Tove Lund Nilsen
Hvert årstrinn har følgende komponenter:
Språkbok A
• Språkbok A og B • Lesebok • Cd • Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no
Ord for alt 4
Ord for alt 3–4 er Cappelens norskverk på 3. og 4. årstrinn. I verket møter elevene lærestoffet på forskjellige måter for å vekke nysgjerrighet rundt språk og lesing. Elevene jobber med mange typer skriftlige oppgaver og får god formaltrening på «Gule sider» bakerst i bøkene. Verket har tydelige læringsmål som gjør elevene bevisste på egen læring. Leseboka har tekster på tre nivåer. Mange av tekstene er fra bøker som er lette å lese for barn. Nivåene er tydelig merket.
Tone Senje
Ord for alt 3 – 4
Bokmål
ISBN 978-82-02-26688-2
www.cappelen.no
BOKMÅL
Ord for alt 4 Tove Lund Nilsen Tone Senje
Språkbok A
© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Ord for alt følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Omslagsdesign: TANK Design Omslagsillustrasjon: Stina Langlo Ørdal Grafisk formgiving: Basta Illustrasjon & Design Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Lene E. Kongsvik Hernæs Repro: RenessanseMedia AS Trykking/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-26688-2 www.cdu.no http://ordforalt.cappelendamm.no
168
Tove Lund Nilsen • Tone Senje
Ord for alt Ny utgave 4
Språkbok A Bokmål
Velkommen til Ord for alt 4! Denne boka heter Ord for alt. Tror du det fins ord for alt her i verden? Det fins i hvert fall mange ord. Vi håper at du blir nysgjerrig på bøker og ord. Vi håper at du får lyst til å lære mer om dette. I Ord for alt gjør vi mye forskjellig:
? Oppgaver
Vi undrer oss.
Sammen
Vi jobber og lærer mye nytt.
Skrivetips gir deg hjelp til å skrive gode tekster.
Vi viser fram det vi har lært og det vi kan.
Gule sider hjelper deg. Her finner du regler, forklaringer og øvingsoppgaver. Lykke til med Ord for alt! Hilsen forfatterne 2
Ord Det er gøy med ord. Rare ord. Lange ord. Glitrende ord. Hestekjerre, måneraketter, brennmaneter, solglitterglans, stjernemyriader ... Det går an å lage ord. Jeg kjenner en grop i fjellet. Den kaller jeg «Havsusekøyen». Den er bare min! Der ligger jeg og lytter til bølgene og lager ord! Torhild Moen
3
Innhold
Kræsj! Bang!
6
Å fortelle med tegninger Verdens mest populære lesestoff? Å snakke i bobler Donald Duck Tegnefilm Bare tegneserier
9 13 14 28 30 32
Eventyrlandet
34
Eventyr fra mange land Kunsteventyr Lydopptak Eventyrtegneserie Fabler Eventyrtimer
40 52 57 63 65 69
I bokhylla
72
Verdensberømte barnebøker Bøker om det som er vanskelig Morsomme bøker Personskildring Spennende bøker Mer om bøker
4
75 82 89 95 98 108
Når en stjerne faller Fang den varsomt Med din hånd Dine øyne vil skinne Dine sorger forsvinne Og vennskap knytte Evig bånd! May-Britt Braathen
En himmel full av stjerner
110
Stjernene Stjernebildene Sola Månen Verdensrommet
114 117 124 132 142
Gule sider
144
Skilletegn Dobbel konsonant Vokaler Enkel konsonant Substantiv Adjektiv Etterlysning Overskrifter
144 147 149 152 154 158 161 163 5
KRÆSJ! BANG! Hva vet du om tegneserier?
6
Med lommelykt under dyna Da jeg var liten, fantes det også tegneserier. Jeg husker ikke hva de het alle sammen, men de var i hvert fall snille. I dag er jo tegneseriene slemme og onde og nesten ufyselige, i alle fall mange av dem.
CD
Den jeg husker best, var Knoll og Tott. Det var jo en ganske uskyldig sak, men forferdelig morsom. Vi hadde også Finbeck og Fia, Professor Tanke og en langbeint fyr som het Bustenskjold. Mor og far sa selvsagt aldri noe til at jeg leste tegneserier – men de sa noe om å slokke lyset når det var leggetid. Jeg måtte legge meg ved åttetiden. Det var en regel, og den var ikke til å rokke. Men som sagt – tegneseriene kom ut – da som nå. Og hadde jeg penger, kjøpte jeg selvsagt. Men det hendte dagen ble for kort, det var mye stor fisk i verden som skulle trekkes opp av både hav og elver. Sommerstid hang morellene på trærne – og gutta borte i veien kastet på stikka* også – da måtte jeg være med. Og så ble jo tegneserien liggende da – til mørket seg på og klokka ble åtte.
* En gammeldags lek, der de kastet med femøringer mot en strek på bakken. Den som kom nærmest streken vant alle femøringene.
7
Men lille Arild hadde lommelykt, og hvem har ikke det? Så lå jeg der under dyna da, strålen var på. Men det hendte jo at det lød skritt i gangen. Da var det bare å slokke den brennende lampa, ligge der som om man var dypt inne i all verdens søteste søvn. Til skrittene igjen fjernet seg, og mor og far forsvant. Deretter ble strålen påsatt igjen, og lesingen fortsatte. Arild Nyquist
Sammen 1 a Les «Med lommelykt b c d e
8
under dyna». Har dere lest med lommelykt under dyna? Hva syns dere om det? Når leser dere tegneserier? Hvor ofte leser dere tegneserier? Hvilke tegneserier vet dere om? Lag en liste sammen.
Dette skal vi lære: • Fakta om tegneserier og tegnefilm • Om språket i tegneserier • Å lage tekster ved å bruke både ord, lyd og bilder
Å fortelle med tegninger Tegneseriens historie For over hundre år siden fikk en amerikaner en god idé. Han ville fortelle en historie ved å tegne små tegninger. Under tegningene skrev han det figurene sa. Den første fortellingen han lagde, het «Den gule gutten». Dette var den aller første tegneserien! Tegneserien ble trykket i en avis, og etter hvert var det mange folk som kjøpte avisa bare fordi de ville lese tegneserien. «Knoll og Tott» og «Fantomet» var blant de første tegneseriene som kom ut. I Norge har vi hatt tegneserier i omtrent hundre år. Tegneseriene i avisene ble kalt striper. De skulle være morsomme og ha et poeng. Senere kom det tegneseriehefter. De fleste tegneseriene i Norge er oversatt fra andre språk. Men det fins norske tegneserier også.
9
Oppgaver 2 a Kjenner du tegneseriefigurene p책 bildene? Hva heter de? b Hvilke andre tegneseriefigurer vet du om? Skriv en liste. c Tegn en av figurene. Du kan tegne av eller lage din egen figur. d Hvilken tegneseriefigur liker du best? Fortell hvorfor.
10
Sammen 3 a Mange tegneseriefigurer er dyr.
Hva slags dyr er tegneseriefigurene over? b Hvor mange dyr vet dere om i andre tegneserier? Lag en liste. c Se på lista dere lagde. Hvilke av figurene oppfører seg som dyr, og hvilke oppfører seg som mennesker?
Oppgaver 4 a Skriv navnene på noen tegneserier,
og fortell hva de handler om. b Finn tegneseriestriper i aviser eller blader. Klipp ut de stripene du liker best. c Lim stripene inn i boka di, og skriv hvorfor du liker disse tegneseriene.
11
Sammen 5 a Hvorfor syns mange at det er lettere å lese tegneserier enn bøker? b Noen liker ikke tegneserier. Hvorfor det, tror dere? c Hva kan grunnen være til at noen voksne ikke liker at barn leser tegneserier?
Oppgaver 6 Liker du å lese
tegneserier? Fortell hvorfor/ hvorfor ikke.
12
Verdens mest populære lesestoff? Tegneseriene er blitt kalt verdens mest populære lesestoff. Millioner av mennesker over hele verden leser tegneserier hver dag. Norge er et av de landene hvor det leses mest tegneserier. Ungdom mellom 9 og 15 år leser mye tegneserier. Det er flere gutter enn jenter som leser tegneserier.
Sammen 7 a Lag en undersøkelse på skolen. Hvor mange leser tegneserier? Hvor mange gutter? Hvor mange jenter? b Hvordan fordeler gutter og jenter seg i undersøkelsen?
Oppgaver 8 a Skriv hva du mener om undersøkelsen. b Bruk tallene fra undersøkelsen. Lag et diagram, eller tegn og vis resultatet på en annen matematisk måte. 13
Å snakke i bobler Når to snakker
CD
Når to snakker sammen, kommer ordene ut fra hver sin munn. De kommer som to vinder og møter hverandre. Noen ganger er de harde. Da kan det si PANG! Eller Poff, Poff! Mens andre ganger er de bløte med bare små bokstaver. Da sier de Piff. Men altså: av og til smeller det som sterke kruttkjerringer. Da er de ikke venner akkurat, men spruter mot hverandre med sinte ildtunger. Arild Nyquist
14
Sammen 9 a Les «Når to snakker». b
c d e
Lytt også til teksten på cd-en. Del dere i tre grupper. Dere skal lese sammen: Én gruppe leser hele diktet med vanlig stemme. En annen gruppe sier ordene «Pang» og «Poff, Poff.» En tredje gruppe sier «Piff.» Finn andre måter å lese dette diktet på, lag andre lyder og lek med stemmen. Ta opp det dere leste, på kassett eller bruk pc/video. Hør på opptaket etterpå. Velg det opptaket dere syns er best, og la noen andre få høre det.
Oppgaver 10 a Tegn en tegneseriestripe som passer til diktet «Når to snakker». b Hva sier du til noen du er sint på? Hva kan du si til noen du er glad i? Hva kan du si til noen som har gjort at du ble lei deg?
Gule sider
Utropstegn, se side 145–146.
15
Tegneserier
CD
Jeg liker tegneserier. Og det er ikke sant at den som leser mange blader snakker rart iblant.
Det hender jo jeg sier «GISP!», Men hvem gjør ikke det? Og blir man redd, må man si «GULP!», Det hører liksom med. Du mumler «GUMLE!» når du spiser, «SNUFS» når du er lei. Og alle roper «ARRRRGH!» og «TJI HI!», Akkurat som jeg. Jeg sier bare «HIKK!» og «RAP!», Når jeg er veldig mett. Men hele natten sier jeg «ZZZZZZ». Gustav Lorentzen
16
Sammen 11 a Les og lytt til «Tegneserier». b Prøv ulike måter å lese diktet på. c Er det sant at den som leser mye tegneserier, sier mye rart? d Hvilke tegneserier liker dere best? Fortell hvorfor. e Lag en «Klassens 10 på topp»-liste over tegneserier dere liker.
Oppgaver 12 a Skriv en forklaring på hva
«ARRRRGH!» og «TJI-HI!» kan bety. b Hva betyr «PANG!», «SMASJ!» og «SMASK!»? c Når bruker du ordene «GISP!», «GULP!», «RAP!» og «HIKK!»?
Fakta Teksten i en tegneserie står ofte i en snakkeboble. Snakkeboblene viser hvem som sier noe i fortellingen. Snakkeboblene viser også blant annet om noen er sinte, og om de tenker eller drømmer.
17
Sammen 13 a Se p책 snakkeboblene over. Beskriv dem. b Hvorfor er boblene forskjellige?
18
Oppgaver 14 a Hva tror du mannen på side 18 sier?
Bytt ut alle utropstegnene og skriv det. b Tegn forskjellige snakkebobler i boka di. c Skriv tekster som passer i snakkeboblene. d Les tekstene høyt for noen. Hvordan vil du bruke stemmen når du leser?
Oppgaver 15 a Velg deg en tegneseriestripe.
Hva handler denne tegneserien om? b Skriv tegneserien som en vanlig fortelling. c Hva er forskjellen på teksten i en tegneserie og i en vanlig fortelling? d Tegn snakkebobler i skriveboka di, og skriv hva de sier.
Fakta Når du skriver en vanlig fortelling om Donald, må du ofte skrive «…», sa Donald, eller ropte han, eller hylte han. I tegneserier bruker du snakkebobler. Du skriver de ordene Donald sa, i en snakkeboble. Smart, ikke sant?
19
Fakta I tegneserier bruker vi lydhermende ord. SVISJ! kan være lyden av en ball som sparkes i mål. SMASK! kan være lyden av et kyss. Et lydhermende ord kalles onomatopoetikon.
20
Sammen 16 a Øv dere på å lese/si ordet onomatopoetikon.
b Si ordene i tegneserieruta over. Hva forteller ordene om? c Ord som likner på lyder, kaller vi lydhermende ord. Let etter lydhermende ord i tegneserier. Les ordene. d Hvorfor blir slike ord brukt i tegneserier, tror dere? e Hvordan høres det ut når en bil bråbremser, noen kaster opp, når to katter slåss, eller når en brusflaske blir åpnet? Hvordan skrives det? f Finn på flere lydhermende ord. Prøv å skrive disse ordene også.
21
Pow! Gisp! Oppgaver
Gulp!
17 a Lag lydhermende ord b c d e 22
Hikk! Uæææ!
Smatt!
til tegneseriestripene ovenfor. Lag noen setninger der du bruker lydhermende ord. Skriv en tekst med lydhermende ord i. Tegn en stripe med to, tre eller fire ruter. Bruk lydhermende ord. Les og vis fram for noen det du har gjort.
Elev Ingrid Aarskog, 4. trinn
23
Sammen 18 a Hva heter hovedpersonen i tegneserien b c d e
på side 23? Se på klærne hans. Hva forteller de deg om personen? Hvor tror dere handlingen skjer? Hvem er det Sampo treffer? Hva skjer i fortellingen?
Oppgaver Tegneserien om Sampo er tegnet av en jente på fjerde klassetrinn. Hun liker både å fortelle og å tegne. 19 a Hva skjer i denne tegneserien? Skriv tegneserien som en vanlig fortelling. b Fortellingen slutter godt. Skriv fortellingen med en annen slutt. c Tegn din egen Sampo Lappelill.
24
Skrivetips Hvordan finner du opp en superhelt? I en tegneserie er det ofte en oppdiktet superhelt. Skal du lage din egen tegneserie, må du starte med å finne opp dine egne personer. Ofte har de overnaturlige egenskaper. Skipper’n blir for eksempel supersterk av å spise en boks med spinat. En superhelt kan ha sitt eget område som han ofte er i. Noen superhelter kommer fra en annen planet, mens noen kommer fra jorda.
25
Superhelten min Manuska er min superhelt. Hun er liten og blid, med runde øyne og sort, langt hår. Hun har alltid med seg det røde supertørklet sitt. Vennene hennes heter Ka og Pys, de er to hunder. Ka er stor og brun, og har store ører. Han hører alt. Pys er en hvit puddelhund, den er liten, men tøff og veldig sterk. Manuska og vennene hennes kan gjøre merkelige ting når ingen ser dem ...
Oppgaver 20 Lag en beskrivelse av din egen superhelt. – Hva heter helten din? – Hva har han/hun på seg? – Hva liker han/hun? – Hvem er vennene og hjelperne? – Hva er problemet? – Hva skjer når superhelten kommer? – Er det for sent å få løst problemet?
26
Oppgaver 21 a Tegn din superhelt, eller tegn Manuska. b Lag en tegneserie med superhelten din. Bruk det du skrev i oppgave 20. c Skriv en tekst om Manuska, Ka og Pys. d Eller: Lag en tegneserie om Manuska, Ka og Pys.
27
Donald Duck Donald Duck
CD
Donald Duck er den mest leste tegneserien i verden. Donald er over 50 år gammel. 1. desember 1948 kom han ut første gang i Norge. Mange barn har lært å lese ved å lese Donald Duck. Donald har mange forskjellige navn: Engelsk, tysk, fransk og norsk: Donald Duck Latin: Donaldus Anas Finsk: Aku Ankka Portugisisk: Pato Donald Spansk: El Pato Donald Serbokroatisk: Paja Patak Svensk: Kalle Anka Dansk: Anders And Italiensk: Paperino
28
Sammen 22 a Les Donald-navnene høyt sammen.
Kan dere flere navn på Donald Duck? b Ta med Donald-blader fra andre land, hvis dere har. Se på dem. c Snakk sammen om hvordan Donald er. d Lag en Donald-utstilling når dere har gjort oppgavene nedenfor.
Oppgaver 23 a Tegn din egen Donald Duck slik du syns han skal være. b Skriv det du vet om familien til Donald. c Skriv og fortell om livet i Andeby. d Tegn og skriv om en av de andre figurene som bor i Andeby. e Søk på «Donald Duck» på internett. Hvor mange treff fikk du? Velg to treff du kan anbefale andre å se på.
29
Tegnefilm Walt Disney er en berømt amerikaner. Han ble født 5. desember 1901, og han døde 15. desember 1966. Han har tegnet mange tegneseriefigurer. Donald Duck er en av dem. Walt Disney mente at det måtte gå an å lage film av tegneseriene. Han lagde et filmstudio sammen med broren sin i onkelen sin garasje. Den første tegnefilmen han lagde, var om Mikke Mus. I løpet av ett sekund med tegnefilm ser vi egentlig 24 tegninger. Før ble alle tegningene tegnet for hånd av en tegner. I dag bruker man oftest datamaskiner når man lager tegnefilm.
30
Sammen 24 a Hvilke tegnefilmer vet dere om?
Lag en liste. b Hvis dere har mulighet, så se en tegnefilm sammen.
Oppgaver 25 a Velg en tegneserie eller en tegnefilm som du
b c d e f
liker og skriv om den: – Hva handler den om? – Hvem er hovedpersonen(e)? – Hvorfor liker du akkurat denne tegneserien? Tegn hovedfiguren i den tegneserien du valgte. Fortell om en tegnefilm du har sett. Hvorfor likte du den filmen godt? Tegn fra en tegnefilm du har sett. Fortell det du vet om Walt Disney. Vil du vite mer om Walt Disney, søk på internett.
Nå vet jeg at…
• Mennesker over hele verden leser tegneserier. • Det er over hundre år siden tegneseriene kom til Norge. • I tegneserier er tekst og bilder like viktige. • Det er mange lydhermende ord i tegneserier, disse kalles onomatopoetika. • Tegnefilm er mange tusen tegninger satt sammen til en film.
31
Bare tegneserier! Jobb med tegneserier Se på tegneserier. Les tegneserieblader og striper i aviser. Se på tegnefilmer. Se på/les de tegneseriene dere har lagd selv.
Lek tegneserier Gå sammen i grupper. Velg en tegneserie eller en tegneseriefigur og lag et rollespill basert på den. Tenk på: – Hva vil dere si? – Skal dere kle dere ut? – Hvordan skal dere lage lyder? – Trenger dere en forteller? – Øv sammen. – Vis rollespillene for hverandre. Be noen komme for å se på dere. 32
Lag en tegneserie Lag en stor felles tegneserie som henges på veggen. • Hva skal tegneserien handle om? • Hva skal skje? • Hvilke personer skal være med? • Hvor skal handlingen foregå? • Hvordan skal slutten være? • Hvor mange bilder skal dere ha? Snakk sammen om hvordan dere skal fordele tegneoppgavene. • Hvem skal tegne bakgrunn? • Hvem skal tegne figurene? • Hvem skal lage boblene? • Hvem skal skrive teksten?
Tekstmappe • Velg noe som du er fornøyd med av det du har skrevet og tegnet i dette kapitlet. Legg det i tekstmappa di.
Logg Hva likte du best å arbeide med i dette kapitlet? Hvorfor liker du / liker du ikke å lese tegneserier? Hva er Walt Disney berømt for? 33
EVENTYRLANDET Hva vet du om eventyr?
«På vei til Gilde i Trollslottet» av Theodor Kittelsen
34
CD Eventyr Jeg vet en skog med drømmesvarte trær. Den som kom dit, må alltid være der. Der er det ingen fugler. Ingen sol. Men bregner vifter over ormebol. Der lokker fluesoppens liksvøpsølv og revebjellens røde fingerbøll. Der henger månens falske gullgongong over et hus av underlig fasong. Et pepperkakehus hvor meget skjer. Der bor en heks. Jeg sier ikke mer. Inger Hagerup
Sammen 1 a Syng eller les diktet «Eventyr».
b Hvilke rare ord finner dere? – Si de rare ordene sammen. – Snakk om hva ordene får dere til å tenke på, og hva de kan bety. c Hva er en heks? Vet dere om andre eventyrfigurer? d Hvilket eventyr handler om et pepperkakehus?
35
Brødrene Grimms eventyr Husker dere hvem det var som samlet inn og skrev ned eventyrene i Norge? I Tyskland var det to brødre som samlet eventyr og lagde bøker av dem. De to het Jacob og Wilhelm Grimm. Brødrene Grimm skrev ned mange eventyr. Eventyrene om Tornerose, Snøhvit, Askepott og Hans og Grete er blant de mest kjente.
Sammen 2 a Kjenner dere til noen
av disse eventyrene? Snakk sammen om hva de handler om. b Har dere sett noen av eventyrene som tegnefilm? Hvilke?
36
Dette skal vi lære: • Å skrive en fortelling • Å sammenlikne eventyr fra forskjellige land • Hva et kunsteventyr er • Hva en fabel er • Å lage fortellinger med ord, lyd og bilder
Mor Hulda Det var en gang en enke som hadde to døtre. Den ene var vakker og flittig, den andre var stygg og doven. Enken var mest glad i den stygge og dovne, for det var den ordentlige datteren hennes. Stedatteren måtte slite og streve og gjøre alt arbeidet i huset, og hver eneste dag satt hun ved brønnen og spant, til blodet rant av fingrene hennes.
CD
En dag ble teinen* så blodig at hun måtte skylle den i brønnen. Men det gikk ikke bedre enn at den falt ut av hånden på henne og sank til bunns. Jenta begynte å gråte. Hun løp inn til stemoren og fortalte hva som hadde skjedd. Den rasende stemoren skjelte henne ut og sa ubarmhjertig: – Har du latt teinen falle i brønnen, får du hente den opp igjen også! * tein = spinnehjul
37
Jenta gikk til brønnen uten å vite hva hun skulle gjøre. Men hun var så redd for stemoren at hun til slutt hoppet i vannet for å hente teinen. Hun mistet bevisstheten, og da hun kom til seg selv igjen, lå hun på en deilig eng. Sola skinte på tusenvis av blomster. Hun gikk over enga og kom til en bakerovn. Den var full av brød som ropte: – Å, ta meg ut, ta meg ut, ellers blir jeg brent. Jeg er stekt ferdig for lenge siden! Jenta gikk bort til ovnen og tok ut brødene. Så fortsatte hun bortover enga og kom til et tre fullt av modne epler. Treet ropte: – Å, rist meg, rist meg, alle eplene mine er modne! Jenta ristet treet til eplene haglet nedover hodet på henne. Til slutt var greinene tomme. Da samlet hun frukten i en haug og gikk videre.
38
Etter en stund kom hun til et lite hus, og i døra sto en gammel kone med store hoggtenner. Jenta ble redd og ville løpe sin vei, men den gamle kona ropte etter henne: – Ikke vær redd, jenta mi, bli her hos meg. Gjør du husarbeidet mitt ordentlig, skal det gå deg godt. Særlig må du riste dyna mi omhyggelig, sånn at fjærene fyker, for da snør det oppe på jorda. Jeg heter Mor Hulda. Den gamle kona snakket så vennlig at jenta ble modigere, og begynte å arbeide for henne. Brødrene Grimm
Sammen 3 a Lytt til hele eventyret på cd-en. b Hvordan begynner eventyret, og hvordan slutter det? c Hva tror dere dette eventyret vil lære oss? d Hvilket norsk eventyr likner dette eventyret på?
Oppgaver 4 a Tegn Mor Hulda. Lag en snakkeboble b c d e
og skriv noe av det hun sier. Lag en tegneserie av eventyret. Jobb gjerne flere sammen. Tenk deg at du er stedatteren i eventyret. Skriv og fortell om hva du opplevde. Eller: Tenk deg at du er Mor Hulda. Skriv hva du syns om jenta som arbeidet hos deg. Les teksten din høyt for noen, og vis fram det du har tegnet. 39
Eventyr fra mange land Ingen vet hvem som egentlig fant på eventyrene. Mange eventyr har vandret fra land til land gjennom hele verden. Alle fortellinger forandrer seg litt for hver gang de blir fortalt. Sånn var det med eventyrene også. Et eventyr fra det varme India ble nok litt annerledes når det ble fortalt i det kalde Norge.
Sammen 5 a Se på et verdenskart.
Hvor ligger Norge? Hvor ligger India? b Hvilken verdensdel ligger Norge i? Hvilken verdensdel hører India til? c Hvordan tror dere folk reiste mellom disse landene før det fantes tog, biler og fly?
40
CD
Sammen 6 a Lytt til eventyret «En tromme».
b Hvorfor ville gutten så gjerne ha en tromme, tror dere? c Hvor mange mennesker hjalp han før han fikk seg en tromme? d Hvilken norsk eventyrfigur kan denne gutten minne om? e Hva ville dere forandre på hvis dette eventyret skulle foregå i Norge? f Let etter ord dere ikke forstår, og finn ut hva de betyr.
41
CD
42
Tranejenta – eventyr fra Japan For lenge, lenge siden bodde det en mann og ei kone utenfor en landsby, høyt oppe i fjellene i Japan. De var fattige, men de levde lykkelig sammen. En kveld mannen hadde vært nede i landsbyen, kom han hjem og fortalte: – Da jeg var på vei hjem, hørte jeg plutselig en trist jamring, koh-koh. Jeg gikk etter lyden, og i skogkanten fikk jeg se en stor og flott trane som satt fast i en snare. Jeg snakket forsiktig til den mens jeg fikk den løs fra snaren. Jeg klarte å få den fri, og så fløy den sin vei. – Å, du er alltid så god og snill, sa kona, Gudene vil nok gi deg lønn for det du gjorde! Med ett banket det på døra, og inn kom en frossen, liten jente. – God kveld, sa hun, – unnskyld at jeg kommer hit så seint på kvelden. Jeg heter Tsuru-san, og jeg har gått meg bort i snøværet. Kan jeg få varme meg litt, her hos dere?
– Kom bare inn, kjære barn! Det er fint for oss to gamle å få så ungt og vakkert besøk. Ta for deg av maten på bordet, og varm deg ved ovnen, du! Mannen mente det var best at jenta ble der til snøværet var over. Det ville hun gjerne, for hun hadde verken mor eller far som ventet på henne. Kona redde opp ei seng til henne, og hun sovnet med én gang.
Morgenen etter sto hun opp og fyrte i ovnen og lagde mat. – Så vakker og snill du er, sa mannen. Jeg tror sannelig vi har fått oss en datter på våre gamle dager! Kona svarte: – Det er nok gudene som smiler til oss for det du gjorde i går. Kjære Tsuru-san, siden ingen venter på deg, kan du vel bli her hos oss i vinter? Mannen syntes de måtte fortelle jenta hvor fattige de var: – Men vi har lite å gi deg. Snart er det nyttårsfest, og jeg skulle ønske vi kunne gi deg en ny kimono. 43
– Ja, sa kona, og en riskake burde du jo også få, men vi har ingen penger å kjøpe for. Men jenta bare smilte og sa at nå var det hennes tur til å hjelpe dem. – La meg låne den veven som står i det andre rommet, sa hun, – så skal jeg veve tøy som dere kan selge i landsbyen. Men én ting må dere love meg: Ikke kom inn i rommet mens jeg vever! Det lovte både mannen og kona, og jenta satte seg inn for å veve. Hun ble på rommet i tre dager, og hun verken spiste eller drakk. Endelig åpnet hun døra. Hun viste fram det vakreste tøy, som hun hadde vevd selv. Den gamle mannen dro til landsbyen, solgte tøyet og kjøpte både ris, kimono og litt mat til vinteren. De tre fikk en fin fest sammen, men vinteren ble både lang og hard. Da våren nærmet seg, ville jenta begynne å veve igjen. – Vi må ha noe å selge når våren kommer, sa hun.
44
– Men husk: ikke se inn til meg mens jeg vever! Mannen og kona lovte nok en gang, og jenta lukket seg inne. Men så kom det tre nabokoner på besøk, og de lurte fælt på hvorfor jenta vevde dagen lang. – Nå blir dere vel snart rike, sa den ene. – Kan vi ikke se om hun ikke snart har vevd nok?, sa den andre. Mannen ble forskrekket og svarte: – Nei, nei! Vi har jo lovet at vi ikke skal se på henne mens hun vever! Da sa den tredje kona: – Det var da et merkelig løfte. La oss se bare litt! Bare i en ørliten sprekk! Kona i huset mente det måtte være greit, bare jenta ikke så dem. Så gikk alle de fire konene for å kikke på jenta, og mannen klarte ikke å stanse dem.
45
– Se, se! ropte de, – det sitter en trane ved veven! Den napper fjær fra kroppen sin og vever med dem! Da begynte mannen å gråte, og jenta kom ut av rommet. – Kjære far, jeg er tranen som du reddet fra snaren. Jeg ville veve tøy til dere fordi dere var så snille mot meg. Men nå har dere sett hvem jeg egentlig er, så da kan jeg ikke være hos dere lenger. Farvel, farvel! Jenta kysset både mannen og kona. Så ble hun til en trane igjen og fløy av gårde. Mannen og kona sto igjen og så etter henne. Høyt oppe hørte de den samme lyden som mannen hadde hørt en gang før: Koh-koh. Men nå var jenta borte for alltid.
Sammen 7 a b c d e
Hva er en trane? Hva er en snare? Finn ut hvordan en vev ser ut. Hva er en kimono? I eventyret blir et menneske til en fugl. Kjenner dere til andre eventyr hvor dette skjer? f Se på slutten i eventyret. Hvordan skiller den seg fra slutten i de fleste norske eventyr?
46
Oppgaver 8 a Tegn tranejenta med en fin kimono.
b Lag en tegneserie av eventyret. c Hvorfor ville konene se jenta mens hun vevde? Skriv hva du tenker om det. d Finn ut mer om kimonoer. Skriv og tegn. e Hva tror du ville skjedd hvis jenta fikk veve i fred? Skriv en ny avslutning pü eventyret. Lag gjerne tankekart først.
47