Bokens organisering/oppbygging

Vi har valgt å dele boken inn i trehoveddeler, og i det følgende gis en kort presentasjon av disse.

Del 1 har fått tittelen Læring, og noen av de spørsmålene vi her setter søkelyset på, er: Hva er det som gjør at vi mennesker lærer og utvikler oss? Hva er det som skiller begrepene «læring» og «utvikling»? Er det grenser for hva barn kan lære på ulike trinn? Hvordan stimuleres vi best til å lære noe nytt, og hvordan kan vi på best mulig måte hjelpe andre med å lære? Hva kan vi anta om begreper som «medfødte evner» og «talent»? I denne delen av boka trekker vi fram ulike tilnærminger til læring som alle er sentrale innen utdanningsvitenskap, men som gir ulike svar på denne typen spørsmål.

Undervisning og vurdering er de to begrepene som danner overskriften for del 2. De henspiller på kjerneaktiviteter i pedagogisk virksomhet, aktiviteter som er avgjørende for læringsmiljøet og elevenes muligheter for å lære og for å utvikle seg. Undervisning handler om all den aktiviteten som foregår i klasserommet, men vi avgrenser oss til de aktivitetene som iverksettes intensjonelt for å bidra til læring. Vurdering brukes på sin side om det som har med elevens eller studentens prestasjoner å gjøre. Her trekker vi inn tematikk som omhandler både vurdering av læring, for læring og som læring.

I hvert av kapitlene finner du også anbefalinger med støtte i nyere forskning for hvordan undervisning og vurdering på best mulig måte kan understøtte elevenes læreprosesser.

Skolen som undervisningsarena er unik – både for unge menneskers muligheter for læring og utvikling og for hvordan grupper av mennesker lærer sammen. Skolens undervisning har også betydning for samfunnsutviklingen generelt. Klasserom rundt om i landet avspeiler dessuten vår tids heterogene samfunn; de er møtepunkter for ulike verdier, kulturer, forutsetninger og interesser. På den måten er skolens undervisning et av de viktigste møtepunktene i samfunnet vårt. Flere av kapitlene i del 2 understreker at læring stimuleres best når elevene inviteres inn i aktive roller i undervisningen, der de kan sette ord på sin forståelse og utforske kunnskap sammen.

Kunnskapsløftet (LK06) representerer en pedagogisk dreining i norsk skolepolitikk, først og fremst gjennom introduksjonen av grunnleggende ferdigheter. I fornyelsen av Kunnskapsløftet (LK2020) har de tre tverrfaglige temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling, blitt innført i læreplanen. Dette kan forstås som en pendelsvingning tilbake fra

20