Hva er pedagogikk – i dag?

Pedagogikkens gjenstand er ifølge ham oppdragelsen. Hele det første bindet i bokverket er viet ulike sider ved oppdragelse: hva det er, oppdragelsens nødvendighet, muligheter og grenser, oppdragelsens målsetting, forholdet mellom pedagogikk og oppdragelse, oppdragelsens virkemidler, oppdrageren og den pedagogiske atmosfæren, og avslutningsvis oppdragelsesmiljø og oppdragelsesmandat.

I denne boka er det ikke oppdragelse som fokuseres som pedagogikkens gjenstand eller som et gjennomgående, fundamentalt faglig begrep innen fagfeltet, men som du vil se, har vi lagt vekt på helt andre begreper og tilnærminger. Det nærmeste vi kommer oppdragelse som innfallsvinkel, er kanskje danning, et begrep som i dag er helt sentralt innenfor deler av utdanningsdebatten. Forskjellen på danning1 og oppdragelse er først og fremst at danning er frigjørende og sentrert rundt subjektet i møte med verden. Oppdragelsesbegrepet handler på sin side mer om videreføring av etablerte verdier og tradisjoner, altså en assimilasjon av individet i en eksisterende kultur og en forholdsvis homogen tenkning. I dagens kunnskapsdrevne samfunn er forholdene svært heterogene. Barn og unge kan i stor grad velge hvordan de ønsker å leve, og vi kan ikke i samme grad snakke om en felles forståelse av hvordan livet skal leves, og etter hvilke tradisjoner.

Dagens kunnskapspolitiske og pedagogiske debatt dreier seg først og fremst om læringsbegrepet. I denne boka presenteres ulike tilnærminger til læring – fra hvordan elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter, ulike teorier om læring, vurdering av læring til forholdet mellom læring, identitet og samfunnsdeltakelse.

Hvis ikke oppdragelsen, i den betydningen Myhre tilskrev begrepet, lenger er pedagogikkens gjenstand – hva er pedagogikk i dag? Dette var ett av flere spørsmål vi måtte ta stilling til da vi skulle skrive denne boka. For å svare på det er det hensiktsmessig å starte med hva som preger dagens samfunn, sammenliknet med tidligere tider.

Vi har slått fast at dagens pedagogikk ikke er den samme som da Myhre skrev sin bok. Det er flere årsaker til dette, og den viktigste er at pedagogikk er et fag som i stor grad speiler samfunnet og de politiske ambisjonene for de felles-

1 For en god innføring i danningstenkningen anbefales den utmerkede boka Danningens filosofihistorie (Straume 2013).

16

skapene vi lever i. Dette er ambisjoner som er artikulert i formålsparagrafen, læreplanen og fagplanene. Pedagogikk er et fag som hele tiden er i samspill med samfunnets behov, utfordringer og de politiske antakelsene om framtidige scenarioer. Samfunnet har endret seg markant siden Myhre skrev sin bok, særlig på to områder. For det første er ikke Norge et homogent samfunn lenger. For femti år siden var de fleste nordmenn etterkommere etter nordmenn som hadde bodd her i uminnelige tider. Mange flere enn i dag var kristne, og det var klare forventinger til hvordan vi skulle oppføre oss, og hva som var aksepterte normer. Dette gjenspeilte seg blant annet i klasserommet, der læreren var mer autoritær enn i dag, og elevene hadde mindre mulighet til medvirkning. Dette var noe av det 1968-generasjonen var imot. De ønsket politiske, åndelige og kulturelle alternativer til den dominerende kulturen, og de protesterte mot forbruk, krig og urettferdighet. Kvinnesak var viktig. I 1967 var det fremdeles vanlig at kvinnen var husmor, og det var lite immigrasjon til Norge. I dag er dette helt annerledes. De fleste kvinner arbeider utenfor hjemmet, jentene begynner å gå forbi guttene i antall studerende, og vi lever i et samfunn som i stor grad er flerkulturelt. Samlet kan vi si at vi har et større mangfold i dag enn da Myhre skrev sin bok. En konsekvens av dette er at valgmulighetene er større for de fleste. Vi har i tillegg fått mange impulser fra mennesker fra andre deler av verden – gjennom økt reiseaktivitet blant nordmenn flest og fra mennesker som har flyttet til Norge. I 1960-årene gikk folk flest ikke på restaurant, og det var kun i de store byene vi fant noe så eksotisk som en Kina-restaurant. I dag snakker norske barn kebab-norsk, surfer på internett, har venner fra alle verdensdeler og vet godt hva sushi er.

Den andre årsaken til at skolen ser veldig annerledes ut i dag enn for femti år siden, er at kunnskap i mye større grad er knyttet til økonomi, det vi kaller kunnskapsøkonomien. Kunnskap og utdanning er viktigere nå enn den gang. Elevene kan ikke lenger slutte etter ni års skolegang for å begynne i jobb. Det har vært en stor endring i kunnskapsbehovet – først og fremst fordi vi ikke lenger har like stort behov for industriarbeideren som tidligere, men snarere for det som i pedagogisk litteratur heter kunnskapsarbeideren. En kunnskapsarbeider er en person som har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som kan brukes i nye situasjoner. Problemløsning, selvstendighet, kompleksitet og spesialisering er viktige stikkord når kunnskapsarbeideren skal beskrives.

Begrepet kunnskapsøkonomi ble for alvor en del av utdanningsdebatten da OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) ga ut

17

rapporten The Knowledge-Based Economy i 1996 (OECD). I denne rapporten beskrev OECD et globalt scenario som bygde på antakelsen om at utdanning er den faktoren som kommer til å spille den største og viktigste rollen for de nasjonale økonomiene i tiden framover. Organisasjonen har blitt en av de viktigste premissleverandørene – altså de som setter reglene og standardene – i den internasjonale kunnskapspolitikken. I rapporten utdyper OECD noen av sine grunnleggende antakelser om forholdet mellom utdanning og økonomisk bærekraft (forstått som muligheten til å konkurrere internasjonalt). Disse er satt i sammenheng med utvikling og reform av skolesystemene, med det formål å styrke den økonomiske veksten. Konsekvensen er blant annet at mange land i verden nå «låner» av og «deler» ideer og tilnærminger til hvordan vi skal forstå læring, og hva elevene skal lære, med hverandre. OECDs rolle er å komme med anbefalinger om hvordan denne kunnskapen «foredles».

OECD har fått stor innflytelse på nasjonale skolesystemer, en innflytelse som ble dominerende da PISA-testingen (Programme for International Student Assessment) ble innført i 2001. Nå blir norske studenter jevnlig testet i PISA, og resultatene fra disse testene har fått stor innvirkning på skolesystemet, også her i Norge. Kritikere mener at dette fører til en ensretting av skolen og at lærerne nå blir tvunget til å «teach to the test» – å undervise for å forberede elevene på å gjøre det godt på testene.

Som en grov sammenfatning kan vi si at økt mangfold innad og tilsvarende økt internasjonalisering av utdanningssystemet har ført til store endringer i pedagogikkfaget. Forskere, lærerutdannere, lærere og ikke minst politikere forholder seg til disse endringene, som igjen har ført til at også pedagogikkfaget har endret seg. Mens Myhre var opptatt av å vise at pedagogikken var mer enn sine støttefag – den gang sosiologi, psykologi og filosofi – er dagens pedagogikk i høy grad blitt et fag som både politikere og økonomer har stor interesse for, og påvirkning på. Pedagogikk er nå en del av det som heter utdanningsvitenskap, en vitenskap som – politisk forstått – undersøker og analyserer hvordan utdanning skal organiseres, og hva som skal vektlegges for at vi skal bli reelle aktører i den internasjonaliserte kunnskapsøkonomien og kunnskapskonkurransen.

Dagens pedagogikkfag forholder seg til mangfold og internasjonalisering. Samtidig favner det bredere og dypere enn kun disse to dimensjonene. Faget bygger på en lang, historisk tradisjon, og det begrunnes i filosofiske antakelser om hva det vil si å være menneske, hva vi skal forstå som viktig kunnskap, og hvordan mennesker lærer. I tillegg er et hovedanliggende for pedagogikken å

18