Norskfagets historie i allmueskolen, folkeskolen og grunnskolen 1739–2020
Dagrun Skjelbred
Forord Innledning
Kapittel 1 Lese- og skriveopplæring i allmueskolen (1739–1889)
Skolehistorisk kontekst
Læreren og lærerutdanninga
Lese- og skriveopplæringa i allmueskolen
Lesing
Skriving
Norskfagets sentrale tekster, abc-boka og leseboka
Kapittel 2 Norsk, et nytt fag i folkeskolen (1889–1939)
Skolehistorisk kontekst
Læreren og lærerutdanninga
Norskfaget i folkeskolen
Lesing
Litteratur, litteraturdidaktikk og lesebøker
Skriving
Grammatikk
Kapittel 3 Norskfaget i arbeidsskolen (1939–1969)
Skolehistorisk kontekst
Læreren og lærerutdanninga
Norskfaget i arbeidsskolen
Lesing
Skriving: stilskriving, rettskriving, skilletegn
Grammatikk
Kapittel 4 Norskfaget i den 9-årige grunnskolen (1969 –1997)
Skolehistorisk kontekst
Læreren og lærerutdanninga
Norskfaget i den nye 9-årige grunnskolen
Grunnleggende lese- og skriveopplæring med barnets talte språk som utgangspunkt
Muntlig bruk av språket
Litteratur: Litteraturdidaktikk med vekt på et utvidet litteraturbegrep
Skriftlig bruk av språket: skriving med vekt på kreativitet og prosess
Skriftforming
Språklære
Sidemålet
Medium og EDB
Kapittel 5 Norskfaget i den 10-årige grunnskolen (1997–2020)
Skolehistorisk kontekst
Læreren og lærerutdanninga
Norskfaget i den 10-årige grunnskolen
Lytte og tale / muntlige tekster / muntlig kommunikasjon
Lese og skrive / skriftlige tekster / skriftlig kommunikasjon
Kunnskap om språk og kultur / språk, litteratur og kultur
Grunnleggende ferdigheter i norskfaget
Kapittel 6 Noen utviklingslinjer i norskfagets historie
Lesing: Fra «læsning» og «vore vigtigste forfattere» til «Tekst i kontekst og kritisk tilnærming til tekst»
Skriving: Fra «Sprogrigtig fremstilling af kjent stof» til «Skriftlig tekstskaping»
Grammatikk: Fra «Kjendskab til sætningen og dens dele» til «Språket som system og mulighet»
Muntlig: Fra «å tale morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg» til «Muntlig kommunikasjon»
Språk: Fra «Å forstå forskjellige dialekter» til «Språklig mangfold»
Lærerutdanninga: Fra opplæring i «Modersmål» til mastergradsutdanning
Hva er norskfaget?
Totalt ca. 120 sider (tentativt)
Forord
Denne boka handler om norskfagets historie i den obligatoriske skolen. Målgruppe er norskstudenter, lærere og andre med interesse for skolen og norskfaget. I Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning er det et mål at kandidaten etter fullført utdanning «har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet» (Kunnskapsdepartementet, 2016). At rammeplanen etterspør slike kunnskaper, er etter mitt syn ikke tilfeldig. Det understreker hvor nødvendig det er å forstå den tradisjonen en står i, og de veivalg som tidligere er gjort, for den som skal bidra til å utvikle dagens norskfag. Særlig i en tid hvor skolen har store utfordringer, er det viktig også å se bakover, ikke for å reversere, men for å se den historiske og kulturelle sammenhengen en inngår i, og for å hente inspirasjon fra tidligere tenkning om sentrale norskdidaktiskespørsmål.Det girballast nårenskalvidereutviklenorskfagettilåoppfyllemålene i læreplanen LK20 Jeg håper denne boka kan bidra til at studenter kan tilegne seg slike kunnskaper som læringsutbyttebeskrivelsen omtaler. Samtidig er det et mål at boka også kan gi lærere og andre med interesse for skolen, nyttig innsikt i norskfagets historie og utvikling.
Det norskfaglige miljøet i lærerutdanninga har de siste 50 årene spilt en sentral rolle i utviklinga av norskfaget, både som bidragsytere i arbeid med skolens og lærerutdanningas læreplaner, som forfattere av lærebøker for både grunnskolen oglærerutdanninga, og som deltakere i debatter om norskfaget og fagets utvikling. Som lærerutdanner i over 40 år har jeg vært en del av dette miljøet. Jeg har deltatt i den faglige debatten om norskfagets ulike deldisipliner, jeg ledet arbeidet med norskplanen i Rammeplan for lærerutdanning i 1999, og jeg har hatt et nært samarbeid med personer og miljøer som har bidratt til utviklinga i norskfaget de siste årene. Mitt perspektiv i denne boka er preget av det.
Boka er en oppsummeringav deinnsikter etlangt livsom norsklærer,lærerutdanner ogforsker har gitt meg. Jeg har forsøkt å samle det jeg tidligere har skrevet om begynneropplæring, lese- og skriveopplæring, grammatikkopplæring og læremidler i norskfaget, og gi en mer helhetlig framstilling av hele fagets utvikling. Mange er opptatt av gjenbruk og selvplagiat for tida Jeg gjenbruker ikke konkrete formuleringer uten å oppgi referanser til mine tidligere arbeider, men jeg gjenbruker tanker, undersøkelser, refleksjoner og ideer som jeg har gjengitt før.
Det har vært en glede å rekapitulere og sammenfatte mitt faglige arbeid fra et langt yrkesliv. Takk til mitt gamle forlag, Cappelen (Damm Akademisk) og min mangeårige redaktør Camilla Kolstad Danielsen for at jeg fikk mulighet til det! Takk også til forlagets konsulenter, Jonas Bakken og Magne Rogne for nyttige innspill. Sammen med Camilla har de bidratt til at jeg forhåpentligvis ikke har fordypet meg i alt for mange historiske detaljer, men ogsåhar klart å løfte blikket og gi noen overordnede perspektiver på norskfagets historie.
Oslo, april 2024
Dagrun Skjelbred