Hvert årstrinn har følgende komponenter:
Språkbok A
• Språkbok A og B • Tekstbok • Cd • Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no
Ord for alt 7
Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff i Lærerens bok og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.
Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen
Ord for alt 5 – 7
Bokmål
ISBN 978-82-02-25142-0
www.cappelendamm.no
BOKMÅL
Ord for alt 7
Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen Språkbok A
Torunn Eide • Torill Wiiger Tørjesen
Ord for alt Språkbok A Bokmål
OrdForAlt7A-kap1.indd 1
Ny utgave
7 11.01.2008 10:54:14
© Cappelen Damm AS, 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Ord for alt 7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Linda Holmer og Øyvind Sang-Hansen Omslagsdesign: Tank Design Omslagsfoto: Tank Design Grafisk formgiving: Capella Media AS, Øyvind Grøtting Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Redaktører: Lene E. Kongsvik Hernæs / Tone Planting Fløisand / Unni Wiel Trykk/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-25142-0 www.cappelen.no http://ordforalt.cappelen.no
OrdForAlt7A-kap1.indd 2
11.01.2008 10:54:14
Velkommen til Ord for alt 7 Ord er så mektige Ord er fantastiske har du tenkt på det – man kan kjærtegne med ord mykere enn med hånden man kan slå med ord hardere enn med hånden ord er så fantastiske de kan lindre sorgen og forsterke gleden ord kan være så flyktige men likevel varige – i et hjerte ord er så mektige de kan starte krig og slutte fred ord kan tilgi men også så hat og bitterhet – derfor ber jeg deg bruk ordene godt bruk ordene rett men framfor alt – bruk ordene den som eier ordene kan aldri bli fattig Birger Franzén
OrdForAlt7A-kap1.indd 3
11.01.2008 10:54:17
Ord for alt bestür av tre bøker og en cd til hvert trinn: Sprükbok A, Sprükbok B og Tekstbok. I tillegg er det en øvingsbok i rettskriving og grammatikk til hvert trinn, Prøv om du kan! A, B, C. BOKMÅL
Tørjesen Torunn Eide Torill Wiiger
Sprükbøkene
ter: nde komponen
har følge
Ord fo
Torunn Eide
nenter
:
RDFORALT
CAPP
Ord fo
s ,Â?R ERE s .ETT NS BOK STED HTTP O
ELEN N
O
Ă…L
r alt 7
Torill W iiger
Tørjese n Sprü kb
ok B
r alt 7
SprĂĽkbok A
s 3PRĂ?KBOK ! OG " s 4EKSTBOK s #D s ,Â?RERENS BOK DFORALT CAPPELEN NO s .ETTSTED HTTP OR
BO KM
r Tørjesen
Hvert ĂĽrstrinn
5–7
Ord for alt 7
I SprĂĽkbok A og SprĂĽkbok B finner du lĂŚrestoffet. Foran hvert kapittel stĂĽr mĂĽlene for hva du skal lĂŚre. Etter hvert kapittel skal du vurdere deg selv og finne ut om du har lĂŚrt det som stĂĽr i mĂĽlene for kapitlet.
kbok A Wiiger Tørjesen Sprü n Eide Torill lt
Torill Wi ige
n. Verket har 5. til 7. ürstrin norskverk for elevene til ü er Cappelens som inviterer Ord for alt 5–7 ver og tekster smül og utfordrende oppga es med lÌring morsomme og kapittel innled elevenes med faget. Hvert ü følge med pü arbeide aktivt Det gjør det enkelt g. Tilleggsstoff urderin isning. egenv en variert underv avsluttes med tilrettelegger for dette. til Verket ogsü g. bidrar faglige utviklin eget nettsted og pü verkets i LÌrerens bok
for alt 7 OOrdrd for a
Torun Ord for morso alt 5–7 er mme og utf Cappele arbeid ns ord e ak tivt me rende op norskverk avslu tte pg for d fag et. Hv aver og tek 5. til 7. faglig s med eg envurd e utvikli ürstrin ert ka ster so ering n. Ve i LÌrer ng pittel m inv . De rket ens bo . Verket tilr innled ite har es me rer eleve ettele t gjør det k og ne til enkelt gger pü ve d lÌ for en ü rkets rings eget variert ü følge me mül Hver netts og d pü unde t ürst ted eleve rvi bidrar sning rinn ha s 3PR nes . Tilleg ogsü �KBO r følg gssto til de s 4EKSTB K ! OG " ende tte. ff kompo OK s #D
Torunn Eid e
Ord for alt 5 – 7
SprĂĽkb ok B
BokmĂĽl
BokmĂĽl
-25142-0
ISBN 978-82-02
.no
www.cappelendamm
ISBN
978-82
-02-25
144-4
Bakerst i sprükbøkene finner du Gule sider som inneholder regler og oppgaver i rettskriving og grammatikk. Det er viktig at du arbeider med disse sidene jevnlig i løpet av skoleüret. www.ca
ppelend
amm
–7
Torunn Eide Toril l Wiiger Tørje
Ord for alt 5
.no
Ord for alt 5–7 er Cap pelens nors elevene lÌre kverk for 5. stoffet pü fors til 7. ürstrinn. kjellige müte lesing og I verket møt r for ü vekke skaping av er nysgjerrighet tekst. Teks bøkene. Gjen tboka har rundt sprük, nom arbeid samme innd med tekstbok og tekstska eling som a utvikler elev pende ferd sprükigheter. ene gode lese strategier
n bes
Tekstbok
Ord for alt 7
tür av følgend s 4EKSTBOK e kompon enter: s 3PR�KBOK ! OG " s #D MED SAN GER OG FORTE LLINGER s ,�RERENS B OK s .ETTSTED H TTP ORDFORA LT CAPPELEN N O
Tekstbok
Ord for alt 7
Torunn Eide Torill Wiiger Tørj esen
sen
Hvert ĂĽrstrin
BOKMĂ…L
Tekstbok BokmĂĽl
I Tekstbok finner du büde skjønnlitterÌre og faglitterÌre tekster med oppgaver til. Tekstboka er delt inn i de samme kapitlene som du finner i sprükbøkene. ISBN-1 ISBN 0: 82-02 978-8 2-02-2 -2514 5-11 5145-
www.cappele
ndamm.no
17506 ProvOmDu Kan
C OMS
08-01-08
13:09
Side 1
Prøv om du kan! Ny utgave Torunn Eide Torill Wiiger Tørj esen
Prøv om du kan! Ny utgave er tre hefter der du kan fü mer øving i rettskriving og grammatikk.
c
Prøv om du kan!
Prøv om du kan!
Ny utgave Norsk rettskriving og grammatikk I Prøv om du kan! für elevene, gjenno m varierte og morsomme oppgav er, formaltrening innenfor viktige omrüder i norskfaget. Oppga vene har økende vanskelighets grad. Heftene er selvinstruerende, og hjemmelekser, ekstrao de egner seg godt til De kan brukes uavhenppgaver og repetisjon. gig av det norskv erket klassen bruker til daglig.
Ny utgave Norsk rettskrivi ng og grammati kk
I Orientering til lÌrer. Fasit für lÌreren noen rüd om hvordan elevene kan arbeide heftene. Fasiten med gjør at elevene kan arbeide i eget tempo og rette sine egne oppgav er etter hvert som de er ferdige.
Prøv om du kan Ny utgave følger tilrüdingen fra Sprükrüdet og Utdann ingsdirektoratet av om bruk av gramm 2005 atiske termer i nye lÌreverk for skolen.
LĂŚreverket bestĂĽr av: Hefte
a
Hefte b Hefte c Orientering til lĂŚrer. Fasit
ISBN 978-82-02-28101
-4
www.cappelendamm
.no
OrdForAlt7A-kap1.indd 4
11.01.2008 10:54:24
Hei! Jeg heter Pegasus, og det er jeg som skal hjelpe deg med å finne Ord for alt.
> CF>
Loggbok
Filosofisk hjørne
Her skal du skrive refleksjonstekster og egenvurdering.
Her skal dere ha filosofiske samtaler.
Skrivemappe I skrivemappa samler du t ekster.
Ordsmie
> ?
d
8 Y
Dette er en større oppgave der dere skal bruke det dere har lært i kapitlet.
Test deg selv-oppgave Fakta Her finner du faktastoff.
Cd-symbol Dette symbolet viser at det fins lydstoff på egen cd.
OrdForAlt7A-kap1.indd 5
I disse oppgavene skal du finne ut hva du har lært.
Lœr ordene Dette er ord du bør lære deg etter hvert underkapittel i Gule sider.
11.01.2008 10:54:26
Innhold Velkommen til Ord for alt 7 Les og lær!........................................................................ . 7 Ulike måter å lese på....................................................................... 8 Å lære ved hjelp av nøkkelord...................................................... 19 Å lære ved hjelp av tankekart....................................................... 23 Å lære ved hjelp av tidslinje.......................................................... 25 Å lære ved hjelp av å tegne bilder............................................... 28
Reklame.............................................................................37 Hvem henvender reklamen seg til?.............................................. 38 Språk som virkemiddel.................................................................. 51 Humor som virkemiddel i reklame............................................... 53 Kjendiser som virkemiddel i reklame........................................... 56
Lyrikk.................................................................................61 Rim og rytme.................................................................................. 69 Gjentaking....................................................................................... 75 Språklige bilder............................................................................... 78 Fortellende dikt.............................................................................. 84
Kunsten å fortelle.............................................................. 91 Gi liv til bildene du har inni deg!................................................... 92 Kunsten å lytte............................................................................. 101 Du forteller!.................................................................................. 104
Si hva du mener.................................................................117 Fakta eller påstand?..................................................................... 118 Gode begrunnelser påvirker!....................................................... 125
Filosofisk samtale............................................................ 133 Gule sider................................................................................. 151 Tekstkilder..................................................................................... 234
OrdForAlt7A-kap1.indd 6
11.01.2008 10:54:26
Les og lĂŚr!
> CF>
OrdForAlt7A-kap1.indd 7
Hva kan du bruke kunnskap til?
11.01.2008 10:54:35
Les og lær!
Mål I kapitlet «Les og lær!» skal du lære: • å skumlese en tekst • å punktlese en tekst • å nærlese en tekst • å lære innholdet i en tekst ved hjelp av nøkkel ord, tankekart, tidslinje og tegninger • å bli kritisk til kilder
Ulike måter å lese på
8
OrdForAlt7A-kap1.indd 8
11.01.2008 10:54:42
Les og lær!
Muntlig 1 a Hvorfor er det viktig å kunne lese? b Er det forskjell på hvordan du leser en fagtekst, en
roman, en sms og underteksten på en film? Forklar.
c
Hva slags tekster leser du på skjerm?
Skriftlig 2 a Lag en liste over alt du har lest i dag. Begynn fra du sto opp.
b Hvor mange av disse tekstene var på skjerm, hvor mange av dem var på papir, og hvor mange fant du skrevet andre steder?
c Plukk ut de tekstene på lista di som du mener er sammensatte tekster, det vil si tekster der tekst, bilde og/eller lyd er satt sammen.
9
OrdForAlt7A-kap1.indd 9
11.01.2008 10:54:44
Les og lær!
Muntlig 3 a Når du leser raskt gjennom en tekst for å finne ut hva den handler om, kaller vi det å skumlese. Når skumleser du tekster? Gi eksempler.
b
Hvorfor er det viktig å kunne skumlese tekster?
Skriftlig 4 a Skumles avisartikkelen på side 11 «I skyggen av Knut».
b Skriv en setning om hva artikkelen handler om. c Hva kan du bruke informasjonen til?
10
OrdForAlt7A-kap1.indd 10
11.01.2008 10:54:44
Les og lær!
I skyggen av Knut Solbjørnbarnet Ernst blir helt oversett, mens alle vil se isbjørngutten Knut. BERLIN (VG) Møt den triste bjørnen Ernst. Han er fire måneder gammel – akkurat som isbjørnungen Knut – og bor bare få meter unna hele Europas nye kjæledegge. Hans Chr. Hansson i Tyskland
Men mens Knut hopper, spretter og smiler, og har en hel skare av begeistrede fans stående utenfor innhegningen, titter Ernst humørløst ut i luften i dyrehagen i Berlin. Kanskje ikke så rart at han er blitt kalt nettopp Ernst, som betyr alvorlig på tysk. Den vesle tassen må pent finne seg i å leve i skyggen av superstjernen i buret like ved. For mens køene hoper seg opp utenfor Knut, rusler de aller fleste rett forbi Ernst. De er født omtrent samtidig, men mens
Knut spretter lystig rundt omkring og stjeler alles oppmerksomhet, sitter Ernst som regel stille for seg selv og grubler. At han egentlig er en liten solbjørn, skulle man ikke tro så tungsindig som han sitter i sitt eget hjørne. I bakgrunnen hører vi Reimon Opitz snakke høyt i mikrofonen om
hva Knut har fått til middag i dag, og hvor mange gram han har lagt på seg siden i går. Ernst trenger imidlertid ingen dyrepasser sammen med seg i buret. For mens Knut ble avvist av mamma og måtte flaskes opp av Thomas Dörflein, blir den fjerne slektningen i naboinnhegningen
fortsatt tatt vare på av sin omsorgsfulle mor. Den vesle solbjørnen kommer aldri til å bli så stor som Knut. Malaybjørner, som rasen også kalles, blir maksimalt 140 cm lange og 65 kilo tunge. Opprinnelig hører de hjemme i asiatiske skoger, der de klynger seg til trærne og knasker insekter og frukt.
11
OrdForAlt7A-kap1.indd 11
11.01.2008 10:54:49
Les og lær!
Muntlig
5 Når du leter etter spesiell informasjon i en tekst,
ehøver du ikke lese hele teksten. Denne måten å lese b på kaller vi punktlesing. Studer tabellen over, og snakk sammen om hva slags informasjon den gir.
12
OrdForAlt7A-kap1.indd 12
11.01.2008 10:54:51
Les og lær!
Skriftlig
6 Punktles oversikten over skisteder i nærheten av Bergen og Stavanger, og finn ut:
– Kan du overnatte i Eikedalen? – Hvor mange heiser fins det i Røldal? – Hvor mange meter over havet ligger Sirdal? – På hvilke skisentre utenfor Bergen kan du leie hytter? – På hvilke skisentre utenfor Bergen er det varmestuer i bakken? – På hvilket skisenter fins det en gondol?
Skriftlig
7 Punktles kinoannonsen og finn ut: – Hvilke kinotilbud fins det for barn? – På hvilket tidspunkt vises Svein og rotta? – Hva koster billettene i Luksussalen? – Hvilken film vises i Luksussalen?
13
OrdForAlt7A-kap1.indd 13
11.01.2008 10:54:53
Les og lær!
Sjokolademousse Til 4 personer: 200 gram kokesjokolade 1 spiseskje sukker 2–3 eggehviter 4 desiliter kremfløte 1 spiseskje revet appelsinskall Riv omtrent halvparten av skallet på en appelsin. Visp eggehvitene i en bolle til de er helt stive og luftige. Del sjokoladen i små biter, og smelt den i en gryte på kokeplatas aller svakeste innstilling (er sjokoladen treg med å smelte, kan du ha i en spiseskje melk eller vann). Rør den smeltede sjokoladen inn i eggehviten sammen med sukkeret og appelsinskallet. Visp kremfløte til den er så stiv som den bare kan, uten å bli gul eller smøraktig. Vend kremen forsiktig inn i sjokoladerøren med en slikkepott. Rører du for mye, faller den lett sammen. Dessuten er det bare fint hvis moussen ikke har en helt jevn farge. Fordel moussen i porsjonsglass, ett ekstra til den mest dessertglade. Avkjøl i kjøleskapet et par timer før du spiser. Tid: 30 minutter + 2 timer til kjøling
Skriftlig 8 a Punktles oppskriften på sjokolademousse, og finn
ut hvilke ingredienser du må kjøpe for å lage denne desserten. Lag en handleliste.
b c d
Hva skal du gjøre med sjokoladen? Hvor mange personer er retten beregnet til? Hvor lang tid tar det å lage retten?
Skriftlig
9 Punktles siden fra ordboka på side 15. – Hva betyr ordet «magma»? – Hvilket kjønn har ordet «mafia»?
14
OrdForAlt7A-kap1.indd 14
– Hvilken ordklasse tilhører ordet «magisk»? – Hva er en «machete»?
11.01.2008 10:54:57
Les og lĂŚr!
15
OrdForAlt7A-kap1.indd 15
11.01.2008 10:55:02
Les og lær!
Muntlig
10 Når du skal lære om et emne, leser du teksten grundig.
Det kaller vi å nærlese. Gi eksempler på når du nærleser tekster.
”
Oppfinnelser i Sumer
hjul
plog
båter
Sumererne var flinke oppfinnere. En viktig oppfinnelse var hjulet. Sumeriske pottemakere brukte hjul når de lagde krukker og fat. En dag fant noen på å sette hjulet på høykant og bruke det på vogner. De rikeste bøndene lagde ploger. Det vanlige var at bondefamiliene gravde opp jorda med gravestokker av tre før de sådde korn. Det var hardt arbeid. Derfor var plogen en stor forbedring. Okser kunne trekke den etter seg, og den skar dypere ned i jorda enn det gravestokkene greide. Derfor fikk bøndene større avlinger når de brukte plog. Noen bønder hadde råd til å forsterke plogen med bronse. Da pløyde den enda bedre. Sumererne satte seil og kjøl på båtene. Seilet gjorde at de slapp å ro hele tiden, og kjølen gjorde at båtene ikke veltet så lett.
Mellom Eufrat og Tigris ligger Mesopotamia, som betyr «landet mellom elvene». Der lå landet Sumer (fra ca. 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.) med mange byer, og rundt byene bodde bondefamiliene.
16
OrdForAlt7A-kap1.indd 16
11.01.2008 10:55:03
Les og lær! skrift
matematikk
Det var sumererne som fant opp skriften. Først ristet de inn tegninger på leirtavler. Disse tegningene ble etter hvert til skrift som ble kalt kileskrift. Matematikken og geometrien var også sumerernes oppfinnelse. De lagde et tallsystem med 60 som grunntall, og vi har rester av det systemet i dag. For eksempel er en time delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. En sirkel deler vi inn i 360 grader.
”
Sumererne fant opp skriften og matematikken.
Skriftlig 11 a Skumles teksten «Oppfinnelser i Sumer» og studer
illustrasjonene og bildetekstene. Skriv en setning om hva teksten handler om.
b Nærles teksten, og studer nøkkelordene. c Bruk nøkkelordene og gjenfortell innholdet for deg selv eller en annen.
d Les teksten en gang til, og sjekk om du har lært inn holdet.
e
Skriv et sammendrag av teksten.
17
OrdForAlt7A-kap1.indd 17
11.01.2008 10:55:17
Les og lær!
Skriftlig
12 Når du leser for å kose deg og oppleve noe, kaller vi det opplevelseslesing.
– Lag en liste over minst fem skjønnlitterære bøker du har lest for opplevelsens skyld. – Lag en liste over minst fem faglitterære bøker som du syns er interessante. – Lag en liste over noen tegneserier du liker å lese.
Fakta • Det fins ulike måter å lese på: – Skumlesing bruker du når du raskt skal få med deg hoved innholdet i en tekst. – Punktlesing bruker du når du skal søke etter en bestemt opplysning. – Nærlesing bruker du når du skal lære, forstå og huske en tekst. – Opplevelseslesing bruker du når du leser for å oppleve. • Når du skal lese en tekst, er det viktig å tenke over hva du skal bruke teksten til.
18
OrdForAlt7A-kap1.indd 18
11.01.2008 10:55:29
Les og lær!
Å lære ved hjelp av nøkkelord >
CF>
Skriftlig 13 a Hvordan lærer du deg
nytt fagstoff best? Hvilke arbeidsmåter passer best for deg?
b Hva er et godt læringsmiljø for deg?
c Hva betyr det å konsen trere seg?
Muntlig 14 a Hvorfor tror du det er vik tig å finne ut hva du kan om et emne, før du skal lære mer om det?
b Hvorfor er det viktig å
tenke over hva du har lyst til å lære mer om når du skal sette deg inn i et nytt emne?
c Hvorfor er det viktig å
tenke over hva du kan bruke ny kunnskap til?
d På hvilke måter kan du
presentere det du har lært?
19
OrdForAlt7A-kap1.indd 19
11.01.2008 10:55:36
Les og lær!
Skriftlig
15 Du skal lære innholdet i teksten «Språkfamilier». – Skriv noen faktasetninger om hva du vet om språk familier fra før.
– Skriv hva mer du ønsker å vite om språkfamilier.
– Skumles teksten og studer illustrasjonen slik at du får vite hva den handler om.
– Nærles teksten, skriv nøkkelord eller nøkkel setninger underveis.
– Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene. Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser du teksten på nytt og studerer illustrasjonen til du kan innholdet.
Språkfamilier
”
Det at forskjellige språk tilhører samme språkfamilie, betyr at de har et felles opphav. Vi kan sammenlikne det å høre til en språkfamilie med det å høre til en familie med mor, far og barn. De fleste språkene i Europa stammer fra et urspråk som vi kaller indoeuropeisk. Mange mener dette språket stammer fra områder ved Svartehavet. Mennesker som brukte indoeuropeisk språk, flyttet til nye områder i Europa og Asia. På den måten utviklet språket seg forskjellig i de ulike områdene. Likevel sier vi at disse språkene er i familie med hverandre. I Europa er det tre store språkfamilier som stammer fra indoeuropeisk: 1 germansk språkfamilie 2 romansk språkfamilie 3 slavisk språkfamilie Til den germanske språkfamilien hører blant annet disse språkene: nordiske språk, engelsk og tysk. Til den romanske språkfamilien hører blant annet disse språkene: fransk, spansk og italiensk.
20
OrdForAlt7A-kap1.indd 20
11.01.2008 10:55:38
Les og lær! Til den slaviske språkfamilien hører blant annet disse språkene: russisk og polsk. Det fins mange språk som har utviklet seg fra andre grunnspråk enn indoeuropeisk, som for eksempel samisk, finsk, ungarsk og de afrikanske språkene.
”
21
OrdForAlt7A-kap1.indd 21
11.01.2008 10:55:38
Les og lær!
Skriftlig 16 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språkfamilier». b Still spørsmålene i gruppa di. Muntlig
17 Lag en kort presentasjon av hva du har lært i teksten «Språkfamilier»:
– Bruk nøkkelordene du skrev i oppgave 15. – Presenter emnet på en interessant og spennende måte. – Hvilke hjelpemidler vil du bruke for å få fram bud skapet ditt?
Fakta
22
OrdForAlt7A-kap1.indd 22
• Når du skal lære nytt fagstoff, begynn med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Tenk deretter over hva mer du ønsker å lære om emnet. • Skumles teksten for å finne ut hva den handler om. • Nærles teksten og noter nøkkelord. • Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene. • Les teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg innholdet.
11.01.2008 10:55:43
Les og lær!
Å lære ved hjelp av tankekart Muntlig 18 a Hva er et tankekart? b Hvilken hjelp kan du ha av å bruke tankekart når du skal lære noe nytt?
c
Når bruker du tankekart?
Skriftlig
19 Du skal lære innholdet i teksten «Språket før viking tiden».
– Skumles teksten «Språket før vikingtiden» slik at du vet hva teksten handler om. – Nærles teksten, og skriv nøkkelord inn i et tankekart slik du ser under her. – Gjenfortell innholdet ved hjelp av tankekartet. Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser du teksten til du kan innholdet.
Språket før vikingtiden runer
urnordisk
23
OrdForAlt7A-kap1.indd 23
11.01.2008 10:55:44
Les og lær!
Språket før vikingtiden
”
Før vikingtiden hadde menneskene i Norden samme språk. Dette språket kaller vi urnordisk. Skrifttegnene som ble brukt på denne tiden, kalles runer. Runer ble skåret eller ristet inn på steiner eller trestykker. Runealfabetet blir kalt futhark etter navnene på de seks første runene. Runene ble sett på som magiske trolldomstegn. Han som kunne riste runer, ble kalt eliar, og folk mente at en runemester, eller en eliar, hadde magiske krefter fordi han kunne kunsten å riste runer. På denne tiden skjedde det store forandringer i språket. Ordene i det urnordiske språket var lange og hadde mange vokaler. Én av de viktigste forandringene var at mange vokaler ble borte. På den måten ble ordene kortere.
”
Skriftlig 20 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språket før vikingtiden».
b Still spørsmålene i gruppa di.
Fakta • Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tankekart, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet. • Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om. • Deretter nærleser du teksten og noterer nøkkelord i et tankekart. • Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tankekartet. • Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg innholdet.
24
OrdForAlt7A-kap1.indd 24
11.01.2008 10:55:48
Les og lær!
Å lære ved hjelp av tidslinje år 750 Vikingtiden begynner
år 1000
år 1200
Muntlig 21 a Hva er en tidslinje? b Hvordan kan en tidslinje hjelpe deg til å huske nytt fagstoff?
c Når kan du bruke en tidslinje?
Skriftlig 22 a Hva vet du om språket i vikingtiden? b Hva ønsker du å vite om språket i vikingtiden? c Skumles teksten «Språket i vikingtiden» på side 27 slik at du vet hva den handler om.
d Lag en tidslinje i skriveboka di. La tidslinja begynne
e Les teksten på nytt, og sett inn viktige fakta på riktig
f Les årstallene og faktaene på tidslinja di, og gjen
med år 750 da vikingtiden begynte.
plass på tidslinja. Marker årstall på tidslinja.
fortell utviklingen av språket i vikingtiden.
25
OrdForAlt7A-kap1.indd 25
11.01.2008 10:55:51
Les og lær!
Språket i vikingtiden
”
Vi regner med at vikingtiden varte fra cirka år 750 til 1200. Før vikingtiden hadde vi et felles språk i Norden. Dette språket kaller vi urnordisk språk. Dette felles språket gjennomgikk store forandringer, og resultatet av disse forandringene ble at Norge, Sverige og Danmark fikk hvert sitt språk. Språket vi fikk i Norge, spredte seg til Island, Færøyene og andre øyer i vest. Det var fordi norske vikinger reiste vestover. Språket som ble brukt i disse områdene, kaller vi norrønt språk. Fram til 1000-tallet brukte nordmenn runer som skrifttegn. På 1000-tallet kom det latinske alfabetet til Norge. Dette alfabetet hadde vikingene lært i Sør-Europa og tatt med seg tilbake. Det latinske alfabetet er det samme alfabetet som vi bruker i dag. På Island ble det i denne tiden lagd dikt og spennende fortellinger om guder, helter og norske konger. Denne diktningen var muntlig og ble gjenfortalt gjennom generasjoner. Først på 1200-tallet ble denne diktningen skrevet ned på det norrøne språket. Alt som ble skrevet ned på denne tiden, ble skrevet på pergament. Pergament er dyreskinn som er strukket og tørket. Det kunne gå med opptil 100 kalver for å skrive en bok.
26
Kopi av vikingskip som ble lagd i 1992.
OrdForAlt7A-kap1.indd 26
11.01.2008 10:55:58
Les og lær! Det er ikke lett for oss nordmenn å forstå det norrøne språket i dag selv om mange av ordene likner. Det norske språket har utviklet seg på grunn av påvirkning fra dansk, svensk og tysk, mens det islandske språket til dels har unngått denne påvirkningen. Reiser vi til Island i dag, vil vi oppdage at det språket de bruker der, er veldig likt det norrøne språket vi en gang hadde felles med dem.
”
Skriftlig
23 Lag en prøve til gruppa di om «Språket i vikingtiden». Prøven skal bestå av en tidslinje der du setter inn noen viktige årstall. La de andre elevene fylle inn faktastoff under hvert årstall.
Muntlig
24 Lag en muntlig presentasjon av «Språket i vikingtiden».
– Gjør presentasjonen så enkel og tydelig som mulig. Bruk tidslinje og snakk ut fra den.
Fakta • Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tidslinje, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet. • Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om. • Deretter nærleser du teksten og setter viktige opplysninger inn på en tidslinje. • Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tidslinja. • Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg innholdet.
27
OrdForAlt7A-kap1.indd 27
11.01.2008 10:55:59
Les og lær!
Å lære ved hjelp av å tegne bilder Skriftlig 25 a Skumles tekstutdraget under fra boka Sigurd Drakedreperen av Torill Thorstad Hauger.
b Nærles teksten, og lag dine egne tegninger til de
c Bruk tegningene som utgangspunkt, og gjenfortell
viktigste scenene i tekstutdraget. Begynn med å tegne hva som skjer når båtene er kommet inn og trukket på land. Les videre og tegn neste scene. Slik fortsetter du til du har fått med de viktigste scenene eller hen delsene i teksten.
innholdet i teksten.
Sigurd Drakedreperen
”
Nede i vika lå skipene. Seks store langskip var det. De var trukket opp på stranda og liknet en flokk svarte sjøfugler der de lå med halen duppende i vannkanten. Det yrte av folk der nede. Gamle folk og mange kvinner, og barn som virret mellom beina på de voksne! Høye rop blandet seg med lyden av måkeskrik og hester som vrinsket. På skipene var travle hender i arbeid. Masta skulle låres, årene trekkes inn og årehullene dekkes. Skipstau og reip skulle kveiles opp og ordnes før mennene forlot skipene. I utkanten av folkemengden sto en mørkkledd skikkelse. Alle visste hvorfor hun var der. Hun ventet på de sårede hærfolkene. Ingen kunne som Ravnejenta lege sår og sykdom med urter og sterkt trollkok. Det største skipet var en mektig drake med gyllen fløy i mastetoppen. Ned landgangen på dette skipet kom en høyreist og bredrygget kar. Han var svart i hår og skjegg, og fra tinningen ned mot venstre kinn lyste et hissig rødt merke etter sverdhogg. Under ene armen holdt han en blinkende hjelm av stål.
28
OrdForAlt7A-kap1.indd 28
11.01.2008 10:56:02
Les og lær!
Etter vikingen fulgte to halvvoksne gutter. Høyreiste og kraftige de også, med vide kapper og gylne sverd i beltet. Skjegget hadde ikke helt vokst ut på dem ennå, men ansiktene var barske og brunbarket etter mange dagers seilas i sterk sjø og sol. Jarlen og de eldste sønnene hans! Det gikk som en mumling gjennom folkene på stranda, og de vek til side da det mektige følget nærmet seg. En småbonde hvisket: – Bedre hadde det vært om jarlen holdt seg der ute med ravnungene sine. Ufredstider og kamp blir det alltid når vikingflokkene vender hjem. De er ikke vant til å la våpnene ligge. Men de fleste lyttet ikke til slikt snakk en dag som denne. De kikket etter kjente på skipet og var nysgjerrige på hva som kunne finnes i de gilde kistene som ble båret ned landgangen etter at jarlen var gått i land. Ikke så rart at mange unggutter lot seg lokke med på slike ferder når de kunne hente seg gull og rike skatter istedenfor å grave i søle og møkk på garden heime. Så var det en som ropte: – Se der kommer trellene! Ned landgangsplanken toget en flokk mennesker med samme reip rundt håndleddene. Mange av dem gikk barbeint og i fillete klær. Men det var flere sterke og kraftige blant dem denne
29
OrdForAlt7A-kap1.indd 29
11.01.2008 10:56:11
Les og lær! gangen, og bøndene nikket anerkjennende. Her ville jarlen få mye god arbeidskraft til de mange gardene sine. Alt godset ble lesset på hestene, og så kunne hele følget sette seg i bevegelse. Jarlen steg opp på den svarte hesten sin, Ravnsote, og like etter red de to sønnene på hver sin hvite hest. Deretter kom hele rekken av hærkledde krigere på gilde hester med bissel og ringlende seletøy, og helt til slutt arbeidshestene og trellene, tungt lastet med sekker og kister. Oppover de steile bakkene gikk det. Opp til jarlesetet med sine mange hus og uthus, som lå der som et ørnerede helt øverst i bygda. Og sola steg på himmelen. En gyllen kule over svarte fjell. Det støkk litt i Sigurd med det samme han fikk se faren. Han husket ikke at han så så skremmende ut. Bred og veldig i den svarte kappen, og med et gapende rødt sår i ansiktet. Omtrent slik måtte krigerguden selv se ut, tenkte han. Jarlefrua hadde møtt fram på tunet for å hilse det staselige følget velkommen hjem fra tokt. Hun sto der rank og stolt, og vinden lekte i det snøhvite hodelinet hennes. – Vær hilset, sa hun, og ga fra seg et blekt smil. – Velkommen tilbake, kjære sønner! Men hånden skalv da hun rakte fram hornet med velkomstdrikken: – Du er såret, husbond … Jarlen lo og hoppet av hesten. – Skulle det ikke synes på en mann at han har vært ute i kamp! Han tømte hornet i et eneste drag. – Den som er tilbake fra tokt, kjære husfrue, får være glad at han får hodet med seg hjem, og ikke i et knytte under armen! Krigerne rundt dem lo barskt, og det ble mye ståk og styr av våpen og seletøy da alle skulle sele av hestene og føre dem bort til stallen. Der borte sto jarlens fremste trell, den svære kjempen Digralde. Det var han som tok seg av jarlens hester. – Som dere har vokst, sønner, sa jarlefrua og så på ungguttene med øyne som lyste av stolthet. – Ja, sveklinger kan vi neppe kalle dem, smilte jarlen. Gode høvdingemner er de begge. Sigurd hadde stått halvt gjemt bak farens hest. Nå kom han fram og stilte seg foran jarlen. Skyggen fra den høye mannen falt over ansiktet hans. – Her er jeg, far! Ropet ble høyere enn han hadde regnet med. Det var brødrene som fikk øye på ham først. De kom bort og ga han et slag på skulderen. – Nå, bror, har du vært hjemme og holdt garnnøstene for mor
30
OrdForAlt7A-kap1.indd 30
11.01.2008 10:56:11
Les og lær! i sommer, lo den ene og vrengte ansiktet i et geip. Og den andre hermet med pipende jentestemme: – Og hjulpet Edda med å holde kurumpa kanskje, mens hun melket? – La nå Sigurd være, sa jarlefrua. Men hun lo av påfunnene deres. Nå så også jarlen ned på den yngste sønnen sin: – Vær hilset, Sigurd! Sola har gitt deg farge over neserota, ser jeg. Men det står visst heller dårlig til med veksten. – Gutten liker ikke flesk, sa jarlefrua og ristet oppgitt på hodet. – Og ikke blodmat heller. – Snart må jeg la Edda straffes om hun ikke får i ham noe mat. – Jeg spiser mye brød og honning, sa Sigurd. – Og så drikker jeg geitemelk. Han ble så ivrig at han stotret i ordene. – Dessuten vet jeg at jeg har vokst, far. Jeg kan kjenne det på meg. Det kiler så rart i beina hver kveld jeg legger meg. Nå lo brødrene igjen, og jarlefrua trakk også på smilebåndet. Trellen Digralde kom bort til jarlen. Han tok Ravnsote i bisselet og ville leie hesten bort til stallen. Sigurd løp ved siden av faren. – Jeg har trent på å skyte med pil og bue hele tiden mens du var borte. Slik du bad meg om, far. Sigurd peste og snakket. – Jeg svømmer godt, far. Nesten som en fisk. Og mor sier jeg løper nesten like fort som en hjort. Bare vent skal du få se! Jarlen klappet sønnen på hodet. – Løp bort og finn noen å leke med, du, Sigurd. Jeg har andre ting å tenke på akkurat nå.
”
Torill Thorstad Hauger
Fakta • Når du skal lære noe nytt ved hjelp av å tegne bilder, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet. • Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om. • Deretter nærleser du teksten og tegner viktige scener. • Til slutt gjenforteller du innholdet ved hjelp av tegningene.
31
OrdForAlt7A-kap1.indd 31
11.01.2008 10:56:11
Les og lær!
Kritisk til kildene
”
Internett er fullt av bløff, oppspinn, reinspikka ljug, misforståelser og unøyaktigheter. Det er også fullt av verdifull informasjon, interessante synspunkter, viktige opplysninger og god argumentasjon. Hvordan kan vi vite hva som er hva? Det å vurdere troverdigheten til informasjonen du får, kalles kildekritikk. En kilde er et sted du kan hente noe, som vannkilder, pengekilder eller, i dette tilfellet, informasjonskilder. De fleste av oss får ny informasjon hele tiden, og derfor er det viktig å kunne noe om kildekritikk – for eksempel når du gjør skoleoppgaver. Trygt og utrygt Undersøkelser viser at det er vanlig å stole mer på informasjon som står på trykk, særlig i bøker, enn på informasjon en kan finne på internett. Når folk blir spurt om hva de liker best ved internett, svarer mange at internett er praktisk fordi så mye informasjon er samlet på ett sted. Men internett er ikke ett sted, det er et nettverk som knytter sammen maskiner og frakter informasjon fra og til mennesker verden over. Informasjonen du finner på nettet, er lagret på forskjellige steder og lagt ut av forskjellige mennesker. Når du skal være kildekritisk, er det viktig å få fram hvem som står bak informasjonen, og om det er grunn til å stole på dem. Det gjelder ikke bare for informasjon på internett, men på nettet kan det ofte være vanskeligere å finne ut hvem som er ansvarlig for informasjonen. Bøker har fått en spesiell stilling og tillit. Det er ikke så rart, siden de vanligvis går gjennom en lang og grundig kontrollprosess der feil blir luket ut og unøyaktigheter ryddet opp i. Likevel hender det at bøker må trekkes tilbake fordi det blir funnet faktafeil i dem. Også i avisene har du sikkert sett overskrifter som «Dagbladet beklager» eller «Aftenposten korrigerer» dagen etter
32
OrdForAlt7A-kap1.indd 32
11.01.2008 10:56:15
Les og lær! at de har satt noe galt på trykk. En skikkelig sleip måte å rette opp en feil på er å si at man «presiserer», for da høres det ut som det du sa, bare var litt unøyaktig – og i hvert fall ikke helt feil. Hvem stoler du på? Kort sagt forekommer det gal og unøyaktig informasjon i alle slags medier, både i trykt, muntlig og elektronisk form, selv om noen medier har strengere kontroll enn andre. Radio er i seg selv verken mer eller mindre pålitelig enn aviser, tv eller bøker. Men kanskje stoler du mer på noen radiokanaler enn andre, eller fester mer tillit til ett bestemt ukeblad enn et annet? Når du skal vurdere om informasjonen du har funnet, er riktig eller pålitelig, er det også verdt å huske på at veldig få spørsmål har bare ett helt riktig svar. Hvor mye to og to er, og hvilket år Knut Hamsun ble født, er eksempler på greie spørsmål med enkle svar. Hva det vil si for et land å ha fire offisielle språk i stedet for to, eller hvor viktig det er å vite når Hamsun var født for å forstå litteraturen hans, er eksempler på den typen spørsmål som det fins flest av – de som ikke har helt klare fasitsvar. Jo mindre sikker du er på at det fins ett klart svar på spørsmålet ditt, desto vanskeligere er det å vurdere kildene som gir svar på spørsmålet.
Fem råd om kildekritikk
1. Vær skeptisk! Sjekk alltid med mer enn én kilde. Selv kilder som ellers er seriøse og troverdige, kan gjøre feil i detaljopplysninger. Ikke bruk bare én nettside eller ett oppslagsverk hvis du kan bruke to. Hvis de to ikke sier det samme, sjekk med flere kilder. 2. Hvis du ikke kjenner til den som står bak informa sjonen, og du er usikker på om det er en seriøs kil de, bør du søke på navnet på den som har skrevet det, og/eller navnet på nettstedet. Lær deg å bruke søkemotorer ordentlig – de fleste søkemotorer har en egen side med informasjon om hvordan du søker mer presist. For eksempel er det lurt å bruke anførselstegn rundt navn du søker på, slik: «Anja Andersen» – ellers får du treff på alle sider som handler om en Anja eller en Andersen.
33
OrdForAlt7A-kap1.indd 33
11.01.2008 10:56:15
Les og lær! 3. Bruk nettverket ditt! Tenk etter om du vet om noen som kan kjenne til nettstedet eller personen som står bak informasjo nen, eller som kan hjelpe deg med å vurdere om det som står der, ser riktig ut. 4. Sjekk at kilden er det som det gir seg ut for å være! Les det som står med liten skrift i kilden, og prøv å finne kontaktinformasjonen til dem som har lagd nettstedet. Lite eller uklar informasjon om hvem som står bak, kan gi god grunn til å være skeptisk til et nettsted. 5. Finn ut hvor ny informasjonen er, eller når kilden sist ble oppdatert! Det er ikke alltid dette er avgjørende for hvor rik tig eller god informasjonen er, men mye kan endre seg på kort tid, både faktaopplysninger og hva som regnes for å være kvalifiserte synspunkter. Er kilden gammel, prøv å finne en nyere kilde som du kan sammenlikne med.
”
Jorunn Danielsen Newth
Skriftlig
26 Les teksten «Kritisk til kildene» av Jorunn Danielsen Newth:
– Hva menes med informasjonskilder? – Hva er kildekritikk? – Hvilke fordeler har internett som informasjonskilde? – Hva kan være grunnen til at bøker kan bli trukket tilbake?
Muntlig 27 a Les de fem rådene om kildekritikk. b Snakk sammen om hva hvert av rådene betyr. 34
OrdForAlt7A-kap1.indd 34
11.01.2008 10:56:15
Les og lær!
Skriftlig
28 Studer to ulike nettsider om Astrid Lindgren, og sammenlikn dem. Svar på spørsmålene under:
– Hvem har laget nettsiden? – Hvem tror du er mottakere av nettsidene? – Er informasjonen du får saklig? – Gir nettsiden deg nyttig informasjon om emnet? – Kan du stole på at senderen har nok kunnskap om emnet?
Fakta • Det er viktig å være kritisk til alle kilder fordi nettsider, aviser, blader og bøker kan gi deg feil informasjon. • Når du skal finne informasjon på nettet, er det særlig viktig å finne ut hvem som står bak informasjonen, og om man kan stole på det som står der.
Egenvurdering
> CF>
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 8. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.
Filosofisk hjørne Er det viktig for mennesker å lære nye ting?
35
OrdForAlt7A-kap1.indd 35
11.01.2008 10:56:16
Les og lær!
Ordsmie
>
?
d
8 Y
Hva leser folk? Lag en undersøkelse om hva barn, ungdom og voksne leser. Del dere i seks grupper: 1 En gruppe undersøker hva jenter mellom 15 og 20 år leser. 2 En gruppe undersøker hva gutter mellom 15 og 20 år leser. 3 En gruppe undersøker hva voksne kvinner mellom 30 og 60 år leser. 4 En gruppe undersøker hva voksne menn mellom 30 og 60 år leser. 5 En gruppe undersøker hva jenter på din alder leser. 6 En gruppe undersøker hva gutter på din alder leser. • Hver gruppe intervjuer 20 personer. • Lag et skjema som vist under, og be intervjuobjektene svare på hva slags tekster de har lest den siste uka. • Sett et kryss for hvert svar du får, slik eksemplet under viser. • Hver gruppe lager en statistikk som viser resultatet av undersøkelsen. Gruppene må bli enige om å ha den samme utformingen på statistikken. • Sammenlikn resultatene. Bildebøker 1
Romaner X
Diktbøker
Faktabøker X
Tegneserier
Aviser
Ukeblader
X
X
Fagblader
Nettsider
Kokebøker
X
X
2 3 4 5 6
36
OrdForAlt7A-kap1.indd 36
11.01.2008 10:56:16
Reklame >
CF>
OrdForAlt7A-kap2.indd 37
Hvorfor har vi reklame?
11.01.2008 10:23:11
Reklame
Mål I kapitlet «Reklame» skal du lære: • hva som kjennetegner reklame • om virkemidler som blir brukt i reklame • å analysere bilder • å lage reklame • kommunikasjonsmodellen
Hvem henvender reklamen seg til?
Ordet «reklame» betyr å rope noe ut eller rope noe om igjen.
Muntlig 29 a Hva er reklame? b Hvor finner du reklame? c I hvilke medier tror du reklamen har størst påvirkningskraft?
d
Hva mener vi med at reklamen – ønsker å fange oppmerksomheten vår – gir informasjon – ønsker å påvirke oss – ønsker å overtale oss
e
Har reklame fått deg til å kjøpe en bestemt vare noen gang? Fortell! – I hvilket medium var denne reklamen? – Hva var det ved den reklamen som gjorde at du kjøpte varen?
38
OrdForAlt7A-kap2.indd 38
11.01.2008 10:23:18
Reklame
>
CF>
f
Hva mener vi med at reklame er en sammensatt tekst? Hva kan reklame bestå av, foruten ord?
g h
Hvilket budskap har all reklame? Hva slags produkter er det ikke lov å reklamere for i Norge? Hva tror du er årsaken til det?
Skriftlig 30 a Gi et eksempel på en reklame du syns er god, og en reklame du syns er dårlig. Begrunn meningene dine.
b c
Les opp valgene dine med begrunnelse. Skriv ned hva du mener kjennetegner god reklame, og hva som kjennetegner dårlig reklame.
39
OrdForAlt7A-kap2.indd 39
11.01.2008 10:23:20
Reklame
Muntlig
31
Studer reklameannonsen over og forklar: – Hva er budskapet? – Hvem sender budskapet? – Hvem er mottakere av et budskapet?
Muntlig
32 Studer reklameannonsene på side 41 og snakk sammen om: – Hvem er sendere i hver av reklameannonsene? – Hvilket budskap finner du i hver av reklamene? – Hvem er mottakerne?
Skriftlig 33 a Velg én av reklameannonsene på side 41. – Beskriv reklamen. – Hvilket produkt blir det reklamert for? – Hvem er sender?
40
OrdForAlt7A-kap2.indd 40
– Hvem er mottakere?
11.01.2008 10:23:21
Reklame
41
OrdForAlt7A-kap2.indd 41
11.01.2008 10:23:23
Reklame – Beskriv layouten, og fortell hvordan tekst og bilde er plassert i den sammensatte teksten. – Hva er det første du legger merke til i reklamen? Hva er blikkfanget? – Hva sier reklamen om produktet? – Forklar hva du syns om denne reklameannonsen og gi en begrunnelse.
Ein dag i ein reklameslaves liv
”
Ho vakna etter ei god natts søvn, forårsaka av at ho hadde kjøpt ein Svane-madrass kvelden før. Ho tok på seg buksa til berre 298 kroner og den utruleg tøffe bomullsgenseren til same pris. Ho laga ein herleg frukost med solmodne maiskorn, betre kjent som Corn Flakes, medan ho høyrde på den nye cd-en sin, Lovesongs. Etterpå funderte ho på om ho skulle ta Kilimanjaro-sykkelen, eller om ho berre skulle ta Opel Corsaen. Det blei bilen. Ho kunne jo berre kjøpe den nye trimvideoen til Kari Jaquesson etterpå. Den passa jo for folk i alle aldrar og vektklasser. Dessutan var han så billeg.
42
OrdForAlt7A-kap2.indd 42
11.01.2008 10:23:35
Reklame Ho stakk innom Statoil-stasjonen for å kjøpe Møllers tran, Ricola halspastillar og spylarvæske med sitronlukt. Endeleg var ho framme på jobben sin i Telenor. Arbeidsdagen var ikkje særleg spennande, berre redda av VG. Dagen er jo trass alt ikkje den same utan. Så sette ho seg i bilen, slo på Nokiaen og sette nøkkelen i. Men så oppdaga ho at ein fugleflokk hadde gjort sitt fornødne på bilen. Men pytt, kva gjorde vel det? Ho gjekk berre til Shell-stasjonen og sende bilen til bilvask. Ho brukte berre Trumf-kortet sitt. Etterpå gjekk ho lykkeleg til sengs. God natt!
”
Signe
Skriftlig 34 a Hvilke varemerker er nevnt i teksten «Ein dag i ein reklameslaves liv»?
b
Skriv en liknende tekst om en vanlig dag i livet ditt. Få med så mange varemerker som mulig. Begynn gjerne slik: Jeg ble vekket av en behagelig lyd fra den elektroniske Philips-klokka på Ikea-nattbordet …
Skriftlig 35 a Kom med forslag til hvem som kan være mottakere av reklamen for hvert av disse produktene:
b
– melk
– hårsjampo
– rynkekrem
– snøbrett
– mobiltelefon
– vaskepulver
– is
– dataspill
– saft
– feriereiser
– bil
– joggesko
Hvem kan være sender av reklamen for produktene over? Eksempel: Melk – Tine
43
OrdForAlt7A-kap2.indd 43
11.01.2008 10:23:36
Reklame
Skriftlig 36 a Klipp ut mange reklameannonser fra blader, aviser og brosjyrer. Lim reklameannonsene på seks ark etter hvem som er mottakere: – ungdom
– sportsinteresserte
– kvinner
– småbarnsforeldre
– menn
– matinteresserte
Skriftlig 37 a Lag en reklameannonse for en ny sjokolade. Annonsen skal vekke interesse og påvirke mottakeren slik at hun eller han får lyst til å kjøpe sjokoladen. Bestem deg for én av mottakergruppene under: – ungdom på din egen alder – foreldre – idrettsutøvere
b
Presenter reklameannonsen din for gruppa. Fortell hva du måtte ta hensyn til for å påvirke mottakergruppa du hadde valgt.
Fakta • Når vi lager reklame, må vi bestemme oss for hvem mottakerne skal være. Vi må tilpasse språk, bilde og lyd etter mottakergruppa. • Reklamens mål er å få oss til å kjøpe en bestemt vare. Reklamen ønsker å: – fange oppmerksomheten vår – gi informasjon om varen – påvirke oss – skape behov for varen – overtale oss til å kjøpe produktet
44
OrdForAlt7A-kap2.indd 44
11.01.2008 10:23:41
Reklame
Bilde og lyd som virkemidler i reklame
Muntlig 38 a Hvordan kan reklamebilder være med på å selge en vare?
b
Hva mener vi med at reklamen prøver å fange blikket vårt?
c
Studer reklamebildet over, og beskriv det. Hvorfor tror du dette bildet er valgt i reklame for klær?
45
OrdForAlt7A-kap2.indd 45
11.01.2008 10:23:42
Reklame
Hva forteller bildet? • Hva er motivet? • Hva er blikkfanget? • Beskriv alt du ser på bildet. Tøm bildet! • Hvilket budskap formidler bildet? • Hvilke virkemidler er brukt for å få fram
• •
budskapet? Ta for deg: – farger – lys og skygge – følelser – stemning – dramatikk Hvem er mottakere av reklamen? Kommer budskapet godt nok fram? Begrunn svaret.
Skriftlig 39 a Beskriv bildene på side 47. Følg punktene fra plakaten på denne siden.
b
Kom med forslag til hva slags produkt hvert bilde kan være reklame for. Begrunn valgene dine.
46
OrdForAlt7A-kap2.indd 46
11.01.2008 10:23:43
Reklame
47
OrdForAlt7A-kap2.indd 47
11.01.2008 10:23:43
Reklame
Muntlig 40 a Studer en tv-reklame, og svar på spørsmålene under: – Hvilket produkt blir det reklamert for? – Hvem tror du er mottakere av reklamen? – Hvem er senderen? – Fortell hva som skjer. – Legg merke til hvilke lydkulisser som er brukt, som for eksempel musikk. Hvilken betydning har lydkulissene for budskapet i reklamen? – Hva blir sagt i reklamen? Er det ord og fraser som blir gjentatt, som for eksempel navnet på produktet?
b
Hvordan syns du bilde, tale og lyd passer sammen i reklamen? Begrunn svaret.
c
Hvilke virkemidler kan tv-reklame ta i bruk? Sammenlikn med reklame i aviser og blader.
48
OrdForAlt7A-kap2.indd 48
11.01.2008 10:24:13
Reklame
Muntlig
41 Når vi lager reklame, må vi følge de fire punktene på side 48 som blir AIDA etter forbokstaven i hvert av de engelske ordene. Snakk sammen om hva hvert av disse punktene betyr i praksis for en som skal lage reklame.
Muntlig 42 a Snakk sammen om spørsmålene under: – Er jenters og gutters drømmeverden forskjellig? – Hvilke dagdrømmer gir reklamen til jenter og gutter? – Hva mener vi med at reklamen ofte spiller på drømmene og lengslene våre?
b
Hva mener vi med at reklame kan være kjønnsdiskriminerende?
Skriftlig 43 a Lag en kollasj av gutters og jenters drømmeverden. Gruppa deler seg i jentegrupper og guttegrupper. Hver gruppe lager en flott og fargerik kollasj av reklamebilder som gir uttrykk for sitt kjønns drømmeverden.
b
Gruppene presenterer kollasjene sine og forteller hvordan en drømmeverden kan bli framstilt i reklamen.
49
OrdForAlt7A-kap2.indd 49
11.01.2008 10:24:13
Reklame
Muntlig 44 a Ta opp musikkinnslag fra fire ulike reklamefilmer, og spill dem for gruppa. – La de andre lytte til musikken uten å se reklamefilmene. – La de andre gjette hvilken reklamefilm som er knyttet til hvert av musikkinnslagene.
b
Vis reklamefilmene, og snakk sammen om hva musikk og andre lydkulisser har å si for budskapet i hver reklamefilm.
Fakta
50
OrdForAlt7A-kap2.indd 50
• Reklamen skal få oss til å kjøpe en vare. Husk AIDA. • I all reklame er bildet det sterkeste virkemidlet. Reklamen bruker uttrykksfulle bilder for å fange oppmerksomheten vår. • Det du først legger merke til ved en reklameannonse, kaller vi blikkfang. • I reklamefilm er lydkulisser med på å understreke budskapet. • Menneskene i reklamene er ofte vakre, unge, tøffe, aktive og vellykkede. De er plassert i miljøer som er preget av lykke, sunnhet eller suksess – altså i en drømmeverden.
11.01.2008 10:24:14
Reklame
Språk som virkemiddel
t s e t i Best
Jordan vet hvordan You o n
ly liv
e onc
e Muntlig 45 a Studer tekstene over, som er hentet fra forskjellige reklamer. Let etter flere reklamer i blader og aviser. Finn språklige virkemidler som:
b
– enderim
– språklige bilder
– bokstavrim
– slagord
– gjentaking
– bruk av dialekt
– bruk av engelsk språk
– kontrast
Hvorfor tror du at disse språklige virkemidlene ofte blir brukt i reklame?
51
OrdForAlt7A-kap2.indd 51
11.01.2008 10:24:16
Reklame
Skriftlig 46 a Lag slagord til reklame for sju ulike produkter. Bruk de virkemidlene som er nevnt i oppgave 45 a.
b
Velg ett av slagordene som du skrev i oppgave a, og lag en spennende reklame for produktet. Bruk pc og sett inn bilder. Bruk ulike skrifttyper. – Bestem deg for hvem som skal være mottakere av produktet. – Gi informasjon om produktet. – Skap oppmerksomhet og interesse for produktet slik at mottakeren blir interessert og får lyst til å «løpe og kjøpe». Se AIDA side 48.
c
Gi hverandre respons på reklamene. Responsen skal gå ut på om dere tror reklamen vil greie å få mottakeren til å kjøpe.
Skriftlig 47 a Let i blader og aviser, og klipp ut flere eksempler på reklame der det er brukt engelske ord og fraser. Presenter utklippene dine i gruppa.
b
Lag en reklame for en oppfinnelse. Det kan for eksempel være en robot eller en elektrisk hund. Bruk engelsk språk som ett av virkemidlene i reklamen.
Fakta • Reklame bruker ofte språklige virkemidler for å få fram budskapet. Det kan for eksempel være rim, gjentaking, språklige bilder, engelske ord og fraser, slagord og sitater. • Varenavnet og varesymbolet blir ofte gjentatt flere ganger i reklamen fordi vi skal bli kjent med varen, huske den og kjøpe den.
52
OrdForAlt7A-kap2.indd 52
11.01.2008 10:24:17
Reklame
Humor som virkemiddel i reklame
yr, og skalld med fisk skegryte
4 pors)
sk fi
an up (Sydfr some so h tc a c 4: Let’s ppskrift
O
ed merket m r e t f i r k å pps Sunne o ullet finner du p Nøkkelh
www.IC
A.no
53
OrdForAlt7A-kap2.indd 53
11.01.2008 10:24:18
Reklame
Muntlig
48 Gi eksempler på reklamefilmer som har vært morsomme. – Hva er det ved disse reklamene som gjør at du ler av dem? Forklar. – Hvorfor tror du humor brukes som virkemiddel i mange reklamer?
Skriftlig
49 Studer en humoristisk reklameannonse, og finn ut hva det er som gjør den morsom.
Skriftlig 50 a Studer reklamen på side 53, og svar på spørsmålene: – Hvem er sender av reklameneannonsen? – Hvem tror du er mottakere av hver reklamen? – Hvilke produkter blir det reklamert for? – Hva er budskapet?
b
Studer reklamebildet. Hva er det som gjør bildet humoristisk?
Skriftlig
51
Studer reklamen for «Rug Fras» på side 55, og finn så mange eksempler som mulig på at humor er brukt som virkemiddel. Ta for deg både bilde og tekst.
54
OrdForAlt7A-kap2.indd 54
11.01.2008 10:24:19
Reklame
Fakta • Vi møter ofte humor i reklame, særlig i reklamefilmer. • Det kan være humor både i bilde og tekst. • Reklame som bruker humor, husker vi gjerne bedre enn annen reklame, og vi blir da også lettere oppmerksomme på produktet.
OrdForAlt7A-kap2.indd 55
55
11.01.2008 10:24:19