Ord for alt Ny utgave 4 Språkbok A by Cappelen Damm

Tove Lund Nilsen

Hvert årstrinn har følgende komponenter:

Språkbok A

• Språkbok A og B • Lesebok • Cd • Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no

Ord for alt 4

Ord for alt 3–4 er Cappelens norskverk på 3. og 4. årstrinn. I verket møter elevene lærestoffet på forskjellige måter for å vekke nysgjerrighet rundt språk og lesing. Elevene jobber med mange typer skriftlige oppgaver og får god formaltrening på «Gule sider» bakerst i bøkene. Verket har tydelige læringsmål som gjør elevene bevisste på egen læring. Leseboka har tekster på tre nivåer. Mange av tekstene er fra bøker som er lette å lese for barn. Nivåene er tydelig merket.

Tone Senje

Ord for alt 3 – 4

Bokmål

ISBN 978-82-02-26688-2

www.cappelen.no

BOKMÅL

Ord for alt 4 Tove Lund Nilsen Tone Senje

Språkbok A

Tove Lund Nilsen • Tone Senje

Ord for alt Ny utgave 4

Språkbok A Bokmål

Velkommen til Ord for alt 4! Denne boka heter Ord for alt. Tror du det fins ord for alt her i verden? Det fins i hvert fall mange ord. Vi håper at du blir nysgjerrig på bøker og ord. Vi håper at du får lyst til å lære mer om dette. I Ord for alt gjør vi mye forskjellig:

? Oppgaver

Vi undrer oss.

Sammen

Vi jobber og lærer mye nytt.

Skrivetips gir deg hjelp til å skrive gode tekster.

Vi viser fram det vi har lært og det vi kan.

Gule sider hjelper deg. Her finner du regler, forklaringer og øvingsoppgaver. Lykke til med Ord for alt! Hilsen forfatterne 2

Ord Det er gøy med ord. Rare ord. Lange ord. Glitrende ord. Hestekjerre, måneraketter, brennmaneter, solglitterglans, stjernemyriader ... Det går an å lage ord. Jeg kjenner en grop i fjellet. Den kaller jeg «Havsusekøyen». Den er bare min! Der ligger jeg og lytter til bølgene og lager ord! Torhild Moen

Innhold

Kræsj! Bang!

Å fortelle med tegninger Verdens mest populære lesestoff? Å snakke i bobler Donald Duck Tegnefilm Bare tegneserier

9 13 14 28 30 32

Eventyrlandet

Eventyr fra mange land Kunsteventyr Lydopptak Eventyrtegneserie Fabler Eventyrtimer

40 52 57 63 65 69

I bokhylla

Verdensberømte barnebøker Bøker om det som er vanskelig Morsomme bøker Personskildring Spennende bøker Mer om bøker

75 82 89 95 98 108

Når en stjerne faller Fang den varsomt Med din hånd Dine øyne vil skinne Dine sorger forsvinne Og vennskap knytte Evig bånd! May-Britt Braathen

En himmel full av stjerner

110

Stjernene Stjernebildene Sola Månen Verdensrommet

114 117 124 132 142

Gule sider

144

Skilletegn Dobbel konsonant Vokaler Enkel konsonant Substantiv Adjektiv Etterlysning Overskrifter

144 147 149 152 154 158 161 163 5

KRĂ&#x2020;SJ! BANG! Hva vet du om tegneserier?

Med lommelykt under dyna Da jeg var liten, fantes det også tegneserier. Jeg husker ikke hva de het alle sammen, men de var i hvert fall snille. I dag er jo tegneseriene slemme og onde og nesten ufyselige, i alle fall mange av dem.

Den jeg husker best, var Knoll og Tott. Det var jo en ganske uskyldig sak, men forferdelig morsom. Vi hadde også Finbeck og Fia, Professor Tanke og en langbeint fyr som het Bustenskjold. Mor og far sa selvsagt aldri noe til at jeg leste tegneserier – men de sa noe om å slokke lyset når det var leggetid. Jeg måtte legge meg ved åttetiden. Det var en regel, og den var ikke til å rokke. Men som sagt – tegneseriene kom ut – da som nå. Og hadde jeg penger, kjøpte jeg selvsagt. Men det hendte dagen ble for kort, det var mye stor fisk i verden som skulle trekkes opp av både hav og elver. Sommerstid hang morellene på trærne – og gutta borte i veien kastet på stikka* også – da måtte jeg være med. Og så ble jo tegneserien liggende da – til mørket seg på og klokka ble åtte.

* En gammeldags lek, der de kastet med femøringer mot en strek på bakken. Den som kom nærmest streken vant alle femøringene.

Men lille Arild hadde lommelykt, og hvem har ikke det? Så lå jeg der under dyna da, strålen var på. Men det hendte jo at det lød skritt i gangen. Da var det bare å slokke den brennende lampa, ligge der som om man var dypt inne i all verdens søteste søvn. Til skrittene igjen fjernet seg, og mor og far forsvant. Deretter ble strålen påsatt igjen, og lesingen fortsatte. Arild Nyquist

Sammen 1 a Les «Med lommelykt b c d e

under dyna». Har dere lest med lommelykt under dyna? Hva syns dere om det? Når leser dere tegneserier? Hvor ofte leser dere tegneserier? Hvilke tegneserier vet dere om? Lag en liste sammen.

Dette skal vi lære: • Fakta om tegneserier og tegnefilm • Om språket i tegneserier • Å lage tekster ved å bruke både ord, lyd og bilder

Å fortelle med tegninger Tegneseriens historie For over hundre år siden fikk en amerikaner en god idé. Han ville fortelle en historie ved å tegne små tegninger. Under tegningene skrev han det figurene sa. Den første fortellingen han lagde, het «Den gule gutten». Dette var den aller første tegneserien! Tegneserien ble trykket i en avis, og etter hvert var det mange folk som kjøpte avisa bare fordi de ville lese tegneserien. «Knoll og Tott» og «Fantomet» var blant de første tegneseriene som kom ut. I Norge har vi hatt tegneserier i omtrent hundre år. Tegneseriene i avisene ble kalt striper. De skulle være morsomme og ha et poeng. Senere kom det tegneseriehefter. De fleste tegneseriene i Norge er oversatt fra andre språk. Men det fins norske tegneserier også.

Oppgaver 2 a Kjenner du tegneseriefigurene p책 bildene? Hva heter de? b Hvilke andre tegneseriefigurer vet du om? Skriv en liste. c Tegn en av figurene. Du kan tegne av eller lage din egen figur. d Hvilken tegneseriefigur liker du best? Fortell hvorfor.

Sammen 3 a Mange tegneseriefigurer er dyr.

Hva slags dyr er tegneseriefigurene over? b Hvor mange dyr vet dere om i andre tegneserier? Lag en liste. c Se på lista dere lagde. Hvilke av figurene oppfører seg som dyr, og hvilke oppfører seg som mennesker?

Oppgaver 4 a Skriv navnene på noen tegneserier,

og fortell hva de handler om. b Finn tegneseriestriper i aviser eller blader. Klipp ut de stripene du liker best. c Lim stripene inn i boka di, og skriv hvorfor du liker disse tegneseriene.

Sammen 5 a Hvorfor syns mange at det er lettere å lese tegneserier enn bøker? b Noen liker ikke tegneserier. Hvorfor det, tror dere? c Hva kan grunnen være til at noen voksne ikke liker at barn leser tegneserier?

Oppgaver 6 Liker du å lese

tegneserier? Fortell hvorfor/ hvorfor ikke.

Verdens mest populære lesestoff? Tegneseriene er blitt kalt verdens mest populære lesestoff. Millioner av mennesker over hele verden leser tegneserier hver dag. Norge er et av de landene hvor det leses mest tegneserier. Ungdom mellom 9 og 15 år leser mye tegneserier. Det er flere gutter enn jenter som leser tegneserier.

Sammen 7 a Lag en undersøkelse på skolen. Hvor mange leser tegneserier? Hvor mange gutter? Hvor mange jenter? b Hvordan fordeler gutter og jenter seg i undersøkelsen?

Oppgaver 8 a Skriv hva du mener om undersøkelsen. b Bruk tallene fra undersøkelsen. Lag et diagram, eller tegn og vis resultatet på en annen matematisk måte. 13

Å snakke i bobler Når to snakker

Når to snakker sammen, kommer ordene ut fra hver sin munn. De kommer som to vinder og møter hverandre. Noen ganger er de harde. Da kan det si PANG! Eller Poff, Poff! Mens andre ganger er de bløte med bare små bokstaver. Da sier de Piff. Men altså: av og til smeller det som sterke kruttkjerringer. Da er de ikke venner akkurat, men spruter mot hverandre med sinte ildtunger. Arild Nyquist

Sammen 9 a Les «Når to snakker». b

c d e

Lytt også til teksten på cd-en. Del dere i tre grupper. Dere skal lese sammen: Én gruppe leser hele diktet med vanlig stemme. En annen gruppe sier ordene «Pang» og «Poff, Poff.» En tredje gruppe sier «Piff.» Finn andre måter å lese dette diktet på, lag andre lyder og lek med stemmen. Ta opp det dere leste, på kassett eller bruk pc/video. Hør på opptaket etterpå. Velg det opptaket dere syns er best, og la noen andre få høre det.

Oppgaver 10 a Tegn en tegneseriestripe som passer til diktet «Når to snakker». b Hva sier du til noen du er sint på? Hva kan du si til noen du er glad i? Hva kan du si til noen som har gjort at du ble lei deg?

Gule sider

Utropstegn, se side 145–146.

Tegneserier

Jeg liker tegneserier. Og det er ikke sant at den som leser mange blader snakker rart iblant.

Det hender jo jeg sier «GISP!», Men hvem gjør ikke det? Og blir man redd, må man si «GULP!», Det hører liksom med. Du mumler «GUMLE!» når du spiser, «SNUFS» når du er lei. Og alle roper «ARRRRGH!» og «TJI HI!», Akkurat som jeg. Jeg sier bare «HIKK!» og «RAP!», Når jeg er veldig mett. Men hele natten sier jeg «ZZZZZZ». Gustav Lorentzen

Sammen 11 a Les og lytt til «Tegneserier». b Prøv ulike måter å lese diktet på. c Er det sant at den som leser mye tegneserier, sier mye rart? d Hvilke tegneserier liker dere best? Fortell hvorfor. e Lag en «Klassens 10 på topp»-liste over tegneserier dere liker.

Oppgaver 12 a Skriv en forklaring på hva

«ARRRRGH!» og «TJI-HI!» kan bety. b Hva betyr «PANG!», «SMASJ!» og «SMASK!»? c Når bruker du ordene «GISP!», «GULP!», «RAP!» og «HIKK!»?

Fakta Teksten i en tegneserie står ofte i en snakkeboble. Snakkeboblene viser hvem som sier noe i fortellingen. Snakkeboblene viser også blant annet om noen er sinte, og om de tenker eller drømmer.

Sammen 13 a Se p책 snakkeboblene over. Beskriv dem. b Hvorfor er boblene forskjellige?

Oppgaver 14 a Hva tror du mannen på side 18 sier?

Bytt ut alle utropstegnene og skriv det. b Tegn forskjellige snakkebobler i boka di. c Skriv tekster som passer i snakkeboblene. d Les tekstene høyt for noen. Hvordan vil du bruke stemmen når du leser?

Oppgaver 15 a Velg deg en tegneseriestripe.

Hva handler denne tegneserien om? b Skriv tegneserien som en vanlig fortelling. c Hva er forskjellen på teksten i en tegneserie og i en vanlig fortelling? d Tegn snakkebobler i skriveboka di, og skriv hva de sier.

Fakta Når du skriver en vanlig fortelling om Donald, må du ofte skrive «…», sa Donald, eller ropte han, eller hylte han. I tegneserier bruker du snakkebobler. Du skriver de ordene Donald sa, i en snakkeboble. Smart, ikke sant?

Fakta I tegneserier bruker vi lydhermende ord. SVISJ! kan være lyden av en ball som sparkes i mål. SMASK! kan være lyden av et kyss. Et lydhermende ord kalles onomatopoetikon.

Sammen 16 a Øv dere på å lese/si ordet onomatopoetikon.

b Si ordene i tegneserieruta over. Hva forteller ordene om? c Ord som likner på lyder, kaller vi lydhermende ord. Let etter lydhermende ord i tegneserier. Les ordene. d Hvorfor blir slike ord brukt i tegneserier, tror dere? e Hvordan høres det ut når en bil bråbremser, noen kaster opp, når to katter slåss, eller når en brusflaske blir åpnet? Hvordan skrives det? f Finn på flere lydhermende ord. Prøv å skrive disse ordene også.

Pow! Oppgaver 17 a Lag lydhermende ord b c d e 22

Hikk! UĂŚĂŚĂŚ!

Smatt!

til tegneseriestripene ovenfor. Lag noen setninger der du bruker lydhermende ord. Skriv en tekst med lydhermende ord i. Tegn en stripe med to, tre eller fire ruter. Bruk lydhermende ord. Les og vis fram for noen det du har gjort.

Elev Ingrid Aarskog, 4. trinn

Sammen 18 a Hva heter hovedpersonen i tegneserien b c d e

på side 23? Se på klærne hans. Hva forteller de deg om personen? Hvor tror dere handlingen skjer? Hvem er det Sampo treffer? Hva skjer i fortellingen?

Oppgaver Tegneserien om Sampo er tegnet av en jente på fjerde klassetrinn. Hun liker både å fortelle og å tegne. 19 a Hva skjer i denne tegneserien? Skriv tegneserien som en vanlig fortelling. b Fortellingen slutter godt. Skriv fortellingen med en annen slutt. c Tegn din egen Sampo Lappelill.

Skrivetips Hvordan finner du opp en superhelt? I en tegneserie er det ofte en oppdiktet superhelt. Skal du lage din egen tegneserie, må du starte med å finne opp dine egne personer. Ofte har de overnaturlige egenskaper. Skipper’n blir for eksempel supersterk av å spise en boks med spinat. En superhelt kan ha sitt eget område som han ofte er i. Noen superhelter kommer fra en annen planet, mens noen kommer fra jorda.

Superhelten min Manuska er min superhelt. Hun er liten og blid, med runde øyne og sort, langt hår. Hun har alltid med seg det røde supertørklet sitt. Vennene hennes heter Ka og Pys, de er to hunder. Ka er stor og brun, og har store ører. Han hører alt. Pys er en hvit puddelhund, den er liten, men tøff og veldig sterk. Manuska og vennene hennes kan gjøre merkelige ting når ingen ser dem ...

Oppgaver 20 Lag en beskrivelse av din egen superhelt. – Hva heter helten din? – Hva har han/hun på seg? – Hva liker han/hun? – Hvem er vennene og hjelperne? – Hva er problemet? – Hva skjer når superhelten kommer? – Er det for sent å få løst problemet?

Oppgaver 21 a Tegn din superhelt, eller tegn Manuska. b Lag en tegneserie med superhelten din. Bruk det du skrev i oppgave 20. c Skriv en tekst om Manuska, Ka og Pys. d Eller: Lag en tegneserie om Manuska, Ka og Pys.

Donald Duck Donald Duck

Donald Duck er den mest leste tegneserien i verden. Donald er over 50 år gammel. 1. desember 1948 kom han ut første gang i Norge. Mange barn har lært å lese ved å lese Donald Duck. Donald har mange forskjellige navn: Engelsk, tysk, fransk og norsk: Donald Duck Latin: Donaldus Anas Finsk: Aku Ankka Portugisisk: Pato Donald Spansk: El Pato Donald Serbokroatisk: Paja Patak Svensk: Kalle Anka Dansk: Anders And Italiensk: Paperino

Sammen 22 a Les Donald-navnene høyt sammen.

Kan dere flere navn på Donald Duck? b Ta med Donald-blader fra andre land, hvis dere har. Se på dem. c Snakk sammen om hvordan Donald er. d Lag en Donald-utstilling når dere har gjort oppgavene nedenfor.

Oppgaver 23 a Tegn din egen Donald Duck slik du syns han skal være. b Skriv det du vet om familien til Donald. c Skriv og fortell om livet i Andeby. d Tegn og skriv om en av de andre figurene som bor i Andeby. e Søk på «Donald Duck» på internett. Hvor mange treff fikk du? Velg to treff du kan anbefale andre å se på.

Tegnefilm Walt Disney er en berømt amerikaner. Han ble født 5. desember 1901, og han døde 15. desember 1966. Han har tegnet mange tegneseriefigurer. Donald Duck er en av dem. Walt Disney mente at det måtte gå an å lage film av tegneseriene. Han lagde et filmstudio sammen med broren sin i onkelen sin garasje. Den første tegnefilmen han lagde, var om Mikke Mus. I løpet av ett sekund med tegnefilm ser vi egentlig 24 tegninger. Før ble alle tegningene tegnet for hånd av en tegner. I dag bruker man oftest datamaskiner når man lager tegnefilm.

Sammen 24 a Hvilke tegnefilmer vet dere om?

Lag en liste. b Hvis dere har mulighet, så se en tegnefilm sammen.

Oppgaver 25 a Velg en tegneserie eller en tegnefilm som du

b c d e f

liker og skriv om den: – Hva handler den om? – Hvem er hovedpersonen(e)? – Hvorfor liker du akkurat denne tegneserien? Tegn hovedfiguren i den tegneserien du valgte. Fortell om en tegnefilm du har sett. Hvorfor likte du den filmen godt? Tegn fra en tegnefilm du har sett. Fortell det du vet om Walt Disney. Vil du vite mer om Walt Disney, søk på internett.

Nå vet jeg at…

• Mennesker over hele verden leser tegneserier. • Det er over hundre år siden tegneseriene kom til Norge. • I tegneserier er tekst og bilder like viktige. • Det er mange lydhermende ord i tegneserier, disse kalles onomatopoetika. • Tegnefilm er mange tusen tegninger satt sammen til en film.

Bare tegneserier! Jobb med tegneserier Se på tegneserier. Les tegneserieblader og striper i aviser. Se på tegnefilmer. Se på/les de tegneseriene dere har lagd selv.

Lek tegneserier Gå sammen i grupper. Velg en tegneserie eller en tegneseriefigur og lag et rollespill basert på den. Tenk på: – Hva vil dere si? – Skal dere kle dere ut? – Hvordan skal dere lage lyder? – Trenger dere en forteller? – Øv sammen. – Vis rollespillene for hverandre. Be noen komme for å se på dere. 32

Lag en tegneserie Lag en stor felles tegneserie som henges på veggen. • Hva skal tegneserien handle om? • Hva skal skje? • Hvilke personer skal være med? • Hvor skal handlingen foregå? • Hvordan skal slutten være? • Hvor mange bilder skal dere ha? Snakk sammen om hvordan dere skal fordele tegneoppgavene. • Hvem skal tegne bakgrunn? • Hvem skal tegne figurene? • Hvem skal lage boblene? • Hvem skal skrive teksten?

Tekstmappe • Velg noe som du er fornøyd med av det du har skrevet og tegnet i dette kapitlet. Legg det i tekstmappa di.

Logg Hva likte du best å arbeide med i dette kapitlet? Hvorfor liker du / liker du ikke å lese tegneserier? Hva er Walt Disney berømt for? 33

EVENTYRLANDET Hva vet du om eventyr?

«På vei til Gilde i Trollslottet» av Theodor Kittelsen

CD Eventyr Jeg vet en skog med drømmesvarte trær. Den som kom dit, må alltid være der. Der er det ingen fugler. Ingen sol. Men bregner vifter over ormebol. Der lokker fluesoppens liksvøpsølv og revebjellens røde fingerbøll. Der henger månens falske gullgongong over et hus av underlig fasong. Et pepperkakehus hvor meget skjer. Der bor en heks. Jeg sier ikke mer. Inger Hagerup

Sammen 1 a Syng eller les diktet «Eventyr».

b Hvilke rare ord finner dere? – Si de rare ordene sammen. – Snakk om hva ordene får dere til å tenke på, og hva de kan bety. c Hva er en heks? Vet dere om andre eventyrfigurer? d Hvilket eventyr handler om et pepperkakehus?

Brødrene Grimms eventyr Husker dere hvem det var som samlet inn og skrev ned eventyrene i Norge? I Tyskland var det to brødre som samlet eventyr og lagde bøker av dem. De to het Jacob og Wilhelm Grimm. Brødrene Grimm skrev ned mange eventyr. Eventyrene om Tornerose, Snøhvit, Askepott og Hans og Grete er blant de mest kjente.

Sammen 2 a Kjenner dere til noen

av disse eventyrene? Snakk sammen om hva de handler om. b Har dere sett noen av eventyrene som tegnefilm? Hvilke?

Dette skal vi lære: • Å skrive en fortelling • Å sammenlikne eventyr fra forskjellige land • Hva et kunsteventyr er • Hva en fabel er • Å lage fortellinger med ord, lyd og bilder

Mor Hulda Det var en gang en enke som hadde to døtre. Den ene var vakker og flittig, den andre var stygg og doven. Enken var mest glad i den stygge og dovne, for det var den ordentlige datteren hennes. Stedatteren måtte slite og streve og gjøre alt arbeidet i huset, og hver eneste dag satt hun ved brønnen og spant, til blodet rant av fingrene hennes.

En dag ble teinen* så blodig at hun måtte skylle den i brønnen. Men det gikk ikke bedre enn at den falt ut av hånden på henne og sank til bunns. Jenta begynte å gråte. Hun løp inn til stemoren og fortalte hva som hadde skjedd. Den rasende stemoren skjelte henne ut og sa ubarmhjertig: – Har du latt teinen falle i brønnen, får du hente den opp igjen også! * tein = spinnehjul

Jenta gikk til brønnen uten å vite hva hun skulle gjøre. Men hun var så redd for stemoren at hun til slutt hoppet i vannet for å hente teinen. Hun mistet bevisstheten, og da hun kom til seg selv igjen, lå hun på en deilig eng. Sola skinte på tusenvis av blomster. Hun gikk over enga og kom til en bakerovn. Den var full av brød som ropte: – Å, ta meg ut, ta meg ut, ellers blir jeg brent. Jeg er stekt ferdig for lenge siden! Jenta gikk bort til ovnen og tok ut brødene. Så fortsatte hun bortover enga og kom til et tre fullt av modne epler. Treet ropte: – Å, rist meg, rist meg, alle eplene mine er modne! Jenta ristet treet til eplene haglet nedover hodet på henne. Til slutt var greinene tomme. Da samlet hun frukten i en haug og gikk videre.

Etter en stund kom hun til et lite hus, og i døra sto en gammel kone med store hoggtenner. Jenta ble redd og ville løpe sin vei, men den gamle kona ropte etter henne: – Ikke vær redd, jenta mi, bli her hos meg. Gjør du husarbeidet mitt ordentlig, skal det gå deg godt. Særlig må du riste dyna mi omhyggelig, sånn at fjærene fyker, for da snør det oppe på jorda. Jeg heter Mor Hulda. Den gamle kona snakket så vennlig at jenta ble modigere, og begynte å arbeide for henne. Brødrene Grimm

Sammen 3 a Lytt til hele eventyret på cd-en. b Hvordan begynner eventyret, og hvordan slutter det? c Hva tror dere dette eventyret vil lære oss? d Hvilket norsk eventyr likner dette eventyret på?

Oppgaver 4 a Tegn Mor Hulda. Lag en snakkeboble b c d e

og skriv noe av det hun sier. Lag en tegneserie av eventyret. Jobb gjerne flere sammen. Tenk deg at du er stedatteren i eventyret. Skriv og fortell om hva du opplevde. Eller: Tenk deg at du er Mor Hulda. Skriv hva du syns om jenta som arbeidet hos deg. Les teksten din høyt for noen, og vis fram det du har tegnet. 39

Eventyr fra mange land Ingen vet hvem som egentlig fant på eventyrene. Mange eventyr har vandret fra land til land gjennom hele verden. Alle fortellinger forandrer seg litt for hver gang de blir fortalt. Sånn var det med eventyrene også. Et eventyr fra det varme India ble nok litt annerledes når det ble fortalt i det kalde Norge.

Sammen 5 a Se på et verdenskart.

Hvor ligger Norge? Hvor ligger India? b Hvilken verdensdel ligger Norge i? Hvilken verdensdel hører India til? c Hvordan tror dere folk reiste mellom disse landene før det fantes tog, biler og fly?

Sammen 6 a Lytt til eventyret «En tromme».

b Hvorfor ville gutten så gjerne ha en tromme, tror dere? c Hvor mange mennesker hjalp han før han fikk seg en tromme? d Hvilken norsk eventyrfigur kan denne gutten minne om? e Hva ville dere forandre på hvis dette eventyret skulle foregå i Norge? f Let etter ord dere ikke forstår, og finn ut hva de betyr.

Tranejenta – eventyr fra Japan For lenge, lenge siden bodde det en mann og ei kone utenfor en landsby, høyt oppe i fjellene i Japan. De var fattige, men de levde lykkelig sammen. En kveld mannen hadde vært nede i landsbyen, kom han hjem og fortalte: – Da jeg var på vei hjem, hørte jeg plutselig en trist jamring, koh-koh. Jeg gikk etter lyden, og i skogkanten fikk jeg se en stor og flott trane som satt fast i en snare. Jeg snakket forsiktig til den mens jeg fikk den løs fra snaren. Jeg klarte å få den fri, og så fløy den sin vei. – Å, du er alltid så god og snill, sa kona, Gudene vil nok gi deg lønn for det du gjorde! Med ett banket det på døra, og inn kom en frossen, liten jente. – God kveld, sa hun, – unnskyld at jeg kommer hit så seint på kvelden. Jeg heter Tsuru-san, og jeg har gått meg bort i snøværet. Kan jeg få varme meg litt, her hos dere?

– Kom bare inn, kjære barn! Det er fint for oss to gamle å få så ungt og vakkert besøk. Ta for deg av maten på bordet, og varm deg ved ovnen, du! Mannen mente det var best at jenta ble der til snøværet var over. Det ville hun gjerne, for hun hadde verken mor eller far som ventet på henne. Kona redde opp ei seng til henne, og hun sovnet med én gang.

Morgenen etter sto hun opp og fyrte i ovnen og lagde mat. – Så vakker og snill du er, sa mannen. Jeg tror sannelig vi har fått oss en datter på våre gamle dager! Kona svarte: – Det er nok gudene som smiler til oss for det du gjorde i går. Kjære Tsuru-san, siden ingen venter på deg, kan du vel bli her hos oss i vinter? Mannen syntes de måtte fortelle jenta hvor fattige de var: – Men vi har lite å gi deg. Snart er det nyttårsfest, og jeg skulle ønske vi kunne gi deg en ny kimono. 43

– Ja, sa kona, og en riskake burde du jo også få, men vi har ingen penger å kjøpe for. Men jenta bare smilte og sa at nå var det hennes tur til å hjelpe dem. – La meg låne den veven som står i det andre rommet, sa hun, – så skal jeg veve tøy som dere kan selge i landsbyen. Men én ting må dere love meg: Ikke kom inn i rommet mens jeg vever! Det lovte både mannen og kona, og jenta satte seg inn for å veve. Hun ble på rommet i tre dager, og hun verken spiste eller drakk. Endelig åpnet hun døra. Hun viste fram det vakreste tøy, som hun hadde vevd selv. Den gamle mannen dro til landsbyen, solgte tøyet og kjøpte både ris, kimono og litt mat til vinteren. De tre fikk en fin fest sammen, men vinteren ble både lang og hard. Da våren nærmet seg, ville jenta begynne å veve igjen. – Vi må ha noe å selge når våren kommer, sa hun.

– Men husk: ikke se inn til meg mens jeg vever! Mannen og kona lovte nok en gang, og jenta lukket seg inne. Men så kom det tre nabokoner på besøk, og de lurte fælt på hvorfor jenta vevde dagen lang. – Nå blir dere vel snart rike, sa den ene. – Kan vi ikke se om hun ikke snart har vevd nok?, sa den andre. Mannen ble forskrekket og svarte: – Nei, nei! Vi har jo lovet at vi ikke skal se på henne mens hun vever! Da sa den tredje kona: – Det var da et merkelig løfte. La oss se bare litt! Bare i en ørliten sprekk! Kona i huset mente det måtte være greit, bare jenta ikke så dem. Så gikk alle de fire konene for å kikke på jenta, og mannen klarte ikke å stanse dem.

– Se, se! ropte de, – det sitter en trane ved veven! Den napper fjær fra kroppen sin og vever med dem! Da begynte mannen å gråte, og jenta kom ut av rommet. – Kjære far, jeg er tranen som du reddet fra snaren. Jeg ville veve tøy til dere fordi dere var så snille mot meg. Men nå har dere sett hvem jeg egentlig er, så da kan jeg ikke være hos dere lenger. Farvel, farvel! Jenta kysset både mannen og kona. Så ble hun til en trane igjen og fløy av gårde. Mannen og kona sto igjen og så etter henne. Høyt oppe hørte de den samme lyden som mannen hadde hørt en gang før: Koh-koh. Men nå var jenta borte for alltid.

Sammen 7 a b c d e

Hva er en trane? Hva er en snare? Finn ut hvordan en vev ser ut. Hva er en kimono? I eventyret blir et menneske til en fugl. Kjenner dere til andre eventyr hvor dette skjer? f Se på slutten i eventyret. Hvordan skiller den seg fra slutten i de fleste norske eventyr?

Oppgaver 8 a Tegn tranejenta med en fin kimono.

b Lag en tegneserie av eventyret. c Hvorfor ville konene se jenta mens hun vevde? Skriv hva du tenker om det. d Finn ut mer om kimonoer. Skriv og tegn. e Hva tror du ville skjedd hvis jenta fikk veve i fred? Skriv en ny avslutning pĂĽ eventyret. Lag gjerne tankekart fĂ¸rst.

Edderkoppen betaler gjelden sin – eventyr fra Afrika

Edderkoppen hadde lånt penger av alle dyra i skogen, men han hadde ingen penger å betale gjelden med. Han satt lenge og tenkte over hva han skulle gjøre. Til slutt hadde han pønsket ut en plan. Han sa til alle dyra at de skulle komme på fredag, og da skulle de få tilbake pengene sine. Tidlig fredag morgen kom den første. Det var høna. – Du skal få tilbake lånet med én gang, sa edderkoppen, – men vent litt, så lager jeg litt mat til deg først! Høna ventet inne i hytta hans. Så kom villkatten. Da sa edderkoppen: – Så fint at du kom nå! Du kan hente det jeg skylder deg, inne i hytta. Villkatten gikk inn i hytta, fikk tak i høna og drepte henne. Da villkatten skulle gå, kom hunden, og edderkoppen sa: – Så fint at du kom akkurat nå! Inne i hytta finner du det jeg skylder deg.

Hunden gikk inn i hytta, og da han så villkatten, drepte han den. Da hunden skulle gå, kom hyenen, og edderkoppen sa: – Så fint at du kom akkurat nå! Det jeg skylder deg, har jeg inne i hytta. Du kan bare gå inn og ta det. Hyenen løp inn, tok hunden og spiste den. Akkurat da hyenen skulle gå, kom leoparden, og edderkoppen sa: – Så fint at du kom akkurat nå! Hvis du går inn i hytta, finner du betalingen for det lånet jeg fikk av deg. Leoparden gikk inn i hytta. Da han fikk se hyenen, sprang han mot den og drepte den. Da leoparden skulle til å gå, kom løven, og han sprang rett bort til leoparden og begynte å slåss med den. De sloss og de sloss. Og mens de holdt på med det, fant edderkoppen fram noe pepper. Han strødde masse pepper i øynene på leoparden og løven. Så tok han en tykk stokk og begynte å slå dem. Han slo og slo, helt til de var døde begge to. Da samlet edderkoppen sammen alt kjøttet, og han var veldig glad for at han var ferdig med all gjelden sin.

Sammen 9 a Hva betyr ordet gjeld?

b Hvordan lurte edderkoppen dyra? c På hvilken måte er dette eventyret annerledes enn andre eventyr dere har hørt? d Hvis dere skulle fortelle dette eventyret på kortest mulig måte, kunne dere gjøre det sånn: En edderkopp skyldte penger til alle dyra i skogen, men han hadde ikke penger. Han lurte alle dyra, så han slapp å betale noen ting. e Hva syns dere om en slik fortelling? Hva er det som mangler? f Hva syns dere det er viktig at vi har med i et eventyr?

Oppgaver 10 a Tegn eller lag en edderkopp.

b Skriv en femrader om ett av dyra i eventyret. c Skriv hva du syns om det edderkoppen gjorde. d Fortell eventyret slik du tror edderkoppen ville ha fortalt det til vennene sine. Du kan begynne slik: «Nå skal du høre hvordan jeg …» e Let i bøker eller på internett og finn fakta om edderkopper, hyener eller leoparder. Tegn og skriv.

Eventyroppskrift Gjør ferdig dette eventyret: Det var en gang to barn som bodde i … En dag skulle de ut og … Så møtte de … Da … Men … Til slutt … Og så … Finn på hva eventyret skal hete. Les eventyret høyt for noen, eller lær det utenat og fortell det.

Skrivetips Eventyr er fortellinger. De fleste fortellinger har en innledning, en midtdel og en avslutning. I innledningen får vi vite hvem det handler om og hvor det skjer. I midtdelen i eventyrene skjer det ofte noe farlig eller spennende. I avslutningen får vi vite hvordan det går til slutt.

Kunsteventyr H.C. Andersen Dere tror kanskje at alle eventyr er veldig gamle? Sånn er det ikke! Noen eventyr er diktet av forfattere, og de eventyrene er ganske nye. Den dag i dag er det forfattere som skriver eventyr som de dikter selv. Slike eventyr kaller vi kunsteventyr.

Vi vet alltid navnet på forfatteren som har skrevet et kunsteventyr. En av de mest kjente er den danske dikteren Hans Christian Andersen. Han ble verdensberømt for kunsteventyrene sine, og de er oversatt til mange språk. Du har kanskje hørt eventyrene «Keiserens nye klær» eller «Den stygge andungen»? Det er H.C. Andersen som har skrevet begge to. Til sammen skrev han 156 eventyr. H.C. Andersen døde i 1875.

Sammen 11 a Finn flere eventyr som H.C. Andersen

har skrevet. b Hva heter disse eventyrene på norsk: «Den grimme ælling» og «Den lille pige med svovelstikkerne»?

Den grimme ælling

«Watercolour» av Eugen Siegert

Prinsessen på erten – et kunsteventyr Det var en gang en prins. Han ville ha seg en prinsesse, men en riktig prinsesse skulle det være. Han reiste hele verden rundt for å finne seg en, men overalt var det noe i veien. Prinsesser var det nok av. Men var det nå riktige prinsesser? Se, det kunne han aldri få skikkelig greie på. Da han kom hjem igjen, var han så lei seg, for han ville så gjerne ha en virkelig prinsesse. En kveld ble det et fryktelig uvær. Det lynte og tordnet, og regnet skylte ned. Ja, det var riktig forskrekkelig. Da banket det på byporten, og den gamle kongen gikk for å lukke opp. Det var en prinsesse som sto utenfor. Men du verden som hun så ut etter regnet og det fæle været!

Vannet rant nedover klærne hennes, ja – det trengte seg inn gjennom skosnuten og så ut gjennom hælen. Og enda sa hun at hun var en virkelig prinsesse! Ja, det skal vi alltids få greie på, tenkte den gamle dronningen. Men hun sa ikke noe. Hun gikk bare inn i sovekammeret. Der tok hun alle sengeklærne av og la en ert på bunnen av sengen. Så tok hun tjue madrasser og la dem oppå erten og så tjue ederdunsdyner til oppå madrassene. Der skulle prinsessen ligge om natten. Om morgenen spurte de henne hvordan hun hadde sovet. Å! Forferdelig dårlig! sa prinsessen. – Jeg har nesten ikke lukket et øye hele natten! Gud vet hva det var for noe rart i sengen! Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er aldeles gul og blå over hele kroppen! Det er aldeles forferdelig!

Nå kunne de se at det var en virkelig prinsesse. For hun hadde merket erten gjennom tjue madrasser og tjue ederdunsdyner. Så ømskinnet kunne bare en virkelig prinsesse være. Og prinsen tok henne til kone, for nå visste han at han hadde funnet en virkelig prinsesse. Men erten kom på museum. Der kan en se den ennå. Hvis ingen har tatt den, da. Se, det var en virkelig historie! H.C. Andersen

Sammen 12 a Hvorfor måtte prinsessen sove b c d e

på en ert? Hva tror dere prinsen mente med en virkelig prinsesse? Hvorfor var han så sikker på at denne prinsessen var en virkelig prinsesse? Hvordan syns dere en virkelig prins skal være? Lag tankekart over hvordan virkelige prinser og prinsesser skal være.

Oppgaver 13 a Fortell om prinsessen på erten til noen.

b Skriv en tekst om hvordan virkelige prinsesser eller prinser skal være. Hent ord fra tankekartet dere lagde. c Tenk deg at du er erten under madrassen. Skriv et dikt eller en fortelling om hva du har opplevd.

Lydopptak Når dere gjør lydopptak av en fortelling, trenger dere en tekst, noe å lage lyder med og utstyr til å ta opp lyd med. Det er lurt å skrive ned det dere skal si. Det heter replikker. Dette kan dere gjøre: 1 Skriv replikkene. 2 Bli enige om hvilke roller dere skal ha. Vil dere ha en forteller? 3 Øv på rollene deres. 4 Finn ut hvor dere vil ha lyd (dør som åpner seg, regnlyder, skritt, osv.), og hvordan dere kan lage lydene. 5 Øv på å lese, og få med lydene der de skal være. 6 Lag lydopptak. 7 Hør på opptaket, og snakk om hva dere kan gjøre bedre. Ta opp en gang til hvis dere syns det trengs.

Sammen 14 a Gå sammen i grupper og gjør lydopptak av «Prinsessen på erten» eller et av de andre eventyrene dere har hørt. b Lytt til hverandres opptak, og si hva dere syns var fint.

Hans Christian Andersen forteller om seg selv Jeg var så godt som aldri sammen med de andre guttene. Selv ikke på skolen når de var ute og lekte. Jeg ble sittende igjen inne. Hjemme hadde jeg nok av leketøy som far lagde: bilder som kunne forvandles når man trakk i en snor, en mølle hvor mølleren danset rundt når den ble satt i gang. Dukker hadde jeg, og titteskap. Ellers syntes jeg også at det var stor stas å sy dukketøy og sitte ute på gårdsplassen ved den eneste stikkelsbærbusken vi hadde. Der var jeg i ly av mors forkle som sto spent ut fra murveggen på et kosteskaft. Dette var mitt telt i regn og solskinn. Der studerte jeg stikkelsbærbuskenes blader, fulgte dem daglig i veksten fra de var små, grønne knopper til de falt av som store, gule blader. Et underlig barn var jeg, som alltid gikk full av drømmer, og når jeg drømte, pleide jeg som oftest å lukke øynene. Til slutt trodde folk at jeg hadde dårlig syn, enda det er synet som var og er merkverdig skarpt hos meg. H.C. Andersen

Sammen 15 a Hva får vi vite om H.C. Andersen som gutt? b Hvorfor tror dere han lukket øynene når han drømte? c Hvis dere skulle skrive om da dere selv var småbarn, hva ville dere fortelle om da?

Oppgaver 16 a Skriv fem linjer eller mer

der du forteller noe om da du selv var liten. Du kan spørre hjemme hvis du syns det er vanskelig å huske noe. b Lim inn et bilde av deg selv som liten, eller tegn et. c Tenk deg at du er blitt berømt. Skriv fem linjer eller mer og fortell om hva som gjorde at du ble berømt. d Tegn deg selv som berømt.

Gule sider

Substantiv, se side 154–157.

Eventyret om de to tryllestavene – et kunsteventyr

– Hvem er du som banker på min dør? spurte trollmannen. – Å, det er bare meg – jeg heter Jon. Ja, jeg så et skilt der ute som det sto trollmanns-skole på, og så tenkte jeg … – Ved min krystallkule og min tryllestav, du har kanskje lyst til å bli elev? sa trollmannen. – Ja, jeg tenkte at … jeg mener, hvis det går an så … sa Jon usikkert. – Du vil lære de magiske kunster? Stig på!

Jeg skal gjøre deg til en riktig hekse-mester. Du er forresten min første elev på to hundre år, sa trollmannen – og så trakk han Jon med seg inn gjennom døren. – Hos meg kan du lære det meste. Trolleri og trollera, trolleram og trolleram-tam-tam, sa trollmannen. – Og dessuten haks paks laks med triks – naturligvis. – Ååå, sa Jon og så seg undrende omkring. – Kom hit i morgen, så begynner vi med de mest vanlige greiene, sa trollmannen. – Ikke noe vanskelig i det hele tatt, bare slike enkle triks som for eksempel … Han pekte på Jons eggkurv og sa: – Paks laks haks med småtriks! Og sannelig: Simsalabim, så forvandlet alle eggene seg til kaniner.

– Kjære vene! sa Jon forskrekket. For han tenkte naturligvis på hva moren hans ville si når alle eggene var borte. – Men jeg kan også trylle dem tilbake, sa trollmannen fornøyd. – Triks traks baks med huksfluks! Og vips, så var alle eggene tilbake i kurven igjen. – Flaks … jeg mener: Fint at jeg fikk dem tilbake, sa Jon. – Ja, da kommer jeg hit i morgen, da, sa han – og gikk sin vei. Da Jon kom tilbake neste dag, sa trollmannen: – Følg godt med, så skal jeg vise deg et par trylletriks som det er bra å kunne. Se – nå tryller jeg fram fem fugler fra et fingerbøll! – Åå, sa Jon. – Det var jammen godt tryllet! – Lett som fot i hose, lo trollmannen buldrende. – Men nå skal du få se på noe som gjør seg enda bedre. Jeg skal – her og nå – forvandle deg til en riktig ekkel liten frosk! – Nei, ikke gjør det! ropte Jon forskrekket. – Jeg har ikke lyst til å bli noen frosk! Men det var for sent – store, gule lyn skjøt fram fra trollmannens pekefinger, og i neste nå var Jon forvandlet til en riktig ekkel frosk. – Ikke noe å snakke om, lo trollmannen. – Ikke noe å snakke om. Men frosken kunne bare svare KVAKK KVAKK og se ulykkelig ut. – Ta det med ro. Ta det helt med ro, sa trollmannen.

– Jeg vet hvordan jeg skal trylle deg tilbake igjen. Hør på dette trylleformularet mitt. Han leste opp en lang og kronglete regle – og vips! så var Jon et menneske igjen. – Åå, sa Jon, – deilig å være seg selv igjen. – Lett som bare det, sa trollmannen fornøyd. Les mer i «Eventyret om de to tryllestavene» av Ulf Löfgren.

Sammen 17 a Lytt til kunsteventyret på cd-en.

b Hva er en krystallkule? c Hva er et fingerbøll? d «Haks paks laks med triks,» sier trollmannen. Kjenner dere flere slike trylleformularer? Lag liste.

Oppgaver 18 a Tegn en trollmann som tryller.

Skriv det han sier i en snakkeboble. b Finn på dine egne trylleformularer og skriv dem. c Tenk deg at du kan trylle. Skriv en oppskrift på hvordan du kan trylle vekk skumle dyr. d Lag en tegneserie om en gutt som blir forvandlet til et dyr. Hvordan går det til slutt?

Eventyrtegneserie

Sammen 19 a Hvem handler denne b c d e

eventyrtegneserien om? Hvilken 책rstid er det? Hvor skjer det? Hva skjer i midtdelen? Hvordan g책r det til slutt?

Oppgaver 20 a Skriv tegneserien fra forrige side som et ordentlig eventyr. Du kan begynne slik:

Det var en gang en jeger som … b Finn på en overskrift som passer. c Dikt et eventyr om en jeger som går seg bort og får hjelp av en rev.

øyne lyser Jegeren som gikk seg bort mørkt

grevling

d Eller: Dikt et eventyr om et barn som finner en magisk mobiltelefon. Bruk gjerne tankekart før du begynner.

Fabler Fakta

Fabler er fortellinger som vil få oss til å tenke over hvordan vi oppfører oss. Vi sier at de har en moral. Esop var en slave som levde i Hellas for ca. 2500 år siden. Da han ble en fri mann, reiste han rundt i landet og fortalte fabler som han hadde diktet selv. Fablene handler ofte om dyr, men det er lett å forstå at det er mennesker Esop har tenkt på. Fablene til Esop ble fortalt fra munn til munn i mange hundre år før noen skrev dem ned, så de har nok forandret seg mange ganger.

Reven og kråka

En kråke hadde stjålet en diger ostebit inne i landsbyen, og nå satt hun i toppen av et høyt tre for riktig å godgjøre seg med denne lekkerbiskenen. Da kom reven forbi, og han så straks hva hun hadde i nebbet, og tennene hans løp i vann, så han ble rent veltalende. «Å, du vakre kråke!» sa han. «For noen vidunderlige vinger du har! For noen glansfulle øyne! Halsen din er så slank og elegant som en svanes, og ditt ansiktsuttrykk så klokt som uglens!» En kråke er ikke nettopp vant til å bli smigret, så hun vrikket og vred på seg og spredte ut fjærene og prøvde å se så vakker og verdig ut som det var råd. «Bare synd,» sa reven, «at en så vakker fugl som du ikke kan synge. Tenk om du kunne lage lyder som kunne måle seg med farveprakten i dine fjær!»

Det ble for mye for kråka. Nå ville hun vise at hun hadde en vakker stemme også, og hun åpnet munnen og kom med sitt beste «kra-kra». Men dermed falt osten også ut av nebbet – og rett ned i kjeften til Mikkel. «Jo, du har nok en slags stemme likevel, du kråke,» sa han, «men inni hodet er det smått stell!» Så gikk han med ostebiten. Esops fabler

Sammen 21 a Hvordan fikk reven tak i

ostebiten til kråka? b Hva mente reven med å si: «Men inni hodet er det smått stell!»? c Hva tror dere Esop vil lære oss med denne fabelen?

Gjetergutten og ulven En gutt gikk i skogen og gjette sauer. Han var helt alene og kjedet seg veldig. – Bare det snart kunne skje noe, tenkte han. Men så fikk han en god idé. Han kunne jo finne på noe som fikk folk til å komme ut i skogen til ham.

Glad og fornøyd begynte han å rope så det hørtes helt ned til landsbyen: – Ulven kommer! Ulven kommer! Folk kom løpende med én gang. De trodde ulven var i nærheten, og nå ville de redde sauene sine. Men gutten lo og sa at han bare hadde tullet, fordi han kjedet seg sånn. Han prøvde det samme flere ganger, og hver gang kom folkene løpende. Gutten hadde det moro, men folkene ble sintere og sintere fordi han holdt dem for narr. Så gikk det noen uker, og plutselig en dag kom virkelig ulven. Gutten ble redd og ga seg til å rope og huie: – Ulven kommer! – Ulven kommer! Men ingenting skjedde. Folk i landsbyen ville ikke la seg lure enda en gang, og dermed endte det med at ulven dro av gårde med det fineste lammet i flokken.

ULV, ULV!

Sammen 22 a Hva tror dere Esop vil lære oss med denne fabelen? b Lag et rollespill av fabelen.

Oppgaver 23 a Skriv hva du syns om denne fabelen.

ULV, ULV!

b Tenk deg at du er en av dem som bor i landsbyen. Skriv et brev til gutten og fortell hva du syns om det han gjorde. c Tenk deg at du er gjetergutten. Skriv og fortell om det som hendte. Husk innledning og avslutning. d Les høyt for noen det du har skrevet.

Nå vet jeg at… • Eventyr kan likne på hverandre, selv om de kommer fra helt forskjellige kanter av verden. • Eventyr som er skrevet av forfattere, kaller vi kunsteventyr. • Fortellinger har en innledning, en midtdel og en avslutning. • Fabler er fortellinger som vil lære oss noe.

Eventyrtimer Lag fortellerverksted! Hør på eventyr • Lytt til flere eventyr og fabler. • Fortell for hverandre eller noen hjemme de eventyrene og fablene dere likte best. • Få noen som kan fortelle eventyr, sagn eller fabler, til å komme på besøk.

Mal et eventyr • Mal bilder til eventyr dere har lest og hørt. • Se på hverandres bilder og si hva dere syns er fint.

Lag eventyrbøker • Finn på titler og skriv dem opp sammen. • Velg én av titlene og skriv et eventyr eller en fabel. • Lag små bøker av eventyrene og tegn til. 69

Ringfortelling Sitt i ring. Prøv å fortelle et av eventyrene dere har lest eller hørt. En elev begynner å fortelle. Den som sitter ved siden av, fortsetter. Tenk over hvordan dere bruker stemmen: – Hva kan dere gjøre for at det skal bli spennende å høre på fortellingen? Hjelp hverandre hvis dere ikke husker alt. Og husk: Det er lov å dikte litt! Gjør gjerne lydopptak når dere forteller, slik at dere kan høre på det etterpå.

H.C. Andersen • Bruk biblioteket eller internett og finn ut mer om H.C. Andersen. Skriv ned det dere får vite om dikteren. • Skriv dikt om eventyrene til H.C. Andersen. • Lag tegneserier av eventyrene. • Lag rollespill eller lydopptak av eventyrene. • Lag bilder til eventyrene.

Tekstmappe

Den stygge Grå, pjuskete andungen Ensom og tr og stygg Ble til en s ist Den stygge tor og vakker svane andungen

• Velg ut noe du har skrevet, tegnet eller malt. Legg det i tekstmappa di.

Logg Hvilket eventyr likte du best av dem du har lest nå? Hvorfor? Hva har du lært om eventyr og fabler? 71

I BOKHYLLA Hvilke bøker vet du om?

«Bøker, en verden full av skatter» av Tor Lindrupsen

Hva vi liker Omar leser av og til, Sara leser som en vill. Pål leser på skolen, Nora leser i stolen. Martin leser om biler, Saima leser om sniler. Anders leser om dyr, Fatima liker eventyr. Jonas liker spenning, Kaja liker Henning. Ingen liker alt, det er som med sukker og salt. Tone Senje

Sammen 1 a Hvorfor er noen veldig glade i

å lese bøker? b Hvorfor er det noen som ikke liker å lese bøker? c Hvordan kan vi finne ut hva slags bøker som er bra? d Hvorfor liker ikke alle de samme bøkene?

Fakta

På biblioteket finner dere egne bokhyller med barnebøker. Bøker for barn kaller vi barnelitteratur. Noen forfattere sier at de skriver for barn fra 6 til 90 år. Hva tror dere de mener med det?

Dette skal vi lære: • Om noen nordiske barnebokforfattere • Å lese og snakke om mange slags tekster • Å skrive personskildring • Om ordklassen adjektiv

Verdensberømte barnebøker Forfatterportrett Astrid Lindgren

Astrid Lindgren er en av de mest kjente barnebokforfatterne i verden. Hun er svensk. Det var boka om Pippi Langstrømpe som gjorde henne kjent. Datteren hennes, Karin, var den som fant på dette rare navnet. En gang Karin var syk og kjedet seg, ba hun: – Mamma, berätta om Pippi Långstrump! Astrid Lindgren fortalte, og siden ble det bok av historiene om Pippi. Etter hvert ble Astrid Lindgren forfatter på alvor og skrev mange flere bøker. Hun døde i 2002. I dag kan barn over hele verden lese om Pippi og alle de andre som Astrid Lindgren har skrevet om. Bøkene hennes er oversatt til mer enn 60 forskjellige språk!

Sammen 2 a Lytt til cd-en hvor Astrid Lindgren b c d e f

forteller om seg selv. Hva betyr ordet bondunge? Hva syns Astrid Lindgren var fint med barndommen sin? Hva heter boka Brødrene Løvehjerte på svensk? Hva heter boka Barnen i Bullerbyn på norsk? Hva er det japanske barn vil se når de kommer til Sverige?

Pippi jorda rundt

Nagakutsushita -No-Pippi

Peppi Pitkatossu Lina Lansokkur

Fiffi Brindacier

Peppi Dlinnyi Chulok

Pipi Gurab-baland

Pippi Longstocking

Sammen 3 a Lytt til cd-en og prøv å lese

Pippi-navnene høyt sammen. Finsk: Peppi Pitkatossu Islandsk: Lina Lansokkur Fransk: Fiffi Brindacier Iransk: Pipi Gurab-baland Russisk: Peppi Dlinnyi Chulok Engelsk: Pippi Longstocking Japansk: Nagakutsushita-No-Pippi

b Kan dere Pippi-navnet på andre språk enn disse? c Finn flere bøker av Astrid Lindgren på biblioteket, eller ta med hjemmefra. – Lag et skjema over titlene på en stor plakat. – Skriv navnene deres under titlene på de bøkene dere har lest. – Les og lån bøker av hverandre. Fortsett med å skrive navnene deres på skjemaet når dere har lest flere bøker. – Tell opp og lag en oversikt over hvor mange som har lest de ulike bøkene. – Bruk gjerne pc til dette.

Oppgaver 4 a Se på tegningene. Hva heter disse

personene fra Astrid Lindgrens bøker? b Velg én av personene og skriv litt om han eller henne. c Lag en liste over navn på personer i Astrid Lindgrens bøker. Hvor mange kan du? d Tenk på en av personene. Si noen ord om personen, og la noen andre gjette hvem du tenker på.

Emil i Lønneberget SØNDAG DEN 10. JUNI Da Emil heiste lille Ida opp i flaggstanga

Denne søndagen skal det være fest på gården Katthult, der Emil og Ida bor. De har laget masse god mat, og sola skinner. Alle gleder seg. Men én ting har de glemt …

– Hei, vi har glemt å heise flagget, sa mor Alma. Det fikk fart i far Anton. Han rente i vei ut til flaggstanga, og like etter ham rente Emil og vesle Ida. De ville se på når flagget gikk til topps. – Jeg tror det blir en morsom og bra fest, dette, sa mor Alma til Lina da de ble alene på kjøkkenet. – Jo, men var det ikke tryggest å låse inn Emil, like godt først som sist, spurte Lina. Mor til Emil så bebreidende på henne, men sa ikke noe. Da slo Lina på nakken og mumlet: – Nå ja, gjerne for meg. Men vi får se åssen det går. – Emil er en snill, liten gutt, sa mor til Emil 78

svært bestemt. Gjennom kjøkkenvinduet kunne hun se den snille vesle gutten sin løpe rundt og leke med den vesle søsteren sin. De var vakre som engler begge to, syntes mor Alma, Emil i stripete søndagsdress og med skyggelua på ullhåret, Ida i ny, rød kjole med hvitt belte rundt den trinne magen. Mor til Emil smålo. Men etterpå så hun urolig nedetter veien og sa: – Bare Anton rekker å heise flagget, for fremmedfolket vårt kan være her når som helst. Det så ut som det gikk bra også. Men tenk så ergerlig, best som far til Emil holdt på med flagget, kom Alfred settende nede fra fjøset og ropte på reneste smålandsk: – Koa kalver, koa kalver! Det var Broka naturligvis – sånn lumsk ei ku, måtte den ikke gi seg til å kalve nå når det var så travelt med alt annet og flagget akkurat skulle til værs! Far til Emil måtte slippe alt og styrtet til fjøset. Men Emil og Ida sto igjen ved flaggstanga. Ida bøyde hodet så langt bakover hun kunne og så opp mot gullkula i toppen av stanga. – Så høyt, sa hun. – Der oppe kan du nok se helt til Mariannelund! Emil tenkte. Men ikke lenge. – Det kunne vi snart få se, sa han. – Vil du at jeg skal heise deg opp? 79

Vesle Ida lo, å, så snill Emil var og så mye moro han alltid fant på! – Ja, jeg vil se Mariannelund, sa vesle Ida. – Det skal du få, sa Emil hyggelig. Og så tok han kroken som skulle være til å feste i flagget og stakk den fast i beltet på Ida. Etterpå grep han tak i flagglina med begge hender. – Nå bærer det i vei, sa Emil. – Hihi, sa vesle Ida. Og i vei bar det med vesle Ida. Helt til topps av flaggstanga. Så surret Emil lina fast, akkurat som far pleide å gjøre, for han ville ikke at Ida skulle falle ned og slå seg. Og dermed hang hun der, så støtt og ordentlig som bare det. – Ser du Mariannelund, ropte Emil. – Nei, ropte Ida, – bare Lønneberget. – Æsj, Lønneberget … vil du komme ned da? – Nei, ikke ennå, ropte Ida. – Det er moro å se Lønneberget også … men hei, nå kommer fremmedfolket! Og det gjorde de sannelig. Du kan lese mer i «Den store Emilboken» av Astrid Lindgren.

Sammen 5 a Hva betyr koa kalver? b Hvorfor fikk alle det så travelt med å løpe til fjøset? c Hvorfor syntes Lina at moren burde låse Emil inne fordi det kom gjester? d Syns dere Emil gjorde noe galt da han heiste Ida opp i flaggstanga? Hvorfor? Hvorfor ikke? e Hvordan tror dere det gikk videre?

Bøker om det som er vanskelig CD

Joakim og pappa Joakim er åtte år og redd for mange ting. Faren og moren hans har det vanskelig. Joakim kan nesten bli sint på dem, for de gjør det så vanskelig for han også. Faren til Joakim er ikke som andre fedre. Han har det liksom litt rotete inni seg, og klarer ikke å jobbe fordi han blir så lett redd. Av og til har de to det hyggelig sammen. Nå har de vært på kafé. De tok neste buss tilbake til byen. Det var bare pappa og han som satt på fra Solfjellet, men det kom stadig på flere mennesker. Da de var i sentrum, var bussen helt full, og mange sto. De løp om kapp fra bussholdeplassen og bortover fortauet. Det var nesten ingen mennesker å se akkurat da, men plutselig stanset pappa. – Joakim, sa han, – kom, så går vi over på den andre siden av gaten. Joakim hadde stanset litt foran pappa. – Hvorfor det? Vi bor jo på denne siden. – Jo, kan vi ikke gå over, sa han og tok Joakim i hånden. Joakim forsto ingenting da han ble trukket med til det andre fortauet mot parken. De skulle hjem og vaske klær. Og det var bare et kvartal å gå. Men så forsto han. På fortauet der de hadde vært for en liten stund siden, kom Karlsen og Lie gående. Lie var formann i sportsklubben i gaten, og han hadde flere ganger prøvd å overtale pappa til å bli med å spille

bordtennis eller kaste håndball eller noe annet. Men pappa sa nei. Lie forsto ikke dette, for alle andre fedre var med på et eller annet. – Han ser rart på meg når jeg møter han, pleide pappa å si. – Akkurat som det skulle være noe galt med meg siden jeg ikke vil spille bordtennis. Og Karlsen. Han syntes det var for galt at pappa var hjemme mens kona hans var ute og jobbet. Joakim hadde hørt at Karlsen sa det til mamma en gang, og pappa hadde sikkert fått greie på det. Han prøvde i alle fall å unngå disse to når han fikk øye på dem. – Jeg er redd dem, hadde han sagt til mamma en gang. – De ser på meg. Joakim hadde hørt det. Pappa var lei seg da de låste seg inn i leiligheten. – Pappa, sa Joakim engstelig, – kom, så skynder vi oss og vasker klær og er ferdig med alt til mamma kommer hjem. Du kan lese mer i «Nattfuglene» av Tormod Haugen.

Sammen 6 a Hvorfor er pappa lei seg?

b Hva syns dere om at pappa ikke ville være med i sportsklubben? c Hvordan prøver Joakim å få pappa til å glemme det dumme? d Hvordan kan vi trøste en som er lei seg? Lag tankekart sammen.

Oppgaver 7 a Skriv en tekst om å trøste noen.

Bruk ord fra tankekartet. b Skriv teksten pent for hånd eller på pc. Les teksten sammen med en du er venn med, hjemme eller på skolen.

Forfatterportrett Tormod Haugen Tormod Haugen er en kjent norsk barnebokforfatter. Bøkene hans er oversatt til tjue forskjellige språk, og han har fått mange bokpriser. I 1990 fikk han H.C. Andersens litteraturpris. Det er en medalje som bare de aller beste barnebokforfattere i verden kan få. Han er den eneste nordmannen som har fått den prisen. (Astrid Lindgren har også fått den.) Da Tormod Haugen var sju–åtte år gammel, begynte han å skrive historier. Han likte å lese, og han leste mange fortsettelseshistorier i ukeblader. Ofte syntes han det ble for lenge å vente en hel uke på fortsettelsen, så da skrev han like godt historien ferdig selv! Tormod Haugen skriver ofte om barn som er ensomme, og som føler at de voksne ikke forstår dem. Han har skrevet to bøker om Joakim.

Voksne bør huske på at de har vært barn Christine, som er ni år, har lest bøkene om Joakim. Her snakker Christine med Tormod Haugen om barn og voksne, og om hva bøkene har fått henne til å tenke over. Christine: – Dere voksne bør vite litt mer. Dere bør huske litt mer på hvordan det er å være barn. Det er tydelig at dere voksne ikke alltid er så sterke som dere later som. Dere har jo levd lenger enn oss andre og opplevd mer, men dere vet liksom ikke så mye som dere prøver å innbille oss.

Tormod Haugen: – Vet du hva? Det er ikke så veldig annerledes å være voksen. Jeg tror bare at mange voksne later som det er et så stort skille. Blant annet derfor vil jeg skrive om voksne som er redde, som gråter og som kan gjøre feil. Og jeg vil skrive om at ikke alt går sånn som vi hadde tenkt oss. Men det er jo noen som mener at vi ikke skal skrive om det. Christine: – Kan det være så farlig da? Av Tor Fretheim, utdrag fra intervju i Aftenposten

Sammen 8 a Er dere enige med dem som sier at

barnebøker ikke skal handle om det som er vanskelig? Hvorfor / Hvorfor ikke? b Hva kan være fint med å lese om noe som er vanskelig? c Hva er det barn kan syns er vanskelig?

Oppgaver 9 a Skriv et dikt om en voksen du er glad i.

Gi diktet til den du har skrevet om. b Skriv et brev til forfatteren Tormod Haugen eller en annen barnebokforfatter. Fortell om noe du syns at barnebøker kan handle om. c Har du lest en bok om noe som var trist eller vanskelig? Skriv og fortell om boka. Spør om du kan få henge opp det du har skrevet, på skolebiblioteket. 87

Når du ser en venn Når du ser en venn som trenger hjelp og trøst og gode ord, er det du som har fått sjansen til å være venn og bror. Når du ser en venn som gråter for at andre gikk sin vei, skal du rekke hånden fram og si: Kom her og lek med meg. Frank Nordli

Morsomme bøker Forfatterportrett Ole Lund Kirkegaard Ole Lund Kirkegaard er en dansk forfatter som er veldig populær. Han skriver om barn og voksne. De voksne i bøkene hans er ofte strenge og sure, og barna gjør rampestreker. Den første fortellingen Ole fikk på trykk, handlet om en gutt som het vesle Virgil, og om en drage. Det var mange som likte fortellingen hans, og de spurte om han hadde skrevet noe mer. – Selvfølgelig, svarte Ole, enda det ikke var helt sant. Men han kunne jo skrive mer. Det gjorde han, og da tegnet han til også. Slik ble Ole Lund Kirkegaard forfatter. Alle bøkene er blitt oversatt til mange språk. På de neste sidene kan du lese utdrag fra boka Frode og de andre skøyerne.

Hr. Storm 1. DEL der vi hører noe om dem som bor i Hjørnehuset.

Før vi begynner på historiene om Frode og de andre guttene, var det kanskje en god idé å hilse på de menneskene som bor i samme hus som Frode. Hjørnehuset blir det kalt. Vi har vært der for å snakke litt med dem som bor der, og den første vi møtte var hr. Storm. Hr. Storm bor i første etasje og kan høre når folk går inn og ut gjennom hoveddøren. – Hmm, sa jeg. – Hvordan liker De å bo her i Hjørnehuset, hr. Storm? – Hjørnehuset, ropte hr. Storm rasende. – Kaller De denne forferdelige kassen her for et hus? Gjør De?

Hr. Storm var fryktelig opphisset. Ansiktet hans hadde nesten samme farge som en overmoden tomat, og han så ut som om han holdt på å bli kvalt av slipset sitt. – Det er aldeles redselsfullt å bo her! ropte han. Alltid leven og spetakkel av unger og andre slags bråkete folk. Og hva syns De om stanken i oppgangen? Alltid stinker det avskyelig av hodekål og spisskål og andre heslige matvarer. – Hmmm, sa jeg. – De bryr Dem kanskje ikke så mye om barn og mat, hr. Storm? – Jeg hater mat, og jeg hater barn enda mer, ropte hr. Storm, som nå var blitt nesten helt blå av sinne. – Og så hater jeg folk som spør dumt. – Hvor mange barn er det i huset? spurte jeg. – Ett! Ropte hr. Storm. – Og det er alt, alt, altfor mange! Og dermed smelte han døren igjen med et brak som ga gjenlyd i resten av huset.

Sammen 10 a Hva vet dere om hr. Storm

etter å ha lest dette? b Hvordan tror dere det er å ha hr. Storm som nabo? c Let i teksten etter ord som beskriver hr. Storm når han blir sint. d Lag et tankekart med flere ord som beskriver en som er sint.

Frode

I tredje etasje bor Frode sammen med moren og faren sin. Moren hans heter Carla, og faren hans heter Henry. De var ikke hjemme den dagen, men det var Frode. Han holdt akkurat på å lage karamellsaus, så hele kjøkkenet oste og duftet av brent karamell. – Nå, sa jeg. – Hvordan liker du å bo her i Hjørnehuset? – Supert, sa Frode og rørte rundt i karamellsausen så det sprutet til alle kanter. – Her hender det iblant spennende ting, og så er det så hyggelige mennesker som bor her. Først så er det jo han der Storm-floden. – Hva? sa jeg. – Hvem sa du? – Ja, hr. Storm, sa Frode. Han er så morsom. Han går helt agurk hvis noen tramper i trappen. – Går han agurk? sa jeg. – Helt agurk, sa Frode og helte karamellsausen over i en krukke. – En gang tok Læris og jeg ei geit med inn i huset, og da holdt Storm floden på å gå helt over sine bredder. Han slukte nesten sigaren sin. Les mer i «Frode og de andre skøyerne» av Ole Lund Kirkegaard.

Oppgaver 11 a Tenk deg at du er hr. Storm som kjefter på

Frode og kameraten hans. Hva sier han? Øv deg på det du har skrevet, og si det høyt for de andre i gruppa. b Tegn en person som er sint. Lag en snakkeboble og skriv noe han eller hun sier. c Skriv et tøysedikt om å være sint. Du kan bruke ord fra tankekartet i oppgave 10d eller finne på andre ord. d Skriv en fortelling om rampete barn og sinte voksne. Hvorfor er de voksne sinte? Hvordan går det til slutt? La noen lese teksten din.

Sammen 12 a Lag en høyblokk. Den kan være av

gråpapir eller en pappeske og må ha mange vinduer. b Snakk sammen om – hvem som skal bo i blokka – hva de heter – hva de liker å gjøre – hvordan de liker seg der

Oppgaver 13 a Tegn eller lag én eller flere av personene i blokka. b Fest figurene i vinduet der den eller de skal bo. c Finn på navn og fortell om personen(e).

Frode og hr. Storm er danske. Her er et dikt på dansk:

Den, der kun tar spøg for spøg Og alvor kun alvorligt. Han og hun har faktisk fadtet Begge deler dårligt. Piet Hein

Sammen 14 a Lytt til cd-en.

Prøv å si dette diktet sammen på dansk. b Hva betyr spøg?

Personskildring 1 Han var liten med lyst hår og fregner. Han hadde på seg olabukser med et hull i og joggesko. 2 Han var en kraftig, liten pjokk. Håret var stritt og sto rett opp. Det var blitt nesten hvitt av sola. Over neserota og utover kinnene lå fregnene som om de var skvettet på fra en søledam. De utslitte olabuksene hadde et stort hull på det ene kneet. Joggeskoene var slitte og fulle av sprekker, og den ene skolissen hang og slang.

Skrivetips Når vi leser en bok som gir oss bilder inne i hodet, er det ofte fordi forfatteren har gjort en god jobb. Vi sier at forfatteren forteller på en levende måte. Det fins mange knep for å gi liv til en tekst. Ett av dem er å beskrive personene slik at du kan se dem for deg. Dette knepet kaller vi personskildring. Når du skriver en personskildring, kan du skrive om: – hva personen heter – hvordan hun eller han ser ut – hvordan han eller hun snakker – om det er noe ved personen som minner deg om noe – hvordan personen beveger seg Adjektiv, – om han eller hun er redd for noe, se side 158–163. flink til noe, eller glad i noe

Gule sider

Grizelda Det lurvete håret minnet om kald spaghetti, og klistret seg til ansiktet hennes. Det ene øyet var halvt lukket, som om det sov. Det andre var til gjengjeld enormt og ringblomstgult. Det var på grunn av en ulykke i barndommen med en lavtflygende albatross.

Hun var tynn som en planke og hard som mahogni. Hun gadd nesten aldri å kle skikkelig på seg, men subbet rundt i en slåbrok som luktet snegler. Philip Newth

CD Elin Elin var det peneste Espen visste. Hun hadde verdens lengste, gule hestehale og mørkebrune øyne. Den blandingen var sjelden, det var Espen sikker på. Og så hadde hun små gullringer i ørene. Kjersti Scheen

Willy Wonka Willy Wonka sto helt alene like innenfor porten til fabrikken. Men så liten som han var! Han hadde flosshatt på hodet. Han var kledd i snippkjole av nydelig, plommefarget fløyel. Buksene hans var flaskegrønne. Hanskene hans var perlegrå. Og i den ene hånden holdt han en fin spaserstokk med gullknapp. Haken hans var dekket av et sirlig, lite fippskjegg. Og øynene hans var så tindrende at ingen hadde sett maken til dem. Det så ut som de blinket og skinte mot deg hele tiden. Ja, hele ansiktet hans strålte av bare latter og moro!

Roald Dahl

Sammen 15 a Lytt til beskrivelsene på cd-en. b c d e

Les personskildringene av Grizelda, Elin og Willy Wonka. Fortell hvordan de tre ser ut. Hvilken skildring får fram det beste bildet, syns dere? Lag tankekart sammen og finn ord som beskriver en som ser skummel ut, og en som ser snill ut.

Oppgaver 16 a Tegn Grizelda, Elin eller Willy Wonka slik du tror de ser ut. b Finn adjektivene i teksten du har valgt, og skriv dem. c Skriv en personskildring. Velg hvem du vil skrive om: – verdens skumleste vesen – en slem person – en du liker godt – Pippi Langstrømpe d Les skildringene for hverandre og si hva dere syns er bra med tekstene.

Spennende bøker Drømmen i bussen

Hubert spurtet inn i skolegården. Han hadde løpt hele veien og var helt svett. Heldigvis kom han akkurat tidsnok. For i dag skulle klassen på teater. Hubert hadde gledet seg så mye at han ikke fikk sove kvelden i forveien. Moren vekket ham slik hun pleide. Hubert hadde subbet inn på badet, satt seg på do og sovnet igjen. Da moren fant ham, var klokka så mye at det ikke ble tid til frokost. Hubert hoppet i klærne, slengte ranselen på ryggen og løp alt han orket. Midt i skolegården sto en buss full av elever. Nilsen skulle lede klasseturen. Han hatet elever som kom for sent. Noen ganger lurte Hubert på om han også hatet barn. Nilsen pekte på klokka si og ristet på hodet da Hubert kom løpende. – Tannbørsten satte seg fast mellom tenna, forsøkte Hubert. Nilsen trodde veldig sjelden på noe Hubert sa. – To sekunder til og vi hadde kjørt fra deg. Kom deg inn, sa Nilsen strengt.

Hubert måtte helt bakerst i bussen for å få plass. Han satte seg på siste sete og lente hodet mot vinduet. Det sprakte i høyttalerne på bussen. Nilsen grep en mikrofon. – Hør etter, alle sammen! I dag skal vi på teatret. Og da må alle oppføre seg. Hvis noen gjør ugagn på denne turen, kommer vi aldri til å dra på klassetur igjen. Aldri! Elevene så på hverandre med bekymrede blikk. Mange hadde gledet seg til denne turen. Snart skulle de på museum også. Hubert tenkte på dinosaurer, mens Nilsen pratet videre. – Nåde den som finner på noe tull. I dag har jeg ansvaret, og da skal mine ordre følges til punkt og prikke. Forstått? Elevene nikket forsiktig. – FORSTÅTT? skrek Nilsen. – Ja, svarte klassen. Og så kjørte de. Hubert hadde hørt at det skulle være et teaterstykke med masse sjørøvere og en søt prinsesse. Kanskje helten var en helt vanlig gutt, akkurat som Hubert? Han var så trøtt at øynene gled igjen. Motorduren gjorde ham enda trøttere. Gang på gang holdt han på å sovne. Han måtte klype seg selv i armen for å holde seg våken. Men til slutt ga han opp. Hubert befant seg i en drøm hvor det var han som måtte slåss med enøyde sjørøvere. Sverdene klirret mot hverandre. Hubert var fantastisk med sverdet. Den ene sjørøveren etter den andre mistet sverdet sitt. Hubert brølte og kjempet videre. Til slutt la alle sjørøverne på sprang.

Så låste han opp døra til fangehullet og prinsessa kom løpende mot ham. Men da han skulle ta imot henne, snublet han og gikk rett i bakken. Hubert våknet av at han lå på gulvet i bussen. Det hadde vært en fin drøm. Han satte seg opp og så seg rundt. Hvor var de andre? Bussen sto stille og han var helt alene. Les mer i «Huberts verste klassetur» av Arne Svingen.

Sammen 17 a Hva er det som gjør en bok spennende?

Lag tankekart. b Hvordan tror dere det går med Hubert?

Oppgaver 18 a Skriv og fortell om en bok du syns er spennende. b Skriv om hva du syns en spennende bok kan handle om. Bruk ord fra tankekartet hvis det kan hjelpe deg. c Lag en tegneserie om Hubert på bussen. d Hvordan tror du det gikk med Hubert? Dikt videre og lag din egen avslutning.

100

Mørkredd Anders, Petter og Lunsan satt hjemme hos Lunsan på kjøkkenet i det grønne huset helt nede ved sjøen, der faren til Lunsan var badevakt om sommeren. Nå var det høst, og han var ute i skogen for å blinke* trær. Kjøkkenlampa lyste koselig i alle kroker. – Jeg er så mørkredd, sa Lunsan. Hvis pappa sier at grinda til badeplassen er blåst opp, og det har begynt å bli mørkt, og jeg må gå ut for å lukke den, da tør jeg nesten ikke gå. – Å! sa Anders. – Hvorfor ikke? spurte Petter. – Fordi jeg syns det står noen bak bjørka, sa Lunsan. – Hvem skulle det være? spurte Anders. – Ingen. Men jeg tror at noen spionerer på meg der inne i badehusene, sa Lunsan. – For noe tull! sa Petter. – Det er vel ingen som gidder å sitte i et kaldt badehus om kvelden bare for å spionere på deg. – Kanskje ikke, sa Lunsan. Men jeg er redd allikevel.

Anders lo. Petter ristet på hodet så øynene holdt på å gå trill rundt bak øyelokkene. – Det er ikke noe å le av, sa Lunsan. – Er ikke dere mørkredde? – Ikke jeg i hvert fall, sa Anders. – Det har jeg sluttet med. – Sjelden, sa Petter. Jeg er ikke noen småunge akkurat. – Fint, sa Lunsan. – Da blir dere kanskje med på en mørkeromsprøve? Samme hva jeg finner på? Les mer i «Skrekknatt i Skummelbo» av Gunnel Linde. *

Å blinke trær = lage et merke på de trærne som skal hogges ned

101

Sammen 19 a Hvorfor er mange redde i mørket? b Hvorfor er det ikke alle som tør å si at de er mørkredde? c Hva tror dere en mørkeromsprøve kan være? d Skriv lapper med forslag til mørkeromsprøver. – Legg lappene i en boks. – Trekk lapper og les dem høyt.

Oppgaver 20 a Velg en av

mørkeromsprøvene og tenk deg at du må være med på prøven. Skriv en fortelling om det. Husk: begynnelse, midtdel, slutt. b La noen lese fortellingen din og si hva de syns er bra med den.

102

103

CD Hvem er redd for …? Hvem er redd for dragoner? Og store skjeløyde koner? Og svarte, stygge spioner? Ikke jeg. Ikke jeg. Ikke jeg. Hvem er redd for vampyrer? Og styrmenn som ikke styrer? Og høye, spyttende fyrer? Ikke jeg. Ikke jeg. Ikke jeg. Hvem er redd for skjeletter? Og troll i grønngule hetter? Og kullsvarte tordennetter? Ikke jeg. Ikke jeg. Ikke jeg. Arild Nyquist

104

Sammen 21 a Les «Hvem er redd for …?»

b Snakk sammen om hva dere syns er skummelt. c Les diktet høyt sammen. La én elev lese de tre første linjene i hver del, og hele klassen lese «Ikke jeg» i kor. Bytt på å være den som leser alene.

Oppgaver 22 a Skriv et tankekart eller en liste over b c d e

ting du syns er skumle. Bruk ordene du fant og skriv et dikt om skumle ting. Skriv en tekst om å være mørkredd. Gå sammen og lag lyder eller finn musikk som passer til det dere har skrevet. Framfør tekstene med lyder eller musikk i bakgrunnen.

105

Jens Bånn oppdager et ran

Jens Bånn kjeder seg på skolen. Han er verken flink til å lese eller skrive. En dag går han ut av klasserommet midt i timen, og bestemmer seg for å bli spion. I parken treffer han en gammel dame som mater fugler … [...] Akkurat da kom det to svartkledde menn løpende i stor fart rundt fontenen. Den ene hadde en bærepose i hånden. Mennene løp så fort at fuglene skvatt unna mens de flakset med vingene og hylte og pep. Den gamle damen mistet posen med fuglebrødet på bakken mens hun strevde for å finne igjen balansen. I det samme begynte en sirene å ule høyt. Den kom fra banken på den andre siden av gaten. Da skjønte Jens Bånn hva som hadde skjedd. De to mennene måtte være ranere. Han rakk ikke å bli redd, han bare satte etter mennene det forteste han kunne. Den gamle damen ropte ett eller annet etter ham, men Jens Bånn var bare opptatt av å løpe [...] Plutselig stoppet mennene og så seg rundt. Så tok den største av dem bæreposen og slengte den over et høyt gjerde. Etterpå gikk de videre som om ingenting hadde hendt. Jens Bånn satt helt stille til han var sikker på at mennene var forsvunnet rundt svingen. Da krøp han forsiktig fram og løp bort til det stedet der mennene hadde gjemt bæreposen. Les mer i «Jens Bånn, den lille spionen» av Unni Lindell.

106

Sammen 23 a Hva tror dere de to mennene hadde i bæreposen? b Hva kunne vært farlig med det Jens Bånn gjorde? c Hva ville dere ha gjort hvis dere oppdaget et ran? d Snakk sammen om hva som kan skje videre med Jens Bånn og tyvene.

Oppgaver 24 a Tegn de to ranerne.

b Skriv en etterlysning av de to ranerne. Bruk det du har lært om personskildring. c Skriv fortsettelsen på fortellingen om Jens Bånn. d Skriv en fantasifortelling om et ran. e Skriv en avistekst om et ran. Etterlysning,

Gule sider

se side 161–162.

Nå vet jeg at… • Bøker for barn kalles barnelitteratur. • Astrid Lindgren er en verdensberømt forfatter. • Personskildring gir liv til fortellingen. • Vi bruker adjektiv når vi skal beskrive noe.

107

Mer om bøker Skriveverksted • Bruk noen timer til å skrive fortellinger eller lage bøker. Hjelp hverandre med – ideer til hva dere kan skrive om – å skrive spennende, trist eller morsomt – å komme videre med fortellingen hvis dere står fast

Forfatterportrett • Velg en av de tre forfatterne dere har lest om i dette kapitlet, eller skriv om andre barnebokforfattere. Finn ut: – hvilke bøker forfatteren har skrevet – hvilket land han eller hun er fra – let etter stoff i bøker eller på internett • Les noen av bøkene til forfatteren og skriv om dem. • Legg fram for klassen det dere har funnet ut.

Ukas bok

• Hver uke forteller en av dere om en bok dere har lest. Få med: – hvem som har skrevet boka – den viktigste handlingen (ikke røp slutten!) – hva du syns om boka 108

Bok blir film • Finn ut om det er lagd filmer av noen av de bøkene dere har lest. • Se noen av disse filmene sammen og snakk om forskjeller mellom bok og film.

Biblioteket • Lag et klassebibliotek. • Ta med bøker dere får lov til å låne bort. • Lag lister og bytt på å være bibliotekarer.

Tekstmappe • Velg ut en tekst du er fornøyd med, og legg den i tekstmappa di.

Logg Hva har du lært om barnebøker? Hvilken tekst ga deg lyst til å lese mer? Hvorfor? 109

EN HIMMEL FULL AV STJERNER Hva vet dere om verdensrommet?

«Landscape in Wind and Rain» av Marianne Heske

110

Månen Månen er så gul og rund. Auge har han, nase, munn. Ingen bein, det kan eg sjå, enda kan han stå og gå, stå opp, gå ned, rund og gul. Pytt, han triller som et hjul!

Halldis Moren Vesaas

Om månen Jorda har bare én måne. Når vi sier at månen lyser, så er ikke det sant. Lyset fra sola faller på månen, og da blir månen opplyst slik at vi kan se den fra jorda. Månen er en rund og kald verden av stein, fjell og dype kratre. 111

Sammen 1 a Hva får dere vite om månen på side 111? b Hvorfor er disse to tekstene forskjellige?

Dette skal vi lære: • Om forskjellen mellom fakta og diktning • Om ord og begreper som handler om verdensrommet • Å fortelle og forklare om verdensrommet

Rommet – klasserommet – mellomrommet – tomrommet – verdensrommet … Synne sitter i klasserommet og drømmer. Klassen snakker om ord, ord som er satt sammen av to ord. Synne ser ut på himmelen. – Verdensrommet, tenker hun. Hun ser en liten blek, lysegul måne langt borte. Det er rart at hun kan se månen midt på dagen også. – Tenk at det har vært mennesker på månen, undrer Synne. – Jeg lurer på hvordan det er der? – Og resten av denne timen kan dere velge om dere vil tegne en tegning av et av rommene, lese i hylleboka, spille spill eller gjøre noe annet som har med ord å gjøre. – Stemmen til læreren får Synne til å våkne. Hun var tilbake i klasserommet.

112

Tegne et av rommene? Kanskje verdensrommet, kanskje hun kan finne ut noe om månen der ute? Synne reiser seg raskt opp, går opp til læreren og spør: – Er det greit at jeg går og finner meg noen bøker hvor det står noe om himmelrommet og månen? – Ja, vi har mange bøker hvor du kan finne stoff om månen. Vil du lese fakta eller diktning? spør læreren. Det har ikke Synne tenkt på. – Jeg tror jeg vil lete litt, så kan jeg jo se hva jeg finner, sier Synne og går bort til bokhylla …

Sammen 2 a Hva går det an å dikte om?

b Hvordan kan dere finne ut fakta om ting? c Hva er forskjellen på fakta og diktning? d Hvis Synne leser de to tekstene om månen på side 111, hvilken tekst er fakta, og hvilken er diktning?

113

Stjernene Å se på stjernehimmelen Når du ser på himmelen en klar natt, kan du se hundrevis av blinkende stjerner. Stjernene er store kuler av glødende gass som sender ut varme og lys. Stjernene ser små ut fordi de ligger så langt unna. Selv den nærmeste stjerna ligger 40 millioner kilometer fra oss.

114

Sammen 3 a Hva er en stjerne?

b Når kan dere se stjerner på himmelen? c Hvorfor ser stjernene så små ut? d Gå ut første time hvis det er stjerneklart og mørkt. Se på stjernehimmelen. Hva ser dere? e Lag et tankekart om stjerner.

Oppgaver 4 a Bruk tankekartet og skriv stjernedikt.

b Klipp ut stjerner av gule ark. Skriv et stjerneord på hver spiss på stjernene. Heng stjernene på veggen. c Skriv det du vet om stjernene. Du kan bruker bøker eller internett. Skriv Jeg vet-setninger: Jeg vet at stjernene lyser på himmelen om natten. Jeg vet at … d Hva liker du best med stjernene? Fortell om det. Her er noen forslag til overskrift: Den ensomme stjerna Overskrifter, Reisen til stjernene se side 163–164. e Skriv en fortelling om stjernene.

Gule sider

115

Stjernebildene Stjernene lager mønstre på himmelen. Disse mønstrene kaller vi stjernebilder. Menneskene har alltid syntes at stjernebildene likner på figurer. Derfor har stjernebildene fått ulike navn. Grekerne syntes for eksempel at ett av bildene liknet en dronning som satt på en stol. I Kina syntes folk at det samme stjernemønsteret liknet en rytter som rir med en hesteflokk på en sti innover fjellene. Storebjørn, Lillebjørn og Orion er stjernebilder som er ganske lette å finne på stjernehimmelen.

Sammen 5 a Hvilke stjernebilder kan dere navn på? b Hvorfor har de fått disse navnene?

116

Lillebjørn

Storebjørn

Skrivetips / lesetips Når du skal lese en faktatekst, er det lurt å lete etter viktige ord i teksten. Disse ordene kalles også for nøkkelord. Det er de ordene som sier hva teksten handler om. Se på teksten om stjernebildene på side 116. Prøv å gjøre ferdig denne lista med nøkkelord: Stjernene Mønstre Him… Fig… Når du leser en tekst og skal lære deg fakta, kan det ofte være nyttig å skrive lister med nøkkelord.

117

Oppgaver 6 a Se på teksten på side 114, «Å se på

stjernehimmelen». Finn minst fem nøkkelord. Du kan gjerne finne flere. b Se på teksten om månen på side 111. Finn minst fem nøkkelord. c Bruk nøkkelordene og skriv en faktatekst om månen eller om stjernehimmelen. d Prøv å tegne noen stjernebilder. Let i bøker eller søk på internett.

118

Kassiopeia Stjernebildet Kassiopeia har fått navnet sitt etter en dronning. Kassiopeia var dronning i Etiopia. Hun var svært vakker, men veldig innbilsk. Hun skrøt av at hun var den peneste av alle i himmelen og på jorda. En dag gikk hun nede ved havet sammen med datteren sin, Andromeda. Da hørte de sangen fra havfruene. – Å, for en vakker sang! sa Andromeda. – Jeg skulle ønske jeg kunne få se de vakre havfruene. – Vakre havfruene! sa Kassiopeia og snøftet foraktelig. – Jeg er like vakker som noen av dem! Kanskje er jeg vakrere! Havguden Poseidon hørte hva de snakket om. Han ble veldig sint. Så sint at han sendte et stort uhyre inn mot land. Uhyret truet med å ødelegge hele Etiopia. Kassiopeia måtte be om nåde, og landet hennes ble reddet i siste liten. Men Kassiopeia glemte fort det hun hadde gjort. Hun fortsatte med skrytingen sin. Til slutt visste ikke gudene noen annen råd enn å plassere henne høyt oppe på himmelen, helt oppe ved Polarstjerna. Og havfruene fikk ordnet det sånn at skrythalsen Kassiopeia tilbringer halve natten opp ned, en svært ubehagelig og lite verdig stilling for en dronning.

119

Sammen 7 a Har noen av dere sett Polarstjerna? Hvor på himmelen er den plassert? b Hvorfor ble Poseidon sint på Kassiopeia? c Hvorfor tror dere gudene satte Kassiopeia så høyt oppe på himmelen? d Gå sammen i grupper. Lag et rollespill av myten om Poseidon, Andromeda og Kassiopeia.Vis rollespillene for hverandre.

Oppgaver 8 a Tenk deg at du har oppdaget et nytt stjernebilde. – Hvordan ser det ut? – Hva skal det hete? b Skriv en tekst om dette stjernebildet. c Tegn stjernebildet. Steinbukken: 22. desember–20. januar Vannmannen: 21. januar–18. februar Fiskene: 19. februar–20. mars Væren: 21. mars–20. april Tyren: 21. april–21. mai Tvillingene: 22. mai–21. juni Krepsen: 22. juni–22. juli Løven: 23. juli–23. august Jomfruen: 24. august–23. september Vekten: 24. september–22. oktober Skorpionen: 23. oktober–22. november Skytten: 23. november–21. desember

120

121

Sammen 9 a Hva heter det stjernetegnet

som hører til datoen i dag? b I hvilket stjernetegn finner dere julaften, sankthansaften, 17. mai og FN-dagen 24. oktober?

Oppgaver 10 a Når har du fødselsdag?

Finn ut hvilket stjernetegn du er født i. b Lag en tegning av stjernetegnet ditt. Skriv navnet ditt og navnet på stjernetegnet på tegningen. Heng bildene opp på veggen.

Sammen 11 a Har dere hørt uttrykket «Det står skrevet i stjernene»? Hva menes med det? b Hva er det som skjer i tegneserieruta?

122

Vil dere lese mer om stjernebildene? Finn bøker på biblioteket eller søk på internett.

Oppgaver 12 a Tenk deg at du har en venn som ikke vet noe om stjerner. Skriv og fortell vennen din alt du vet om stjerner nå. b Bytt tekster med hverandre og les dem.

Gule sider

Dobbel konsonant, se side 147–148.

123

Sola Sola Jorda, mor lille mor min mor Jorda og vinden blåste, vinden vinden søster, kjære søster bror blåste vinden til å blåse vinder blåste blåste blåste Sola, min Far Står opp Sola kommer til syne skinner skinner skinner Nils-Aslak Valkeapää

Sammen 13 a Les diktet «Sola».

b Prøv å lese diktet på ulike måter. c Dikteren har brukt gjentakelser. Hvilke? d Hvem har malt dette flotte maleriet?

124

Oppgaver

ÂŤSolenÂť av Edvard Munch

14 a Mal et solbilde som skinner og strĂĽler

slik som maleriet her. b Skriv et soldikt. Du kan bruke gjentakelser, eller kanskje du vil skrive en femrader? c Still ut maleriet ditt og les diktet for noen. 125

Sola Du har lest at alle stjernene ligger langt unna jorda. Det er ikke helt riktig. Egentlig skulle det ha stått: alle stjernene unntatt én. For én stjerne ligger mye nærmere. Det er den stjerna som vi kaller for sola. Den ligger bare 150 millioner kilometer fra oss, og det er ikke spesielt langt ute i verdensrommet. For oss på jorda er sola viktigere enn alt annet. Uten lyset og varmen fra den ville jorda vært mørk og kald. Før i tida trodde folk at sola gikk rundt jorda. Men det er jorda som går rundt sola.

Sammen 15 a Hva får dere vite om sola?

Finn nøkkelord og skriv en liste. b Skaff dere flere opplysninger om sola, søk gjerne på internett. c Hvorfor er sola så viktig for oss? Lag et tankekart sammen.

Oppgaver 16 a Bruk nøkkelordene eller ord fra tankekartet og skriv en faktatekst om sola. b Skriv Jeg vet-setninger om sola.

126

Hvem drar vogna med sola og månen over himmelhvelvingen?

Det fins mange fortellinger om stjernene, sola og månen. Dette er en norrøn myte om sola og månen. En mann het Mundilsfarne. Han hadde to barn, en gutt og en jente. Barna var så vakre og han var så stolt av dem at han kalte datteren Sol og sønnen Måne. Men æsene* ble ergerlige over dette overmotet. Som straff tok de barna fra han. Sol ble satt til å styre de hestene som drar vogna med den virkelige sola over himmelen. På samme måte styrer broren månen. De to har alltid hastverk. Og det er ikke til å undres over. For to veldige ulver er stadig hakk i hæl, glefser etter dem og vil sluke dem. Æsene er de *

Tor Åge Bringsværd

norrøne gudene

127

Sammen 17 a Les og lytt til «Hvem drar vogna med b c d e

sola og månen over himmelhvelvingen?». Hva betyr ordet overmot? Hva gjør Sol? Hva tror dere vil skje hvis sola og månen faller av himmelvognene? Er fortellingen om Sol og Måne fakta eller diktning? Hvorfor?

Oppgaver 18 a Finn ordene i teksten som rimer på disse b c d e f

128

ordene: hjernene, Ola, dåne, mor, traff, vestene, pulver, luke. Skriv rimparene. Tenk deg at du er Sol. Skriv et brev til Mundilsfarne og fortell hvordan du har det på en vanlig dag med solvogna. Tenk deg at du er Måne. Fortell om en natt på himmelvogna. Lag en tegneserie av myten om Sol og Måne. Finn på en overskrift som passer. Lag din egen tekst om hvordan sola og månen flytter seg på himmelen.

Ikaros Ikaros var sønnen til den greske guden Daidalos. Disse to ble holdt som fanger av kong Midas på øya Kreta. De ville rømme fra fangenskapet. Og så greide de å lage seg noen vinger som ble holdt sammen av voks. Daidalos sa at Ikaros ikke måtte fly for nær sola, for da ville voksen smelte. Men Ikaros hørte ikke på faren sin. Voksen smeltet så han falt i havet og druknet. Det sies at det Ikaiske hav og øya Ikaria i Hellas er oppkalt etter Ikaros.

Gresk sagn

129

Sammen 19 a Les eller lytt til sagnet om Ikaros.

b Hvorfor ville Ikaros og Daidalos rømme? c Hvordan ville de rømme? d Hva skjedde med vingene til Ikaros? e Hva heter havet og øya som er oppkalt etter Ikaros?

Oppgaver 20 a Tegn Ikaros og Daidalos.

b Tenk deg at du er Ikaros. Fortell hva som skjedde da du kom for nær sola. c Tenk deg at du er Daidalos. Hvorfor skulle ikke Ikaros fly så nærme sola? Skriv og fortell hva faren sa til sønnen sin.

Sammen 21 Hvorfor tror dere menneskene på jorda alltid har vært opptatt av sola?

130

Regle Ser du sola, du Ola? Ser du sola, du Ola? Ser du månen, du Pær? Skinner sola på jorda, blir det anna slags vær. Regle

Sammen 22 a Hva handler denne regla om?

b Gå sammen to og to. Les regla på forskjellige lesemåter: parlesing, en setning hver, som rapp … Kom med flere forslag til lesemåter. c Lag musikk eller lyder til regla: Klapp, knips ..., hev og senk stemmen. d Vis for hverandre. Si hva dere likte ved opplesningene, hva som ble bra! e Finn flere regler og rim som dere kan arbeide med på samme måte.

131

Månen Første landing på månen

– Det går ikke an! Det er like umulig som å reise til månen, sa folk i riktig gamle dager når noe var veldig uforståelig. I 1969 landet de første menneskene på månen. Det var to amerikanske romfarere som het Edwin Aldrin og Neil Armstrong. På månen er det nesten 300 varmegrader om dagen og 150 kuldegrader om natten. Hvis menneskene skal oppholde seg på månen, må de ha romdrakter på seg, og de må ha en beholder med luft på ryggen. Vet dere hvorfor? Aldrin og Armstrong tok med seg månestøv og forskjellige steinsorter fra månen tilbake til jorda. Seinere har det vært flere vellykkede landinger på månen, så nå er månen et himmellegeme vi vet mye om.

132

Sammen 23 a Hva tror dere de første menneskene b c d e

som gikk på månen, tenkte på? Hvordan tror dere det er å gå på månen? Hvordan ser jorda ut fra månen? Hvordan ser månen ut fra jorda? Hva mer vet dere om månen og om den første månelandingen?

Oppgaver Gå sammen to og to. 24 a Finn nøkkelord fra teksten om månelandingen. b Lek at dere snakker med en av månefarerne som er kommet tilbake til jorda. – Hva vil dere spørre om? Bruk nøkkelordene. – Lag spørsmål og svar sammen. – Framfør samtalene for noen. c Lag et hørespill om Aldrin og Armstrong som lander på månen. Hva snakker romfarerne om? Hva opplever de? d Finn lyder som passer til en månelanding. e Bruk opptaksutstyr hvis dere har. Spill inn hørespillet, lag en film av samtalen med romfarerne. Vis fram.

133

Månen Månen er det største og mest lysende punktet vi kan se på himmelen om natten. Egentlig er månen mye mindre enn stjernene, men den ser større ut fordi den ligger så mye nærmere jorda. Den befinner seg omtrent 380 000 kilometer fra oss, og er den nærmeste naboen vår i verdensrommet. Månens overflate er full av kratre. Milliarder av steiner har truffet overflaten i løpet av milliarder av år.

134

Sammen 25 a Les «Månen». Er denne teksten fakta

eller diktning? b Hvorfor ser månen så stor ut? c Hvor langt er det fra jorda til månen? d Hva er et krater?

Oppgaver 26 a Lag en måne. Bruk en vattkule, en ballong med pappmasjé rundt eller mal på store ark. Hva velger du? b Lag en plakat med faktatekst og tegninger av månen. c Skriv et dikt, gjerne en femrader, om månen.

135

En sjelden stein fra verdensrommet Fredag 14. juli 2006 tordnet en kolossal ildkule over himmelen i Østfold. Det var en meteoritt som delte seg opp og falt ned på jorda. En meteoritt er en stein som har falt ned fra verdensrommet. Når den faller med stor fart mot jorda, blir den oppvarmet og glødende. Mye av steinen fordamper, fordi den har så stor fart. Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard er full av begeistring. – Det er sjelden at man finner og oppdager meteoritter. Folk i et stort område rundt Moss kunne merke ildkula som skapte et kraftig tordendrønn. Den store meteoritten traff et hustak, en annen meteoritt traff et plommetre i en hage. I verden er det samlet 2500 meteorittsteiner, bare 12 er tidligere funnet i Norge. De fleste av disse er oppbevart på Geologisk museum i Oslo.

136

Sammen 27 a Noen ganger kommer verdensrommet ned på jorda! Hva er en meteoritt? b Finn ut hva en astronom er. c Finn nøkkelordene i denne teksten. Skriv dem på tavle eller flippover.

Oppgaver 28 a Bruk nøkkelordene. Lag en tekst om det som skjedde 14. juli 2006. b Forklar hva en astronom er. c Lag et bilde av meteoritten som traff hustaket eller plommetreet. d Finn flere fakta om meteoritter. Skriv Jeg vet-setninger om meteoritter.

Månen Månen månen månen

Må Månen Må Må Må Månen måtte Opp klokka åtte Rolf Sagen

137

Oppgaver 29 a Les diktet «Månen».

b Gå sammen to og to. Finn ut hvordan dere vil lese diktet høyt. Dere kan – lese i kor – bytte på å lese – lese i en egen rytme som dere tramper, knipser eller klapper til c Øv dere og les diktet høyt i klassen. d Se på diktet om månen. Lag ditt eget dikt om sola eller stjernene.

Sola Sola sola sola So Sola...

Lys Sola lyser på månen som lyser på meg. Det er nokså råflott! Per Olav Kaldestad

138

Månen er ein gulost Månen er ein gulost og eg spring rundt med skjeva: Hei du, la meg få litt! Nei du, eg er pynteost eg skal berre sveva! Hans Sande

Sammen 30 a Hva slags tekst er «Månen er ein gulost»? b Hvem er det som snakker i dette diktet? c Hva annet kan dere sammenlikne månen med? Lag et tankekart.

Oppgaver 31 a Gå sammen to og to. Les diktet «Månen er ein gulost». Lag et rollespill av diktet. En kan være et menneske, en kan være månen. b Skriv diktet pent med håndskrift eller på pc. c Tegn til diktet.

139

Månen i brønnen En kveld det var fullmåne, kikket Hodja ned i brønnen sin. Plutselig fikk han øye på månen der nede i brønnen. – Å nei, tenkte han. – Månen har falt ned i brønnen. Jeg må jo hjelpe den opp igjen. Men da han bøyde seg ned for å ta opp månen, gikk han på hodet ned i brønnen. Han ble temmelig forskrekket, men da han dukket opp igjen, så han at månen igjen satt oppe på himmelen. – Det var da godt, tenkte han, – så har jeg likevel hjulpet den opp igjen.

140

Sammen 32 a Les «Månen i brønnen».

Hva tror dere hadde hendt? b Er historien om Hodja fakta eller diktning?

Oppgaver 33 a Tenk deg at du er Hodja. Hva kunne du ha gjort for å hjelpe månen opp av brønnen? b Lag en tekst om Hodja og sola, månen eller stjernene. Det kan være fakta eller diktning.

Nå vet jeg at… • En faktatekst handler om virkeligheten slik den er. • Diktning er fortellinger og dikt som mennesker har funnet på selv. • Verdensrommet er uendelig stort. • Menneskene har alltid undret seg over sola og månen. • Det fins mange bøker med fakta og diktning om sola, månen og stjernene. • Det har vært mennesker på månen.

141

Verdensrommet Stjernehimmelen • Hvis det er mørkt om kvelden hos dere nå, så kan dere gå en stjernetur. • Be med dere én eller flere personer som vet mye om stjerner. • Kle dere godt, gå ut og se på stjernene. Ta med et stjernekart og lommelykt. • Det er best med en lommelykt med rødt lys, det forstyrrer ikke nattsynet deres. Kanskje noen har en stjernekikkert? • Lær dere på forhånd hvordan noen stjernebilder ser ut.

• Lek stjernebilder ! • Velg dere noen stjernebilder. • Gå ut i skolegården. • Still dere opp slik at dere danner stjernebildene. • Tegn streker på asfalten eller farg snøen slik som tegningene på stjernekartet. Dere kan også lage store stjernebilder som dere henger opp på veggen inne, eller dere kan lage stjerner som henger i tråder ned fra taket.

142

• Fakta om verdensrommet Let etter fakta om verdensrommet i bøker eller på internett. Skriv korte faktasetninger. Lag tegninger på lysark som viser det dere forteller om. Kanskje dere kan lage en PowerPointpresentasjon? Vis bildene og tegningen dere har lagd og samlet. Lag en utstilling av bøker om verdensrommet.

• Diktning om verdensrommet Les dikt om stjernene, sola og månen. Syng sanger som passer til temaet. Lag et lite skuespill om hvordan livet kan være på en annen planet. Lag en forestilling. Øv og vis det dere har valgt ut, for noen.

Tekstmappe • Velg en faktatekst og en tekst som du har diktet i dette kapitlet. Legg det i mappa di. Har du noen tegninger? Legg dem i mappa di.

Logg Hva vet du om verdensrommet nå som du ikke visste fra før? Hva er fakta? Hva er diktning? 143

Gule sider GULE SIDER Skilletegn Når vi snakker eller leser, lager vi pauser. Når vi skriver, bruker vi tegn som viser hvor pausene skal være. Slike tegn kaller vi skilletegn.

Punktum Det fins ingen helt faste regler for når vi skal sette punktum, men vi pleier å sette punktum når en setning er slutt.

Oppgaver 1 a Skriv fem setninger om

hva du gjorde i helga. Husk stor bokstav og punktum. b Skriv noen setninger om hva du liker å gjøre når du har fri fra skolen. c Skriv fortellingen nedenfor og sett punktum og stor bokstav:

en dag fikk vi lov til å ta med oss dyr på skolen Eva hadde med seg en stor kanin den fikk en rød sløyfe rundt halsen Sven hadde med seg marsvinet sitt han hadde det i en kasse Lise hadde med seg en flue i et glass den fluen hadde hun fanget om morgenen før hun gikk på skolen 144

Utropstegn

AU!

GOD JUL!

KOM HIT! HURRA!

Vi bruker utropstegn etter en befaling, et utrop eller et Ă¸nske.

Oppgaver 2 Lag setninger til bildene over. Bruk utropstegn. 145

Oppgaver 3 Tegn boblene og skriv tekster i dem slik at det passer å avslutte med utropstegn.

Vitser «Kelner! Det er en mygg i suppa mi!» «Jeg beklager. Det var ikke flere fluer igjen!» «Kelner! Jeg har funnet en flue i suppa!» «Hysj! Ikke så høyt, ellers vil de andre også ha!»

Oppgaver 4 a Kan du flere slike fluevitser? Skriv dem eller lag noen selv. b Lag tegneserier av vitsene. c I tegneserier bruker vi ofte utropstegn i teksten hvis noen roper eller skriker ut. Tegn snakkebobler og skriv tekster i dem: – Tenk deg at Donald får elektrisk støt. Skriv det han skriker. – Tenk deg at Supermann flyr over hustakene for å redde et barn som står på kanten av et stup. Skriv det han roper til barnet. – Tenk deg at Minni Mus pakker opp en gave fra Mikke Mus. Skriv det hun sier når hun ser gaven. – Tenk deg Ole Brumm finner honning. Skriv ned det han sier da. 146

Dobbel konsonant – sprettord Oppgaver 5 a Se på ordparene under.

De ser nesten like ut. Hvordan er de forskjellige? b Gå sammen med noen og les ordene for hverandre. c Hvilke ordpar ser du på tegningene? Skriv dem.

Skriv ordene riktig fine tiger fele hyle lekke tak

– – – – – –

finne tigger felle hylle leke takk

147

Fru Jensens katt Hei, kjenner du gamle fru Jensens katt? Han rusler og tusler hver eneste natt på jakt etter mus i hytter og hus. Jeg så ham i går på fru Jensens trapp, der lå han og gråt og var sliten og slapp. Og halen hans var forferdelig rar. Sidsel Mørck

Oppgaver 6 a Finn rimordene

i dette diktet. b Skriv diktet og sett ringer rundt ordene som har dobbel konsonant. c Prøv å finne flere ord som rimer på ordene med ring rundt.

148

Sprettord spretter!

Vokaler

AE iOU YÆØÅ Vi sier at den første vokalen i et ord med dobbel konsonant er kort. Den kommer fort, som om vi spretter en ball. Derfor kan vi kalle ord med dobbel konsonant for sprettord.

Oppgaver 7 a Les ordene mens du later som om du spretter en ball på hvert ord: vann, gutt, datt, tall, gull b Finn rimord til ordene du leste. 149

7 c Skriv en tøyseregle og bruk rimordene. Du kan bruke skrivemønsteret under eller finne på selv.

150

Tøyseregle

Fire føll

En liten mann Svømte i et v_ _ _ Han kunne mange tall Og tok en liten t_ _ _ _ Den lille mannen datt Så ble det mørke n_ _ _ Han ville finne gull, Men det ble bare t_ _ _ Så møtte han en gutt Og nå er regla s _ _ _ _

Her er fire føll som hopper rundt omkring i hestehagen. Seksten bein på fire kropper klør av moro hele dagen. Det er rart de ikke detter. Rart at ikke føllet faller. Alle fire beina spretter Opp og ned som gummiballer. André Bjerke

Oppgaver 8 a Les «Fire føll». Finn ord med dobbel konsonant og skriv dem. b Finn andre rimord til disse ordene. c Bruk rimordene og lag et dikt om noe som spretter.

Oppgaver 9 a Hva ser du på tegningene over?

Skriv ordene. Bruk dobbel konsonant i alle ordene. b Se deg rundt i rommet. Skriv alt du ser som har dobbel konsonant. c Bruk noen av ordene du har funnet og skriv en tøysefortelling om et rom. 151

Enkel konsonant – draord pen – penn bake – bakke bile – bille buser – busser sur – surr

10 a Les ordparene ovenfor.

b Skriv det ordet som står først i ordparene. c Sett ring rundt den første vokalen i de ordene du skrev. Vi sier at disse ordene har lang vokal. Hvis vi overdriver litt når vi leser, kan vi late som om vokalen er en strikk vi kan dra.

Oppgaver 11 a Prøv å lese ordene nedenfor mens du «drar» i den første vokalen:

mure, bile, kloke, leke, fine, hule, sure, tape b Tenk på ting du har i stua hjemme. Skriv ord som er draord. c Bruk ordene du skrev og fortell om hvordan du vil ha det i stua di når du blir voksen. 152

Oppgaver 12 a Klarer du å tyde denne hemmelige beskjeden?

KN D MT MG KL 18 VD BTKKN? JG HR N VKTG BSKJD TL DG. HLSN TRBJRN b Hva er det som gjør beskjeder vanskelig å lese? c Bruk mønsteret over og skriv en hemmelig beskjed til en venn. d Skriv en beskjed der du bare bruker vokaler. Hvordan gikk det?

Oppgaver 13 a Finn ordene som hører til, slik at dette blir ordpar: -/bakke hake/-/flytte kloke/-/takk leke/b Lag setninger med ordene du fant.

Hvis jeg hadde Hvis jeg hadde en katt kunne jeg kose med den. Hvis jeg hadde en tromme kunne jeg spille på den. Hvis jeg hadde … kunne jeg … 153

Oppgaver 14 Skriv flere Hvis jeg hadde-setninger, slik at det blir et langt dikt. Pass på at du skriver ordene med enkel og dobbel konsonant riktig.

Substantiv

Verden er full av ting En dag flyter det med leker og ting over hele rommet ditt. Du finner ikke det du har bruk for. Nå må du rydde opp! Å rydde er ofte det samme som å sortere. – legoklosser for seg – skolesaker for seg – dukker for seg Når du har sortert ferdig, er det lettere å finne tingene.

Oppgaver 15 a Fortell hva slags ting du har på rommet ditt.

b Lag lister som viser ting du vil legge i samme skuff eller hylle når du rydder.

Substantiv Vi kan også sortere eller rydde ord. Ord blir sortert i ordklasser. Den største ordklassen heter substantiv. Substantiv er navn på noe eller noen, slik som ting: bord, hus, bil personer: jente, gutt, baker dyr: fugl, hund, fisk

154

Mitt skap er tomt Mitt skap var tomt og alt var trist, jeg manglet melk og brød, og jeg satte meg på en kjøkkenkrakk og klaget i min nød: Jeg manglet ost, jeg manglet smør, jeg manglet syltetøy, jeg manglet pølse og salat og ingen ting var gøy. Mitt skap var tomt og alt var trist, da tenkte jeg på deg, og du banket på min kjøkkendør og kom med mat til meg. Eivind Skeie

Oppgaver 16 a Hva manglet i skapet? Skriv ordene.

b Skriv hva du hadde med deg da du banket på kjøkkendøra og kom med mat. c Lag lister med ting som kan være i et klesskap, et kjøkkenskap, et skap i klasserommet eller i et gammelt skap på loftet. d Lag et dikt eller en fortelling om et skap du vet om. – Hvem eier skapet? – Hvor står skapet? – Hva er det i skapet?

155

Karneval Tiden er inne. Bli til en annen. Finn ditt kostyme, hvem du vil bli. Stå foran speilet. Sminke og pudder. Nå har du sjansen, lek og vær fri. Finn deg en kjole, ta på en jakke, prøv noen bukser, alt går så glatt. Hent et par hansker, sett på deg briller, kanskje sandaler, kjøp deg en hatt. Karnevalstiden, bli til en annen. Bli den du ønsker, nå har du sjans! Finn ditt kostyme, stå foran speilet, nå kan du danse karnevalsdans! Eivind Skeie

156

Oppgaver 17 a Hva kan vi kle oss ut med på

karneval? Skriv ordene. b Hva kaller vi disse ordene? c Hva trenger du for å kle deg ut som en sjørøver? – prinsesse? – krokodille? – eller et vesen fra en ukjent planet? Lag lister. d Tegn en person som skal på karneval. Skriv og fortell om kostymet.

Oppgaver 18 a Hva slags ting kan du se i en eventyrhage, på en badestrand eller på søppeldynga? Lag tre lister.

Eventyrhage

Badestrand

Søppeldynge

– heks

– badeball

– matpapir

b Se på en av listene du har skrevet. Sett en, ei eller et foran ordene. Skriv ordene slik: ei heks en badeball et matpapir c Velg en av listene du har skrevet. Lag en fortelling der du bruker noen av ordene fra lista. d Finn noen substantiv som er – store – grønne – runde – firkantet – slemme e Skriv en tekst der du bruker ordene du fant. 157

Adjektiv Adjektiv er de ordene som forteller mer om substantivene. Adjektivene forteller noe om hvordan ting, personer eller dyr er eller ser ut.

Regle Spiser du sild, blir du snill Spiser du fisk, blir du frisk Spiser du grøt, blir du bløt Spiser du brød, blir du sprø Spiser du smør, blir du tørr

158

Oppgaver 19 a Bytt ut adjektivene i regla på side 158 med andre adjektiv. b Lag din egen Spiser du-regle: Spiser du is, blir du vis. Spiser du mat, blir du … Spiser du …, blir du …

Inni-vers Inni den store verden inni det pene landet inni den rare byen inni den lange gata inni det gamle huset inni det blå rommet inni det fine skapet inni den brune skuffen inni det blanke skrinet inni den røde esken – er en hemmelighet Sidsel Mørck

Oppgaver 20 a Hvordan er verden?

Hvordan er landet? Hvordan er skuffen? Finn alle adjektivene i verset. b Les verset uten adjektiv. Hva syns du? c Hva var hemmeligheten? Beskriv den. d Skriv et Inni-vers du også. Bruk andre adjektiv. 159

Oppgaver 21 a Skriv ord som sier noe om hvordan et menneske eller en ting kan være. b Klipp ut et bilde av en person, et dyr, en plante eller en annen ting. Skriv hvordan den er.

Huset vi bor i Vi bor i et gammelt trehus i andre etasje.Trappa er mørk brun med vegg på den ene siden og rekkverk på den andre. Veggen er lyseblå så langt opp som til mor rakk da hun malte, rekkverket er mørkebrunt og snirklete. På den lyseblå veggen henger alle plakatene far liker. Hvert trappetrinn har en smal messinglist som har løsnet flere steder og er til å snuble i. Alle som ikke er kjent, styrter på hodet nedover og bråker og skriker. Vel oppe ser du en tredør, lyseblå den også, med messinghåndtak. Hver jul skinner håndtaket, ellers er det nesten sort. Ringeklokka er for det meste i stykker, så du må banke på. Ane Borgen

160

Oppgaver 22 a Finn adjektiv i teksten p책 side 160.

Hvor mange finner du? b Skriv om hvordan det ser ut i huset der du bor. Bruk adjektiv n책r du forteller.

Etterlysning

Oppgaver 23 a Hva mangler i denne etterlysningen? Skriv den slik at vi f책r vite mer om regnjakka. b Lag en etterlysning av en ting du er veldig glad i. Husk adjektiv. c Skriv en etterlysning av noe du har i sekken din, uten 책 si hva det er. La noen andre gjette.

161

Når du etterlyser en person må du beskrive: – hårfarge – øyefarge – hva slags klær han eller hun har på seg

Oppgaver 24 a Skriv en etterlysning av en annen elev.

Bruk adjektiv når du beskriver. La de andre gjette hvem personen er. b Skriv en etterlysning av en kjent person. Få noen til å gjette hvem det er. c Skriv en etterlysning av personen på bildet.

162

En fin drøm Jeg drømte at jeg var den kjente popsangeren Aya. Jeg sto på en flott scene som var pyntet med kule lykter i fine farger. Klærne mine var tøffe og moderne. Jeg sang nye og spennende låter, og publikum syntes jeg var kjempekul.

Oppgaver 25 Nå skal du forandre den fine drømmen til «En fæl drøm». Gjør slik: – Se på ordene med strek under. – Finn på adjektiv som gjør drømmen til en fæl drøm. – Skriv drømmen slik den blir nå.

Overskrifter Vi kan ha overskrifter til alt vi skriver om. Overskriften skal fortelle om det som kommer, eller gi oss lyst til å lese videre. Etter overskriften skal det ikke være punktum, men det kan være utropstegn eller spørsmålstegn.

163

Prinsen som ville ut og fri Være glad-dikt

Alt du vil vite om månen

Sara og mysteriet med den skumle tyven Oppgaver

Klær for tøffinger

26 a Hvilken av disse overskriftene hører

til et eventyr, en faktatekst, et dikt, en spenningsfortelling og en reklame? b Finn på andre overskrifter som passer til eventyr, faktatekster, fortellingsbøker, dikt og reklame.

Oppgaver

Jeg er rød og rund, Saftig og sunn. Hvem er jeg?

27 a Finn på en overskrift som passer til denne gåten. Gjør overskriften ekstra fin. Skriv gåten også. b Velg en av overskriftene nedenfor og skriv en tekst som passer. Sint Rommet mitt Verdens fineste bil Fødselsdag Dragen i fjellet c Skriv overskrift og tekst på pc eller for hånd. 164

Mitt høyeste ønske Fakta om verdensrommet Min mening om tegneserier

Tekstkilder Andersen, Hans Christian Prinsessen på erten ........................................................ 54 Hans Christian Andersen forteller om seg selv, ............ 58 Bjerke, André Fire føll ........................................................................... 150 fra Morovers, Aschehoug 1986 Borgen, Ane Huset vi bor i ................................................................. 160 Bringsværd, Tor Åge Hvem drar vogna med sola og månen over himmelhvelvingen? ............................................... 127 fra En kjempe så stor som hele verden, Gyldendal 1985 Brødrene Grimm Mor Hulda ....................................................................... 37 Braathen, May-Britt Når en stjerne faller........................................................... 5 fra Fortellinger.net, 2005 Dahl, Roald Willy Wonka .................................................................... 97 fra Charlie og sjokoladefabrikken, Gyldendal 2005 Esops fabler Reven og kråka ................................................................ 65 Gjetergutten og ulven ..................................................... 67 fra Æsops fabler, Schibsted 2004 Fretheim, Tor Voksne bør huske på at de har vært barn ...................... 86 Intervju i Aftenposten 1980 Hagerup, Inger Eventyr ............................................................................ 35 fra Samlede dikt, Bokklubbens Lyrikkvenner 1994 Haugen, Tormod Joakim og pappa .............................................................. 82 fra Nattfuglene, Gyldendal 1975 Hein, Piet Gruk ................................................................................ 94 Kaldestad, Per Olav Lys ................................................................................. 138 fra Sola klappar meg, Samlaget 1990 Kirkegaard, Ole Lund Hr. Storm ......................................................................... 90 Frode ............................................................................... 92 fra Frode og de andre skøyerne, Gyldendal 1979 Lindell, Unni Mørkredd ....................................................................... 101 fra Skrekknatt i Skummelbo, Aschehoug 1987 Jens Bånn oppdager et ran ............................................ 106 fra Jens Bånn, den lille spionen, Cappelen 1995

165

Lindgren, Astrid Emil fra Lønneberget ..................................................... 78 fra Emil fra Lønneberget, Damm 2004 Oversatt av Jo Tenfjord Lorentzen, Gustav Tegneserier ...................................................................... 16 Löfgren, Ulf Eventyret om de to tryllestavene – et kunsteventyr ............................................................ 59 Moen, Torhild Ord .................................................................................... fra Tenke seg til, Fabritius Forlagshus 1980

Mørck, Sidsel Fru Jensens katt ........................................................... 148 fra På tvers-vers, Aschehoug 1993 Inni-vers ......................................................................... 159 fra Hemmelige viser og vers, Aschehoug 1985 Newth, Philip Grizelda ........................................................................... 96 fra Bedre å bo under en stein i skogen, Tiden 1994 Nordli, Frank Når du ser en venn ......................................................... 88 fra Sanger i hverdagen, IKO-forlaget 1973 Nyquist, Arild Med lommelykt under dyna ............................................. 7 fra Norsk i femte, Cappelen 1992 Når to snakker ................................................................. 14 Hvem er redd for …? ..................................................... 104 fra Tenk om …?, Eide Forlag 1992 Sagen, Rolf Månen ............................................................................ 137 fra Kjærasten min – og andre dikt for store og små, Cappelen 1996 Sande, Hans Månen er ein gulost ....................................................... 139 fra Vaksen kar rir ut i rim, Gyldendal 1985 Scheen, Kjersti Elin .................................................................................. 96 fra Espen elsker Elin Senje, Tone Hva vi liker ....................................................................... 73 Skeie, Eivind Mitt skap er tomt ........................................................... 155 Karneval ......................................................................... 156 fra Brynjulf Bie og andre sanger, Gyldendal 1985 Svingen, Arne Drømmen i bussen ........................................................... 98 fra Huberts verste klassetur, Gyldendal Tiden 2001 Valkeapää, Nils-Aslak Sola .................................................................................. 124 fra Beaivi, Áhcázan, norsk oversettelse 1991, Solen, min Far

166

Vesaas, Halldis Moren Månen .............................................................................. 111 fra Bilder, rim og regler, Aschehoug 1962

Illustrasjoner Archipowa, A. s. 37 Bulls Pressetjeneste: © King Features Syndicate/Distr. Bulls s. 9, 10, 11, © Trendy s. 122 ©Disney s. 6, 10, 11, 13, 16, 19, 21, 28, 29 Downer, Maggie s. 66 Fiske, Anna s. 57, 63, 70, 133 Granli, Kristin s. 14, 40, 42–46, 155, 156, 160 Kirkegaard, Ole Lund s. 89, 90, 94 Löfgren, Ulf s. 60, 61 Meese, Anne Britt s. 3, 7, 25, 33, 48–50, 51, 54, 55, 67, 68, 92, 93, 95, 108, 109, 111, 117, 123, 130, 131, 137, 138, 139 Midelfart, Alice s. 76, 77 Nygren, Tord s. 101, 102 Nyka, Justyna s. 119, 144, 148, 150, 151, 152, 159, 161, 163, 164 Olsen, Ib Spang s. 59 Ousland, Bjørn s. 12, 20 Ousland, Ingrid J. s. 35, 41, 83, 112, 113, 127, 128 © Paws, Inc.: Garfield s. 11 PIB: © United Feature Syndicate Inc. s. 11 Piotrowska, Malgorzata s. 140 Ribe, Eldbjørg s. 18 Sjølie, Øystein s. 98, 100 Svend, Otto S. s. 37, 38 Wikland, Ilon s. 75, 78, 79, 80 Watterson, Bill s. 8, 10, 16, 19, 21, 22 Ørdal, Stina Langlo s. 5, 17, 32, 73, 88, 96, 103, 104, 105, 145, 146, 147, 158 Aarskog, Ingrid s. 23, 24 Fotografier H.C. Andersens Hus, Odense: Elisabeth Jerichan-Baumann: H.C. Andersen leser eventyr for barn s. 71 Miriam Berkeley: s. 85 The Bridgeman Art Library, London: Private Collection/Archives Charmet: Postcard depicting the witch inviting Hansel and Gretel to enter the gingerhouse, c.1910 s. 36n Ole Buenget: s. 114 J.W. Cappelens bildearkiv: s. 52 Mary Evans Picture Library, London: s. 129 Getty Images: Gavin Hellier/Image Bank s. 47, Pigeon Productions SA s. 51, Clarissa Leahy/Taxi s. 84, Niclas Albinsson/Nordic Photos s. 86, Adrian Neal/Stone s. 121, Peter Correz/Stone s. 153 GV-Press: Gerard Lodriguss/Photo Researchers, Inc. s. 116, 117, Julian Baum/Science Photo Library s. 118, NPS s. 132, Eckhard Slawik/Science Photo Library s. 142 1-images.no: Iain McKell/Photonica s. 162 ©Tor Lindrupsen / BONO 2007: Bøker, en verden full av skatter s. 72 Samfoto: Regin Hjertholm s. 12n, Torbjørn Tandberg s. 15, Kerstin Mertens s. 64, Espen Bratlie s. 74, Steinar Haugberg s. 106, Rolf Sørensen/Jørn Bøhmer-Olsen s. 134, Svein Grønvold/NN s. 138 Scanpix: Jerry Watson/Camera Press s. 10øh, 26, ©2005 Marvel/ Corbis s. 27, Bettmann/Corbis s. 30, 36ø, akg-images s. 53, Bob Rowan; Progressive Image/Corbis s. 69, Jacob Forsell/Pressens Bild s. 75, Erik Jepsen/Scanpix Danmark s. 89, Jan Tomas Espedal/Aftenposten s. 135, Terje Bendiksby s. 136 Sjøberg Bildebyrå: s. 115 O. Væring Eftf. AS: Theodor Kittelsen: På vei til Gilde i Trollslottet s. 34, ©Marianne Heske / BONO 2007: Landscape in Wind and Rain s. 110, Edvard Munch ©Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2007: Solen s. 124–125 Warner Bros./Sandrew Metronome Norge: s. 97

167

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Ord for alt følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Omslagsdesign: TANK Design Omslagsillustrasjon: Stina Langlo Ørdal Grafisk formgiving: Basta Illustrasjon & Design Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Lene E. Kongsvik Hernæs Repro: RenessanseMedia AS Trykking/innbinding: PDC Tangen, 2007 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-26688-2 www.cappelen.no http://ordforalt.cappelen.no

168