk a- til misnøyen kjemisk ammunisjon (mil.) ammunisjon med krigsgass løs ammunisjon (mil.) ammunisjon uten prosjektil skarp ammunisjon (mil.) ammunisjon med prosjektil amnes.i m -en (med., psykol.) hukommelsestap amnesti. n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur.) ettergivelse av tiltale el. straff: partiet vil vurdere a- til asylbarna; regjeringen tilbyr a- på visse vilkår amok [amåkk] adv brukt i uttrykkene: gå/løpe amok få raserianfall a-moll m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med a som grunntone og ingen fortegn amoralsk adj - fl. -e uten moralske forestillinger el. følelser (jf. umoralsk): a-e soldater; en ahandling amorbue m -n fl. -r, -ne el. amorboge m -n fl. -r, -ne 1 (arkit.) bue som er innoverbøyd på midten (etter kjærlighetsguden Amor) 2 (anat.) overleppe med form som en amorbue (i bet. 1) amorf . adj -t fl. -e 1 som ikke har bestemt form: en a- masse 2 (kjemi) som ikke har en definert finstruktur på molekylnivå; ikke-krystallinsk amorin . m -en fl. -er, -ene (mytol.) (bilde av) liten romersk kjærlighetsgud med vinger og bue amoroso . adv (ital.) (mus.) full av kjærlighet; inderlig: spille aamortisasjon . m -en fl. -er, -ene 1 (økon.) tilbakebetaling av lån i avdrag: lån med lang løpetid og a2 (økon.) avskriving: innkjøp med a- over tre år amortisere . v -r, ..rte, ..rt 1 (økon.) betale tilbake lån i faste avdrag 2 (økon.) avskrive kapital i et økonomisk foretak

·· ·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 33 av 1063)

amorøs amorøs . adj -t fl. -e som gjelder (erotisk) kjærlighet: en a- stemning; a-e sidesprang ampel m -en fl. ..pler, ..plene opphengt skål: i taket hang tre ampler med blomster i; ampellampe amper adj -t fl. ..pre hissig, krakilsk, sint: det var en a- stemning; hun ble etter hvert ganske aampere [ampær] . m -n fl. -, -ne (fysikk) målenhet for elektrisk strøm symb. A amperemeter [ampærmeter] n -et/..tret fl. -/..tre, . ..tra/..trene (fysikk) instrument til å måle elektrisk strøm med amperetime [ampærtime] m -n fl. -r, -ne (fysikk) . målenhet for elektrisk ladning symb. Ah amplitude . m -n fl. -r, -ne 1 (fysikk) største avstand fra midtstilling til ytterstilling for noe som svinger 2 forskjell mellom høyeste og laveste verdi av omskiftelig størrelse ampulle m -n fl. -r, -ne (særl. med.) liten, avlang . glassbeholder (til legemidler) amputasjon . m -en fl. -er, -ene (med.) kirurgisk fjerning av en kroppsdel: a- av foten amputere . v -r, ..rte, ..rt 1 (med.) fjerne en kroppsdel kirurgisk: a- armen etter ulykken 2 (overf.) ta bort en del: a- en artikkel; a- et budsjett amt n -et fl. -/-er, -a/-ene (tidl.) betegnelse for fylke (fram til 1918) amtmann m -en fl. ..menn, ..mennene (tidl.) betegnelse for fylkesmann amulett . m -en fl. -er, -ene (særl. tidl.) gjenstand som en bærer med seg som magisk beskyttelse amøbe . m -n fl. -r, -ne (zool.) éncellet slimdyr a-mål n -et fl. -, -a/-ene 1 (språkv.) nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord 2 (språkv.) norsk dialekt hvor alle infinitivene og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på '-a' an adv brukt sammen med verb i uttrykk som: gripe an ta fatt på; gjøre gå an være mulig komme an på være avhengig av legge/slå an på forsøke å sjekke opp ligge an ha utsikt til; stille seg se an avvente slå an være ettertraktet anabol . adj -t fl. -e (biol., med.) som gjelder el. stimulerer anabolismen: ta a-e steroider anabol.isme m -n (biol., med.) stoffskifteprosess der større molekyler bygges opp fra mindre (jf. metabolisme) mots. katabolisme

·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

analogi anaerob [el. utt. anaerob] . adj -t fl. -e 1 (biol.) som lever og vokser uten oksygen: a-e bakterier mots. aerob 2 uten oksygen til stede: a- trening mots. aerob anafor . m -en fl. -er, -ene 1 (littv.) gjentakelse av et ord i begynnelsen av et antall påfølgende setninger el. verselinjer 2 (språkv., særl. om pronomen) språkledd som viser til noe som er nevnt tidligere i en tekst anaforisk adj - fl. -e . 1 (littv.) med bruk av anafor 2 (språkv., særl. om pronomen) som viser til noe som er nevnt tidligere anagram . n -met fl. -/-mer, -ma/-mene 1 ord (el. setning) som er dannet ved å flytte om på bokstavene i ett el. flere andre ord: 'senga' er et a- for 'Agnes'; 'Lord Voldemort' er et a- for 'Tom Marvolo Riddle' 2 ord (el. setning) som får samme form lest forfra og bakfra: 'Anna' er et aanakonda m -en fl. -er, -ene (zool.) stor, . søramerikansk slange i kvelerslangefamilien: en a- kan bli over ti meter lang anakronisme m -n fl. -r, -ne . 1 det at noe (som virker) foreldet forekommer i dag: monarkiet er en a- i våre dager 2 foreldet forhold el. tenkemåte: ekteskapet er ingen a-; argumentet er en aanakronistisk adj - fl. -e som er en anakronisme . anal . adj -t fl. -e (anat., med.) som har å gjøre med endetarmsåpningen analfabet [el. utt. analfabet] . m -en fl. -er, -ene 1 (utd.) voksen person som ikke kan lese og skrive: i USA er det mange a-er 2 (overf.) person som er uvitende på et bestemt område: jeg er en a- når det gjelder politikk funksjonell analfabet voksen person som ikke kan lese og skrive godt nok til å klare seg i hverdagen analfabet.isme m -n 1 (utd.) manglende lese- og skriveferdigheter hos voksne: a- på Cuba 2 (overf.) uvitenhet på et bestemt område: teknologisk a- blant norske journalister analog . adj -t fl. -e 1 parallell, tilsvarende: en a- tolkning 2 (ikt) som er basert på størrelser som hele tiden varierer: a-e data; tradisjonelle viserur har a- visning mots. digital analoge organer (biol.) organer som har samme funksjon, men ulik opprinnelse analogi. m -en fl. -er, -ene likhet, overensstemmelse: se mennesket i a- med en datamaskin; ordet 'bestyrerinne' er laget i a- med 'bestyrer'

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 34 av 1063)

analogisk analogisk adj - fl. -e som skyldes el. viser analogi: . a- tenkning; en a- tolkning av reglene analsex m -en samleie der penis føres inn i endetarmen analysand m -en fl. -er, -ene (særl. med.) person . som gjennomgår (psyko)analyse analysator m -en fl. -er, -ene . 1 (fysikk, kjemi) apparat som brukes til analyse 2 person som analyserer analyse . m -n fl. -r, -ne 1 det å analysere: litterær a-; grammatisk amots. syntese 2 avhandling, undersøkelse som bygger på analyse (i bet. 1): legge fram en a-; lage en a- av situasjonen 3 (kjemi) måling for å finne hvilke stoffer som er til stede, og hvor mye det er av hvert av dem analysere . v -r, ..rte, ..rt undersøke ved å løse en helhet opp i dens enkelte deler: a- stoffprøver; a- en setning; vi a-r en sammensatt tekst analytisk adj - fl. -e som blir gjort ved hjelp . av analyse: a- kjemi; en a- setning; klar og atenkning; en a- kvalitetskontroll anamnese . m -n fl. -r, -ne (med.) sykehistorie basert på opplysninger fra pasienten el. pasientens pårørende ananas m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) tropisk plante i ananasfamilien 2 (bot., gastron.) spiselig frukt av ananas (i bet. 1) med gult fruktkjøtt anapest . m -en fl. -er, -ene (gr.) (littv.) versefot med to trykklette stavelser foran en trykktung (jf. daktyl) anarki. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 samfunnsform uten politisk styring el. kontroll; lovløshet 2 kaos, uorden: det råder det rene a- i barnehagen anarkisk adj - fl. -e som gjelder en samfunnsform . uten politisk autoritet og sosialt hierarki: en astyringsmodell; et a- system av stater anark.isme m -n bevegelse som forkaster alle maktstrukturer: a-n bygger på et optimistisk menneskesyn anarkist . m -en fl. -er, -ene tilhenger av anarkismen anark.istisk adj - fl. -e som gjelder anarkismen el. anarkister anatom . m -en fl. -er, -ene (anat., med.) person med anatomi som fag anatomi. m -en (gr. 'oppskjæring') (anat., med.) studiet av og læren om levende organismers form og oppbygning: a- er en viktig del av legestudiet anatomisk adj - fl. -e (anat., med.) som gjelder . anatomi: et a- perspektiv; et a- læringssenter

andedrag anbefale v -r, ..lte, ..lt råde til; foreslå: vi a-r å komme tidlig; departementet a-r lovendring; jeg har anbefalt henne til stillingen anbefaling f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å anbefale: hun gjorde det på min a2 referanse, tilråding: de valgte en leverandør med gode a-er anbringe v -r, ..brakte, ..brakt 1 legge, plassere: a- bagasjen i bilen; a- en lovovertreder i fengsel 2 (økon.) investere: a- penger i fast eiendom anbringelse m -n fl. -r, -ne det å anbringe: en sikker aanbud n -et fl. -, -a/-ene (økon.) tilbud om å utføre et visst arbeid til en bestemt pris: sette et prosjekt ut på a-; entreprenørene leverte inn apå bygningsarbeidene anbyder m -en fl. -e, -ne (økon.) firma el. person som leverer tilbud i en anbudskonkurranse and f, m -a/-en fl. ender, endene (norr.) 1 (zool.) svømmefugl i andefamilien (særl. tam form av stokkand) 2 (zool.) hunn av and (i bet. 1) mots. andrik and- pref (norr.) mot- (i ord som andror og andøve) andakt f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (særl. relig.) stemning av alvor og høytid: lytte med a- til presten; stå i a- foran et kunstverk 2 (relig.) enkel form for gudstjeneste: presten holdt a- på sykehuset; radioandakt andaktsbok f, m -a/-en fl. ..bøker, ..bøkene (relig.) bok med oppbyggelige religiøse tekster til bruk ved andakt andaktsfull adj -t fl. -e (særl. relig.) full av andakt; andektig: det var en a- forsamling; musikken er a- og høytidelig 1 n -t fl. -r/-, ..ta/-ne (ital.) (mus.) (del andante . av) musikkstykke som spilles i jevnt, langsomt tempo 2 adv (ital.) (mus.) som spilles i jevnt, andante . langsomt tempo 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene (ital.) (mus.) andantino . (del av) musikkstykke som spilles litt raskere enn andante 2 adv (ital.) (mus.) som spilles litt andantino . raskere enn andante ande1 m -n fl. -r, -ne → ånde1 ande2 v -r, ..da/-t, ..da/-t → ånde2 andebusokning m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Andebu i Vestfold andedam m -men fl. -mer, -mene 1 (geogr.) dam som er beregnet på ender 2 (overf.) lite (og ofte trangsynt) miljø: den lille a-men som heter Norge andedrag n -et fl. -, -a/-ene → åndedrag

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 35 av 1063)

andedrått andedrått m -en fl. -er, -ene → åndedrett andefugl m -en fl. -er, -ene (zool.) fugleorden med de to familiene andefamilien og gjeterfugler andektig adj - fl. -e preget av andakt og . ærbødighet; andaktsfull: det rådet en a- stillhet; man blir a- når man føler historiens sus andel m -en fl. -er, -ene 1 del, part: a-en overvektige øker; jeg har gjort min a- av jobben 2 (økon.) innskutt økonomisk del i et foretak: overskudd fordeles etter deltakernes a- i selskapet 3 aktiv medvirkning: Norge har en a- i fredsforhandlingene andelseier m -en fl. -e, -ne (økon.) person som eier en andel i et borettslag el. i et foretak: a-ne betaler borettsinnskudd andelslag n -et fl. -, -a/-ene (økon.) økonomisk foretak der kapitalinnskyterne eier en andel hver fork. AL andestegg m -en fl. -er, -ene (zool.) hann av and; andrik andføttes adv med føttene vendt mot hverandre: ligge aandpusten adj -t fl. ..tne 1 som puster raskt el. tungt for å få nok luft: en a- maratonløper; hun ble a- etter løpeturen 2 (overf.) hektisk, oppjaget andre adj - fl. - → annen andreaskors n -et fl. -, -a/-ene (relig.) kors med . form som en X (etter apostelen Andreas) andrefiolin m -en fl. -er, -ene → annenfiolin andregenerasjonsinnvandrer m -en fl. -e, -ne (særl. tidl.) betegnelse for norskfødt person med to innvandrerforeldre: a-e omtales i dag som 'personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre' andregradsligning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. andregradslikning f, m -a/-en fl. -er, -ene → annengradsligning andrehånds adj - fl. - el. andrehands - fl. - → annenhånds andremann m -en fl. ..menn, ..mennene 1 medmenneske, neste 2 andre person i en rekke: hun kom i mål som aandrik m -en fl. -er, -ene (zool.) hann av and; andestegg andro- pref (gr.) mann(s)-, menneske- (i ord som androgen og androgyn) 1 androgen . m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene (biol., med.) hvert av flere mannlige kjønnshormoner 2 androgen . adj -t fl. -e (biol., med.) som gjelder mannlige kjønnshormoner: a-e hormoner androgyn . adj -t fl. -e (om person) med både maskuline og feminine trekk

anestesiolog andror m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (sjø) det å ro i motvind 2 (meteorol.) motvind når en ror andværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Andøy i Nordland andøve v -r, -t/..øvde, -t/..øvd (norr.) (sjø) holde en båt rolig på et sted ved hjelp av motor el. årer ane1 m -n fl. -r, -ne (særl. i flertall) (adelige) forfedre: ha berømte a-r på morssiden ane2 v -r, ante, ant ha (svak) forestilling, mistanke om: hun ante uråd; han a-r ingenting; jeg a-r ikke hva du mener ane fred og ingen fare være uforberedt på noe anegalleri n -et fl. -/-er, -a/-ene samling portretter av aner (el. viktige forløpere) anekdote . m -n fl. -r, -ne poengtert og morsom liten historie: det gikk mange a-r om generalen anekdotisk adj - fl. -e formet som el. preget av . anekdoter anelse m -n fl. -r, -ne el. aning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 vag forestilling (om); fornemmelse: ha sine a-r; ha bange a-r; jeg har ingen a- om hva han mener; hun hadde en a- om hva hun ville bli 2 svak forekomst: sjokolade med en a- lakris anemi. m -en (gr.) (med.) sykelig tilstand som skyldes mangel på hemoglobin i blodet; blodmangel anemisk adj - fl. -e . 1 (med.) blodfattig: en a- person 2 (overf.) uten kraft, liv: en a- forestilling anemone . m -n fl. -r, -ne (bot.) planteslekt i soleiefamilien: markblomst av a-r er blåveis, hvitveis og gulsymre anerkjenne v -r, ..kjente, ..kjent 1 godta som berettiget, gyldig: de støtter og a-r valget; Norge har anerkjent den nye staten 2 akte, respektere: bli anerkjent for sin lederstil anerkjennelse m -n fl. -r, -ne 1 bifall, heder, påskjønnelse: positiv tilbakemelding og a- på jobben; Fridtjof Nansen vant stor a- for sitt arbeid for flyktningene 2 (jur.) formell godkjenning: a- av adopsjon i utlandet anerkjent adj - fl. -e 1 akseptert, godkjent: utdanningen fra utlandet er a- i Norge 2 aktet, respektert: en a- pris; en a- kunstner anestesi. m -en fl. -er, -ene (med.) tilstand av bevisstløshet el. følelsesløshet i forbindelse med operasjon; bedøvelse anestesilege m -n fl. -r, -ne (med.) anestesiolog . anestesiolog m -en fl. -er, -ene (med.) lege som er spesialist på anestesi; anestesilege

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 36 av 1063)

anfall anfall n -et fl. -, -a/-ene 1 (med.) plutselig og kortvarig utbrudd av sykdom el. psykisk ubehag: et epileptisk a-; et a- av migrene; et a- av sinnsforvirring 2 (overf., spøk) plutselig følelse el. sinnsstemning: et a- av arbeidslyst; et a- av gavmildhet anfekte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t bringe ut av fatning: de lot seg ikke a- av all oppmerksomheten anfektelse m -n fl. -r, -ne tanke som volder indre tvil, uro: få religiøse a-r anføre v -r, ..rte, ..rt 1 føre, lede: regjeringen kom anført av statsministeren 2 påberope seg: a- noe til sitt forsvar 3 (økon.) føre på ens debet: pengene skal nå være anført på din konto 4 (littv., språkv.) sette i anførselstegn: a- et sitat anfører m -en fl. -e, -ne leder, sjef: gruppens aanførsel m -en fl. ..sler, ..slene 1 føring, ledelse: det skjedde under hennes a2 det å påberope seg noe: det ble framsatt nye anførsler og bevis 3 (økon.) det å føre på ens debet 4 (littv., språkv.) det å sette i anførselstegn anførselstegn n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) tegn («...», "..." eller „...”) brukt bl.a. ved ordrett sitering; gåseøyer, hermetegn

anførselstegn Anførselstegn skrives «...», "..." eller „...”. Legg merke til hvordan komma og punktum er plassert. 1 Når du gjengir noe ordrett: «Han er en egoist», sa hun. «Han tenker bare på seg selv.» 2 Når du bruker ord med forbehold eller som du normalt ikke bruker i skrift: Ikke «ros» meg på den måten! Han var helt «gåen». 3 Ved navn på filmer, dikt, musikkstykker, båter o.l.: Han hadde sett «Stifinneren» tre ganger. Øverlands «Til Kongen», «Yesterday» med The Beatles, Kongeskipet «Norge». Vi bruker enkle anførselstegn '...' for å markere sitat inni sitat.

ange1 m -n fl. -r, -ne (norr.) (behagelig) duft: en deilig a- av blomster ange2 v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (norr.) gi fra seg (behagelig) lukt: det a-r av blomstrende vintrær angel m -en fl. ..gler, ..glene (norr.) (sjø) fiskekrok

angorakanin angelsakser m -en fl. -e, -ne . 1 (tidl.) etterkommer av de germanske stammene i England 2 person med engelsk språk og kultur angelsaksisk adj - fl. -e som gjelder . angelsakserne: a- språk; a-e kilder anger m -en (norr.) ønske om at noe er ugjort: vise oppriktig a-; gå rundt med en gnagende aangi v -r, ..gav/..ga, -tt 1 opplyse om; nevne: a- kilder; a- som grunn; a- prisen i dollar 2 tyste på; røpe: a- noen til politiet; han ble a-tt av vennene sine angina . m -en fl. -er, -ene (med.) akutt halsbetennelse angivelig adj - fl. -e etter det som sies; påstått: . uten a- grunn angivelse m -n fl. -r, -ne 1 det å angi: a- av en forbryter; a- av et klokkeslett 2 (bestemt) oppgave; selvangivelse, tollangivelse angiver m -en fl. -e, -ne forræder, tyster angiveri n -et fl. -/-er, -a/-ene forræderi, svik: myndighetene oppfordrer til aangjeldende adj - fl. - (særl. tidl.) som det handler om i en gitt sammenheng: a- person; a- tidspunkt angle v -r, ..la/-t, ..la/-t (sjø) sette angel på en fiskekrok anglifisere . v -r, ..rte, ..rt el. anglisere . -r, ..rte, ..rt gjøre (mer) engelsk: a- skrivemåten anglikaner m -en fl. -e, -ne (relig.) medlem av . den anglikanske kirke anglikansk adj - fl. -e (relig.) som gjelder el. har . utspring i den engelske kirken den anglikanske kirke (relig.) den engelske nasjonalkirken anglisisme m -n fl. -r, -ne (språkv.) engelsk . språktrekk lånt inn i et annet språk: det vrimler av a-r innenfor datafaget anglofil . adj -t fl. -e som er glad i engelsk språk og kultur anglosaksisk adj - fl. -e som gjelder språk. og kulturforhold i engelsktalende land (jf. angelsaksisk): en a- tradisjon angolaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Angola angolansk adj - fl. -e som gjelder Angola el. . angolanere angora . m -en (stoff av) angoraull angorageit f, m -a/-en fl. -er, -ene (zool.) tyrkisk . tamgeit med lang, tykk ull; mohairgeit angorakanin m -en fl. -er, -ene (zool.) . mellomstor kanin med lange, myke hår: a-en er den eneste kaninen som det produseres ull fra

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 37 av 1063)

angoraull angoraull f, m -a/-en ull fra angorageit el. . angorakanin angre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (norr.) ønske noe ugjort: a- seg; a- på et kjøp; dette kommer du til å a- på angrefrist m -en fl. -er, -ene (jur., økon.) frist en kunde har til å gå fra en kjøpsavtale etter at den er inngått angrep n -et fl. -, -a/-ene 1 det å angripe, gå løs på med vold: gå til a-; slå et a- tilbake; et a- på uskyldige 2 (overf.) hard kritikk: et verbalt a-; hun ble stadig utsatt for a- i media 3 (sport) situasjon der et lag har ballen, pukken e.l.: fotballaget spiller godt i aangrepille f, m ..pilla/-n fl. -r, -ne (med.) pille som kan tas kort tid etter samleie for å hindre svangerskap angripe v -r, ..grep/..greip, ..grepet 1 gå løs på (med vold); overfalle: bli angrepet på gata; hissige hunder angrep sau 2 (sport) forsøke å ta ball, pukk e.l. fra motspiller 3 polemisere mot; kritisere: opposisjonen a-r regjeringen 4 bryte ned; ødelegge: bli angrepet av en sykdom; huset er angrepet av termitter 5 løse, takle: vi må a- problemet på en annen måte angriper m -en fl. -e, -ne 1 person el. militær enhet som angriper: a-en ble satt i fengsel; byen ble et lett bytte for a-ne 2 (sport) angrepsspiller (i ballspill): laget hindret a-en i å ta poeng angst m -en (med., psykol.) sterk (ofte ubegrunnet) fryktreaksjon: føle a-; hun fikk et anfall av a- på trikken; dødsangst, prestasjonsangst, seksualangst angstbiter m -en fl. -e, -ne 1 dyr som biter for å forsvare seg: hunden kan bli en a2 (overf.) person som blir aggressiv på grunn av redsel (el. følelse av underlegenhet) angstfordriver m -en fl. -e, -ne (slang) dram el. annen alkoholholdig drikk som drikkes for å døyve angst: jeg tok en øl som a- før jeg gikk om bord i flyet angulær . adj -t fl. -e (matem.) som gjelder el. lager vinkler angå v -r, ..gikk, ..gått berøre, gjelde: det a-r deg ikke; uflaks for dem det angikk angående prep med hensyn til; om,vedrørende: jeg ringer a- en annonse; informasjon a- neste møte anheng n -et fl. -, -a/-ene lite smykke festet til arm- el. halskjede

anke anholde v -r, ..dt, ..dt (jur.) arrestere, pågripe: aen mistenkt; bli anholdt av politiet anholdelse m -n fl. -r, -ne (jur.) det å anholde; arrestasjon, pågripelse: politiet foretok en a- i går anil.in n -et (kjemi) fargeløs, giftig væske med vond lukt, brukes til framstilling av bl.a. fargestoffer og legemidler animalsk adj - fl. -e (zool.) som gjelder el. tilhører . dyreriket: a- vev; a- eller vegetabilsk fett animasjon . m -en fl. -er, -ene (eng.) filmteknikk med illusjon av bevegelse: a- i tegnefilmer; bruke a- som visuelt virkemiddel animatør . m -en fl. -er, -ene (eng.) person som lager animasjonsfilm: en a- bør være kreativ animere . v -r, ..rte, ..rt 1 skape illusjon av bevegelse: a- små leirfigurer i en kortfilm; du kan a- tekst og bilder med dataprogrammet 2 oppmuntre, tilskynde: hun animerte ham til å fortsette; dette kan a- folk til å bli mer miljøbevisste animert . adj - fl. -e 1 som beveger seg: en a- tekst 2 lettere beruset; opprømt: en a- person; en astemning animisme m -n (av lat. anima 'sjel') (filos., relig.) . det å betrakte sjelen som et prinsipp bak alt liv anim.istisk adj - fl. -e (filos., relig.) som gjelder animisme aning f, m -a/-en fl. -er, -ene → anelse anion n -et fl. -er, -a/-ene (gr.) (kjemi) negativt ladet ion mots. kation anis m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) ettårig krydderplante i skjermplantefamilien 2 (bot., gastron.) krydder fra anis (i bet. 1): bake brød med a- og karve ank m -en fl. -er, -ene 1 klage, sukk: gi fra seg en a2 otte, uro: han var full av asitte på ank være nervøs el. urolig anke1 m -n fl. -r, -ne 1 (jur.) rettsmiddel for å bringe en rettsavgjørelse inn for en høyere rett: a-n ble behandlet i lagmannsretten 2 innvending, klage: komme med en a- mot sjefen anke2 v -r, ..ka/-t, ..ka/-t 1 (jur.) bringe en sak inn for en høyere rett: saken ble a-t til lagmannsretten 2 klage (over, på): han a-t seg til moren 3 være engstelig for; frykte

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 38 av 1063)

ankedomstol ankedomstol m -en fl. -er, -ene (jur.) domstol som behandler og avgjør saker som er anket: han ble også funnet skyldig i a-en ankefrist m -en fl. -er, -ene (jur.) frist for å anke: retten fastsatte en a- på to uker ankeinstans m -en fl. -er, -ene (jur.) høyere instans som det kan ankes til: trygderetten er ai saken ankel m -en fl. ..kler, ..klene (anat.) partiet mellom leggen og foten: vri a-en anker1 m -en fl. -e, -ne person som leder og samordner fjernsyns- el. radiosending anker2 n -et/..kret fl. -/-e/..kre, -a/..kra/..krene 1 (sjø) redskap som holder båt, skip festet til sjøbunnen: kaste a-et 2 (overf.) fast punkt; holdepunkt: troens a3 konstruksjonsdel til forsterkning (f.eks. mellom bjelkelag og vegg) 4 roterende del av elektrisk likestrømsmaskin 5 jernstykke som forbinder polene i elektromagnet anker3 n -et/..kret fl. -/-e/..kre, -a/..kra/..krene 1 (fysikk, tidl.) volumenhet for væsker 2 (særl. tidl.) tønne el. annen væskebeholder med ett anker (i bet. 1) ankerfeste n -t fl. -r, ..ta/-ne 1 (sjø) feste for anker: finne et sted med godt a2 (overf.) fast holdepunkt: Grunnloven er a-t for vårt demokrati ankerkvinne f, m ..kvinna/-n fl. -r, -ne 1 (sport) kvinne som løper siste etappe i stafett: a-n rettet opp en treig norsk start 2 kvinne som er viktig for et arbeid: hun er en a- i den frivillige virksomheten 3 kvinne som leder fjernsyns- el. radiosending: hun debuterte som TV-sportens nye aankermann m -en fl. ..menn, ..mennene 1 (sport) mann som løper siste etappe i stafett: skal de vinne spurten, må de bytte a2 mann som er viktig for et arbeid: han var villig til å være a- for prosjektet 3 mann som leder fjernsyns- el. radiosending: nyhetskanalens a- er forberedt på det meste ankerspill n -et fl. -, -a/-ene (sjø) vinsj som holder igjen og håndterer ankerkjettingen på en båt anklage1 f, m ..ga/-n fl. -r, -ne 1 bebreidelse, beskyldning: han rettet en a- mot dem 2 (jur.) påtale, tiltale: sette under aanklage2 v -r, ..ga/-t/..gde, ..ga/-t/..gd 1 påstå at noe(n) er skyld i noe; beskylde: asin beste venn for å spre rykter; han a-t skolen for mangelfull opplæring 2 (også som subst., jur.) sette under tiltale: bli

anmassende a-t for uaktsomt drap; den anklagede var 23 år gammel anklager m -en fl. -e, -ne 1 person som anklager 2 (jur.) aktor i straffesak ankomme v -r, ..kom, -t 1 komme fram (til): hun er a-t New York; et vareparti som a-r Norge; de første låvesvalene ankom tirsdag 2 møte opp: hun ankom i bunad 3 (som adj. i pres. partisipp) som er i ferd med å komme: et ankommende tog 4 (som subst. i perf. partisipp) person som har kommet: de ankomne samlet seg i gymsalen ankomst m -en fl. -er, -ene det å ankomme: alt er klart til babyens a-; flyets a- er beregnet til klokken halv fire mots. avgang ankre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t 1 (sjø) kaste anker: vi a-t opp innerst i fjorden 2 (overf.) gjøre fast; bestemme: a- en plan anledning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 høve, mulighet: benytte a-en; få a- til å svare; la en a- gå fra seg; jeg har ikke a- til å komme 2 (tidspunkt for) begivenhet: ved festlige a-er; ved høytidelige a-er; vi trenger lokale til en større a3 forbindelse, foranledning: i den a-; få gratulasjoner i a- dagen anlegg n -et fl. -, -a/-ene 1 virksomhet med større byggearbeid: jobbe på a-; jernbaneanlegg, veianlegg 2 noe som er anlagt: husets elektriske a-; kjøleanlegg, sentralvarmeanlegg 3 beplantning, hage; grøntanlegg, parkanlegg 4 medfødt evne; talent: ha gode a-; ha a- for musikk; arveanlegg, knoppanlegg 5 (særl. mil.) støtte som skytevåpen hviler på anlegge v -r, ..la, ..lagt 1 få i stand: a- vei; a- hage; a- skjegg 2 anvende, bruke: a- en ny metode 3 (jur.) gå til søksmål: a- sak mot noen anliggende n -t fl. -r, -ne gjøremål, sak: forskning er et nasjonalt a-; ikke bland deg opp i mine a-r anløp n -et fl. -, -a/-ene (sjø, om skip) det å gå til havn anløpe v -r, ..løp, ..løpt/..løpet 1 (sjø, om skip) gå til havn: båten a-r Tromsø 2 (kjemi, om metall) bli forandret på overflaten: sølv a-r hvis det kommer i kontakt med svovel anm. fork forkortelse for anmerkning anmarsj subst brukt i uttrykket: i anmarsj på vei: være i anmarsj; våren er i anmarsj anmassende adj - fl. - arrogant, innpåsliten: en a- person

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 39 av 1063)

anmelde anmelde v -r, ..dte, ..dt 1 gi melding om noe (særl. til offentlig myndighet): a- en fordring; a- en voldtekt; nå kan du a- enkle tyverier på nett 2 omtale, vurdere kritisk: forestillingen ble anmeldt i avisen dagen etter anmeldelse m -n fl. -r, -ne 1 det å anmelde: gå til a- av en person; a-n ble henlagt av politiet 2 skriftlig omtale, vurdering: teaterstykket fikk fine a-r anmelder m -en fl. -e, -ne 1 person som melder fra om noe: a-en oppgav navn og adresse til politiet 2 kritiker: det var den beste boka a-en hadde lest anmerke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t bemerke, kritisere (noe): ingen hadde noe å a- til møteinnkallingen anmerkning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 kommentar, merknad (f.eks. til tekst): komme med a-er fork. anm. 2 (mer el. mindre) kritiserende bemerkning: det kom ingen a-er til møteinnkallingen; få a- for å ha kommet for sent til undervisningen fork. anm. anmode v -r, ..da/-t, ..da/-t be høflig og innstendig (om): de ble a-t om å møte til høring; han ble a-t om å søke stillingen anmodning f, m -a/-en fl. -er, -ene henstilling, oppfordring: kommunen kan rette en a- til politiet om bistand annal . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. i flertall) kronologisk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år: dette har vi fra de islandske a-ene 2 (særl. i flertall) årbøker: a-ene fra lokallaget anneks . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (relig.) del av prestegjeld 2 (arkit.) mindre bygning som hører til en større bygning: hytte med aanneksjon . m -en fl. -er, -ene (jur.) det å annektere et landområde annektere . v -r, ..rte, ..rt (jur., også overf.) ta et landområde med makt: Norge har annektert et område i Antarktis; a- den beste plassen i sofaen annen determ anna/annen, anna/annet fl. andre (norr. annarr) 1 (også som subst.) brukt adjektivisk som ordenstall til to (2.): gå i andre klasse; 2. august; 'du' er 2. person entall; for det første og for det andre 2 (også som subst.) én (el. flere) til: gå fra én post til en a-; det gjelder hun og to andre jenter; få servert ost, oliven og annet godt 3 (som subst.) medmenneske: tenke på andre; han kan skade både seg selv og andre

annuitet 4 som ikke er denne: en a- helg; det får bli en agang 5 (også som subst.) ikke den samme; ulik: det er en a- historie; være av en a- verden; han var alt annet enn glad; jeg er med andre ord ikke sint; bo på den andre siden av veien; på ene siden var det sjokolade, på den andre siden kjeks; hun gjør det som vi andre bare drømmer om; alle andre får lov et og annet mangt fra tid til annen av og til annendag m -en (relig.) annen høytidsdag: a- jul; a- pinse; a- påske annenfiolin m -en fl. -er, -ene el. andrefiolin m -en fl. -er, -ene (mus.) annenstemme for fiolin i musikkstykke spille annenfiolin (overf.) være underlegen og mindre betydningsfull: aktive kvinner som ikke akter å spille annenfiolin annengradsligning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. annengradslikning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. andregradsligning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. andregradslikning f, m -a/-en fl. -er, -ene (matem.) ligning med en ukjent i annen potens annenhver determ annethvert hver annen (i en rekke): hun må få melk a- time; de gikk på ridning a- dag annenhånds adj - fl. - el. annenhands - fl. - el. andrehånds - fl. - el. andrehands - fl. - via et mellomledd; indirekte: referatet er basert på ainformasjon annensteds adv el. annetsteds (norr.) på et annet (ubestemt) sted: gå a-; dette får du gjøre aannerledes adj - fl. - el. annleis - fl. 1 (også som adv.) på en annen måte; forskjellig, ulik: en a- jul; det var a- før; det er a- hjemme oss meg; oppføre seg a2 som skiller seg (positivt) ut: et nytt og a- liv annleis adj - fl. - → annerledes anno adv (lat.) (i) året: jobbsøking a- 2017; huset skriver seg fra a- 1736 fork. A el. a anno Domini i det Herrens år fork. AD el. a.D. annonse [anån(g)se] m -n fl. -r, -ne betalt . plass i avis e.l. til kunngjøring el. reklame; advertissement: rykke inn en a- i avisen; legge inn en a- på nettet annonsere v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre kjent; kunngjøre: reality-programmet annonserte de nye deltakerne 2 lyse ut; avertere: a- stillingen i Klassekampen annonsør [anån(g)sør] . m -en fl. -er, -ene bedrift el. person som annonserer: avisa ville skaffe flere a-er annuell . adj ..elt fl. -e ettårig, årlig annuitet . m -en fl. -er, -ene (økon.) fast sum som skal betales hver termin på annuitetslån

·· ··

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 40 av 1063)

annuitetslån annuitetslån n -et fl. -, -a/-ene (økon.) lån som . tilbakebetales med like store beløp hver termin (jf. serielån) annullere . v -r, ..rte, ..rt (særl. jur.) gjøre ugyldig; oppheve: avtalen ble annullert; eksamen ble annullert etter identitetstyveri anode . m -n fl. -r, -ne (kjemi) positivt ladet elektrode mots. katode anomali. m -en fl. -er, -ene avvik fra det normale: et tegn på medfødt a1 n -et fl. -/-er, -a/-ene ukjent navn el. anonym . identitet 2 adj -t fl. -e anonym . 1 uten kjent navn el. identitet: en a- giver; han fikk a-e brev 2 som ikke gjør seg bemerket; nøytral, upersonlig: en a- stemme; føre et a-t liv; han var en nokså a- statsråd anonymitet . m -en det å være anonym: a- på nettet; vi garanterer full aanorakk . m -en fl. -er, -ene vindtett sportsjakke med hette anordning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 innretning, mekanisme 2 (jur.) lovbestemmelse provisorisk anordning (jur., særl. tidl.) midlertidig lovbestemmelse som bare kan gis når Stortinget ikke er samlet anoreksi. m -en (med., psykol.) kronisk spisevegring som skyldes psykiske problemer (jf. bulimi): a- rammer mange gutter og jenter anorektiker m -en fl. -e, -ne (med., psykol.) . person som lider av anoreksi anorganisk adj - fl. -e uorganisk: en a- forbindelse anretning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (bord med) anrettet mat 2 (arkit.) lite rom (mellom kjøkken og spiserom) der maten anrettes anrette v -r, ..retta/-t, ..retta/-t 1 føre til; forårsake: trærne kan falle og a- skade 2 lage i stand (til servering): ørret a-t med grønn asparges anrike v -r, ..ka/-t, ..ka/-t øke konsentrasjonen av et stoff i noe ved å fjerne enkelte bestandeler: a-t uran; biologisk a-t veksttorv anrope v -r, ..pte, ..pt kalle på; rope til: båten ble anropt flere ganger ansamling f, m -a/-en fl. -er, -ene mengde av noe som har samlet seg: det var en større a- av mennesker på stedet; det kan danne seg en a- av væske i såret ansats m -en fl. -er, -ene 1 begynnelse, tilløp: han hadde en a- til måne; det var en a- til et stort byggverk 2 (mus.) måte å ansette en tone på: uren a-

··

anskaffe 3 (mus.) munn- og leppestilling hos en blåser ansatt adj - fl. -e (også som subst.) som innehar en stilling: sparke en a- sykepleier; ta imot de ansatte anse1 v -r, ..sa/-t/..ste, ..sa/-t/..st 1 legge merke til; ense 2 akte, vørde anse2 v -r, ..så, -tt betrakte, vurdere: a- noe som nødvendig; vi a-r søkeren som godt kvalifisert anseelse [el. utt. anseelse] m -n fl. -r, -ne godt . omdømme, ry: vinne a-; institusjonen nyter stor aanselig adj - fl. -e . 1 ganske stor; betydelig: et a- beløp; en a- del av befolkningen 2 imponerende: et a- prosjekt ansett adj - fl. -e aktet, respektert: han ble en aforsker; en a- organisasjon ansette v -r, ..satte, ..satt inngå avtale om arbeid mot betaling i en kortere el. lengre periode; tilsette: a- en ny rektor; hun ble ansatt på åremål; jeg har aldri vært fast ansatt ansettelse m -n fl. -r, -ne det å ansette; tilsetting: hun fikk fast a- etter fire år ansiennitet . m -en (jur.) (rett som følger av) den tid en person har vært i en stilling el. medlem et sted: ha lang a- i skolen; hun har lang a- i boligbyggelaget ansikt n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (anat.) framsiden av hodet; fjes: stå a- til a-; ha kviser i a-et; barbere seg i a-et 2 uttrykk i et ansikt (i bet. 1): hun møtte meg med et blidt a-; han satte opp et alvorlig a3 (overf.) inntrykk som gis overfor omverdenen: bedriftens a- utad; partiet viser to a-er i konflikten ansikt til ansikt (overf.) konfrontert med bli lang i ansiktet (overf.) bli skuffet et slag i ansiktet (overf.) en uventet krenkelse lage/skjære ansikter (overf.) lage/skjære grimaser redde ansikt (overf.) unngå ydmykelse el. tap av anseelse tape ansikt (overf.) miste anseelse vise ansikt (overf.) vise sitt sanne jeg ansiktsløftning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (med.) plastisk operasjon som løfter og strammer opp huden i ansiktet 2 (overf.) forbedring, oppussing: gaten fikk en aansjos . m -en fl. -er, -ene 1 (zool.) liten sildelignende fisk i ansjosfamilien 2 (gastron.) sardell anskaffe v -r, ..skaffa/-t, ..skaffa/-t få tak i; kjøpe: jeg har a-t meg en ny smarttelefon; de har a-t seg et kjæledyr

·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 41 av 1063)

anskaffelse anskaffelse m -n fl. -r, -ne 1 det å anskaffe: a- av nytt utstyr 2 noe som er anskaffet: bedriftens mange a-r offentlige anskaffelser (jur.) offentlige innkjøp av varer og tjenester anskrik subst brukt i uttrykket: gjøre anskrik rope for å vekke oppmerksomhet om en fare: vitnene så hva som skjedde og gjorde anskrik anskuelig adj - fl. -e tydelig og lett å forstå; grei, . klar: forklare vanskelige temaer på en a- og enkel måte anskuelse m -n fl. -r, -ne betraktningsmåte, synsmåte: en konservativ a-; livsanskuelse, verdensanskuelse anslag n -et fl. -, -a/-ene 1 det å berøre el. slå mot noe: pianistens myke a-; maskinens harde a2 (ikt) slag på tastatur: ha så og så mange a- i minuttet 3 ond plan; angrep: et a- mot trykkefriheten 4 (økon.) beregning, overslag: tabellen gir et aover forventet inntekt anslagsvis adv grovt regnet; omtrent: skredet var a- 2 km langt anslå v -r, ..slo, ..slått 1 (mus., også overf.) slå an: a- en streng; a- en hyggelig tone 2 regne med: a- en pris til fem tusen kroner; det ble mer enn tidligere anslått anspenne v -r, ..spente, ..spent anstrenge sine krefter, sanser: a- seg til det ytterste; vi takler følelser ved å a- muskulaturen anspent adj - fl. -e (også som adv.) nervøs, oppspilt: en a- stemning; vente a- hos legen anspore v -r, ..ra/-t/..te, ..ra/-t/..rt inspirere, oppmuntre, tilskynde: a- til økt innsats anstalt m -en fl. -er, -ene (sosial) institusjon med ulik funksjon; fengselsanstalt, undervisningsanstalt anstand m -en fl. -er, -ene 1 anstendig og korrekt oppførsel: føre seg med a2 (tidl.) person som passet på at andre oppførte seg anstendig: skulle de på kino, måtte det være med aanstendig adj - fl. -e . 1 som er av tilfredsstillende kvalitet; ordentlig: partene fikk et a- tilbud 2 som er el. oppfører seg i samsvar med gjeldende normer; sømmelig: være a- kledd; et a- arbeidsforhold mots. uanstendig anstendighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være . anstendig; sømmelighet: vis a- og la asylbarna bli; så lav betaling bryter med all a-

·· ··

ansvarsløs anstrenge v -r, ..gte, ..gt legge ekstra krefter til: hun a-r seg til det ytterste for å bli ferdig; øynene ble anstrengt av å lese mye anstrengelse m -n fl. -r, -ne fysisk el. psykisk krevende aktivitet; slit, strev: uten den minste a-; hun gjorde store a-r for å redde ekteskapet anstrengende adj - fl. - fysisk el. psykisk krevende; slitsom, utmattende: det ble en areise; hun var et a- barn anstrengt adj - fl. -e presset, spent, vanskelig: en a- munterhet; jeg fikk et a- forhold til mat; firmaet sliter med en a- økonomi anstrøk n -et fl. -, -a/-ene noe som bare så vidt er til stede: et a- av ironi; et a- av vår og sommer; gult, med et a- av oransje anstøt n -et fl. -, -a/-ene forargelse, harme: vekke ata anstøt av bli forarget, irritert av: ta anstøt av kommentaren anstøtelig adj - fl. -e som forarger, støter; . krenkende: et a- bilde; kontroversielle og a-e ord anstøtsstein m -en fl. -er, -ene el. anstøtssten m -en fl. -er, -ene 1 hindring: denne bestemmelsen er a-en; det må ikke bli en a- på veien mot fred 2 noe som irriterer, provoserer el. støter: prisnivået er den største a-en for utenlandske turister; den kristne læren om helvete var en stor aanstå v -r, ..sto/..stod, ..stått brukt i uttrykket: anstå seg (refl.) sømme seg: den slags anstår seg ikke ansvar n -et fl. -, -a/-ene (norr.) plikt til å stå til regnskap el. sørge for noe(n): unndra seg a-et; stå til a- for noe; påta seg et tungt a-; han har afor barna; ta a- for at noe blir gjort ansvarlig adj - fl. -e . 1 som har ansvaret for noe(n): en a- far; a- redaktør; vår generasjon er a- for de store utslippene 2 som tar ansvar; ansvarsbevisst: vi søker en aperson med god menneskekunnskap 3 som utføres med ansvar: et a- lønnsoppgjør; en a- og miljøvennlig turisme ansvarlig selskap (jur., økon.) selskap der eierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser ansvarsfull adj -t fl. -e 1 som tar ansvar; ansvarlig: a- jente søker leilighet 2 med mye ansvar; betrodd: det er en selvstendig og a- stilling ansvarsløs adj -t fl. -e el. ansvarslaus -t fl. -e som ikke tar ansvar; uansvarlig: hun var et a-t menneske; en a- politikk

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 42 av 1063)

antant- pref (gr.) form av 'anti-' brukt foran vokal (i ord som antarktisk og antonym) anta v -r, ..tok, -tt 1 gå ut fra; formode, tro: jeg a-r at det er sant; han antok at de ville komme 2 få (en bestemt karakter): a- en fastere form; saken antok nye dimensjoner 3 ta i bruk: a- en lære 4 godkjenne, godta: romanen ble a-tt av forlaget antabus m -en (varemerke) (med.) middel mot alkoholisme: hun har sluttet å drikke og går på aantagonisme m -n sterkt motsetningsforhold: . a- mellom vitamin A og D; a- mot utenlandske kristne preget hans virksomhet antagon.ist m -en fl. -er, -ene 1 motpart, motstander: de to var a-er 2 (med.) muskel som virker motsatt: hvilken muskel er a- ved fleksjon i kneleddet? 3 (med.) stoff som blokkerer virkningen av et annet stoff: a-en gis ved sterk abstinens antagon.istisk adj - fl. -e som står i (fiendtlig) motsetning til noe(n): et legemiddel med aeffekt; markante og a-e rollefigurer; et a- forhold mellom ytterliggående synspunkter antakelig adj - fl. -e el. antagelig - fl. -e . 1 akseptabel, tilfredsstillende: et a- forslag 2 (som adv.) muligens, sannsynligvis: hun kommer a- snart; det er a- et gammelt hus antakelse m -n fl. -r, -ne el. antagelse m -n fl. -r, -ne 1 det å regne noe som sannsynlig; formodning: det er bare en a- og stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten 2 godkjenning: a-n av romanen antall n -et fl. -, -a/-ene mengde som kan uttrykkes i tall: et stort a- tilskuere; a-et skilsmisser har gått ned antarktisk adj - fl. -e (geogr.) som gjelder . Antarktis antaste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t forulempe, sjenere en (fremmed) person: bli a-t på gata ante- pref (lat.) på forhånd; før- (i ord som antedatere og antesipere) 1 f, m ..tenna/-n fl. -r, -ne antenne . 1 (anat., zool.) følehorn hos bestemte dyr 2 (fysikk) system av metalliske ledere som sender el. tar imot elektromagnetiske bølger; fjernsynsantenne, radioantenne antenne2 v -r, ..tente, ..tent sette fyr på: a- et bål antennelig adj - fl. -e som kan antennes: et lett . a- stoff antennelse m -n fl. -r, -ne det å brenne: a- og spredning av brann antesipere . v -r, ..rte, ..rt ta på forskudd; foregripe: la oss ikke a- velgernes dom

antikvert anti-1 pref (gr.) mot- (i ord som antibiotikum og antigen) anti-2 i sms. som er mot det etterleddet nevner; antidoping, antirasist mots. proantibiotikum n -et fl. ..ka, ..kaene (med.) stoff . som hemmer el. dreper sykdomsframkallende mikroorganismer antidepressiv1 n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) legemiddel som tas mot depresjoner antidepressiv2 adj -t fl. -e (med.) som motvirker depresjon antigen . n -et fl. -/-er, -a/-ene (biol., med.) stoff som kan stimulere immunsystemet til å danne antistoffer antiguaner m -en fl. -e, -ne person som bor på . el. kommer fra Antigua og Barbuda antiguansk adj - fl. -e som gjelder Antigua og . Barbuda el. antiguanere antihelt m -en fl. -er, -ene person (særl. i bok, film) som mangler egenskaper som ventes av en helt antihistamin n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) stoff mot allergi 1 m -en den gresk-romerske oldtid og dens antikk . kunst og kultur 2 adj ..tikt fl. -e antikk . 1 som gjelder antikken: a- filosofi 2 gammel (og verdifull): a-e møbler antiklimaks m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene overgang fra et sterkt til et svakere uttrykk, med et matt og skuffende resultat: det var et a- å komme hjem fra ferien antikrist m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) mytisk motstander til Kristus som skal vise seg like før verdens undergang 2 (overf.) motstander av kristendommen: han var en forfører og en aantikva m -en (lat.) loddrett, vanlig skrifttype (jf. . fraktur og grotesk) antikvar . m -en fl. -er, -ene 1 innehaver av et antikvariat 2 person som arbeider med bevaring av kulturminner; fylkesantikvar, byantikvar, riksantikvar antikvariat . n -et fl. -/-er, -a/-ene forretning som handler med gamle bøker, manuskripter og kart: de fleste a-er finnes på nettet antikvarisk adj - fl. -e . 1 som fins og selges i antikvariat(er): en a- bok 2 som har verdi ut fra sin alder el. sjeldenhet: et a- skap 3 foreldet, gammeldags: a-e meninger; den a-e polarpolitikken må avvikles antikvert . adj - fl. -e foreldet, gammeldags: en amiljøpolitikk

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 43 av 1063)

antikvitet antikvitet . m -en fl. -er, -ene (svært) gammel bruks- el. kunstgjenstand: selge a-er; hun samlet på a-er antilope . m -n fl. -r, -ne (zool.) fellesbetegnelse for en rekke grasiøse og hurtige klovdyrarter (med horn) antimilitarisme m -n motstand mot alt militærvesen mots. militarisme antimilitarist m -en fl. -er, -ene motstander av militarismen mots. militarist antimon . n -et (kjemi) halvmetallisk grunnstoff symb. Sb antioksidant m -en fl. -er, -ene (kjemi) stoff som hindrer oksidasjon og gjør at (mat)produkter holder seg bedre antipati. m -en fl. -er, -ene aversjon, motvilje, uvilje: et negativt førsteinntrykk kan skape amots. sympati antipatisk adj - fl. -e . 1 frastøtende, motbydelig 2 motvillig, uvillig antipode . m -n fl. -r, -ne 1 (person som bor et) sted på diametralt motsatt side av jordkloden: våre a-r på New Zealand; vi besøker fire byer og deres a-r 2 (overf.) motstående ytterlighet: en kulturell a-; søstrene var a-r i klesveien antisemitt m -en fl. -er, -ene person med fiendtlig holdning overfor jøder antisem.ittisk adj - fl. -e med fiendtlig holdning overfor jøder: a- propaganda; a-e miljøer antisemittisme m -n (struktur av) fiendtlige . holdninger (og handlinger) rettet mot jødene som et kollektiv: forske på jødisk historie og aantisept.ikk m -en (med.) bekjempelse av infeksjon ved hjelp av bakteriedrepende midler antiseptisk adj - fl. -e (med.) som er . bakteriedrepende: a-e midler mots. septisk antistatisk adj - fl. -e som motvirker statisk . elektrisitet: et a- stoff antistoff n -et fl. -/-er, -a/-ene (med.) stoff som dannes i kroppen, og som beskytter den mot fremmede stoffer; motstoff antitese . m -n fl. -r, -ne 1 (filos.) påstand el. setning som benekter en tese: tese, a- og syntese 2 (littv.) retorisk grep der to ord med motsatt betydning framhever hverandre: i 'hun er like flittig som jeg er doven' viser ordene 'flittig' og 'doven' bruk av aantitetisk adj - fl. -e som inneholder en antitese: . et a- uttrykk antologi. m -en fl. -er, -ene (littv.) samling tekster av en el. flere forfattere: a-en samler en rekke norske stemmer; diktantologi

anvendelse 1 n -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) ord som antonym . har motsatt betydning av et annet ord: 'kort' er et a- til 'lang' mots. synonym 2 adj -t fl. -e (språkv., om ord) med antonym . motsatt betydning: et a-t ord mots. synonym antonym.i m -en (språkv.) det at to el. flere ord er antonymer antras.itt m -en (geol.) kulltype med spesielt høyt karboninnhold antrekk n -et fl. -, -a/-ene klesdrakt, påkledning: politimannen gikk i sivilt a-; gammel garderobe, men nye a-; tights og en fin tunika blir mitt a- i kveld antropo- pref (gr.) menneske- (i ord som antropologi og antroposofi) antropolog . m -en fl. -er, -ene person med antropologi som fag antropolog.i m -en studiet av og læren om mennesket og dets kultur og sosiale liv antropomorf . adj -t fl. -e som ligner et menneske: skjelettrestene hadde a-e trekk antroposentrisk adj - fl. -e med mennesket som . utgangspunkt: se verden med et a- blikk; et a- og et økosentrisk natursyn antroposof . m -en fl. -er, -ene (filos.) tilhenger av antroposofien antroposofi. m -en (filos., relig.) retning som hevder at mennesket er av åndelig natur, og at mennesket gjennom åndelig trening kan nå erkjennelse av det oversanselige antrukket adj - fl. ..trukne (særl. tidl.) kledd: være korrekt aantyde v -r, ..da/-t, ..da/-t uttrykke på en indirekte el. vag måte: banken a-r at det blir et rentekutt; han a-t at han visste mer om saken antydning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å antyde: a-ens kunst 2 lite hint, vink om noe: det finnes ikke a- til vind 3 indirekte el. vag uttalelse: komme med a-er om noe antydningsvis adv løselig,vagt: her skisseres aet forslag; prisen vil a- bli hundre kroner anus m -en fl. -er, -ene (lat.) (anat.) endetarmsåpning anvende v -r, ..dte, ..dt bruke, nytte: a- en lov; du må a- tiden din godt anvendelig adj - fl. -e som kan anvendes; . brukbar, nyttig: en a- redskap; et a- klesplagg anvendelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være . anvendelig: hjemmesiden fornyes med tanke på aanvendelse m -n fl. -r, -ne det å anvende; bruk, nytte: finne a- for noe; praktisk a- av ny kunnskap

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 44 av 1063)

anvise anvise v -r, ..ste, ..st 1 peke på; vise: lag pizzabunnen som anvist på posen 2 tildele: de fikk anvist plass på første benk 3 (økon.) gi melding om å utbetale et beløp: kontoret må a- beløpet 4 (mil.) vise treff på skyteskive anviser m -en fl. -e, -ne 1 person el. innretning som markerer, viser noe: a-en er i grava mens innskytingen pågår; det er satt opp en a- på postkassen 2 (økon.) person som godkjenner en utbetaling: bilaget anvises av en a- med budsjettansvar anvisning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å anvise 2 rettledning, veiledning: a- for bygging av våtrom; monteringsanvisning 3 (økon.) forhåndsgodkjenning av utbetaling: skjema for a- av lønn 4 (økon.) papir som viser et beløp; bankanvisning, pengeanvisning aorta m -en fl. -er, -ene (særl. i entall, anat., med.) . hovedpulsåre ap1 m -en fl. -er, -ene person som driver med ap, gjøn ap2 n -et fl. -, -a/-ene gjøn, narr, tøys: holde ap med noen apal m -en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) epletre apanasje m -n fl. -r, -ne (økon.) lønn til . statsoverhode el. medlem av kongefamilien aparte adj - fl. . 1 avvikende, sjelden: en litt a- oppførsel; å leie bolig blir nesten sett på som litt a2 svært god: en a- ektemann apartheid [aparthæid] m -en raseskillesystem . (særl. om det som tidl. ble praktisert i Sør-Afrika): en lang kamp mot rasisme og aapasje m -n fl. -r, -ne indianer fra visse . nordamerikanske stammer apat.i m -en 1 (med., psykol.) tilstand av sykelig likegyldighet og upåvirkelighet: mange pasienter med depresjon har symptomer på a2 likegyldighet, sløvhet: velgerne vil reagere med a- om valgkampen fortsetter slik apatisk adj - fl. -e . 1 (med., psykol.) som har symptomer på apati 2 følelsesløs, sløv: jeg ble helt satt ut og følte meg nesten aapat.itt m -en fl. -er, -ene (geol.) mineral med sekskantede krystaller i ulike farger ape1 f, m apa/-n fl. -r, -ne 1 (zool.) menneskelignende pattedyr i ordenen primater: de fleste a-r er planteetere; besøke a-ne i dyreparken

apoplektisk 2 (overf., neds.) tosk, tulling ape2 v -r, apa/-t/apte, apa/-t/apt herme etter; etterligne: barn a-r ofte etter foreldrene apekatt m -en fl. -er, -ene 1 (zool.) ape 2 person som etterligner noe(n): barn er små a-er aperitiff . m -en fl. -er, -ene appetittvekkende drikk før måltid: få servert en a1 apikal . m -en fl. -er, -ene (språkv.) språklyd som artikuleres med tungespissen mot gommen el. tennene: 't' og 'd' er a-er 2 apikal . adj -t fl. -e 1 som gjelder el. hører til enden, spissen av noe 2 (språkv., om språklyd) som blir artikulert med tungespissen mot gommen el. tennene apogé. n -et/..geet el. apoge. n -et el. apogeum n . ..geet (astron.) punkt i månens (el. en satellitts) bane som ligger lengst fra jorden apokalypse m -n fl. -r, -ne . 1 (relig.) (skrift som inneholder en åpenbaring om) verdens undergang: Johannes' åpenbaring i Bibelen er en a2 (overf.) forferdelig hendelse: jordskjelv ble til a- i Japan apokalyptisk adj - fl. -e . 1 som åpenbarer noe 2 preget av undergangsstemning apokope [utt. apokope el. apokope] m -n fl. -r, -ne . . (språkv.) bortfall av lyd el. stavelse i slutten av et ord (jf. synkope) 1 apokryf . m -en fl. -er, -ene (relig.) ikke-kanonisk religiøs tekst: mange avviste a-ene 2 apokryf . adj -t fl. -e (særl. relig.) ikke-kanonisk, uekte: i mange bibelutgaver blir de a-e skriftene gitt som tillegg; a-e utsagn apokryfisk adj - fl. -e (særl. relig.) apokryf . apolitisk adj - fl. -e som ikke er politisk: leve et aliv; økologi framstilles ofte som a- mots. politisk apoll.insk adj - fl. -e 1 (mytol.) som gjelder den greske guden Apollon: en a- myte 2 avbalansert, disiplinert (jf. dionysisk): argumentere på a- vis apollosommerfugl m -en fl. -er, -ene (zool.) hvit . dagsommerfugl med svarte og røde sirkler apologi. m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) forsvarsskrift el. -tale for kristendommen 2 (overf.) forsvar mot anklage, kritikk apopleksi. m -en (med.) hjerneblødning el. -slag apoplektisk adj - fl. -e (med.) som gjelder el. er . disponert for apopleksi: hun pleier sin a-e mann apoplektisk anfall

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 45 av 1063)

apostel 1 (med.) anfall med apopleksi: han døde av et apoplektisk anfall 2 (overf.) raserianfall: min far hadde fått apoplektisk anfall om han hadde visst det apostel m -en fl. ..tler, ..tlene . 1 (relig.) hver av disiplene til Jesus og misjonæren Paulus 2 (relig.) første misjonær i et land 3 (overf.) person som kjemper for en sak el. forkynner et budskap: en a- for ikke-vold bruke apostlenes hester (overf., spøk) bruke beina: jeg tror vi lar bilen stå og bruker apostlenes hester a posteriori . adv (lat.) i etterhånd, på grunnlag av erfaring mots. a priori aposteriorisk adj - fl. -e grunnet på erfaring: a. kunnskap mots. apriorisk apostolisk adj - fl. -e . 1 (relig.) som gjelder el. stammer fra apostlene: den a-e trosbekjennelse 2 (relig.) som gjelder paven: den a-e stol apostolisk suksesjon (relig.) ubrutt rekke av bisper el. paver fra apostlene til i dag apostrof . m -en fl. -er, -ene (språkv.) skrifttegn (’) som brukes til å markere utelatte bokstaver el. genitiv i ord som slutter på s, x og z

··

apostrof Markeres i skrift med ’ og står mellom bokstaver. 1 Erstatter en eller flere utelatte bokstaver: Det får’n si (han). Go’bit (god-). På’n igjen (den). På samme måte i enkelte fremmedord og navn av fransk opprinnelse: raison d’être (de). Jeanne d’Arc (de). 2 Står i stedet for genitivs-s ved ord som ender på -s, -x, -z: Nils’ lue. Blix’ salmer. Franz’ bok.

apotek . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 utsalgssted for legemidler: a-et mottar resepter digitalt 2 liten samling medikamenter, plaster o.l.: ethvert hjem bør ha et a-; lommeapotek, reiseapotek apoteker m -en fl. -e, -ne person som har farmasi . som fag, og som er innehaver av et apotek (jf. farmasøyt) apoteose . m -n fl. -r, -ne 1 (relig.) det å opphøye et menneske til guddom 2 (overf.) forherligelse: en hyllest, for ikke å si a- av geniet

appetittlig app m -en fl. -er, -ene (ikt) kortform av applikasjon: det finnes mange nyttige a-er apparat . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 konstruksjon som fungerer som instrument, redskap el. annet hjelpemiddel; fotoapparat, høreapparat, måleapparat 2 (overf.) system el. mekanisme: det ble satt i gang et stort a-; uten et vedtatt budsjett vil a-et stoppe opp apparatur . m -en fl. -er, -ene sett av apparater: a-en består av flere enheter apparisjon . m -en fl. -er, -ene framtoning, tilsynekomst: skuespillernes fysiske a-; med sin nydelige a- er hun uslåelig appassionato . adv (ital.) (mus.) lidenskapelig appell . m -en fl. -er, -ene 1 (jur., særl. tidl.) anke 2 innstendig oppfordring: rette en a- til noen 3 kort agitatorisk innlegg: formannen holdt en sterk a4 (mil.) militært samlingssignal 5 en hunds evne til å lystre: først måtte vi trene aha appell være interessant el. tiltrekkende: sportssendinger har stor appell 1 m -et fl. -/-er, -a/-ene (språkv.) appellativ . fellesnavn (jf. proprium) 2 adj - fl. -e som påkaller sympati el. appellativ . vinner gjenklang hos noen: en svært a- reklame appellere . v -r, ..rte, ..rt (lat.) 1 (jur., særl. tidl.) anke 2 påkalle sympati el. vinne gjenklang hos: dette appellerte veldig til meg; serien a-r til oss som mennesker; skiltet a-r til å bruke sunn fornuft appelsin . m -en fl. -er, -ene (bot., gastron.) rund sitrusfrukt av appelsintreet med oransje fruktkjøtt og skall appelsinbåt m -en fl. -er, -ene (bot.) (hver) . båtformet del av en appelsin appelsinhud f, m -a/-en fl. -er, -ene (med., slang) cellulitt appelsintre n -et fl. -/..trær, -a/..trærne (bot.) tre . i rutefamilien med runde sitrusfrukter 1 m -en fl. -er, -ene (anat., med.) appendiks . (vedheng til) blindtarm 2 n -et fl. -/-er, -a/-ene tillegg (i bok): appendiks . boken har et teknisk aappet.itt m -en (også overf.) lyst på mat: de spiste med god a-; ha a- på livet appet.ittlig adj - fl. -e 1 delikat og innbydende: en a- linsesuppe; maten kan spises selv om den ser lite a- ut; 2 (overf.) akseptabel: bladet har dessverre gjort spiseforstyrrelser a-

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 46 av 1063)

applaudere applaudere . v -r, ..rte, ..rt 1 vise anerkjennelse el. begeistring ved å klappe, komme med tilrop e.l.: teppet falt, og da applauderte alle 2 (overf.) være begeistret for; bifalle: de burde applaudert et slikt tiltak applaus . m -en fl. -er, -ene bifall (i form av håndklapp): de høstet stor a-; bli hilst med stormende aapplikasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å applikere: a- av blonder 2 pynt (av stoff) som er sydd på et annet stoff: det er morsomt med a-er på barneklær 3 det å applisere; anvendelse: a- av en teori 4 (ikt) dataprogram som er spesiallaget for mobile enheter; app: laste ned en a- på telefonen applikere . v -r, ..rte, ..rt lime el. sy på applikasjon: en løper med applikerte blomster applisere . v -r, ..rte, ..rt anvende, bruke: a- en metoden; vi kan a- de samme tallene en gang til apport1 [apårt] . m -en det å apportere: corgien var god i a-en apport2 [apårt] . interj brukt som kommando til en hund for å få den til å hente noe (f.eks. jaktbytte) apportere . v -r, ..rte, ..rt (om hund) hente og levere: hunden apporterte rypa apposisjon . m -en fl. -er, -ene (språkv.) sideordnet og utdypende el. forklarende tillegg til et ord : i 'Harald, Norges konge' er 'Norges konge' en aappretur . m -en fl. -er, -ene 1 form for etterbehandling av tekstiler 2 middel som brukes til appretur (i bet. 1) approbasjon . m -en fl. -er, -ene det å approbere; godkjenning: myndighetene gav a- til oppføring av et nybygg approbere . v -r, ..rte, ..rt godkjenne: amatvaremerker; a- plantegninger approksimasjon . m -en fl. -er, -ene (matem.) tilnærming: lineær aapproksimativ adj -t fl. -e (matem.) omtrentlig, . tilnærmet: finne en a- verdi aprikos . m -en fl. -er, -ene (bot.) rund oransjegul steinfrukt av aprikostreet med søt og syrlig smak aprikostre n -et fl. -/..trær, -a/..trærne . (bot.) frukttre i rosefamilien med glatte, hjerteformede blader og hvite el. rosa blomster april . subst årets fjerde måned: ha bursdag i aaprilsnarr m -en fl. -er, -ene . 1 aprilspøk 2 person som narres 1. april aprilspøk m -en fl. -er, -ene falsk historie, nyhet . e.l. som en prøver å få andre til å tro på den 1. april; aprilsnarr

arbeid a priori . adv (lat.) på forhånd, uten granskning først mots. a posteriori apriorisk adj - fl. -e uavhengig av erfaring: en a. gjetning mots. aposteriorisk apropos1 [apropo] . n -et fl. -/-er, -a/-ene bemerkning el. hendelse som oppfattes som relevant for noe det snakkes om: komme med et a- til det som ble sagt; sangene ble spilt på radio som et a- til aktuelle hendelser apropos2 [apropo] . adv 1 siden vi snakker om det: a- værmelding, nå skinner sola 2 beleilig, passende: sola kom svært aapsis m -en fl. apsider/-er, apsidene/-ene (arkit., relig.) halvsirkelformet nisje som plass for alteret i en kirke Ar symb (kjemi) symbol for argon ar n -et fl. -, -a/-ene (fysikk) enhet for måling av areal, tilsvarende 100 m2 symb. a ara m -en fl. -er, -ene (zool.) stor papegøye med lang hale og sterke farger araber m -en fl. -e, -ne (arab.) . 1 person som tilhører et arabisktalende folk i Midtøsten og Nord-Afrika 2 (spøk) person fra Haugesund 3 (zool.) araberhest araberhest m -en fl. -er, -ene (zool.) rask hest med . elegant kropp, oppr. fra den arabiske halvøya arabesk . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) slynget bladornament av arabisk opprinnelse 2 (mus.) klaverstykke med fri utvikling av musikalske ideer 3 (sport, i ballett) stilling der danseren står på ett bein med horisontal kropp og det andre beinet rettet bakover 1 m, n -en (språkv.) arabisk språk: lære seg arabisk . a-; a- er et superspråk; tale et godt a2 adj - fl. -e som gjelder arabere og arabisk . landene i Midtøsten og Nord-Afrika: a- kultur arab.ist m -en fl. -er, -ene kjenner av arabisk språk og kultur: han er statsviter og aarak m -en fl. -er, -ene (flaske el. glass med) sørøstasiatisk romlignende brennevin av palmesaft og ris arbeid n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 fysisk og/el. åndelig el. maskinell virksomhet for å skape el. oppnå noe: manuelt a-; få a-et unna; dette krever mye a2 (fysikk) kraft multiplisert med veilengde 3 slit, strev: legge a- i noe; det har kostet mye a4 (inntektsgivende) jobb, sysselsetting: ha fast a-; hun er på a5 resultat av arbeid: det var et flott stykke a-; kunstnerens betydeligste a- er utstilt

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 47 av 1063)

arbeide arbeide v -r, ..da/-t/..dde, ..da/-t/..dd 1 utføre (lønnet) arbeid; jobbe: a- med leksene; a- for en god sak; hun a-r i et stort forlag; han a-t fra morgen til kveld; mange eldre vil gjerne fortsette å a2 fungere, virke: hjertet a-r jevnt; maskinen a-r godt 3 (jordbr.) bearbeide: a- jorda arbeider m -en fl. -e, -ne 1 person som arbeider: han er en dyktig liten a-; miljøarbeider 2 lønnet fag- el. kroppsarbeider: en faglært a-; a-e på oljeplattformen 3 (zool.) bie el. maur som arbeider arbeiderbevegelse m -n fl. -r, -ne (særl. i bf. entall) faglig og politisk bevegelse som har som mål å ivareta arbeidernes interesser: den norske a-n hører til på venstresiden arbeiderklasse f, m ..klassa/-n fl. -r, -ne samfunnsklasse med lite kapital; proletariat arbeidsavtale m -n fl. -r, -ne (jur.) avtale om arbeidsvilkår; arbeidskontrakt arbeidsdag m -en fl. -er, -ene 1 hverdag, virkedag: uka har fem a-er 2 del av døgnet da en arbeider: det var lange a-er; vi har åtte timers aarbeidsdeling f, m -a/-en fl. -er, -ene det at arbeid fordeles på flere personer som har sine avgrensede oppgaver: internasjonal a-; økonomisk vekst har vært preget av a- og spesialisering arbeidsformidling f, m -a/-en fl. -er, -ene (kontor som arbeider med) det å formidle kontakt mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere arbeidsfør adj -t fl. -e med helse til å arbeide arbeidsgiver m -en fl. -e, -ne (jur.) firma el. person som sysselsetter og lønner andre: arbeidstaker og a- må inngå avtale arbeidshest m -en fl. -er, -ene 1 (særl. tidl.) stor hest brukt til arbeid 2 (overf.) arbeidsom person (el. maskin); arbeidsjern: han er litt av en a-; den bilen er en skikkelig aarbeidsintensiv adj -t fl. -e (økon.) som krever stor arbeidskraft mots. kapitalintensiv arbeidsjern n -et fl. -, -a/-ene 1 (særl. tidl.) solid arbeidsredskap (av jern) 2 (overf.) arbeidsom person: hun er et a- som klarer det meste arbeidskonflikt m -en fl. -er, -ene (jur.) konflikt mellom arbeidsgiver(e) og arbeidstaker(e) om lønn el. arbeidsforhold arbeidskontrakt m -en fl. -er, -ene (jur.) arbeidsavtale

arbeidsterapi arbeidskraft f, m -a/-en fl. ..krefter, ..kreftene 1 (person med) arbeidsevne, arbeidskapasitet: hun er aktiv og har stor a-; være en verdifull a2 personer som utfører el. kan utføre arbeid: mangel på kvalifisert aarbeidsledig adj - fl. -e (om person) som kan og vil arbeide, men likevel er uten arbeid; arbeidsløs arbeidsliv n -et fl. -, -a/-ene 1 betegnelse for alt produktivt arbeid i et samfunn: organisasjonene i a-et 2 del av livet da en er yrkesaktiv: hun har et langt a- bak seg gå ut i arbeidslivet bli yrkesaktiv arbeidsløs adj -t fl. -e el. arbeidslaus -t fl. -e arbeidsledig: nyutdannet, blakk og aarbeidsmarked n -et fl. -/-er, -a/-ene (økon.) tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft stramt arbeidsmarked arbeidsmarked med større etterspørsel enn tilbud på arbeidskraft arbeidsmaur m -en fl. -, -ene 1 (zool.) maur som arbeider 2 (overf.) utpreget flittig person: den læreren er litt av en aarbeidsmiljølov m -en fl. -er, -ene (særl. i bf. entall, jur.) lov som omfatter arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern: a-en skal sikre et godt og trygt arbeidsmiljø arbeidsnarkoman m -en fl. -er, -ene (spøk) person med sterk og overdreven trang til å arbeide: jeg ble etter hvert en a- som aldri kunne ta fri arbeidsnedleggelse m -n fl. -r, -ne el. arbeidsnedlegging f, m -a/-en fl. -er, -ene det at arbeidstakere legger ned, fra seg arbeidet for å oppnå bedre arbeidsvilkår; streik: prestene gjorde seg klare for aarbeidsom adj -t fl. -me som arbeider iherdig og målbevisst; flittig: hun er en a- elev som setter skolen først arbeidsplass m -en fl. -er, -ene 1 sted der en har sitt arbeid: hun trivdes godt på a-en 2 jobb, post: trygge a-ene; det trengs flere a-er i kommunen arbeidsstokk m -en fl. -er, -ene alle arbeiderne på en arbeidsplass arbeidstaker m -en fl. -e, -ne el. arbeidstager m -en fl. -e, -ne person i lønnet arbeid: a- og arbeidsgiver må inngå avtale arbeidstegning f, m -a/-en fl. -er, -ene tegning som viser hvordan et arbeid skal utføres arbeidsterapeut m -en fl. -er, -ene (med., tidl.) betegnelse for ergoterapeut arbeidsterapi m -en fl. -er, -ene (med., tidl.) betegnelse på ergoterapi

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 48 av 1063)

arbeidstillatelse arbeidstillatelse m -n fl. -r, -ne (jur.) tillatelse for utenlandske statsborgere til å drive næringsvirksomhet el. ha lønnet arbeid: søke om aarbeidsulykke f, m ..ulykka/-n fl. -r, -ne 1 (med.) ulykke som finner sted på en arbeidsplass: miste beinet i en alvorlig a2 (overf.) tabbe, uhell: på grunn av en a- ble mindretallets forslag vedtatt arbitrasje m -n . 1 (jur.) voldgift (særl. i forbindelse med handel) 2 (økon.) strategi for å utnytte kurs- og prisforskjeller i to el. flere markeder arbitrær . adj -t fl. -e skjønnsmessig,vilkårlig arboret n -et . n -et fl. -/-er, -a/-ene el. arboretum . fl. -/-er, -a/-ene (bot.) systematisert samling av busker og trær med sikte på forskning, undervisning og utprøving arborist m -en fl. -er, -ene spesialist i behandling (særl. felling) av trær: a-en tror treet er blitt forgiftet ard m -en fl. -er, -ene (norr.) (tidl.) liten treplog areal . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (matem.) flateinnhold: regne ut a-et av sirkelen; leilighetens a- målt fra ytterveggene 2 (geogr.) landområde, strekning; jordbruksareal, grøntareal aremarking m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aremark i Østfold arena . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. tidl.) rund stridsplass i et romersk amfiteater el. spansk tyrefekterstadion 2 (særl. i sammensetninger) avgrenset område med ulike funksjoner; fritidsarena, konsertarena, messearena 3 (overf.) miljø el. sted der noe foregår: gjøre sin entré på den politiske a-en arendalitt m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Arendal i Aust-Agder arg adj -t fl. -e (norr.) 1 forbitret, sint: han var en a- fyr 2 (særl. tidl.) lumsk, ond: a-e fiender arge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t gjøre arg, sint argentiner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Argentina argentinsk adj - fl. -e som gjelder Argentina el. . argentinere argon n -et (kjemi) ikke-metallisk grunnstoff symb. Ar argot [argå] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (hemmelig) gruppespråk, sjargong argument . n -et fl. -/-er, -a/-ene begrunnelse for el. mot en påstand: et samlet, logisk a- mot gud; de hadde ganske mange gode a-er; dette a-et er basert på manglende kunnskap

aritmetisk argumentasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å argumentere: drive med a2 måte å argumentere på; bevisføring: saklig a-; a-en har vesentlige svakheter argumentere . v -r, ..rte, ..rt legge, sette fram argumenter: han argumenterte for forslaget; det var som å a- med et barn argusblikk n -et fl. -, -a/-ene skarpt blikk som registrerer alt (etter Argus, en gresk mytologisk vokter) ariadnetråd m -en fl. -er, -ene ledetråd el. hjelp . i en komplisert sak (etter Ariadnes ledetråd i labyrinten i Knossos): lenkingen gjør det mulig å følge en a- gjennom språket slik at en ser hvordan ord og uttrykk henger sammen arid . adj - fl. -e (meteorol., om klima) nedbørfattig, tørr: ørkener er a-e områder mots. humid arie m -n fl. -r, -ne (mus.) sangstykke for én stemme: hun sang en utrolig a-; den operaen har flere vakre a-r arier m -en fl. -e, -ne 1 fellesbetegnelse for personer med indoeuropeisk opprinnelse el. språk i India og Iran 2 (i nazistisk raselære) person av nordeuropeisk opprinnelse; ikke-jøde arisk adj - fl. -e 1 som gjelder el. kjennetegner ariere 2 (i nazistisk raselære) ikke-jødisk: den a-e rase aristokrat . m -en fl. -er, -ene 1 person som tilhører aristokratiet 2 (overf.) fornem el. forfinet person aristokrat.i n -et fl. -/-er, -a/-ene (gr.) 1 (polit.) styreform der bare overklassen har politisk innflytelse 2 adel, overklasse: det engelske a-et 3 krets av personer som er dominerende el. betydningsfulle på et bestemt område; elite: et kulturelt a-; det intellektuelle a-et aristokratisk adj - fl. -e som gjelder el. . kjennetegner aristokratiet aristotelisk adj - fl. -e (filos.) som gjelder . Aristoteles og hans filosofi aristotelisme m -n (filos.) filosofi som bygger på . læren til Aristoteles aritmetikk . m -en 1 (matem.) læren om tall og grunnleggende regneregler 2 (utd.) lærebok i aritmetikk (i bet. 1) aritmetisk adj - fl. -e (matem.) som gjelder . aritmetikk aritmetisk rekke (matem.) tallrekke der differansen mellom to naboledd alltid er den samme (jf. geometrisk)

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 49 av 1063)

ark ark1 m -en fl. -er, -ene 1 (særl. relig.) kiste, skrin 2 (sjø) skip: Noahs apaktens ark (relig.) kiste med israelittenes hellige lovtaler ark2 m -en fl. -er, -ene (arkit.) takutbygg med vindu ark3 n -et fl. -, -a/-ene 1 (firkantet) stykke papir: tegne på et a-; a-et hadde formatet A4; i brevet lå det tre tettskrevne a-; brevark, papirark 2 del av trykt bok (vanligvis på 16 sider) arkade . m -n fl. -r, -ne (arkit.) (rekke av) pilarer med bue over arkaisere . v -r, ..rte, ..rt (språkv.) etterligne eldre språk el. uttrykksmåte arkaisk adj - fl. -e (særl. om språk(form)) som er . el. virker foreldet; gammeldags: et a- språk; den gamle definisjonen er aarka.isme m -n fl. -r, -ne (språkv.) bøyningsform, ord el. uttrykk som er el. virker foreldet arkebuse [arkebys] . m -n fl. -r, -ne (mil., tidl.) skytevåpen med grovt kaliber, drevet av svartkrutt arkeolog . m -en fl. -er, -ene (arkeol.) person med arkeologi som fag arkeologi. m -en (arkeol.) studiet av og læren om eldre tiders kultur grunnet på oldfunn og fornminner arkeologisk adj - fl. -e (arkeol.) som gjelder . arkeologi: a-e utgravninger arketyp . m -en fl. -er, -ene el. arketype m -n fl. -r, -ne 1 original, urform 2 (psykol.) fellesmenneskelig, ubevisst forestilling arketypisk adj - fl. -e som gjelder arketyper: det . er mange a-e kvinneroller arkipel . n -et fl. -/-er, -a/-ene (geogr.) (farvann med) øygruppe: et a- av småøyer i havgapet arkitekt . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) person med arkitektur som fag: hytta er tegnet av en a2 (overf.) person som står bak noe: han var a-en bak avtalen arkitektonisk adj - fl. -e (arkit.) som gjelder . arkitektur arkitektur . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) (studiet av og læren om) det å planlegge, utforme og oppføre byggverk og annet fysisk miljø: ha en master i byggeteknikk og a-; hagearkitektur, interiørarkitektur, landskapsarkitektur 2 (arkit.) byggestil: moderne a-; jeg liker godt husets a-

··

armensk 3 (ikt) struktur; dataarkitektur, systemarkitektur arkiv . n -et fl. -/-er, -a/-ene (bygning el. rom med) ordnet samling av bilder, dokumenter e.l.: gjøre et dykk i a-et; et a- med målføresedler arkivar . m -en fl. -er, -ene person som arbeider ved et arkiv; riksarkivar arkivere . v -r, ..rte, ..rt ordne og lagre bilder, dokumenter e.l. etter et bestemt system: ae-post; a- gamle notater arktisk adj - fl. -e (geogr.) som gjelder Arktis: aklima arm1 m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (anat.) lem som går ut fra overkroppen på mennesker og aper: gå a- i a-; overarm, underarm 2 noe som ligner en arm (i bet. 1): en lysestake med to a-er; blekkspruten har åtte a-er; fjordarm lovens lange arm (overf.) politiet på strak arm (overf.) uten videre ta imot med åpne armer (overf.) ta hjertelig imot arm2 adj -t fl. -e (norr.) fattig, stakkarslig: vi må hjelpe den a-e mannen arme riddere (gastron.) dessert av stekte loffskiver ikke vite sine arme råd ikke vite utvei armada . m -en fl. -er, -ene (sp.) 1 (mil.) (stor) krigsflåte: den spanske a2 (overf.) stor mengde: en a- av midtbanespillere armagnac [armanjakk] m -en fl. -er, -ene (enhet . med) druebrennevin produsert i Armagnac i Sør-Frankrike armatur . m -en fl. -er, -ene tilbehør til maskin og teknisk anlegg armbrøst m -en fl. -er, -ene (norr.) (sport) gammelt skytevåpen i form av en mekanisk spent bue med pil(er) som utløses med en avtrekker armbånd n -et fl. -, -a/-ene el. armband n -et fl. -, -a/-ene smykke til å ha rundt håndleddet (el. armen) armbåndsur n -et fl. -, -a/-ene el. armbandsur n -et fl. -, -a/-ene klokke festet til lenke el. rem rundt håndleddet arme v -r, ..ma/-t, ..ma/-t gjøre kraftløs, svak armé. m -en/..meen fl. -er/..meer, -ene/..meene el. arme. m -en fl. -er, -ene 1 (mil., i utlandet) krigsmakt el. hærstyrke i et land 2 (overf.) stor mengde: en hel a- av loddselgere armener m -en fl. -e, -ne el. armenier m -en fl. -e, . -ne person som bor i el. kommer fra Armenia 1 m, n -en (språkv.) armensk språk armensk . 2 adj - fl. -e som gjelder Armenia el. armensk . armenere

·· ·· ·· ·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 50 av 1063)

armere armere . v -r, ..rte, ..rt 1 (mil.) utruste, væpne: a- en festning 2 (mil.) gjøre i stand til å eksplodere: a- en mine 3 forsterke, styrke: a- betong med stålstenger armering f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (mil.) det å utruste, væpne 2 (mil.) det å gjøre bombe, mine e.l. i stand til å eksplodere 3 forsterkning av et materiale: a-en spennes opp før betongen støpes armfoting m -en fl. -er, -ene el. armføtting m -en fl. -er, -ene (zool.) rekke av virvelløse havdyr med todelt skall armgang m -en fl. -er, -ene (treningsform der en) beveger seg bortover ved å flytte grepet skiftevis med hendene mens en henger etter armene armheving f, m -a/-en fl. -er, -ene el. armhevning f, m -a/-en fl. -er, -ene (sport) styrkeøvelse som går ut på å løfte kroppen fra liggende stilling ved hjelp av armene; pushup: gjøre a-er armlene n -t fl. -r, ..na/-ne del av sittemøbel til å hvile armen på armod f, m -a/-en fl. -er, -ene fattigdom, nød: leve i aarmodslig adj - fl. -e fattigslig: et lite, a- hus; et a- liv armslag n -et fl. -, -a/-ene 1 albuerom 2 (overf.) anledning til å utfolde seg: organisasjonen har fått mer aarne m -n fl. -r, -ne (norr.) (tidl.) åpent ildsted midt på gulvet hjemmets arne (overf.) familien, hjemmet arnested n -et fl. -er, -ene sted der noe oppstår og utvikler seg: brannens antatte a-; Belgia har blitt et a- for terrorister aroma m -en fl. -er, -ene (gr. 'godlukt, krydder') . behagelig, krydret duft (og smak): kaffe med god a-; smaken er balansert og a-en frisk og blomsteraktig aromamassasje m -n fl. -r, -ne massasje med aromatiske oljer aromasopp m -en fl. -er, -ene (bot.) brun sjampinjonglignende sopp med sterk duft og smak aromaterapi m -en fl. -er, -ene (særl. med.) terapeutisk behandling med eteriske planteoljer aromatisere . v -r, ..rte, ..rt tilsette aroma: a- øl aromatisk adj - fl. -e med aroma: en a- kaffe . aromatiske forbindelser (kjemi) gruppe av (ringformede) organiske forbindelser med egenskaper som benzen

··

arrowrot arr1 n -et fl. -, -a/-ene (norr.) (bot.) del av forplantningsorganet til en blomst arr2 n -et fl. -, -a/-ene (med.) merke etter sår som har grodd arrangement [arangsjemang] n -et fl. -/-er, . -a/-ene 1 det å arrangere; tilstelning: være ansvarlig for a-et 2 måte som noe er arrangert, ordnet på; blomsterarrangement, orkesterarrangement 3 (mus.) bearbeidelse av musikk for en bestemt besetning, ofte en annen enn den originale: lære komposisjon og aarrangere [arrangsjere] . v -r, ..rte, ..rt 1 forberede og ha ansvar for en aktivitet el. en begivenhet: a- en fest; a- en utstilling 2 ordne: a- bilder; a- grønnsakene på et fat 3 (mus.) bearbeide musikk for en bestemt besetning, ofte en annen enn den originale: amusikk på varierte måter arrangert ekteskap (som adj. i perf. partisipp) ekteskap der foreldre og familie i større el. mindre grad bestemmer valg av ektefelle arrangør [arrangsjør] . m -en fl. -er, -ene person, organisasjon e.l. som arrangerer noe: a- av et idrettsstevne; festivalarrangør arrest . m -en fl. -er, -ene 1 (jur.) midlertidig fengsling av person: soldaten fikk en uke med a2 (jur.) beslagleggelse av gods: kommunen har tatt a- i en villa 3 (jur.) politiarrest: han satt i a-en over natten 4 (mil.) vaktarrest arrestant . m -en fl. -er, -ene (jur.) person som er arrestert arrestasjon . m -en fl. -er, -ene (jur.) det å arrestere; anholdelse, pågripelse: det er foretatt a-er i narkotikasaken arrestere . v -r, ..rte, ..rt 1 (jur.) anholde, pågripe (midlertidig): a- noen for fyllekjøring; den mistenkte ble arrestert 2 (overf.) rette på; korrigere: jeg vil a- den siste bemerkningen arret adj - fl. -e el. arrete - fl. - full av arr: en akropp arrig adj - fl. -e arg, sint: en a- hund; a-e stemmer arroganse m -n selvgod og utfordrende . oppførsel; hovmod: han hadde mye makt og stor aarrogant . adj - fl. -e som viser arroganse; hovmodig: en a- holdning arrowrot [ærråvrot] f, m -a/-en (gastron.) stivelse . fra tropiske vekster, brukt som tykningsmiddel i mat

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 51 av 1063)

arsen arsen . n -et (kjemi) halvmetallisk grunnstoff symb. As arsenal . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (mil.) oppbevaringssted for våpen og våpenteknisk materiell: landet har et a- av kjemiske våpen 2 (overf.) stor samling: et helt a- av flasker arsen.ikk m -en (kjemi) hvit, meget giftig forbindelse av arsen: forgifte noen med aart f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 medfødt egenskap 2 slag, type: skadens a-; tvang av en slik a- vil vekke reaksjoner 3 (biol.) undergruppe av dyreel. planteslekt: a-enes opprinnelse; ulvene er en a- i hundeslekten arte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t brukt i uttrykkene: arte seg (refl.) forholde el. fortone seg: vi får se hvordan det arter seg etter hvert; sykdommen arter seg forskjellig fra person til person arte seg vel (refl.) skikke seg bra artefakt . m -en fl. -er, -ene gjenstand som er laget av (fortidige) mennesker: vi fant to a-er, en kniv og en øks fra steinalderen arterie m -n fl. -r, -ne (med.) pulsåre . arteriell . adj ..elt fl. -e (med.) som gjelder arteriene: arterielt blod arteriosklerose m -n (med.) åreforkalkning . artianer [artsianer] m -en fl. -e, -ne (utd., tidl., . før 1982) person som er oppe el. skal opp til examen artium artifis.iell adj ..elt fl. -e kunstig: a- intelligens; a-e fargestoffer artig adj - fl. -e 1 hyggelig, morsom: en a- opplevelse; utrolig aå vinne gull 2 rar, uvanlig: en a- skapning artikkel m -en fl. ..tikler, ..tiklene . 1 selvstendig tekst om et emne: en vitenskapelig a-; skrive en a- til en avis 2 avsnitt, stykke i (lov)bok: hun viste til tredje a- i avtalen; ordboksartikkel, trosartikkel 3 vare(slag): elektroniske artikler; kjøpe og selge artikler 4 (språkv.) ord som knyttes til adjektiv og substantiv for å vise bestemthet, kjønn og tall: de ubestemte artiklene i norsk er 'en', 'ei' og 'et' artikulasjon . m -en fl. -er, -ene 1 (språkv.) det å artikulere: du må jobbe med a-en 2 (språkv.) måte som en språklyd er formet på: han har en god og tydelig aartikulatorisk adj - fl. -e (språkv.) som gjelder . artikulasjon

·· ··

arveanlegg artikulere . v -r, ..rte, ..rt 1 (språkv.) forme en språklyd: du må snakke høyere og a- bedre 2 (overf.) uttrykke (seg) el. la komme til uttrykk på en klar måte: hun er flink til å a- seg; det er blitt mulig å a- brennbare politiske emner artilleri. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (mil.) tungt skyts (f.eks. bombekastere og raketter) 2 (mil.) militær avdeling som bruker artilleri (i bet. 1) artillerist . m -en fl. -er, -ene (mil.) person som tjenestegjør i artilleriet artisjokk . m -en fl. -er, -ene el. artiskokk . m -en fl. -er, -ene (arab.) 1 (bot.) kurvplante fra middelhavslandene med lange, flikete blader og blå blomster 2 (bot., gastron.) blomsterbunn og dekkblader av artisjokk (i bet. 1) brukt som grønnsak artist . m -en fl. -er, -ene 1 populær (sang)kunstner: en festival med mange kjente a-er; plateartist, popartist 2 person som er veldig flink på sitt område (og som viser fram sine evner på en scene): han var en a- på isen; sirkusartist, underholdningsartist artisteri. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 artistisk ferdighet på et bestemt område: hun har stemmeprakten, a-et og særpreget 2 (også neds.) dyrking av kunstnerisk form på bekostning av innholdet artistisk adj - fl. -e kunstnerisk: en a- kreativitet; . et a- blomstermønster artium [artsium] m -en fl. -er, -ene (lat.) (utd., tidl.) kortform av examen artium artritt . m -en fl. -er, -ene (med.) kronisk sykdom med smertefull betennelse i et ledd; leddbetennelse artrose . m -n (med.) kronisk sykdom med smerter og stivhet i leddene på grunn av slitasje; slitasjegikt arv m -en (norr.) 1 det å arve: erverve ved a2 noe som er el. kan bli arvet: ta opp a-en; overta a- og gjeld; eiendommen gikk i a-; få farens blonde lokker i aarve1 m -n fl. -r, -ne (norr.) (bot.) viltvoksende plante(art) i nellikfamilien, ofte ansett som ugress arve2 v -r, ..va/-t, ..va/-t (norr.) 1 (jur.) overta eiendel(er) etter en person: apenger; hun a-t huset og gården 2 (med.) bære videre egenskap(er) fra sitt opphav: a- sin fars nese arveanlegg n -et fl. -, -a/-ene (biol., med.) anlegg i kromosomene

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 52 av 1063)

arveavgift arveavgift f, m -a/-en fl. -er, -ene (jur., tidl.) avgift til staten på arv og enkelte gaver: a-en ble så stor at de måtte selge huset arvefall n -et fl. -, -a/-ene (jur.) det at en arv går over til arvingene arvefiende m -n fl. -r, -ne (også spøk) fiende fra gammelt av; erkefiende: naboene var gamle a-r; de skulle møte a-n Sverige i EM arvefølge m -n fl. -r, -ne (jur.) rekkefølge hvoretter arv tilfaller mulige arvinger: en kongelig aarvegods n -et 1 eiendel(er) som går i arv: gammelt a2 (overf.) åndelig materiale som er overtatt fra tidligere tider: bevare kulturelt a-; denne tanken er et a- fra den forrige regjeringen arvehygiene m -n (tidl.) betegnelse for eugenikk arvelater m -en fl. -e, -ne (jur.) person som etterlater seg arv arvelig adj - fl. -e (også spøk) som går i arv: en a- sykdom; fargeblindhet er a-; jeg er a- belastet, med to foreldre i skolen arvelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene (biol., med.) det at egenskaper går i arv fra én generasjon til en annen: kreft og a-; vi kan se en viss aarvelodd m -en fl. -er, -ene (jur.) den del en arving får av en arv arvelære f, m ..ra/-n (biol.) genetikk arveord n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) ord som har hørt til i et språk fra dets eldste tid (jf. fremmedord og lånord) arveprins m -en fl. -er, -ene prins som har rett til å arve tronen arverett m -en 1 (jur.) rett til arv 2 (jur.) rettsregler om arv arvesynd f, m -a/-en (relig.) menneskets medfødte syndige natur arving m -en fl. -er, -ene (jur., også spøk) person med arv el. arverett: a-ene kranglet stadig; hun var gravid og ventet en liten aarvtaker m -en fl. -e, -ne el. arvtager m -en fl. -e, -ne 1 (jur.) arving 2 (overf.) etterfølger som fører noe videre arytm.i m -en fl. -er, -ene (med.) uregelmessig hjerterytme arytmisk adj - fl. -e uten (fast) rytme mots. . rytmisk As symb (kjemi) symbol for arsen as n -et fl. -, -a/-ene 1 gjæring 2 mas, uro: det blir mye as og kjas med så mange unger

ask ASA fork (økon.) forkortelse for allmennaksjeselskap asal m -en fl. -er, -ene (bot.) busk- el. treart i rosefamilien med hvite blomster; bergasal, rognasal, sølvasal asalea m -en fl. -er, -ene (bot.) prydplante i . lyngfamilien asbest . m -en (gr.) (geol.) fintrådet mineral som avgir helsefarlig støv: materialer som inneholder a- må fjernes asbestose . m -n (med.) lungesykdom som skyldes asbeststøv ascendent [assendent] m -en fl. -er, -ene (jur.) . slektning i rett oppadstigende linje mots. descendent ase v -r, aste, ast 1 bråke, ståke 2 slite, streve: a- og mase; a- seg ut ase seg opp bli hissig el. urolig aseksuell adj ..elt fl. -e 1 (om person) som har manglende seksuell lyst, el. som ikke vil inkludere andre i egen seksualitet 2 (biol., om organisme) med ukjønnet formering asen n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (relig., tidl., i Bibelen) esel 2 (overf.) tosk, tulling: ditt a-! aseptisk adj - fl. -e . 1 (med.) fri for bakterier og andre mikroorganismer; steril: a-e gjenstander 2 (med., om infeksjon) som ikke skyldes smittestoff: a- meningitt aserbajdsjaner m -en fl. -e, -ne person som bor . i el. kommer fra Aserbajdsjan aserbajdsjansk adj - fl. -e som gjelder . Aserbajdsjan el. aserbajdsjanere asfalt m -en 1 tyktflytende destillasjonsrest av råolje 2 veidekke av asfalt (i bet. 1) og steinmateriale: legge ny a-; etterhvert skifter veien fra a- til grus asfaltere . v -r, ..rte, ..rt legge asfalt på (veistrekning e.l.) asfaltjungel m -en fl. ..gler, ..glene (også neds.) storby(miljø) uten grønne områder: et urbant turforslag i byens a-; en kald og ubarmhjertig aasiat . m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Asia asiatisk adj - fl. -e som gjelder Asia el. asiater . asjett . m -en fl. -er, -ene liten tallerken: på bordet sto et glass med melk og en a- med to brødskiver ask m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (bot.) stort løvtre i oljetrefamilien med små blomster og nøttefrukt 2 materiale av ask (i bet. 1)

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 53 av 1063)

aske aske f, m ..ka/-n (norr. aska) 1 gråhvit, pulverlignende rest etter fullstendig forbrenning: bare a-n var igjen etter brannen 2 (i utlandet) steinpulver etter vulkanutbrudd fra asken til ilden (overf.) fra noe som er ille til noe som er enda verre kle seg i sekk og aske (overf.) vise tegn på anger el. sorg legge i aske (overf.) brenne ned reise seg av asken (overf.) gjenoppstå askebeger n -et fl. -/..gre, ..gra/..grene skål til sigarettaske og -stumper askeblond adj -t fl. -e (om hårfarge) blond med litt gråaktig skjær askefast adj - fl. -e (også som adv.) som står fast på grunn av aske i luften: et a- fly; stå aaskeladd m -en fl. -er, -ene bedrift el. person som fra beskjedent utgangspunkt har hatt en eventyrlig utvikling: a-ene i norsk næringsliv askeonsdag m -en fl. -er, -ene (relig.) onsdag etter fastelavn askerbøring m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Asker i Akershus askese . m -n fl. -r, -ne (særl. relig.) det å avstå fra sanselig og materiell nytelse: a- og bønn; hard trening og aasket . m -en fl. -er, -ene (særl. relig.) person som lever asketisk, avholdende asketisk adj - fl. -e (særl. relig.) som avstår fra . sanselig og materiell nytelse; avholdende: en a- livsførsel askiming [asjiming] m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Askim i Østfold askorb.insyre f, m ..ra/-n (kjemi) organisk syre som bl.a. brukes som konserveringsstoff i næringsmidler; C-vitamin askrot f, m -a/-en fl. -er, -ene (bot.) flerårig urt i rutefamilien brukt i urtemedisin askvolling m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Askvoll i Sogn og fjordane askøyværing m -en fl. -er, -ene person som bor på el. kommer fra Askøy i Hordaland asosial adj -t fl. -e som ikke kan el. vil innordne seg i et samfunn: en a- person; en a- atferd asp1 m -en fl. -er, -ene (zool.) stor beinfiskart i karpefamilien asp2 f, m -a/-en fl. -er, -ene → osp asparges m -en fl. -er, -ene . 1 (bot.) høy plante(art) i aspargesfamilien med gulgrønne blomster 2 (bot., gastron.) grønt el. hvitt skudd fra asparges (i bet. 1) brukt som grønnsak aspargesbønne f, m ..bønna/-n fl. -r, -ne (bot., . gastron.) bønnesort i erteblomstfamilien med grønne, runde skolmer

·· ·· ·· ··

assimilere aspekt . m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene 1 side, synsvinkel: saken har flere a-er 2 (astron.) himmellegemers stilling i forhold til hverandre 3 (språkv.) formkategori som markerer måten en verbalhandling foregår på (jf. aksjonsart) aspeløv n -et fl. -/-a/-ene el. aspelauv n -et fl. -/-a/-ene → ospeløv aspid.istra m -en fl. -er, -ene (bot.) stueplante i liljefamilien aspik [el. utt. asp.ik] m -en fl. -er, -ene (gastron.) gelé av fiske- el. kjøttkraft aspirant . m -en fl. -er, -ene person under opplæring til plass, stilling el. verv: en a- i skolekorpset; hun er en av flere a-er i utenrikstjenesten aspirasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å aspirere; ambisjon, ønske: de unges a-er; ha kunstneriske a-er 2 (språkv.) det å lage en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd: lyden uttales med a3 (med.) inhalasjon el. utsuging av væske: aav sekret fra halsen; forsiktig a- anbefales før og under injisering aspirere . v -r, ..rte, ..rt 1 trå, strebe etter å oppnå noe: han aspirerte til noe stort; forskjellen mellom det en aspirerer mot og den faktiske levestandarden er ofte stor 2 (språkv.) lage en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd 3 (med.) inhalere el. suge ut væske: a- vann til lungene; jeg a-r alltid når jeg setter en injeksjon Ass m -en fl. -er, -ene el. ass m -en fl. -er, -ene (mus.) tone som ligger et halvt trinn lavere enn A Ass-dur m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med ass som grunntone og Í for h, e, a og d assembler m -en fl. -e, -ne (ikt) . programmeringsspråk assemblere . v -r, ..rte, ..rt (ikt) oversette fra programmeringsspråk til maskinspråk assimilasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det at ulike elementer opptar trekk fra hverandre og blir mer like: med a- mener han at innvandrerne skal gi opp sin egen kultur og tilpasse seg 2 (biol.) det at næring omdannes til celler og vev: a- av næringsstoffer til plantene 3 (språkv.) det at nærstående språklyder blir helt el. delvis like mots. dissimilasjon assimilere . v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre helt el. mer lik: innvandrerne nektet å la seg a-; lyden 'mb' i ordet 'lamb' er i min dialekt assimilert til 'mm'

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 54 av 1063)

assistanse 2 (biol., med.) ta opp næringsstoffer assistanse [asistan(g)se] m -n fl. -r, -ne bistand, . hjelp: personlig a-; få a- fra politiet assistent . m -en fl. -er, -ene person som assisterer; medhjelper: arbeide som personlig a-; tannlegeassistent assistere . v -r, ..rte, ..rt bistå, hjelpe: a- ved en operasjon assisterende adj - fl. - som bistår, hjelper: en alege ass-moll m -en fl. -en, -er (mus.) toneart med ass som grunntone og Í for h, e, a, d, g, c og f assonans . m -en fl. -er, -ene (littv.) gjentakelse av lyder med lik el. beslektet klang i en verselinje assortere . v -r, ..rte, ..rt (særl. som adj. i perf. partisipp) forsyne med godt vareutvalg: prioritere det å a-; et assortert utvalg assortiment [asårtimang] n -et fl. -/-er, -a/-ene . utvalg som en bransje, butikk e.l. har av varer assosiasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det at en forestilling, et sanseinntrykk e.l. forbindes med noe annet: tilsynsfunksjonen gir a- til politirollen; fargen gir a-er til noe kjølig og rolig 2 forening, sammenslutning assosiativ adj -t fl. -e som har med assosiasjoner . å gjøre: et a-t språk assosiere . v -r, ..rte, ..rt 1 forbinde forestilling, sanseinntrykk e.l. med noe annet: jeg a-r ferie med sol og sommer; vi må ikke automatisk a- realfag med menn 2 (refl.) slutte seg (løst) til: han ønsket ikke å a- seg med noe bestemt parti; nordmenn som assosierte seg med okkupasjonsmakten assurandør . m -en fl. -er, -ene 1 (økon.) person som driver forsikringsvirksomhet 2 (økon.) person el. selskap som overtar risikoen ved forsikring assuranse [asuran(g)se] m -n fl. -r, -ne (økon.) . forsikring; brannassuranse, selvassuranse assuransesvik [asuran(g)sesvik] n -et fl. -, -a/-ene . (økon.) forsikringssvindel assurere . v -r, ..rte, ..rt (økon.) forsikre: a- mot brann astat . n -et (kjemi) radioaktivt, ikke-metallisk grunnstoff symb. At asteni. m -en (med.) liten motstandskraft mot påkjenninger asterie m -n fl. -r, -ne (zool.) sjøstjerne . asterisk . m -en fl. -er, -ene (språkv.) skrifttegn (*) som brukes til å markere konstruert språklig form, tidl. også anmerkning el. fotnote

asur asteroide . m -n fl. -r, -ne (astron.) (mindre) himmellegeme som går i ellipsebane rundt solen: flere a-r har passert nær jorden asters m -en fl. -er, -ene (bot.) prydplante i kurvplantefamilien astilbe m -n fl. -r, -ne (bot.) spirblom . astma m -en (med.) kronisk sykdom med hoste og åndenød astmatiker m -en fl. -e, -ne person som lider av . astma astmatisk adj - fl. -e . 1 (med.) som skyldes astma: a- plager 2 (med.) som lider av astma: et a- barn astral . adj -t fl. -e (astron.) som gjelder stjernene astrallegeme n -t fl. -r, ..ma/-ne (filos., relig.) . usynlig, åndelig legeme som er sete for sjelen astro- pref (gr.) stjerne- (i ord som astrofysikk og astronomi) astrobiologi m -en (biol., astron.) læren om og studiet av (utviklingen av) liv i universet astrofysikk m -en (astron., fysikk) gren av moderne astronomi som beskriver de fysiske og kjemiske egenskapene ved materien i universet astrofysisk adj - fl. -e (astron., fysikk) som gjelder . astrofysikk astrolog . m -en fl. -er, -ene (astrol.) person som driver med astrologi: a-en stilte et horoskop astrologi. m -en (astrol.) læren om en antatt sammenheng mellom himmellegemenes stilling og begivenheter på jorden astrologisk adj - fl. -e (astrol.) som gjelder . astrologi astrometri. m -en (astron.) gren av astronomien som beskriver himmellegemenes stilling og posisjonsforandring astronaut . m -en fl. -er, -ene (astron.) romfarer (jf. kosmonaut) astronautikk . m -en (astron.) vitenskap og teknikk tilknyttet satellitter og romfartøyer astronautisk adj - fl. -e (astron.) som gjelder . astronautikk astronom . m -en fl. -er, -ene (astron.) person med astronomi som fag astronom.i m -en (astron.) studiet av og læren om himmellegemene og verdensrommet astronomisk adj - fl. -e . 1 (astron.) som gjelder astronomi: a-e observasjoner 2 (også som forsterk. adv.) svært stor: et a- beløp; et a- høyt tall asur . m -en fl. -er, -ene 1 mørkeblått fargestoff 2 dyp himmelblå farge

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 55 av 1063)

asyl asyl . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (jur.) fristed, tilfluktssted for politisk flyktning: søke a- i Norge 2 (med., tidl.) betegnelse for psykiatrisk sykehus asylmottak n -et fl. -, -a/-ene (jur.) statlig . botilbud til asylsøkere som kommer til Norge asylrett m -en . 1 (jur.) fellesbetegnelse på de rettsregler som gjelder for politisk asyl i et land 2 (jur.) beskyttelse mot utlevering som en stat kan gi flyktninger fra andre stater asylsøker m -en fl. -e, -ne (jur.) person som søker . asyl asymmetri. m -en fl. -er, -ene mangel på symmetri mots. symmetri asymmetrisk adj - fl. -e som ikke er symmetrisk: . a-e billys mots. symmetrisk asymmetrisk krigføring (mil.) krigføring der partene kjemper med ulik militær kapasitet asymptote . m -n fl. -r, -ne (matem., i geometri) krum el. rett linje som en kurve nærmer seg asymptotisk adj - fl. -e (matem.) som gjelder . asymptoter asynkron adj -t fl. -e som ikke er,virker samtidig: en a- lyd; a- dataoverføring mots. synkron At symb (kjemi) symbol for astat at1 [ætt] prep (eng.) (ikt) krøllalfa at2 adv (norr.) brukt som etterledd i adverbene 'innenat' og 'utenat' og i uttrykkene: bære seg at oppføre seg følges at ha fellesskap skilles at gå fra hverandre at3 subj (norr.) 1 brukt som innledningsord i (substantiviske) leddsetninger, ofte utelatt etter utsagnsverb: de forstod (at) det var sant; jeg er glad (for at) det er over; han sa (at) han skulle komme 2 brukt i utrop for forbauselse, irritasjon el. sorg: at du våger!; at du kunne være så dum!; at jeg kunne glemme det! ataksi. m -en (med.) mangelfull muskelkoordinasjon atal adj -t fl. -e (norr.) vrang og vemmelig: jenter kan være ganske a-e mot hverandre atav.isme m -n fl. -r, -ne (biol.) det at en gammel arveegenskap dukker opp igjen; genetisk tilbakeslag atavistisk adj - fl. -e (biol.) som gjelder atavisme . ate.isme m -n (filos.) overbevisning om at det ikke finnes guder el. høyere makter ateist . m -en fl. -er, -ene (filos.) person som ikke tror på høyere makter ateistisk adj - fl. -e (filos.) som har med ateisme . å gjøre: et a- livssyn

··

·· ·· ··

atmosfære atelier [at(e)lie] . n -et fl. -/-er, -a/-ene (fr.) arbeidsrom for kunstner (f.eks. fotograf el. maler) atferd f, m -a/-en fl. -er, -ene el. adferd f, m -a/-en fl. -er, -ene (norr.) måte å opptre på; oppførsel: belønne god a-; voldelig a- kan ikke tolereres atferdsmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene el. adferdsmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene fast mønster for atferd: jenta har et normalt a-; hundens naturlige a-; forsøk på å bryte et bestemt aatferdspsykologi m -en el. adferdspsykologi m -en (psykol.) behaviorisme atferdsterapi m -en el. adferdsterapi m -en (med., psykol.) terapi som går ut på innlæring av ønsket atferd atgeir m -en fl. -er, -ene (norr.) (tidl., i norrøn tid) spyd atkomst m -en fl. -er, -ene el. adkomst m -en fl. -er, -ene 1 (rett til) adgang til noe: huset har ikke a- fra hovedveien 2 (jur.) berettiget krav atkomstdokument n -et fl. -/-er, -a/-ene el. adkomstdokument n -et fl. -/-er, -a/-ene (jur.) dokument som gir atkomst: borettslaget har pant i a-et for leiligheten atlant . m -en fl. -er, -ene (arkit.) bæresøyle formet som mannsskikkelse atlantisk adj - fl. -e (geogr.) som gjelder (landene . omkring) Atlanterhavet: et a- klima atlas1 m -en fl. -er, -ene (anat., med.) den øverste halsvirvelen atlas2 n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (geogr.) samling av kart, i bokform el. som digitalt produkt: han fant et gratis a- på nettet 2 større bildeverk: et naturhistorisk aatlask m -en (arab.) tekstil (av silke) med blank overflate atlet . m -en fl. -er, -ene 1 (sport) idrettsutøver: hellenske a-er; påmelding fra a-er til sykkelrittet 2 person med sterk og velbygd kropp: hun trener med vekter og er blitt en flott aatletisk adj - fl. -e kraftig og muskuløs: hun hadde . en a- kropp atmosfære . m -n fl. -r, -ne 1 (astron., fysikk) gass- el. luftlag rundt jordkloden el. annet himmellegeme 2 (fysikk) luft i alminnelighet 3 (overf.) (god) stemning på et sted: en hyggelig a-; a-n var til å ta og føle på 4 (fysikk) målenhet for trykk

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 56 av 1063)

atmosfærisk atmosfærisk adj - fl. -e (astron., fysikk) som . gjelder atmosfæren: et a- trykk atoksisk adj - fl. -e ikke giftig . atoll . m -en fl. -er, -ene (geogr.) ringformet korallrev med lave øyer rundt en lagune atom . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (kjemi) minste del av et grunnstoff, med en kjerne av protoner og nøytroner i en 'sky' av elektroner 2 (filos.) minste grunndel i materien atombombe f, m ..ba/-n fl. -r, -ne (fysikk, . mil.) bombe med voldsom sprengkraft fra kjernefysiske prosesser: forbud mot testing av a-r atombryllup n -et fl. -/-er, -a/-ene (fest på) 75-års bryllupsdag atomdrevet adj - fl. ..vne (fysikk) drevet med atomenergi: en a- ubåt atomenergi m -en . 1 (fysikk) energi som frigjøres ved deling el. sammensmelting av atomkjerner; kjerneenergi 2 (fysikk) atomenergi (i bet 1.) som energikilde for samfunnet atomfri adj -tt fl. -e (mil.) uten atomvåpen: . diskusjonen om a-e soner atomfysikk m -en (fysikk, tidl.) betegnelse på . kjernefysikk atomisere . v -r, ..rte, ..rt 1 (kjemi, fysikk) dele opp i atomer 2 (overf.) dele opp i små enheter uten sammenheng: a- problemet slik at vi ikke ser helheten atomisme m -n (fysikk) læren om at den fysiske . verden består av atom, minstepartikler atomkjerne m -n fl. -r, -ne (kjemi) den sentrale, positivt ladede delen av et atom atomkraft f, m -a/-en fl. ..krefter, ..kreftene . (fysikk) elektrisk kraft fra atomkraftverk; atomenergi atomkraftverk n -et fl. -/-er, -a/-ene kraftverk drevet med atomenergi atommasse m -n fl. -r, -ne (fysikk) massen av et . nøytralt atom atomnummer n -et fl. -/..numre, . ..numra/..numrene (kjemi) et grunnstoffs nummer i periodesystemet, etter antall protoner i kjernen atomreaktor m -en fl. -er, -ene (kjemi) anlegg . for utvinning av energi ved spalting av atomkjerner atomvåpen n -et fl. -, ..våpna/..våpnene (mil.) . våpen der sprengvirkningen oppnås ved frigjøring av kjerneenergi; kjernevåpen

atskilt atomær . adj -t fl. -e 1 (fysikk, kjemi) med atomform: a-e grunnstoffer 2 (språkv.) som ikke er sammensatt: a-e setninger atonal [el. utt. atonal] . adj -t fl. -e (mus.) som gjelder atonalitet: a- musikk mots. tonal atonalitet . m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) det å være atonal 2 (mus.) musikkstykke uten grunntone el. hovedtone atopi. m -en (med.) arvelig tilbøyelighet til å reagere allergisk atopisk adj - fl. -e (med.) som skyldes allergi: a. eksem atrium n ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene 1 (arkit.) innelukket uteareal 2 (arkit.) åpent rom i midten av et (romersk) hus 3 (anat.) hjertets forkammer atriumhus n -et fl. -, -a/-ene (arkit.) hus bygd rundt et lukket uterom atrofi. m -en fl. -er, -ene (med.) svinn av (muskel)vev atrofiere . v -r, ..rte, ..rt (med., særl. om muskel el. organ) svinne hen; skrumpe: sykdommen gjør at musklene a-r atrofisk adj - fl. -e (med.) som gjelder el. skyldes . atrofi: a-e arr at-setning f, m -a/-en fl. -er, -ene (språkv.) (substantivisk) leddsetning innledet med 'at' atskille v -r, ..skilte, ..skilt el. adskille -r, ..skilte, ..skilt 1 skille fra hverandre: hekken a-r husene; du må ikke a- barnet fra sine foreldre 2 skille mellom; skjelne: de to tvillingene lar seg ikke a3 avvike fra: arbeidet a-r seg fra det som vanligvis utføres atskillelig adj - fl. -e el. adskillelig - fl. -e som kan atskilles mots. uatskillelig atskillelse m -n fl. -r, -ne el. adskillelse m -n fl. -r, -ne det å atskille(s): de måtte regne med en langvarig aatsk.illig adj - fl. -e el. adskillig - fl. -e 1 en god del; (ganske) mye: a- penger; få a- å spekulere på 2 (også som subst.) ikke så få; mange: for a-e år siden; han kom med a-e utspill; atskillige mener hun har et poeng 3 (som adv., forsterk.) mye, veldig: føle seg abedre atskilt adj - fl. -e el. adskilt - fl. -e (også som adv.) skilt fra hverandre; separat: a-e meninger; leve a-

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 57 av 1063)

atspre atspre v -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. atsprede -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. adspre -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd el. adsprede -r, ..spredte/..spredde, ..spredt/..spredd underholde og muntre opp: a- seg med videospill; de prøver å a- ham med høytlesning og musikk atspredelse m -n fl. -r, -ne el. adspredelse m -n fl. -r, -ne 1 det å glemme bekymringer el. sorger: søke a2 tidsfordriv, underholdning: a-r som dataspill og tv-serier atspredt adj - fl. -e el. adspredt - fl. -e distré, åndsfraværende: et a- og stresset barn att adv 1 bakover, tilbake: rygge a2 igjen: få a- penger att fram bak fram: ta på seg genseren att fram att og fram fram og tilbake: gå att og fram på gulvet ikke vite att eller fram (overf.) være rådvill attaché [atasje] . m -en/..cheen fl. -er/..cheer, -ene/..cheene el. attache [atasje] . m -en fl. -er, -ene tjenestemann med spesialoppgave ved en utenriksstasjon; handelsattaché, militærattaché, presseattaché attakk . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (mil., tidl.) angrep: gjøre et plutselig a2 (med.) anfall, ri; hjerteattakk atten determ (norr.) grunntallet 18: du må ha fylt a- år for å kunne kjøpe øl og vin attende adj - fl. - ordenstall til atten (18.): den ajuni; 18. juni attendel m -en fl. -er, -ene el. attendedel m -en 1 ) fl. -er, -ene hver av atten like deler ( 18 attenhundretall n -et århundret 1800–1899: avisutklipp fra a-et; mot slutten av 1800-tallet attentat . n -et fl. -/-er, -a/-ene dødelig angrep (særl. med politisk motiv): skytingen var et målrettet a-; et mislykket a- mot presidenten; bombeattentat atter adv på nytt; igjen: prøve a- en gang; nei og anei attersting n -et fl. -, -a/-ene broderisting som sys etter en linje slik at de halvveis dekker hverandre attest . m -en fl. -er, -ene skriftlig bekreftelse el. vitnemål: en a- på betalt skatt; gi den tidligere kollegaen en god a-; arbeidsattest, dåpsattest, helseattest attestasjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å attestere 2 attest, vitnemål attestere . v -r, ..rte, ..rt bekrefte: a- en underskrift; a- kopier av vitnemålet

·· ·· ··

atypisk att fram adv → att attityde . m -n fl. -r, -ne 1 tydelig holdning el. innstilling: ha en positiv a-; bandet formidler a- og ambisjon 2 uttrykksfull kroppsstilling: en treningstime med masse a- og råe bevegelser attpå prep 1 bakpå: henge a- bilen 2 (som adv.) i tillegg: få noe aattpåklatt m -en fl. -er, -ene (spøk) barn født en god stund etter ett el. flere søsken; attpåsleng: etter mange år fikk de en liten aattpåsleng n -et fl. -, -a/-ene 1 noe som kommer el. gis i tillegg: jeg overlater det meste til han, så kommer jeg med litt ainnimellom 2 (spøk) attpåklatt: mange år etter fikk de et aattpåtil adv på toppen av det hele; attpå, dessuten: fast jobb og a- i hjembygda attrahere . v -r, ..rte, ..rt dra, trekke til seg: lokalene vil a- mange nye gjester; en metode til å a- de mest interessante kandidatene attraksjon . m -en fl. -er, -ene 1 (fysikk) tiltrekningskraft 2 noe som trekker folk; trekkplaster: løvene var sirkusets største aattraktiv adj -t fl. -e fristende, tiltrekkende: et a-t yrke; en a- person; et a-t boområde attribuere . v -r, ..rte, ..rt tillegge: a- en person visse egenskaper attribusjon . m -en fl. -er, -ene 1 det å attribuere 2 (språkv.) attributivt forhold attributiv adj -t fl. -e (språkv., om adjektiv) som . fungerer som attributt til et substantiv (jf. predikativ): adjektivet 'nye' i 'den nye bilen' står i a- stilling attributt . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (filos.) grunnleggende egenskap 2 (symbolsk) kjennemerke: fysiske a-er; ravnene er Odins a3 (språkv.) adjektiv el. adjektivisk ledd som er knyttet til et substantiv attrå1 m -en (da.) (seksuelt) begjær: hun ble fylt av aattrå2 v -r, -dde, -dd (da.) begjære, trå: a- fysisk kontakt; kongen a-dde tronen attråverdig adj - fl. -e som fyller en med attrå; tiltrekkende: en a- tomt ved sjøen attåt adv i tillegg: kaffekos og litt aattåtnæring f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) binæring: småbøndene hadde fiske som aatypisk adj - fl. -e som ikke er typisk: alungebetennelse mots. typisk

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 58 av 1063)

Au Au symb (kjemi) symbol for gull au1 n -et fl. -, -a/-ene lyd som en gir fra seg som uttrykk for smerte: han kløp henne så hardt i armen at hun svarte med et au au2 adv (dial.) òg, også au3 interj 1 brukt for å uttrykke smerte: au, det gjorde vondt! 2 brukt for å uttrykke negativ overraskelse: au da, det var en strek i regningen aubergine [åbersj.in] m -n fl. -r, -ne 1 (bot.) ettårig plante i søtvierfamilien 2 (bot., gastron.) brunfiolett, avlang grønnsak fra aubergine (i bet. 1) audiens . m -en fl. -er, -ene møte med en høytstående person: hun var i a- hos Kongen audio- pref høre-, hørsels- (i ord som audiolog og audiovisuell) audiolog . m -en fl. -er, -ene (med.) lege som er spesialist på å behandle personer med hørselsvansker audiologi. m -en (med.) studiet av og læren om hørselen og behandling av hørselsskader audiologisk adj - fl. -e (særl. med.) som gjelder . audiologi audiopedagog m -en fl. -er, -ene (utd.) lærer med spesialutdanning i undervisning av hørselshemmede audiovisuell adj ..elt fl. -e som formidler el. utnytter hørsels- og synsinntrykk: bruke a-e hjelpemidler i undervisningen audition [ådisjen] m -en fl. -er, -ene (eng.) . opptaksprøve for dansere, sangere el. skuespillere auditiv adj -t fl. -e som gjelder hørselen el. hørselsinntrykk: den a-e sansekanalen; a-e medier auditorium m ..iet fl. ..ier, ..ia/..iene . 1 (arkit., utd.) stort rom beregnet på forelesninger: studentene fylte både stoler og trapper i auditoriet 2 tilhørerne i et auditorium (i bet. 1) audnedøl m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Audnedal i Vest-Agder august . subst årets åttende måned augustiner m -en fl. -e, -ne (relig., særl. tidl.) . tilhenger av munkeorden som lever etter kirkefaderen Augustins regler auke1 m -n fl. -r, -ne (norr.) tilvekst, øking: en ai det offentlige forbruket auke2 v -r, ..ka/-t/..kte, ..ka/-t/..kt → øke auksjon . m -en fl. -er, -ene (økon.) salg ved budgivning der høystbydende blir kjøper: boet ble solgt på a-

auspisier auksjonarius m -en fl. ..rier, ..riene (økon.) leder . av en auksjon auksjonere . v -r, ..rte, ..rt (økon.) selge på auksjon: a- bort antikviteter auksjonsforretning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (jur., økon.) offentlig auksjon (som ledd i f.eks. tvangsfullbyrdelse) 2 (økon.) forretning som driver auksjonsvirksomhet aula m -en fl. -er, -ene (arkit.) stort forsamlingslokale (tilknyttet skole el. universitet): universitetets aau pair [å pær] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (ordning med) ung person som bor og arbeider hos en familie i utlandet mot kost, losji og litt betaling: hverdagen er så slitsom, så vi har tenkt å få en au pair aur m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (geol.) brunfarget blanding av sand, grus og stein 2 fast grunn som består av mye aur (i bet. 1) aura m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) usynlig utstråling el. energifelt som noen hevder utgår el. omringer et legeme 2 (overf.) personlig utstråling: hun har en egen a- av glede og optimisme omkring seg 3 (med.) sansefornemmelser før et anfall: a-en kommer en liten stund før hodepinen setter inn aure m -n fl. -r, -ne → ørret au revoir [å røvoar] . interj (fr.) på gjensyn aurgjelding m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aure i Møre og Romsdal aurhelle f, m ..hella/-n fl. -r, -ne (geol.) hardt, sammenkittet jordlag et stykke under overflaten aurikkel m -en fl. aurikler, auriklene (bot.) . hageplante i nøkleblomfamilien med blanke, tykke blader og blomster i ulike farger aurjord f, m -a/-en fl. -er, -ene (særl. i bf. entall, geol.) jord blandet med aur aurlending m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aurland i Sogn og fjordane aurora . m -en (lat.) (meteorol.) morgenrøde aurora borealis polarlys på den nordlige halvkule; nordlys aurora australis polarlys på den sørlige halvkule; sørlys aurskoging m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Aurskog-Høland i Akershus (jf. hølending) ause1 f, m ..sa/-n fl. -r, -ne → øse1 ause2 v -r, ..ste, ..st → øse4 ausekar n -et fl. -, -a/-ene → øsekar auspisier m fl. bf.fl. ..iene . 1 jærtegn,varsler: lovende a-

·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 59 av 1063)

aust 2 beskyttelse, vern: humanitær hjelp gitt under militære aaust1 subst → øst1 aust2 adv → øst2 austa-1 i sms. → østa-1 austa-2 i sms. → østa-2 austafjells adv → østafjells austafjelsk adj - fl. -e → østafjelsk austafor prep → østafor austafra prep → østafra austavind m -en → østavind austblokk f, m -a/-en fl. -er, -ene → østblokk austegde m -n fl. -r, -ne el. austegd m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra fylket Aust-Agder austetter prep → østetter austeuropeer m -en fl. -e, -ne → østeuropeer austeuropeisk adj - fl. -e → østeuropeisk austevolling m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Austevoll i Hordaland austfront m -en → østfront austgermansk1 adj - fl. -e → østgermansk1 austgermansk2 adj - fl. -e → østgermansk2 austgående adj - fl. - → østgående austkant m -en → østkant austlandsk1 m, n -en → østlandsk1 austlandsk2 adj - fl. -e → østlandsk2 austlandsmål n -et fl. -, -a/-ene → østlandsmål austlending m -en fl. -er, -ene → østlending austlig adj - fl. -e → østlig austnordisk1 adj - fl. -e → østnordisk1 austnordisk2 adj - fl. -e → østnordisk2 austnorsk1 m, n -en → østnorsk1 austnorsk2 adj - fl. -e → østnorsk2 austover prep → østover austpå prep → østpå australier f, m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Australia australsk adj - fl. -e som gjelder Australia el. . australiere austre adj - fl. - → østre austrheiming m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Austrheim i Hordaland austtysk adj - fl. -e → østtysk austtysker m -en fl. -e, -ne → østtysker austvendt adj - fl. -e → østvendt autark . m -en fl. -er, -ene eneveldig hersker; diktator autarki. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (polit.) diktatur, enevelde 2 (særl. økon.) selvbergingsevne, selvforsynthet autentisitet . m -en fl. -er, -ene det å være el. virke autentisk: maleriet hadde en viss a-; a- og kildebruk

autopass autentisk adj - fl. -e som er hva det gir seg ut for; . ekte: a- tortilla; en a- gjengivelse autisme m -n (med., psykol.) sykdom som gir . unormal sosial funksjon autistisk adj - fl. -e . 1 (med., psykol.) som lider av autisme 2 (med., psykol.) som gjelder autisme auto- pref (gr.) selv- (i ord som autodidakt og autobiografi) autobiografi m -en fl. -er, -ene (littv.) selvbiografi autodidakt . m -en fl. -er, -ene (gr.) person som er selvlært: kunstneren var en aautofil adj -t fl. -e som er (sykelig) opptatt av biler autogen . adj -t fl. -e som er framkalt av objektet selv autograf . m -en fl. -er, -ene navnetrekk (til kjent person): samle på a-er; be om filmstjernens aautoklav . m -en fl. -er, -ene høytrykkskjele, brukt bl.a. til sterilisering autokrat . m -en fl. -er, -ene (polit.) eneveldig hersker autokrati. n -et fl. -/-er, -a/-ene (polit.) enevelde autokratisk adj - fl. -e (polit.) eneveldig: et a. styre automasjon . m -en fl. -er, -ene det å automatisere automat . m -en fl. -er, -ene apparat som utfører en arbeidsoperasjon etter at det er uløst en mekanisme: a-en tar imot flaskepant; trykke på knappen til en a- og få den i gang; kaffeautomat, spilleautomat, vaskeautomat automat.ikk m -en 1 det at noe skjer, virker automatisk: det går ai det 2 automatisk apparatur, utstyr: a-en i bilen har flere funksjoner automatisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre noe (f.eks. et arbeid) automatisk automatisk adj - fl. -e . 1 som følger en fast rutine el. vane: alønnsopprykk på grunnlag av ansiennitet 2 som fungerer uten menneskelig innvirkning: a- databehandling; en a- telefonsvarer 3 som skjer av seg selv, instinktivt: hun reagerte a- med å slå automatvåpen n -et fl. -, ..våpna/..våpnene (mil.) skytevåpen som kan avfyre flere prosjektiler etter hverandre autonom . adj -t fl. -e fri, selvstendig: en a- stat; et a-t menneske autonom.i m -en selvstendighet, selvstyre: faglig a-; et lands aautopass n -et fl. -, -a/-ene (oppr. varemerke) brikke i frontruten på bil som effektiviserer bompengeinnkreving og bompassering

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 60 av 1063)

autopilot autopilot m -en fl. -er, -ene 1 automatisk styremekanisme på fartøy, kjøretøy: flygeren koblet inn a-en 2 (overf.) rutinemessig el. ubevisst handling: jeg var veldig sliten og gikk på a- resten av dagen autops.i m -en fl. -er, -ene (med.) undersøkelse av død kropp; obduksjon autor . m -en fl. -er, -ene (lat.) (særl. tidl., også spøk) forfatter autoral . adj -t fl. -e (littv.) preget av forfatteren selv autoral synsvinkel fortellerteknikk der fortelleren ikke er en del av selve handlingen autorisasjon . m -en fl. -er, -ene offentlig godkjenning el. tillatelse til å utøve en virksomhet: laboratoriet har a-; få a- til å drive som tannlege autorisere . v -r, ..rte, ..rt gi godkjenning el. tillatelse til noe: a- en oversettelse; sjefen autoriserte arbeidet autorisert adj - fl. -e med godkjenning el. tillatelse til noe: et a- verksted autoritativ adj -t fl. -e . 1 som er forbundet med autoritet: en a- lederstil 2 overbevisende, troverdig: a- informasjon; a-e kilder autoritet . m -en fl. -er, -ene 1 makt og myndighet: som lærer trenger du a2 person el. institusjon med makt og myndighet: hun var en a- innenfor sitt fag; du skal ikke være redd for a-er autoritær . adj -t fl. -e som bygger på utøvelse av autoritet: en a- styreform; en a- barneoppdragelse autostrada . m -en fl. -er, -ene (ital.) (i utlandet) motorvei autovern n -et fl. -, -a/-ene beskyttelsesgjerde av betong el. stål langs veikanten AV fork el. av forkortelse for audiovisuell av prep (norr. af) 1 (også overf.) brukt om bevegelse (bort) fra el. (ut) av: gå av sted; falle av hesten; ta av seg skoene; få armen av ledd; hun sliter helsa av seg; holde fingrene av fatet 2 brukt om motiv, tilstand, årsak: le av fryd; han er syk av sorg; gjøre noe av hevnlyst 3 brukt om emne, måte, redskap: leve av jordbruk; et hus av murstein; bli påkjørt av en bil 4 brukt foran betegnelse for en helhet: en bit av kaka; hver og en av oss; ha for mye av det gode 5 brukt for å uttrykke opphav el. samhørighet: en bok av Hamsun; Grunnloven av 1814; være av samme slekt; jeg er eieren av huset; fordelen av å ha gode venner 6 med hensyn til: hun er liten av vekst; han er alltid sen av seg

··

avbetaling 7 (som adv.) til side; bort: ta av til høyre; legge av penger 8 (som adv.) brukt etter verb med betydning lik 'avta' el. 'slutte': slå av; slutte av; vinden stilnet av 9 (som adv.) brukt i uttrykk for deling el. løsrivelse: gå av toget; ta av emballasjen; tegne av et mønster 10 (som adv.) brukt i uttrykk med 'fra': fra da av; fra nå av; fra sommeren av av og til (som adv.) nå og da ikke vite av ikke godta ta av dage (med gl. dativ) drepe vite av ha kjennskap til avanse [avan(g)se] m -n fl. -r, -ne (økon.) . differansen mellom salgspris og innkjøpspris: forretningen har stor a- på den varen avansement [avan(g)semang] n -et fl. -/-er, . -a/-ene det å oppnå en bedre posisjon el. stilling: han var sekunder fra a- og finaleplass; stillingen gir gode muligheter for aavansere [avan(g)sere] . v -r, ..rte, ..rt (fr.) 1 bevege seg framover: fienden avanserte flere kilometer 2 (overf.) oppnå en bedre posisjon, stilling: atil sjef; to lag avanserte til kvartfinalen avansert [avan(g)sert] . adj - fl. -e 1 høyt utviklet og svært moderne: aelektronikk; en a- kalkulator på nett 2 på et høyere nivå: a- ferdighetstrening; master i a- klinisk sykepleie avansert søk (ikt) utvidet søk (f.eks. i nettportal) avantgarde [utt. avanggard m . el. avantgard] . -n fl. -r, -ne (fr.) person el. retning som er kunstnerisk el. intellektuelt nyskapende: høre til a-n innenfor kulturlivet avart f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (bot., zool.) underart: tamhest er en a- av villhest 2 utgave el. versjon som skiller seg (negativt el. positivt) fra normalen: judo er en a- av jiu-jitsu avbalansere v -r, ..rte, ..rt holde el. sette i likevekt: a- bilhjul; a- en skålvekt med lodd avbalansert adj - fl. -e som er balansert, i likevekt: en a- diett; et a- menneske avbestille v -r, ..stilte, ..stilt annullere, kansellere (en bestilling): vi avbestilte reisen avbestilling f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å annullere en bestilling: a- kan gjøres på nettsiden 2 annullert bestilling: vi har fått mange a-er avbetale v -r, ..lte, ..lt (økon.) betale avdrag (på): a- på gjelden avbetaling f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) det å betale med avdrag: kjøpe på a-

·· ·· ·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 61 av 1063)

avbilde avbilde1 n -t fl. -r, ..da/-ne (littv.) foto el. speilbilde avbilde2 v -r, ..da/-t, ..da/-t 1 gjengi (som et bilde): la seg a- i avisen; kjærlighetsguden er a-t som en gutt med bue 2 framstille, skildre: boka a-r borgerkrigen i USA avbildning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avbilde(s) 2 bilde (særl. maleri el. tegning): hun fant en a- av djevelen; maleriet er en a- av landskapet på Jæren 3 (matem.) funksjon avbitertang f, m -a/-en fl. ..tenger, ..tengene tang til å klippe metalltråd e.l. med avblomstret adj - fl. -e/..ede el. avblomstra - fl. - (også overf.) som er ferdig med å blomstre: en a- busk; hun er en a- skjønnhet avblåse v -r, ..ste, ..st 1 avslutte, stanse: dommeren avblåste spillet; politiet avblåste leteaksjonen 2 avkrefte, avsanne: arkitekter a-r boligkrisen avbrekk n -et fl. -, -a/-ene pause som gir avveksling; avbrudd: et velkomment a- i konferansen avbrudd n -et fl. -, -a/-ene el. avbrott n -et fl. -, -a/-ene (norr. afbrot) (mindre) avbrytelse: ta et a- i utdanningen; strømavbrudd avbryte v -r, ..brøyt/..brøt, ..brutt 1 bryte av; avslutte: a- studiene; hun ble avbrutt i arbeidet; a- båtturen på grunn av motorfeil 2 hindre noen i å snakke: du a-r meg hele tiden avbrytelse m -n fl. -r, -ne det at noe(n) blir avbrutt; avbrudd, opphold: beklage a-n; snakke uten aavbud n -et fl. -, -a/-ene beskjed om at en likevel ikke kan komme, møte opp: melde aav dage adv → dag avdanket adj - fl. -e/..ede el. avdanka - fl. 1 satt ut av funksjon el. tjeneste: en aambassadør; en a- rockestjerne 2 uttjent, utslitt: gammelt og a- utstyr avdekke v -r, ..dekte/..dekka/-t, ..dekt/..dekka/-t 1 dekke av: bordet var a-t 2 avduke: a- en statue 3 synliggjøre, vise: a- overgrep mot barn; det ble a-t svakheter i organisasjonen avdele v -r, ..lte, ..lt dele av; atskille: a- et rom avdeling f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 del, seksjon av institusjon e.l.: departementets a-er; et sykehus med mange a-er 2 del av et forløp: studiet er inndelt i tre a-er; den andre a-en kommer etter pausen 3 (mil.) troppeenhet: en a- soldater

avfeie avdempe v -r, ..pa/-t, ..pa/-t gjøre myk(ere) el. svak(ere): a- lyset; a- en konflikt; styrke de positive og a- de negative virkningene avdrag n -et fl. -, -a/-ene (økon.) delvis betaling av en gjeld: renter og a-; betale halvårlige a- på lånet avdragsfri adj -tt fl. -e (økon.) uten avdrag: lånet er a-tt i fem år avdramatisere v -r, ..rte, ..rt gjøre mindre dramatisk: de gjorde alt for å a- hendelsen avdrift f, m -a/-en fl. -er, -ene det at noe kommer ut av kurs på grunn av strøm el. vind: vi opplevde krenging og a- med den båten avdrått m -en fl. -er, -ene (norr.) (særl. økon.) avkastning, produkt, vinning avduke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t fjerne dekke, duk over noe under en seremoni: ordføreren a-t minnesmerket og holdt en liten tale; den nye bilen ble a-t på utstillingen avduking f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avduke noe under en seremoni: tale ved a-en av minnesmerket; festmøte med a- av maleriet avdød adj -t fl. -e (også som subst.) som er død: a-e slektninger; avdøde jobbet som lege ave n -t fl. -r, ava/-ne (lat. 'vær hilset') (relig.) (innledning til) katolsk bønn avec [avekk] m -en fl. -er, -ene (fr. 'med') konjakk . el. likør (til kaffe): kaffe a-; smake på a-en aveny. m -en fl. -er, -ene (geogr.) bred, åpen gate (med en rekke trær på hver side) a verbo adv brukt i uttrykket: bøye a verbo (språkv.) nevne hovedformene av et verb (f.eks. gå - går - gikk har gått) aversjon . m -en fl. -er, -ene sterk avsky, motvilje: a- mot kokt fisk; a- mot høye lyder avertere . v -r, ..rte, ..rt rykke inn avertissement: a- i avisa; kommunen a-r etter nye lokaler avertissement [aværtisemang] n -et fl. -/-er, . -a/-ene annonse, kunngjøring (i avis e.l.): medlemmene innkalles ved a- i lokalpressen averøying m -en fl. -er, -ene person som bor på el. kommer fra Averøy i Møre og Romsdal avfall n -et gjenstand el. materiale som er kassert el. skilt ut, og som har liten bruksverdi: kaste a-et i søppelkassa; sortering av a- er viktig; akan gjenvinnes eller resirkuleres; industriavfall, husholdningsavfall avfase v -r, ..sa/-t, ..sa/-t (ty.) glatte av en skarp kant: a- et betonghjørne avfatte v -r, ..fatta/-t, ..fatta/-t utforme skriftlig; forfatte: a- en dom avfeie v -r, -t/..feide, -t/..feid avvise (uten begrunnelse): a- noe som ren overtro; ministeren a-t innvendingene

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 62 av 1063)

avfeldig avfeldig adj - fl. -e . 1 svekket av høy alder: et a- epletre; en gammel og a- mann 2 falleferdig, forfallen: a-e møbler avferdige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t avfeie, avvise: a- et forslag avfinne v -r, ..fant, ..funnet brukt i uttrykket: avfinne seg med akseptere: hun måtte avfinne seg med sin skjebne avfolke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t gjøre folketom: autkantstrøket avfyre v -r, ..rte, ..rt 1 fyre av: a- et skudd; flere granater ble avfyrt 2 (overf.) komme med en rask og kontant replikk avføde v -r, ..dte, ..dt føre til; resultere i: suksess a-r misunnelse; data a-r behov for nye data avførende adj - fl. - (også som adv.) som påskynder avføring; lakserende: et alegemiddel; pastillene virket aavføring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (biol.) det å tømme tarmen gjennom endetarmen: pasienten har ikke hatt a- på flere dager 2 (biol.) avfallsstoff som tømmes gjennom endetarmen; bæsj, ekskrement: hun har blod i a-en avgang m -en fl. -er, -ene 1 det å dra, gå fra et stoppested: togets a- fra stasjonen; flyet har a- fra gate 23 mots. ankomst 2 det å forlate skole, stilling el. verv: elevens a-; statsrådens a3 (økon.) avsetning, salg: butikken har god aav garde adv → av gårde avgass m -en fl. -er, -ene gass (fra industri e.l.) som slippes ut og forurenser avgi v -r, ..gav/..ga, ..gitt gi (fra seg): a- stemme ved valg; a- forklaring i retten; a- en uttalelse til pressen; legemer a-r varme til omgivelsene avgift f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) (indirekte) skatt til stat el. kommune: legge a- på noe; lisensavgift, merverdiavgift, veiavgift avgivelse m -n fl. -r, -ne det å avgi: a- av stemmer avgjort adj - fl. -e 1 (også som adv.) klar, utvilsom: en aforbedring; hun var helt a- en kandidat til stillingen; iskrem hører så a- sommeren til 2 som er besluttet, fastslått: en a- sak; ingenting er a- ennå avgjøre v ..gjør, ..gjorde, ..gjort 1 gjøre slutt på; løse: det avgjør saken; saken ble avgjort i Høyesterett; det siste målet avgjorde kampen 2 bestemme, fastsette: det må du a-; det kan jeg ikke a- på stående fot

··

avhengighetsforhold avgjørelse m -n fl. -r, -ne 1 det å avgjøre(s); beslutning,vedtak: en endelig a-; treffe en a- av stor betydning; a-n kom etter en ekstraomgang 2 (jur.) fullmakt til å avgjøre noe avgjørende adj - fl. 1 svært viktig; utslagsgivende: en sak av abetydning; det a- målet kom i siste minutt 2 endelig: ta det a- skrittet avglans m -en (særl. overf.) svakt gjenskinn: solens lys og månens a-; det er bare en blek a- igjen av den gamle uenigheten avgrense v -r, ..sa/-t, ..sa/-t bestemme, sette grenser for: a- en skogbrann; a- pensumkravene; a- et geografisk område avgrunn m -en fl. -er, -ene 1 (geogr.) dyp kløft: de gikk ut på kanten og så ned i a-en 2 (overf.) stor og uoverkommelig avstand el. forskjell: det er en a- mellom de to oppfatningene på avgrunnens rand (overf.) i en svært vanskelig situasjon: ekteskapet sto på avgrunnens rand avgud m -en fl. -er, -ene 1 (relig.) gud som ikke anerkjennes i en bestemt religion: dyrke a-er 2 (overf.) noe(n) som blir dyrket, tilbedt: rikdommen ble en a-; diktatoren ble dyrket som en aavgå v -r, ..gikk, ..gått gå fra, forlate noe (særl. stilling, verv): a- ved døden; styrelederen avgikk på dagen av gårde adv el. av garde (med gl. dativ) av sted; bort (jf. gård): hans startet bilen og kjørte av gårde avhandling f, m -a/-en fl. -er, -ene (utd.) lengre vitenskapelig tekst: forsvare en a- ved en doktordisputas avhende v -r, ..da/-t, ..da/-t (norr.) bytte el. selge bort: arvingene a-t huset avhendelig adj - fl. -e som kan avhendes, selges . avhenge v -r, ..hang, ..hengt brukt i uttrykket: avhenge av bero på: alt avhenger av deg; det avhang av humøret avhengig adj - fl. -e 1 som ikke kan være uten noe(n): en arusmisbruker; vi er a-e av bevilgninger; hun var svært a- av foreldrene mots. uavhengig 2 betinget av: det er a- av at han får nok stemmer avhengighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være avhengig av noe(n): hans a- av rus er ødeleggende; hans a- av foreldrene er litt patetisk avhengighetsforhold n -et fl. -, -a/-ene forhold mellom to personer (el. størrelser) der den ene el. eventuelt begge ikke kan være uten den

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 63 av 1063)

avhente andre: stå i et a- til sin venn; skole og næringsliv i et gjensidig aavhente v -r, ..ta/-t, ..ta/-t hente: a- gjenglemte saker på hittegodskontoret avhjelpe v -r, ..hjalp, ..hjulpet råde bot på: tiltak for å a- problemet; øvelser som kan a- skulderplagene avhold n -et fl. -, -a/-ene det å være avholdende: et totalt a- fra alkohol avholde v -r, ..dt, ..dt la finne sted; arrangere: avalg; a- et møte avholde seg fra (refl.) la være: hun avholdt seg fra å si noe avholdelse m -n fl. -r, -ne det å avholde: a- av valg avholdende adj - fl. - (også som adv.) som avstår fra en nytelse; edruelig; kysk: en a- mann; hun har levd a- i flere år, men begynte nettopp å drikke igjen avholdenhet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være avholdende: seksuell aavholdsbevegelse m -n fl. -r, -ne bevegelse som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdt adj - fl. -e godt likt; populær: en a- lærer; hun var a- av alle avhopper m -en fl. -e, -ne person som plutselig forlater et land, et parti e.l.: a-en har fått politisk asyl hos oss; en a- fra trosbevegelsen avhør n -et fl. -, -a/-ene (særl. jur.) forhør: et rettslig a-; politiets a- av den mistenkte avhøre v -r, ..rte, ..rt (særl. jur.) eksaminere, forhøre: a- et vitne aviatikk . m -en flygning med luftfartøy avis . f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 publikasjon med (stor vekt på) nyheter som gis ut regelmessig på papir el. nett: holde en a-; jeg leser a-en hver morgen; sette inn en annonse i a-en; dagsavis, lokalavis, nettavis 2 foretak som gir ut en avis (i bet. 1) 3 bygg el. lokale der en avis (i bet. 2) holder til komme i avisen bli intervjuet el. omtalt i avisen avisand f, m -a/-en fl. ..ender, ..endene (slang) . falsk nyhetsmelding el. oppdiktet historie i en avis avise v -r, ..ste, ..st fjerne is(belegg) fra: a- fryseren a viso adv (økon., i handel) etter sikt avisoveksel m -en fl. ..sler, ..slene (økon.) veksel . som må betales en viss tid etter forevisning; ettersiktsveksel a vista adv (økon., i handel) ved forevisning avistaveksel m -en fl. ..sler, ..slene (økon.) veksel . som må betales ved forevisning; siktveksel A-vitamin n -et fl. -/-er, -a/-ene (kjemi) (pille med) fettløselig vitamin som forekommer

··

avl bl.a. i melk, smør og tran, særl. brukt for å forebygge infeksjoner, og for å styrke synet avkall subst brukt i uttrykket: gi avkall på si fra seg; oppgi: hun gir avkall på arven; han vil ikke gi avkall på tv-seriene avkasting f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avkastning f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) utbytte, vinning (av et arbeid): fondets årlige a-; forretningen gav god aavkjøle v -r, ..lte, ..lt 1 gjøre kaldere: a- maten; a- seg med et bad 2 (overf.) dempe, døyve: a- lystene sine; han var rasende, men klarte å a- seg litt avkjøring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å kjøre av el. utfor veien: trafikken stod stille på grunn av en uheldig a2 sted der en kan kjøre av fra en hovedvei: vi skal ta av ved neste aavkjøringsfelt n -et fl. -/-er, -a/-ene felt på høyre side i veibanen til avkjøring: du må holde farten på vei inn i a-et, så kan du gire ned avkjørsel m ..sla/-en fl. ..sler, ..slene avkjøring avklare v -r, ..rte, ..rt 1 gjøre gjennomsiktig, klar: a- en væske 2 få klarhet i noe; klarlegge: dette må du a- med foreldrene dine; Stortinget må alandbrukspolitikken avklaring f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avklare(s): vente på en a-; situasjonen trenger aavkobling f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avkopling f, m -a/-en fl. -er, -ene det å koble av (fra hverdagen): hun trengte a- fra dagens mas avkom n -met (også spøk) ett el. flere barn; unge: reise hjem og mate a-met; ha et tallrikt aavkorte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t gjøre kort(ere); forkorte, redusere: a- et liv; hun a-t gardinene i lengden avkorting f, m -a/-en fl. -er, -ene (jur., økon.) fradrag, reduksjon: a- av arv; a- av straff; a- av forsikringsutbetaling avkrefte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t 1 (sj.) ta kreftene fra; svekke: sykdommen a-t barnet 2 erklære el. vise at noe er usant; avsanne: vi kan a- ryktene; resultatene a-r hypotesen mots. bekrefte avkreve v -r, -t/..vde, -t/..vd kreve av: a- en forklaring; a- et beløp avkriminalisere v -r, ..rte, ..rt holde opp med å regne som ulovlig: flere vil a- hasj avkrok m -en fl. -er, -ene (geogr.) lite, avsidesliggende sted: det er ikke mobildekning i denne a-en avl1 m -en fl. -er, -ene (norr.) ildsted i smie; esse

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 64 av 1063)

avl avl2 m -en (norr.) 1 planmessig dyrking av planter: a- av roser; kornavl, potetavl 2 planmessig dyreoppdrett: drive a-; hesteavl avlagt adj - fl. -e lagt til side: en a- skikk; a-e klær avlang adj -t fl. -e lang og forholdsvis smal; oval: en a- eske avlaste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (helt el. delvis) fri for arbeid, besvær e.l.: du må a- knærne dine; han skulle a- redaktøren for en del arbeid avlasting f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avlastning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avlaste(s); hjelp: foreldrene trenger a- i kritiske perioder avlat m -en (relig., tidl.) ettergivelse av botsstraff i den katolske kirke: a- er knyttet til bestemte botsgjerninger avle v -r, ..la/-t, ..la/-t (norr.) 1 dyrke, produsere fram: a- frukt; a- fram nye rosesorter 2 drive planmessig oppdrett av dyr: a- på en rasekatt 3 (særl. relig., sj.) få barn 4 være opphav til: frykt a-r frykt; overgrep a-r opprørstrang; landet har a-t mange skistjerner avlede v -r, ..da/-t, ..da/-t el. avleie -r, ..ide, ..id 1 lede bort: lynavlederen skal a- lyn; de laget en voll for å a- vannet 2 (overf.) lede i en annen retning: det er lett å a- små barn; hun ville a- mistanken mot seg selv 3 danne som resulatat av: a- et stoff av andre stoffer 4 (språkv.) lage nye ord på grunnlag av eksisterende ord: substantivet er a-t av verbet avledning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avleiing f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avlede(s): opptrinnet var en a2 (språkv.) det å lage nye ord på grunnlag av eksisterende ord: a- og bøyning 3 (språkv.) avledet ord: ordet 'avledning' er en a- av 'avlede' avledningsmanøver m -en fl. -e/..vrer/..vre, -ne/..vrene el. avleiingsmanøver m -en fl. -e/..vrer/..vre, -ne/..vrene handling for å avlede oppmerksomheten fra noe(n): ministerens utspill er bare en aavlegge v -r, ..la, ..lagt 1 avgi, framføre: a- ed; a- et løfte 2 (særl. som adj. i perf. partisipp) slutte å bruke: et avlagt klesplagg avlegge eksamen (utd.) gå opp til eksamen avlegge et besøk besøke avlegger m -en fl. -e, -ne 1 (bot.) plantedel som kan danne egne røtter og bli selvstendig plante, identisk med morplanten

·· ··

avløp 2 (overf.) noe(n) som kommer etter avleggs adj - fl. -e som ikke lenger er i bruk; foreldet, gammeldags: et a- ord; et a- kamera; en a- framgangsmåte avleire v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (geol., med.) avsette i lag: grunnvannet kan a- salter; kolesterol a-r seg i blodårene avleiring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (geol., med.) det å avleire: a- av mineraler og bergarter; det kan føre til a- av kolesterol i organet 2 (geol., med.) resultat av avleiring (i bet. 1): a-er av kalk avlesbar adj -t fl. -e som kan avleses: termostat med a- temperatur avlese v -r, ..ste, ..st lese av: a- strømmåleren avlesing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avlesning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å lese av (noe): a- av strøm hver måned avling f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avle: drive a- av roser 2 det som avles; grøde: få a-en i hus; a-en ble ødelagt av tørke avlsdyr n -et fl. -, -a/-ene (zool.) dyr som brukes i avl avlukke n -t fl. -r, ..lukka/-ne (arkit.) lite rom el. del av et større rom avlure v -r, ..rte, ..rt lirke el. lure noe fra noen: hun prøvde å a- ham noen knep; han ble avlurt brukernavn og passord avluse v -r, ..sa/-t/..ste, ..sa/-t/..st 1 renske for lus: a- barna 2 (ikt) oppdage og rette logiske feil i et dataprogram avlyd m -en (ty.) (språkv.) vokalveksling som bøyningsmarkering: formene 'finne', 'fant' og 'funnet' viser aavlyse v -r, ..ste, ..st beslutte at noe likevel ikke vil finne sted; innstille, kansellere: a- reisen på grunn av sykdom; forestillingen ble avlyst avlysing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avlysning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avlyse(s) avlytte v -r, ..lytta/-t, ..lytta/-t lytte i hemmelighet til noe (ved hjelp av elektronisk utstyr): a- en samtale; det er enkelt å a- mobilen din avlytting f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avlytte: kontoret var utsatt for hemmelig a-; a- av telefonen som et ledd i etterforskningen avløp n -et fl. -, -a/-ene 1 mulighet for væske e.l. til å renne ut; utløp: a-et i området er ikke godt nok 2 (overf.) mulighet for å bli av med noe (særl. følelser); utløsning: hun fikk a- for sin frustrasjon

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 65 av 1063)

avmakt 3 sted der en væske e.l. renner ut: innsjøen har to a-; a-et i vasken er tett avmakt f, m -a/-en det å ikke kunne avverge el. endre en situasjon; maktesløshet: kommunesammenslåingene skaper a- mots. makt falle i avmakt (særl. tidl.) besvime avmarsj m -en fl. -er, -ene det å marsjere av sted: klar til aavmarsjere v -r, ..rte, ..rt marsjere av sted: de fikk lov til å aavmektig adj - fl. -e . 1 som ikke kan avverge el. endre en situasjon; maktesløs: hun følte seg a- og ute av stand til å gjøre noe 2 bevisstløs, sanseløs: en a- pasient avmerke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t merke av; markere: ruten var a-t på kartet avmytologisere v -r, ..rte, ..rt fjerne mytiske og irrasjonelle forestillinger: a- en religion; apsykologisk behandling avmønstre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (sjø) fratre tjeneste til sjøs avmønstring f, m -a/-en fl. -er, -ene (sjø) det å avmønstre: få utbetalt hyre ved a-en avmålt adj - fl. -e 1 oppmålt, tilmålt: en a- planke 2 (også som adv.) kjølig, reservert: en a- person; et a- ansiktsuttrykk; hun nikket nokså aavokado . m -en fl. -er, -ene (bot.) pærelignende tropisk frukt fra tre i laurbærfamilien, med gult fruktkjøtt og nøtteaktig smak avpasse v -r, ..passa/-t, ..passa/-t få til å passe; tillempe: a- farten etter forholdene; aspråkbruken etter situasjonen avpassing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avpasning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avpasse noe: a- av treningsmengden; a- av farten etter forholdene avpolitisere v -r, ..rte, ..rt gjøre upolitisk: valgkomiteen vil a- styret; a- og bygge ned fiendebilder avreagere v -r, ..rte, ..rt få utløp for følelse, spenning: det er viktig å a-; han avreagerte med kraftig banning avreagering f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avreagere: drive a- gjennom bloggen avregne v -r, ..na/-t, ..na/-t el. avrekne -r, ..na/-t, ..na/-t (økon.) gjøre opp et regnskap og utligne krav: aksjeeierens lån kan a-s mot utbyttet; astrømforbruket etter målerstand og gjeldende tariff avregning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 (økon.) det å avregne 2 (økon.) regnskapsmessig oppgjør

··

avsette avreise f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (tidspunkt for) det å reise bort: a-n er satt til søndag morgen avrette v -r, ..retta/-t, ..retta/-t 1 rette ut slik at det blir plant: vi må a- det skjeve gulvet 2 avlive, henrette: han ble a-t ved skyting avrivning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avriving f, m -a/-en fl. -er, -ene det å rive (noe) av kald avrivning (overf.) kald dusj el. frottering med kaldt håndkle avrunde v -r, ..da/-t, ..da/-t 1 gi rund form: a- hjørnene på bordplaten 2 (overf.) avslutte på en passende måte: a- et innlegg med en liten historie 3 (matem.) minske el. øke en tallverdi til en annen rund tallverdi: a- til nærmeste hundre avrunding f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avrunde 2 avslutning, konklusjon avsanne v -r, ..sanna/-t, ..sanna/-t 1 si el. vise usann; avkrefte: utstillingen vil anoen av mytene 2 motbevise (noens utsagn) avsats m -en fl. -er, -ene 1 (geogr.) liten flate i en skråning: geitene ble funnet på en a- i fjellet 2 (arkit.) liten flate mellom to trapper: hun ventet på a-en mellom andre og tredje etasje avsavn n -et (norr.) (jur.) tap fordi noe ikke kan brukes som forutsatt avse v -r, ..så, ..sett ofre, unnvære: jeg kan ikke amer tid og penger avsende v -r, ..dte, ..dt sende (fra seg): a- en pakke; brevet er avsendt avsender m -en fl. -e, -ne person som sender noe (særl. brev, melding, pakke e.l.): a-en av e-posten; sms fra en ukjent a-; adressen til a-en står på pakken avsetning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å fjerne person fra (makt)posisjon el. stilling: a- av ukvalifiserte lærere 2 (jur.) form for utlegg 3 (økon.) beløp som er satt til side (f.eks. for å dekke en framtidig utgift) 4 (økon.) det å selge el. bli solgt: stor a- av laks; varene fikk god a5 (geol.) avleiring, sediment avsette v -r, ..satte, ..satt 1 fjerne fra (makt)posisjon el. stilling: hæren avsatte presidenten; læreren ble avsatt 2 (særl. økon.) sette til side (penger); reservere: a- penger med tanke på ferien 3 (økon.) selge: hun fikk ikke avsatt det fine bordet 4 (geol.) avleire: vannet a-r salt på berget

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 66 av 1063)

avsettelse avsettelse m -n fl. -r, -ne det å fjerne noen fra en posisjon el. stilling: midlertidig a- av en lege avsi v -er, ..sa, ..sagt 1 gi avkall på 2 (jur.) gjøre kjent; forkynne: a- en dom avsides adj - fl. - (også som adv.) som ligger langt borte fra tettbebyggelse, vei: en a- bygd; en abutikk; huset lå langt inn i marka, nokså aavsindig adj - fl. -e (også som adv.) sinnssvak, vanvittig: de la en a- plan; det var en a- storm; oppføre seg helt a- av smerte avsjelet adj - fl. -e/ ..ede el. avsjela - fl. - el. avsjelt - fl. -e død, livløs: en a- kropp; et dødt og alandskap avskaffe v -r, ..skaffa/-t, ..skaffa/-t få til å opphøre; fjerne, oppheve: a- dødsstraff; monarkiet ble a-t; noen vil helst a- karakterer i skolen avskaffelse m -n fl. -r, -ne det å avskaffe(s): a-n av apartheid avskalling f, m -a/-en fl. -er, -ene (også overf.) det å skalle av: feil maling er ofte årsak til a-; partiet har gjennomgått flere a-er avskilte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t fjerne registreringsskilt fra: politiet a-t biler som ikke var i forskriftsmessig stand avskjed m -en fl. -er, -ene 1 det å skilles; farvel: en tung a-; ta a- med noen; a-ens time er kommet 2 (jur.) avskjedigelse: arbeidsgiveren vurderte å gi den ansatte afå avskjed på grått papir 1 (overf.) få sparken: personen som lekket videoen fikk avskjed på grått papir 2 (overf.) bli fullstendig avvist: de fikk avskjed på grått papir av velgerne avskjedige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (jur.) si opp en ansatt: bli a-t for pliktforsømmelse avskjedigelse m -n fl. -r, -ne (jur.) det å avskjedige: forholdet holder ikke til en aavskjær n -et noe som er skåret av: a- fra fisk; kjøtt, bein og aavskjære v -r, ..skar, ..skåret 1 (særl. mil.) hemme el. stanse kryssende bevegelse: a- fienden; landet vil a- båter med asylsøkere 2 (overf.) hindre noen i å gjøre el. oppnå noe: a- all videre diskusjon; ingen skal a-s fra å si sin mening; jeg er dessverre avskåret fra å delta avskjæring1 f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avskjære el. bli avskåret: a- av bevis i retten; a- av sivile luftfartøy avskjæring2 m -en fl. -er, -ene avskåret del: pusse a-en med sandpapir

··

avslapping avskoge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t snauhogge skog: store arealer er a-t avskrekk subst brukt i uttrykket: få avskrekk for få varig redsel for avskrekke v -r, ..skrekka/-t, ..skrekka/-t skremme noen fra å gjøre noe: alarmen beskytter og a-r; prisen a-r meg ikke fra å kjøpe blusen avskrekkelse m -n fl. -r, -ne det å avskrekke el. bli avskrekket fra å gjøre noe: hånden ble kappet av til allmenn a-; sigarettesker med bilder til aavskrekkende adj - fl. - som avskrekker: en apris; en a- straff avskrift f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å skrive av (en tekst): stilen er ren a2 noe som er skrevet av; kopi: a-er av gamle skrifter avskrive v -r, ..skrev/..skreiv, ..skrevet 1 skrive av: a- en tekst 2 regne som tapt: a- en fordring; vi får bare ahenne som lagleder 3 (økon.) redusere bokført verdi: utstyret ble avskrevet over tre år avskriving f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avskrivning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å skrive av 2 (økon.) det å redusere bokført verdi av noe 3 (økon.) sum som bokført verdi er nedskrevet med avskum n -met fl. -, -ma/-mene avskyelig person; slyngel: hun er et kaldt a-; holde seg borte fra a-mene på skolen avsky1 m -en sterk følelse av forakt, motvilje: kjenne a-; drapet vekket aavsky2 v -r, -dde, -dd mislike intenst: han a-r juks; jeg a-r honning; de a-dde hverandre avskyelig adj - fl. -e som vekker avsky; . frastøtende, motbydelig: han er et a- avskum; det var en a- handling den avskyelige snømannen (folketro) sagnomsust tibetansk uhyre som skal finnes i Himalaya avskygning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 nyanse: rødt i alle a-er 2 (overf.) fasong, form: nazismen i alle dens a-er avskåren adj ..ret fl. ..rne el. avskåret - fl. ..rne som er skåret av: avskårne blomster avslag n -et fl. -, -a/-ene 1 det å avslå: få et uventet a2 (økon.) prisreduksjon, rabatt: a- på alle vinterklær 3 (sport, i bandy) igangsettende slag avslapping f, m -a/-en el. avslapning f, m -a/-en det å (få kropp el. muskler til å) slappe av: total a-; musikk for a- og velvære

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 67 av 1063)

avslepen avslepen adj -t fl. ..pne uten avstikkende trekk; forfinet, polert: snakke en a- dialekt avslutning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avslutte; ende, slutt: ta en sang til a-; en høytidelig a- av skoleåret avslutte v -r, ..slutta/-t, ..slutta/-t 1 gjøre ferdig el. opp; fullføre: a- kapittelet; aet regnskap; a- skolegangen; a- en konto i banken; taleren a-t med å utbringe en skål 2 (som adj. i perf. partisipp) ferdig, forbi: en a-t sak; et a-t kapittel i mitt liv avsløre v -r, ..rte, ..rt 1 blottstille, avdekke: a- en spion; a- sin egentlige hensikt; a- rasistiske stereotypier 2 avduke: hun avslørte monumentet avsløring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avsløre(s): a-en av hvitsnippforbrytere; a-en kom som lyn fra klar himmel 2 avduking: a-en av monumentet avslå v -r, ..slo, ..slått si nei til noe: a- en søknad avsmak m -en motvilje, ulyst: få a- for noe avsnitt n -et fl. -, -a/-ene 1 del, stykke: et a- i teksten; et a- av historien; et a- i en TV-serie 2 (særl. mil.) adminstrativ avdeling (f.eks. i Heimevernet el. Sjøforsvaret) avsondre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t 1 (biol.) skille ut kropps- el. plantevæske: kjertelen a-t en klebrig masse 2 atskille el. isolere (seg) fra omverdenen: de ble helt a-t da veien ble stengt; nonnene a-r seg fra verden utenfor avsondret adj - fl. -e/..ede el. avsondra - fl. - som er atskilt el. isolert fra omverdenen avsondrethet f, m -a/-en det å være atskilt el. isolert fra omverdenen: hun satt i a- og prøvde å jobbe avspark n -et fl. -, -a/-ene (sport) spark som setter i gang en fotballkamp avspasere v -r, ..rte, ..rt ta fri som kompensasjon for ekstra- el. overtidsarbeid: a- tre dager rundt påske avspasering f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avspasere: ta to dager fri som aavspeile v -r, ..lte, ..lt gi et bilde av; være uttrykk for: ofte vil ønskene a- et behov; variasjonen a-r de faktiske ulikhetene avspenning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å fjerne el. redusere spenning: teknikk for å lære a- og meditasjon; arbeide for a- mellom stormaktene avspise v -r, ..ste, ..st gi noe som er mindre enn det som forventes el. kreves: de a-r oss med dårligere lønnsvekst enn andre; han ble avspist med tomme løfter

avstøpe avspore v -r, ..ra/-t/..rte, ..ra/-t/..rt 1 gå av tog- el. trikkespor 2 (overf.) føre bort fra det egentlige temaet: hun lot seg a-; han forsøkte hele tiden å a- debatten avsporing f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å gå av tog- el. trikkespor: det ble togforsinkelser etter a-en; trikkeavsporing 2 (overf.) det å føre bort fra det egentlige temaet: debatten er en aavstamning f, m -a/-en fl. -er, -ene noe(n)s herkomst, opprinnelse: alt liv har felles a-; familien er av tysk aavstand m -en fl. -er, -ene (også overf.) lengde mellom to punkter; distanse: se noen på lang a-; a-en mellom Oslo og Drammen; det er blitt så stor a- mellom oss; det er stor a- mellom krav og tilbud holde en viss avstand til (også overf.) holde seg unna noe(n) ta avstand fra (overf.) si seg (sterkt) uenig i av sted adv av gårde; bort: reise av sted; av sted med deg! avstedkomme v -r, ..kom, -t føre til; forårsake: . oppsigelsene har a-t nye konflikter avstemning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å stemme over noe; votering: hemmelig a-; vi går til aover forslaget avstiging f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avstigning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å stige av (f.eks. buss el. tog): a- på venstre side avstikkende adj - fl. - som skiller seg ut; påfallende: en a- væremåte avstive v -r, ..va/-t, ..va/-t gjøre stiv(ere) ved hjelp av støttekonstruksjon: veggene ble a-t og sikret avstiver m -en fl. -e, -ne konstruksjonsdel som stiver av el. støtter noe avstiving f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avstivning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avstive 2 avstiver avstraffe v -r, ..straffa/-t, ..straffa/-t straffe: det er ikke greit å a- barna fysisk; de som ikke fulgte ordre ble a-t med armhevinger avstraffelse m -n fl. -r, -ne det å straffe(s): klart forbud mot fysisk og psykisk a- av barn avstresse v -r, ..stressa/-t, ..stressa/-t befri (seg) for stress: a- kropp og sinn avstumpet adj - fl. -e/..ede el. avstumpa - fl. følelseskald og samvittighetsløs: en a- person; et a- følelsesliv; livet i leiren gjorde henne aog rå avstøpe v -r, ..pte, ..pt lage en støpt kopi av: han påtok seg å a- monumentet i bronse

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 68 av 1063)

avstøpning avstøpning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å avstøpe(s) 2 støpt kopi avstå v -r, ..sto/..stod, ..stått 1 gi avkall på: jeg a-r arven; vi vil a- fra å saksøke hverandre 2 (jur.) avhende, overdra: Frankrike avstod Canada; bonden ville ikke a- grunn til ny vei avståelse m -n fl. -r, -ne (jur.) overdragelse: a- av norsk suverenitet; tvungen a- av eiendomsrett avsug n -et fl. -, -a/-ene (åpning til) avtrekk: aog filtrering av støv og partikler; et rom med aavsverge v -r, ..svor/..sverga/-t, ..svoret/..sverga/-t fornekte (under ed): a- sin tro; han ble dømt til å a- sin lære avsynge v -r, ..sang, ..sunget framføre en sang; synge: de avsluttet møtet med å a- Nordmannen avta v -r, ..tok, -tt bli mindre el. svakere: vinden a-r; inflasjonen har a-tt avtakende adj - fl. - el. avtagende - fl. - som avtar: en a- vind avtale1 m -n fl. -r, -ne ordning som to el. flere er blitt enige om: partene inngikk en a-; vi har en a- om å gå på kino avtale2 v -r, ..lte, ..lt gjøre avtale om (på forhånd): a- en pris; de avtalte et møte; jeg har avtalt en tannlegetime avtjene v -r, ..nte, ..nt (jur.) utføre lovpålagt tjeneste (i gitt tidsrom): han må asamfunnsstraff; kandidatene må a- turnus avtrappe v -r, ..trappa/-t, ..trappa/-t redusere gradvis: a- treningen; a- medisinbruken avtrapping f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avtrapning f, m -a/-en fl. -er, -ene gradvis reduksjon: a- av medisinbruk avtrede n -t fl. -r, ..da/-ne (særl. tidl.) do, toalett avtrekk n -et fl. -, -a/-ene 1 (åpning til) bortledning av damp, gass e.l.: a- fra våtrom under bruk 2 det å trekke av et skytevåpen: børsa var løs i a-et være sen i avtrekket (overf., spøk) reagere sent avtrekker m -en fl. -e, -ne del på skytevåpen som brukes til å avfyre skudd: geværet har en a- til hvert løp avtrekksvifte f, m ..ta/-n fl. -r, -ne vifte som trekker ut f.eks. damp el. gass avtroppende adj - fl. - som er i ferd med å gå av: en a- styreleder mots. påtroppende avtrykk n -et fl. -, -a/-ene 1 merke, spor etter noe(n): digitale a-; se a- etter skosåler 2 trykt gjengivelse av noe: a- av et bilde

··

avvikelse avvei m -en fl. -er, -ene el. avveg m -en fl. -er, -ene (tenkt el. virkelig) vei som fører bort fra den egentlige veien på avveie på feil vei; på vidvanke: farlig avfall på avveie; rasismedebatt på avveie avveie v -r, ..veide, ..veid 1 (også som adj. i perf. partisipp) vurdere grundig ved å sammenligne forskjellige alternativer: a- for og imot; vel avveide fordeler og ulemper; treffe gode og avveide beslutninger 2 tillempe, tilpasse: a- proporsjoner avveining f, m -a/-en fl. -er, -ene grundig vurdering basert på sammenligning av forskjellige alternativer: a- av fordeler og ulemper avvekslende adj - fl. 1 variert: et a- program 2 (som adv.) skiftevis,vekselvis: ovnen var avarm og kald avveksling f, m -a/-en fl. -er, -ene forandring, variasjon: jeg trenger litt a-; de spiste ute til en aavvende v -r, ..dte, ..dt avverge, hindre: a- en katastrofe avvenne v -r, -t/..vente, -t/..vent venne av: bli a-t med brystmelk avvenning f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å venne seg el. noen av med noe: a- fra morsmelk 2 (med.) behandling, kur for rusmisbruk: han var på a- flere ganger avvenningskur m -en fl. -er, -ene (med.) kur for å slippe ut av et misbruk: a- for alkoholikere avvente v -r, ..ta/-t, ..ta/-t vente på: a- nærmere instrukser avventende adj - fl. - (også som adv.) som foreløpig ikke har bestemt seg; nølende: en aholdning; han stiller seg noe a- til det avverge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t forhindre noe(n): aen katastrofe avvik n -et fl. -, -a/-ene 1 det å vike av fra det normale el. vanlige: afra kravene 2 noe som viker av fra det vanlige el. normale: planlagte a- i trafikken; uønskede hendelser og a-; tabellen viste et a- på 5 % avvike v -r, ..vek/..veik, ..veket 1 vike av: a- fra prinsippene sine 2 være forskjellig fra: varen a-r vesentlig fra beskrivelsen; vitneutsagnene a-r sterkt fra hverandre avvikelse m -n fl. -r, -ne 1 det å avvike 2 forandring, variasjon: treningsopplegget tillot bare få a-r

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 69 av 1063)

avviker avviker m -en fl. -e, -ne person med avvikende meninger el. oppførsel: han ble stemplet som en aavvikle v -r, ..la/-t, ..la/-t 1 bringe til opphør: a- gjeld; a- et foretak 2 fullbyrde, gjennomføre: arrangementet ble greit a-t avvikling f, m -a/-en fl. -er, -ene det å avvikle(s): firmaet er under aavvirke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t hogge og produsere tømmer: a- skogen på en miljøvennlig måte avvirking f, m -a/-en fl. -er, -ene el. avvirkning f, m -a/-en fl. -er, -ene hogst og produksjon av tømmer: det er rom for økt a- av norsk skog; høy a- til tross for vanskelige driftsforhold avvise v -r, avviste, avvist 1 nekte å ta imot: a- en asylsøker; atilnærmelser; a- et transplantert organ

bachelorgrad 2 si nei til; avslå, forkaste: a- et forslag; abeskyldningene; retten avviste anken avvisende adj - fl. - (også som adv.) ikke imøtekommende; forbeholden, uvennlig: et a- svar; en a- holdning; stille seg a- til fusjonen avvæpne v -r, ..na/-t, ..na/-t 1 gjøre våpenløs: fienden ble a-t 2 (overf.) blidgjøre, formilde: han a-t alle med sitt gode humør avvæpnende adj - fl. - som blidgjør, formilder: et a- smil ayatolla . m -en fl. -er, -ene (relig.) ærestittel for rettslærd innenfor sjiaislam azteker m -en fl. -e, -ne (tidl.) person fra . indianerstamme i det gamle Mexico aztekisk adj - fl. -e som gjelder aztekere .

A B C D E F G H I J K

L M N

B1 m B-en fl. B-er, B-ene el. b m b-en fl. b-er, b-ene 1 (språkv.) språklyden, konsonanten b 2 (språkv.) bokstavtegn for språklyden b, det andre i alfabetet 3 den el. det neste etter A i en rekke kategorier, størrelser el. ting: plan B; førerkort i klasse B 4 (mus.) (note for) tone som er et halvt trinn lavere enn H 5 (mus.) fortegn ( Í) som i noteskrift markerer at en tone skal senkes med en halv tone har en sagt A, må en si B (overf.) har en begynt på noe, må en fullføre det B2 symb 1 (kjemi) symbol for bor 2 (fysikk) symbol for bel 3 (ikt) symbol for byte b symb (fysikk) symbol for bar Ba symb (kjemi) symbol for barium babb subst brukt i uttrykket: klabb og babb virvar og uryddighet: det ble mye klabb og babb på fotballbanen babbel n -et (uforståelig) skravl, snakk: høre på babyens b-; et radioprogram med b- og musikk babe [beib] m -n fl. -r, -ne (eng.) deilig el. søt jente: hun var litt av en bbabelsk adj - fl. -e brukt i uttrykket: babelsk forvirring stor (språklig) forvirring: alle snakket i munnen på hverandre, og det oppsto en babelsk forvirring

··

babl n -et babbel, skravel bable v -r, ..la/-t, ..la/-t (lydord) snakke utydelig; plapre, skravle: den lille gutten b-t i vei; hun b-t ett eller annet på japansk babling f, m -a/-en det å bable; babbel, pludder: det var mye skravling og b- i gruppa babord1 subst (sjø) fartøyets venstre side sett bakfra mots. styrbord babord2 adv (sjø) mot fartøyets venstre side sett bakfra mots. styrbord baby [be(i)bi] m -en fl. -er, -ene (eng.) spedbarn: få en liten bbabydukke [be(i)bidukke] f, m ..dukka/-n fl. -r, -ne el. babydokke [be(i)bidokke] f, m ..dokka/-n fl. -r, -ne dukke som forestiller en baby: smokk og potte til b-n babyklær [be(i)biklær] n fl. bf.fl. -ne (sett av) plagg til en baby: strikke små bbabysvømming [be(i)bisvømming] f, m -a/-en fl. -er, -ene lek og øvelser i vann for barn fra 0 til 2 år: b- kan gi bedre balanse og bevegelse bacalao [bakalao] . m -en fl. -er, -ene el. bakalao . m -en fl. -er, -ene (sp.) (gastron.) matrett av klippfisk bachelor [bætsj(e)ler] m -en fl. -er, -ene (eng.) (utd.) person med bachelorgrad bachelorgrad [bætsj(e)lergrad] m -en fl. -er, -ene (utd.) lavere akademisk grad ved høyskole el. universitet: b- i historie

O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 70 av 1063)

back back [bekk el. bækk] m -en fl. -er, -ene (eng.) (sport) forsvarsspiller nærmest eget mål i visse ballspill backgammon [bækkgæmen] m -en (eng.) (spill) . brettspill for to personer som går ut på å flytte brikker (fra startoppstillingen og) ut av brettet backhand [bækkhænd] m -en fl. -er, -ene (eng.) . (sport) slag i tennis e.l. med håndbaken i samme retning som slagsiden av racketen mots. forehand backlash [bækklæsj] m -en fl. -er, -ene (eng.) . tilbakeslag: vil feminismen ha framgang eller få en b-? backpacker [bækkpækker] m -en fl. -e, -ne (eng.) . turist som reiser rundt med bagasjen i en ryggsekk backslash [bækkslæsj] m -en fl. -er, -ene (eng.) . stråstrek som går ned mot høyre (/), brukt særl. i dataspråk backup [bækkøpp] m -en fl. -er, -ene (eng.) . 1 medhold, støtte (i en sak): få b- av kollegaene 2 (ikt) kopi av data bacon [be(i)ken] n -et (eng.) (gastron.) lettsaltet, røykt sideflesk av gris: spise egg og b- til frokost bad n -et fl. -, -a/-ene (norr.) 1 det å bade: hun tok seg et b-; dampbad, solbad 2 væske til å bade noe i; fargebad, syrebad 3 (arkit.) baderom: det er dyrt å pusse opp b-et 4 (arkit.) offentlig badeanlegg: det nye b-et har flere svømmebasseng bade v -r, ..da/-t, ..da/-t 1 senke ens egen el. andres kropp i vann: hun b-t selv om vannet bare holdt femten grader; jeg har b-t spedbarnet 2 dyppe el. skylle i en væske (som del av en prosess): b- en film; ligge b-t i svette 3 (overf.) omgi seg med noe: rommet b-t i lys; i helgen kan du b- i musikk badeball m -en fl. -er, -ene oppblåsbar ball til å leke med i vannet badebukse f, m ..sa/-n fl. -r, -ne shorts (el. truse) som særl. gutter og menn har på seg når de bader badeby m -en fl. -er, -ene (geogr.) ferieby ved sjøen badedrakt f, m -a/-en fl. -er, -ene tettsittende drakt som særl. jenter og kvinner har på seg når de bader: b-er flest dekker ikke armer og bein, men det er mulig å få tak i slike badeferie m -n fl. -r, -ne ferie ved kysten: jeg foretrekker b- framfor byferie badehette f, m ..hetta/-n fl. -r, -ne vanntett hette som brukes (særl. av hygieniske grunner) når en bader i svømmebasseng badehåndkle n -et fl. ..klær, ..klærne el. badehandkle n -et fl. ..klær, ..klærne ekstra

bagatellisere stort håndkle (til å ha på stranden): hun tullet seg inn i et bbadekar n -et fl. -, -a/-ene stort (og avlangt) kar til å bade i: senke seg ned i b-et; fylle b-et med varmt vann badekåpe f, m ..pa/-n fl. -r, -ne kåpe (særl. av frotté) til bruk etter bad el. dusj badeland n -et fl. -, -a/-ene (park)område med svømmebasseng og vannsklier badeliv n -et fl. -, -a/-ene 1 det å bade mye: her kan vi nyte b-ets gleder 2 liv og røre på en strand og ute i vannet: et yrende b- på en varm sommerdag baderom n -met fl. -, -ma/-mene (arkit.) rom med dusj (og/el. badekar), toalett og vask; bad: det er dyrt å pusse opp et b-; det var kø til b-met badestrand f, m -a/-en fl. ..strender, ..strendene (geogr.) strand velegnet til (sol)bading: en fin b- med hvit sand badetøy n -et fl. -er, -a/-ene badebukse- el. -drakt, håndklær o.l. som brukes når en bader: husk å ta med b- til stranda badevakt f, m -a/-en fl. -er, -ene person som passer på og holder oppsyn med folk som bader: på stranden var det flere b-er badminton [bæddmin(g)t(å)n] m -en (sport) . (innendørs) spill med nett, racket og fjærball badmintonracket [bæddmin(g)t(å)nrekke(r)t] . m -en fl. -er, -ene el. badmintonrekkert m -en fl. -er, -ene [bæddmin(g)t(å)nrekkert] . (sport) redskap til å slå med i badminton badstubad [el. utt. basstubad] n -et fl. -, -a/-ene svettebad i badstue som avsluttes med en kald dusj el. dukkert badstue [el. utt. basstu(e)] f, m ..stua/-n fl. -r, -ne (arkit.) (hus el. rom med) badstubad: bygge sin egen b-; ta bbag [bægg] m -en fl. -er, -ene el. bagg [bægg] m -en fl. -er, -ene (eng.) romslig veske: pakke b-en sin; sykehusbag, treningsbag bagasje m -n fl. -r, -ne . 1 det en bringer med seg på lengre turer; reisegods: sjekke inn b-n; jeg har tatt med for mye b-; håndbagasje 2 (overf.) summen av erfaringer og opplevelser som en bringer med seg videre i livet: kulturell b-; barn med tung b- og store traumer bagasjebrett n -et fl. -/-er, -a/-ene brett bak på sykkel til transport av bagasje bagatell . m -en fl. -er, -ene liten, ubetydelig sak: en ren b-; henge seg opp i b-er bagatellisere . v -r, ..rte, ..rt avfeie el. framstille noe som ubetydelig: det er ingen grunn til å b- eller unnskylde en slik oppførsel; hun bagatelliserte skadene

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 71 av 1063)

bagel bagel [beig(e)l] m -en fl. -er, -ene (eng.) (gastron.) lite, ringformet brød av gjærdeig kokt i vann før steking bagett . m -en fl. -er, -ene (fr.) 1 (gastron.) lite, avlangt hvetebrød med sprø skorpe 2 (geol.) rektangelformet edelstein bagg [bægg] m -en fl. -er, -ene → bag bagler m -en fl. -e, -ne (tidl.) medlem av parti som kjempet mot kong Sverre i borgerkrigstiden baha.i m -en fl. -er, -ene (relig.) (medlem av) religiøs bevegelse som vektlegger menneskehetens åndelige enhet bahamaner m -en fl. -e, -ne person som bor på . el. kommer fra øystaten Bahamas bahamansk adj - fl. -e som gjelder Bahamas el. . bahamanere bahrainer m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra øystaten Bahrain bahrainsk adj - fl. -e som gjelder Bahrain el. . bahrainere baisse1 [bess] m -n fl. -r, -ne (fr.) (økon.) kursfall på børs mots. hausse baisse2 [besse] v -r, ..issa/-t, ..issa/-t (økon.) spekulere i kursfall bajas m -en fl. -er, -ene komisk figur; klovn, narr: han oppfører seg som en bbajaseri. n -et fl. -/-er, -a/-ene det å opptre el. oppføre seg som en bajas: b- fra FrP; den utsøkte humoren går aldri over i bbajonett . m -en fl. -er, -ene (fr.) (mil., særl. tidl.) stikkvåpen til å feste på et geværløp bak1 m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 bakende, rumpe, sete: falle på b-en 2 rygg: ha mange år på b-en 3 del av klesplagg som dekker baken (i bet. 1): buksene hadde hull i b-en 4 bakside: skrive noe på b-en av hånden et spark i baken (overf.) en tydelig stimulans til å gjøre noe lage ris til egen bak (overf.) lage vansker for seg selv bak2 prep (norr.) 1 på el. til den siden av noe(n) som vender bort: legge seg b- noen; han står b- skranken; de gjemmer seg b- døra; hun gikk b- huset for å hente noe mots. foran 2 (overf.) bakenfor, som grunnlag el. støtte: tanken b- regelen er god; han har folket b- seg 3 (overf.) lenger tilbake i tid: legge bekymringene b- seg; han har et langt arbeidsliv b- seg 4 (som adv.) i, på el. ved den bakerste delen av noe: få et spark b-; stå for langt b- til å høre; ikke vite hva som er foran og b- mots. foran

·· ··

bakepapir bak noens rygg (overf.) uten at vedkommende ·· får vite det bak lukket dør (overf.) i skjul; uten at andre ·· ser det bak lås og slå (overf.) i fengsel ·· føre bak lyset (overf.) lure (noen) ··

bakafor prep → bakenfor bakaksel m -en fl. ..sler, ..slene aksel mellom bakhjulene på et motorfartøy: bakakslene ligger på tvers av bilen bakalao . m -en fl. -er, -ene → bacalao bakbein n -et fl. -, -a/-ene el. bakben n -et fl. -, -a/-ene (anat.) hvert av de to bakerste beinene på et (firefotet) dyr: hesten sparket med b-ene mots. forbein sette seg på bakbeina (overf.) være motvillig bakbinde v -r, ..bandt, ..bundet binde en persons hender sammen på ryggen: bli ranet og bakbundet i sitt eget hjem bakdel m -en fl. -er, -ene 1 bakende, sete: hun falt og slo b-en 2 bakerste del av noe: b-en av hodet; b-en av bokhylla løsnet 3 (overf.) hinder, ulempe: løsningen har en del b-er mots. fordel bakdør f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 dør på baksiden av en bygning: han kom inn gjennom b-en 2 hver av de bakerste sidedørene på en bil: hun åpnet b-en og plasserte varene i baksetet gå bakdører (overf.) oppnå noe ved å handle indirekte og i det skjulte ha en bakdør åpen (overf.) ha mulighet til å trekke seg bake v -r, ..kte, ..kt (norr. baka) 1 lage deig til bakverk og steke den: b- brød; bsmåkaker til jul 2 (overf.) varme opp: solen bakte meg bakte poteter (som adj. i perf. partisipp, gastron.) poteter stekt i ovn bakende m -n fl. -r, -ne 1 (anat.) bak, sete: sette seg på b-n 2 bakerste del (av noe): bilen har en bulk i b-n bakenfor prep el. bakafor 1 bak: b- døra; havet b- fjellet 2 (som adv.) på el. til et sted som ligger lenger tilbake; på baksiden av: lederen stod fremst og organisasjonen bbakenforliggende adj - fl. - som ligger bak: bårsaker til ulykken bakepapir n -et fl. -/-er, -a/-ene papir som hindrer at bakverk klistrer seg fast under steking: sett kakene på et b- og stek på lav temperatur

··

·· ··

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 72 av 1063)

bakepotet bakepotet m -en fl. -er, -ene (gastron.) potet bakt i stekeovn bakepulver n -et (gastron.) hvitt pulver som får bakverk til å heve seg: tilsette litt bbaker m -en fl. -e, -ne person som jobber med å lage bakverk: mange b-e er også utlærte konditorer rette baker for smed (ordt.) bebreide el. straffe feil person bakeri. n -et fl. -/-er, -a/-ene (lokale for) bedrift som lager og selger bakverk bakerovn m -en fl. -er, -ene murovn til (brød)baking: varmt som i en bbakerst adj - fl. -e (oppr. superl. av bak) 1 (også som adv.) lengst bak: han havnet som vanlig b- i køen; sitte b2 (som subst.) person som befinner seg lengst bak: de bakerste fikk ikke med seg beskjeden bakevje f, m ..ja/-n fl. -r, -ne 1 (geogr.) strøm i bekk el. elv som skiller seg fra hovedstrømmen og bøyer tilbake: båten lå og drev i en b2 (geogr.) vik med bakevje (i bet. 1) 3 (overf.) vanskelig situasjon som en ikke kommer ut av: forhandlingene kom inn i en bbakfra adv 1 fra baksiden: jeg så henne bare b- mots. forfra 2 fra slutten: begynne b- mots. forfra bakfull adj -t fl. -e som er i bakrus: en b- russ bakgate f, m ..ta/-n fl. -r, -ne (geogr.) bortgjemt, liten gate: rote seg inn i en bbakglatt adj - fl. -e som lett glir bakover: b-e ski bakgrunn m -en fl. -er, -ene 1 område bak noe(n): høre stemmer i b-en; figurene trer tydelig fram mot den mørke b-en mots. forgrunn 2 (overf.) forhold el. tidligere hendelser som ligger bak el. er grunnlaget for noe(n): forklare b-en for forslaget; komiteen har medlemmer med forskjellig bholde seg i bakgrunnen (overf.) ikke stikke seg fram: hun var beskjeden og holdt seg i bakgrunnen komme i bakgrunnen (overf.) bli mindre viktig: da ulykken hendte, kom alt annet i bakgrunnen bakgrunnskunnskap m -en fl. -er, -ene kunnskap som gjør det lettere å forstå noe ordentlig: tilegne seg nyttig bbakgrunnsmusikk m -en fl. -er, -ene (mus.) dempet musikk (i et lokale e.l.): stemningsskapende b-; en heis med bbakgrunnsstoff n -et fl. -/-er, -a/-ene utdypende informasjon, stoff om en sak: lenker til artikler og b-; politiet etterlyser mer b- om konflikten

··

·· ··

bakke bakgrunnsstøy m -en støy som høres i bakgrunnen: jeg hører ikke hva du sier på grunn av all b-en bakgård m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) gårdsplass el. -rom på baksiden av en bygård: leke i b-en; sole seg i b-en 2 (i sammensetninger) småsnusket, useriøs virksomhet; bakgårdsfirma, bakgårdsklubb bakhjul n -et fl. -, -a/-ene hjul bak på motorkjøretøy el. sykkel mots. forhjul bakhjulsdrevet adj - fl. ..drevne (om kjøretøy) som har bakhjulsdrift bakhjulsdrift f, m -a/-en fl. -er, -ene kraftoverføring fra motoren til bakhjulene på et kjøretøy bakhold n -et fl. -, -a/-ene (mil.) skjult stilling som utgangspunkt for overraskende overfall: ligge i bfalle i bakhold bli uventet angrepet bakholdsangrep n -et fl. -, -a/-ene 1 (mil.) uventet angrep fra en skjult stilling: soldatene gikk i stilling og forberedte et b2 (overf.) uventet angrep el. kritikk: hun ble offer for et b- på jobben bakhånd f, m -a/-en fl. ..hender, ..hendene el. bakhand f, m -a/-en fl. ..hender, ..hendene 1 (spill) det å melde el. spille ut sist i kortspill 2 (spill) person som melder el. spiller sist i kortspill ha i bakhånd (overf.) ha i reserve baki prep (også som adv.) i den bakerste delen av noe: legg posen b- bilen; sitte bbakk1 m -en fl. -er, -ene el. bakke m -n fl. -r, -ne 1 lite serveringsbrett; brødbakk 2 liten beholder: krus og b-; spyttebakk, vaskebakk bakk2 m -en fl. -er, -ene (sjø) halvdekk foran på et fartøy bakk3 adv (eng.) (særl. sjø) bakover, tilbake: full b-; seilet slo b1 m -en fl. -er, -ene deltaker i drikkegilde; bakkant . svirebror bakkant2 m -en fl. -er, -ene bakre del el. kant: det lå en campingplass i b- av badeplassen mots. forkant bakke1 m -n fl. -r, -ne (norr.) 1 (geogr.) skråning i terrenget: klatre opp en b-; stå på toppen av b-n; ballen trillet nedover b-n; hoppbakke, marbakke 2 grunn, jord: det er snø på b-n 3 rygg på bitjern mots. egg gå nedover bakke med (overf.) gå dårlig med legge i bakken (overf.) overvinne stå på bar bakke (overf.) være uten (penge)midler

··

·· ·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 73 av 1063)

bakke ta seg en pust i bakken (overf.) ta seg en liten ··

pause bakke2 m -n fl. -r, -ne → bakk1 bakke3 v -r, bakka/-t, bakka/-t 1 slå bakk: b- seilene 2 gi (musikalsk) støtte: b- et band; b- en venn; bli b-t opp av familie bakke ut 1 kjøre bakover: bakke ut av parkeringsplassen; båten bakket ut fra brygga 2 (overf.) trekke seg: bakke ut av handelen bakkekam m -men fl. -mer, -mene (geogr.) langstrakt bakketopp bakkekontakt m -en fl. -er, -ene 1 kontakt med, til bakken: fallskjermhopperen fikk etter hvert b2 (overf.) kontakt med virkeligheten: en merkelig dame, helt uten bbakkekrig m -en fl. -er, -ene (mil.) krig som utkjempes på landjorda: styrkene skal ikke ut i en ny bbakkels m -en fl. -er, -ene el. bakkelse m -n fl. -r, -ne (gastron.) mindre, rundt (smult)bakverk (med fyll); vannbakkels bakkeplan n -et fl. -, -a/-ene 1 nivå på høyde med bakken: soverommet ligger på b2 (bare i bf. entall, overf.) grunnplanet, grasrota: vi vet ikke helt hva som foregår på b-et bakkestart m -en fl. -er, -ene start av motorkjøretøy i en motbakke: la ikke motoren gå ut når du tar bbakkestjerne f, m ..na/-n fl. -r, -ne (bot.) markblomst i kurvplantefamilien med lyse, oftest rosa blomster bakket adj - fl. -e el. bakkete - fl. - (om terreng) med mange bakker baklekse f, m ..sa/-n brukt i uttrykket: komme i bakleksa ligge etter baklengs adv (også som ubøy. adj.) med baksiden, ryggen først: det var så trangt at de måtte gå but; kunne leksen både forlengs og b-; en b- salto mots. forlengs baklengsmål n -et fl. -, -a/-ene (sport) mål som motspillerne får baklås m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene (også overf.) vranglås: døren gikk i b- og jeg fikk ikke åpnet den; regjeringen har gått i bbakom prep (også som adv.) bak: bilen stod b- huset; det var vond vilje bbakover adv tilbake: reise b- i tid; legge ørene bbakoversveis m -en fl. -er, -ene hår som er gredd bakover få bakoversveis (overf.) bli utsatt for en overraskende (og ubehagelig) opplevelse

··

baktanke bakpart m -en fl. -er, -ene bakre del (av noe): b-en av et slakt; bilen er bulket i b-en mots. forpart bakpå prep (også som adv.) på den bakre delen el. siden (av): han satt b- sykkelen; skrive avsenderens navn b- mots. frampå komme bakpå en (overf.) bli (litt ubehagelig) overrasket være bakpå (overf.) være passiv og sent ute: regjeringen er bakpå i dette spørsmålet bakre adj - fl. - (oppr. komp. av bak) som er lenger bak (jf. bakerst): holde orden i de b- rekkene bakrom n -met fl. -, -ma/-mene lite rom innenfor et annet: butikkens bbakrus m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -, -a/-ene (særl. i entall) ubehag etter en rus: være i bbakrute f, m ..ta/-n fl. -r, -ne rute bakerst i et kjøretøy: det var dogg på b-n bakse v -r, ..sa/-t, ..sa/-t kave, streve (med noe tungt): hun b-t seg fram i dyp snø; de b-t veldig med det store skapet baksete n -t fl. -r, ..ta/-ne bakerste sete i et kjøretøy: små barn skal sitte i b-t mots. forsete bakside f, m ..da/-n fl. -r, -ne 1 den bortvendte siden av noe: b-n av arket; b-n av skapet 2 siste side i en avis: det er en tegneserie på b-n 3 (overf.) negativ side; skyggeside: artistlivets mange b-r medaljens bakside (overf.) den negative siden ved noe som er positivt baksmell m -en fl. -er, -ene 1 kraftig bakslag 2 (overf.) lei ettervirkning: få en b- på skatten; en b- for miljøkampen baksnakke v -r, ..snakka/-t, ..snakka/-t snakke nedsettende om (en som ikke er der); baktale: de sprer stygge rykter og b-r andre jenter bakspeil n -et fl. -, -a/-ene speil framme i et kjøretøy som gjør det mulig å se bakover bakst m -en fl. -er, -ene 1 det å bake; baking: gjøre litt b2 (gastron.) bakverk, brød (som blir bakt på samme tid): gjestene fikk smake på b-en bakstrev n -et motstand mot alt nytt: en stadig kamp mellom framskritt og bbakstrever m -en fl. -e, -ne motstander av alt nytt bakstreversk adj - fl. -e som går imot alt nytt; reaksjonær baktale v -r, ..lte, ..lt baksnakke: b- noen baktalelse m -n fl. -r, -ne det å baktale noen: bli offer for ondsinnet bbaktanke m -n fl. -r, -ne skjult hensikt, tanke: gjøre noe uten b-r; jeg er redd hun har b-r med det hun gjør

·· ··

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 74 av 1063)

bakteppe bakteppe n -t fl. -r, ..teppa/-ne 1 teppe som dekker den bakre delen av en (teater)scene: b-t henger en meter fra bakveggen 2 (overf.) bakgrunn: mobbingens b-; militærøvelse med terror som bbakterie m -n fl. -r, -ne (biol., med.) (encellet) . mikroorganisme i mange forskjellige former: b-r er viktige for nedbrytning av døde planter og dyr; infeksjon med b-r patogene bakterier sykdomsfremkallende bakterier bakteriekultur m -en fl. -er, -ene . 1 det å dyrke fram en bestemt bakteriestamme i en næringsvæske: arbeide med b- i et laboratorium 2 samling av bakterier som er dyrket fram: yoghurt med bbakteriell . adj ..elt fl. -e som gjelder el. skyldes bakterier: en b- infeksjon bakteriofag . m -en fl. -er, -ene (biol., med.) virus som kan angripe og oppløse bakterier bakteriolog . m -en fl. -er, -ene (biol., med.) person som har bakteriologi som fag bakteriologi. m -en (biol., med.) studiet av og læren om bakteriene og hvordan de oppfører seg bakteriologisk adj - fl. -e (biol., med.) som gjelder . bakteriologi: b- krigføring baktung adj -t fl. -e som er (for) tung bak: en b- bil bakut adv i retning bakover: sparke bbakvaske v -r, ..ka/-t, ..ka/-t baksnakke, baktale bakvei m -en fl. -er, -ene el. bakveg m -en fl. -er, -ene inngang til bygg, hus e.l. fra baksiden: vi fikk slippe inn b-en gå bakveier (overf.) prøve å oppnå noe indirekte og i det skjulte bakvendt adj - fl. -e (også som adv.) motsatt av det som er normalt, vanlig; vrangsnudd: en bog tungvint framgangsmåte; snakke bbakverk n -et fl. -, -a/-ene (gastron.) noe (særl. brød el. kake) som er bakt bal n -et fl. -, -a/-ene mas, styr: det var mye b- med å installere det nye programmet balaklava m -en fl. -er, -ene (strikket) heldekkende hodeplagg med åpning til munnen og øynene balalaika m -en fl. -er, -ene (russ.) (mus.) . (trekantet) strengeinstrument med tre strenger balanse [balan(g)se] m -n fl. -r, -ne . 1 vektstang(system) i maskin 2 likevekt: finne b-n; miste b-n; økologisk b-; være ute av b3 (økon.) saldo: b-n på kontoen

··

ball 4 (økon., i regnskap) oversikt over økonomisk stilling på et visst tidspunkt balansegang [balan(g)segang] m -en fl. -er, -ene . 1 det å gå og balansere på et smalt og usikkert underlag: b- på stram line; b- på en ustødig og vinglet hengebru 2 (overf.) (vanskelig) manøvrering mellom ulike hensyn: det var litt av en b- å megle mellom partene m -en fl. ..ti/-er, balansekonto [balan(g)sekonto] . ..tiene/-ene (økon., i regnskap) konto med samlet oppføring av aktiva og passiva balansekunstner [balan(g)sekunstner] m -en fl. . -e, -ne 1 person som er ekspert i å balansere: han er en b- i verdensklasse 2 (overf.) person som manøvrerer mellom ulike hensyn: hun er koordinator og må være litt av en bbalansepunkt [balan(g)sepunkt] n -et fl. -/-er, . -a/-ene punkt med likevekt balansere [balan(g)sere] . v -r, ..rte, ..rt 1 bringe el. være i likevekt: b- syre; elevene måtte b- på bommen 2 (overf.) manøvrere mellom ulike hensyn: jeg b-r mellom jobb og familie 3 (økon.) vise samsvar mellom aktiva og passiva: b- et regnskap balansert [balan(g)sert] . adj - fl. -e preget av balanse; likevektig: en b- person; et b- kosthold baldak.in m -en fl. -er, -ene (arkit.) tak (av tøy) over alter, seng el. sitteplass balderbrå f, m -a/-en fl. -er, -ene (norr.) (bot.) blomst i kurvplantefamilien med hvite kronblader: blomsten b- ligner på prestekrage bale v -r, ..la/-t/..lte, ..la/-t/..lt slite, streve med: han har mye å b- med balestrending m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Balestrand i Sogn og fjordane balineser m -en fl. -e, -ne person som bor på el. . kommer fra Bali balinesisk adj - fl. -e som gjelder Bali el. . balinesere balje f, m ..ja/-n fl. -r, -ne 1 rundt el. avlangt åpent (vann)kar; stamp: vaske klær i en b2 (sjø) flatbunnet og lite elegant båt balkong m -en fl. -er, -ene . 1 (arkit.) utbygg på en yttervegg: et hus med b-; boligblokken fikk nye b-er 2 (arkit.) åpent galleri i større sal: vi har billetter på b-en ball1 m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (særl. sport) kuleformet gjenstand til å leke

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 75 av 1063)

ball el. spille med: slå b-; sparke b-en i mål; fotball, håndball 2 (særl. sport) pasning, skudd el. slag i ballspill: lange b-er; en vanskelig b3 noe som ligner en ball (i bet. 1): hun sparket ham rett i b-ene; krølle sammen papiret til en hard b-; raspeball, snøball ha mange baller i luften (overf.) holde på med mange forskjellige ting samtidig spille ballen over til noen (overf.) overlate initiativet til noen ta mannen og ikke ballen (overf.) angripe en person og ikke vedkommendes argumenter ball2 n -et fl. -/-er, -a/-ene (fr.) (særl. i entall) formell dansetilstelning: åpne b-et; be noen med på b-et; hun var b-ets dronning 1 m -n fl. -r, -ne ballade . 1 (littv., særl. tidl.) episk-lyrisk dikt el. (danse)vise 2 (mus.) lyrisk musikkstykke 2 m -n fl. -r, -ne bråk, oppstyr: hun kom ballade . for sent, og da ble det bballangsværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Ballangen i Nordland ballast [el. utt. balast] . m -en fl. -er, -ene 1 (sjø) materialer el. vann som utgjør nødvendig vekt for å holde et skip stabilt 2 (overf.) erfaring og ressurser som en bringer med seg: hun har mye b- med seg hjemmefra 3 vekt i form av sandsekker som regulerer høyden til en ballong 4 banelegeme gå i ballast (sjø) være uten last, men ha ballast inne ballbinge m -n fl. -r, -ne (sport) inngjerdet område til ballspill ballblom m -men fl. -mer, -mene (bot.) markblomst i soleiefamilien med kuleformet, gul blomst balle1 f, m balla/-n fl. -r, -ne (anat., slang) testikkelpung balle2 m -n fl. -r, -ne 1 stor pakke holdt sammen av bånd el. plastikk: en b- høy 2 (i sammensetninger, anat.) kjøttfull og rundformet kroppsdel; rumpeballe, tåballe 3 målenhet for bomull, papir balle3 v -r, balla/-t, balla/-t 1 klemme sammen i en ball: b- sammen klærne 2 pakke, vikle: b- seg inn i et teppe balle på seg øke på: problemene baller på seg ballerina . m -en fl. -er, -ene (ital.) kvinnelig ballettdanser: hun var en prima b-

·· ·· ··

··

balsam balletak n -et fl. -, -a/-ene 1 knipetak rundt testiklene på en mann: b-et endte i brytekamp 2 (overf.) kontroll, makt over noe(n): ta b- på dagen; hun har b- på alle som er mot henne ballett . m -en fl. -er, -ene 1 (kunstform med) elegant scenedans til klassisk musikk: danse b2 (mus.) musikk komponert for ballett (i bet. 1) 3 institusjon som oppfører ballett (i bet. 1) 4 gruppe dansere som opptrer sammen i en ballett (i bet. 1): han var ikke skuespiller, men med i b-en ballettdanser m -en fl. -e, -ne person som danser . ballett ball.ist m -en fl. -er, -ene (mil., tidl.) stor kastemaskin til å slynge ut tunge prosjektiler; katapult ballistikk . m -en (fysikk) studiet av og læren om hvordan prosjektiler beveger seg ball.istisk adj - fl. -e (fysikk) som gjelder ballistikk ballkjole m -n fl. -r, -ne lang selskapskjole (til å bruke på ball) ballong m -en fl. -er, -ene . 1 blære av tynt og elastisk materiale som fylles med luft el. gass: blåse opp en b-; barna fikk b-er i selskapet 2 stor, rund beholder som holdes svevende ved hjelp av gass el. varmluft: fly over landskapet i en b3 stor beholder av glass; vinballong luften gikk ut av ballongen (overf.) handlekraften el. interessen ble plutselig borte stikke hull på ballongen (overf.) få fram sannheten ballongdekk n -et fl. -, -a/-ene (sykkel)dekk med . stort volum ballspill n -et fl. -, -a/-ene el. ballspell n -et fl. -, -a/-ene 1 (sport) det å spille ball: være flink i b2 (sport) spill med ball: fotball og håndball er ulike bballtre n -et fl. -/..trær, -a/..trærne (sport) flat el. rund trestokk til å slå ball med balsam m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) (velluktende) plantesaft av harpiks og eterisk olje 2 (overf.) noe som virker avstressende: konserten var b- for sjelen 3 middel som glatter og mykner håret etter hårvask: sjampo og b4 (bot.) (medisin)plante i kurvplantefamilien med gule blomsterkurver 5 (med.) kjemikalie som dryppes inn i årene på en død kropp for å hindre forråtnelse

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 76 av 1063)

balsamere balsamere . v -r, ..rte, ..rt behandle en død kropp med balsam slik at den ikke råtner balsamico [balsakimo] m -en (gastron.) mørk, . krydret vineddik fra Italia balsfjording m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Balsfjord i Troms balstyrig adj - fl. -e ustyrlig,vill: et b- barn; en bog stormfull ungdomstid balter m -en fl. -e, -ne person fra et av de baltiske landene baltisk adj - fl. -e som gjelder Baltikum el. baltere baluba . m -en fl. -er, -ene 1 (språkv.) bantu i Kongo 2 (slang) bråk, oppstyr: hun kom for sent hjem, og da ble det bbalustrade . m -n fl. -r, -ne (fr.) (arkit.) rekkverk av korte søyler bambling m -en fl. -er, -ene → bamling bambus m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) fellesbetegnelse for arter i flere forskjellige (sub)tropiske planteslekter i gressfamilien 2 ved(materiale) fra bambusplantens harde stengler bambusbjørn m -en fl. -er, -ene (zool.) kjempepanda bambusskudd n -et fl. -, -a/-ene el. bambusskott n -et fl. -, -a/-ene (bot.) ungt, spiselig skudd av bambus bamling m -en fl. -er, -ene el. bambling m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Bamble i Telemark bamse m -n fl. -r, -ne 1 (zool., slang) hannbjørn 2 (overf.) teddybjørn 3 (overf.) stor og røslig mann: han er litt av en bbanal . adj -t fl. -e dagligdags, hverdagslig, ordinær: en b- og enkel illustrasjon; b-e påstander banalisere . v -r, ..rte, ..rt gjøre el. betrakte som banal: skal du forenkle alt, b-r du spillet; enhver kritikk blir banalisert banalitet . m -en fl. -er, -ene 1 det å være banal: ondskapens b2 banal frase, ytring: de satt der og utvekslet b-er banan . m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) tropisk plante i bananfamilien 2 (bot., gastron.) avlang, spiselig frukt av bananplanten, med grønngult skall bananas adv kokos, sprø, tullet: gå b-; oppføre seg helt bbananflue f, m ..flua/-n fl. -r, -ne (zool.) liten . fruktflue med røde øyne banansplitt m -en fl. -er, -ene (gastron.) dessert av banan, is og krem

banesår band1 [bann el. bænn(d)] n -et fl. -, -a/-ene (eng.) (mus.) (mindre) musikkgruppe som spiller rytmisk musikk: spille i b-; brassband, danseband, storband band2 n -et fl. -, -a/-ene → bånd bandasje m -n fl. -r, -ne (med.) forbinding . til skade, sår: legge på b-; gipsbandasje, strekkbandasje, støttebandasje bandasjere . v -r, ..rte, ..rt dekke med bandasje: ben skadet arm bande m -n fl. -r, -ne (også spøk) gruppe av personer som rotter seg sammen; gjeng: en bav småkriminelle; den klassen var litt av en b-; guttebande, røverbande band.itt m -en fl. -er, -ene forbryter, kjeltring: hun ble overfalt av en brutal benarmet banditt (spill) spilleautomat med arm bandlegge v -r, ..la, ..lagt → båndlegge bandolær . n -et fl. -/-er, -a/-ene (mil.) skulderrem el. soldatbelte til utstyr bandspiller m -en fl. -e, -ne el. bandspeller m -en fl. -e, -ne → båndspiller bandy [bandi el. bændi] m -en (eng.) (sport) . . lagspill på is med ball og køller bane1 m -n fl. -r, -ne 1 tillaget felt, spor el. vei til ferdsel: ha fri b-; jernbane, kjørebane, veibane 2 (også overf.) bevegelseslei el. -linje: jordens brundt solen; tenke i nye b-r 3 (sport) oppmålt plass til idrett; fotballbane, skytebane, tennisbane 4 del av papir- el. tapetrull som når fra tak til gulv bringe noe på banen (overf.) ta noe opp i lange baner (overf.) i store mengder bane2 m -n fl. -r, -ne (norr.) (tidl.) (noe som volder) død: få sin b-; det ble hans bbane3 v -r, ..na/-t/..nte, ..na/-t/..nt brøyte, rydde: b- vei for nye prosjekter; b- seg vei gjennom folkemengden banebrytende adj - fl. - som innleder noe nytt og viktig; epokegjørende, nyskapende: en boppfinnelse banelegeme n -t fl. -r, ..ma/-ne fylling som jernbanespor hviler på banerekord m -en fl. -er, -ene (sport) beste idrettsprestasjon på en bestemt bane: hun har b-en banesår n -et fl. -, -a/-ene 1 (med., tidl.) sår som fører til døden: han hadde fått b- og falt der 2 (overf.) varig skade: utbyggingen har gitt byen et b- for all fremtid

··

·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 77 av 1063)

bang bang interj (eng., lydord) pang: b- b-!; b-, sa det når bilene krasjet bange adj - fl. - (poet., særl. tidl.) bekymret, engstelig, redd: være b-; ha b- anelser bangladesher [bangladesjer] m -en fl. -e, -ne . person som bor i el. kommer fra Bangladesh bangladeshisk [bangladesjisk] adj - fl. -e som . gjelder Bangladesh el. bangladeshere banjo m -en fl. -er, -ene (mus.) strengeinstrument med trommeskinn over resonanskasse, vanligvis med 5 strenger bank1 m -en fl. -er, -ene 1 (økon.) finansforetak som mottar og gir kreditt og formidler pengetransaksjoner: sette penger i b-en; nettbank, sparebank, statsbank 2 bygg, lokale der en bank (i bet. 1) holder til 3 sted der noe lagres (til senere bruk); blodbank, databank, sædbank 4 (spill) samling av innsatser i hasardspill bank2 m -en fl. -er, -ene 1 dunk, slag; hjertebank, motorbank 2 juling, pryl: få bbank3 n -et fl. -, -a/-ene enkelt dunk, slag (mot fast underlag): et b- på døra; et b- i ryggen bankautomat m -en fl. -er, -ene (økon.) minibank bankbok f, m -a/-en fl. ..bøker, ..bøkene (økon., særl. tidl.) kvitteringsbok for innskudd og uttak i en bank bankboks m -en fl. -er, -ene (økon.) sikkerhetsboks som kan leies i en bank banke1 m -n fl. -r, -ne 1 (geogr.) grunt område i elv, sjø el. hav; sandgrunne: det var lagt opp en b- midt i elveløpet; fiskene kommer inn for å gyte på b-ne utenfor kysten 2 (meteorol.) opphopning av skyer: b- i horisonten varslet uvær banke2 v -r, ..ka/-t, ..ka/-t (lydord) 1 dunke, kakke med hånd el. redskap mot et fast underlag: b- på døren; hun b-t ham på ryggen 2 hamre, pulsere: hjertet b-r raskt 3 (også overf.) pryle, slå: b- noen opp; bkunnskaper inn i elevene banke i bordet (folketro) kakke i bordet for å hindre at noe dumt skjer bankebiff m -en fl. -er, -ene (gastron.) biffkjøtt som bankes mørt før tillaging banker [el. utt. bænker] m -en fl. -e, -ne (eng.) (sport) favoritt i hesteveddeløp: han er vår klokkeklare b1 m -en fl. -er, -ene (økon.) fallitt, bankerott . konkurs 2 adj - fl. -e (økon.) som har gått bankerott . konkurs; ruinert: en b- organisasjon

··

bantu bankett . m -en fl. -er, -ene (mer el. mindre) offisielt festmåltid: etter prisutdelingen var det bbankgiro [banksjiro] m -en fl. -er, -ene (økon.) system for pengeoverføring bankier [bangkie] . m -en fl. -er, -ene (fr.) (økon.) person som driver egen bankvirksomhet bankinnskudd n -et fl. -, -a/-ene el. bankinnskott n -et fl. -, -a/-ene (økon.) penger som kommer el. settes inn på en bankkonto bankkonto m -en fl. ..konti/-er, ..kontiene/-ene (økon.) konto i en bank der en kunde kan ha pengene sine stående: det står lite penger på min b- rett før lønning bankkort n -et fl. -, -a/-ene (økon.) betalingskort: betale med bbankremisse m -n fl. -r, -ne (økon.) gjeldsbrev utstedt av en bank: få utstedt en bbankør . m -en fl. -er, -ene (økon.) pengeforvalter i hasardspill bann n -et fl. -, -a/-ene (særl. relig., tidl.) bannlysing: paven lyste kong Sverre i bbannbulle m -n fl. -r, -ne (relig., tidl.) brev fra paven som bannlyser noen banne v -r, bante/banna/-t, bant/banna/-t bruke banneord for å uttrykke en sterk følelse: b- så det lyser; hun b-t da hun så karakteren banne på være sikker på: det kan du banne på at jeg gjør banneord n -et fl. -, -a/-ene ord som brukes for å uttrykke en sterk følelse, og som (ofte) betegner noe hellig el. tabubelagt; ed, kraftuttrykk: mange vil helst unngå b-; det er ikke gøy å få b- som 'satan' og 'kuk' kastet mot seg banner n -et fl. -/-e, -a/-ne 1 fane med symboler el. tekst knyttet til noe(n) (f.eks. en organisasjon el. partileder): male et b2 (mil.) fane brukt som stridsmerke i krig 3 (ikt) bånd med (reklame)tekst på nettside banning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å banne; bannskap bannlyse v -r, ..ste, ..st 1 (relig.) stenge ute fra katolsk kirkesamfunn 2 (overf.) forby, utelukke: b- røyking; kommunen b-r prim og brunost i barnehagene bannlysing f, m -a/-en fl. -er, -ene el. bannlysning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å bannlyse bannskap m -en fl. -er, -ene bruk av banneord; banning bantamvekt f, m -a/-en fl. -er, -ene (sport) lav vektklasse i boksing, bryting og vektløfting bantu m -en fl. -er, -ene 1 (person fra) folkegruppe sør for ekvator i Afrika

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 78 av 1063)

baptisme 2 (språkv.) språk i Afrika som snakkes av bantuer baptisme m -n (relig.) kristen, protestantisk . trosretning som bare anser voksendåp som gyldig baptist . m -en fl. -er, -ene (relig.) tilhenger av baptismen bar1 m -en fl. -er, -ene sted der en selger (mat og) drikkevarer over en høy disk: hotellet har egen b-; bestille en cocktail i b-en; hamburgerbar, kaffebar bar2 m -en fl. -, -ene (fysikk) målenhet for lufttrykk: 1 b- er lik 100 000 pascal symb. b bar3 n -et fl. -, -a/-ene (norr.) (bot.) nål(er) på et bartre; furubar, granbar bar4 n -et brukt i uttrykket: gå i baret dumme seg ut bar5 adj -t fl. -e 1 naken, udekket: b- mark; en b- vei; gå med boverkropp 2 ikke annet enn (jf. bare): b-e vrøvl; den b-e galskap -bar adj -t fl. -e brukt som suffiks etter stammen i enkelte adjektiv, substantiv og verb (i ord som dyrebar, fruktbar og merkbar) barbader m -en fl. -e, -ne person som bor på el. . kommer fra øystaten Barbados barbadisk adj - fl. -e som gjelder Barbados el. . barbadere barbar . m -en fl. -er, -ene 1 rå, umenneskelig person: terroristene opptrer som b-er 2 (tidl.) person som ikke var greker el. romer barbari. n -et fl. -, -a/-ene råhet, umenneskelighet: finne seg i b-; kjønnslemlesting er det rene bbarbarisk adj - fl. -e rå, umenneskelig: en b. skikk; b-e avstraffelser barbecue [ba(r)bekju] m -n fl. -r, -ne (eng.) . 1 (gastron.) helstekt dyr som grilles og serveres ute 2 fest med utegrilling: invitere til bbarbeint adj - fl. -e el. barbent - fl. -e uten sokker og sko; barfotet: gå b- ute barber m -en fl. -e, . m -en fl. -er, -ene el. barberer . -ne herrefrisør barbere . v -r, ..rte, ..rt 1 fjerne skjegg el. hår; rake: han barberte seg hver morgen 2 (overf.) kutte ned: b- budsjettet barberhøvel m -en fl. ..vler, ..vlene håndredskap . med skarpe blader til å barbere seg med barbermaskin m -en fl. -er, -ene elektrisk apparat . til å barbere seg med

··

barium barde m -n fl. -r, -ne 1 (anat., zool.) hornplate med tynne frynser i overkjeven hos visse hvalarter 2 (sjø, tidl.) vikingskip med høy, jernbeslått stavn bardehval m -en fl. -er, -ene el. bardekval m -en fl. -er, -ene (zool.) stor hval med barder i overkjeven mots. tannhval bardisk m -en fl. -er, -ene høy og smal disk i en bar bardudøl m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Bardu i Troms bardun . m -en fl. -er, -ene tau el. vaier til avstiving (f.eks. av telt) bardunere . v -r, ..rte, ..rt stive av med barduner bardus . adj -t fl. -e (lydord) (også som adv.) brå, uventet: stille et b-t spørsmål; det hele kom b- på meg bare1 adv 1 ingen andre el. ikke annet enn: det er b- meg; det var b- regn og atter regn 2 ikke mer enn: hun var b- fire år; jeg har b- fem kroner 3 brukt for å uttrykke oppfordring el. ønske: b- forsyn dere; b- jeg kunne slippe 4 brukt (forsterkende) ved forbud el. påbud: det kan du b- ikke; du har b- å gjøre det; det må du b- finne deg i 5 brukt for å understreke noe: b- så det er sagt; du er b- så snill! 6 (som subj.) brukt for å uttrykke betingelse: han skvatt b- noen gikk i døra; b- jeg får arbeidsro, skal jeg nok bli ferdig 7 (ungdomssp.) brukt med lignende betydning som verbet 'si' i gjengivelse av samtale (el. også bevegelse, kroppsspråk): hun b- "dette er grunnlag for suspensjon"; jeg b- "det er urettferdig!" bare2 v -r, ..ra/-t, ..ra/-t brukt i uttykket: bare seg dy, holde seg: de kunne ikke bare seg for å le barett . m -en fl. -er, -ene (mykt) hodeplagg med flat pull barfotet adj - fl. -e/..ede el. barfota - fl. - el. barføtt - fl. -e barbeint: gå b- på stranden barfrost m -en (meteorol.) frost uten snø barhodet adj - fl. -e/..ede el. barhoda - fl. - uten noe (f.eks. hatt el. lue) på hodet barhytte f, m ..hytta/-n fl. -r, -ne (arkit.) hytte laget av (gran)bar barista m -en fl. -er, -ene person som lager og serverer (kaffe)drikker på en kafé barium n -et (kjemi) metallisk grunnstoff symb. Ba

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 79 av 1063)

bark bark1 m -en (norr.) 1 (bot.) det ytterste laget på grener og trestammer 2 (særl. i sammensetninger) det ytterste laget på noe (særl. organer); hjernebark, nyrebark mellom barken og veden (overf.) mellom to ulike synspunkter bark2 m -en fl. -er, -ene (sjø) seilskip med minst tre master barka adj - fl. - → barket barkarole . m -n fl. -r, -ne (ital.) (mus.) (komposisjon laget etter mønster av) en venetiansk gondoliers sang barkbille m -n fl. -r, -ne (zool.) bille som lever under barken el. i veden på trær barke1 v -r, ..ka/-t, ..ka/-t 1 fjerne bark fra: b- tømmer 2 impregnere garn, seil e.l. med avkok av bark barke2 v -r, ..ka/-t, ..ka/-t bære, fare: b- galt av sted barke i hop gå løs på hverandre barkebrød n -et fl. -, -a/-ene (gastron.) brød laget av malt bark og mel: b- ble spist under krig og hungersnød barkebåt m -en fl. -er, -ene el. barkbåt m -en fl. -er, -ene (sjø) liten båt av bark som barn kan lage selv og leke med: sende b-er nedover bekken barket adj - fl. -e/..ede el. barka - fl. - garvet, hardhudet: anleggsarbeiderne var barkede karer barkrakk m -en fl. -er, -ene høy krakk (til å ha ved bardisk) barksopp m -en fl. -er, -ene (bot.) sopp som lever på bark og ved barlind f, m -a/-en fl. -er, -ene (bot.) giftig bartre el. -busk i barlindfamilien med flate nåler og kvister, ofte brukt som hekkplante barm m -en fl. -er, -ene (norr.) (anat.) bryst (el. bringe): hun var bred om b-en barmhjertig adj - fl. -e som viser medlidenhet; . godhjertet, nådig: et b- sinnelag; den b-e samaritan barmhjertighet f, m -a/-en fl. -er, -ene det å være . barmhjertig; nåde: vise bbarmhjertighetsdrap n -et fl. -, -a/-ene (jur.) . aktiv dødshjelp; medlidenhetsdrap barn n -et fl. -, -a/-ene (norr.) 1 (biol.) person som er noens avkom; unge: vente b-; ha fire b-; de har bare voksne b2 (biol.) nyfødt unge; foster: føde et b-; være med b-; gjøre noen med b3 (biol.) menneske fra fødsel til pubertet: fra btil voksen; hun er jo bare et b-; kvinner og b- ble reddet først 4 (jur.) person under en lovbestemt alder: hun er et b- i lovens forstand

··

barnehagebuss 5 (overf.) barnslig, umoden person: han er et stort b6 (særl. relig.) person som står i et underordnet forhold til noen: Guds bbarn av sin tid produkt av sine oppveksvilkår barnaktig adj - fl. -e barnslig, umoden: en boppførsel; det var en b- ting å si barndom m -men fl. -mer, -mene 1 den delen av menneskelivet da en er barn: en lykkelig b-; b-mene deres var ikke så ulike 2 (overf.) første utviklingstrinn for noe: i sykkelens bgå i barndommen 1 (med.) bli aldersdement: han var så gammel at han gikk i barndommen 2 (overf.) oppføre seg som et barn: studentene gikk i barndommen med lek og moro barndomshjem n -met fl. -, -ma/-mene el. barndomsheim m -en fl. -er, -ene det hjemmet en har vokst opp i: besøke b-met i Stavanger barnealder m -en fl. -e/..drer/..dre, -ne/..drene alderstrinn mellom fødsel og pubertet barnearbeid n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 arbeid utført av mindreårige: loven setter klare grenser for b2 arbeid med (el. blant) mindreårige: organisasjonen driver et viktig bbarnebarn n -et fl. -, -a/-ene person som er barn av ens avkom barnebidrag n -et fl. -, -a/-ene (jur., økon.) pengetilskudd til oppfostring av barn fra en forelder som ikke bor sammen med barnet barnebok f, m -a/-en fl. ..bøker, ..bøkene (littv.) bok som er beregnet på barn: en spennende bmed stor tekst; en b- med nydelige bilder barnedødelighet f, m -a/-en statistisk betegnelse på antall døde barn i en avgrenset befolkning i et gitt tidsrom barneekteskap n -et fl. -/-er, -a/-ene ekteskap der minst en av partene er under pubertetsalderen: b- er et stygt og langsiktig problem barnefamilie m -n fl. -r, -ne familie med mindreårige barn barnefar m -en fl. ..fedre, ..fedrene (jur.) far til et barn (født utenfor ekteskap) barneflokk m -en fl. -er, -ene flokk barn (med samme foreldre): hun var yngst i den store b-en barnefødt adj - fl. -e født og oppvokst: hun er bi Trondheim barnehage m -n fl. -r, -ne (utd.) pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under skolealder: gå i b-; hente barna i b-n barnehagebuss m -en fl. -er, -ene buss som er tilpasset transport av barn og innredet som en barnehage: b-en åpnet for nye

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 80 av 1063)

barnehagelærer turmuligheter; i b-en var det både kjøkken, toalett og stellerom barnehagelærer m -en fl. -e, -ne (tidl.) betegnelse på førskolelærer barnehjem n -met fl. -, -ma/-mene el. barneheim m -en fl. -er, -ene institusjon for barn som for kortere el. lengre tid ikke kan bo hos sine foreldre barneklær n fl. bf.fl. -ne klær beregnet på barn barnelærdom m -men fl. -mer, -mene 1 det en har lært (særl. av religiøse kunnskaper) som liten: jeg har ikke glemt min b2 elementære kunnskaper: dette burde være bbarnemat m -en 1 (gastron.) (spesiallaget) mat for småbarn 2 (overf.) noe som er enkelt, lett: oppgaven er rene b-en for henne barneombud n -et fl. -, -a/-ene 1 offentlig ombud som skal fremme og ivareta barns interesser 2 person utnevnt til barneombud (i bet. 1) barneoppdragelse m -n fl. -r, -ne det å oppdra barn: drive bbarnepike f, m ..ka/-n fl. -r, -ne kvinnelig barnevakt: hun tjente litt ekstra ved å være b- to ganger i uken barnepleie f, m ..ia/-n det å passe og pleie helt små barn barnepleier m -en fl. -e, -ne (med.) person med utdanning i barnepleie barneprostituert adj - fl. -e 1 (om mindreårig) som ansettes for el. tilbys å ha sex med noen mot betaling el. andre ytelser 2 (som subst.) mindreårig som ansettes for el. tilbys å ha sex med noen mot betaling el. andre ytelser barnepsykiater m -en fl. -e, -ne (med., psykol.) (tittel på) person som er utdannet til å gi barn psykiatrisk behandling barnepsykolog m -en fl. -er, -ene (med., psykol.) (tittel på) person som er utdannet til å gi barn psykologisk behandling barneregle f, m ..la/-n fl. -r, -ne (littv.) ordramse for småbarn, ofte med meningsløse ord barnerim n -et fl. -, -a/-ene (littv.) enkelt vers for barn barnesko m -en fl. -, -a/-ene sko som er beregnet på barn trå sine barnesko (overf.) ha sin barndom: han trådte sine barnesko i en liten bygd barneskole m -n fl. -r, -ne 1 (utd.) de sju første årstrinnene i grunnskolen: han gikk i førsteklasse på b-n 2 (arkit., utd.) bygg med barneskole (i bet. 1)

··

barokk barnesykdom m -men fl. -mer, -mene el. barnesjukdom m -men fl. -mer, -mene 1 (med.) smittsom sykdom som oftest forekommer hos barn: meslinger og vannkopper er b-mer 2 (overf.) vanskelighet som skyldes uerfarenhet el. umodenhet: det ble noen problemer da vi gikk over til å bruke PC, men det var bare b-mer barnetekke n -t evne til å oppnå kontakt med og få sympati fra barn: hun har bbarnetime m -n fl. -r, -ne underholdningsprogram for barn: b- på biblioteket; se b-n på fjernsynet barnetog n -et fl. -, -a/-ene festtog av barn: gå i b-et på 17. mai barnetro f, m -a/-en fl. -er, -ene el. barnetru f, m -a/-en fl. -er, -ene (relig.) enkel religiøs tro som en person har fått som barn: ha b-en i behold barnetrygd f, m -a/-en fl. -er, -ene (økon.) offentlig pengestøtte til den el. dem med barn under 18 år barnevakt f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å passe noens småbarn for en kortere tid: sitte b2 person som passer småbarn: hun var b- for kvelden barnevennlig adj - fl. -e som egner seg for barn: en b- film barnevern n -et fl. -, -a/-ene (også som egennavn i bf. entall: Barnevernet) (navn på) offentlig tiltak for å hjelpe barn som har det vanskelig barnevernsbarn n -et fl. -, -a/-ene barn som barnevernet har omsorgen for barnevernspedagog m -en fl. -er, -ene (tittel på) pedagog som arbeider innen alle områder av barnevernssektoren barnevogn f, m -a/-en fl. -er, -ene vogn til å frakte småbarn i barnlig adj - fl. -e troskyldig, umiddelbar: ta vare på den b-e gleden barnløs adj -t fl. -e el. barnlaus -t fl. -e uten barn: et b-t ekteskap barnsbein subst el. barnsben brukt i uttrykket: fra barnsbein av helt fra barndommen: han har likt å synge fra barnsbein av barnslig adj - fl. -e (også som adv., også neds.) naiv, umoden: en b- person; oppføre seg bbarnål f, m -a/-en fl. -er, -ene (bot.) nålformet blad på et bartre 1 m -en stilart på 1600-tallet med detaljrik barokk . ornamentikk og et pompøst og svulmende uttrykk 2 adj ..okt fl. -e barokk . 1 som gjelder el. tilhører stilarten barokk: en b- bygning

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 81 av 1063)

barometer 2 besynderlig, grotesk: b- humor barometer n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene . 1 (meteorol.) instrument til måling av lufttrykk 2 (overf.) mål på noe: responsen på sosiale medier er et b- på popularitet barometerstand m -en fl. -er, -ene (meteorol.) . lufttrykket som vises på et barometer baron . m -en fl. -er, -ene 1 (tittel på) adelsmann med lavere rang 2 (særl. i sammensetninger, også spøk) (tittel på) rik person; hotellbaron, mediebaron baronesse f, m ..essa/-n fl. -r, -ne (tittel på) barons . datter el. kone baronett . m -en fl. -er, -ene (tittel på) britisk, lavere arvadel baron.i n -et fl. -/-er, -a/-ene gods det er el. har vært knyttet en barontittel til: b-et Rosendal barrakuda . m -en fl. -er, -ene (zool.) farlig, tropisk rovfisk barre m -n fl. -r, -ne (økon.) blokk av støpt gull el. sølv: gull i b-r barriere . m -n fl. -r, -ne 1 fysisk hindring; sperring: vannfilter som en hygienisk b2 (overf.) noe som virker hindrende: sosiale b-r; de religiøse motsetningene danner en b- mellom dem barriererev n -et fl. -, -a/-ene (biol., geogr.) . korallrev utenfor en kyst: det store b-et utenfor Australia barrikade . m -n fl. -r, -ne midlertidig avsperring el. forskansning: demonstrantene bygger nye b-r på barrikadene (overf.) aktivt med i en strid barrikadere . v -r, ..rte, ..rt sperre med barrikade(r): b- borgen; hun måtte b- seg på badet og ringe nødnummeret barsel n -et/..slet fl. -/..sler, ..sla/..slene 1 fødsel og den første tiden etter fødselen 2 fest ved barnedåp barseldepresjon m -en fl. -er, -ene (med.) depresjon hos en kvinne etter at hun har født barselfeber m -en (med.) infeksjonssykdom i forbindelse med fødsel barseltid f, m -a/-en fl. -er, -ene tid etter en fødsel (da kroppen tilpasser seg) barsk adj -t fl. -e 1 hard, ugjestmild: et b-t klima; et b-t svar 2 (slang) tøff: b-e karer barskap n -et fl. -, -a/-ene skap til oppbevaring av alkohol: hun fylte opp b-et før festen barske v -r, ..ka/-t, ..ka/-t brukt i uttrykket: barske seg (refl.) gjøre seg barsk: han barsker seg for å skjule sin usikkerhet barsking m -en fl. -er, -ene (slang) barsk person; tøffing

··

basere barskog m -en fl. -er, -ene el. barskau m -en fl. -er, -ene (bot.) skog som består av bartrær barskoggrense f, m ..sa/-n fl. -r, -ne el. barskaugrense f, m ..sa/-n fl. -r, -ne (geogr.) grense mot fjellet der barskogveksten stanser bart m -en fl. -er, -ene skjegg mellom nesen og munnen; mustasje: en mann med b-; knebelsbart, snurrebart bartender m -en fl. -e, -ne (eng.) person som lager og serverer drinker i en bar bartre n -et fl. -/..trær, ..trea/..trærne (bot.) tre med nåleformede blader; nåletre: furu er et bbaryton m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) (sanger med) mannsstemme mellom tenor og bass 2 (mus.) instrument med tone som ligner mannstemmen baryton bas m -en fl. -er, -ene 1 beste el. fremste person: spille b-en; du er nå b-en her 2 formann, leder i et arbeidslag; notbas, skytebas basal . adj -t fl. -e fundamental, grunnleggende: ha b-e kunnskaper basalfag n -et fl. -, -a/-ene (utd.) fag som er redskapsfag og utgangspunkt for videre studier: medisinske og biologiske bbasalt . m -en fl. -er, -ene (geol.) svart, glasslignende vulkansk bergart basar . m -en fl. -er, -ene 1 (særl. i utlandet) bred gate el. torg med salgshaller 2 enkeltbutikk med en mengde forskjellige varer 3 tilstelning med utlodning: holde bbase1 m -n fl. -r, -ne 1 (mil.) anlegg som er støtte- og utgangspunkt: fly fra b-r på begge sider av havet 2 (overf.) sted som er utgangspunkt for aktiviteter el. tilværelsen: hjemmet er min b3 grunnleggende bestanddel 4 (ikt) database base2 m -n fl. -r, -ne 1 (kjemi) forbindelse som kan nøytralisere en syre 2 (kjemi) konsentrasjon av base (i bet. 1) base3 v -r, ..ste, ..st 1 tumle rundt: b- i snøen 2 bale, streve: du behøver ikke b- med det nå baseball [beisbål] m -en (eng.) (sport) amerikansk . lagspill med ball og balltre basere . v -r, ..rte, ..rt ha som grunnlag; bygge på: b- et vennskap på tillit; oversikten er basert på nøyaktige beregninger

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 82 av 1063)

basilika bas.ilika m -en fl. -er, -ene 1 (arkit.) gresk-romersk bygningstype inndelt i skip med søylerekker 2 (arkit.) kirkebygning som ligner en basilika (i bet. 1) bas.ilikum m -en fl. -er, -ene el. bas.ilik m -en fl. -er, -ene (bot.) (krydder av) ettårig urt i leppeblomstfamilien med blanke, mørkegrønne blader basil.isk m -en fl. -er, -ene 1 (zool.) sør- og mellomamerikansk iguan som kan løpe oppreist på bakbeina 2 (folketro) fabeldyr med bakkropp som en slange og forkropp som en hane med krone på hodet bas.ill m -en fl. -er, -ene 1 (biol., med., tidl.) betegnelse på stavformede bakterier 2 (vanl.) bakterie: det kryr av b-er på mobiltelefonen bli bitt av basillen (overf.) få glødende interesse for basis m -en fl. -er, -ene 1 nødvendig del av noe; fundament, grunnlag: arbeide på frivillig b-; maling med olje som b-; tallet 10 er b- for tallsystemet 2 (arkit.) bærende, nederste del av en skulptur el. søyle basisk adj - fl. -e (kjemi) som inneholder base el. kan reagere som base: en b- løsning mots. sur basisår n -et fl. -, -a/-ene (matem.) utgangsår (f.eks. ved utregning av prisindeks) baske v -r, ..ka/-t, ..ka/-t (lydord) daske, kave: bmed armene; b- i snøen basker m -en fl. -e, -ne person tilhørende en egen folkegruppe nord i Spania og sørvest i Frankrike basketak n -et fl. -, -a/-ene 1 hardt strev 2 slagsmål mellom to el. flere: han kom opp i et skikkelig bbasketball m -en fl. -er, -ene (eng.) 1 (sport) ballspill mellom to lag der hensikten er å kaste ballen i motstanderens kurv; kurvball 2 (sport) ball brukt i basketball (i bet. 1) baskisk1 m -en (språkv.) baskisk språk baskisk2 adj - fl. -e som gjelder baskere: b- kultur bass1 m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) dypeste mannlige stemme (i et kor) 2 (mus.) sanger med bass (i bet. 1) 3 (mus.) (del av) instrument med toneleie som ligner bass (i bet. 1): pianoet var ustemt i b-en 4 (mus., i hornmusikk) tuba 5 (mus.) kortform av elbass og kontrabass

··

bate bass2 m -en fl. -er, -ene (slang) brukt som kjæleord for gutt(unge); guttebass, kosebass bassbaryton m -en fl. -er, -ene (mus.) dyp baryton basseng . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 kunstig (bade)dam; fiskebasseng, svømmebasseng 2 avskjermet del av sjøen; havnebasseng 3 (geogr.) skålformet senkning i naturen: b-et har minimalt med regn om sommeren bassgitar m -en fl. -er, -ene (mus.) elektrisk gitar med fire, tykke strenger og et dypt toneleie bassist . m -en fl. -er, -ene (mus.) person som spiller bassgitar el. kontrabass: John Deacon var b- in bandet Queen bassklarinett m -en fl. -er, -ene (mus.) lang klarinett med dyp tone bassnøkkel m -en fl. ..nøkler, ..nøklene (mus.) f-nøkkel bast m -en (norr.) (bot.) seigt plantefiber som brukes til flettearbeid og i tauverk basta interj (ital.) punktum, stopp: dermed b-! bastant . adj - fl. -e kraftig, solid: et tungt og bmåltid; gi noen et b- nei; en b- motvilje bastard . m -en fl. -er, -ene 1 (tidl., neds.) barn (særl. sønn) født utenfor ekteskapet 2 (biol.) resultatet av en krysning mellom dyreel. planteraser; hybrid: blandinger mellom ulv og hund er b-er baste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t brukt i uttrykket: baste og binde 1 binde svært godt 2 (overf.) hindre noens handlefrihet bastion . m -en fl. -er, -ene 1 (arkit., tidl.) framspringende del av eldre festningsverk 2 (overf.) noe(n) som holder stand mot påvirkning: organisasjonen er en b- mot ruskultur basun . m -en fl. -er, -ene 1 (mus.) langt, trompetlignende messinginstrument uten ventiler; trekkbasun 2 (mus.) rørstemme i et orgel basunist . m -en fl. -er, -ene (mus.) person som spiller basun batalje . m -n fl. -r, -ne (fysisk el. verbal) kamp, slagsmål: hun havnet i en b- om språkspørsmålet bataljon . m -en fl. -er, -ene 1 (mil.) hæravdeling oppdelt i tre el. fem kompanier 2 (overf.) stor mengde: en b- med unger batangkniv m -en fl. -er, -ene type foldekniv (som det er ulovlig å eie el. trene med i Norge) bate m -n fl. -r, -ne (norr.) gagn, hjelp: dette er til b- for deg

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 83 av 1063)

batikk batikk . m -en fl. -er, -ene (tøy med) farge- og mønstermetode batist . m -en fl. -er, -ene lett, fintrådet lerretstoff batong m -en fl. -er, -ene (fr.) kort og kraftig . gummikølle (som det er ulovlig å eie i Norge): politiet var væpnet med b-er batteri. n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (fysikk) et enkelt el. en gruppe av sammenkoplede galvaniske elementer el. akkumulatorer som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm: b-et er flatt; lade opp b-et i bilen; sette nytt b- i vekkeruret 2 (mil.) taktisk grunnenhet i et artilleri 3 (mil.) gruppe kanoner på festningsområde 4 (mus.) slagverk i et orkester 5 (overf.) ladning, mengde: et helt b- av flasker batterilader m -en fl. -e, -ne apparat el. komponent som lader et batteri: mobilen er tom for strøm, og jeg har glemt b-en batterist . m -en fl. -er, -ene (mus.) person som spiller på et slagverk baud [båd] m -en fl. -er, -ene enhet for modulasjonshastighet (etter ingeniøren J.M.E. Baudot) baufil f, m -a/-en fl. -er, -ene (etter eng. bow-file) håndsag som det går an å skjære i metall med baug m -en fl. -er, -ene 1 (sjø) forreste del av båt, skip: stå framme i b-en 2 kant, side: på alle b-er bauksitt . m -en → bauxitt baut m -en fl. -er, -ene (eng.) (sjø) vending mot vinden: gjøre bbauta m -en fl. -er, -ene 1 (arkeol.) bautastein 2 (overf.) sentral og viktig person: han er en bsom har stått på og kjempet bautastein m -en fl. -er, -ene (norr.) (arkeol.) høy, rundformet minnestein baute v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (sjø, også overf.) seile i sikksakk mot vinden: kaste loss og b- seg forbi Saltholmen; organisasjonen ville b- seg unna diskusjonen bauxitt [båks.itt] m -en el. bauksitt . m -en (geol.) aluminiumholdig leire: b- brukes i produksjon av aluminium bavian . m -en fl. -er, -ene 1 (zool.) stor ape med lang snute og store, røde seteknuter: b-er finst hovedsaklig i Afrika 2 (overf., spøk) uklok person: din dumme b-! bayer m -en fl. -e, -ne bayerøl bayersk adj - fl. -e som gjelder Bayern el. bayrere bayerøl n -et fl. -, -a/-ene (porsjon) mørkt øl med maltsmak; bayer

bebreide bayonneskinke [bajånn(e)skinke] f, m ..ka/-n fl. . -r, -ne (gastron.) liten lettrøykt skinke (etter den franske byen Bayonne) bayrer m -en fl. -e, -ne person som bor i el. kommer fra Bayern i Tyskland bazooka [basuka] m -en fl. -er, -ene (eng.) (mil.) . bærbar rakettkaster B-dur m -en fl. -er, -ene (mus.) toneart med b som grunntone og Í for h og e Be symb (kjemi) symbol for beryllium be v -r, bad/ba, -dt el. bede -r, bad, bedt (norr.) 1 henvende seg til (noen) med bønn (om noe); anmode: be om lov; han bad om hjelp; aktor b-r om 18 års fengsel; hun bad henne hente en bok fra bokhylla 2 (relig.) si fram religiøs bønn: be til Gud; be Fadervår 3 invitere: be noen på kaffe; bli b-dt i selskap å, jeg ber ingenting å takke for; ingen årsak beagle [b.igel] m -n fl. -r, -ne (eng.) (zool.) mellomstor jakthund med kort pels og store ører bearbeide v -r, ..ida/-t/..idde, ..ida/-t/..idd 1 behandle noe slik at det får andre, nye egenskaper: b- en råvare; b- en artikkel; b- en roman for lerretet 2 (overf.) forsøke å overtale el. påvirke: bopinionen 3 (overf.) tenke gjennom og forholde seg til en vond opplevelse: b- sorgen; hun brukte tid på å b- bruddet bearbeidelse m -n fl. -r, -ne el. bearbeiding f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å bearbeide: b- av sorg er viktig 2 noe som er bearbeidet: utgivelsen er en b- av et etterlatt manuskript bearnés [el. utt. bærnes] . m -en el. bearnes [el. utt. bærnes] . m -en (gastron.) krydret saus av eggeplommer og smør beat [bit] m -en fl. -er, -ene (eng.) 1 (mus.) taktslag i jazz- og popmusikk 2 (mus.) (pop)musikk med kraftig markert rytme bebo v -r, -dde, -dd bo i: de som b-r huset er ikke hjemme bebodd adj - fl. -e med beboere: et b- hus beboelig adj - fl. -e som det går an å bo i: en b. kanalbåt beboer . m -en fl. -e, -ne person som bor i et bestemt hus el. i et bestemt område: blokkas b-e; landets b-e be-bop [b.ibåpp] m -en (eng., lydord) (mus.) amerikansk jazzstil fra 1940-årene bebreide v -r, ..da/-t, ..da/-t klandre, laste: b- seg selv; eierne b-t styret uten grunn

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 84 av 1063)

bebreidelse bebreidelse m -n fl. -r, -ne det å bebreide noe(n); . anklage, kritikk: du kommer hele tiden med b-r bebude . v -r, ..da/-t, ..da/-t melde, varsle: regjeringen b-r nye prisøkninger på bensin bebygge v -r, -t/..bygde, -t/..bygd bygge ut el. på: . b- en tomt bebyggelig adj - fl. -e som kan bebygges el. . bebos: et b- område; huset var i b- stand bebyggelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å bebygge: drive med b2 samling av bygninger: den gamle b-n skal saneres bebyrde v -r, ..da/-t, ..da/-t legge en byrde på . noen; belaste: jeg vil ikke b- deg med dette nå becquerel [bekrell] . m -en fl. -, -ene (fysikk) målenhet for radioaktivitet (etter fysikeren A.H. Becquerel) symb. Bq bed n -et fl. -, -a/-ene (norr.) jordflekk til dyrking av blomster el. grønnsaker: et b- med tulipaner; blomsterbed, grønnsaksbed tråkke i andres bed (overf.) trenge seg inn på andres (fag)områder bedagelig adj - fl. -e (også som adv.) langsom og . rolig: arbeide i et b- tempo; gå bbedding f, m -a/-en fl. -er, -ene (sjø) underlag for skip under bygging el. reparasjon på beddingen (overf.) under forberedelse: nytt litteraturhus på beddingen bede v -r, bad, bedt → be bedehus n -et fl. -, -a/-ene (relig.) kristelig forsamlingshus bedekke v -r, ..dekte/..dekka/-t, ..dekt/..dekka/-t . (om hanndyr) gjøre drektig: hoppa ble b-t bedende adj - fl. - som ber (om noe): et bmenneske; han så på meg med et b- blikk bederve adj -t fl. -te/-de el. bederva - fl. - dårlig, . skjemt, ødelagt: b-t kjøtt bedervelig adj - fl. -e som kan bli skjemt, ødelagt: . b-e matvarer bedra. v -r, ..drog/..dro, ..dradd/..dratt 1 lure noen; narre, snyte: megleren bedro henne for mange penger 2 forføre, lokke: verden vil b-s 3 ha et sidesprang; svike: hun b-r sin mann bedrag . n -et fl. -, -a/-ene 1 bedrageri, svik: løgn og b2 illusjon: et optisk bbedrager m -en fl. -e, -ne person som bedrar; . falskner, svindler bedrageri. n -et fl. -/-er, -a/-ene det å lure noen slik at det oppstår et økonomisk tap; svindel: beskytt deg mot b- på nettet; hun er siktet for grovt bbedragersk adj - fl. -e som bedrar: b-e hensikter .

··

bedrøve bedre1 adj - fl. - (oppr. komp. av bra, god) 1 i større grad god: en b- idé; en b- løsning; håpe på b- tider; hun var b- i fransk enn i spansk 2 finere: en b- familie; en b- middag 3 mer hensiktsmessig, tjenlig: det er b- å ta toget; jeg skal gjøre det når jeg får b- tid 4 mer frisk: bli litt b- hver dag 5 mer (moralsk) høytstående: min b- halvdel; du er b- enn som så; komme på b- tanker; bli et nytt og b- menneske bedre2 v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (norr.) bli el. gjøre bedre: været har b-t seg; en handlingsplan for å b- levekårene bedrestilt adj - fl. -e (også som subst.) som har god økonomi; velstående: en b- familie; være en av de bedrestilte bedrevitende adj - fl. - som mener å vite bedre enn andre: hun hadde b- og irriterende foreldre; en frekk og b- kommentar bedrift . m -en fl. -er, -ene 1 (økon.) foretak, virksomhet med økonomisk formål: starte sin egen b-; små og mellomstore b-er 2 betydningsfull el. heltemodig handling el. prestasjon; bragd, dåd: skryte av sine b-er; det var litt av en bbedriftsforsamling f, m -a/-en fl. -er, . -ene (jur.) organ i store aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper valgt av generalforsamlingen og de ansatte: b-en skal sikre de ansattes medinnflytelse i bedriften bedriftshelsetjeneste m -n fl. -r, -ne (med.) hjelsetjeneste tilknyttet en arbeidsplass bedriftsledelse m -n fl. -r, -ne 1 det å lede en bedrift: dårlig b2 personer som leder en bedrift: ta noe opp med b-n bedriftsleder m -en fl. -e, -ne (daglig) leder for en bedrift bedriftslege m -n fl. -r, -ne (med.) lege lønnet av . en bedrift for å ha tilsyn med de ansattes helse bedriftsøkonom m -en fl. -er, -ene (økon.) person . med bedriftsøkonomi som fag bedriftsøkonomi m -en (økon.) læren om og . studiet av private virksomheters økonomiske og organisatoriske forhold bedring f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å bli bedre: en b- i helsa; være på b-ens vei 2 brukt som ønske til en syk: god b-! bedriten adj -t fl. ..tne (vulg.) dårlig, sjofel: et b-t . opplegg bedrive . v -r, ..drev/..dreiv, ..drevet foreta seg; gjøre: hva har du bedrevet i ferien?; b- hor bedrøve . v -r, ..va/-t, ..va/-t gjøre trist: b- noen; det b-r meg å bli mistrodd

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 85 av 1063)

bedrøvelig bedrøvelig adj - fl. -e som gjør noen skuffet . el. lei seg; nedslående, sørgelig: et b- resultat; forestillingen ble en b- affære bedrøvelse m -n fl. -r, -ne anger, sorg, vemod: . det vekket sorg og b-; til min store bbedrøvet adj - fl. -e/..ede el. bedrøva . . - fl. - lei seg; trist: et b- barn; hun var dypt b- over utviklingen bedugget adj - fl. -e/..ede el. bedugga - fl. - mildt . . beruset bedu.in m -en fl. -er, -ene arabisk ørken-nomade i Midtøsten og Nord-Afrika bedyre . v -r, ..ra/-t/..rte, ..ra/-t/..rt forsikre innstendig: b- sin uskyld; hun b-t at det var sant bedømme v -r, ..dømte, ..dømt danne seg en . begrunnet oppfatning om hvordan noe er; vurdere: hun bedømte situasjonen som svært farlig bedømmelse m -n fl. -r, -ne det å bedømme; . vurdering: hans b- av situasjonen; det var enighet om b-n bedøve . v -r, ..va/-t/..vde, ..va/-t/..vd 1 (med.) gjøre bevisstløs el. følelsesløs ved hjelp av legemiddel: pasienten ble b-t før operasjonen 2 (overf.) dempe, lindre: jeg gir til tiggere for å b- samvittigheten bedøvelse m -n fl. -r, -ne . 1 (med.) det å bedøve(s) 2 (med.) middel som bedøver: inngrepet ble foretatt uten bbedåre . v -r, ..ra/-t, ..ra/-t virke så tiltrekkende på noen at vedkommende mister litt av dømmekraften: b- svigerfamilien; la seg bbedårende adj - fl. - fortryllende, sjarmerende: . et b- brev; et b- barn befal . n -et fl. -, -a/-ene (mil., i hær, luft- og sjøforsvar) militært personell med grad fra sersjant/kvartermester til general/admiral befale . v -r, ..lte, ..lt 1 gi ordre om: b- hunden å gi slipp 2 bestemme el. ha makt over: han befalte over en stor hær befalhavende subst (mil.) befal med kommando befaling f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 ordre, påbud: gi noen b- om noe 2 (militær) kommando: ha b- over troppen; togføreren har b- over toget befalsskole m -n fl. -r, -ne (utd., mil.) skole som . gir grunnutdanning for befal befare v -r, ..rte, ..rt (ty.) inspisere, undersøke: megleren vil b- eiendommen; man må b- løypa til fots befaring f, m -a/-en fl. -er, -ene det å befare; . inspeksjon, undersøkelse: b- av eiendommen; visuell b- av kraftlinjer

befrakte befatning f, m -a/-en fl. -er, -ene forbindelse, . omgang: hun hadde ingen b- med bortføringen befatte v -r, ..fatta/-t, ..fatta/-t brukt i uttrykket: . befatte seg med (refl.) ha å gjøre med: den slags affærer ville han ikke befatte seg med befengt adj - fl. -e . 1 som er angrepet, smittet: en b- pasient; sengetøyet er b- med lus 2 (overf.) som er påført noe ubehagelig: et bsamfunn; begrepet er b- med fordommer beferdet adj - fl. -e/..ede el. beferda - fl. . . folksom, trafikkert: en b- motorvei befeste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t . 1 forsterke, styrke: b- sitt ry som skuespiller 2 (mil.) utstyre med festningsverker; forskanse: b- en by befestning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å befeste 2 (mil.) festningsverk bef.inne v -r, ..fant, ..funnet 1 (refl.) holde til; være: b- seg hjemme; b- seg i en vanskelig situasjon 2 (refl.) like seg: b- seg dårlig befinnende subst (særl. i sammensetninger) . (fysisk el. psykisk) tilstand; illebefinnende, velbefinnende befippelse m -n fl. -r, -ne det å være befippet; . forfjamselse: i b-n glemte hun nøklene befippet adj - fl. -e/..ede el. befippa - fl. - brakt . . ut av fatning; forfjamset: hun ble litt b- da han plutselig dukket opp beflitte . v -r, ..flitta/-t, ..flitta/-t brukt i uttrykket: beflitte seg på (refl.) legge vinn på: hun beflittet seg på å gjøre et godt arbeid befolke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t bebygge og bebo: de . har b-t dette området i lang tid befolkning f, m -a/-en fl. -er, -ene folk, . innbyggere: verdens b-; halvparten av b-en vil ha forbud befolkningseksplosjon m -en fl. -er, -ene kraftig . økning i folketallet: innvandringen gir en b- i hovedstaden befolkningslære f, m ..ra/-n fl. -r, -ne læren om . (utviklingen i) en befolkning; demografi befolkningstetthet f, m -a/-en fl. -er, -ene antall . mennesker per kvadratkilometer befordre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t . 1 frakte, transportere: fartøyet er beregnet til å b- passasjerer 2 fremme, påskynde: b- en endring befordring f, m -a/-en fl. -er, -ene transport: b. av gods og passasjerer befrakte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (jur., sjø) avtale at et . skip skal transportere gods el. passasjerer

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 86 av 1063)

befraktning befraktning f, m -a/-en fl. -er, -ene (jur., sjø) . (avtale om) transport med skip befri v -r, -dde, -dd 1 sette fri fra fangenskap, tvang el. undertrykkelse: b- krigsfanger; Norge ble b-dd i 1945 2 lette for byrde, ubehag e.l.: b- seg fra de vonde minnene; bli b-dd for smertene befrielse m -n fl. -r, -ne det å befri(s); frigjøring: . b- etter okkupasjon; døden kom som en b-; det var en b- å få snakke ut befriende adj - fl. - (også som adv.) oppløftende: . en b- latter; dansen virket bbefrier . m -en fl. -e, -ne (særl. relig.) person som befrir en annen; forløser: Jesus Kristus er menneskehetens b-; hun var slavenes bbefrukte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t . 1 (biol.) gi opphav til nye eksemplarer el. individer av samme art; bestøve, besvangre: nok pollen til å b- plantene; sædcellen b-r egget 2 (overf.) fremme, stimulere: nyheten b-t debatten befruktning f, m -a/-en fl. -er, -ene (biol.) det at . to kjønnsceller sammensmeltes og gir opphav til et nytt eksemplar el. individ: kunstig b-; kjønnet og ukjønnet b-; når b-en er skjedd, er et barn unnfanget beføle . v -r, ..lte, ..lt (ty.) røre ved med fingrene: hun ble befølt av en fremmed mann på bussen begavelse m -n fl. -r, -ne . 1 intellektuell el. kunstnerisk evne som er over gjennomsnittet; naturgave, talent: dikterens lyriske b-; barn med tegn på særlig b2 begavet person: pianisten var en usedvanlig bbegavet adj - fl. -e/..ede el. begava . . - fl. - med begavelse; lovende, talentfull: en b- kollega; et mindre b- barn begeistre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t fylle med begeistring . og glede: taleren hadde evnen til å b- tilhørerne; lav el-avgift b-r industrien begeistret adj - fl. -e/..ede el. begeistra - fl. . . 1 entusiastisk, glad: en b- folkemengde; begeistrede barn 2 svak: hun er b- for en av guttene i klassen begeistring f, m -a/-en fl. -er, -ene glede, . interesse: være full av b- for noe; nyheten vakte stor b-; hun kunne styre sin bbeger n -et fl. -/..gre, ..gra/..grene (da., norr.) 1 drikkekar uten hank: vi fikk vin i et lite b2 mengde som det er plass til i et beger (i bet. 1) 3 liten begerformet pokal: vinne et b4 liten skål; askebeger 5 (bot.) bladkrans rundt en blomsterkrone begeret er fullt (overf.) grensen for hva som er akseptabelt er nådd

··

begravelsesbyrå dråpen som får begeret til å flyte over (overf.) ·· det som gjør at tålmodigheten tar slutt svinge begeret (overf.) drikke flittig ··

begerblad n -et fl. -/-er, -a/-ene (bot.) hvert av de grønne bladene under kronbladene i en blomst begge determ (norr.) 1 både den ene og den andre av noe som det er to av (og som hører sammen): b- deler; bparter; b- foreldrene 2 anten den ene el. den andre: b- kan stå bak ugjerningen begi. v -r, ..gav/..ga, ..gitt 1 (refl.) dra av sted: b- seg av sted; b- seg ut på tur 2 (refl., overf.) ta fatt på: b- seg i kast med en oppgave 3 hende, skje: det begav seg slik at han sov litt for lenge begivenhet f, m -a/-en fl. -er, -ene spesiell el. . viktig hendelse: en tragisk b-; en lykkelig b-; store og små b-er begivenhetsrik adj -t fl. -e med mange . begivenheter: en b- kveld begjær . n -et fl. -, -a/-ene sterk lyst el. trang: et umettelig b- etter penger; hun ble fylt av et voldsomt b- for ham begjære . v -r, ..rte, ..rt 1 føle sterk lyst el. trang til å få el. eie: hun begjærte ham; her kan du få alt hva hjertet b-r 2 (særl. jur.) anmode om; kreve: kreditorene begjærte firmaet konkurs; politiet begjærte de mistenkte fengslet begjæring f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å begjære 2 (jur.) anmodning, krav: forhørsretten tok ikke politiets b- til følge begjærlig adj - fl. -e (også som adv.) full av begjær: . b-e ord; drikke bbeglo. v -r, -dde, -dd glo, stirre på: b-dde jenter begonia m -en fl. ..nier/-er, ..niene/-ene (bot.) . tropisk plante(slekt) i begoniafamilien begrave . v -r, -t/..grov/..gravde, -t/..gravd 1 legge dødt (dyr el.) menneske i jorden; bisette, jordfeste: b- kjæledyret sin; han ble begravd i utlandet 2 (overf.) dekke til; overdynge: b- ideen; b- seg i arbeid; bli begravd i ruinene begrave stridsøksen (overf.) slutte fred der ligger hunden begravet (overf.) der har vi forklaringen begravelse m -n fl. -r, -ne (særl. relig.) . avskjedsseremoni når noen blir gravlagt; gravferd: b-n fant sted i stillhet begravelsesbyrå n -et fl. -/-er, -a/-ene byrå, . foretak som ordner med begravelser

·· ··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 87 av 1063)

begredelig begredelig adj - fl. -e sørgelig, ynkelig: et b. resultat; hun satte opp et b- ansikt begrense v -r, ..sa/-t, ..sa/-t avgrense, redusere: . b- forbruket; b- skadevirkningene; han har vanskelig for å b- seg; summen er b-t til 1000 kroner; tomten er b-t av veien på den ene siden og sjøen på den andre begrenset adj - fl. -e/..ede el. begrensa - fl. . . avgrenset, knapp: et b- omfang; ha begrensede midler; være av en b- interesse begrensning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å . holde noe innenfor bestemte grenser: b- av forbruket; b-er på hva en har lov til å tjene; skadebegrensning, tidsbegrensning kjenne sin begrensning vite hvor mye en kan greie begrep . n -et fl. -/-er, -a/-ene (avgrenset og klar) forestilling, idé: et filosofisk b-; danne seg et bom noe; det språklige uttrykket for et bvære i begrep med (overf.) være i ferd med begrepsapparat n -et fl. -/-er, -a/-ene bestemt . sett av begreper innenfor et fag el. en vitenskap begrepsforvirring f, m -a/-en fl. -er, -ene . forvirring, tvil knyttet til et begreps definisjon og innhold begripe . v -r, ..grep/..greip, ..grepet forstå den egentlige meningen med el. betydningen av noe; fatte: vi vet mer enn vi kan b-; jeg b-r meg ikke på ham; kan du fatte og b- at det skal være slik? begripelig adj - fl. -e som lett kan begripes; . forståelig: læreren klarte å gjøre faget b- mots. ubegripelig begripelse m -n fl. -r, -ne det å begripe; forstand: . det går over min bbegrunne v -r, ..grunna/-t, ..grunna/-t gi . grunn(er) for; underbygge: b- en påstand; ha en b-t mistanke begrunnelse m -n fl. -r, -ne argument, . grunngivning: hun hadde en god bbegunstige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t . 1 (jur.) bestemme hvem som skal motta pensjons- el. forsikringsutbetaling når en dør: han b-t sin datter i forsikringsavtalen 2 gi goder el. gunstige vilkår: støtten må benkelte foretak m -n fl. -r, -ne begunstigelse . 1 (jur.) det å begunstige 2 fordel, særrett begynne v -r, begynte, begynt . 1 gå i gang med; starte: b- arbeidet; b- på skolen; b- et nytt og bedre liv; hun begynte på en ny bok 2 ta til: møtet b-r nå; det b-r å mørkne; jeg b-r å bli trett til å begynne med i førstningen

·· ··

··

beherskelse begynnelse m -n fl. -r, -ne det å begynne; start: . begynne med b-n; dette blir en ny b- for oss i begynnelsen i førstningen begynner m -en fl. -e, -ne person som begynner, . tar til med noe: kurs for b-e og viderekomne begå. v -r, ..gikk, ..gått gjøre seg skyldig i: b- en forbrytelse; b- selvmord behag . n -et 1 følelse av glede, tilfredshet: finne b- i en god bok 2 skjønn, ønske: velge etter bbehage . v -r, ..ga/-t, ..ga/-t 1 like, passe: som du b-r 2 vekke glede, velvilje hos noen: forestillingen b-t ikke keiseren hva behager? unnskyld, jeg oppfattet ikke behagelig adj - fl. -e . 1 hyggelig, tiltalende: et b- vesen; en boverraskelse 2 bekvem, komfortabel: b-e møbler behandle v -r, ..la/-t, ..la/-t . 1 benytte en prosess for å beskytte el. vedlikeholde noe; bearbeide: b- flisene med olje 2 betjene, bruke: b- en maskin; han b-r instrumentet sitt med stor ekspertise 3 kurere, pleie: sykehusene skal b- flere; han ble b-t for hjerteinfarkt 4 drøfte, omhandle: b- en søknad; forfatteren b-r brennbare spørsmål i boken 5 fare (slik el. slik) fram mot: b- kundene høflig; slik b-r vi ikke et forsvarsløst dyr; hun ble dårlig b-t på arbeidsplassen behandling f, m -a/-en fl. -er, -ene det å . behandle(s): fangene fikk hard b-; gå til b- hos kiropraktor; saken er til b- i departementet behaviorisme [el. utt. biheivjerisme] m . -n (psykol.) psykologisk tilnærming med utgangspunkt i atferd; atferdspsykologi behaviorist [el. utt. biheivjerist] . m -en fl. -er, -ene (psykol.) tilhenger av behaviorismen behavioristisk [el. utt. biheivjeristisk] adj - fl. . -e (psykol.) som gjelder behaviorismen: bpsykologi behefte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t forsyne med . (økonomisk) byrde: være b-t med gjeld; framstillingen er b-t med enkelte feil behendig adj - fl. -e (også som adv.) rask, smidig: . et b- virkemiddel; hun lirket b- av seg håndjernene beherske v -r, ..ka/-t, ..ka/-t ha under kontroll; . mestre: b- situasjonen; b- både engelsk og fransk beherske seg (refl.) styre seg beherskelse m -n kontroll over noe(n): . forståelse for og b- av faget; kroppsbeherskelse, selvbeherskelse

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 88 av 1063)

behersket behersket adj - fl. -e/..ede el. beherska - fl. . . 1 med kontroll; rolig: en b- mine 2 moderat: situasjonen gir grunn til b- optimisme behjelpelig adj - fl. -e som hjelper til: være b- med . noe behold . subst brukt i uttrykket: i behold intakt, uskadd: være i god behold; ha sine ord i behold beholde v -r, ..dt, ..dt fortsette å ha; bevare: . b- livet; b- forstanden; drosjesjåføren fikk bvekslepengene ikke beholde maten (overf.) kaste opp beholder m -en fl. -e, -ne boks, kar e.l. . til oppbevaring el. transport: en b- med væske; b-en må rengjøres innvendig før bruk; varmtvannsbeholder beholdning f, m -a/-en fl. -er, -ene forråd, . mengde: sjekke b-en; kontantbeholdning, varebeholdning behov . n -et fl. -, -a/-ene bruk, trang: primære b-; ha b- for trøst og varme; få dekket sine mest presserende bbehovsprøve v -r, ..vde, ..vd foreta en individuell vurdering av behov: de vil b- barnetrygden behørig adj - fl. -e (også som adv.) forsvarlig, . tilbørlig: vise en b- respekt; 50-årsdagen ble bfeiret behøve . v -r, ..vde, ..vd ha behov for; trenge: jeg b-r hjelp; du b-r ikke å lyve; b-r jeg virkelig å fortelle det en gang til? behå m -en fl. -er, -ene (etter fork. BH el. bh) kortform av brystholder beiarværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Beiarn i Nordland beige [besj] . adj - fl. - el. besj . - fl. -e med lys, brungrå farge beile v -r, ..la/-t/..lte, ..la/-t/..lt 1 (tidl.) gå på frierføtter; fri: mange friere b-t til henne i hans fravær 2 (overf.) forsøke å vinne popularitet hos noen (for å oppnå noe): partiet b-r til de unge; selskapet økte sitt bud og b-t til aksjonærene beiler m -en fl. -e, -ne person som beiler; frier: hun hadde mange b-e bein1 n -et fl. -, -a/-ene el. ben n -et fl. -, -a/-ene 1 (anat.) del av skjelettet hos dyr og mennesker; knokkel: fisken har mange b-; få brist i et b- i håndleddet 2 (gastron.) knok fra dyr med kjøttrester på: gi hunden et b-; tallerkenen var full av b- etter pinnekjøttmiddagen 3 noe som er laget av et bein (i bet. 1): redskaper av b- og horn 4 (anat.) hvert av de to (el. fire) lemmene som

·· ··

beinkrok brukes til å gå med: stå på ett b-; være dårlig til b-s 5 del av et plagg som dekker et bein (i bet. 3); buksebein 6 noe som ligner el. har samme funksjon som et bein (i bet. 3): bordet mangler et b-; bedriften har flere b- å stå på; stolbein få et bein innenfor (overf.) få innpass ha begge beina på jorda (overf.) være nøktern og realistisk ha bein i nesa (overf.) være viljesterk og god til å klare seg med ett bein i hver leir (overf.) med sympatier for begge parter skjære inn til beinet (overf.) redusere kostnadene så mye som mulig spenne bein 1 sette beinet fram slik at en annen snubler i det 2 (overf.) gjøre det vanskelig for stable på beina (overf.) få i gang; opprette stikke halen mellom beina (overf.) gi opp av motløshet el. redsel stå med det ene beinet i graven (overf.) være nær ved å dø stå opp med det gale beinet først (overf.) være i dårlig humør stå på egne bein (overf.) klare seg selv bein2 adj -t fl. -e el. ben -t fl. -e (også som adv.) rak, rett: en b- strek; b- som en snor; gå b-t beint fram (overf.) som går rett på sak beinbrudd n -et fl. -, -a/-ene el. beinbrott n -et fl. -, -a/-ene el. benbrudd n -et fl. -, -a/-ene (med.) brudd på et el. flere bein; fraktur beinbygning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. benbygning f, m -a/-en fl. -er, -ene (anat.) skjelett: hun har spinkel bbeine v -r, ..na/-t, ..na/-t el. bene -r, ..na/-t, ..na/-t 1 ta beina fatt; løpe: han b-t av gårde 2 sparke ukontrollert: b- ballen unna beine ut skjære ut beinet av et fiske- el. kjøttstykke beinet adj - fl. -e el. beinete - fl. - el. benet - fl. -e el. benete - fl. 1 full av bein: en b- fisk 2 med utstående bein; knoklet, mager: b-e ballettdansere beinhard adj -t fl. -e 1 hard som bein: et b-t skall 2 (overf.) svært hard; rå: hun er en b- trener; suksess krever b- jobbing beinkrok subst el. benkrok brukt i uttrykket: spenne beinkrok for 1 sette foten foran noen til hinder: det

·· ·· ·· ·· ·· ·· ·· ·· ·· ·· ·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 89 av 1063)

beinmarg er forbudt å sparke, spenne beinkrok for og dytte 2 (overf.) skape hindringer for noe(n): spenne beinkrok for en livskraftig distriktsnæring beinmarg m -en fl. -er, -ene el. benmarg m -en fl. -er, -ene (anat.) marg i knoklenes hulrom beinrangel n -et/..glet fl. -/..gler, ..gla/..glene el. benrangel n -et/..glet fl. -/..gler, ..gla/..glene 1 (anat.) skjelett: under gravingen dukket det opp et b2 (overf.) mager person: catwalken var full av beinrangler beinskjørhet f, m -a/-en el. benskjørhet f, m -a/-en (med.) osteoporose beinvei m -en fl. -er, -ene el. beinveg m -en fl. -er, -ene el. benvei m -en fl. -er, -ene el. benveg m -en fl. -er, -er (også overf.) kort(ere) vei; snarvei: ta en b- hjem; det finnes ingen b- til suksess beinvev n -et fl. -, -a/-ene el. benvev n -et fl. -, -a/-ene (anat.) hardt støttevev som danner skjelettet hos virveldyr flest beis m -en fl. -er, -ene lettflytende blanding av fargestoffer el. kjemikalier til å stryke på tre uten å dekke trestrukturen; dekkbeis, oljebeis beise v -r, ..sa/-t/..ste, ..sa/-t/..st stryke beis på (trematerialer): vi vil b- huset brunt beisk adj -t fl. -e → besk beist n -et fl. -, -a/-ene el. best n -et fl. -, -a/-ene 1 stort og farlig dyr; udyr: bli angrepet av et digert b2 noe(n) som ligner et beist (i bet. 1): et b- av en traktor; spilleren var et b- på banen 3 brukt som skjellsord om el. til en skapning som vekker uvilje: ditt stygge b-! beit1 f, m -a/-en knipe, vanskelighet: komme i b-; hun var i b- for gode argumenter; sette pasientene i b- ved å holde stengt om sommeren beit2 f, m -a/-en fl. -er, -ene el. bet m -en fl. -er, -ene (spill) bot for tapt el. ukorrekt kortspill: det ble to b-er gå i beit ta færre stikk enn det en har meldt beite1 f, m ..ta/-n fl. -r, -ne (norr.) (sjø) fiskeagn beite2 n -t fl. -r, ..ta/-ne (norr.) 1 det å beite: vaske hesten etter b2 mark, område der dyr beiter: stell og vedlikehold av b-t; kulturbeite 3 (overf.) arbeids- el. interesseområde: nå er det på tide å skifte b-; tyvene hadde funnet seg et annet bbeite3 v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (norr.) (om dyr) spise gress og andre vekster: elgene gikk og b-t i skogkanten beitemark f, m -a/-en fl. -er, -ene mark der dyr kan beite

··

bekkasin bek n -et fl. -, -a/-ene svart restprodukt etter destillering av tjære bekblende m -n fl. -r, -ne (geol.) svart, uranrikt mineral bekende adv (forsterk.) helt, svært: det var bmørkt bekjempe v -r, ..pa/-t, ..pa/-t (forsøke å) kjempe . imot; motarbeide: b- smittsomme sykdommer; b- fordommer bekjempelse m -n fl. -r, -ne el. bekjemping f, m . . -a/-en fl. -er, -ene det å bekjempe bekjenne v -r, bekjente, bekjent . 1 inrømme, tilstå: jeg må b- at jeg ikke har støvsugd 2 (relig.) skrifte: b- sine synder bekjenne seg til 1 (relig.) tilhøre en bestemt trosretning: hun bekjenner seg til islam 2 (overf.) erklære seg som tilhenger av: de bekjenner seg til nyliberalismen bekjennelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å bekjenne: avlegge en b-; b-n kom i siste liten 2 (relig.) konfesjon: den kristne bbekjent . adj - fl. -e 1 kjent: gjøre seg b- med reglene 2 (som subst.) person en kjenner: en av mine bekjente sitter nå i fengsel meg bekjent så vidt jeg vet bekjentgjøre v ..gjør, ..gjorde, ..gjort gjøre . (offentlig) kjent; kunngjøre: møtet ble bekjentgjort i avisen; han bekjentgjorde regjeringens tabbe bekjentgjørelse m -n fl. -r, -ne (offentlig) . kunngjøring: komme med en bbekjentskap n -et fl. -/-er, -a/-ene . 1 det å bli el. være kjent med: publikum har stiftet b- med mange artister; de ble kjærester etter et kort b2 person en kjenner; bekjent, kjenning: han har mange nyttige b-er bekjentskapskrets m -en fl. -er, -ene krets av . personer som en kjenner mer el. mindre godt bekk m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (geogr.) liten vannstrøm nedover i et landskap: krysse en b-; drikke vann fra b-en 2 strøm av væske: en b- av tårer gå over bekken etter vann (ordt.) gjøre noe unødig tungvint mange bekker små gjør en stor å (ordt.) alle monner drar bekkasin . m -en fl. -er, -ene (zool.) vadefugl i snipefamilien med langt, rett nebb, korte bein og brungul drakt

··

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 90 av 1063)

bekkeblom bekkeblom m -men fl. -mer, -mene (bot.) soleihov bekken n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 (anat.) den delen av skjelettet som forbinder beina med ryggsøylen 2 (særl. med.) skålformet beholder (til urin) 3 (mus.) skålformet slaginstrument 4 (geol.) skålformet senkning i jordoverflaten bekkenløsning f, m -a/-en fl. -er, -ene el. bekkenløysing f, m -a/-en fl. -er, -ene (med.) svangerskapskomplikasjon med smerter i og omkring bekkenet beklage . v -r, ..ga/-t/..gde, ..ga/-t/..gd be om unnskyldning for: NSB b-r forsinkelsen; opposisjonen b-t regjeringens beslutning; du har ingenting å b- deg over beklagelig adj - fl. -e som det er grunn til å . beklage; uheldig: en b- feil beklageligvis adv dessverre, uheldigvis: vi har . b- mistet papirene beklagelse m -n fl. -r, -ne det å beklage; . unnskyldning: b-n kom litt for sent; det er med b- vi innser at slaget er tapt bekle. v -r, -dde, -dd 1 forsyne med dekke el. klær: b- en hund; fasaden ble b-dd med marmor 2 inneha: b- et verv f, m -a/-en fl. -er, -ene bekledning . 1 beskyttende dekke, lag; bordkledning 2 klesplagg: stille krav til barnas b-; lagvis b- for å holde kulden ute beklemmende adj - fl. - (også som adv.) som . skaper uro og virker trykkende: en b- følelse av at noe er galt; situasjonen virket svært bbeklemt adj - fl. -e forknytt, urolig: svaret gjorde . meg flau og b-; hun følte seg b- og beglodd beklippe v -r, ..klipte/..klippa/-t, ..klipt/..klippa/-t . klippe, kutte i: b- en råfilm; kommunen krever at hekken beklippes bekmørk adj -t fl. -e stummende mørk: et b-t rom bekn.ip subst forlegenhet, knipe: være i bkomme i beknip (overf.) bli klemt: det gjør vondt når en nerve kommer i beknip bekomme v -r, ..kom, -t . 1 (tidl.) få, motta 2 ha en viss virkning: reisen bekom henne godt vel bekomme! brukt av den som har laget el. betalt for maten (særl. som svar på "takk for maten!") bekoste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t betale for: huseieren . må b- reparasjonen selv bekostning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (økon.) regning, utgift 2 (overf.) noe som belaster, går ut over andre: more seg på andres b-; få en stilling på b- av en annen

·· ··

belaste bekranse v -r, ..sa/-t, ..sa/-t legge ned krans (el. . blomster) ved: b- grava til Ivar Aasen bekrefte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t . 1 befeste, styrke: handlingen b-r mitt inntrykk av ham 2 bevitne, stadfeste at noe er sant: b- riktigheten av noe; kopien av vitnemålet er b-t bekreftelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å bekrefte mots. benektelse 2 bekreftende påtegning el. utsagn: hun skrev en b- og sendte den i posten beksøm m -men fl. -mer, -mene 1 skomakersøm der overlærskanten sys direkte på sålen 2 sko el. støvel med beksøm (i bet. 1) bekvem . adj -t fl. -me 1 (også som adv.) behagelig, komfortabel: b-me stoler; hun var ikke b- med å sitte der; kle seg lett og b-t 2 beleilig, passende: en b- anledning til å si noe bekvemme v -r, ..kvemma/-t, ..kvemma/-t (refl.) . få, nedlate seg til: b- seg til å gjøre noe bekvemmelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å ha det behagelig 2 praktisk innretning el. utstyr som gjør tilværelsen behagelig og komfortabel: elektrisitet er en moderne bbekvemmelighetsflagg n -et fl. -, -a/-ene (sjø, . særl. tidl.) flagg som skip registreres under for å unngå ulike nasjonale reguleringer og tariffvilkår: seile under bbekymre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (også refl.) engste, . uroe (seg): b- seg for vekta; svake skoleresultater b-r lærerne; du bør b- deg for datasikkerheten; det b-r meg at vi ikke får flere søkere bekymring f, m -a/-en fl. -er, -ene angst, sorg, . uro: ha mange b-er; matvaresituasjonen i verden gir grunn til bbekymringsløs adj -t fl. -e el. bekymringslaus -t fl. -e uten bekymringer: en b- tilværelse; hun er fattig, men bbekymringsmelding f, m -a/-en fl. -er, -ene melding (særl. til en myndighet) om noe som gir grunn til bekymring: sende en b- til barnevernet; læreren sendte en b- til foreldrene bel m -en fl. -, -ene (fysikk) målenhet for lydstyrke: 1 b- er lik 10 desibel symb. B belage . v -r, ..ga/-t/..gde, ..ga/-t/..gd (refl.) forberede, innstille seg på: du må b- deg på sinte kunder; b- seg på en reise belaste v -r, ..ta/-t, ..ta/-t . 1 utsette for (fysisk el. psykisk) påkjenning: strømnettet er hardt b-t; du må ikke b- det svake beinet; b- andre med sine bekymringer 2 (økon.) debitere: b- en konto

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 91 av 1063)

belastning være arvelig belastet ha en medfødt (dårlig) ··

egenskap el. sykdom belastning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å belaste: b-en av en kabel 2 påkjenning, tyngde: en psykisk b-; mistanken ble en b- på vennskapet 3 (økon.) debitering: b- av en konto belastningsskade m -n fl. -r, -ne (med.) skade som følge av overanstrengelse el. ensidig bruk av musklene: pådra seg en b- i foten belegg . n -et fl. -, -a/-ene 1 lag over el. på noe: et b- av mugg; et b- av silke på linningen 2 utnyttelse av senger el. værelser: hotellet har fullt b3 noe (f.eks. eksempel) som tjener som bevis: ha b- for sin påstand; ha b- på dialektformen belegge v -r, ..la, ..lagt . 1 legge lag over el. på: b- badegulvet med fliser 2 utnytte rom- el. sengekapasitet: hotellet er godt belagt 3 binde, gjøre fast: b- båten 4 føre bevis for; underbygge: b- en påstand; dette ordet er ikke belagt i norsk beleilig adj - fl. -e (også som adv.) som passer godt: . en b- streik; graviditeten kom b-; hotellet ligger b- til mots. ubeleilig beleire v -r, ..ra/-t, ..ra/-t . 1 (mil.) omringe og isolere et sted for å tvinge fram en overgivelse: serbiske styrker b-t Sarajevo 2 (overf.) ta opphold et sted el. hyppig oppsøke noen for å få en avkreftelse: bli b-t av fotografer og journalister beleiring f, m -a/-en fl. -er, -ene (mil.) det å . beleire: tyskernes b- av Paris i 1871 belemre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t belaste, bry: jeg vil . ikke b- noen med dette belest . adj - fl. -e som har lest mye; lærd: en meget b- og kunnskapsrik person beleven adj -t fl. ..vne høflig, verdensvant: en b. ung mann belg m -en fl. -er, -ene (norr. belgr) 1 (pose av) helflådd skinn av et dyr: flå av b-en 2 (også spøk) buk, vom 3 innretning som kan fylles med luft og deretter tømmes: b-ene på et orgel; blåsebelg, smiebelg 4 (bot.) langstrakt frøkapsel; skolm belgende adv (forsterk.) stummende, veldig: det var b- mørkt ute belgfrukt f, m -a/-en fl. -er, -ene (bot., gastron.) (moden og tørket) frukt av plante med belg belgier m -en fl. -e, -ne person som bor i el. kommer fra Belgia

belønne belgisk adj - fl. -e som gjelder Belgia el. belgiere belgkapsel m -en fl. ..sler, ..slene (bot.) kapsel dannet av ett frøblad belgmørk adj -t fl. -e stummende mørk: et b-t rom beliggenhet f, m -a/-en fl. -er, -ene sted der noe . er plassert: huset har en fin b-; geografisk bbelizer m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Belize belizisk adj - fl. -e som gjelder Belize el. belizere . belje1 v -r, ..ja/-t, ..ja/-t (norr.) brøle, skrike: det lille barnet b-t av full hals belje2 v -r, ..ja/-t, ..ja/-t drikke svært fort (og mye): b- i seg colaen belladonna m -en fl. -er, -ene (bot., med.) (utkok . av) giftig plante i søtvierfamilien belte n -t fl. -r, ..ta/-ne 1 rem av lær, tøy el. metall (til å ha rundt livet): stramme b-t 2 (også overf.) beltested: få et spark under b-t; kommentaren var et slag under b-t 3 (geogr.) sammenhengende stripe av fjell, skog e.l. i terrenget: b-r av barskog 4 forbinderrem mellom hjul slik at de går rundt sammen 5 (matem.) del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan beltebil m -en fl. -er, -ene terrengbil med belter beltedyr n -et fl. -, -a/-ene (zool.) gomler med hornplater i belter på ryggen beltespenne f, m, n f: ..spenna fl. -r, -ne, m: -n fl. -r, -ne, n: -t fl. -r, ..spenna/-ne spenne som holder et belte sammen beltested n -et fl. -er, -a/-ene sted der en normalt har beltet; midje slag under beltestedet 1 (sport, i boksing) slag mot underlivet 2 (overf.) sjofelt angrep belyse . v -r, ..ste, ..st 1 kaste lys på: fyrtårnet belyste sjøen; bildet er for dårlig belyst 2 (overf.) kaste lys over: b- en sak fra alle sider; en studie som b-r ulike faktorer belysning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (også overf.) det å belyse(s): rommet har dårlig b-; et bidrag til b- av tidsepoken 2 lyskilde: det er viktig å velge riktig bbelære . v -r, ..rte, ..rt rettlede, undervise (særl. på en måte som oppfattes som nedlatende og unødvendig); dosere: b- en noe; vi lar oss ikke b- om demokrati belærende adj - fl. - doserende: snakke i en b. tone belønne v -r, ..lønte/..lønna/-t, ..lønt/..lønna/-t gi . gjenytelse el. påskjønnelse; honorere, lønne: vi

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 92 av 1063)

belønning b-r våre faste kunder; hun ble b-t for sin frivillige innsats belønning f, m -a/-en fl. -er, -ene lønn, . påskjønnelse, vederlag: få b- for strevet; balanse mellom innsats og bbeløp . n -et fl. -, -a/-ene (økon.) pengesum: b-et ble utbetalt med en gang; bruttobeløp, engangsbeløp, lånebeløp beløpe . v -r, ..løp, ..løpt/..løpet brukt i uttrykket: beløpe seg til utgjøre et beløp på: gjelden beløper seg til 100 kroner belåne . v -r, ..nte, ..nt (økon.) ta opp lån mot pant i noe en eier: han kan ikke b- huset ytterligere bemanne v -r, ..manna/-t, ..manna/-t forsyne . med mannskap: b- en plattform bemanning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å bemanne(s): b- av et skip 2 besetning, mannskap: arbeide med redusert bbemektige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (refl.) få makt over: . b- seg landet bemerke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t . 1 bli oppmerksom på: hun b-t at det var varslet regn 2 gjøre oppmerksom på: revisor hadde ingenting å bgjøre seg bemerket vekke oppsikt bemerkelsesverdig adj - fl. -e (også som adv.) . som er utenom det vanlige; iøynefallende: det var en b- familie; de kom fram til et b- resultat; maten var b- god bemerkning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 kommentar, ytring: han kom med en rasistisk b-; små b-er med store konsekvenser 2 innvending, tilføyelse: avsluttende b-er; en etisk b- til utstillingen; kommisjonen hadde ingen b-er til rapporten la falle en bemerkning komme med en rask og ofte negativ kommentar bemidlet adj - fl. -e/..ede el. bemidla - fl. . . (også som subst.) med økonomiske midler; rik, velstående: hun har bemidlede foreldre; de bemidlede i samfunnet bemyndige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (jur.) gi fullmakt, . myndighet: hun var b-t til å undertegne avtalen bemyndigelse m -n fl. -r, -ne (særl. jur.) autoritet, . fullmakt: gi noen bben1 n -et fl. -, -a/-ene → bein1 ben2 adj -t fl. -e → bein2 benbrudd n -et fl. -, -a/-ene → beinbrudd benbygning f, m -a/-en fl. -er, -ene → beinbygning bend n -et fl. -, -a/-ene 1 det å være stramt bøyd: stå i b2 kort, bøyd rørstykke 3 knute i enden av (tykt) tau

··

benkerad bende v -r, ..dte, ..dt (norr.) 1 bøye (noe stivt) i bue el. spenn: b- en stang 2 bruke kraft for å oppnå et spenn som flytter el. løfter noe: b- med et spett bendelorm m -en fl. -er, -ene (zool.) lang flatorm som snylter i tarmkanalen hos virveldyr bene v -r, ..na/-t, ..na/-t → beine benediktiner m -en fl. -e, -ne . 1 (relig.) medlem av benediktinerordenen i den romersk-katolske kirke 2 fransk urtelikør benekte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t nekte for at noe er . sant; bestride: det går ikke an å b- faktumet; han har hele tiden b-t drapet mots. bekrefte benektelse m -n fl. -r, -ne det å benekte: komme . med b-r mots. bekreftelse adj - fl. - (også som adv.) som benektende . uttrykker nektelse; negativ: et b- svar; hun svarte b- på spørsmålet benet adj - fl. -e el. benete - fl. - → beinet benevne v -r, ..nte, ..nt omtale som; kalle: hun b-r . seg som spesialist; barnet lærer å b- gjenstander og kroppsdeler benevnelse m -n fl. -r, -ne betegnelse, navn: en . god b-; et redskap med forskjellige b-r benevning f, m -a/-en fl. -er, -ene (matem.) . angivelse av hvilket slag et antall viser til: husk å ta med b-en i svaret bengaler m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Bengal (i India og Bangladesh) bengali . m, n -en (språkv.) indoarisk språk som brukes i Bangladesh og Vest-Bengal bengalsk adj - fl. -e som gjelder Bengal el. . bengalere bengel m -en fl. ..gler, ..glene uoppdragen gutt ben.iner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. kommer fra Benin ben.insk adj - fl. -e som gjelder Benin el. beninere benk m -en fl. -er, -ene 1 langt sittemøbel for flere personer: sitte på b-en i parken; kirkebenk 2 avlangt bord el. plate der en kan stå og arbeide; dreiebenk, høvelbenk, kjøkkenbenk 3 (sport) stilling i bryting benke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t (særl. refl.) plassere, sette (seg): b- seg innendørs; b- gjestene rundt bordet benkebiter m -en fl. -e, -ne (zool.) skrukketroll benkeforslag n -et fl. -, -a/-ene forslag som ikke er varslet, men som legges fram direkte på et møte benkeplate f, m ..ta/-n fl. -r, -ne plate over en benk: b-r til kjøkken og bad benkerad f, m -a/-en fl. -er, -ene rad av benker, stoler i et lokale: kinoen var full av tomme b-er

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 93 av 1063)

benkpress benkpress n -et fl. -, -a/-ene el. benkepress n -et fl. -, -a/-ene (sport) styrkeøvelse som utføres liggende på en benk benkrok subst → beinkrok benmarg m -en fl. -er, -ene → beinmarg benrangel n -et/..glet fl. -/..gler, ..gla/..glene → beinrangel bens.in m -en drivstoff av hydrokarboner: fylle b- på bilen bens.inmotor m -en fl. -er, -ene forbrenningsmotor drevet med bensin bensinpumpe f, m ..pumpa/-n fl. -r, -ne . 1 pumpe til å fylle bensin på bilen med 2 pumpe som trekker bensinen fra tanken og videre til forgasseren bens.instasjon m -en fl. -er, -ene sted der en bl.a. kan kjøpe og fylle på bensin benskjørhet f, m -a/-en → beinskjørhet benvei m -en fl. -er, -ene el. benveg m -en fl. -er, -er → beinvei benvev n -et fl. -, -a/-ene → beinvev benytte . v -r, ..nytta/-t, ..nytta/-t gjøre bruk av; anvende: b- bakdøren; b- seg av anledningen; btiden på en fornuftig måte benzen . n -et (kjemi) brennbar, fargeløs væske med søtlig lukt benåde . v -r, ..da/-t, ..da/-t (særl. jur.) frita fra (straff); tilgi: den dødsdømte ble b-t i siste øyeblikk benådning f, m -a/-en fl. -er, -ene (jur.) . ettergivelse av straff: søke om bbeordre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t gi ordre om: b. spilleren av banen; offiseren ble b-t til tjeneste beordring f, m -a/-en fl. -er, -ene det å beordre(s) . beplante v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (bot.) plante ut en . vekst: skråningen ble b-t med berberis beplantning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å beplante: nå er det tid for b2 vekster som er plantet på et bestemt område: b-en i parken beramme v -r, ..ramma/-t, ..ramma/-t fastsette . tidspunkt for møte, rettssak e.l.: saken ble b-t til september; regjeringen kan b- tidligere valg berber m -en fl. -e, -ne person som tilhører et ikke-arabisk urfolk i Nord-Afrika berberis m -en fl. -er, -ene (zool.) viltvoksende busk i berberisfamilien med gule blomster og torner berberspråk n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) afroasiatisk språk(gren) som brukes av berbere berede . v -r, ..dte, ..dt 1 (også overf.) bearbeide, behandle: b- skinn; b- grunnen til problemet 2 være grunn til: b- noens død

berg berede seg på (refl.) forberede seg på: de beredte ··

seg på krappe svinger bereder m -en fl. -e, -ne varmtvannsbereder . beredskap m, n -en/-et . 1 det å være beredt 2 (mil.) det å være forberedt (særl. på angrep): sette i bberedskapslov m -en fl. -er, -ene (jur., særl. tidl.) . betegnelse på lov som staten kan iverksette i krisesituasjoner; unntakslov beredskapsplan m -en fl. -er, -ene plan som trer i kraft når noe uønsket (f.eks. naturkatastrofe el. terrorangrep) skjer beredt . adj - fl. -e forberedt på og klar til å løse en bestemt oppgave el. vanskelighet; parat: en bpolitiker beredvillig adj - fl. -e hjelpsom,villig: en b. person; hun svarte b- på alle de rare spørsmålene beregne v -r, ..na/-t, ..na/-t . 1 regne ut; kalkulere: b- omkostningene; b- seg god fortjeneste 2 forutse,vente: b-t ankomsttid; b- sitt publikum; det går ikke alltid som b-t beregnende adj - fl. - som planlegger sine . handlinger på forhånd ut fra hva som er best for en selv; utspekulert: en kald og b- person beregning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å beregne: b- av fradrag 2 noe som er beregnet: b-ene viser underskudd ta med i beregningen ta hensyn til beregningsmåte m -en fl. -er, -ene måte noe er beregnet på: det kan benyttes forskjellige b-r bereist . adj - fl. -e som har reist mye: hun er en vidt b- person beretning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 gjengivelse av en oppdiktet el. virkelig hendelse el. opplevelse; fortelling: en sann b-; b-en om de tre vise menn 2 (økon.) rapport, redegjørelse: b-en om rikets tilstand; revisjonsberetning berette v -r, ..retta/-t, ..retta/-t fortelle, gjengi . noe: elevene b-t om alt som hadde hendt beretter m -en fl. -e, -ne person som beretter; . forteller berettige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t gi grunn el. rett (til): . mislighold b-r til å heve avtalen; utdanningen b-r til støtte fra Lånekassen berettigelse m -n fl. -r, -ne grunn til at noe skal . eksistere el. gjelde: lovparagrafens b-; tilbudet har sin bberettiget adj - fl. -e/..ede el. berettiga fl. - forsvarlig, rettferdig: et b- krav; en bmistanke berg n -et fl. -, -a/-ene (norr.) 1 (geogr.) (lite) fjell: b- og dal

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 94 av 1063)

bergamott 2 (geol.) steingrunn: forvitring av b-; grave seg ned til b-et 3 (overf.) stor bunke el. mengde: et b- av bøker her på berget (overf.) her hos oss over alle berg (overf.) langt borte bergamott . m -en fl. -er, -ene 1 (bot.) tre(art) i rutefamilien som dyrkes i Sør-Europa og Vestindia 2 (bot., gastron.) sitrusfrukt av bergamott (i bet. 1) med glatt, lyst skall bergart f, m -a/-en fl. -er, -ene (geol.) fast materiale sammensatt av flere mineraler som jordskorpa er bygd opp av: sedimentære b-er; blåskifer er en bberge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (norr.) (også overf.) bringe i sikkerhet; redde: b- livet; b- avlingen; mannskapet ble b-t; målmannen b-t seieren bergenser m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Bergen i Hordaland bergensk adj - fl. -e som gjelder Bergen el. bergensere bergflette f, m ..fletta/-n fl. -r, -ne (bot.) eviggrønn klatreplante i bergflettefamilien bergfrue f, m ..frua/-n fl. -r, -ne (bot.) flerårig plante i sildrefamilien med hvite blomster berging f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å berge noe(n) el. bli berget: sette i gang b-; b- fra en fjellhylle 2 råd, utvei: finne en bbergknapp m -en fl. -er, -ene (bot.) blomsterplante i bergknappfamilien med saftige blader og hvite el. røde blomster bergkrystall m, n m: -en fl. -er, -ene, n: -et fl. -/-er, -a/-ene (geol.) fargeløs, krystallformet kvarts berglendt adj - fl. -e med berg: et b- landskap bergmynte f, m ..ta/-n fl. -r, -ne (bot., gastron.) plante i leppeblomstfamilien med rødfiolette blomster og taggete blader; kung: krydderet oregano er laget av bbergnebb m -en fl. -er, -ene el. bergnebbe f, m ..nebba/-n fl. -r, -ne (zool.) liten rødbrun beinfisk i leppefiskfamilien; stinte berg-og-dal-bane m -n fl. -r, -ne skinnebane i fornøyelsespark med (brå) fall og stigninger bergrabb m -en fl. -er, -ene el. bergrabbe m -n fl. -r, -ne (geogr.) liten bergrygg bergsildre f, m ..dra/-n fl. -r, -ne (bot.) fjellplante i sildrefamilien, ofte brukt som prydplante bergsværing m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Berg i Troms bergta v -r, ..tok, ..tatt 1 (folketro, sj.) lokke inn i et berg: kongsdatteren som ble bergtatt av trollet

·· ··

berte 2 (overf.) fortrylle, trollbinde: hun ble helt bergtatt av den vakre musikken bergtroll n -et fl. -, -a/-ene (folketro) troll som bor i fjellet bergverk n -et fl. -/-er, -a/-ene (geol.) anlegg for utvinning av malm og mineraler bergverksdrift f, m -a/-en fl. -er, -ene (geol.) industriell utvinning av malm og mineraler; gruvedrift beriberi m -en fl. -er, -ene (med.) (trope)sykdom som skyldes mangel på B-vitamin berike . v -r, ..ka/-t, ..ka/-t 1 (refl.) gjøre (seg) rik: b- seg på andres bekostning 2 forbedre kvaliteten av noe: øyeblikk som b-r livet; mangfoldet b-r og utfordrer beriktige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t korrigere, rette: b. en uttalelse beriktigelse m -n fl. -r, -ne korrigering, rettelse: . avisen tok inn en bberkelium n -et (kjemi) radioaktivt grunnstoff . symb. Bk berlevåging m -en fl. -er, -ene person som bor i el. kommer fra Berlevåg i Finnmark berl.iner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. kommer fra Berlin berlinerblått subst el. berlinblått (kjemi) . lysekte, mørkeblått fargestoff med mange bruksområder berlinerbolle m -n fl. -r, -ne (gastron.) (smult)bolle med syltetøy (el. vaniljekrem) inni berl.inerkrans m -en fl. -er, -ene (gastron.) småkake formet som en sløyfe berme m -n fl. -r, -ne 1 bunnfall i gjærede drikker 2 (neds.) pøbel, utskudd: b-n vil ha billig underholdning bero. 1 subst brukt i uttrykket: stille noe i bero utsette noe inntil videre: saken ble stilt i bero bero. 2 v -r, -dde, -dd (ty.) 1 hvile, ligge, vente: vi lar saken b- inntil videre 2 henge sammen med; skyldes: b- på en tilfeldighet; det b-r på en misforståelse 3 befinne seg et sted: papirene b-r hos dommeren berolige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t gjøre rolig; dempe, . trøste: hun b-t meg med at det ikke var farlig berserk m -en fl. -er, -ene (norr.) 1 (tidl.) vill og rasende kriger 2 (overf.) ødeleggende person gå berserk bli vill av raseri; miste kontrollen berte1 f, m ..ta/-n fl. -r, -ne (slang, også neds.) ung, selvbevisst jente

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 95 av 1063)

berte berte2 v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (lydord) gi signallyd med et horn; tute: bilene b-t beruse . v -r, ..sa/-t/..ste, ..sa/-t/..st gjøre beruset: la seg b- av vinen og musikken berusende drikk (som adj. i pres. partisipp) drikk som inneholder alkohol beruselse m -n fl. -r, -ne det å bli el. være beruset . beruset adj - fl. -e/..ede el. berusa . . - fl. - el. berust . - fl. -e (også overf.) påvirket av rus (særl. alkohol): kjøre i b- tilstand; hun var sanseløst b-; b- av lykke mots. edru beryktet adj - fl. -e/..ede el. berykta - fl. - med . . (dårlig) rykte: en b- bydel; en b- forbryter beryll . m -en fl. -er, -ene (geol.) mineral brukt som smykkestein: smaragder og andre b-er beryllium n -et (kjemi) metallisk grunnstoff . symb. Be berømme v -r, ..rømte/..rømma/-t, . ..rømt/..rømma/-t lovprise, rose: bmedarbeiderne for innsatsen; han b-t seg alltid for sin selvbeherskelse berømmelig adj - fl. -e (også spøk) som er . berømt: den b-e partyøya; hvem kaster inn det b-e håndkleet? berømmelse m -n fl. -r, -ne det å være berømt; . anerkjennelse: han ville gjøre alt for bberømt adj - fl. -e . 1 kjent av mange: en b- filmstjerne; hun er b- og beryktet 2 berømmelig, legendarisk: den b-e episoden berømthet f, m -a/-en fl. -er, -ene berømt person . berøre . v -r, ..rte, ..rt 1 ha fysisk kontakt med: b- noen; kunstverkene må ikke b-s 2 virke (psykisk) inn på: jeg ble pinlig berørt; streiken vil ikke b- kommunikasjonen 3 komme inn på; nevne, omtale: politiet berørte ikke de siste avsløringene berøring f, m -a/-en fl. -er, -ene det å røre ved: hun kjente en lett b- på skulderen i berøring med i forbindelse med: være i berøring med de tilsatte; komme i berøring med drapssaken berøringsskjerm m -en fl. -er, -ene (ikt) bildeskjerm som sender signaler videre alt etter hvor man trykker på skjermens overflate; touchskjerm: de fleste funksjoner håndteres via en b-; smarttelefoner har bberøve . v -r, ..va/-t/..vde, ..va/-t/..vd frata: bnoen friheten; redusert biologisk mangfold b-r oss naturopplevelser besatt . adj - fl. -e 1 (relig.) styrt av onde makter: et bbarn 2 så lidenskapelig opptatt av noe at en nesten

··

besittelse ikke kan tenke på noe annet: hun er b- av trening; b-e hestejenter 3 sinnssyk,vanvittig: b-e pasienter; han skrek som bbese. v -r, -så, -sett se grundig på: b- byens bygninger besegle v -r, ..la/-t, ..la/-t bekrefte, stadfeste: . hennes skjebne var b-t; brudeparet b-t kjærligheten med et kyss; en kamp som vil b- lagets skjebne videre beseire v -r, ..ra/-t, ..ra/-t seire over; overvinne: . b- konkurrentene; hun b-t alle med sin sjarm besetning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 påsydd pynt på klesplagg el. sko: b- av skinn 2 mannskap på båt, fly el. tog: flyets b-; b-en om bord 3 (jordbr.) buskap: ha en fin b- på båsen besette v -r, ..satte, ..satt . 1 (særl. mil.) innta og kontrollere; okkupere: fienden besatte hovedstaden 2 legge beslag på; oppta: b- en stol; stillingen er ikke besatt 3 forhekse: b- noen; hun var som besatt 4 pryde, pynte: b- en kjole med paljetter besettelse m -n fl. -r, -ne . 1 (særl. mil.) okkupasjon: den tyske b-n 2 det å bestette, legge beslag på: b-n av en stilling 3 det å være så lidenskapelig opptatt av noe at en nesten ikke kan tenke på noe annet: trening kan bli en b-; ønsket om oppreisning ble en bbesifre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t (mus.) angi . harmoniene til en melodi med tall og bokstaver i en forenklet form for noteskrift bes.ikte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t (sjø) granske, inspisere et fartøy besiktelse m -n fl. -r, -ne det å besikte(s): . skipskontrollen foretar b-r besiktige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t inspisere, . kontrollere: løypa ble b-t i går; kjøperen må bboligen før kontrakten inngås besiktigelse m -n fl. -r, -ne ordentlig . undersøkelse besindig adj - fl. -e fattet, rolig, sindig: hun takler . alt på en b- måte bes.inne v -r, ..sinna/-t, ..sinna/-t (refl.) beherske, roe seg: han b-t seg i siste øyeblikk; når hun får b-t seg, skjønner hun nok hvorfor vi pågrep henne besinnelse m -n fl. -r, -ne fornuftig, rolig fatning: . ta det med ro, ikke mist b-n bes.itte v -r, ..satt, ..sittet ha rådighet over; eie, ha: den som b-r dokumentet har retten på sin side; den kompetansen vi b-r som nasjon besittelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å besitte noe; eie: jeg har pengene i min b-

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 96 av 1063)

besj 2 (geogr.) koloni: gamle europeiske b-r i Afrika

ta i besittelse skaffe seg rådighet over; overta ·· være i besittelse av ha rådighet over ··

besj . adj - fl. -e → beige besjele . v -r, ..lte, ..lt 1 fylle med sjelelig innhold el. åndelig kraft 2 (overf.) inspirere, stimulere: han var besjelt av tanken på å bidra besjeling f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (relig.) det at en åndelig kraft viser seg i noe 2 (littv.) det å gi fenomener el. ting menneskelige egenskaper: i romanen ser vi en klar b- av naturen besk adj -t fl. -e el. beisk -t fl. -e (norr.) 1 (også som adv., om smak) bitter, sterk: en bte; agurken smakte b-t 2 bitende, skarp: en b- bemerkning beskadige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t skade, ødelegge: . båten ble sterkt b-t beskaffenhet f, m -a/-en fl. -er, -ene egenskap(er) . og tilstand(er) som kjennetegner noe; natur: tomtens b- gjør det umulig å bygge her beskatning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (økon.) det å ilegge skatt: b- av firmabiler 2 utnyttelse av en bestand: økt b- av elg beskatte v -r, ..skatta/-t, ..skatta/-t . 1 (økon.) legge skatt på; skattlegge: b- formue 2 utnytte en bestand: elgen må ikke beskattes for hardt besk.ikke v -r, ..skikka/-t, ..skikka/-t 1 utnevne til offentlig tjenestemann: bli b-t som lege 2 oppnevne til et (offentlig) verv: b- en verge 3 (relig.) fastsette: bli b-t en tidlig død beskikke sitt bo ordne sakene sine før en dør beskjed . m -en fl. -er, -ene 1 melding, opplysning: få b- med hjem fra skolen; gi meg b- når bilen er ferdig 2 instruksjon, ordre: hun fikk b- om å flytte bilen beskjeden adj -t fl. ..dne . 1 (også som adv.) som ikke stikker seg fram; tilbakeholden: en stille og b- jente; en b- elev kan være lett å overse; leve b-t 2 liten, ubetydelig: en b- lønn; et b-t ønske beskjedenhet f, m -a/-en det å være beskjeden: . vise falsk b-; en kledelig bi all beskjedenhet i all enkelhet beskjeftige v -r, ..ga/-t, ..ga/-t . 1 gi arbeid til; sysselsette: fabrikken b-r flere hundre personer 2 aktivisere, engasjere: b- barna med noe beskjeftige seg med (refl.) være opptatt med: beskjeftige seg med u-landsproblemer beskjeftigelse m -n fl. -r, -ne arbeid, gjøremål: . lønnet b-; pensjonisten savnet en meningsfull b-

··

·· ··

beslutning beskjemmet adj - fl. -e/..ede el. beskjemma - fl. . - flau, skamfull: hun var svært b- over resultatet beskjære . v -r, ..skar, ..skåret 1 klippe, skjære i slik at det blir mindre: b- et bilde; b- busker og trær 2 (overf.) redusere: b- et budsjett beskrive . v -r, ..skrev/..skreiv, ..skrevet 1 framstille, skildre hvordan noe er: b- ham som en einstøing; hun beskrev situasjonen i detalj; dødsfallet b-s som uforklarlig 2 bevege seg i en bestemt bane: bevegelsen b-r en sirkel; planetene b-r elliptiske baner beskrivelse m -n fl. -r, -ne framstilling, . skildring: gi en levende b- av noe; b-n stemte helt med virkeligheten beskue . v -r, ..skua/-t, ..skua/-t betrakte, iaktta: b- bildene på Facebook; jeg står og b-r det vakre landskapet beskuelse m -n fl. -r, -ne 1 det å beskue(s): b- av mistenkte; til offentlig b2 (filos.) kontemplasjon: leve et liv i bbeskylde v -r, ..dte, ..dt påstå at noe(n) er . skyld i noe; anklage: han ble beskyldt for å ha tatt pengene; b- selskapet for et kvinnefiendtlig arbeidsmiljø beskyldning f, m -a/-en fl. -er, -ene påstand . om at noe(n) er skyld i noe; anklage: ærekrenkende b-er; jeg vil ikke ha den b-en på meg; organisasjonen fikk grove b-er rettet mot seg beskyte . v -r, ..skøyt/..skjøt, ..skutt skyte på: soldatene ble beskutt fra et skogholt beskytte . v -r, ..skytta/-t, ..skytta/-t hindre at noe(n) kommer i en ugunstig situasjon; verne: b-t barna; b-t seg mot regnet; loven skal bborgerne mot overgrep beskyttelse m -n fl. -r, -ne det å beskytte(s): b. mot malaria; flyktningen fikk b- i sitt nye land beslag . n -et fl. -, -a/-ene 1 metallstykke til forsterkning el. vern (el. også pynt): skru b- på en dør 2 det å beslaglegge; konfiskering: politiet gjorde beslag av førerkortet legge beslag på ta i bestittelse; bruke: ansatte legger beslag på parkeringsplasser; rapportskriving legger beslag på lærernes tid beslaglegge v -r, ..la, ..lagt (også overf.) . legge beslag på; konfiskere: politiet beslagla førerkortet; foreldrene beslagla tv-en beslektet adj - fl. -e/..ede el. beslekta - fl. - som . . er i slekt; lignende: en b- sjel; beslektede fag beslutning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å beslutte 2 bestemmelse, vedtak: komme fram til en b-; denne b-en vil provosere mange

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 97 av 1063)

beslutningsprosess beslutningsprosess m -en fl. -er, -ene forløp . fram til en beslutning: de ansatte deltok i b-en beslutte v -r, ..slutta/-t, ..slutta/-t bestemme (seg . for): b- seg for å si nei; de b-t at de ikke ville ha flere barn; hun var fast b-t på å gjennomføre planen; retten b-t å kjøre saken for lukkede dører besluttsom adj -t fl. -me (også som adv.) resolutt, . snarrådig: en b- handling; opptre b-t beslå. v -r, ..slo, ..slått forsyne med beslag beslå seil (sjø) rulle seil sammen rundt råen være vel beslått (overf.) ha mye penger besmitte . v -r, ..smitta/-t, ..smitta/-t 1 besudle, forurense: vi ønsker ikke å b- andre planeter med liv fra jorden 2 (overf.) påvirke: vi skal b- hverandre med ideer besmykke v -r, ..smykka/-t, ..smykka/-t utsmykke: mumien var b-t med en dødsmaske besnære . v -r, ..ra/-t/..rte, ..ra/-t/..rt forføre, lokke: la seg b- av de fine ordene; prosa som har kraft i seg til å b- leseren besnærende adj - fl. - forførende, lokkende: et . b- blikk; en b- tanke besoar . m -en fl. -er, -ene (anat., zool.) tarmstein hos en geit besparelse m -n fl. -r, -ne (økon.) innspart sum: . b-n utgjør over 100 000 kroner bespise . v -r, ..ste, ..st sørge for mat til; beverte: b- et helt fotballag bespotte v -r, ..spotta/-t, ..spotta/-t håne, spotte . (noe som er hellig): b- ideen; b- Guds navn bespottelig adj - fl. -e som håner, spotter (noe . som er hellig); blasfemisk: b- tale besserwisser m -en fl. -e, -ne (ty.) bedrevitende person best1 n -et fl. -, -a/-ene → beist best2 adj - fl. -e (oppr. superl. av bra, god) 1 fremst: den b-e eleven; vanke i de b-e kretser 2 mest formålstjenlig, tilfredsstillende: byens b-e hotell; skrive den b-e eksamensbesvarelsen 3 mest behagelig, gledelig: de b-e råvarene; den b-e handelen jeg har gjort 4 finest: hun er i sin b-e alder 5 mest moralsk høytstående: han er det b-e mennesket jeg vet om 6 (som adv.) grundigst, kraftigst: arbeide som b-; trives b- hjemme gjøre sitt beste (som subst.) anstrenge seg 1 m -en bf.fl. -er/-ene (bot., zool.) samling bestand . av dyr el. planter (av samme art) i et bestemt område; forekomst 2 n -et fl. -, -a/-ene (bot.) mindre bestand . skogflekk (med ensartet treslag) bestanddel m -en fl. -er, -ene del el. element . som inngår i en større helhet: oppløse noe i sine enkelte b-er; en b- i den kjemiske forbindelsen

·· ··

··

bestige bestandig adj - fl. -e . 1 (særl. i sammensetninger) holdbar, motstandsdyktig; lysbestandig, syrebestandig, varmebestandig 2 (også som adv.) til enhver tid; alltid: du sier bdet samme; han ble b- sur besteborger m -en fl. -e, -ne 1 person som tilhører den høyere middelklassen: flytte til Frogner som andre b-e 2 (neds.) sneversynt person: en vanetenkende og snusfornuftig bbesteborgerlig adj - fl. -e (også neds.) som gjelder el. kjennetegner besteborgere: et b- problem; hun har en prippen og b- holdning til tiggere bestefar m -en fl. ..fedre, ..fedrene far til mor el. far bestefarsklokke f, m ..klokka/-n fl. -r, -ne stueur i høy, smal kasse som står på gulvet besteforelder m -en fl. ..dre, ..dra/..drene (særl. i flertall) hver av foreldrene til far el. mor: reise på besøk til besteforeldrene bestemme v -r, ..stemte, ..stemt . 1 avgjøre, fastsette: b- et tidspunkt; jeg b-r her i huset; b- seg for å kjøpe hytta ved sjøen 2 fastslå, konstatere: b- en plante; b- flyets posisjon bestemmelse m -n fl. -r, -ne . 1 avgjørelse, vedtak: fatte en b2 noe som avgrenser el. identifiserer: b- av planter og dyr; artsbestemmelse, blodtypebestemmelse 3 (littv.) formål, plan: hun hastet mot sin b4 (språkv.) ledd som avgrenser betydningsinnholdet til et annet ledd bestemmerord n -et fl. -, -a/-ene (språkv.) determinativ bestemor f, m -a/-en fl. ..mødre/..mødrer, ..mødrene mor til far el. mor bestemt adj - fl. -e . 1 hvis: en b- hensikt; spise til b-e tider 2 (også som adv.) klar, sikker, urokkelig: ha b-e meninger; svare noen bbestemt artikkel (språkv.) artikkel som markerer bestemt form: 'the' i engelsk er en foranstilt bestemt artikkel bestemt form (språkv.) form som viser at det substantivet betegner er kjent: substantivet 'bordet' står i bestemt form bestialitet . m -en fl. -er, -ene det å være bestialsk; umenneskelig oppførsel bestialsk adj - fl. -e grusom, umenneskelig: et b. drap best.ige v -r, ..steg/..steig, ..steget 1 gå, stige opp på: vi vil prøve å b- et fjell; hun besteg talerstolen

·· ··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 98 av 1063)

bestikk 2 (om hanndyr) pare seg med et hunndyr: hingsten besteg hoppa bestige tronen overta makten som regent bestikk . n -et fl. -, -a/-ene (ndl.) 1 sett med spiseredskaper (som gafler, kniver og skeier) 2 sett med tegneredskaper best.ikke v -r, ..stakk, ..stukket gi penger el. gaver i det skjulte for å oppnå en fordel: fangevokteren lot seg b-; han fikk bot for å ha bestukket en dommer bestikkelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å bestikke(s): drive med b-r 2 noe (f.eks. penger) som brukes til å bestikke med: den korrupte politikeren tok imot b-r best.ille v -r, ..stilte, ..stilt 1 inngå avtale om; tinge: b- en vare; du kan breisen selv; rederiet har bestilt et nytt skip 2 gjøre, utrette: hva har du med det å b-?; han har ikke bestilt noe hele dagen; pass deg, ellers får du med meg å bsom bestilt i rette øyeblikk best.illing f, m -a/-en fl. -er, -ene 1 det å bestille: b- via nettsiden 2 ordre, reservasjon: lage kaken på b-; b-en ligger i resepsjonen bestillingsverk n -et fl. -/-er, -a/-ene (kunst)verk som en har fått i oppdrag å lage: han komponert en lang rekke b-; rapporten er et bbestrebe . v -r, ..ba/-t, ..ba/-t (ty.) brukt i uttrykket: bestrebe seg på (refl.) legge vinn på; tilstrebe: de har bestrebet seg på å gi grundig og god informasjon bestrebelse m -n fl. -r, -ne det å bestrebe . seg; strev, umake: verdenssamfunnets b-r på å redusere klimagassutslippene bestride . v -r, ..stred/..strei/..stridde, ..stridd/..stridt el. bestri. -r, ..stred/..strei/..stridde, ..stridd/..stridt avvise, benekte: b- fakta; b- usanne beskyldninger bestråle . v -r, ..lte, ..lt rette stråler mot: b- svulsten med røntgenstråler bestselger m -en fl. -e, -ne (eng. bestseller) bok e.l. som selger stort: Harry Potter er en bbestyre . v -r, ..rte, ..rt administrere, forvalte: hun ble valgt til å b- dødsboet; han bestyrte et aldershjem i flere år bestyrelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å bestyre: b-n av dødsboet 2 (i bf. entall, særl. tidl.) ledelse, styre: medlemmer av b-n bestyrer m -en fl. -e, -ne (særl. tidl.) person som . bestyrer noe; leder, sjef

··

besværlig bestyrke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t gjøre en følelse, . overbevisning e.l. sterkere: dette b-t mitt håp; hans mistanker ble b-t bestyrtelse m -n fl. -r, -ne det å være bestyrtet; . forferdelse: nyheten vakte b-; til min b- begynte det å hagle bestyrtet adj - fl. -e/..ede el. bestyrta - fl. . . brakt ut av fatning av noe som oppleves som negativt; forferdet: hun ble b- over forslaget; han ble b- da det begynte å regne bestøve . v -r, ..va/-t, ..va/-t (bot.) overføre blomsterstøv til arret på en blomst; pollinere bestøvning f, m -a/-en fl. -er, -ene det å . bestøve(s); pollinering: b- av frukttrær bestå. v -r, ..sto/..stod, ..stått 1 fortsette å eksistere: avtalen b-r fremdeles; vi lever så lenge verden b-r 2 greie, klare: b- en test; han besto eksamen 3 være sammensatt av; inneholde: deigen består av mel, egg og sukker; arbeidet består i å mure opp en vegg og pusse den besudle v -r, ..la/-t, ..la/-t (også overf.) gjøre . skitten, uren: flagget må ikke bli b-t; bbarndomsminnet besvare . v -r, ..rte, ..rt 1 svare på: han besvarte spørsmålet; eksamensoppgaven ble besvart; henvendelsen skal besvares innen kort tid 2 gjengjelde, returnere: hun ville aldri kunne bfølelsene hans besvarelse m -n fl. -r, -ne (skriftlig) svar på . henvendelse, spørsmål e.l.: b-n ble vel mottatt; eksamensbesvarelse besverge v -r, ..svor/..sverga/-t, . ..svoret/..sverga/-t 1 drive bort el. mane fram: b- en ond ånd 2 be inntrengende; bønnfalle, trygle: han b-t dem om dialog besvergelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å besverge: b- av ånder og demoner 2 trylleformel: skrive ned b-r i svarteboka besvime v -r, ..mte, ..mt (med.) plutselig miste . bevisstheten for en kort stund: han falt om og besvimte av sjokk besvimelse m -n fl. -r, -ne (med.) det å besvime: . behandle en bbesvær . n -et fl. -, -a/-ene bry, møye: være til bfor noen besvære . v -r, ..ra/-t/..rte, ..ra/-t/..rt 1 være til bry; plage: kan jeg b- deg med noen spørsmål? 2 (særl. tidl.) beklage: b- seg over noe besværlig adj - fl. -e slitsom,vanskelig: hun er et . b- barn; b-e oppgaver

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s. 99 av 1063)

besynderlig besynderlig adj - fl. -e som vekker overraskelse . og undring; eiendommelig, merkverdig: en bbok; en b- konklusjon; b-e mennesker besynderlighet f, m -a/-en fl. -er, -ene eiendommelighet, særegenhet besøk . n -et fl. -, -a/-ene 1 kortere gjesting, visitt: gå på b-; vente b- av noen; være på b- hos venner i utlandet; utstillingen har hatt b- av flere tusen mennesker 2 (overf.) opphold på en nettside: hun hadde mange b- på bloggen sin besøke . v -r, ..kte, ..kt 1 oppholde seg hos; gjeste: b- en tante; b- venner en kveld; utstillingen var godt besøkt 2 (overf.) klikke seg inn på en nettside: mange har besøkt bloggen hennes 3 (som subst. i pres. partisipp) person som er på besøk: besøkende bes henvende seg i skranken besøkelsestid subst brukt i uttrykket: . (ikke) kjenne sin besøkelsestid (ikke) benytte anledningen når en har den besøksrett m -en fl. -er, -ene (jur.) rett som en far . el. mor har til å besøke barn som bor hos den andre forelderen besøkstid f, m -a/-en fl. -er, -ene tidsrom hvor . pasienter (el. innsatte) kan motta besøk fra pårørende: sykehjemmet har åpen b-; b-en på sykehuset er mellom 16.00 og 18.00 besørge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t ordne (med) noe: . arbeidsgiveren b-r transporten; hun b-t musikken for kvelden besådd . adj - fl. -e brukt i uttrykket: besådd med strødd med: himmelen var helt besådd med stjerner bet m -en fl. -er, -ene → beit2 beta1 m -en fl. -er, -ene (gr.) 1 (språkv.) den andre bokstaven i det greske alfabetet (b, B) 2 (ikt) nesten ferdig utgave av dataprogram e.l. som testes før den endelige utgaven blir lansert; betaversjon beta. 2 v -r, ..tok, ..tatt gjøre et svært sterkt og positivt inntrykk; begeistre, henføre: synet betok dem; de var betatt av hverandre betablokker m -en fl. -e, -ne (med.) legemiddel som brukes bl.a. mot høyt blodtrykk og hjertesvikt betakaroten n -et fl. -, -a/-ene (biol., kjemi) karotenoid som finnes i planter og som bidrar til oransje farge (i mat, hud osb.) betakende adj - fl. - el. betagende - fl. - som . . betar; henførende: det var et b- syn betakke v -r, ..takka/-t, ..takka/-t (ty.) (refl.) si . nei takk til: han b-t seg for å delta; de prøvde å overtale henne, men hun b-t seg

··

betenkelig betale . v -r, ..lte, ..lt 1 (økon.) gi penger i vederlag for tjeneste el. vare: b- for seg; b- husleie; b- av på et lån; hun betalte for buksene 2 (overf.) bøte for: b- dyrt for den tabben betale seg (refl.) lønne, svare seg betaling f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (økon.) det å betale el. bli betalt: b-en gikk greit 2 (økon.) lønn,vederlag: få dårlig b-; jeg gjør det mot bbetalingsevne f, m ..na/-n fl. -r, -ne (økon.) . kjøpers evne til å betale; likviditet: du får ikke lån hvis du ikke har bbetalingskort n -et fl. -, -a/-ene (økon.) plastkort . som brukes ved betaling i stedet for kontanter betalingsmiddel n -et/..midlet fl. -/..midler, . ..midla/..midlene (økon.) penger, tjenester e.l. som har en viss verdi og kan brukes til å betale med: lovlige og ulovlige bbetapartikkel m -en fl. ..tikler, ..tiklene (fysikk) elektron el. positron som sendes ut ved spaltning av radioaktiv atomkjerne betasuppe f, m ..suppa/-n fl. -r, -ne (gastron.) suppe med grønnsaks- og kjøttbiter betatt . adj - fl. -e 1 begeistret, grepet: b-e elever 2 forelsket: en b- tenåringsjente bete1 f, m ..ta/-n fl. -r, -ne (bot., gastron.) høy urteplante i amarantfamilien med tynn rot og store, hjerteformede blader; rødbete, sukkerbete bete2 m -n fl. -r, -ne (norr.) bit, munnfull: få seg en b- mat bete. 3 v -r, -dde, -dd (refl.) oppføre, te seg: vite å b- seg i en vanskelig situasjon betegne v -r, ..na/-t, ..na/-t . 1 benevne, kalle: jeg b-r meg selv agnostiker 2 karakterisere: b- situasjonen som farlig; opposisjonen b-r miljøbudsjettet som lommerusk 3 være symbol for; angi: bensinmotorer b-s med A; de naturlige tallene b-s med N betegnelse m -n fl. -r, -ne navn, term: en uheldig . b-; fenomenet hadde mange b-r betegnende adj - fl. - karakteristisk, treffende: . b- nok; en b- framstilling betel m -en fl. ..tler, ..tlene (bot., gastron.) frø av betelpalmen: han tygde b- hele dagen betenke v -r, ..kte, ..kt . 1 tenke gjennom; overveie: kommentaren var ikke vel betenkt 2 tilgodese: b- noen i testamentet sitt 3 (refl.) ombestemme seg: hun betenkte seg og takket nei betenkelig adj - fl. -e (også som adv.) som gir . grunn til betenkning; foruroligende, tvilsom: en meget b- situasjon; fangen stod b- nær døra

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 100 av 1063)

betenkelighet

100

betenkelighet f, m -a/-en fl. -er, -ene (særl. i . flertall) skruppel, tvil: flere land har store b-er med datalagring betenkning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å tenke seg om; overveielse: uten et øyeblikks b- slo hun til 2 skriftlig vurdering av en sak: avlevere en bbetenkningstid f, m -a/-en fl. -er, -ene tid til . å tenke over en beslutning: tiltalte forlangte bbetenkt adj - fl. -e ettertenksom, usikker: den ene . var begeistret, den andre litt bbetennelse m -n fl. -r, -ne (med.) lokal . vevsreaksjon på irritasjon el. skade; inflammasjon: b- i nerven; det gikk b- i såret; hjernehinnebetennelse, lungebetennelse betent . adj - fl. -e 1 (med.) som det er gått betennelse i: en balbue 2 (overf.) som er vanskelig og må behandles med varsomhet: en b- sak betimelig adj - fl. -e (da.) som er på sin plass: en . b- advarsel; et b- tidspunkt betinge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t . 1 forbeholde: b- seg en rett 2 forutsette, kreve: frihet b-r ansvar; dette er b-t av at følgende vilkår er oppfylt betinget dom (jur.) dom som fullbyrdes bare hvis den tiltalte begår en ny forbrytelse betinget refleks (psykol.) refleks som utløses under visse betingelser betingelse m -n fl. -r, -ne . 1 forutsetning, krav: god kommunikasjon er en b- for framgang; du må oppfylle visse b-r for å kunne åpne en bankkonto 2 mulighet,vilkår: ha alle b-r for å gjøre det godt; få gode b-r i jobben betjene . v -r, ..nte, ..nt 1 ekspedere: ekspeditrisen hadde ikke tid til å boss 2 ha tilsyn med; passe: vi b-r et stort område 3 anvende, bruke (på en bestemt måte): b- en maskin; nettbrettet er lett å b4 (økon.) nedbetale: han har problemer med å blånet sitt betjene seg av (refl.) bruke betjening f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å betjene: hotellet har førsteklasses b2 personale som betjener kunder: b-en har pause betjent . m -en fl. -er, -ene underordnet funksjonær; politibetjent, resepsjonsbetjent

·· ··

··

betuttet

betone . v -r, ..na/-t/..nte, ..na/-t/..nt 1 (språkv.) legge trykk på: b- en stavelse 2 (overf.) framheve, understreke: hun valgte å b- farene framfor mulighetene betong m -en fl. -er, -ene byggemateriale av sand, . sement og vann armert betong betong forsterket med stålstenger betoning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (språkv.) aksent, trykk: korrekt uttale og b-; b-en ligger på første stavelse 2 (overf.) framheving: det hele har en ideologisk bbetrakte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t . 1 granske, studere grundig: han b-t henne oppmerksomt; hun b-t maleriet fra forskjellige vinkler 2 holde for; anse: han b-r saken som avgjort betraktelig adj - fl. -e . 1 forholdsvis stor: en b- økning; et bbeløp 2 (som adv.) betydelig: hun hadde vokst b-; reisetiden kan reduseres bbetrakter m -en fl. -e, -ne person som betrakter noe(n); iakttaker betraktning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å betrakte: gjøre sine b-er 2 forestilling, tanke: hun hadde mange b-er omkring spørsmålet komme i betraktning komme på tale; være aktuell: sene søknader kommer ikke i betraktning; det er vanskelig for eldre arbeidstakere å komme i betraktning ta i betraktning ta hensyn til: det er ganske vanskelig, forholdene tatt i betraktning; utredningen skal ta tidligere vurderinger i betraktning betro. v -r, -dde, -dd 1 overlate (i full tillit): bli b-dd vervet som leder; hun ble b-dd et viktig materiale 2 fortelle i fortrolighet: hun b-dde ham at det var sant betro seg til (refl.) åpne seg for: betro seg til en venn betrodd adj - fl. -e med mye ansvar (og tillit): en . b- stilling; en b- medarbeider betroelse m -n fl. -r, -ne . 1 det å fortelle noe i fortrolighet: komme med en b2 noe fortalt i fortrolighet: ta imot b-r betuttet adj - fl. -e/..ede el. betutta - fl. . . - forfjamset, paff: han ble litt b- over irettesettelsen; en b- supporter måtte innse at laget hadde tapt

··

·· ··

··

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 101 av 1063)

bety

101

bety. v -r, betød/-dde, -dd 1 uttrykke et bestemt tankeinnhold: sortie b-r utgang; hva b-r dette ordet? 2 føre til; innebære: det b-r at vi må gå nå; god informasjon b-r mer kunnskap 3 være viktig: det b-r ikke noe; musikk b-r mye for ham betydelig adj - fl. -e . 1 (også som adv.) vesentlig: en b- politiker; en bstørre sum 2 (også som adv.) forholdsvis stor: en b- fordel; det hjalp bbetydning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det noe betyr; mening: ordet har flere b-er 2 anseelse, viktighet: et spørsmål av stor b-; nærmiljøets b- og muligheter beundre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t se på med respekt; se . opp til: b- et maleri; b- noen på avstand; jeg b-r deg for at du holdt ut beundrer m -en fl. -e, -ne person som beundrer . noe(n): jeg er en stor b- av hans spill; hun har en hemmelig bbeundring f, m -a/-en fl. -er, -ene det å beundre; . aktelse: blind b- av et idol; jeg blir fylt av b- over at du klarte det beundringsverdig adj - fl. -e som fortjener . beundring; imponerende: det er b- at du faktisk har klart å gjennomføre løpet bevandret adj - fl. -e/..ede el. bevandra - fl. - med . . (omfattende) kunnskap innenfor et område; kyndig: han er vel b- i litteratur; hun er b- i bloggens verden bevare . v -r, ..rte, ..rt 1 ta vare på; beskytte, verne: b- og skjøtte landskapet; hun hadde bevart sin barnetro; Gud b- Kongen og fedrelandet 2 holde ved like: b- humøret; b- smaken og fargen bevare meg vel brukt som utrop for å uttrykke lett overraskelse: bevare meg vel, så flott du er!; bevare meg vel, du skal vel ikke gå sånn kledd? ikke vel bevart ikke riktig klok: han kan da ikke være vel bevart? beve v -r, ..va/-t/..vde, ..va/-t/..vd (norr.) (poet.) skjelve svakt; dirre, sitre: stemmen b-t bevege . v -r, ..ga/-t/..gde, ..ga/-t/..gd 1 (også overf.) flytte, røre på: b- på seg; bpå beina; hun b-t så vidt på hodet; bladene b-r seg i vinden; lønnsutviklingen b-r seg i riktig retning 2 gjøre sterkt inntrykk på; gripe, røre: hun som b-t verden; appellen b-t tilhørerne; det b-t henne at så mange møtte opp

·· ··

bevilgning

3 (sj.) overtale, tilskynde: b- noen til å reise bevegelig adj - fl. -e . 1 som kan beveges: en b- maskindel; toget hadde b-e seter 2 (lett) påvirkelig: et b- menneske bevegelig helligdag (relig.) helligdag som ikke faller på samme dato hvert år bevegelse m -n fl. -r, -ne . 1 fart, gang, rørsle: være i b-; trikken satte seg i b-; gjøre grasiøse b-r med armene 2 affekt: hun prøvde å skjule sin b-; sinnsbevegelse 3 (særl. i sammensetninger) forening, organisasjon; avholdsbevegelse, idrettsbevegelse 4 retning, strømning: slutte seg til en politisk b-; folkebevegelse sette himmel og jord i bevegelse (overf.) prøve alle utveier: de satte himmel og jord i bevegelse for å finne henne bevegelsesenergi m -en fl. -er, -ene (fysikk) den energien en gjenstand har i bevegelse; kinetisk energi: b-en avhenger av vekt og hastighet bevegelsesmønster n -et/..tret fl. -/..tre, ..tra/..trene (fast) mønster for bevegelse: ulvens b-; kroppens naturlige bbeveget adj - fl. -e/..ede . 1 grepet, rørt: synet gjorde ham svært b-; jeg ble ikke særlig b- av den filmen 2 med omskiftelser el. uro: artikkelen ble til i en b- tid beveggrunn m -en fl. -er, -ene noe som fører til . el. forklarer en handling; drivkraft: det er ikke godt å si hva som er hans b-er bevendt adj - fl. -e brukt i uttrykket: . dårlig/smått bevendt med dårlig/smått stell med: det var smått bevendt med blåbær i år bever m -en fl. -e/..vrer/..vre, -ne/..vrene (zool.) stor gnager med flat, kraftig hale beverte v -r, ..ta/-t, ..ta/-t servere drikke og mat: . b- gjestene; bli rikelig b-t bevertning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å beverte: få b2 mat og/el. drikke som serveres: etter møtet var det bbevilge v -r, ..ga/-t, ..ga/-t (særl. økon.) stille . (penger) til disposisjon; tildele: Stortinget b-r penger til prosjektet bevilge seg noe (spøk) unne seg noe: nå skal vi bevilge oss en pause bevilgning f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 (særl. økon.) det å bevilge: b- av penger 2 (særl. økon.) løyving: b-er til vei og bane

··

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

T YPE-IT AS, 16.02.2018 ORDRE: 43056 (s . 102 av 1063)

bevilling

102

bevilgning/bevilling Dette er et ordpar som ofte forveksles. Bevilgning betyr: 1 Vedtak om økonomisk støtte, pengetildeling, løyving: Kommunestyret gikk enstemmig inn for bevilgning til nytt skolekjøkken. 2 Pengesum som bevilges: Årets bevilgning er snart brukt opp. Bevilling betyr: 3 Tillatelse som offentlig myndighet gir, særlig til å drive visse typer virksomhet. Det ytes ikke økonomisk støtte eller gis penger ved en bevilling: Hotellet fikk bevilling til å skjenke øl og vin. 4 Dokument som inneholder en slik bevilling: Han hadde rammet inn bevillingen og hengt den opp på veggen.

bevilling m -en fl. -er, -ene (jur.) (dokument med) . offentlig tillatelse; konsesjon, løyve: få b- til å drive advokatpraksis; b- til å selge øl bevinget adj - fl. -e/..ede el. bev.inga - fl. - (om ord . og uttrykk) som er alminnelig kjent og brukt, og som kan føres tilbake til en bestemt kilde: bevingede ord bevirke v -r, ..ka/-t, ..ka/-t føre til; forårsake: . brannen b-t at prisene steg bevis . n -et fl. -/-er, -a/-ene 1 påvisning av at noe er sant: føre b- i en rettssak 2 faktum som gir grunn for visshet: har du b-?; et fellende b-; politiet mangler b- i saken 3 symbol, tegn: ta imot disse blomstene som et synlig b- på vår takknemlighet 4 skriftlig erklæring; attest: b- på fullført eksamen bevise . v -r, ..ste, ..st 1 føre bevis for; dokumentere, stadfeste: briktigheten av en påstand; en attest som b-r at hun har erfaring 2 vise ved handling el. holdning; demonstrere: b- sin kjærlighet; utøveren har bevist at han hører til blant de beste beviselig adj - fl. -e el. bevislig - fl. -e (også som . . adv.) som kan bevises: en b- løgn; her bader du b- trygt bevisst . adj - fl. -e 1 (også som adv.) med vitende og vilje: et b- valg; en b- løgn; gjøre noe helt b- mots. ubevisst 2 (med.) som er ved bevissthet: en b- pasient mots. bevisstløst 3 oppmerksom på: jeg er veldig b- på at røyking er dumt; kvalitetsbevisst, prisbevisst, selvbevisst

bibelsted

bevisstgjøre v ..gjør, ..gjorde, ..gjort gjøre noen . bevisst (på): b- og støtte eleven i valg av yrke; det gjelder å b- diskriminering og urett bevissthet f, m -a/-en fl. -er, -ene . 1 det å være bevisst noe: politisk b-; høy b- om beredskap; rettsbevissthet, språkbevissthet 2 den bevisste delen av psyken: det trengte opp i b-en mots. underbevissthet 3 våken og normal tilstand: være ved b-; hun kom raskt til b- mots. bevisstløshet bevisstløs adj -t fl. -e el. bev.isstlaus -t fl. -e . 1 (med.) som er uten bevissthet: en b- pasient; syklisten falt av i fart og ble slått b2 (overf.) som ikke er gjennomtenkt; ukritisk, ureflektert: en helt b- handling bevitne v -r, ..na/-t, ..na/-t (særl. jur.) bekrefte . (med underskrift): b- riktigheten av en kopi; jeg kan b- at hun gjør en stor innsats bevre v -r, ..ra/-t, ..ra/-t skjelve svakt; dirre: bladene b-t i vinden; munnen hennes begynte å bbevæpne v -r, ..na/-t, ..na/-t (også overf.) utstyre . med våpen: politiet vil gjerne være b-t; b- seg med gode argumenter BH m BH-en fl. BH-er, BH-ene el. bh m bh-en fl. bh-er, bh-ene forkortelse for brystholder el. bysteholder Bh symb (kjemi) symbol for bohrium bhutaner m -en fl. -e, -ne person som bor i el. . kommer fra Bhutan bhutansk adj - fl. -e som gjelder Bhutan el. . bhutanere Bi symb (kjemi) symbol for vismut bi adv ved siden av; hos legge bi (sjø) seile opp mot vinden stå en bi hjelpe, støtte en bi-1 pref (lat. bis 'to ganger') dobbelt-, to- (i ord som bilateral og bigami) bi-2 pref 1 ved siden av; hos (i ord som bidrag og bilag) 2 av mindre betydning (i ord som biinntekt og birolle) bias m -en fl. -er, -ene skjevhet i resultat el. vitenskapelig undersøkelse på grunn av metodisk feil biavl m -en fl. -er, -ene avl av bier bibel m -en fl. ..bler, ..blene 1 (også som egennavn i entall: Bibel(en), relig.) eksemplar av kristendommens hellige bok Bibelen 2 (overf.) bok el. tekst som oppfattes som autoritativ: pengeboka har vært som en b- å regne bibelsted n -et fl. -er, -ene (relig.) tekststed i Bibelen, angitt med kapittel og vers; skriftsted

·· ··