Profesjonsetikk i skolen
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 1
15/05/2018 08:47
Frøydis Oma Ohnstad
Profesjonsetikk i skolen LĂŚreres etiske ansvar 3. utgave
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 3
15/05/2018 08:47
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Denne boka ble først utgitt av © Høyskoleforlaget, Kristiansand, 1. utgave 2010, 2. utgave 2015 ISBN 978-82-02-55642-6 3. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsbilde: Alf Christian Hvaring Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2018, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 4
15/05/2018 08:47
Innhold
Forord......................................................................................................................... 9 Innledning ................................................................................................................. 11 Undervisning som et etisk anliggende ................................................................. 12 Nettressurs til boka ................................................................................................ 15 Kapittel 1 Etikk og moral .......................................................................................................... 17 Profesjon og profesjonsetikk ................................................................................. 19 Læreryrket som profesjon ............................................................................... 19 Profesjonsetikk ................................................................................................. 21 Etiske teorier ............................................................................................................. 29 Pliktetikk ............................................................................................................. 30 Nærhetsetikk .................................................................................................... 30 Verdier og normer ................................................................................................... 36 Sentrale verdier for lærere .............................................................................. 39 Ulike normer i læreryrket ................................................................................ 42 Kapittel 2 Forpliktelser ............................................................................................................. 53 Læreplan og samfunnsmandat ............................................................................. 53 Taushetsplikt og opplysningsplikt ......................................................................... 54 Begrensninger i taushetsplikten .................................................................... 55 Menneskerettighetene og Barnekonvensjonen .................................................. 59
5
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 5
15/05/2018 08:47
innhold
Kapittel 3 Etiske dilemmaer i skolen ..................................................................................... 69 Etiske og profesjonsetiske dilemmaer ................................................................. 69 Profesjonsetiske dilemmaer i klasserom og skole ............................................. 73 Å beskytte barn og unge mot skade ............................................................. 76 Være ærlig, si sannheten ................................................................................ 77 Rettferdighet, likebehandling og like rettigheter ........................................ 79 Rettferdighet og karaktersetting .................................................................... 84 Kollegiale dilemmaer ....................................................................................... 89 Kapittel 4 Håndtering av etiske dilemmaer ......................................................................... 95 Ulike tilnærminger til etiske dilemmaer .............................................................. 96 Lærerstrategier og ulik moralsk praksis .............................................................. 97 Moralsk instruksjon ......................................................................................... 98 Moralsk konversasjon ...................................................................................... 100 Moralsk interaksjon ......................................................................................... 103 Den moralske interaksjons problemer ......................................................... 104 Krenkelse og krenkende handlinger ..................................................................... 105 Hva er da krenkende atferd? .......................................................................... 106 Kjefting ............................................................................................................... 107 Integritetskrenkelser ........................................................................................ 109 Barnets selvbestemmelse og autonomi ....................................................... 110 Foreldres integritet ........................................................................................... 111 Kollektiv straff ................................................................................................... 113 Mobbing og trakassering ................................................................................ 114 Til drøfting ......................................................................................................... 118 Kapittel 5 Lærerprofesjonens etiske plattform .................................................................. 121 Plattformens funksjon og hensikt ......................................................................... 123 Analyse av plattformens innhold .......................................................................... 125
6
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 6
15/05/2018 08:47
innhold
Kapittel 6 Praktisk etikk – etiske analyser og refleksjon ................................................. 130 Etisk refleksjon – gjennom tvil og valg ................................................................. 131 Avklare egne førforståelser .................................................................................... 132 Analyser av verdier – eksemplifisert i verdien «barnets beste» ..................... 134 Etiske analyser .......................................................................................................... 146 Etisk refleksjonsmodell ................................................................................... 148 Totrinnsanalyse av håndteringer/handlinger .............................................. 151 Kapittel 7 Utvikling av profesjonsetisk kompetanse ........................................................ 153 Utvikling av profesjonelt skjønn og dømmekraft ............................................... 153 Referanser ................................................................................................................ 159 Lærerprofesjonens etiske plattform .................................................................. 165 Stikkordregister ...................................................................................................... 168
7
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 7
15/05/2018 08:47
Forord Denne boka handler om hvordan lærere kan utvikle profesjonsetisk kompetanse og evne til å analysere etiske dilemmaer fra skolehverdagen. Ifølge studier og observasjoner gjør lærere daglig gjør rundt 700 valg, og en rekke av disse valgene er i etisk vanskelige sitasjoner. Mange av disse etiske valgene gjør lærere intuitivt, uten tid til refleksjon. Slik må det også være fordi slike situasjoner oppstår spontant og uten forvarsel i klasserommet, og lærere ofte må håndtere dem alene – og etter beste evne. Boka gir et grunnlag for å forstå etiske utfordringer som er knyttet til lærerprofesjonen, og viser til nyere forskning på området. Hensikten er å hjelpe lærere og lærerstudenter til å utvikle handlingsberedskap i etisk vanskelige situasjoner. Gjennom en rekke konkrete dilemmaer fra læreres egen yrkespraksis belyses noen av de etiske utfordringene lærere møter. Dilemmaene er tenkt som utgangspunkt for diskusjoner og etiske refleksjoner mellom lærere, og mellom praksislærere og lærerstudenter. En rekke av de etiske dilemmaene er hentet fra en studie med lærere i skolen.1 Å arbeide med etiske dilemmaer er ikke å lete etter fasitsvar. De finnes sjelden. Derfor kan vi ofte få følelse av å bli både handlingslammet og forvirret i slike situasjoner. Boka har ingen ambisjoner om å presentere noen entydige konklusjoner ferdig til bruk i praktisk arbeid som lærer. Vi må imidlertid sørge for at prosessen foran handlingsvalgene blir best mulig slik at vi kan ivareta de impliserte partene på gode måter. Da kan det være hjelp å hente i forskjellige refleksjons- eller analysemodeller, i etisk teori, men også i Lærerprofesjonens etiske plattform. I denne revisjonen av boka har denne etiske plattformen som kom i november 2012, fått en sentral plass.
1
(Ohnstad, 2008)
9
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 9
15/05/2018 08:47
forord
Boka er delt opp i syv kapitler som gir innsikt i forskjellige sider ved læreres profesjonsetikk. Kapittel 1 til 4 utgjør en teoretisk del, mens de siste kapitlene legger større vekt på arbeid med caser fra læreres arbeid i skolen. Teoridelen om profesjonsetikk er relevant for resten av boka. Når lærere skal håndtere etiske dilemmaer og utfordringer i hverdagen, hjelper det å ha teoretiske og erfaringsbaserte referanser. Å se etikken gjennom de konkrete dilemmaene fra klasserommet er det sentrale her. Teoridelen kan også leses atskilt fra de siste kapitlene. Det aller siste kapitlet handler om utvikling av et etisk yrkesspråk og en profesjonsetisk kompetanse. Det gir konkrete råd om hvordan skoler og lærerutdanninger kan arbeide systematisk med etiske dilemmaer for å utvikle etisk yrkesspråk hos lærerstudenter og lærere. Jeg vil takke professor i profesjonsetikk Harald Grimen ved Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo, som ga meg verdifulle og konstruktive kommentarer under arbeidet med den første utgaven av boka. Takk også til mine kollegaer ved lærerutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom dere har jeg fått gode tilbakemeldinger og innspill til den foreliggende revisjonen – erfaringer hentet fra «boka i bruk» i lærerutdanningene. Hjertelig takk til forlaget Cappelen Damm Akademisk for meget godt samarbeid i hele skriveprosessen, spesielt til redaktør Bjørn Olav Aas H ansen, men også til andre medarbeidere i forlaget: Maria Braadland, Wenche Ingebretsen Nilsen og Torunn Gauperaa. Uten deres tekniske hjelp og konstruktive faglige innspill både til layout og oppsett av nettressursen ville dette viktige tilskuddet til boka ikke ha vært mulig. Takk også for gode tilbakemeldinger og innspill for å gjøre nettressursen best mulig fra lærerstudenter ved OsloMet – Storbyuniversitetet og fra lærere i skolen. Oslo, februar 2018 Frøydis Oma Ohnstad
10
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 10
15/05/2018 08:47
Innledning Hvorfor er det viktig å satse på etikk og profesjonsetikk i lærerutdanningene og i praktisk yrkesutøvelse? I et profesjonsperspektiv kan en begrunnelse være at fokus på etikk fremmer god praksis. Det styrker kvaliteten i læreres arbeid og i undervisningssektoren generelt når lærere har etisk bevissthet og evne til å håndtere vanskelige moralske dilemmaer som oppstår i yrkesutøvelsen. Etisk bevissthet hos lærere er et hjelpemiddel til å få oppmerksomheten rettet mot gode handlinger i skolen. Videre ivaretar vektlegging av etikk læreres samfunnsmandat ved blant annet å gi samfunnsborgerne trygghet for at det er elevens interesser – og ikke lærerens egeninteresser – som settes i høysetet. Gjennom fokus på etikken etableres og ivaretas tillit til læreres yrkesutøvelse.2 En annen begrunnelse for etikken er at skolens virksomhet skal preges av en rekke verdier, som respekt for menneskeverdet, individets frihet og autonomi, integritet, likestilling mellom kvinner og menn samt solidaritet mellom mennesker. Lærerne skal både formidle kunnskap om demokratiske verdier, og gjennom undervisningen gi alle elever uansett kjønn eller sosial bakgrunn medansvar og innflytelse over sin egen livssituasjon. Dette er nedfelt i læreplanen (Kunnskapsløftet, LK06) og forplikter lærere i skolen. Barnekonvensjonen som Norge har godkjent, viser også at etikk er av stor betydning for lærere og lærerstudenter. Her er det ikke bare snakk om barns rett til omsorg og beskyttelse, men også om at barn har rettigheter som demokratiske samfunnsborgere. Den tredje begrunnelsen for å satse på etikk er at et etisk reflekterende menneske er typisk menneskelig. Det handler om å kunne reflektere over seg selv, over hvordan man virker på andre, og over hvordan man behandler 2
(Grimen, 2008c)
11
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 11
15/05/2018 08:47
innledning
andre. Siden læreryrket er et utpreget relasjonsyrke, blir dette en sentral egenskap. Både elever, foreldre, kollegaer og andre fagpersoner samhandler med lærere. Et levende og samhandlende menneske søker å forstå, søker mening. Fokus på etikk understreker hva det vil si å være menneske, det vektlegger hva som er rett og godt å gjøre i forhold til andre. Samtidig er det viktig å understreke at læreres profesjonsetiske bevissthet ikke skapes en gang for alle, men må skapes om og om igjen. Profesjonsetisk bevissthet starter i studietiden og må kontinuerlig videreutvikles i yrkesutøvelsen.
Undervisning som et etisk anliggende At undervisning er et etisk anliggende, er en gammel erkjennelse som går helt tilbake til Buddha, Konfutse, Dewey og flere. For det første er undervisning et etisk anliggende fordi det handler om målstyrte aktiviteter. Undervisningen har mål og retning, og læreren har mandat til å påvirke elevene i bestemte retninger myndighetene har definert som gode. Dette mandatet er uttrykt i læreplaner og forskrifter. Vi kaller det lærernes samfunnsmandat. For det andre er undervisning et etisk anliggende fordi relasjonen mellom læreren og eleven er asymmetrisk.3 Det betyr at relasjonen er ujevn, og at det er den voksne som er i en overordnet posisjon, i en maktposisjon i forhold til barnet eller ungdommen. Læreren har både rett og plikt til og er forventet å lede og å påvirke elevene. Hun skal utvikle elevene til demokratiske, selvstendige mennesker. Lærere skal altså utøve og forvalte denne makten i skolen. Fravær av maktutøvelse er heller ikke av det gode. At undervisningen er et etisk anliggende, handler altså om to ting: • at undervisningen er en målrettet aktivitet som skal være til barnets/ ungdommens beste. Det som skjer i skolen, skal være godt for elevene her og nå – og i framtiden. Det innebærer at lærere gjør målrettede valg på vegne av andre. • at det er et asymmetrisk (ujevnt) forhold mellom lærer og elev. Dette innebærer at den voksne står i en maktposisjon i forhold til eleven. 3
(Hansen, 2001; Tom, 1984)
12
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 12
15/05/2018 08:47
innledning
Å se undervisning som et etisk anliggende vil ha følger både for lærerrollen og for hva elevene erfarer i klasserommet. Hendelser og handlinger i klasserommet får konsekvenser for elevenes moralske læring. Dette er ikke noe nytt. Dewey remmet allerede i 1969 slike synspunkter.4 Senere ble de videreutviklet av Jackson, Boostrom og Hansen.5 Til slutt sammenfattet Hansen det i noen få ord: «Morals are caught, not taught».6 Det viser til at alt læreren gjør, skjer i offentlighet, og at elever både erfarer og som regel ser hvordan andre elever blir behandlet. På den måten lærer elevene hvordan både bevisste og ubevisste moralske handlinger håndteres i klasserommet. Med «undervisning som et etisk anliggende» som utgangspunkt – handler da alt i skolen om etikk? Er da alt lærere gjør, et etisk anliggende i den forstand at de bygger på moralske valg? I prinsippet kan alle lærervalg oppfattes som moralske valg, fordi det er vanskelig å forestille seg en handling som ikke vil få konsekvenser for andre. Men hva er for eksempel fag – og hva er etikk? Det er mulig å si at ethvert profesjonelt dilemma har etiske dimensjoner, og at etisk refleksjon derfor burde være en del av alle vurderinger i lærerarbeidet. Men praksis viser at det oftest er omvendt: Etikken er heller anvist til et lite hjørne av det faglige området, der man håndterer særlig alvorlige saker, som mord, seksuelle overgrep og liknende, eller spesialområder som taushetsplikt. Resten av det profesjonelle arbeidet har vært i et stort område av «moralsk likegyldighet». Kanskje er dette i ferd med å endre seg i dag når etikken får større plass i profesjonsutøvelsen? Intensjonen bak denne boka er å synliggjøre den praktiske etikken og vise hvordan etikken må finne en naturlig plass – og være del av alt profesjonelt arbeid hos lærere. Ved praktiske problemer finner vi ofte etiske aspekter. Etiske aspekter er et av flere forhold lærere må vurdere når de tar valg og avgjørelser i sitt praktiske arbeid. Dette understreker at etikken er en vesentlig dimensjon som er vevd inn i faglige dilemmaer ved siden av de mer tradisjonelle faglige aspektene. Ved valg av metoder, teknikker og tilnærminger til fagstoffet skal lærere gjøre bruk av lover og regler – i tillegg til å bruke sine erfaringer,
4 5 6
(Dewey, 1969) (Jackson, Boostrom og Hansen, 1993) (Hansen, 1995, s.60)
13
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 13
15/05/2018 08:47
innledning
kunnskaper og sin intuisjon. Vurderinger av den etiske dimensjonen hører med utover de mer tradisjonelle faglige aktivitetene. Den danske teologen og filosofen Knud Løgstrup (1905–1981) kaller det etiske synspunkt et motlys som ikke kommer fra våre bestrebelser. Etikken skal ikke komme i stedet for faglige vurderinger, men være en del av et vel gjennomtenkt faglig valg. Etisk refleksjon bør derfor kobles inn i situasjoner der verdier, plikt og interesser støter sammen og gir usikkerhet om hva som er godt og riktig å gjøre for elevene – og for oss selv. Selvsagt gjelder ikke dette for småting og bagateller. Men en velutviklet moralsk bevissthet, som kan kaste sitt motlys over kompliserte avgjørelser, er med på å høyne kvaliteten på faglig arbeid. Felles rutiner på arbeidsplassen, det at lærere gis rom og tid til å drøfte etiske dimensjoner ved en situasjon, vil kunne øke etisk bevissthet og gi læreres profesjonelle arbeid et dypere perspektiv. Ingen lærere ønsker vel noe annet enn det beste for sine elever og har til hensikt å følge både retningslinjer, læreplaner og generelle prinsipper for god yrkesutøvelse. Kanskje er læreryrket egentlig et umulig yrke? For hvordan skal lærere kunne reflektere over etiske prinsipper og valg i skolen når konfliktene svært ofte oppstår uten varsel? Det som skjer i klasserommet, skjer ofte raskt. Læreren har bare noen sekunder på seg til å vurdere situasjonen – ellers kan det bli kaos. I tillegg er det slik at dess flere typer aktiviteter som pågår i klasserommet, dess mer kompleks blir den sosiale scenen, og dess større blir lærerens behov for kontroll. Parallelt med at læreren underviser, må hun overvåke klassen, håndtere avbrudd og usikkerhet og hjelpe elever som trenger ekstra støtte og oppfølging. Grunnskolelærere har fem hundre verbale interaksjoner med enkelt elever hver dag. I en studie som tilsvarer første og femte klasse fant man at lærere offentlig bedømte elevers oppførsel (positivt eller negativt) i gjennomsnitt 15 ganger per time, eller 85 ganger per dag.7 Lærere har sjelden betenkningstid for sine handlinger i klasserommet, og alt hun gjør, skjer i offentlighet. Det betyr at hver elev som regel kan se hvordan andre elever blir behandlet. Om en lærer ikke korrigerer, eller velger å overse eller ikke oppdager at en elev gjør noe feil, kan elevene trekke slutninger både om
7
(Nordenfalk, 2004)
14
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 14
15/05/2018 08:47
innledning
lærerens hensikter og om læreren som person. I ytterste konsekvens handler dette om makt, og om at eleven alltid står i et avhengighetsforhold til læreren. Desto viktigere er da lærerens profesjonsetiske bevissthet om sin makt og påvirkning. Gjentatte ganger blir det understreket at læreren er den viktigste faktor for elevenes læringsutbytte og trivsel i skolen.8 Forskeren Alan Tom9 understreker at lærere har et dobbelt etisk ansvar fordi lærere er ansvarlig både for relasjonen til elevene og for innholdet i elevenes skolehverdag. Denne kompleksiteten blir ekstra forsterket fordi skolehverdagen innebærer relasjoner til så mange – både mange elever, foreldre og kollegaer. Dette gjør at lærere stadig blir stilt overfor en rekke spørsmål og dilemmaer som krever etiske overveielser. En bevisst profesjonsetikk innebærer å ha en reflektert holdning til egen praksis. Den kan lærere øve opp ved kontinuerlig å stille kritiske spørsmål som stimulerer til bevisste valg i yrkesutøvelsen. Sentralt for lærere er å finne gode – eller best mulige – løsninger og handlingsalternativer for dem som er involvert. Det viktigste er evnen til å ta begrunnede og forsvarlige beslutninger. Det innebærer først fremst at du som lærer kan identifisere de etiske problemstillingene når de dukker opp, og deretter at du er i stand til å foreta verdiavklaringer, reflektere over og håndtere de hensyn som er av betydning. I slike situasjoner har man ofte bruk for en samtalepartner for å komme videre. Dette vil de følgende kapitlene i boka utdype.
Nettressurs til boka Til denne 3. utgaven av boka er det utarbeidet en digital ressurs. Lærere må kunne identifisere etiske dilemmaer i skolehverdagen, identifisere verdier som konkurrerer, og begrunne de valgene de gjør. I tillegg må lærere velge de beste måtene å håndtere de etiske dilemmaene som oppstår i skolehverdagen på. Denne nettressursen er et viktig hjelpemiddel for å øve på dette.
8 9
(Hattie, 2012) (Tom, 1984)
15
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 15
15/05/2018 08:47
innledning
Nettressursen gir deg etiske perspektiver på praktisk lærerarbeid og innsikt i hvilke rammer og utfordringer lærere arbeider under – framfor alt innenfor alle de moralske og etiske situasjonene som oppstår i skolen. Mangeårig forskning på lærere og lærerprofesjonen har vist at lærere trenger å utvikle et etisk vokabular for de vanskelige situasjonene som oppstår i skolehverdagen. Nettressursen vil hjelpe deg å begrunne valgene dine og å utvikle et slikt etisk vokabular. I nettressursen vil du finne eksempler på etiske analyser av en rekke etiske caser. Alle casene i nettressursen er reelle og bygger på situasjoner lærere og elever har erfart og opplevd i skolehverdagen. Casene er fra elevers og læreres fortellinger, og mye av dette har lærere fortalt meg gjennom intervjuer, observasjoner og skriftlige eksempler. Det er viktig å presisere at arbeid med etiske dilemmaer ikke er å lete etter fasitsvar. De finnes sjelden. Men denne nettressursen vil gi deg mulighet til å gå dypere inn i etiske dilemmaer og gi deg verktøy til analyser av profesjonsetiske dilemmaer som du selv erfarer. Selvsagt kan du ha stort utbytte av å arbeide med denne digitale ressursen på egen hånd, men jeg vil anbefale at du i tillegg diskuterer de etiske dilemmaene med andre studenter / i lærerkollegiet. Når lærere og lærerstudenter får mulighet til å prøve ut sine argumenter, verdioppfatninger og preferanser, øver vi oss på å argumentere og begrunne hva vi mener er rett og riktig å gjøre. De andre studentene eller lærerne vil kunne komme med motforestillinger og etterspørre utdypinger og begrunnelser. Siden det heller ikke er noe fasitsvar i etiske analyser, handler det om finne de beste begrunnelsene og de beste håndteringene for de som er involvert i den vanskelige situasjonen. En slik arbeidsmåte vil føre til en felles kollektiv etisk bevissthet både hos erfarne lærere og lærerstudenter – og hos høgskole-/universitetslærere. Nettressursen til denne boka vil gi dere mulighet til å arbeide videre med etiske caser og analyser. Slik kan boka og nettressursen sammen være med på å utvikle din etiske bevissthet, ditt profesjonsetiske skjønn og din dømmekraft.
16
100395 GRMAT Profesjonsetikk i skolen 180301.indd 16
15/05/2018 08:47