Pinse i sør: Utdrag by Cappelen Damm

Per Kjetil Farstad

PINSE I SØR Musikklivet i pinsemenighetene på Sørlandet Et dokumentasjons- og forskningsarbeid

Pinse i Sør.indb 1

12.01.2018 11.10

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Utgitt med støtte fra Universitetet i Agder, Fakultet for kunstfag, og Farstad Sound Productions. ISBN 978-82-02-56631-9 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsfoto: Sarah Hansen   Sats og omslag: Rune Eilertsen   Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2018 www.cda.no | akademisk@cappelendamm.no

Pinse i Sør.indb 4

12.01.2018 11.10

Innhold Forord 12 Planleggingsfasen og datainnsamling

Forskerrollen

Objektivitet og subjektivitet

Problemstilling

Metoder og kilder

Begrepsbruk: Musikk, sang, forstander og pastor

Takk til

Bokens oppbygning 19 1. Teoretisk tilnærming

2. Agdermenighetenes musikkliv 1919–2017

3. Musikkutøvelsen og dens betydning for medlemmers senere musikkstudier og/eller satsing på musikk

4. Biografier

I. TEORETISK TILNÆRMING

Pinse i Sør.indb 5

Musikkens virkning på oss

Kommunikasjonsformer

Semiotiske ressurser

Hvilke autoritetsformer er gjenkjennelige i en pinsemenighet?

Kontroll og avvik

Hvordan kontroll er utøvd, og av hvem

Konformitet

Hvordan er kontrollen rettferdiggjort? Hvorfor må vi gjøre dette?

Hvor strenge er reglene? Hvor mye rom er det for individualitet og forskjellighet?

12.01.2018 11.10

Hva skjer når folk ikke følger reglene? Hvilke sanksjoner er forbundet med avvik fra reglene?

Kan reglene endres, og hvis så, på hvilken måte, og på hvilket grunnlag?

Identitet 35 Kort om identitetsteori

Kultur og identitet

Identitet knyttet til fellesskap og sted

Identitet knyttet til medlemskap

Identitet gjennom felles tro

Identitet knyttet til musikk

Identitetskrise

Musikkstil i Agdermenighetene

Sørlandet 45 Historisk omriss

Kristiansand og Arendal

Tidligere forskning

Det religiøse Sørlandet på 1800-tallet og innflytelsen på pinsebevegelsen 47 Jens Marius Giverholt

Elisabeth og Theodor Rasmussen

Impulser fra Amerika

Innflytelse på pinsebevegelsen

De Frie Evangeliske Forsamlinger

II. AGDERMENIGHETENES MUSIKKLIV (1919–2017)

Pinse i Sør.indb 6

Antall medlemmer i Aust-Agder i 1959 og 2017

Antall medlemmer i Vest-Agder i 1959 og 2017

T.B. Barratt og pressen

Uro i avisene i Kristiansand

12.01.2018 11.10

Høvåg-saken

Amlies datter

Møteform, tungetale og kvinnens plass

Sognepresten angripes

Barratt – auksjonarius og sjeleforderver

Barratts forsvar

Ilddåp, fullkommenhetslære og Luther

«Barrattsk Møde»

Barratt nektes å tale i i Domkirken i Kristiansand

Barratt forsvares

Kirkens bekjennelse og symboler

Vekkelse i Tyskland

Kamp mot rasjonalisme, vantro, synd og djevel

Tidstypisk musikk i pinsemenighetene i Agder fra 1940- til 1970-tallet

Haug, Håkon (1916–1990)

100

Sundsdal, Kristian (1910–1993)

114

Holberg, Reidar (31.3.1918–5.8.1997)

128

En liten analyse av Haug, Sundsdal og Holbergs sanger

135

Kåre Rinholm (1910–1986)

138

Barnesanger, ungdomskor og framvekst av lovsang

140

Menighetene og musikklivet i Aust-Agder 143

Pinse i Sør.indb 7

Filadelfia Arendal

143

Betel Gjerstad

151

Pinsekirken Filadelfia Grimstad

153

Filadelfia Eydehavn

165

Musikklivet på Solbakken

179

Citykirken New Life – Pinsemenigheten i Froland

180

Zion Fevik

180

Filadelfia Fevik

181

Filadelfia Tvedestrand

181

Klippen Risør

182

Filadelfia Lillesand

182

Sion Åmli

184

12.01.2018 11.10

Satelittmenigheter og tidligere menigheter i Aust-Agder 185 Vegusdal og Iveland

185

Klippen Bykle

185

Elim Evje

187

Musikklivet i menighetene i Vest-Agder 189 Filadelfia Kristiansand

189

Zion Konsmo

214

Salen Flekkefjord

216

Filadelfia Mandal, nå Familiekirken Mandal

217

Oasen Søgne

219

Oasen Mandal

219

Håpet Farsund

220

Lista Pinsemenighet, Zion Vanse

220

Filadelfia Tonstad

229

Filadelfiakirken Lyngdal

229

Pinsekirka Flekkefjord

233

Betania Borhaug

235

Filadelfia Vennesla

235

Pinsemenigheten Gilgal, Kristiansand

243

Satelittmenigheter og tidligere menigheter i Vest-Agder 244 Gyland Pinsemenighet

244

Sion Kvinlog

245

Kvinesdal

245

Salem Kvinesdal

245

Sion Lindesnes

246

Pinsesus i 100 247 Program for konserten i Kilden Teater og Konserthus:

Pinse i Sør.indb 8

249

12.01.2018 11.10

III. HVA HAR MUSIKKLIVET I MENIGHETENE BETYDD FOR MEDLEMMERS SATSING PÅ MUSIKK SENERE I LIVET?

En liten undersøkelse 252 Helge Johannesen

252

Bjørn Aslaksen

253

Trond Holmquist Arntzen

253

Ragnhild Ek Zeiler

254

Per Erik Olsen

254

Rolf Wam Fjell

255

Konrad Øhrn

255

Bjøro Hildebrandt

255

Hilmar Kristoffersen

256

Alf Hagen

257

Richard Farstad

257

May Østhassel

258

Oppsummering

258

Kommentar 1

258

Kommentar 2

259

IV. BIOGRAFIER Andersen, Dagfinn

Pinse i Sør.indb 9

261

Andreassen, Kjell og Bergum, Odd («Kjell og Odd»)

261

Arntzen, Trond Holmquist (f. 1967)

262

Aslaksen, Bjørn

263

Brattetveit, Randi

263

Daland, Rigmor Evenstad

265

Edvardsen, Aril Snorre

265

Eriksen, Edwin

267

12.01.2018 11.10

Pinse i Sør.indb 10

Engesland, Anne Marie (f. Sundstøl)

267

Evertsen, Eva Lis

268

Farstad, Cathrine og Richard, innspilling

269

Filadelfia lovsangsteam

269

Farstad, Richard

269

Farstad, Roar

270

Fischer-Høyrem, Stefan

271

Fjellstad, Kenneth Kaland

271

Fjellvang, Roar

271

Frigstad, Lillian

272

Fosseli, Viktor

272

Fossum, Hanne

273

Gabrielsen, Jarl

275

Hagen, Alf

276

Hernes, Anita

277

Hildebrandt, Bjøro - tenor fra Vennesla.

278

Høgberg, Frank

279

Johansen, Rolf

281

Johannesen, Helge

281

Juda

284

Kjellevand, Sigurd, innspilling

284

Larsen, Elisabeth

284

Lie, Trygve

285

Nygård, Dag

286

Omdal, Oddny

287

Paulsen, Oddvar

287

Ribe, Thor Einar

287

Rinholm Wulff, Elsa

288

Sandvik, Theis Bernt

289

Sletner, Ann-Cathrin (f. Gabrielsen)

290

Stenberg, Irene

291

Stø, Berit og Lund, Berit, innspilling

291

Surland-Hansen, Georg

292

Sørlandstrioen, innspillinger

292

Tolfsen, Harald, innspillinger

293

12.01.2018 11.10

Tornquist, Evelyn Anita (Evie)

296

Tronstad, Silje, innspilling

298

Valvik, Bodil

298

Valvik, Øyvind

298

Walther, Erling

299

Wigardt, Ann Kristin og Roy, innspilling

299

Winge, Alf Trygve alias «Charlie Blackwater».

299

Wintersborg, Maud

301

Aateigen, Edith

302

Aateigen, Erling

302

Aateigen, Rudolf

302

Referanser

303

318

Pinse i Sør.indb 11

12.01.2018 11.10

Forord

Forord Grunnlaget for denne utgivelsen ble lagt gjennom dokumentasjons- og forskningsarbeidet i forbindelse med boken Pinsemusikken1 som omhandler musikklivet i norske pinsemenigheter generelt. Her ble de store linjene trukket, og man så på hvordan pinsebevegelsens musikkliv ble påvirket av forskjellige strømninger utenfra. Videre ble det laget en oversikt over pinsemusikeres medvirkning på innspillingsfronten, både på pinsevennenes eget plateselskap Klango og på andre plateselskaper. Det ble også tatt med litt om musikkopplæring2 og instruksjon, om synet på musikk gjennom 1900-tallet, om musikkens funksjon i menighetene, om tekstanalyser samt en beskrivelse av den nye lovsangen. Boken kaster også et sosiologisk blikk på pinsebevegelsen i Norge, blant annet angående rekruttering fra lavere sosiale lag samt forholdet til arbeiderklassen og syn på utdanning. Med foreliggende bok, Pinse i Sør, er det klart for et mer lokalt innsyn i musikklivet, altså hos pinsemenighetene i Aust- og Vest-Agder. Her har jeg forsøkt å komplettere informasjonen i boken Pinsemusikken ved blant annet å undersøke hvilke kommunikasjonsformer og autoritetsformer som er framtredende i pinsemenigheter. Utøves det kontroll og makt, og hvordan kommer dette eventuelt til syne? Hva med konformitet versus kreativitet, eller rom for individualitet? Begrepet identitet blir også drøftet, alt dette for å se på hvilke mekanismer som har vært viktige og bestemmende for utviklingen og framføringen av musikk i menighetene. I tillegg til en liten spørreundersøkelse blant utvalgte respondenter presenteres musikklivet i de større pinsemenighetene på Sørlandet kronologisk, og til slutt kommer en biografisk del som omfatter noen av de mest profilerte aktørene innen musikklivet. Det er mitt ønske at bøkene Pinsemusikken og Pinse i Sør skal kunne utfylle hverandre for å gjøre bildet av musikklivet i pinsemenighetene i Norge så komplett som mulig.

Pinse i Sør.indb 12

12.01.2018 11.10

Forord

Menighetene er i stadig endring. Nye ledere, sangere, musikere og musikkgrupper kommer til og er aktive en tid før de overlater plassen til andre. Det kan derfor være vanskelig å ha full oversikt over alt som foregår i menighetene til enhver tid. Presentasjonen og informasjonen i denne boken er satt sammen på grunnlag av tilgjengelig litteratur og kontakt med informanter i de forskjellige menighetene, både unge og eldre. Jeg håper derfor at dette kan gi et så informativt bilde som mulig av tidligere og aktuelle hendelser innenfor musikkområdet blant pinsemenighetene på Agder.

Planleggingsfasen og datainnsamling Det har vært en interessant og utfordrende oppgave å forberede og samle inn data for å dokumentere musikklivet til pinsebevegelsen på Sørlandet. Ikke alle operative menigheter i Aust- og Vest-Agder har svart på de skriftlige henvendelsene. Noen av menighetslederne har gitt tilbakemelding om at de ikke har hatt særlige ressurser på musikkfronten, mens andre har gitt til kjenne manglende dokumentasjon i sine arkiver. En stor utfordring i kjølvannet av dette har vært å spore opp eldre mennesker i menighetene for å spørre om de kunne bidra med opplysninger om menighetenes musikkliv. Foruten den direkte kontakten har datainnsamlingen foregått gjennom egne observasjoner, intervjuer, samtaler og systematisk gjennomgang av relevant lokal litteratur, menighetsprotokoller, avisinnlegg og diverse musikklitteratur. I undersøkelsen om musikkutøvelsen og dens betydning for medlemmers senere satsing på musikk har jeg gjort en liten spørreundersøkelse blant et begrenset utvalg av musikere. Fortløpende analyser og tolkninger av de enkelte datainnsamlingene har vært et mål. Det er viktig å ha et blikk på pinsevennenes musikalske rikshistorie når en skal beskrive det lokale og regionale musikklivet til disse menighetene på Sørlandet. På mange måter er det klare likheter mellom disse to, men det finnes lokale spesialiteter og særegenheter som har satt sitt preg på akkurat Agder-fylkene. I lokalhistorien har alltid den muntlige overleveringen og de muntlige kildene vært viktige, og det er via disse, via samtaler med mennesker i lokalmiljøet, at det har blitt mulig å få en viss oversikt over musikkhistorien i Agderfylkene. «Lokalhistorien mangler det meste av det [riks]historien bør inneholde og inneholder mye som [riks]historien

Pinse i Sør.indb 13

12.01.2018 11.10

Forord

burde utelate» (Sandnes 1984:9). Dette blir raskt tydelig når en skal få oversikt over musikkaktivitetene. Vi kan si at rikshistorien gir rammer for regionshistorien.

Forskerrollen Mine tre roller i denne boken har vært forskerrollen, utøverrollen og deltakerrollen. Som deltaker er den etiske utfordringen å inneha en klar kritisk distanse til det som undersøkes, med klare krav til objektivitet. Som iakttaker av et miljø jeg kjenner godt, er denne objektiviteten helt nødvendig, samtidig som det indre kjennskapet til bevegelsen og musikklivet der gir meg en detaljkunnskap som er nødvendig for bedre å forstå hensikten og formålet med aktivitetene. At jeg også er både utøver og musikolog, gjør det lettere å nærme meg musikkstil, komposisjoner, arrangementer og framføring på en profesjonell måte.

Objektivitet og subjektivitet Å ha et objektivt ståsted3 har vært den «enerådende» filosofien innen forskning. Det har også vært synonymt med god forskning sett fra naturviternes side, mens humaniora og samfunnsfag har hatt problemer med å få aksept for andre kriterier. Men kan vi stille spørsmålet «Finnes subjektivitet?»4 i realfag? Svaret er selvsagt ja, men subjektiviteten her er for det meste «skjult» – dvs. forskeren selv er skjult –, men ved nærmere ettersyn er subjektivitet like framtredende her som i humanioravitenskapene. Jonas Bakken sier i et intervju i Forskning.no5, hvor han nettopp refererer til de mest «objektive» av alle fag, realfag: Her er det vanlig at forskerne framstiller seg selv som objektive og troverdige gjennom å skjule at de selv har vært med i forskningen. Metodene skal framstå som uberørt av menneskehender. De språklige grepene som brukes, er blant annet setninger som «Det ble gjort» i stedet for «Jeg gjorde det». Fravær av personlige pronomen, spesielt pronomenet jeg, er påtakelig i disse tekstene.

Pinse i Sør.indb 14

12.01.2018 11.10

Forord

Subjektivitet synes dermed å være til stede i alle områder av forskningen, uansett hvilke metoder vi bruker. Likevel har jeg forsøkt å ha en så kritisk distanse som mulig til undersøkelsene av de forskjellige temaene i boken. I tillegg har det vært viktig for meg å vise diskresjon, omtanke og respekt gjennom alt jeg har beskrevet og omtalt. Utfordringen i lokalhistorisk forskning er detaljnivået. Det kan bli så stort som helst. Et musikkor har for eksempel hatt fem ledere i løpet av en førtiårsperiode. I rikshistorien omtales dette som at menigheten har hatt et musikkor i førti år. I lokalhistorien går man mer i detalj om hvem lederne var, hvor mange år de var aktive, hvem som trakterte pianoet, osv. Derfor har det vært viktig å sette noen rammer rundt innsamlingsarbeidet som gjør gjennomgangen mer oversiktlig og lettere å forstå. Fotnoter er brukt flittig der tekst som har mer preg av utfyllende informasjon, blir plassert.

Problemstilling Problemstillingen i denne boken kommer best til uttrykk gjennom en rekke spørsmål jeg søker å få svar på: 1. Hvilke kommunikasjonsformer er i aksjon i menighetene? 2. Hvordan utøves makt og autoritet? 3. Hvordan kan musikk være en identitetsskaper? Disse tre spørsmålene knyttes til musikkutøvelsen i menighetene. Videre: 4. Hvordan var mottakelsen av pinsebevegelsens grunnlegger Thomas Ball Barratts forkynnelse i Aust- og Vest-Agder? 5. Hvordan fikk pinsebevegelsen sitt fotfeste i Agder-fylkene? 6. Hva har musikklivet i menighetene hatt å si for medlemmers senere satsing på musikk?

Pinse i Sør.indb 15

12.01.2018 11.10

Forord

Metoder og kilder Det er brukt en tilnærmet historisk metode for å finne kunnskap om utviklingen av musikklivet i pinsemenighetene på Agder, en nærmest lineær presentasjon av historien. Dokumentasjonen er gjort ut fra troverdige historiske kilder, der målet har vært å forstå og forklare fortiden ut fra spørsmål om hva som har skjedd, hvem som har deltatt i musikklivet, hva slags musikkaktiviteter som har funnet sted, hvordan de har vært utført og hvorfor. Dermed er man over i en mer hermeneutisk metode som ikke bare ser etter årsaker, men også etter å kunne forstå motiver, mål og hensikter til de menneskene som utfører aktivitetene. Observasjon gjennom deltakelse, overværelse av møter bestående bare av musikk, øvelser og framførelsespraksis har stått sentralt. Det samme har analyse av tekster, musikk og litteratur. Arkivforskningen omkring Barratts besøk i Kristiansand i 1908 har fått stor plass i boken. Ikonografien – eller det historiske billedmaterialet – har også gitt viktig informasjon. I tillegg er det foretatt en liten «spørreundersøkelse» blant utvalgte sangere og instrumentalister om viktigheten av musikkopplæring i menigheter og kirker, samt hva det har betydd for deres satning på musikk senere i livet. Spørsmålene ble formet som om det skulle være en kvantitativ undersøkelse, men fikk mer preg av å være det kvalitative intervju, og må snarere ses på som en kasus-studie med få deltakere. Flere av intervjuobjektene har vært fulgt opp med samtaler, slik at eventuelle misforståelser kunne ryddes av veien. Selvfølgelig ble det en svært begrenset undersøkelse, og selv om den gir en pekepinn, er det problematisk å generalisere på grunn av det lille utvalget av respondenter, som har blitt mer et formålsutvalg enn et representativt utvalg. Jeg håper imidlertid at undersøkelsen kan anspore til en større spørreundersøkelse blant sangere og instrumentalister generelt i det kristne landskapet i Norge. Det har naturligvis også vært svært viktig å undersøke relevant litteratur på området. Her har bøker av og om pinsebevegelsens grunnlegger Thomas Ball Barratt stått sentralt, likeledes Niels Bloch-Hoells doktoravhandling fra 1956, Pinsebevegelsen. Oscar Handelands bok Kristenliv på Agder har mange interessante opplysninger om tiden i Kristiansand på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, men siden boken stort sett mangler kildehenvisninger, er den brukt som støttelitteratur til annen tilsvarende førstehåndslitteratur. Theodor og Elisabeth Rasmussens dagbokoppteg-

Pinse i Sør.indb 16

12.01.2018 11.10

Forord

nelser gir også vesentlige opplysninger om hvordan pinsebevegelsen fikk fotfeste i Kristiansand, og lokalhistoriker K. Leewy har mye på hjertet i sine bøker Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. Informasjon fra artikkelen Evangelietoner i endring og boken Pinsemusikken av undertegnede er en del av litteraturgrunnlaget, og det samme er bøkene Fram til urkristendommen av Martin Ski samt Og Herren virket med av Oddvar Nielsen. De to sistnevnte er blant pinsebevegelsens hovedskribenter. Ellers har avisinnlegg i lokalaviser, annonser, jubileumshefter og skriverier fra pinsevennenes egen avis Korsets Seier, stått sentralt. I de enkelte avsnittene om f.eks. kommunikasjonsformer, makt, autoritet og identitet er relevant litteratur fra T.V. Leeuwen, P. Repstad og andre tatt i bruk.

Begrepsbruk: Musikk, sang, forstander og pastor Musikk Begrepet musikk innbefatter i akademisk sammenheng både instrumentalog vokalutøvelse. I menighetssammenheng, særlig i lavkirkelige menigheter, bruker man imidlertid «sang og musikk», som er et mer folkelig begrep for musikk. Man kjenner det også fra media og i daglig omtale av musikklivet. Her prøver man å si at utøvelsen består både av sang (vokalutøvelse) og musikk (instrumentalutøvelse), ofte også kalt «sang og spill». Jeg har derfor valgt å bruke begrepet «Sang og musikk» i bokens tittel og i forbindelse med noen lokale grupper og ensembler. Ellers bruker jeg generelt ordet musikk, som altså innbefatter både instrumentalutøvelse og/eller vokalutøvelser.

Sang Når det står at «NN skrev en sang», betyr det at NN skrev både tekst og melodi. T/M betyr også at samme person har skrevet både tekst og melodi. Er det forskjellig tekstforfatter og melodiforfatter, angis dette slik: T: Ola Nordmann, M: Kari Nordmann Begrepene lovsang, musikken, strengemusikk, menighetsmusikk, barnemusikk, juniormusikk, musikklag og lovsangskor inkluderer både vokalutøvelse og instrumentalutøvelse. Oftest gjør også begreper som ungdomskor, juniorkor, barnekor, gospelkor, kor og menighetskor det samme i pinsebevegelsen.

Pinse i Sør.indb 17

12.01.2018 11.10

Forord

Forstander og pastor Historisk sett har tittelen forstander vært brukt på lederen av en pinse menighet. Det er den som skal benyttes under registrering hos Fylkesmannen ifølge «lov om trudomssamfunn og ymist anna» fra 1970. Pastor er en tittel som i Norge særlig blir brukt om prester i frikirkelige trossamfunn, og som nå også benyttes av ledere i pinsemenighetene rundt om i landet. Dette er uproblematisk i forbindelse med loven, så lenge det overfor Fylkesmannen er klart definert hvem som står registrert som forstander. I denne boken er tittelen pastor konsekvent brukt – ikke forstander.

Takk til Det er mange å takke for god hjelp med informasjon og bilder til boken: Helge Johannesen, Vidar Johannesen, Ragnhild Kalleberg, Harald E. Høyer, Sigfred Nilsen, Ester Marit Andersen, Eva Lis Evertsen, Dagfinn Andersen, Vivi Haug, Hanne Fossum, Elsa Rinholm Wulff og Arna Wintersborg. I tillegg er det mange kontakter i menighetene rundt omkring som har kommet med innspill, både skriftlig og via samtaler. Tusen takk til alle som har bidratt.

Pinse i Sør.indb 18

12.01.2018 11.10

Bokens oppbygning

Bokens oppbygning Min undersøkelse i denne boken blir presentert i fire deler: 1) Teoretisk tilnærming, 2) Agdermenighetenes musikkliv 1919–2017, 3) Musikkopp læringen og dens betydning for medlemmers senere musikkstudier og satsing på musikk, 4) Biografidel.

1. Teoretisk tilnærming Med utgangspunkt i teori fra Theo Van Leeuwens bok Introducing Social Semiotics (2005) vil jeg generelt forsøke å beskrive de mest framtredende kommunikasjonsformene i Agdermenighetene. I tillegg ser vi på autori tetsbegrepet og hvordan forskjellige former for makt kan utspille seg i en menighet, og hvordan dette har innvirkning på musikkutøvelsen. Videre er det interessant å se på noen sider av identitetsbegrepet: kultur og identitet, identitet knyttet til fellesskap og sted, identitet knyttet til medlemskap og identitet knyttet til musikkutøvelse. Kristenlivet på Sørlandet på 1800-tallet berøres også i store trekk, og det samme gjør tiden før opprettelsen av de første pinsemenighetene på Sørlandet i 1919. Sentralt her står tumultene rundt Thomas Ball Barratts besøk i Kristiansand og Høvåg i februar 1908.

2. Agdermenighetenes musikkliv 1919–2017 Her undersøkes musikklivet i pinsemenighetene i Aust- og Vest-Agder, med vekt på noen av de mest framtredende og største menighetene. Som gjennomgangen viser, har de små menighetene med få ressurser innen

Pinse i Sør.indb 19

12.01.2018 11.10

Bokens oppbygning

musikk i hovedsak rapportert om begrenset aktivitet på området. Pre sentasjonen av musikkaktivitetene i de større menighetene er gjort ut fra kategoriene barnemusikk/barnekor, ungdomsmusikk/ungdomskor, stren gemusikk/menighetsmusikk/menighetskor/musikklag, musikkforeninger, forsamlingssang, diverse grupper/ensembler, lovsangere og lovsangsgrupper, solosangere, duettsangere, sentrale andre musikere, blant annet pianister, arrangører og dirigenter.

3. Musikkutøvelsen6 og dens betydning for medlemmers senere musikkstudier og/eller satsing på musikk Her ser vi på ringvirkninger av musikklivet i menighetene. Generelt har man et inntrykk av at den lave terskelen for å kunne være med å synge og spille på møter i de såkalt lavkirkelige menighetene, har virket positivt inn på senere musikkutøvelse privat eller offentlig. Det kan blant annet ha ført til plateutgivelser, en musikerkarriere eller til videre musikkutdanning. Den frivillige innsatsen i menighetene har i mange tilfeller gitt positive resultater, ikke bare for menighetene, men også for samfunnet generelt. Jeg vil se nærmere på en eventuell sammenheng her i lys av innsamlede data fra et tentativt utvalg av musikere.

4. Biografier Pinsebevegelsen har fostret en rekke musikkskribenter.7 Noen av disse har tilknytning til Sørlandet, for eksempel Edith Aateigen, Hanne Fossum, Aril Edvardsen, Håkon Haug, Kåre Rinholm, Richard Farstad, Stefan Fischer-Høyrem, Kristian Sundsdal, Reidar Holberg, Kjell Andreassen og Odd Bergum, mfl. Utvalget av musikere som har fått egen omtale eller biografi, er ikke gjort ut fra en målsetting om å være fullstendig, og videre undersøkelser og dokumentasjon vil nok avdekke flere aktiviteter og perso ner som fortjener omtale enn det som er nevnt her. Her presenteres et utvalg mennesker som direkte eller indirekte har vært tilsluttet pinsebevegelsen på

Pinse i Sør.indb 20

12.01.2018 11.10

Bokens oppBygning

Sørlandet i kortere eller lengre perioder, og som det har vært mulig å finne både skriftlige og muntlige opplysninger om gjennom menighetenes historie.

Fredrik Eriksen, Thomas Ball Barratt og Kristian Sundsdal i Kristiansand (ca. 1938).

Pinse i Sør.indb 21

12.01.2018 11.10