Kaleido 3 Lærerens bok by Cappelen Damm

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

3 S N E R E R Ă&#x2020; L BOK

Nynorsk Kaleido 3 lĂŚrerens bok ORG.indd 1

18.06.15 14.20

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

LĂŚrerens bok

© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. R. Johansen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Foto og illustrasjoner: Thinkstock: urfinguss/iStock s. 27, Wavebreakmedia Ltd s. 41, luctra_design/iStock s. 62, didecs/iStock s. 71, Photodisc s. 93, srle7777/iStock s. 157, Louis-Paul St-Onge/iStock s. 177 Tønnesen, Asbjørn: s. 17, 29, 55, 81, 150, 158 Hvattum, Martin Mauseth: s. 43, 44, 67, 105, 119, 131 Grafisk design: Lilly Raknes / Lillyputt Design Omslagsillustrasjon: Camilla Kuhn Omslagsdesign: Mette Gundersen / substansdesign.com Forlagsredaktør: Mona Rui Hatling Trykk og innbinding: AIT Oslo AS, 2015 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-45971-0 www.kaleido.cdu.no

Innhold Dette er Kaleido. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 05 Oversikt over lese- og språkbok A og B. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Kaleido og de grunnleggende ferdighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Hvordan jobbe med Kaleido – metodebeskrivelser Å samtale i par, gruppe og klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faselesing – POL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høytlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lesestrategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språktrekk og språkbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempeltekster i lese- og språkboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjemt eller glemt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledet lesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med leseforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skriving etter eksempeltekster i arbeidsboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledet skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles tekstskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Friskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lag gode skriveoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presentasjon av tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord og begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Les mer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasset opplæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 16 16 17 18 19 19 19 20 20 21 21 22 23 23 25 26 27 28

Veiledning til kapitlene Veiledning til kapitlene i lese- og språkbok A Kap. 1 Godt sagt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 2 Fortell, fortell!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 3 Svisj!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 4 Med og uten rim. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 5 Hva mener du?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 6 Tenk på det. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning til kapitlene i lese- og språkbok B Kap. 7 Les og skriv fortelling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 8 Tekst og bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 9 Eg, i og æ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 10 Om gjenger, pyser og helter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 11 Før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kap. 12 Snikk-snakk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 44 56 68 82 94

106 120 132 146 160 170

Velkommen til Kaleido 3 Lærerens bok Tredje skoleår står for døren. Elevenes språklige kompetanse skal videreutvikles. De skal skrive argumenterende tekster, sammenlikne talemålet sitt med andres, lese tekster på bokmål og nynorsk – og noe dansk og svensk, bli seg bevisst språkbruk og mye mer. Skolen og lærerens oppgave er å bygge videre på det gode grunnlaget som er lagt de to første skoleårene og fortsatt motivere for mer lesing, skriving og læring i norskfaget. Å ta på seg dette er en viktig oppgave. Med Kaleido 3 Lærerens bok får du hjelp. Boka inneholder både en didaktisk del som forklarer arbeidsmåter og tankegangen verket bygger på, og en konkret og praktisk del med veiledninger til hvert kapittel i lese- og arbeidsbøkene. Mer stoff for deg selv og elevene finner du på kaleido.cdu.no. Navnet Kaleido er inspirert av kaleidoskopet, et leketøy der fargede glassbiter faller sammen og danner spennende og fargerike mønstre. Kunnskapsløftet slår fast at norskfaget skal motivere til lese- og skrivelyst. Vi tror at veien dit går gjennom en helhetlig språkundervisning, der innhold, opplevelse, kommunikasjon og mestring – så vel som de tekniske delferdighetene – ivaretas. Norskfaget er et omfattende og innholdsrikt fag. Vi håper at Kaleido skal hjelpe deg å få alle bitene til å falle på plass. Vi ønsker lykke til! Hilsen forfatterne og forlaget

Dette er kaleido

Elevbøkene Lese- og språkbok A og B Lese- og språkbøkene inneholder et variert utvalg av tekster, både innen sakprosa og skjønnlitterære sjangre. Vi presenterer også en del nyere norsk barnelitteratur. Arbeid med leseforståelse ivaretas med forståelsesspørsmål til alle tekster. Et utvalg lesestrategier behandles systematisk – ett i hvert kapittel. Fra tredje trinn er leseboka også språkbok, hvor vi presenterer arbeid med rettskriving og arbeid med elevenes språkbruk og tekstkunnskap. Skriving er som før tydelig vektlagt i lese- og språkboka. I hvert kapittel er det en eksempeltekst som elevene arbeider videre med i arbeidsboka. Det er også knyttet en muntlig øving eller en mindre skriveoppgave til mange av lesetekstene i bøkene.

Arbeidsbok A og B Arbeidsbøkene følger opp lesebøkene med leseforståelsesoppgaver, språklige øvinger og ulike andre oppgaver. Lesebokas eksempeltekster videreføres med skriving i arbeidsboka. Arbeidsboka bygger på leseboka, men kan brukes uten å ha denne framme samtidig.

Kaleido 3

Elevnettstedet På elevnettstedet kan elevene jobbe mer med innholdet fra elevbøkene. Her finner dere mange oppgaver til de ulike språklige emnene som blir presentert i hvert kapittel. Alle kapitler har to–tre leseforståelsestekster med oppgaver til. Her fins eksempeltekster og skrivestøtteoppgaver og disse er kjempefine å bruke til felles gjennomgang i klassen. Elevnettstedet er åpent og gratis for elevene.

Dette er kaleido

Lærernettstedet På lærernettstedet Kaleido 1–4 Digital finner du ekstra ressurser til alle kapitlene i bøkene på alle trinn. Her får du også tilgang til tavlebøkene som er beriket med lyd. Du finner leselekser, kopieringsoriginaler, lydfiler og annet. Lærernettstedet krever lisens og pålogging.

Kaleido 3

Tavleboka er en digital utgave av elevboka som kan brukes på digital tavle eller projektor. Noen steder i bøkene er det lagt til lydfiler du kan spille av. Du kan selv tilpasse boken ved å legge inn lenker og huskelapper. Du kan blant annet markere ord og setninger, forstørre teksten, velge om du vil vise enkeltsider eller oppslag, søke i teksten, høre tekster opplest med mer.

Brettboka Bretteboka er en digital utgave for nettbrett og PC / MAC og har identiske innhold som den trykte boka. Alle tekster er lest inn med lyd. Bestill og les mer på www.brettboka.no.

Dette er kaleido

LESE- OG SPRÅKBOK A / ARBEIDSBOK A

FORLAG TIL TIDSBRUK

Kapittel 1: Godt sagt

3–4 uker

Kapittel 2: Fortell, fortell!

3–4 uker

Kapittel 3: Svisj!

3 uker

Kapittel 4: Med og uten rim

4–5 uker

Kapittel 5: Hva mener du?

4 uker

Kapittel 6: Tenk på det

3–4 uker

LESE- OG SPRÅKBOK A / ARBEIDSBOK B

FORLAG TIL TIDSBRUK

Kapittel 7: Les og skriv fortelling

4–5 uker

Kapittel 8: Tekst og bilder

4 uker

Kapittel 9: Eg, i og æ

3–4 uker

Kapittel 10: Om gjenger, pyser og helter

4–5 uker

Kapittel 11: Før og nå

3–4 uker

Kapittel 12: Snikk-snakk

3 uker

Kaleido Oversikt over lese- og språkbok A Kapittel Tema

1 Godt sagt Muntlig språkbruk i ulike situasjoner

2 Fortell, fortell!

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst 1. Gjenfortelle når du har lest 2. Bevissthet rundt muntlig språkbruk 3. Lage spørsmål med og uten spørreord 4. Brev

Barnekultur, i hovedsak tegneserier

–– Pippi begynner på skolen –– Gjenfortelle når du har lest –– Hvordan vil du si det –– Kva fuglane seier –– Kunsten å stille spørsmål / Å stille spørsmål –– Spørrevers –– Har du sett katten vår? –– Dikt fra Nattevakt –– Det blir ikke fest uten Therese –– Å skrive brev –– Når det vi sier, gjør vondt –– Sindre og Selma og Sinnataggen –– Ti råd når du er sint –– Gjemt eller glemt?

Teksttyper

Bokutdrag Lesestrategi Språkbruk (muntlig språk) Dikt Språkbruk Dikt Bokutdrag Bokutdrag Bokutdrag Eksempeltekst Språkbruk Bokutdrag Faktatekst Repetisjonsside

1. Stille spørsmål til tekst 2. Lære om verb 3. Lære om antonymer 4. Skrive eventyr

–– Fortell! –– Still spørsmål til tekst –– Kan du fortelle meg et eventyr / Per Pål og Espen Askeladd –– Verb –– Ord som verber seg –– Skam deg – uskikkelige katt –– Musa og sneglen –– Det er ikke så lett å stjele klokker –– Antonymer –– Å skrive eventyr –– Æsops fabler –– Gjemt eller glemt?

Dikt Lesestrategi Eventyr

1. Se over teksten før du leser 2. Lære om substantiv 3. Lære om synonymer 4. Lage tegneserie

–– Sammensatt tekst/tegneserier –– Bisk –– Se over teksten før du leser –– Bokanmeldelse –– Substantiv –– Stort og smått-vers –– Gåter –– Tegneserier –– «Tenk om»-tegneserier –– Sykkelfikser Sivert Nakken –– Mattis driver nærbutikk –– Arne Ås er ganske snedig –– Synonymer –– Helt stille og holder munn –– Kyss meg på tirsdag –– Gjemt eller glemt?

Faktatekst Tegneserie uten ord Lesestrategi To bokanmeldelser Språklig emne Dikt/språklig emne Gåter/språklig emne Temasider Eksempeltekst Bokutdrag Bokutdrag Bokutdrag Språklig emne Dikt/språklig emne Bokutdrag Repetisjonsside

Forestillende tekster og muntlig fortellertradisjon

3 Svisj!

Titler på tekstene

Språklig emne Dikt/språklig emne Kort fortelling Fabel Eventyr fra Vietnam Språkbruk Eksempeltekst Faktatekst og to fabler Repetisjonsside

Oversikt

Kapittel Tema

4 Med og uten rim Dikt, vers og sanger

5 Hva mener du?

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst

Refleksjon og reflekterende skriving

Teksttyper

1. Finne de viktigste ordene i en tekst du leser 2. Adjektiv 3. Bygge ut setninger 4. Beskrivende tekst

–– En penn –– Prat –– Finne viktige ord i teksten –– Det er rart –– Svingensongen / Linus i Svingen –– ORDIORD –– Brennende kjærlighet –– Adjektiv –– Å bygge på setninger –– Den utakknemlige Emily –– Frøken –– Det var en gang en sebra –– Å beskrive –– Sur –– Gjemt eller glemt?

Dikt Dikt/regle Lesestrategi Dikt Sang Dikt Dikt Språklig emne Språkbruk Dikt Dikt Dikt/vers Eksempeltekster Dikt Repetisjonssider

1. Tenke på hva du kan om et tema før du leser 2. Sj-lyden 3. Ordene fordi og derfor 4. Skrive for å overbevise

–– Hvilken årstid liker du best? Hvorfor? –– Hva vet du fra før? –– Elevrådet – hva gjør de egentlig? –– Sj-lyden –– Tre steiner –– Nye sko –– Å skrive for å overbevise –– Lars' mobbesang til Per og de andre –– En liten svart eske –– Fordi og derfor –– Gjemt eller glemt?

Fem på gata Lesestrategi Faktatekst Språklig emne Dikt/språklig emne Fortelling Eksempeltekst Dikt Fortelling Språkbruk Repetisjonsside

1. Lese overskrifter og illustrasjoner 2. Lære om dobbel konsonant 3. Lære om direkte tale 4. Skrive en tekst om deg selv

–– Å reflektere / Hvis jeg kunne fly –– Bruk overskrifter og illustrasjoner –– Dobbel konsonant –– Da Per så … rødt –– Tankevers –– Og så kan sommaren begynne –– Direkte tale –– Skriv om deg selv –– Disse ordene kan en lese –– Hvis du var meg –– Brune –– Gjemt eller glemt?

Temaside/bokutdrag Lesestrategi Språklig emne Bokutdrag Dikt Fortelling Språkbruk Eksempeltekst Dikt Dikt Bokutdrag Repetisjonssider

Argumentasjon og argumenterende skriving

6 Tenk på det

Titler på tekstene

Kaleido Oversikt over lese- og språkbok B Kapittel Tema

7 Les og skriv fortelling

8 Tekst og bilder

9 Eg, i og æ

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst

Titler på tekstene

Teksttyper

1. Stille spørsmål til det du leser 2. Lære å sette punktum, spørsmålstegn og utropstegn 3. Lære om avsnitt 4. Skrive fortelling med innledning, hoveddel og avslutning

–– I friminuttene kan man leke –– Still spørsmål til det du leser –– Det Akin ventar på –– Fortelling på dialekt –– Hvorfor det er farlig å gå med våte joggesko? –– En kort melding –– Punktum og setninger –– Spørretegn og utropstegn –– Avsnitt –– Gutten og nøttene –– Framtidsdrømmer –– Å skrive en fortelling –– Kyss kan ikke vaskes bort –– Gjemt eller glemt

Utdrag fra bok Lesestrategi Kort fortelling Kort fortellling Dikt/vits

1. Hva vet du fra før? 2. Lære ord med –lig 3. Lære ord med –ing 4. Skrive faktetekst

–– Rutsjekonkurranse –– Hva vet du fra før? –– Reklame –– Eksempel på reklametekst: Spis mer kylling! /Det er deilig å være norsk i Danmark –– Ord med –lig og –ing –– Har du foreldre som maser på deg? –– Sammensatte tekster –– Å skrive faktatekst –– Reis fra Norge til Danmark og Sverige –– Gjemt eller glemt?

Kort fortelling Lesestrategi Faktatekst To reklametekster

–– Æ elske Trondhjæm –– Dialektord i nors, øst, sør og vest

Oppslag fra billedbok Visste du? med dialektord Lesestrategi Faktatekst Sang på dialekt Gåter Faktatekst Språklig emne Språklig emne Språklig emne Faktatekst Bokutdrag Språkbruk Eksempeltekst Faktatekst Repetisjonsside

1. Bruke bilder og overskrifter for å forstå 2. Jobbe med vokaler, konsonanter og alfabetet 3. Variere setninger når du skriver 4. Skrive en beskrivelse

–– Bruke overskrifter og illustrasjoner –– Måter å snakke på i Norge –– Jan Bavian –– Vasaru? –– Møøø! Muu! Mææ! –– Vokalene / Vokalvisa –– Konsonantene / Konsonantvisa –– Alfabetet / Alfabetisk rekkefølge –– Samene og språket deres –– Miramis (Mio, min Mio) –– Å variere setninger –– Å beskrive et sted –– Ja! –– Gjemt eller glemt?

Kort fortelling Språklig emne Språklig emne Språkbruk Fabel Kort fortelling Eksempeltekst Bokutdrag Repetisjonsside

Språklig emne Bokutdrag Språklig emne Eksempeltekst Kart og rutetabeller Repetisjonsside

Oversikt

Kapittel Tema

10 Om gjenger, pyser og helter

11 Før og nå

12 Snikksnakk

1. Lesestrategi 2. Språklig emne 3. Språkbruk 4. Eksempeltekst

Titler på tekstene

Teksttyper

1. Finne viktige ord i teksten 2. Lære om å ramse opp med komma 3. Lære at ord som hører sammen, har et fellesord 4. Skrive boktips

–– Boka Verdens farligste gjeng –– Finne viktige ord i teksten –– Starten på en fortelling –– Komma når vi ramser opp –– Personer i fortellinger –– Fellesord –– Når fortellingen endrer seg –– Å skrive boktips –– Høydepunkt i fortellingen –– Ekte telttur –– Gjemt eller glemt?

Faktatekst Lesestrategi Faktatekst og utdrag Språklig emne Faktatekst og utdrag Språkbruk Faktatekst og utdrag Eksempeltekst Faktatekst og utdrag Fortelling Repetisjonsside

1. Gjenfortelle tekst for å forstå bedre 2. Lære om ord med kj-, ki- og ky3. Tekster på svensk og dansk 4. Skrive en fortelling

–– Den surrete legen –– På venterommet –– Gjenfortell når du har lest –– Ord med kj-, ki-, ky–– Albert og andre ugagnskråker –– Nabospråk –– Lesebøker før i tiden (Rolfsen og Egner, Grisen / Ola-Ola Heia) –– Vesle-Mikk –– Å skrive fortelling om en drøm –– Buster –– Gjemt eller glemt?

Sketsj Sketsj Lesestrategi Språklig emne Bokutdrag Språkbruk Faktatekster og små fortellinger Bokutdrag Eksempeltekst Bokutdrag Repetisjonsside

1. Se over teksten før du leser 2. Lære om ord med –rn, –rs og –rt 3. Lånord fra andre språk 4. Skrive regler for lek eller spill

–– Hahahaha! –– En dum historie –– Svensken, dansken og nordmannen –– Se over teksten før du leser –– Nina Kanins løvetanntriks –– Tapt papirark / Eg lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt –– Hva er ditt favorittord? –– Mange språk i norsk –– Ord med –rn, –rs og –rt –– Stjernebilder –– Å skrive regler for lek –– Neshornets ønskeliste –– Et dekket bord –– Gjemt eller glemt?

Vitser og språklek Kort fortelling En vits Lesestrategi Utdrag fra billedbok Dikt og liste Fem på gata Språkbruk Språklig emne Faktatekst Eksempeltekst Bokutdrag Bokutdrag Repetisjonsside

Kaleido

Grunnleggende ferdigheter Kaleidos ulike komponenter hjelper deg til å arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene. Vi har lagt særlig vekt på å løfte skrivingen tydelig fram.

Muntlige ferdigheter i Kaleido Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag. Muntlig kommunikasjon er ett av tre hovedområder i norskplanen. Elevene skal bli i stand til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner. De skal fortelle, forklare, framføre, reflektere og lytte. De skal samtale og samhandle med andre og komme med sine egne meninger, blant annet i forbindelse med tekster de leser. Videre skal de prøve ut ulike muntlige situasjoner i drama og lek. Kaleido legger opp til mange samtaler, særlig gjennom alle spørsmålene og de muntlige oppgavene som er knyttet til lesetekstene. Kapittelbildene inviterer også til samtale og refleksjon. I det første kapitlet er også muntlighet et tema. Videre foreslår vi muntlige øvelser og aktiviteter i de ulike kapittelveiledningene.

Lesing og skriving i Kaleido Det å lære lesing og skriving er sentrale ferdigheter i alle fag, men norsk er fortsatt det faget som har et særlig ansvar for å videreutvikle disse. Kompetansemålene knyttet til lesing og skriving er i norskplanen uttrykt i hovedområdet skriftlig kommunikasjon. Den grunnleggende leseteknikken er på plass for de fleste elevene på tredje trinn. De skal nå utvikle ferdigheten inn i et stadig større og mer sammensatt tekstunivers, både for å oppleve, forstå og lære. Kaleido legger til rette for videre leseutvikling gjennom en allsidig tekstsamling, hentet både fra skjønnlitteraturen og sakprosaen. Vi forsøker å motivere for lesing gjennom å formidle tekster som har relevans og aktualitet for eleven, og som ivaretar noe kulturarv. Leseforståelse øves best ved å jevnlig samtale om innholdet i tekstene. Med forståelsesspørsmål til

alle tekster legger vi til rette for at elevene kan finne informasjon uttrykt direkte i teksten, lese mellom linjene, reflektere selv og i noen tilfeller kommentere og vurdere formen på tekstene. Lesetrategier er noe sterke lesere tilegner seg ganske automatisk, men som alle lesere kan få del i gjennom eksplisitt og systematisk opplæring. Vi legger til rette for dette ved å innføre i alt seks ulike strategier som vi anser for å være egnet for 8–9-åringene. Disse presenteres eksplisitt i lese- og språkboka og følges opp i arbeidsboka. Kaleido som skriveverk ønsker å inspirere elever og lærere til å skrive ofte og variert. Vi ønsker at tredjeklassingene fortsatt skal få opplevelsen av å formidle gjennom skrift og erfare at skriving fyller mange funksjoner. I tillegg skal de gradvis erobre de formelle sidene ved skriftspråket. Dette gjøres gjennom mange skriveoppgaver. Sentralt her er fortsatt eksempeltekstene i lese- og språkboka, som elevene jobber videre med i arbeidsboka. I tillegg har vi i tredjeklassebøkene mer vekt på at de skal planlegge skrivingen sin. Det er også flere mindre skriveoppgaver i begge lese- og språkbøkene.

Regning i Kaleido Den grunnleggende ferdigheten å regne handler i norskfaget om å lese sammensatte tekster der tall, størrelse, måleenheter, tabeller og figurer inngår i teksten. Kaleido har slike sammensatte tekster flere steder. Eksempler er stolpediagram på side 54, tekst med tall på side 86 og lage egen spørreundersøkelse på side 107 i lese- og språkbok A, tidtabell og ferjetider i lese- og språkbok B og oppskrift på side 70 og 71 i arbeidsbok A. I arbeidsbøkene finner du enkelte oppslag som tar for seg ulike kategorier av analysebegreper, som plassering, stilling, retning, former og posisjoner.

Digitale ferdigheter i Kaleido I norskplanens hovedområde skriftlig kommunikasjon er det tydelig uttrykt at elevene skal bruke digitale verktøy allerede i begynneropplæringen.

Metodebeskrivelser I den metodiske delen er konkrete, supplerende læringsaktiviteter beskrevet under overskriften Kaleido Digital. Mange av oppgavene i Kaleido Digital er enkle og selvinstruerende. Men vi anbefaler at du alltid navigerer fram til den aktuelle oppgaven og gjør den for eksempel på smarttavla slik at alle elevene ser hvordan de kan løse oppgaven.

I tillegg finner vi i hovedområdet språk, litteratur og kultur to målformuleringer som sier at elevene skal • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk • gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer

I de ulike kapittelbeskrivelsene fins også forslag til arbeid med å skrive egne digitale tekster.

Her skal elevene delta i det man gjerne har kalt litterær samtale. Formålet med slike samtaler kan være å øke elevenes utbytte og opplevelse av teksten, bearbeide de temaer og problemstillinger som fins i teksten, og øve seg i å ta andres perspektiv.

Hvordan jobbe med Kaleido – metodebeskrivelser Vi anbefaler deg å lese denne delen av lærerens bok, fra side 14 til og med side 27, før du starter arbeidet med elevbøkene. Da vet du hvordan vi har tenkt arbeidet med de ulike tekstene. Resten av lærerveiledningen, de ulike kapittelveiledningene, kan leses fortløpende mens dere jobber med bøkene.

Å samtale i par, gruppe og klasse

Læreplanen sier blant annet at elevene innenfor muntlig kommunikasjon skal • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål • variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster I tillegg til den tradisjonelle opplesingen av tekst, som vi ser i den siste målformuleringen, skal elevene trenes i samhandling med andre i ulike former for samtale (faglig samtale, diskusjon) samt stå i presentasjonsroller (framføring) og snakke mer monologisk (forklare, reflektere og uttrykke meninger).

I tillegg vil det å være en god lytter alltid være en del av de muntlige situasjonene elevene inngår i. Alle tekstene i lese- og språkbøkene ledsages av forståelsesspørsmål som kan danne utgangspunkt for arbeid med mange av disse målene. I tillegg foreslås det andre muntlige oppgaver til en del av tekstene. Det første kapitlet i lese- og språkbok A har også muntlig kommunikasjon som tema. Muntlige aktiviteter har til alle tider vært en del av skolens undervisning. Dette er dog ikke det samme som å undervise i muntlighet. Det krever at vi jevnlig også har et eksplisitt søkelys på hva som er god muntlighet med elevene. Men muntlighet kan lett trenes i sammenheng med andre aktiviteter i klasserommet – og det trenger ikke vare så lenge av gangen. Legg inn muntlige øvelser kort og ofte – noen ganger i par, andre ganger i grupper. Ha også klassesamtaler hvor det er lagt vekt på dette, i tillegg til andre ting dere tar opp. Her følger noen prinsipper for undervisning i muntlighet: • Ha tydelige, men enkle kriterier for samtaler, både for den som skal snakke, og dem som skal lytte. Eksempler på kriterier kan være: Snakk høyt nok, si noe som viser at du forsto det samtalepartneren sa, eller begrunn det du mener. Når det gjelder lytting, kan det være kriterier som: Se på den som snakker, og nikk / gi små (lydløse) signaler på at du forstår og hører etter.

Kaleido • Modellér god muntlig tale og god lytting. Bruk deg selv som eksempel, og vis elevene dine i forkant. Tenk høyt: «Jeg mener alle burde kjøre mindre bil. Det må jeg begrunne! Skal vi se, jeg mener det fordi ...» osv. La så elevene øve seg, for eksempel parvis. • Ha ulike strukturer på samtalene. Sørg for at flest mulig får sagt noe ved å bruke par og grupper – også gjerne i forkant av og underveis i klassesamtaler. Det er en kjent sak at læreren er den som sier mest i klassesamtaler. Det kan vi motvirke ved å ha flere mindre samtaler i den store samtalen. Sørg for at alle kommer til orde og får snakke til noen jevnlig. • Evaluer de muntlige prestasjonene: Etter gjennomførte samtaler kan du trekke fram kriteriene dere innledet med, og vurdere sammen med elevene hvordan det gikk. • Ha mange, men korte tematiseringer av de muntlige prestasjonene. Utnytt de situasjonene skoledagen og undervisningen byr på av samtaler og muntlighet, og øv samtidig selve den muntlige prestasjonen. Å ha noen kriterier, modellere for elevene hvordan de skal fortelle samt evaluere dette bør ikke ta for lang tid. Da kan det bli kjedelig, og det kan ta konsentrasjonen bort fra temaet og teksten.

Å lese i Kaleido De fleste tredjeklassinger er kommet så langt i sin utvikling at lesingen er automatisert på tekster som passer aldersgruppa. Fra å være fonologiske lesere har de i stor grad blitt ortografiske og leser ordene direkte uten å gå om lydering. Flyten og farten har økt. I Kaleido 3 er det ingen nivådeling på tekstene slik det har vært i bøkene for første og andre trinn, til tross for at det fortsatt vil være et sprik i leseferdigheter innad i klassen. Her må du som er lærer, og andre voksne gi elevene tilpasset hjelp og støtte til elevene. Lesing er en sammensatt kompetanse, og læreren er den viktigste ressursen elevene har. Når lesing skal

utvikles, har vi tro på den læreren som er til stede i teksten og lesingen sammen med elevene. Vi anbefaler derfor at lesetekstene i bøkene blir noe mer enn trening der elevene jobber på egenhånd. Ulike måter du som lærer kan støtte elevenes lesing på:

Medlesing Medlesing («korlesing») er fortsatt en aktuell arbeidsmåte. Den kan støtte svake elever, men kan også med fordel brukes på de andre – gjerne i full klasse. Det å lese sammen med noen gir «vind i seilene» og kan være en fin måte å øve flyt på. Her er noen prinsipper for medlesing: • Plukk gjerne ut sentrale ord og vanskelige ord i teksten på forhånd, skriv og les dem på tavla. • Snakk om temaet og innholdet i teksten for å aktivisere forhåndskunnskaper og øke elevenes forforståelse. • Se den samme teksten, enten på storskjerm, smarttavle, tavle eller overhead. • Du leser først høyt og peker med fingeren under ordet, led lesingen ved å peke på vokalene i ordet. Da viser du leserytmen på en måte som er lett å følge. • Les en del av teksten (f.eks. en linje eller et avsnitt) av gangen, og la elevene gjenta. • Les en eller flere ganger, avhengig av tekstens lengde og vanskegrad. Elevene «henger seg på» og leser med. • La elevene lese selv etterpå. • Etter lesingen kan dere jobbe med leseforståelse og spørsmålene som står nederst på sida.

Faselesing – POL (prosessorientert lesing) Ved å dele lesingen i aktiviteter man gjør før, under og etter lesingen kan man sammen med elevene jobbe både med innholdet i teksten samtidig som man støtter elevene og gir dem strategier for å mestre selve lesingen.

Metodebeskrivelser Slik kan du jobbe med elevene før, under og etter lesingen: Før lesing: Forbered elevene ved å • se på illustrasjoner sammen. • la dem anslå og gjette hva teksten handler om. • snakke sammen om temaet for teksten ved å aktivere forhåndskunnskaper. Se ellers om muntlighet over. Under lesing: La elevene • arbeide med teksten ved å prøve på egen hånd og lese i par. • prøve å lese teksten på egen hånd. • lese to og to. • skrive ned eventuelle ord de ikke forstår. • Lærerens rolle kan være å observere og hjelpe. • Les deler av teksten med elevene (enkeltvis, med par, i gruppe eller full klasse) om det trengs. • Tekstene kan leses som hjemmelekse, men da bør lesingen være godt forberedt på skolen. Gi også foreldrene en forklaring på hvordan de kan hjelpe til, for eksempel et forslag til repetert lesing og eventuelt repetert lesing på tid. Les teksten tre ganger hver dag. Ta tiden på første og siste gjennomlesing. Teksten skal leses tydelig og riktig, selv om hastighet tas inn som et element. Etter lesing: La elevene • framføre for hverandre og for klassen. • samtale om tekstene og trekke inn egne erfaringer relatert til innholdet. Bruk gjerne forståelsesspørsmålene til hver tekst til dette. • repetere lesingen hjemme som lekse. Les om muntlige ferdigheter over.

Når du leser høyt for elevene, modellerer du dessuten stemmebruk, rytme og følelser som ligger i teksten, og er en rollemodell som viser elevene god leseferdighet. Her er noen prinsipper og tips til lærerens høytlesing: • Samtal om overskrift og bilder. • Aktiver forkunnskap om temaet gjennom samtale. • Fortell elevene hva de skal konsentrere seg om eller lytte etter, når du leser for dem – gi dem en lyttebestilling. • Les teksten, bruk tavleboka, og la elevene følge med mens du leser. Av og til passer det at de bare lytter til teksten. • Stopp opp underveis, og la elevene lage seg teorier om hva de tror kommer til å skje videre. La dem samtale to og to om spørsmål du stiller, eller tenke framover på hva som skal skje. • Modeller refleksjon over teksten ved å tenke høyt for elevene. Bruk setninger som «Fordi hun sa det, tenker jeg at hun er i et dårlig humør». • I etterkant av lesingen trekker du fram teorier og tanker elevene har hatt underveis, og snakker om hvorvidt de stemte, og om hva som eventuelt endret seg. • Benytt gjerne medlesing, eller la elevene lese teksten i par i etterkant av høytlesingen.

Høytlesing Lærerens høytlesing er en godt innarbeidet og mye brukt metode for å gi elevene tekstopplevelser på et høyere nivå enn de selv klarer. Ved å lese høyt kan du tilgjengeliggjøre en tekst uten at elevene må lese selv, og dermed gi dem mulighet til å fokusere på innholdet. Høytlesing kan brukes til et første møte med en vanskelig tekst eller som en måte å supplere elevenes lesing på.

Kaleido Sider som krever spesiell oppmerksomhet:

Lesestrategier i Kaleido 3 Hvert kapittel i lese- og språkbøkene har et oppslag som tar for seg en lesestrategi. I alt seks strategier presenteres i A-boka, og disse repeteres i B-boka. Gjenfortelle når du har lest For å kunne gjenfortelle en tekst må man ta stilling til det viktigste i teksten, velge ut noe, forenkle teksten og bruke egne ord. I denne prosessen krever det en hel del refleksjon og aktivt arbeid med teksten, som gjør at leseren trenger inn i den. Det er noe av dette vi ønsker å oppnå, men på en måte som er enkel å forstå for tredjeklassingen. Denne lesestrategien handler ikke om å memorere og gjengi teksten mest mulig ordrett. Det vil tvert om kunne virke mot sin hensikt. Stille spørsmål til tekst Denne lesestrategien handler om å ha et aktivt og reflekterende forhold til det man leser. Eldre, sterke lesere har ofte en grunnleggende spørrende holdning til det de leser, de leter etter sammenhenger og forholder seg aktivt til det de leser. Dette tar det imidlertid lang tid å utvikle, og en enklere, tilpasset variant for tredjeklassingen er å øve seg på dette ved å lage relevante spørsmål til det de leser. Se over teksten før du leser Denne lesestrategien handler om å se over teksten og orientere seg for å få oversikt før man leser. Til en viss grad handler det om å lese multimodalt – at man henter informasjon fra overskrifter, bilder, bildetekster, figurer osv. – men også om å utnytte strukturer teksten byr på, for eksempel avsnittsinndeling (et avsnitt har ofte en sentral opplysning). Finne viktige ord i teksten Det å skille ut informasjon i teksten som er viktigere enn annen informasjon, er en viktig lesestrategi. Vi har kalt det «å finne viktige ord i teksten». Det krever at leseren vurderer, reflekterer og trenger inn i teksten for å ta stilling til hva som er sentralt. På den måten leser man mer aktivt. Å velge ut sentrale ord gjør det også lettere å gjenfortelle innholdet etterpå. Hva vet du fra før? Utover selve leseteknikken regnes forhåndskunnskaper om emnet man leser om, som en av de

viktigste forutsetninger for leseforståelse. Det å aktivere disse for å stille med best mulig forforståelse når man leser, vil kunne gjøre det lettere å innpasse ny kunnskap og forståelse for teksten. Vi har forenklet denne lesestrategien til å hete «tenke på hva du kan om et tema før du leser». Lese overskrifter og illustrasjoner Denne lesestrategien handler om å bruke overskrifter og bilder/illustrasjoner til å lage hypoteser om hva teksten handler om, og på den måten stille forberedt til lesingen. Om man får avkreftet eller bekreftet hypotesene man lagde seg, spiller mindre rolle. Man leser likevel mer bevisst. Det er dette vi vil oppnå ved å øve på utnytte overskrifter og illustrasjoner. Vi vet også at elever i lærebøker lett overser informasjonen slike elementer gir. Lesestrategiene presenteres (og repeteres) i lese- og språkboka og følges videre opp i arbeidsbøkene. Målet med lesestrategiene er selvsagt at de etter hvert skal bli automatisert slik at elevene tar de i bruk på annen lesing. Skal dette skje, må det imidlertid øves jevnlig. Når lesestrategiene er presentert og øvd på, bør du oppfordre og minne elevene på å ta dem i bruk, også på andre tekster. Pass på at lesestrategiene oppleves som nyttige og relevante, og at dette ikke blir mekaniske og kjedelige øvelser. Det er viktig at du er tydelig og engasjert i modelleringen, og at du jobber sammen med elevene. Elevene møter alle de seks lesestrategiene to ganger i løpet av skoleåret. Det er gunstig å jobbe i små grupper på cirka fem elever når man skal lære lesestrategier. Læreren deltar her og leser sammen med elevene. Som lærer deltar du med flere roller: • Du er en kompetent leser som kan lede arbeidet og utgjøre stillaset som skal støtte elevene. • Du er en lesermodell som demonstrerer og viser elevene det de skal gjøre. • Du kan observere elevenes ferdigheter og analysere hvilket utbytte de får av undervisningen. Lesestrategiundervisning, slik kan du arbeide: • Hvis du kan jobbe med en mindre gruppe elever, er det fint.

Metodebeskrivelser • Hvis du velger å starte med å lese i boka, så støtt elevenes lesing rundt innføringen av lesestrategien. Alternativt kan du starte med å modellere lesestrategien for kapitlet, for eksempel ved at du tar en utgave av teksten uten de forklarende boksene. • I boka: Bruk tid på de tekstelementene (når, hvordan, bokser og piler i teksten) som skal forklare hvordan lesestrategien utføres. • Snakk også om hvordan lesestrategien skal fungere. • Modeller lesestrategien for elevene. Tenk høyt: «Jeg skal gjøre dette avsnittet om til en setning. Da må jeg velge ut noe. Da syns jeg at dette er viktig, og at det må være med …» osv. • La elevene vurdere eksemplene som vises i boka. • Elevene prøver så selv på tekst nummer to i oppslaget. La dem samarbeide og øve for og med hverandre. • Bruk samtalespørsmålene til å reflektere rundt lesestrategien etterpå. • Oppsummer hva dere har jobbet med, og hva elevene har lært: «Vi har øvd oss på å bruke bildene i en tekst og ved hjelp av dem gjette hva teksten handler om.»

Språktrekk og språkbruk Noen oppslag i kapitlene er viet språkets formelle og pragmatiske sider – ett til to oppslag handler om typiske rettskrivingsutfordringer, og ett til to oppslag handler om språkbruk. Dette er temaer som også kan gås gjennom av læreren uavhengig av bøkene, men lesing i norskfaget handler også om å gjøre elevene i stand til å nyttiggjøre seg sin egen lærebok. Vi anbefaler derfor at du som lærer støtter elevene i lesing av disse sidene. Bruk elementer fra POL og lesestrategiundervisning vi har beskrevet over.

Eksempeltekster i lese- og språkboka Læreplanen sier at målet med undervisningen er at elevene skal • skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Disse tekstene i leseboka er tenkt enten å være slike eksempeltekster eller å motivere for og inspirere til egen skriving i liknende sjangre.

Lesebokas eksempeltekster er imidlertid også lesetekster, og vi jobber derfor med lesingen en stund før skrivingen fortsetter i arbeidsboka. Slik kan du jobbe med å lese eksempeltekstene i leseboka: • Før lesingen starter, kan du samtale om den situasjonen teksten inngår i, og hva teksten gjør her. For eksempel: «Hvis du ikke har truffet tanta di på lenge – er det noen måte du kan være i kontakt med henne på, uten å besøke henne?» Elevene vil sikkert foreslå flere ting (ringe, sende tekstmelding), men vil sikkert også fort komme inn på at det er en mulighet å sende brev. • Aktiver gjerne elevenes forkunnskaper om eksempeltekstens tema ved å snakke om dette. • La elevene lese teksten. Støtt dem i lesingen om det trengs. • Etter lesingen kan dere samtale om boksene/ pilene som viser til trekk i teksten. Samtal gjerne om disse: «Hvorfor stiller man gjerne et spørsmål til den man skriver til?» • Følg så opp lesingen med jobbing og skriving etter eksempeltekst i arbeidsboka. • Det er viktig at læreren er «på besøk» i eksempelteksten sammen med eleven og dere samtaler om de ulike elementene, hva disse gjør osv. Hvis eksempeltekster blir mekaniske sjekklister elevene jobber med på egenhånd, vil ikke utbyttet bli så godt.

Gjemt eller glemt? I avslutningen av hvert kapittel finner du en side vi har kalt Gjemt eller glemt:? Her er hvert av temaene fra kapitlet tatt opp igjen, og det er noen oppgaver og/eller spørsmål til hvert tema. Slik kan du jobbe med Gjemt eller glemt: • Samtale med klassen om kapitlet dere har vært gjennom. • Ta fram førstesideoppslaget, og forsøk å få elevene til å sette ord på de ulike temaene dere har arbeidet med. • Elevene vil ha nytte av å jobbe med spørsmålene i par slik at de får repetert kunnskapen ved hjelp av samtalen med hverandre. • Gjør klart for elevene om noen av spørsmålene skal besvares skriftlig. • Uansett om det er muntlig eller skriftlig arbeid, gå gjennom spørsmålene muntlig i fellesskap til slutt.

Kaleido Veiledet lesing Veiledet lesing er en arbeidsmåte som mange lærere har tatt i bruk. Metoden kommer opprinnelig fra New Zeeland. I Norge er den brukt helt ned i førsteklasse. Denne måten å jobbe på bygger på konstruktivistiske tanker – at eleven selv bygger sin kunnskap, og at det er i spennet mellom hva de mestrer alene, og hva de kan få til med litt hjelp, at det er størst læringspotensial. Lærerens jobb er å være «stillaset» som gjør at barna får det til. Undervisningen foregår i små grupper på fire–fem elever som er på noenlunde samme sted i leseutviklingen. De jobber da sammen om en tekst som er passe vanskelig. Lærerens oppgave er å støtte lesingen og strukturere arbeidet sammen med elevene for at de skal få det til. Læreren kan støtte elevene på de samme måtene vi har beskrevet i forbindelse med medlesing, POLlesing og lesestrategier over. Ved å avhjelpe lesingen, lese for og med elevene, la dem lese sammen og for hverandre, se på overskrifter og andre elementer i tekstene, modellere lesing for dem og så videre vil de med din hjelp få til lesing de ikke ville mestret helt på egenhånd. Veiledet lesing brukes ofte på småbøker, men metoden kan også brukes på andre tekster. Et mer detaljert forslag til arbeidsgang for en økt med veiledet lesing beskrives lenger ned. Arbeid med leseforståelse – spørsmål til tekstene Vi har flere ganger ovenfor nevnt spørsmålene som står etter de aller fleste lesetekstene i lese- og språkboka. Leseforståelse er en vesentlig del av lesekompetansen, noe som særlig kommer til uttrykk i læreplanmålene om at elevene skal kunne • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse Kaleido tilbyr et systematisk verktøy til å trene leseforståelse, som er en vesentlig del av lesekompetansen, i form av tre spørsmål til de aller fleste tekstene i leseboka. Unntakene er spørsmålene til lesestrategi- og eksempeltekstsidene. Forståelsesspørsmålene utfordrer elevene til • å lete i teksten (finne)

• å lese mellom linjene (tolke) • å tenke videre (reflektere) Vi har tenkt spørsmålene som en muntlig aktivitet og et utgangspunkt for samtale. Jobb gjerne som beskrevet i forbindelse med samtaler i par, gruppe og klasse over. I tillegg til spørsmålene foreslås det en aktivitet eller skriveoppgave etter lesetekstene.

Å skrive med Kaleido I den reviderte læreplanen fra 2013 er det en gjennomgående målformulering på alle trinn at elevene skal nyttiggjøre seg eksempeltekster i sin egen skriving. Etter fjerde årstrinn heter det at • elevene skal bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Skolens skriveundervisning har hatt tradisjon for øveskriving, med vekt på delferdigheter som formverk (rettskriving, tegnsetting osv.), hvor aktiviteter som å kopiere og fylle inn har vært mye brukt. Det er også viktig at du som lærer jobber mot å ha en helhetlig skriveundervisning, hvor også kommunikasjonen, innholdet og formidlingen med skriving får en bred plass. Akkurat som det å lære å snakke er noe mer enn å øve på lyder og sette dem sammen riktig, er det å lære seg å skrive mer enn å øve bokstavform, tegnsetting og rettskriving. Elevene må oppleve meningsfulle skrivesituasjoner helt fra starten av. Det må være en god grunn til å skrive. I Kaleido ønsker vi å ivareta begge perspektivene – både øving på formverk, tegnsetting med mer og det helhetlige perspektivet. I arbeidsboka legger vi opp til følgende skriveaktiviteter: • Skriving etter eksempeltekster / planlegge skriving Med utgangspunkt i eksempeltekster i lese- og språkboka følger arbeidsboka opp med ytterligere én eksempeltekst. Her kan elevene bruke blyant når de jobber med å studere eksempelteksten, ved at de for eksempel identifiserer sentrale trekk og

Metodebeskrivelser skriver disse på. Videre skal elevene selv planlegge sin egen variant av teksten. Selve skrivingen gjøres et annet sted enn i arbeidsboka, for eksempel på ark eller pc. Skriving etter eksempeltekster utgjør Kaleidos tydeligste skrivegrep. Hvordan du kan jobbe med disse arbeidsboksidene, er beskrevet mer detaljert nedenfor. • Andre skriveoppgaver Arbeidsboka har også mindre, frie skriveoppgaver. I lese- og språkboka foreslås det små skriveoppgaver til en del av lesetekstene. • Andre oppgaver Arbeidsboka følger opp lese- og språkbokas språklige emner. Her er formell trening målet. Videre fins også oppgaver av mer pusle-/leke-karakter.

Skriving etter eksempeltekster i arbeidsboka Slik kan du arbeide: • Tenk på selve skriveprosessen som tre faser: før, under og etter skriving. • Les og samtal om eksempelteksten i arbeidsboka. Jobb slik det er beskrevet over, med medlesing, lesestrategier og veiledet lesing. • Samtal om formålet med skrivingen og typiske trekk ved eksempelteksten. • Der det er lagt opp til det, la elevene skrive på eksempelteksten. • La elevene planlegge sin egen tekst. Oppslaget byr på noen sentrale spørsmål i dette arbeidet. Hjelp elevene med dette. Kanskje kan dere felles lage ordlister på tavla, som passer til teksttypen. • Det kan være gunstig at du modellerer noe skriving for elevene, om ikke en hel tekst så kanskje deler av den. «Tenk høyt» mens du lager en tekst på tavla. Ta gjerne utgangspunkt i kjennetegn/kriterier som står i boksene. «Her står det at jeg skal fortelle noe. Tja, hva kan det bli? Hva har jeg gjort i det siste som er verd å fortelle om? Jo, jeg var på hyttetur i helga. Da skriver jeg ...». • La så elevene skrive. Husk å legge til rette for et aksepterende klima for å utforske og eksperimentere med skriftspråket. Elevene må få fokusere på å skape tekst. • Gi elevene strategier for å mestre skrivingen: - De kan støtte seg på eksempelteksten i arbeidsboka.

- De kan også støtte seg på teksten i lese- og språkboka. - De bruker planleggingssiden i arbeidsboka aktivt. - De kan spørre deg om hvordan ord skrives. - Du kan skrive ord elevene trenger, på en lapp. - Etter at elevene har skrevet, bør tekstene presenteres. Se eget avsnitt om dette seinere.

Løft skrivingen ut av arbeidsbøkene, og skriv mer! I Kaleido 3 har vi ikke satt av plass til elevenes egne tekster i arbeidsboka. Tanken er at de står fritt til å skrive tekstene i skrivebøker, på pc eller ark. Løse ark kan samles til hefter og bøker og brukes videre på ulikt vis. Vi anbefaler å gjøre forskjellige ting med de ferdige tekstene. Etter hvert blir elevene flinke til å skrive på denne måten, og vi anbefaler at dere da også utnytter situasjoner som oppstår, som utgangspunkt for å skrive tekster.

Flere måter å jobbe helhetlig med skriving på Her beskriver vi tre arbeidsmetoder hvor helhetlig skriving står i sentrum. Felles for dem er at elevene får delta i tekstproduksjon uten å måtte ta for mye hensyn til formelle forhold. De kan dermed få konsentrere seg om innhold, formidling, funksjon og hva teksten gjør. Elevene lærer mye skriveteknikk og formelle ferdigheter ved å skrive. Hvis du ellers er tydelig på når tekstskaping er i fokus, og når de skal trene ferdigheter, er det selvsagt ikke noe i veien for å legge inn rettskrivingsmomenter og tegnsetting som kriterier i skrivingen. Husk bare å være tydelig på når du gjør det.

1 Veiledet skriving Veiledet lesing er etter hvert et innarbeidet begrep i norsk skole. I de seinere årene har begrepet veiledet skriving også begynt å få en viss utbredelse. Metoden bygger på det prinsipp at barna mestrer og får til mer når læreren hjelper dem. Sagt med sosialkonstruktivistiske termer: Her skal du som lærer være det stillaset som gjør at elevene når og arbeider i sin nærmeste utviklingssone.

Kaleido Måten vi har beskrevet arbeidet med eksempeltekst over på, er preget av denne tankegangen og likner mye på veiledet lesing. Veiledet skriving – slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved å motivere og gi tilstrekkelig eksplisitt forklaring til hva og hvordan elevene skal skrive. Snakk om hva teksten skal gjøre, og hva vi vil oppnå med den. • Gi elevene «redskapene» de trenger for å mestre skrivingen. Det kan være ordlister, setningsstartere, skriverammer og annen støtte. • Hjelp elevene til å planlegge skrivingen: bestemme innholdet i sentrale trekk av teksten, finne sentrale og viktige ord, lage struktur, finne setningsstartere osv. • Lag gjerne en eksempeltekst sammen med elevene hvis de skal skrive den samme teksten. • Elevene skriver. • Du er i nærheten, følger elevenes arbeid tett, veileder og støtter i skrivingen. I en slik arbeidsgang kan det være gunstig å ha få elever, for eksempel en gruppe på fire til fem. Da kan du følge med på hva elevene skriver, og gi rask respons og hjelp, men det blir vanskeligere å oppnå det som er den viktigste intensjonen, nemlig at du som lærer aktivt støtter elevenes arbeid og bidrar til at de klarer mer enn de ville gjort alene.

2 Felles tekstskaping Denne måten å arbeide på innebærer at læreren skriver ned det elevene dikterer. Dette kan gjøres med enkeltelever, i grupper eller med hele klassen. Å drive felles tekstskaping er en arbeidsmåte som kan bidra til barnas skriftspråkkompetanse på flere måter: • Læreren blir en modellskriver. • Læreren kan lett drive eksplisitt skriveundervisning. • Samtalen som oppstår rundt formuleringen av setninger, er verdifull og kan bidra til metabevissthet om skriving. • Å se hvordan muntlig formulerte setninger blir til skrift, gir innsikt i og erfaring med hva tekst er. • Å se et kjent innhold bli til lesbar skrift styrker leseforståelse og leseferdighet. Felles tekstskaping er for skrivingen det samme som høytlesingen er for lesingen. Noen ganger leser

vi høyt for elevene for at de skal få oppleve tekster de ikke kan lese selv. Noen ganger skriver vi for dem, slik at de kan oppleve og skape tekster de selv ikke klarer å skrive. Felles tekstskaping – slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved at dere snakker sammen om temaet for teksten. Samtalen aktiverer elevenes kunnskaper og erfaringer på området. Læreren kan gjerne skrive ned stikkord. • Teksten som skal skrives, skal være synlig, både for elevene og for læreren. Visning av tekst på storskjerm (prosjektor, smartboard eller liknende) egner seg veldig godt. • Elevene kommer med bidrag til innholdet. Læreren må lede samtalen om hvordan det elevene sier, skal videreføres inn i teksten. Still spørsmål som får dem til å reflektere: «Har vi fortalt godt for leseren nå?», «Kan vi starte setningen her på en annen måte?» osv. • Læreren skriver ned setningen. Formuler ordene tydelig samtidig som de skrives ned. Elevene følger med på hele prosessen. • Les gjennom teksten i kor flere ganger underveis i skrivingen. • Teksten ferdigstilles. Skriv den ut på papir i en passende skriftstørrelse. • Utnytt teksten i videre arbeid, og/eller publiser den. Det passer fint å lage tekster knyttet til temaene i elevbøkene eller oppsummerende faktatekster om klassen. Se de enkelte kapittelveiledningene for forslag.

3 Friskriving Hva elevene får til av skriving på egen hånd, gir deg mye spennende informasjon om hvor de befinner seg i skriftspråksutviklingen. Friskriving kan foregå både med håndskrift og på pc. Begge deler er viktig. Friskriving – slik kan du arbeide: • Utgangspunktet for skrivingen kan være helt fritt, og ofte er det motiverende. Du kan selvfølgelig også styre mer ved å foreslå hva elevene skal skrive, eller gi dem valget mellom noen alternativer. Husk at det bør være noe de har et forhold til og har lyst til å fortelle om. Har dere kommet fram til et slikt tema, kan dere godt ha en samtale der innholdet aktiveres.

Metodebeskrivelser • Selv om elevene skal skrive fritt, er det viktig at de får hjelp til å tenke på innholdet i forkant av skrivingen. En måte å gjøre dette på kan være ved å samle elevene foran deg. Fortell at de nå skal få lov å skrive helt egne tekster. Be dem lukke øynene og se for seg hva de har lyst til å skrive om. De skal ikke fortelle om det til noen, for det er deres egen tekst. Når elevene sitter slik, vil mange ganske snart ivre etter å komme til plassen sin for å sette i gang. Be dem åpne øynene og vise deg en tommel opp hvis de er klare for å skrive / vet hva de skal skrive om. Disse elevene kan få starte, mens du kan bli sittende igjen med dem som trenger litt mer støtte til å finne på noe å skrive om. Med elevene som sitter igjen, kan du for eksempel finne på spennende overskrifter og samtale rundt disse for å få fantasien i gang. • Andre innfallsvinkler: – Elevene trekker en lapp med et ord på. Dette ordet skal være en del av overskriften. – Elevene trekker to gjenstander fra en kasse fylt med legofigurer og småleker. Historien skal ha noe med disse gjenstandene å gjøre. – Elevene trekker to klistremerker fra en boks fylt med ulike klistremerker. De limer klistremerkene øverst på arket, og historien skal ha noe med disse å gjøre. – Elevene får se seks bilder, nummerert fra én til seks. De kaster terning og skal skrive om noe som hender i bildet. • Elevene skriver selv i boka eller på pc. Elevene kan også samarbeide to og to. Når skriving er pararbeid, passer pc-en ekstra godt. Elevene kan bytte på å skrive. • Eleven eller elevene skriver fritt. Når elever samarbeider, oppstår det gjerne en samtale rundt teksten som kan være både verdifull og motiverende. • Skriv ut dokumentet når det er ferdig. Blir dokumentet på mange sider, kan utskriften begrenses til en del. Du kan også spre tekst på flere sider. • Elevene illustrerer sidene for hånd, jamfør læreplanens mål om å arbeide kreativt med tegning og skriving. • Gjør teksten synlig og tilgjengelig. Du kan samle alle klassens tekster i en perm, henge dem på veggen eller lage en bok.

Digitale skriverammer På elevnettstedet vil du finne en digital versjon av alle eksempeltekstene som presenteres i arbeidsbøkene. Her kan dere lese digitalt og markere de ulike

delene av teksten i førskrivefasen. Videre får elevene hjelp til å strukturere teksten gjennom adskilte skriverammer i skrivefasen. Til slutt vises teksten i et visuelt uttrykk som passer til teksten.

Lag gode skriveoppgaver Vi foreslår mange skriveoppgaver underveis i de enkelte kapittelveiledningene. Men det er selvsagt bare flott om du finner på egne som er tilpasset klassen og situasjonen dere er i. Vi presenterer her noen prinsipper for å lage gode skriveoppgaver.

Det må være en grunn til å skrive! Mye av det vi gjør i skolen i dag, har et svært langsiktig preg. Det elevene gjør og lærer, får de ofte bruk for først når de blir eldre – kanskje til og med først når de er voksne. Barn lever imidlertid «i nuet», og skal skriving – som så mye annet – oppleves meningsfylt, må det være grunner til å skrive som oppleves som relevante her og nå. Altså må vi etterstrebe å gi elevene et reelt formål med skrivingen.

Bruk elevenes teksterfaring Elevene har variert teksterfaring med seg hjemmefra, og som lærer kan du utnytte dette. De kjenner til bursdagsinvitasjoner, handlelister, tekstmeldinger og mye mer. Når du skal lage gode skriveoppgaver for elevene dine, kan du ta utgangspunkt i slike hverdagssjangre som barna har et forhold til. Slike tekster er ofte korte, det kommer klart fram hvem som er avsender og mottaker, de er knyttet til konkrete situasjoner, elevene vet hvordan de ser ut, og de vet hvilket formål og hvilken hensikt teksten har. Vektlegg skrivehandlinger. Tekstene barn kjenner til, har ofte en hensikt / et formål. Dette bør ligge til grunn når vi skal lage gode skriveoppgaver for elevene. Elevene skal oppnå noe med skrivingen sin. Begrepet skrivehandlinger dekker dette. I norsk skole har det vært en lang tradisjon for å konsentrere seg om sjanger. Nå vet vi at det gir god læringseffekt å bevisstgjøre elevene på formålet med teksten. Altså må vi se minst like mye på hva og hvorfor vi skal skrive, som hvordan. Les mer om dette i skrivetrekanten på www.skrivesenteret.no.

Kaleido En annen modell for skriving er det såkalte skrivehjulet. Dette vil få en tydeligere plass i framtidig skrivedidaktikk. Skrivehjulet er et verktøy som systematiserer formål med skriving og de ulike skrivehandlingene som fører fram til disse. Ved

hjelp av skrivehjulet kan man lage gode og meningsfulle skriveoppgaver der elevene forstår hensikten med teksten på en bedre måte enn hva som kanskje har vært tilfelle når man har hatt mye vekt på sjangre og sjangertrekk.

Framheving av funksjonelle sider ved skriving

r ty ve

Åo seg

Kunnskapsutvikling

i ve

s jå

fo r

Kulturkontekstar

Åb

asjonskontekstar Situ

ere

Kunnskapso organisering og lagring

es k r

Konstruksjon av tekstverder (fantasiverder e el. andre virtuelle verder, f.eks. teoriar)

Skriftleg mediering

Identitetsdanning og sjølvrefleksjon, metakommunikam sjon og eigenvurdering

ek t

Påverknad

fl re

Utveksling av informasjon, halde kontakt

Å samhandle

Å u t f or s ke Skrivehandlingar I revisjonen av K06 ligger skrivehjulet som grunnlag for målene knyttet til skriving. Den midterste ringen inneholder seks skriveformål. Disse er trukket videre til en skrivehandling i sirkelen utenfor. For eksempel: Et kjent formål med å skrive er å utveksle informasjon og å holde kontakt. Den tilhørende skrivehandlingen er «å samhandle». Vi har mange måter å samhandle på, som å sende meldinger, brev, postkort, chatte, osv.

Føremål med skrivinga Et mindre utbredt skriveformål er kanskje identitetsdanning. I det ligger at skriving kan ha en rolle vendt innover i skriveren ved at man reflekterer, kanskje for å bearbeide tanker eller klargjøre egne meninger og holdninger. Typiske teksttyper som kan ha denne funksjonen, er dagbok, refleksjonsnotater, tankekart og i noen tilfeller dikt. Les mer om skrivehjulet på www.skrivesenteret.no/ ressurser/skrivehjulet/

Metodebeskrivelser Kriterier for og vurdering av elevers skriving Et stort forskningsprosjekt (NORM-prosjektet) jobber fra 2012 til 2016 med å utvikle nasjonale standarder og normer for hva som skal regnes som gode tekster når elever skriver. Dette vil få konsekvenser både for måten man jobber med skriving på, og hvordan man vurderer elevens tekster. Sentralt med hvordan man jobber med skriving, står det å lære elever å omarbeide tekst i faser fra idé til ferdig produkt. Dette er en tanke mange norske lærere kjenner fra den prosessorienterte skrivingen. Videre handler det mye om å støtte elevene i å planlegge og gjennomføre skrivingen, ikke ulikt det vi har beskrevet i arbeidsmåtene over. NORM-prosjektet opererer med ti vurderingsområder for elevers skriving. Disse er: 1. kommunikasjon 2. innhold 3. tekstoppbygging 4. språkbruk 5. rettskriving og formverk 6. tegnsetting 7. bruk av skriftmediet Det er særlig punkt fem og seks man i norsk skole har viet stor oppmerksomhet når man har vurdert elevers skriving. Å dele inn i slike vurderingsområder hjelper oss til å løfte blikket mot andre sider av elevens skriving, for eksempel hvordan teksten kommuniserer med leseren, hvordan skriveren posisjonerer seg i teksten, at teksten har en tjenlig struktur og annet. Les mer om NORM-prosjektet på http://norm.skrivesenteret.no/

Ha en mottaker Å ha en reell mottaker for det man skriver, er motiverende. Det er ikke alltid mulig i klasserommet, men i blant kan vi få det til. Send brev til rektor, parallellklassen eller familiemedlemmer. Skriv fortellinger, «gi dem ut» i småbøker, og la de andre elevene få lese osv. Sørg for at det er et publikum, og at elevene får vist fram og presentert tekstene sine. Det kan blant

annet gjøres som beskrevet under «Presentasjon av tekst» lenger ned på siden.

Fortellingen På barnetrinnet har tradisjonelt sett fortellingen dominert som skriveoppgave. Den skal fortsatt ha sin plass i undervisningen. Som muntlig og skriftlig teksttype er fortellingen så utbredt at den nærmest regnes for å være universell. Mennesker har fortalt til alle tider og alle steder. Om det å framstille hendelser i narrativ form er naturlig for oss, eller om vi har hørt og lest så mange fortellinger at det faller oss naturlig, er ikke alltid godt å vite. Barn liker fortellinger, de kjenner dem fra barnekultur og eventyr, og de uttrykker seg gjennom fortellinger. Når vi skal lage gode skriveoppgaver til elevene, har derfor fortellingen sin plass, selv om den ikke skal være enerådende.

Presentasjon av tekst Det er ikke alltid hensiktsmessig å la alle elever lese opp hele teksten sin. Like fullt er det svært viktig at alle føler seg sett, og at teksten blir brukt til noe. Her kommer noen forslag til ulike måter å presentere tekster på. • Linjeframføring. Gi elevene en konkret del av teksten de skal lese/vise for de andre. Det kan for eksempel være «Strek under den setningen du er mest fornøyd med». Hele klassen står på linje i klasserommet. Én etter én tar et skritt fram, leser opp setningen og viser illustrasjonen sin, og så et skritt tilbake på linja igjen. Neste elev tar et skritt fram osv. Denne måten å framføre på krever lite tid og gir hver elev opplevelsen av å få vise fram teksten til hele klassen. • Gruppeframføring for klassen. Elevene kommer opp i grupper, for eksempel fem og fem. Én etter én leser en bestemt del av teksten sin og viser illustrasjon. De som ser på, har som oppgave å være gode publikummere og å gi gode tilbakemeldinger til gruppa som er oppe. • Gruppeframføring for hverandre. Klassen deles inn i grupper. Gruppene setter seg i forskjellige deler av klasserommet/gangen, og én etter én leser teksten sin for de andre på gruppa. Ved en slik framføringsform bør det innarbeides gode

Kaleido rutiner for tilbakemelding for å sikre at alle som framfører, får en positiv tilbakemelding fra de andre. • Presentasjon på vegg. Når skriveoppgavene i boka motiverer elevene, vil du kunne bruke teksten videre og til slutt la dem føre inn i en mal som kan presenteres på veggen. Ved å samtidig lage en mappe til hver elev, vil du samle arbeidene og kunne bruke dem i samtaler seinere. Eksempel: Bruk et stykke papp til hver elev. Fest en plastmappe på pappen, og legg alle nye arbeider ytterst i mappa. Slik vil arbeidet presenteres og samtidig samles. • Gjør mer ut av det! Hvis det er tekster dere har arbeidet ekstra godt med, vil det også være morsomt å gjøre noe ekstra ut av framføringen. Når dere for eksempel har skrevet om skumle mareritt, vil du kanskje tenne stearinlys og dempe lyset i klasserommet? Når de har skrevet eventyr, kanskje de skal lese dem for første trinn? Når de har skrevet bokomtaler, kanskje de skal reklamere for bøkene for hverandre? Det å gjøre mer ut av presentasjonen vil også øke elevenes tålmodighet til å høre på hverandres tekster, slik at man innimellom kan la dem lese opp hele tekstene sine.

Ord og begreper Begrepsopplæring er en viktig del av norskfaget, og i forkant av hvert kapittel foreslår vi noen sentrale ord og begreper dere kan arbeide med i tilknytning til lesingen. Slike ord må ikke forveksles med diktatord. Mange bruker høyfrekvente ord som øveord. Da handler det om å trene på å skrive/lese dem riktig, mens det her er snakk om innholdsforståelse og å styrke begrepsapparatet. For å arbeide med begrepsinnlæring bør du ta utgangspunkt i en tredeling. Her er det mange ulike modeller, men det som går igjen, er å se på ordenes form, bruk og innhold. Form: Form er alle ordets språksider: fonemer, grafemer, konsonanter, vokaler, diftonger, sammensatte ord osv. Bruk: Hvordan brukes ordet? Lag en setning med ordet. Innhold: Hva betyr ordet? Tegn det hvis mulig. Del det i to, og se på de ulike delene hvis det er sammensatt. Lag sammensatte ord hvis mulig. Finn synonymer. I arbeidsbøkene har vi lagt opp til arbeid med grunnleggende begreper i de fleste kapitlene. Hvert kapittel tar for seg en kategori av analysebegreper, og elevene skal løse oppgaver skriftlig knyttet til disse. Det er av avgjørende betydning at lærer tar tak i disse begrepene og arbeider med dem i større omfang enn kun skriftlig. I forkant av arbeidet i boka bør dere jobbe med begrepene i fellesskap. Vis bilder, bruk konkreter, og arbeid fysisk. Elevene bør møte begrepene i så mange representasjonsformer som mulig. Begrepskategorier du møter i arbeidsbøkene til Kaleido 3, er: plassering, retning, stilling, form, størrelse, mønster, antall, tid og stoffarter.

Metodebeskrivelser

Les mer

tekst. Tekstene, som for eksempel bokmelding eller huskeliste, kan skrives ut.

Damms Leseunivers

Biblioteket og boklån

Damms Leseunivers består av 145 lesebøker fordelt på 11 nivåer. Alle bøkene er utgitt på bokmål og nynorsk og har en lik fordeling av opplevelse- og faktabøker. Her kan du enkelt finne bøker på tilpasset nivå for alle elevene dine eller for grupper av elevene dine. I kapittelveiledningene har vi foreslått noen bøker som kan passe godt til de ulike kapitlene i Kaleido-bøkene på tredje trinn.

Veiledet lesing

Læreplanen av 2013 har et eget punkt under «Språk, litteratur og kultur» som sier at målet for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving Kapittel 10 «Om gjenger, pyser og helter » handler om å lese skjønnlitteratur. Se gjerne etter flere bøker av forfatterne som dette kapitlet presenterer, under et biblioteksbesøk.

Kaleido LES og Damms Leseunivers har småbøker på ulike nivåer, noe som åpner for differensierte arbeidsmåter. Veiledet lesing er en slik. Veiledet lesing er gjerne kjent som leseundervisning i grupper med tilpassede småbøker. Mange lærere arbeider etter metoden, som handler om lesestrategi- og forståelsesarbeid i nivådelte grupper (Veiledet lesing – Metodehefte med dvd, SteenPaulsen og Wegge 2008). Elevene deles inn i grupper som befinner seg på omtrent samme sted i leseprosessen, og læreren finner en bok som passer gruppas lesenivå. Som lærer må du drive eksplisitt strategiundervisning med vekt på forståelse og innhold. Se prinsippene som er beskrevet i avsnittet Lesetrategier på side 18. Andre typer tekster og bøker kan også jobbes med på denne måten.

Fri, individuell lesing Å velge bøker ut fra interesse er motiverende. Småbøkene byr på variasjon i temaer og vanskegrad. La bøkene være tilgjengelige for egne lesestunder eller som ekstraoppgaver for elever som blir ferdige med annet arbeid.

Ekstra lesing og skriving på Kaleido Digital På elevenes nettsted vil du finne igjen strukturen fra elevbøkene. Til hvert kapittel ligger det tekster som kan leses, og til hver tekst er det spørsmål. Under hvert kapittel fins det også enkle skriveoppgaver. Elevene kan velge om de vil klikke inn aktuelle ord, eller om de vil skrive inn sin egen

Kaleido

Tilpasset opplæring Også elevene på tredje årstrinn vil være kommet ulikt i sin lese- og skriveutvikling. Behovet for å kunne differensiere vil fortsatt være til stede. Lærerens utfordring er å finne en arbeidsform som gir noe til alle.

utviklingstrinn når det gjelder lesing og skriving. Som lærer skal du observere elevene, høre dem i å lese ulike tekster, se tekster de lager, og gjøre deg opp en mening om hvor langt i utviklingsskjemaet elevene har kommet.

Veiledet arbeid i undervisning gir differensiering

Et eksempel er Leseutviklingsskjema (LUS), som blant annet brukes i Oslo-skolen for å overvåke elevenes leseutvikling. Et annet er Systematisk Observasjon av Lesing (SOL), brukt i mange vestlandskommuner. Et tredje alternativ er Lesesenterets LESELOS, som er tilgjengelig gratis på senterets nettsider. Mange kommuner har gjort valg av slike verktøy, og skolene her bruker dem systematisk.

Mye av metodikken vi har beskrevet både på lesing og skriving, som å drive med medlesing, lesestrategiundervisning i grupper og skriving av eksempeltekster, har i seg prinsippene fra veiledet lesing og skriving. Kjernen i metoden er at elever får til noe de ikke ville klart på egen hånd – med litt hjelp fra læreren eller andre som støtter eleven.

Svenskene Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin har lagd et utviklingsskjema for den første leseutviklingen. Dette er kortfattet, men allikevel detaljert. Skjemaet er anvendelig fra første til fjerde årstrinn. (God leseutvikling, Lundberg og Herrlin, 2009)

Vi oppsummerer her hvordan ulike arbeidsformer kan bidra til at du kan drive tilpasset opplæring for dine elever.

Veiledet arbeid er i prinsippet differensierende. Eleven hjelpes videre fra der han eller hun er. Arbeidsmåter og oppgaver som lar elevene «jobbe der de er», for eksempel skriving etter eksempeltekster og friskriving, er slik at alle kan yte noe på sitt nivå. Dette er også differensierende arbeidsmåter. Det er avgjørende at eleven får bruke språket sitt der han/hun er i utviklingen, slik at opplevelsen av å formidle noe gjennom tekst står i sentrum.

Kartlegging For å drive tilpasset opplæring må du ha oversikt over hvor elevene er i sin skrive- og leseutvikling. Du må også avdekke vansker elever kan ha, for å sette inn tiltak så fort som mulig. I tillegg har elevene allerede fra skolestart krav på tilbakemeldinger på sin faglige utvikling. Din vurdering av dem, for mange kjent som «vurdering for læring», blir en del av deres læringsprosess. Dette krever at du kartlegger elevenes lese- og skriveferdigheter. De siste årene har det kommet flere kartleggingsverktøy i form av utviklingsoversikter, eller utviklingstiger, som er beskrivelser av et forventet

En del av utviklingsskjemaet heter «ordavkoding». Det beskriver en utvikling fra å kjenne noen få bokstaver til å lese automatisk med sikkerhet og flyt. Lundberg har også lagd et skriveutviklingsskjema. Her finner vi en beskrivelse av utviklingen fra rabling til korrekt og automatisert rettskriving. (God skriveutvikling, Lundberg 2009) Dette er gode verktøy som passer til formativ vurdering – fortløpende observasjon og kartlegging – med tanke på å tilpasse undervisningen. Skjemaene passer også godt til arbeid med vurdering for læring da både elever og foreldre kan involveres i elevens utvikling.

Standardiserte tester Det fins ferdig utarbeidede tester for både leseteknikk og leseforståelse, blant annet Utdanningsdirektoratets kartleggingstester for 1.–3. trinn. Disse kom i ny utgave skoleåret 2013–2014 og ble utviklet for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra hjelp og oppfølging.

Metodebeskrivelser Litteraturhenvisninger God leseutvikling i praksis Eksempler, metoder og kopieringsoriginaler Agneta Hedenfalk, Lena Munck og Annika Palm Cappelen Damm Akademisk 2011

Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen Klara Korsgaard, Monique Vitger og Sara Hannibal Cappelen Damm Akademisk 2011

God skriveutvikling Kartlegging og undervisning Ingvar Lundberg Cappelen Damm Akademisk 2009

Veiledet lesing Metodehefte med dvd Mari Steen-Paulsen og Kathrine Wegge Cappelen Damm 2008

God leseutvikling Kartlegging og øvelser Katarina Herrlin og Ingvar Lundberg Cappelen Damm Akademisk 2008

Å skrive i alle fag Rutt Trøite Lorentzen og Jon Smidt (red.) Universitetsforlaget 2008

Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen Grethe Klæboe og Dagrun Kibsgaard Sjøhelle Cappelen Damm 2013

Kaleido 3a

Kapittel 1 Godt sagt I dette kapitlet skal du:

• gjenfortelle en tekst du har lest • lage spørsmål med og uten spørreord • skrive brev • lese fortellinger, faktatekster, brev og dikt

Oversikt over kapitlet «Godt sagt» tar opp læreplanens mål om at elevene skal samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon (muntlig kommunikasjon), og også at elevene skal forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre (språk, litteratur og kultur). Mange av tekstene tematiserer at man sier forskjellige ting i ulike situasjoner – og man sier ting på forskjellig måte. Å ha bevissthet rundt dette er på mange måter en inngang til godt samspill med andre mennesker og lar seg fint kombinere med klassemiljøarbeid ved skolestart. Skrivehandlingen å samhandle ligger til grunn for eksempeltekstarbeidet om eventyr.

Eksempeltekster Å skrive brev: side 20 og 21. Arbeidsboka side 22 og 23. Sentrale ord og begreper • hvem • hva • hvor • hvordan • hvorfor • hvilken • når

Språklig emne Å stille spørsmål: side 13–14 i lese- og språkboka, side 10–13 i arbeidsboka.

Kaleido Digital (kaleido.cdu.no) • lesetekster med forståelsesoppgaver • digitale skriverammer, eksempeltekst • oppgaver til det språklige emnet • tavlebøker (alle elevbøkene i digitalt format) på lærerens nettsted

Lesestrategi Gjenfortelle det du har lest: innføres på side 8 og 9 i lese- og språkboka og arbeidsboka side 6 og 7.

Arbeidsboka Sidene 4–25 i Kaleido 3 Arbeidsbok A hører til dette kapitlet.

1 Godt sagt

Forslag til videre arbeid Les mer Les ferdig Storm og Albrikt bygger kassebil av Thomas Framnes. Les mer fra Nattevakt av Synne Lea og Stian Hole. Det kan være den passer som høytlesing i utdrag og som utgangspunkt for samtaler.

I sammenheng med eksempeltekstarbeidet kan dere i fellesskap skrive brev til noen, enten en annen klasse eller noen i nærmiljøet. Om du avtaler med mottakeren på forhånd, kan dere sikkert få svar ganske raskt. Det vil være motiverende for klassen.

Side 4 og 5 Kapittelbilde

Damms Leseunivers (nivå): • Misunnelige Maiken (6) • Adresse melkeveien (6) fakta • Reisebrev fra India (6) • Den svarte kofferten (9) • Marius får nye venner (10)

Skriv mer Skriv ditt eget spørre-vers etter modell av Spørrevers på side 15. Det trenger ikke rime. Skriv ditt eget «Hvem skal»-dikt på bakgrunn av diktet på side 17 (bokmålsutgaven). Skriv om 17. mai og at det noen ganger kan være vanskelig å gjøre alt det de voksne vil denne dagen. Se oppgaven nederst på side 17 (nynorskutgaven). Lag «Ti råd»-lister etter mønster av teksten på side 26. «Ti råd når du er lei deg», «Ti råd når du er glad», «Ti råd når du er uenig med noen», «Ti råd når det er lenge igjen til noe du gleder deg til» osv.

Forslag til andre aktiviteter Vær journalister! I fortsettelsen av arbeidet med spørreord og spørsmål kan dere jobbe muntlig med intervju. Snakk om ulike spørsmålstyper (åpne og lukkede spørsmål, spørsmål som krever lengre og kortere svar osv.), og la elevene intervjue hverandre. Har dere tid, så vær publikum for hverandre. Arbeid med muntlighet i ulike sosiale situasjoner, gjerne med dramapreg og knyttet til klassemiljøarbeid i starten av skoleåret: Hvordan går man fram best mulig for å bli med på lek? Hvordan sier man ifra på en ordentlig måte når man vil ha slutt på noe? Hvordan ordner man uenigheter på fotballbanen og i friminuttene? Hvordan tar man opp noe vanskelig, osv. Ha søkelys på hva man sier, og øv i rollespill osv.

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Godt sagt

Temaet for kapitlet er muntlighet i ulike situasjoner, og kapittelbildet tematiserer dette med en middagssituasjon (blåmeisfamilie) der et av barna klager på maten. La elevene samtale om det de ser på bildet. Styr så samtalen inn på temaet. Foruten spørsmålene som står på side 5, kan dere samtale om hva «gutten» kunne sagt i stedet. La elevene komme med egne erfaringer om hvordan man ordlegger seg i situasjoner som måltider, i lek, i samtaler med andre barn og voksne. Hva er lurt i slike situasjoner (snakke slik at man oppfattes som høflig), og hva er ikke så lurt (snakke på en måte andre oppfatter som frekk e.l.)? Elevene kan gå i grupper og dramatisere situasjonen på bildet og lage varianter av den.

Kaleido 3a Se i fellesskap på målene for kapitlet og viktige ord. Spørreordene henger sammen med kapitlets språklige emne.

Side 6 og 7

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tv-programmer • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk • gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer

Pippi begynner på skolen

I dette utdraget møter vi Pippi i en situasjon der hun bryter konvensjonene for hva man sier til læreren sin og ikke. Det er en artig episode som setter søkelys på det mange av tekstene i kapitlet handler om.

Før lesing: • Lesingen kan forberedes ved å aktualisere situasjonen i teksten: det første møtet mellom en lærer og en elev – samt når noen sier ting man ikke forventer i en bestemt situasjon (som her: på skolen). Samtal om dette. • Lesingen kan også forberedes ved at elevene gjenkaller og samtaler om det de husker av Pippi Langstrømpe, enten fra bøkene eller filmene. Noen vil kanskje huske denne episoden.

Under lesing: • La elevene lese. Hjelp dem som måtte trenge det, ved å lese sammen med dem. • La elevene gjerne også lese sammen med noen (korlesing) i par eller grupper. Se generell del. • Teksten består av Pippis replikker, frøkens replikker og en fortellerstemme. Lag treergrupper, og framfør teksten delt inn i disse rollene. Etter lesing: • Jobb med forståelsesspørsmålene nederst på sida. La elevene jobbe med dem i par eller smågrupper, før dere samtaler i fellesskap. • Noe av poenget med teksten forutsetter at man kjenner litt til tidligere tider, da forholdet mellom lærer og elev var mer formelt, og man ikke sa «du» til hvem som helst. Vurder hvor mye du trenger å forklare elevene om dette. • Dramatiseringsoppgaven nederst på sida kan være en fin fortsettelse av rollelesingen foreslått over. Arbeidsboka side 4 og 5 Side 4 er en tekst for å øve leseforståelse. Teksten er av Ole Lund Kirkegaard og handler om skolegutter og lekser. Slik sett følges skoletematikken fra Pippiteksten i lese- og språkboka opp. Elevene leser og svarer ved å krysse av i riktig boks. Det er fint hvis de kan diskutere med noen. Oppsummer oppgavene etterpå. Få dem gjerne til å begrunne valgene sine. Side 5 følger opp leksetemaet i Kirkegaard-teksten. Elevene skal skrive ferdig teksten slik at den handler om deres erfaringer med lekser fra andreklasse. For å forberede skrivingen kan du samtale med dem om leksene de hadde forrige skoleår: Hva hadde de leselekser i? Hvilke andre lekser hadde de (matematikk, for eksempel)? Hvor ofte gjorde de lekser, og hva syntes de om det?

1 Godt sagt

Side 8 og 9 LESESTRATEGI

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir

Gjenfortell når du har lest

Her skal elevene ved hjelp av et bokutdrag trene på gjenfortelling som en lesestrategi. Det er altså ikke «mekanisk gjengivelse» som er hensikten, men snarere refleksjonen og tankearbeidet knyttet til å bestemme hva som er viktigst i historien, for så å fortelle den med egne ord.

Arbeidsgang Se side 18 i generell del for en innføring i hvordan du kan arbeide med lesestrategier. Før lesing: Siden det er den første lesestrategien elevene møter dette skoleåret, kan du bruke tid på å gjenkalle hva elevene husker om lesestrategier. • Hva er en lesestrategi? («Lure ting vi kan gjøre før, under og etter lesing for å huske bedre.») Hvilke lesestrategier vet du om? («i Kaleido 2 var dette …»). Hvilke liker du å bruke? • Modeller gjerne det å gjenfortelle som en lesestrategi. Legg da vekt på «jobben» det er å velge ut noe sentralt og pakke det i egne ord. Bruk en kort og ukjent tekst.

Under lesing: • Støtt elevenes lesing om det trengs. • Ta lesestopp underveis og se på de elementene på side 8 som skal forklare lesestrategien (når, hvordan, forklaringen øverst og de tre gule boksene med eksempler som også er sammenfattet nederst på sida). • Elevene kan vurdere eksemplene. Er de gode? Kunne en annen setning vært lagd til avsnittene? • Lesingen av side 9 blir samtidig en utprøving av lesestrategien. • Du kan godt la elevene diskutere og prøve ut lesestrategien alene, men ha gjerne en oppsummering til slutt. Etter lesing: • La elevene få gjenfortelle for hverandre i (nye) par. • Samtal om spørsmålene nederst på side 9. • La elevene jobbe videre med lesestrategien i arbeidsboka. • Følg opp i den nærmeste tiden, og minn elevene på lesestrategien. Hjelp dem til å ta den i bruk på andre tekster som skal leses. • Skriv gjerne denne strategien opp på en plakat, med plass til de strategiene dere skal gjennomgå seinere, slik at den henger som en påminnelse på veggen til andre tekster dere skal lese. Arbeidsboka side 6 og 7 Dette oppslaget følger opp lesestrategien med et utdrag til fra den samme boka. Før lesingen kan du repetere strategien raskt med elevene. La dem så lese og jobbe i arbeidsboka: - Gjør dem oppmerksom på overskriftene som også er oppgaveformuleringer. De er viktige å lese. - Når de leser bokutdraget og skal lage setninger, kan de bruke blyant til å streke i teksten. De setter strek under det de mener bør være med. Det er ikke ofte elever kan «lese med blyant», så det bør utnyttes her. - La dem jobbe seg gjennom oppslaget. De avslutter med å samarbeide med en annen elev. - Oppsummer gjerne i plenum. - Ta gjerne i bruk lesestrategien på en annen tekst dere skal lese i nær framtid også.

Kaleido 3a

Side 10 og 11

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk

Hvordan vil du si det?

Denne sida inneholder en faktatekst om hvordan vi lett sier de samme tingene ulikt, avhengig av hvem vi snakker med.

Før lesing: Du kan få elevene inn i tankegangen ved å modellere/demonstrere for dem: • Be en av elevene hente noe for deg (en svamp, saks, bok). Si det på vanlig måte. Si det på en høflig måte, deretter uten å være høflig i det helt tatt. Sett det gjerne litt på spissen, og snakk som om de var fire år, osv. Meningen er likevel ikke å dra dette ut i det komiske. • Samtale så: Hvem ville du sagt det til på hvilken måte? • La elevene prøve: Hvordan ville du spurt om å få mer dessert/is/godteri hjemme hos foreldrene dine, hos besteforeldrene, hos foreldrene til en kamerat? Hvordan ville du spurt en kamerat om godteri?

Under lesing: • Støtt elevene i lesingen om nødvendig. • La elevene raskt komme over i parjobbing, da teksten består av mange muntlige oppgaver som passer godt til diskusjon og utprøving. Etter lesing: • Oppsummer sida med utgangspunkt i spørsmålene under teksten. • Du kan også la elevene jobbe parvis med muntlighetsoppgaven nederst på sida. Arbeidsboka side 8 Denne sida følger opp at man varierer måten å si ting på etter situasjon og samtalepartner. Dette er ment som bevisstgjøring av tonefall. Oppgavene bør drøftes og prøves ut muntlig underveis.

Kva fuglane seier

Diktet til Per Olav Kaldestad tematiserer på en morsom måte «fuglespråk».

Før lesing: • Snakk eventuelt kort om ulike dyrelyder – altså dyrelydene slik vi bruker dem: voff, nøff, osv. Hva sier vi som kattelyd, som hestelyd osv. Under lesing: • La elevene lese diktet. • La dem lese sammen når de har prøvd selv. • Les også gjerne diktet høyt for dem en gang. Legg da vekt på «fuglelydene». • Les også høyt en gang og legg vekt på både fuglelyden og første stavelsen i fuglenavnet så det blir klart for elevene hva «poenget» med diktet er. • La elevene lese på slike måter selv i par/ smågrupper. Etter lesing: • La elevene samtale om spørsmålene. Ta gjerne svarene i plenum når de har kommet igjennom, særlig det siste. Det kan dere ta «en runde» på. • La elevene jobbe med skriveoppgaven nederst på sida. Arbeidsboka side 11 Denne sida er en oppfølging til Kaldestads dikt «Kva fuglane seier». Hva kaller vi det dyrene sier? En hund bjeffer og en katt mjauer – det vet de fleste barn. Men alle er kanskje ikke sikre på hva høna, sauen og geita gjør.

1 Godt sagt

Side 12, 13 og 14 SPRÅKLIG EMNE

Etter lesing: • Samtal med utgangspunkt i spørsmålene. • La elevene gjøre oppgaven nederst på sida i par eller smågrupper.

Å stille spørsmål / Oppgaver

Denne faktateksten tar for seg det å lage spørsmål med og uten spørrepronomen (spørreord).

Før lesing: • Samtal med elevene. Vend tilbake til den midterste episoden på side 12 (Trine og den gamle mannen). Sammenlikn de to måtene å stille spørsmål på.

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir • beskrive ordklasser og deres funksjon • forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre

Dette er kapitlets språksider, som tematiserer hvordan vi lager spørsmål med og uten spørreordene (spørrepronomenene, en underkategori i ordklassen pronomen).

Kunsten å stille spørsmål

Før lesing: • Tematiser gjerne ved å demonstrere ulike spørremåter (eller måter å be om noe på) for barna: Kan du hente en saks til meg? Vet du, jeg trenger en saks, jeg! Hvor er saksa mi? Gi meg saksa! • Samtal med elevene om nyansene i måter man spør på: Noe er høfligere, noe mer indirekte, andre mer direkte osv. Pass på å gjøre det enkelt og begripelig for barna. Under lesing: • La elevene lese sida. Støtt der det trengs. • La dem lese sammen, eller les i kor med klassen.

Under lesing: • Teksten er kort, men har en ramme og en sirkel med tilleggsinformasjon. Oppfordre elevene til å lese dette også. Etter lesing: • La elevene jobbe med oppgavene på side 13 og 14. Andre aktiviteter Bruk av ordkort – ha et ordkort for hvert spørreord. To og to elever spiller. Én trekker et spørreord og lager fortest mulig et spørsmål til den andre. Så bytter de. Lek «ikke spørreord». Én frivillig elev skal intervjue en annen. Hun/han får lov å stille spørsmål, men får ikke lov å bruke spørreord. Dette blir som en variant av leker der man ikke får svare ja eller nei. Elevene kan godt være publikum, så blir det nærmest som en selskapslek.

Arbeidsboka side 10–16 Disse sidene følger opp språktema fra lese- og språkboka om spørsmål og spørreord. Side 10 repeterer spørreordene (spørrepronomen) gjennom to oppgaver. Side 11 handler om at elevene selv skal finne på spørsmål til gutten på bildet. Side 12 fokuserer på forskjellen mellom spørsmål lagd med og uten spørreord. Side 13 lar elevene lage spørsmål, først med og deretter uten spørreord. Side 14 handler om intervju. Elevene intervjuer et familiemedlem og en venn.

Kaleido 3a Side 15 har en quiz hvor elevene skal finne svarene. Side 16 lar elevene lage sin egen quiz. La dem spørre hverandre etterpå.

Side 15

• La elvene gjøre oppgaven nederst på sida, gjerne i par.

På gjennomreise / Kvifor luktar hestar (nynorskutgaven)

Disse to små versene slutter begge med et spørsmål, og følger opp kapitlets språklige tema, det å stille/ lage spørsmål. Følg forøvrig samme arbeidsgang som er brukt på Spørrevers over.

Side 16 og 17 Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk

Spørre-vers

Sidsel Mørcks vers handler om store og små filosofiske spørsmål som i seg selv er grunnlag for samtale. Samtidig tar det i bruk mange av spørreordene.

Før lesing: • Sett elevene i «undremodus» ved å stille spørsmål i tråd med diktet: Hvorfor er himmelen blå, og hvorfor er havet også blått? Hvordan kan sola varme – så langt borte? Hvorfor er vi forskjellige? Samtal i par, grupper eller klasse. • Spør om elevene selv har noen slike spørsmål de undres over. Under lesing: • La elevene lese. • La elevene lese parvis. Etter lesing: • La elevene samtale rundt spørsmålene etter teksten.

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk

Har du sett katten vår?

Dette utdraget/verset er en litt sår tekst om et kjæledyr som har blitt borte. Noen av elevene har sikkert opplevd noe liknende. Videre byr teksten på et knippe spørsmål, både med og uten spørreord, og passer slik sett til språktemaet i kapitlet.

Før lesing: • Se på illustrasjonene på sida. Hva tror vi dette skal handle om? La elevene lage hypoteser.

1 godt sagt • Kanskje noen av elevene har opplevd et kjæledyr på avveie – et som kanskje ikke kom hjem igjen. La dem fortelle om det. • Hva gjør man når katten eller hunden er borte? Samtal. Noen foreslår sikkert å henge opp en lapp på skolen, butikken eller andre steder i nærområdet.

Under lesing: • La elevene lese. • La dem samarbeide om å lese, i par. • Les gjerne høyt for dem en gang, og legg til litt følelser der det passer. • Er det noen vanskelige ord i teksten? Send elevene på jakt, og forklar dem ordene de lurer på (dusør, til rette, forblø). • Les teksten med vekt på enderim. Elevene kan i par lese annenhver linje. • Les teksten med innlevelse og følelse! La elevene prøve seg fram med hva som passer. Etter lesing: • Samtal om spørsmålene. • Elevene kan jobbe med skriveoppgaven nederst på sida. Arbeidsboka side 17 Denne sida følger opp «Har du sett katten vår?» med tre leseforståelsesoppgaver. Elevene må finne ut hvilket dyr plakatene handler om, ved å lese beskrivelsen av dem.

Dikt fra Nattevakt

Dette er et utdrag fra Synne Lea og Stian Holes bok Nattevakt og er også en litt sår tekst om de nære omsorgspersonene.

Før lesing: • Undre deg sammen med elevene: Har noen klesskap med reine klær i? Har noen matpakke i sekken i dag? Har noen fått beskjed om å ta på seg reine klær noen gang? Har noen blitt trøstet da de gråt for noe? Har noen gått inn til noen om kvelden og natten fordi de ikke fikk sove? Har noen ropt om natta? Kom det noen da? • Barna gjetter sikkert fort at det er foreldre eller annen nær familie som utfører slike ting. • Kommer elevene på flere slike ting som foreldre gjør? • Er det alltid bare foreldre som gjør slikt? Åpne opp for andre omsorgspersoner, som bestefor-

eldre, onkler og tanter, storesøsken, fosterforeldre osv.

Under lesing: • La elevene lese teksten. Kanskje de skal prøve å lese denne alene, slik at en litt melankolsk tekst, som dette jo er, kan «inntas» litt i stillhet? • Les verset høyt for elevene en gang, gjerne med passende intonasjon, innlevelse, tonefall og pauser. • La elevene lese parvis og prøve ut ulike måter å gjøre dette på. Etter lesing: • Samtal om spørsmålene. • Prøv å lese diktet med svar! • De to siste linjene skiller seg litt ut. Hva menes her? • Samtal: Har noen sagt til sine voksne «Se på meg …!». Hva skulle de se på da? • Elevene kan samtale videre om oppgaven nederst på sida – gjerne parvis.

Teo tøffar seg (nynorskutgaven) Denne teksten handler om 17. mai, en dag der de voksne vanligvis har en lang rekke forventninger til barnas oppførsel, bekledning med mer. Den handler også om å være sint og å få en uventet reaksjon på sinnet sitt.

Før lesing: • Ha en samtale om 17. mai og alle de forventninger og regler voksne ofte har rundt denne dagen. La dem komme med noen erfaringer om nye sko som gnager, for varme eller for kalde klær, «slitet» med å gå i tog osv. Balanser det gjerne med at de voksne – både lærere og foreldre – har de beste hensikter med alt «maset». • Samtal også om situasjonen som kommer i teksten: at man blir sint og noen reagerer annerledes, for eksempel ved å begynne å le. Hvordan går det med sinnet da? Under lesing: • La elevene lese. Støtt der det trengs. • La elevene også få jobbe sammen med parlesing eller liknende. • Diskuter gjerne illustrasjonen. Passer den til teksten? På hvilken måte?

Kaleido 3a Etter lesing: • Samtal om spørsmålene nederst på side 17. La elevene snakke i par og ta en oppsummering. • Oppgaven nederst på sida er en oppfølging av samtalen foreslått før lesing. Den kan også gjøres skriftlig.

Side 18 og 19

Etter lesing: • La elevene samtale om spørsmålene. Oppsummer gjerne i plenum. Arbeidsboka side 18–21 På side 18 skal elevene omformulere fortellende setninger til spørsmål. Vis dem elementene på sida (overskriftene som sier hva de skal gjøre, og eksemplene som viser hvordan). Det går an å løse dette på flere måter, så pass på at det er klima for å prøve ut. Oppsummer og samtal om forskjellige formuleringer etterpå. På side 19 er det en kort skriveoppgave. På side 20 skal elevene skrive hva som gir dem ulike følelser. Forbered det gjerne med at du selv modellerer: «Jeg blir glad av ...». Skriv gjerne en liste. Ta helst ting som ikke er så opplagt for elevene å kopiere («Jeg blir glad når regningene er betalt» osv.)

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tv-programmer

Det blir ikke fest uten Therese

Dette utdraget handler om misforståelser som lett kan skje når vi snakker sammen i forbifarten.

Før lesing: • Sett elevene inn i temaet for teksten ved å samtale om de enten har misforstått noen eller har blitt misforstått selv noen gang – og om det har ført til at noen har blitt lei seg. La dem fortelle litt. Under lesing: • La elevene lese. Støtt der det trengs.

På side 21 skal elevene på en enkel måte se sammenhengen mellom følelser og kroppsspråk.

1 godt sagt

Side 20 og 21 EKSEMPELTEKSTER

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster • skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Å skrive brev

Brev er en av de eldste sjangrene vi har i skolen. Samtidig er brev en aktuell måte å være i kontakt med andre på, selv om elektroniske varianter overtar. Å skrive brev er en måte å utføre skrivehandlingen å samhandle på.

• Du kan også forberede elevene på temaet ved å samtale om hvordan de kan holde kontakt med noen som ikke er i nærheten. Grip tak i brev hvis det blir nevnt, og hør om noen av elevene har erfaringer med å skrive brev.

Under lesing: • Side 20 har en innledende og forklarende tekst, så kommer selve eksempelteksten med tilhørende bokser som skal vise til ulike deler av et brev. Påpek alle tekstens deler for elevene. Her er det viktig å både lese i brevet og å lese om det. • Elevene leser. Støtt dem som trenger det. • Etter lesing kan dere lese eksempelteksten (brevet) sammen en gang i grupper eller hel klasse. Etter lesing: • Samtal om spørsmålene nederst på sida. Side 21 Før lesing: • Innled eventuelt med å se på bokomslaget til Rampete Robin, og samtal om hva elevene vet om denne karakteren fra før. Under lesing: • La elevene lese instruksjonen øverst på sida før de så leser den andre eksempelteksten (brevet fra Rampete Robin til sin tante Rakel). Etter lesing: • La elevene identifisere de samme elementene som ble påpekt, med piler i brevet på side 20. • Samtal om spørsmålene nederst på sida. • Jobb videre i arbeidsboka.

Arbeidsgang Se Skriving etter eksempeltekster / planlegge skriving på side 19. Side 20 Før lesing: • Du kan forberede elevene på temaet ved å lese opp et brev for dem. Kanskje du kan lage et for anledningen. Det aller beste var om noen andre på skolen som kjenner klassen, skriver et lite brev du kan bruke. • Bruker du et brev til høytlesing, kan du også samtale med dem om innhold og form: Hva handlet brevet om? Er det noe som er typisk for de fleste brev? (Hei, hilsen, sted og dato)

Kaleido 3a

Arbeidsboka side 22 og 23 EKSEMPELTEKST

• Du kan gjerne «tenke deg høyt» gjennom sida mens du svarer på spørsmålene i et eget tenkt brev. Det er fin måte «å være i oppgaven» med elevene på.

Etter skriving: • Elevene gjør oppgave 30 (sjekker teksten sin i forhold til kriteriene). Digitale skriverammer På elevens nettsted (kaleido.cdu.no) fins en skrivestøtteoppgave hvor elevene kan skrive brev.

Kompetansemål • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster • variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving • gjenkjenne og bruke enkle språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Skriv brev

Før skriving: • Forbered elevene på lesingen på side 22. • Elevene identifiserer elementene hilsen, fortelle noe, spørsmål og avslutningshilsen i eksempelteksten på side 22. • Elevene bruker oppgavene på side 23 til å planlegge sitt eget brev. Her skriver de i stikkordsform før de etterpå skal skrive selve brevet et annet sted. • Du kan gjerne «tenke deg høyt» gjennom sida mens du svarer på spørsmålene i et eget tenkt brev. Det er fin måte «å være i oppgaven» med elevene på. Under skriving: • Når elevene har jobbet med oppgave 28 (planlegge skrivingen sin), går de i gang med å skrive. De kan skrive på ark, i skrivebok eller på pc, etter hva dere finner tjenlig. Det kommer an på hvordan brevet skal brukes etterpå.

Side 22 og 23

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre • samtale om innhold og form i sammensatte tekster

Når det vi sier, gjør vondt

Denne faktateksten går nokså direkte på læreplanens formulering om at elevene skal samtale om at språkbruk kan være krenkende. Den handler om sårende kommentarer – og hvordan man kan gjøre det godt igjen.

1 godt sagt Før lesing: • Se på bildene sammen. Hva handler denne teksten om? • Hjelp elevene inn i temaet for teksten ved å samtale om for eksempel klassemiljøet. Hva liker dere, og hva liker dere ikke når dere er sammen med barna i klassen og i skolegården? Barna kommer sikkert inn på flere forhold. Grip tak i det som kommer om erting og liknende. • Tematiser det som er et tema i teksten: Å høre ord gjør jo ikke vondt slik som fysisk smerte. Hvorfor er det da så farlig med erting og vonde ord? Barna vil sikkert ha svar på dette. Under lesing: • La elevene lese. Støtt lesingen der det trengs. • Teksten er sammensatt av bilder, snakkebobler og tekst. Snakk litt om det, så elevene utnytter alt. Teksten er også tydelig strukturert i tre deler ved hjelp av sirklene. Etter lesing: • Samtal om spørsmålene etter teksten. • Elevene kan jobbe med skriveoppgaven nederst på sida. Arbeidsboka side 24 Etter å hva vært i «de vonde ordene» endrer vi stemningen her med en leseforståelsesside, der en faktatekst om latter er utgangspunktet. For å forberede elevene kan du samtale med dem om ordtaket «en god latter forlenger livet». Etter at de har lest teksten, svarer de med hele setninger etter spørsmålene.

Dust! Vil ikke være vennen din.

Dum! Vil ikke leke med deg.

Side 24 og 25

Kompetansemål • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tv-programmer

Sindre og Selma og Sinnataggen

Dette bokutdraget handler om å bli sint, uten å være helt forberedt på det selv.

Før lesing: • Lesingen kan forberedes ved at dere ser på et bilde av Sinnataggen (finn et på nettet e.l.). La bildet være en inngang til å samtale om det å være sint: Hva gjør oss sint? Hvordan er vi når vi er sinte? Er det greit å bli sint? Er det noen ganger det ikke er greit å bli sint? Osv. • Se på illustrasjonene til teksten. Hva tror dere teksten handler om? Under lesing: • La elevene lese. Støtt der det trengs. • La elevene lese en gang i par. Etter lesing: • Samtal om spørsmålene etter teksten. • Nederst på sida er det en liten «presskriveoppgave» til elevene. La dem skrive kun med tanke på innhold, ikke formelle krav.

Kaleido 3a

Side 26 og 27

Arbeidsboka side 25 Denne sida runder av med noen flere følelser og situasjoner som kan skape ulike følelser. Her er det også noe tolkingsrom, og det kan være fint om elevene diskuterer. Ulike svar må også godtas, men kanskje skal elevene være forberedt på å begrunne valgene de har, så det ikke «sklir ut» og blir tøys.

Gjemt eller glemt?

Ti råd når du er sint

Denne faktateksten inneholder ti råd hvis man blir sint. Denne kan danne utgangspunkt for samtale om klassemiljøet og hvordan elevene vil ha det her, for eksempel hvis noen blir sinte for noe.

Før lesing: • Sjekk elevenes erfaringer: Har du noen måte å bli roligere på hvis du er sint? La elevene fortelle. Snakk om hvorfor man kan trenge noen strategier for å håndtere sinne. • Se på illustrasjonen og overskriften. Hva skal vi lese nå? Hva tror dere det står her? Under lesing: • La elevene lese. Støtt om det trengs. Etter lesing: • La elevene drøfte spørsmålene nederst på sida. Oppsummer gjerne i grupper og i plenum. • Å øve seg på å forklare at man er sint, samt be om unnskyldning, kan være gode ferdigheter i det sosiale samspillet. La elevene gjøre oppgaven nederst på sida i par eller smågrupper. En måte å løse det på kan være å lage små rollespill.

Bruk sidene som repetisjon etter hvert tema. La elevene samarbeide, og legg vekt på at de skal bruke ord og formuleringer dere har vært gjennom underveis. Se forslag til arbeid med Gjemt eller glemt?-sidene i generell del side 19.

1 godt sagt

Kaleido 3a

Kapittel 2 Fortell, fortell! I dette kapitlet skal du:

• stille spørsmål til tekst • lære om verb • skrive et eventyr • lese eventyr, fabler og andre historier • lære om antonymer

Oversikt over kapitlet «Fortell, fortell» inneholder ulike typer eventyr, fabler og historier. Da folkeeventyrene i utgangspunktet er en muntlig tradisjon, vil arbeid med den muntlige fortellingen være viktig i kapitlet. Skrivehandlingen vi har tatt utgangspunkt i, er å forestille.

Sentrale ord og begreper • fortelle • eventyr • eventyrtrekk • magisk • fabel

Språklig emne Lære om verb: side 38–41 i lese- og språkboka og side 36–39 i arbeidsboka. Lære om antonymer: side 45 i lese- og språkboka og side 40–41 i arbeidsboka.

Lesestrategi Stille spørsmål til tekst: innføres og øves på side 32–33. Arbeidsboka side 30–31.

Arbeidsboka Sidene 26–49 i Kaleido 3 Arbeidsbok A hører til dette kapitlet.

Eksempeltekster Skrive eget eventyr: side 46–47. Arbeidsboka side 42–43.

Forslag til videre arbeid

Les mer Moderne versjoner av eventyr som Bukkene Bruse på Badeland og Bukkene Bruse vender tilbake av Bjørn F. Rørvik og Meg og deg av Anthony Browne

2 Fortell fortell! (bygger på fortellingen om Gullhår og de tre bjørnene). Asbjørnsen og Moe, Æsops fabler, Hodja-fortellinger, 1001 natt, eventyr fra ulike land og kulturer, for eksempel samlingen Eventyr fra jordens hjerte. Damms Leseunivers (nivå): • Jon på elgjakt (5) • Prinsessen og kjempen (6) • Krypdyr (6) fakta • Mannen, kona og pølsa (7)

Velg dere et eget eventyr, og lag klassens moderne versjon av dette. Ha felles tekstskaping hvor lærer skriver. Bytt ut personene i eventyret med elever i klassen, lærere, kjendiser e.l. Sett ord på problemet i eventyret, og gjør dette relevant for i dag osv.

Side 28 og 29 Kapittelbilde

Skriv mer Skriv en side i dagboka til Espen Askeladd. Gi elevene begynnelsen på et eventyr, og la dem skrive slutten. Skriv fagtekster om eventyr, og les tekstene for første- eller andre klasseklassinger. Bruk Theodor Kittelsens bilder som utgangspunkt for undring, samtale og tekstskaping. Spill Edvard Grieg «Dovregubbens hall». La elevene tegne eller skrive fritt mens de lytter til musikken.

Forslag til aktiviteter Arbeid med muntlig fortelling. Snakk med elevene om hvor virkningsfull fortellingen kan være. Begynn gjerne hver dag med å fortelle en fortelling. Snakk om forskjellen mellom å fortelle og å lese. Øv på å sette ord på lukter, smaker, lyder, syn og følelser. Be dem lukke øynene, og fortell om for eksempel en dag du var på tivoli. Legg vekt på gledeshylene fra berg-og-dal-banen, lukten av popcorn, den glade hunden du så, hvordan sola varmet i kinnene, spenningen i magen da du satt i den høyeste karusellen osv. La så elevene fortelle om en opplevelse for hverandre i par. Bruk sansene for å gjøre fortellingen levende. Bruk tegneserie som hjelp for å huske handlingen i en fortelling. Sett opp et eget mål om å kunne fortelle en historie. Bruk tegneserie som hjelpemiddel. Velg et eventyr som du forteller for dem. La elevene tegne noen små bilder fra episoder i handlingen. Disse skal hjelpe dem å huske hva som skjer når de selv skal fortelle. Avslutt med å la elevene fortelle historien for hverandre.

Fortell, fortell!

Disse to sidene skal være et utgangspunkt for temaet i kapitlet som her er fortelling. Det er et fint utgangspunkt for å samtale og å trene muntlige ferdigheter. La elevene sette ord på hva de tenker når de ser bildet. Bruk spørsmålene nederst på sida som utgangspunkt for samtale. Andre aktuelle spørsmål: Hva tror du kapitlet skal handle om når du ser dette bildet? Hvem er gutten og jenta? Hva slags landskap er dette? Hvor mange figurer klarer du å finne i bildet? Elevoppgave i par: Velg en av figurene, og bruk fantasien til å fortelle om noe denne figuren har opplevd. Parene forteller for klassen i etterkant. Se i fellesskap på målene for kapitlet og viktige ord. Ta for dere ett og ett av ordene gjennom perioden dere arbeider med kapitlet. Se forslag til arbeid med ord og begreper på side 26 i generell del.

Kaleido 3a

Side 30 og 31

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger • samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Fortell!

Etter lesing: • Se på innholdet i de tre versene. Hvilke ulike fortellersituasjoner dreier de seg rundt? Få elevene til å sette ord på at første vers handler om hverdagsfortellingen, det andre om å fortelle om minner og opplevelser og det tredje om å fortelle fortellinger og eventyr. • Jobb med forståelsesspørsmålene nederst på sida. Kanskje må du lese spørsmålene sammen med elevene, men de kan samtale og svare muntlig i par før dere oppsummerer i en klassesamtale. • Bruk god tid på å gå gjennom oppgavene på side 31. Styr arbeidet ved å lede elevene gjennom oppgave for oppgave: Først – velge noe de vil fortelle om. Videre – tegne fra episoden/fortellingen slik at det kan hjelpe dem underveis når de forteller – lage ordliste med ord som kan gjøre fortellingen spennende (bruke sansene som hjelp). Til slutt – fortelle for hverandre. • Jobb mer med å fortelle ved å bruke sansene på side 26 og 27 i arbeidsboka.

Side 32 og 33 LESESTRATEGI

Før lesing: • Snakk videre om muntlig fortelling og muntlig fortellertradisjon, hvordan de norske folkeeventyrene oppsto, og hvordan de ble videreført nettopp gjennom fortelling. Bevisstgjør elevene på fortellingens rolle i egen hverdag ved å stille spørsmålet: Når forteller du noe? La elevene snakke sammen om dette i par før dere oppsummerer i fellesskap. Noter elevenes fortellersituasjoner på et tankekart på tavla. Under lesing: • Modeller flyt og rytme i diktet ved å lese det høyt for elevene. • La elevene lese selv eller korlese i par eller grupper. Se generell del. • Diktet har en tydelig rytme. Del klassen i tre. De tre gruppene leser hvert sitt vers i kor, mens alle leser med på de to linjene «La meg få høre, fortell, fortell! Nei, vent litt, jeg vil fortelle selv!»

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir

Still spørsmål til tekst

Arbeidsgang Se side 18 i generell del for arbeid med lesestrategi.

2 Fortell fortell! Før lesing: • Samle elevene slik at du har dem slik dere pleier under samtale. Snakk om at dere igjen møter en side hvor det dreier seg om å jobbe med en lesestrategi. Denne gangen – å stille spørsmål til innholdet i teksten. • Samtale igjen om ordet strategi og hvorfor det er viktig å lære seg å bruke lesestrategier. Når det gjelder å lage spørsmål til tekst, kan dette være lurt når man vil sikre at man har forstått innholdet. Det er et smart tips når elevene leser fagtekster de vil lære noe av. Under lesing: • Se på rammen som viser når og hvordan dere skal gjøre det, og les innledningen for elevene. • Bruk side 32 til felleslesing. Les ett og ett avsnitt, og les spørsmålet som står til. Arbeid muntlig: Klarer elevene å finne på andre spørsmål å stille til samme avsnittet? Hvor mange klarer dere å stille? • Vær ekstra oppmerksom på spørsmålet som står til bildet av eventyrbøkene. Gjør elevene oppmerksom på at det er lett å overse informasjon de får i illustrasjonene. Hvordan kan de finne svar på spørsmålet om hvem som skrev ned de norske folkeeventyrene? • La elevene arbeide i par med side 33. Lage minst et spørsmål til hver av rammene. Les og gjør ramme 1 sammen. Etter lesing: • La elevene presentere spørsmålene sine til slutt og svare på hverandres spørsmål. • Arbeid videre med strategien i arbeidsboka. Arbeidsboka side 30 og 31 Elevene møter en fagtekst om eventyret Bukkene Bruse. Arbeid sammen med å lese avsnitt for avsnitt og stille spørsmål til avsnittet. La elevene komme med gode eksempler på spørsmål muntlig i fellesskap for så å skrive hvert sitt i boka underveis. Veiledning etter behov. Videre arbeid med strategien Heng opp en plakat som minner elevene på å ta i bruk strategien Still spørsmål til tekst. Bruk strategien samtidig i andre fag ved lesing av fagtekst. La elevene arbeide med å stille spørsmål til teksten både muntlig og skriftlig, i par og individuelt.

Side 34–37

Kan du fortelle meg et eventyr? Les innledningen på side 34 høyt for elevene. Hvorfor er overskriften «Kan du fortelle meg et eventyr?», tror du? Hvem er det som har stilt dette spørsmålet? Vis gjerne en av Ivo Caprino sine eventyrfilmer om Askeladden, fra serien Ivo Caprinos eventyrlige verden. Her ser vi først Asbjørnsen komme til en gård, før de begynner å fortelle eventyrene.

Per, Pål og Espen Askeladd

Eventyrtrekk her: tallet tre (tre brødre, tre gjenstander), magi (gjenstandenes egenskaper), problem/løsning, konge / fattig mann, ender godt, formuleringer (prinsessa og halve kongeriket, det var en gang ... snipp, snapp, snute).

Kaleido 3a Før lesing: • Snakk om hvilke eventyr elevene kjenner til fra før. Hva vet dere om Askeladden? Hvordan pleier eventyrene om ham å begynne? Hvordan pleier de å ende? Se på bildene på de fire sidene, og samtal rundt hva de tror kommer til å skje her. Under lesing: • Stopp opp underveis i lesingen, og la elevene sette ord på eventyrtrekk de finner. • Øv på å tenke framover i teksten. Aktuelle spørsmål: Hvilke problemer har kongen? Når du tenker på det du kan om eventyr fra før, tror du disse problemene kommer til å bli løst i løpet av eventyret? Hvem tror du kommer til å løse dem? Hva kommer Askeladden til å bruke tingene han finner til? Etter lesing: • Bruk spørsmålene i etterkant som utgangspunkt for samtale. • Skriftlig aktivitet – lag spørsmål til eventyret. Andre aktiviteter Arbeid med dette eventyret, eller andre Askeladdeneventyr, i grupper, og dramatiser handlingen. Velg en av figurene i eventyret. Forestill deg at du er denne figuren, og skriv dagbok om hvordan han opplevde denne dagen. Finn andre eventyr om Askeladden. Sammenlikn eventyrene.

Arbeidsboka side 32–35 Arbeid mer med eventyr og eventyrfigurer i arbeidsboka. Oppgave 6. Lag ja- og nei-spørsmål til bilde fra Bukkene Bruse. Oppgave 7. Sett sammen riktige eventyrord. Oppgave 8. Leseforståelse, følg instruksjonene. Oppgave 9. Finn på navn til eventyrfigurer. Oppgave 10. Velg en av figurene, og beskriv denne. Oppgave 11. Skriv en side i dagboka til denne figuren.

Side 38 og 39 SPRÅKLIG EMNE

Kompetansemål • beskrive ordklasser og deres funksjon • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse

Verb

Før lesing: • Introduser verb som tema før dere åpner boka, for eksempel ved å gi elevene noen ord, og spørre hva som er likheten mellom disse ordene: spise, løpe, synge. Få dem med på tanken om at det er ting du gjør. Snakk om andre ting dere kan gjøre. Skriv på tavla etter hvert som elevene kommer på nye ting. Bruk miming hvis de syns det er vanskelig å komme på noe. Mim at du sparker, går, fryser osv. • Etter hvert som dere har fått mange gjøreord på tavla, kan du fortelle elevene at disse ordene hører til samme ordklasse – nemlig verb. Under lesing: • Les den innledende teksten sammen med elevene. Samtal om de uthevede ordene. Se på illustrasjonen, og snakk om hva gutten gjør. Når dere leser teksten, er det med ønske om at elevene skal sette ord på at det er verbene som gjør at de forstår at Lars scorer. Publikum jubler. Samtal om dette. Les så teksten igjen, men bytt ut ordet jubler med stønner slik det står. Samtal om hvordan teksten endres.

2 Fortell fortell! Etter lesing: • Lag liknende tekster hvor dere bruker verbene til å endre innholdet, for eksempel «Han vet akkurat hvordan dagen kommer til å bli. Mamma stråler allerede når han kommer inn på kjøkkenet.» Bytt ut med stresser, kjefter, ler. Osv. • Elevene arbeider med oppgavene på side 39 individuelt eller i par.

Oppgave 19. Fyll ut tabellen med verb i fortid og nåtid.

Side 40 og 41

Andre aktiviteter Let i aviser og blader. Klipp ut verb de finner, lim på en plakat i klasserommet. Kongen befaler. Lag en liste med verb dere kan bruke, og la elevene bytte på å være konge. Kopier opp en tekst. Farg verbene. Mimekonkurranse. Hvilke verb? Bruk av ordkort – legg fram ordkort i flere ordklasser. La elevene finne verbene. Ha ordkort med verb. La elevene trekke et kort og lage en setning. Trekk et kort, bøy verbet til fortid eller framtid. Ha ordkort med verb i fortid, nåtid og framtid. Sortere ordene i tre kolonner. Det som har skjedd, det som skjer nå, det som skal skje.

Arbeidsboka side 36–39 Her er det ulike oppgaver om verb, for å styrke elevenes bevissthet og kunnskap om ordklassen. Oppgave 12. Finn verbene på avisforsida. Oppgave 13. Velg en av sakene på forsida, og skriv hva saken handler om. La elevene presentere tekstene sine etter skrivingen. Ekstraoppgave: Strek under alle verbene i teksten din. Oppgave 14. Lag overskrifter til avisbildene. Bruk verb som passer. Oppgave 15. Fullfør setningene med verb fra ordlista. Oppgave 16. Sett ring rundt verbene, og skriv dem. Oppgave 17. Skriv nye setninger med verbene fra forrige oppgave. Oppgave 18. Skriv setningene i nåtid.

Kompetansemål • beskrive ordklasser og deres funksjon • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • lese, reflektere og samtale om egne og andres tekster

Ord som verber seg

Målet med denne teksten er å styrke elevenes språklige bevissthet. Lek med ordene, og gjør teksten underfundig artig heller enn at det blir rein trening på verb.

Før lesing: • Les den innledende teksten sammen med elevene. • Se på bildet, og snakk om hva diktet skal handle om. Trekk fram ordene tre, gress, eng og vind. Les ordforklaringen. Under lesing: • Gresset grønner seg og engen enger seg. Les diktet høyt for elevene, og legg vekt på disse ordene. Hvorfor har forfatteren skrevet diktet slik? Snakk om hvordan verbene gjør at gresset og engen nesten får en personlighet / det blir levende fordi det gjør noe. • La elevene jobbe i par med å lese diktet. Gjør dem bevisst på flyt og rytme selv om diktet ikke går på rim.

Kaleido 3a Etter lesing: • Jobb med oppgavene nederst. Elevene skal snakke sammen om å finne på egne rare verb. Hjelp dem i gang med å snakke om stol som stoler seg og bord som border seg. Hvordan blir det når vasken vasker seg osv. • Til slutt i en slik økt er det viktig å oppsummere. Skriv en liste over hvilke verb dere har vært innom. Repeter verbenes egenskap – gjøreord.

Side 42 og 43

Skam deg uskikkelige katt

Før lesing: • Se på bildet, og snakk om hvilke dyr det skal handle om. • Hvem er vanligvis «sterkest» av katten og musa? • Kjenner elevene noen andre fortellinger om katt og mus? • Forbered elevene på lesingen ved å skrive opp noen av de sammensatte ordene de vil møte i teksten: børstebarter, trillrunde, kattesprang, øyeblikk, nakkeskinn, slubbertkatt. • Les ordene sammen. Bruk eventuelt noe tid på å snakke om strategier for lesing av lange ukjente ord (for eksempel lydere, lese stavelser, lese ordet høyt).

Under lesing: • Les ordforklaringen (resolutt). • Les teksten høyt for elevene. Modeller tydelig stemmebruk på direkte tale fra katten og musa. • La elevene arbeide med lesingen i par. Etter lesing: • Arbeid med spørsmålene nederst på sida.

Musa og sneglen

Før lesing: • Se på bildet, og sikre at alle elevene har kunnskap om hva som kjennetegner en snegle. Hva heter det musa står på? Mim eller vis hvordan du vil gå som en snegle og som en mus. • Snakk om egenskapene til musa og til sneglen og hvordan disse dyrene er forskjellige. • Elevene vil møte noen ord som har med tid å gjøre. Snakk gjerne om dette på forhånd • (en hel dag, få minutter, hele tiden). • Andre ord du kan ta tak i, har med bevegelse å gjøre • (spratt, sneglende, trekke, kjapp på foten, løpe, gjemme). Under lesing: • Les teksten høyt for elevene. Modeller tydelig stemmebruk på direkte tale fra sneglen og musa. • La elevene arbeide med lesingen i par. Etter lesing: • Arbeid med spørsmålene nederst på sida. • Oppgaven på side 42 – arbeid med stemmebruk. • Del elevene i treergrupper. De velger en av tekstene. En forteller, og to dramatiserer og leser replikkene til hver av dyrene.

2 Fortell fortell!

Side 44 og 45

Antonymer, ord som betyr det motsatte

Før lesing: • Introduser temaet ved å mime motsetninger for elevene før du forteller hva vi kaller denne typen ordpar. At du er kald og varm, at du gråter og ler, at du er stor og liten osv. Skriv opp antonymene underveis. • Si et ord, og be elevene si det motsatte. Mett, svart, rein, høy osv. • Snakk om begrepet antonymer, og se på bildet. La elevene arbeide i par og finne antonymer i bildet. Kompetansemål • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • gjenkjenne og bruke enkle språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Det er ikke så lett å stjele klokker Fortelling fra Vietnam

Før lesing: • Se på ordforklaringen (å kime). • Snakk også om ordet å knipe noen. Hva betyr det å knipe en tyv? • Snakk om bildet. Hva slags klokke er det? Hva har mannen i ørene? Under lesing: • La elevene lese teksten individuelt eller i par. Etter lesing: • Arbeid med forståelsesspørsmålene nederst på sida. • Lag nye setninger med ordene kime og knipe. • Paroppgaven – én leser, og én spiller tyven. Arbeid med ansiktsuttrykk og bevegelse. Hvordan beveger en tyv seg? Hvorfor? Den som spiller tyven, skal vise fire hoveduttrykk: tenkende, får en god idé, beveger seg for å ta klokka, forundret. • La de parene som har lyst, framføre.

Under lesing: • Trekk paralleller til eventyr, og les den innledende teksten sammen med elevene. • Snakk om diktet og hva som kjennetegner et dikt når det ikke går på rim. • Elevene skal skrive egne dikt etter samme mønster i arbeidsboka. Etter lesing: • Arbeid med spørsmålene nederst på sida og videre i arbeidsboka. • Finn eksempler på antonymer i klasserommet. Arbeidsboka side 40 og 41 Her er ulike oppgaver som skal gi elevene en større bevissthet rundt ord som betyr det motsatte. Oppgave 20. Finn to og to ord som betyr det motsatte. Skriv dem. Oppgave 21. Skriv ferdig setningene, og lag en avslutning til fortellingen. Elevene velger ett av to antonymer i hver setning underveis. La noen presentere fortellingene til slutt, og samtal om hvor forskjellige de ble, avhengig av ordvalgene elevene tok. Oppgave 22. Skriv et antonymdikt. Les eksempelteksten sammen, og samtal om hva som kjennetegner denne. Elevene skal skrive et dikt etter samme mønster med tittelen sommer. Oppgave 23. Skriv et antonymdikt. Her velger elevene tittel og tema selv, men følger fortsatt samme mønster. Elevene presenterer et av diktene sine til slutt.

Kaleido 3a

Side 46 og 47 EKSEMPELTEKST

Kompetansemål • lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster • gjenkjenne og bruke enkle språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Å skrive eventyr

Eksempelteksten i leseboka er et utgangspunkt for å arbeide med å planlegge og skrive eget eventyr.

Før lesing: • Les den innledende teksten sammen med elevene. • Snakk om hva elevene vet om eventyr. Hvilke eventyrtrekk husker de? Under lesing: • Se på pilene og tekstene som står på sida, og markerer oppbyggingen. Snakk om andre eventyr du har fortalt/lest, og forsøk å gjenkjenne oppbyggingen også i disse. Hva var problemet og løsningen i Per, Pål og Espen Askeladd tidligere i kapitlet? • La elevene lese eventyret i par eller individuelt. • Samtal om andre eventyrtrekk de gjenkjenner: tallet tre, dyr som prater, det var en gang, snipp snapp snute, den minste blir helten. Etter lesing: • Ta fram arbeidsbøkene, og jobb med å planlegge eget eventyr på side 42 og 43.

Arbeidsboka side 42 og 43 EKSEMPELTEKST

Kompetansemål • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster • strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning • gjenkjenne og bruke enkle språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Skriv eventyr

Før lesing: • La elevene arbeide i par med å komme på de eventyrtrekkene de husker. Noter eventyrtrekkene på tavla. • Samtal videre om hva de bør ha med i eventyret sitt. Sett sammen opp kriterier på tavla: innledning, avslutning, problem og løsning samt det dere kommer fram til i fellesskap. Eksempler er noe skal skje tre ganger, en helt, noe magisk, dyr som snakker, motsetninger. • Klargjør målet for skrivingen, og snakk med elevene om hva eventyrene skal brukes til. • Elevene fyller opp ideene de vil bruke til sitt eventyr, i tankekartet på side 42. • Lag en ordliste på tavla, og la elevene skrive ord de behøver / vil bruke i ordlista si. • Bruk planleggingsskjemaet på side 43 individuelt eller i par om de skal skrive sammen. Se mer om parskriving på side 22 i generell del. Jobb med å venne elevene til å skrive stikkord / korte setninger i planleggingsskjemaet.

2 Fortell fortell! Under skriving: • Elevene jobber med skrivingen individuelt eller i par. • Hvis elevene skal skrive for hånd, kan det være ekstra motiverende å skrive eventyret i bokform. Brett A4-ark slik at det til slutt leses som en bok. Lag plass til illustrasjon og tekst på hver side. • Veiled med tanke på kriterier, innhold og formål underveis. Se generell del om veiledning i skrivefasen. • Selv om elevene skriver individuelt, bør elevene jobbe i par eller grupper med å gi hverandre tilbakemeldinger og revidere teksten underveis, for eksempel ved bruk av to stjerner og et ønske. Etter skriving: • La elevene trene på stemmebruk og intonasjon ved lesing av egen tekst, i par eller små grupper. • Presenter tekstene på den måten dere har blitt enige om i forkant. Ideer: eventyrstund for første klasse (del klassene i to eller flere grupper slik at det ikke blir for mange eventyr å høre på), klassens eventyrbok kopieres opp til alle, eventyrsamling i skogen osv. Digitale skriverammer På elevens nettsted (kaleido.cdu.no) fins en skrivestøtteoppgave hvor elevene kan skrive sine egne eventyr.

Side 48–50

Kompetansemål • lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer • gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer • lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster

Æsops fabler Leoparden og reven / Vinden og sola

Før lesing: • Les overskriften og den innledende teksten for/ sammen med elevene. Snakk om at fabel er en type fortelling. Legg vekt på den siste setningen, hvor det står at fablene til Æsop vil si noe viktig om livet. Når elevene skal lese de to fablene, skal de forsøke å finne ut hva det viktige er som Æsop vil si, i disse. • Se på bildene. Snakk om de ulike egenskapene til leoparden og reven. I neste fabel er det de ulike egenskapene til vinden og sola. • Les ordforklaringen (å ha vett og vidd i skallen). Under lesing: • Les den første fabelen sammen med elevene. Her står det nesten ordrett hva det viktige Æsop vil si, er. Det er viktigere å være smart enn pen. La elevene sette ord på dette. • Elevene leser teksten selv og arbeider med stemmebruk og intonasjon. Overdriv gjerne den jålete leoparden og den smarte reven.

Kaleido 3a • Arbeid med å lese «Vinden og sola» i par. Elevene jobber selv, og underveis samtaler dere om hva Æsop vil si med denne fabelen.

Etter lesing: • Samtal om hva som er budskapet i «Vinden og sola». Det er ikke alltid det er den med størst muskler som er den sterkeste / du kommer lenger med å være varm og god enn med muskler og makt. • Samtal om hva som er likheten mellom disse fablene og eventyrene. Dyr og andre ting kan snakke og har menneskelige egenskaper. • Bruk begrepet å ha vett og vidd i skallen i en annen sammenheng. Elevene lager hver sin setning med begrepet. • Les eventuelt flere av Æsops fabler, og reflekter rundt innholdet.

Side 51

Gjemt eller glemt? Bruk sidene som repetisjon etter hvert tema. La elevene samarbeide, og legg vekt på at de skal bruke ord og formuleringer dere har vært gjennom underveis. Se forslag til arbeid med Gjemt eller glemt?-sidene i generell del side 19.

2 Fortell fortell!