Prosjektarbeid i barnehagen utdrag by Cappelen Damm

Cappelen Damm Akademisk anbefaler:

av Alice Kjær Tradisjonelt blir begrepet estetikk knyttet til kunst og kunstneriske uttrykksformer, som for eksempel bildekunst og musikk. I denne boka blir estetisk praksis og estetiske læreprosesser betraktet som noe som foregår overalt når barn sanser og utforsker omgivelsene. I denne sansingen erfarer og bearbeider de allmenne, hverdagslige forhold som:

I barnehagene i Reggio Emilia i Nord-Italia blir prosjektarbeidsformen benyttet som en metode for at barn skal kunne fordype seg i noe som opptar dem. Metoden blir ansett å være den som best stimulerer barns læring og utvikling, og prosjektformen bygger på et bestemt menneske- og læringssyn. Ethvert prosjekt drives framover av den spesifikke barnegruppens fascinasjoner, spørsmål og interesser innenfor temaet. Andres arbeid kan ikke kopieres, men kan være til inspirasjon. Målet er at barna, gjennom fordypelse, skal få dypere kunnskap om og innsikt i noe som engasjerer dem. Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter og barnehagelærere.

• å skape fellesskap og relasjoner • å være seg selv og å bli seg selv • å oppleve fordypning alene og i fellesskap • å oppleve nærvær, trygghet og utrygghet • å oppleve sorg og glede Barn og estetisk praksis er basert på barns forskjellige uttrykk og væremåter i lek og aktiviteter i barnehagen. Boka knytter teori og praksis sammen ved hjelp av en mengde eksempler fra barns hverdagsliv og pedagogisk praksis.

Alice Kjær Alice Kjær PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Barn og estetisk praksis Om ett- til seksåringers sansende væremåte, læring og danning

Boka handler om de mulighetene prosjektarbeidet kan tilføre det pedagogiske arbeidet. Prosjektarbeid i barnehagen beskriver hvordan barn kan gå på oppdagelsesreise i et tema gjennom undersøkelser, skapende arbeid, samtaler og eksperimenter.

PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

FRA FASCINASJON TIL FORDYPELSE ALICE KJÆR arbeider i det Reggio Emiliainspirerte Børnehuset Tiziana i Aalborg, Danmark. Forfatteren og pedagogen var med på å etablere Tiziana. Kjær er en etterspurt foredragsholder i Danmark, og via undervisning og foredrag inspirerer hun andre og viser hvordan prosjektarbeid med småbarn kan skape grobunn for fellesskap, fordypelse og lekende læring. Alice Kjær er særlig opptatt av at de yngste barnas kroppslige og sanselige utrykksformer er deres måte å forstå verden på. For mer info om forfatteren, se www.alicekjær.dk

Isbn 978-82-02-51611-6

ISBN 978-82-02-51061-9

www.cda.no

Prosjektarbeid i bhg.indd Alle sider

10.05.2016 11.38

Innledning Med denne boken ønsker jeg å dele noen av de erfaringene jeg har gjort meg med prosjektorientert arbeid med barn i Tiziana barnehage i Aalborg. Dette er en institusjon som – pedagogisk og arkitektonisk – er inspirert av barnehagene i Reggio Emilia i Nord-Italia. Her blir prosjektarbeidsformen benyttet som en metode for at barn skal kunne fordype seg i noe som opptar dem. I boken beskriver jeg forskjellige prosjekter, delvis ved hjelp av bilder, tegninger og utsagn av og med barn, og delvis i form av egne vurderinger rundt prosessene. I Reggio Emilia i Nord-Italia er prosjektarbeid i daginstitusjoner svært utbredt. Her har de fordypet seg i temaer sammen med barn gjennom mange år, nettopp fordi dette blir ansett å være den metoden som stimulerer barns læring og utvikling best. I Danmark har prosjektarbeidsformen blitt svært utbredt overalt i samfunnet de siste 20 årene. Prosjektarbeid blir benyttet som en del av undervisningen på grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter, men prosjektformen kan også – med stor fordel – benyttes i det pedagogiske arbeidet med små barns utviklings- og læreprosesser. Det er skrevet svært lite om hvordan man konkret kan arbeide prosjekt orientert med små barn. En av årsakene til dette kan være at man er bekymret for at slike prosjekter bare skal kopieres fra én barnegruppe til en annen. Bak prosjektformen ligger imidlertid en metode som bygger på et bestemt menneske- og læringssyn. Ifølge dette læringssynet kan ikke andres arbeid kopieres

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 15

28.04.16 10.31

Innledning

– bare være til inspirasjon – nettopp fordi ethvert prosjekt drives fremover av den spesifikke barnegruppens fascinasjoner, spørsmål og interesser innenfor temaet. To forskjellige barnegrupper vil som oftest ha vidt forskjellige vinklinger på det samme temaet. I årenes løp har jeg for eksempel arbeidet med temaet ender flere ganger. Hver gang har vi rettet oppmerksomheten mot forskjellige ting, fordi det barna var interesserte i og spurte om, var forskjellig. Derfor måtte de også bli utfordret på forskjellige måter, og hver gang ble prosjektene helt unike. Denne boken handler om de mulighetene prosjektarbeidet kan tilføre det pedagogiske arbeidet. Det blir gitt konkrete eksempler på hvordan små barn kan gå på oppdagelsesreise i et tema gjennom undersøkelser, skapende arbeid, samtaler og eksperimenter. Målet er at barna, gjennom fordypning, skal få en dypere kunnskap om og innsikt i noe som engasjerer dem. I dag er det en skjerpet oppmerksomhet på å sette ord og begreper på det pedagogiske arbeidet med barn. Spesielt når det gjelder dagtilbud, er det et krav om at man skal benytte læreplaner for å synliggjøre hvordan man tilrettelegger, gjennomfører og dokumenterer arbeidet med barnas kompetanse og læreprosesser. I denne sammenhengen representerer prosjektarbeidet en mulighet for at man, praktisk og konkret, kan fordype seg i et tema ved å ta utgangspunkt i forestillingen om «det kompetente barn». Jeg fikk ideen til denne boken både fordi jeg selv manglet en inspirasjonsbok da jeg startet opp mine første prosjekter, og på bakgrunn av de mange spørsmålene jeg ofte har fått når jeg har holdt foredrag om prosjekter. Jeg har for eksempel fått spørsmål som «hvordan kommer man i gang med et prosjekt?», «hvilke barn deltar?», «hvor ofte foregår prosjektarbeidet?», «hvordan finner man et tema?», «hvordan kan barna bevare interessen for et tema så lenge?» og «hvordan finner dere tid til det?». I denne boken vil jeg forsøke å besvare disse spørsmålene. Hovedelementet i et prosjekt er det temaet man skal arbeide med. I kapittel 1 introduserer jeg hva et tema kan være. I kapittel 2 beskriver jeg hvilke forberedelser og hvilken praktisk planlegging som må gjøres før man går i gang med

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 16

28.04.16 10.31

Innledning

et prosjekt. Det er ikke mulig å gi en nøyaktig oppskrift på hvordan man skal gripe an prosjektarbeidet, men før man starter, er det noen viktige pedagogiske vurderinger og refleksjoner som må gjøres, og noen beslutninger som må tas. For å bevare interessen for et tema er det nødvendig at man forbereder seg fra gang til gang. Kapittel 3 handler om de forberedelsene som er viktige å gjøre underveis i prosjektforløpet. Dette kan være å tilrettelegge de fysiske rammene, å skape stemninger, og å finne ut av hvordan man skal introdusere barna for prosjektet fra gang til gang. I kapittel 4 beskriver jeg tre langvarige prosjekter med barn i fire- til seksårsalderen. Med utgangspunkt i temaene ender, hjerter og klosser gir jeg eksempler på hvordan barna har arbeidet med temaene, og hvordan de har uttrykt seg på mange forskjellige måter, og ved hjelp av mange forskjellige materialer. Som en oppsummering av dette kapitlet har jeg laget en liste over ideer som kan fungere som inspirasjon i prosjekter med andre temaer. I kapittel 5 forsøker jeg å svare på hva som kreves av den voksne for at hun skal kunne fylle den rollen som prosjektmetoden legger opp til. Pedagogen må først og fremst forsøke å forstå hva barn forstår og tenker om et tema. For å finne frem til dette må den voksne innta forskjellige roller. Hun må lytte, observere og dokumentere hva barna gjør og sier. I dette kapitlet blir pedagogens roller beskrevet med begrepene «foran», «ved siden av» og «bak» barna. Den energien og gnisten man går inn i et prosjekt med, kan av og til forsvinne, og man kan oppleve perioder med frustrasjon underveis. I kapittel 6 gir jeg derfor eksempler på årsaker til frustrasjon, og på hva man kan gjøre for

[0000

å få tilbake energien og lysten til å fortsette.

[0001

Prosjektarbeidsform I et prosjekt fordyper man seg i et tema sammen med andre. Ved første øyekast kan prosjektarbeid se ut som en parallell til temaarbeid, men til forskjell fra prosjektmetoden er temaarbeid langt mer voksenstyrt og har fastsatte, konkrete og spesifikke mål for barnas læring. Temaarbeid har heller ikke det samme fokuset på å inkludere og anerkjenne barnas kompetanse som prosjektmetoden har.

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 17

28.04.16 10.31

Innledning

Fra fascinasjon til fordypelse

I et prosjekt setter ikke den voksne opp krav eller spesifikke mål for hva et tema skal inneholde på forhånd, fordi krav, mål og forventninger lett kan komme til å overta styringen og retningen på et prosjekt, og dermed er det lett å glemme den drivkraften som kommer fra barnas engasjement og fascinasjon.

Kjennetegn på prosjektarbeidsformen: • Den foregår i mindre grupper. Det blir lagt stor vekt på samspill og samarbeid mellom barna. • Den er temaorientert. Den tar utgangspunkt i et tema som fascinerer og engasjerer barna. • Den er prosessorientert. Prosessen og samspillet mellom barna er sterkt prioritert.

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 18

28.04.16 10.31

Innledning

• Den er deltakerstyrt. Pedagogen bruker barnas kunnskaper og måter å tenke og handle på til å lære i fellesskap. • Den voksne dokumenterer og synliggjør barnas spørsmål, utsagn og forskjellige skapende uttrykk. Dokumentasjonen benyttes som redskap og inspirasjon til å utfordre barn ut fra hvor de befinner seg i prosessen.

I tillegg gir prosjektarbeidsformen muligheter for mange eksperimenterende og skapende aktiviteter som ikke bygger på forhåndsbestemte resultater eller «riktige» eller «gale» svar. Prosjektarbeidsformen tar utgangspunkt i at barn er kompetente, nysgjerrige og sosiale, og at de har et iboende potensial allerede fra fødselen av (Stern 2000). Barn anses som åpne overfor verden, og barnas verbale og nonverbale kroppsuttrykk blir oppfattet som meningsfulle. Som utgangspunkt har man en tro på at barn har evner og lyst til å lære – at de vil og kan. Prosjektarbeidsformen trekker tråder til et læringssyn som tilstreber et likeverdig forhold mellom voksne og barn der begge parter er aktive.

Prosjektarbeid og læringssyn Et prosjekt stiller krav til pedagogen når det gjelder å skape sammenhenger som legitimerer barns nysgjerrighet, teorier og utforskning (Rinaldi 2005). Den voksne skal møte barna der de er, i deres eget uttrykk. Derfor må pedagogen «ta et skritt tilbake» og gå på oppdagelsesferd i barnas kultur og livsverden. Hun må forholde seg lyttende, iakttakende og spørrende til barnas utsagn og handlinger. Den læringsforståelsen som ligger til grunn for prosjektmetoden, ser læring som en prosess der barnet konstruerer sin forståelse av verden i samspill med omgivelsene. Læring er ikke bare en individuell prosess – det handler også om en gruppeprosess der barnets læring stimuleres av andres oppfatninger (Rinaldi 2005). Med Piaget har det blitt allment anerkjent at læring foregår som en oppbyggings- og utprøvingsprosess ved bruk av sansene (Illeris 2001). Ifølge Piaget

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 19

28.04.16 10.31

Innledning

foregår læring som en prosess der barnet tilstreber en stadig likevekt mellom det å integrere sanseinntrykk i allerede eksisterende strukturer og tenke- og handlemåter (assimilasjon) og det å omstrukturere eksisterende strukturer, slik at det kan ta til seg påvirkninger fra omgivelsene (akkomodasjon). Et eksempel på dette er når man har arbeidet med noe over tid (for eksempel et prosjekt), og plutselig forstår hvordan noe henger sammen. Det er viktig at barn møter utfordringer for alle sansene: De må tegne, male og lage tredimensjonale former av for eksempel leire, tre og papir, og de må bruke kroppene sine i lek og i musiske og fantasifulle aktiviteter, både verbalt og matematisk, og de må være ute og inne, og så videre. Formålet er at barna skal beskjeftige seg med læring på egne premisser, og ikke på de voksnes.

Prosjektarbeidet støtter den dynamiske prosessen som læring er, nettopp fordi prosjekt arbeidet «vokser i mange retninger» uten at resultatene er fastsatt på forhånd. (Rinaldi 2005: 1)

Pedagoger gjør seg daglige erfaringer med at barns læring er forbundet med gruppen, for eksempel når barn imiterer hverandres tegninger, ord eller leker. Med inspirasjon fra Fredens (2004) kan vi sammenfatte tre måter som barn lærer på, nemlig ved imitasjon, ved instruksjon og i fellesskap.

med

Eksempel på læring i fellesskap og ved imitasjon Amalie deltar i et prosjekt om ender. Hun har tegnet en and med tydelige markeringer av nesehull på nebbet. Barna har tegnet ganske mange ender, men frem til nå har ingen tegnet nesehull. Amalies måte å tegne anden på medfører at de andre barna også tegner nesehull på andenebbene.

Et eksempel på instruksjon kan være at pedagogen leser høyt fra en fagbok, eller at man skal øve på en bestemt teknikk når man arbeider med et materiale.

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 20

28.04.16 10.31

Innledning

Amalies and med nesehull ga mulighet til læring i fellesskap.

Fordypning Barn fordyper seg i leker, ute og inne, mange ganger om dagen. De fordyper seg i insekter og småkryp, i historier, i musikk, og så videre. Er det i det hele tatt nødvendig å blande seg inn i barnas fordypning? Kan de ikke bare eksperimentere og fordype seg i fred? Jo, selvsagt kan de det. Men barn har også krav på at de voksne utfordrer og utdyper fordypningen og engasjementet deres, slik at de kommer et spadestikk dypere i det de er interesserte i og fascinerte av. Til dette arbeidet er prosjektarbeidsformen velegnet. Fordypning og travelhet er to uforenlige variabler. Man kan ikke skynde seg med et prosjekt, blant annet fordi barna bearbeider og uttrykker de mange vinklene og detaljene som et tema inneholder, på mange estetiske og sansende måter. Over tid kan de bearbeide og forfine uttrykkene gjennom en foretrukket uttrykksform, for eksempel gjen-

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 21

28.04.16 10.31

neut-

Innledning

Et barns utvikling i en andetegning fra begynnelsen til slutten av et prosjekt om ender. Prosjektet varte over et halvt år.

nom tegning. Poenget er at man som pedagog eller lærer skal utdype barnas fordypning i en situasjon der de har åpne sanser og er kroppslig rettet mot noe som gir mening for dem.

Søkelys på kroppslighet og anerkjennelse Små barns læring og utvikling er forbundet med en kroppslig og sanselig tilnærming til verden. Derfor skal barn utfordres til å bruke hele kroppen når de arbeider med et tema: motorisk, musisk, kreativt, fabulerende, romlig, ut, inne, og så videre. På denne måten får pedagogen en helhetlig forståelse for barns ulike typer kompetanse. Et tema er altså ikke bare relatert til den «skolerte», logiske kunnskapen – altså til hodet og det som kan fremstilles skriftlig – men i enda høyere grad til kroppen.

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 22

28.04.16 10.31

Innledning

Målet er at pedagogen, som veileder og rammesetter, får utdypet og utvidet barnas opplevelser, tanker og kunnskaper om et tema ved å anerkjenne barnas perspektiver og ta utgangspunkt i spørsmålene og kunnskapen de allerede har – og ikke bare i de voksnes gode ideer. At kroppslige opplevelser og handlinger har betydning for forståelse og læring, er noe man er opptatt av også innenfor den fenomenologiske forskningen (Hangaard Rasmussen 1996; Holgersen 2002; Thøgersen 2004; Herskind 2007).

Prosjektmetoden gir arbeidsglede og faglig tilfredsstillelse Prosjektmetoden har den store fordelen at den gir pedagogen en spesiell innsikt i og kunnskap om hvert enkelt barns potensial og kompetanse. Den voksne får stor kunnskap om barns måte å tenke på, hvilken uttrykksmåte de foretrekker, og dermed også hva som driver hvert enkelt barns læring fremover. Til sammen gjør dette det enklere for den voksne å møte og utfordre dem på riktig nivå. Det å arbeide med barnas egne strategier, teorier og hypoteser gir langt mer arbeidsglede og større faglig tilfredsstillelse.

Prosjektarbeidet kan dokumenteres og evalueres Utover å romme mange sansende, skapende og lærende prosesser har prosjektarbeidsformen den fordelen at den er enklere å evaluere enn mange av de andre pedagogiske oppgavene med barn, fordi dokumentasjonen gjøres fortløpende underveis i prosjektet. I tillegg gir prosjektformen mulighet for å avgrense arbeidet med læreplaner til bare å omfatte ett av de læringstemaene som man arbeider med i et prosjektarbeid. Prosjektarbeidet er ikke tenkt som enda en byrde som skal legges på pedagogenes skuldre. Snarere er prosjektarbeidet tenkt som en metode som kan skape rom for nærvær og fordypning med en mindre gruppe barn. Dessuten kan prosjektar-

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 23

28.04.16 10.31

lager

Innledning

beidet anses som en hjelp i arbeidet med å strukturere, dokumentere og evaluere praksis, nettopp fordi prosjektarbeidet har en innebygget metode i form av dokumentasjonen, som synliggjør pedagogens arbeid med barns læring og utvikling. Å gi rom for estetiske aktiviteter i den pedagogiske praksisen rommer et spesielt personlig utviklings- og læringspotensial for barnets identitetsdanning (Drotner 2001).

Målet med et prosjekt er … • at barna skal tilegne seg kunnskap gjennom opplevelser, handling og forståelse, og at dette skal skje på bakgrunn av en metode som ikke opphøyer eksakt viten og «riktige» eller «gale» svar • at barnet blir oppmerksomt på egne og andres perspektiver og argumenter • at barnet lærer å lytte, samarbeide og føre dialog med andre barn • at barnet får kjennskap til, kunnskap om og forståelse for at et tema kan ha mange særtrekk, fasetter og detaljer som henger sammen i helheter • at barnet lærer demokratiske spilleregler, forstått som rom for å tenke fritt og respekt for andre menneskers forskjellige meninger Målet oppnås ved å … • ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og fascinasjon • tillegge barnas utsagn, kunnskap, fantasi, spørsmål og hypoteser en verdi • utfordre barna ut fra deres forståelse av verden • gi barna mulighet for – alene og sammen med andre – å eksperimentere og uttrykke det de ellers ikke kan kommunisere med ord, for eksempel ved å tegne, male, bruke kroppen, fantasere, utøve musikk, og så videre • prioritere og gi barnas ekspressive og kreative prosesser tid • gi barnet mulighet for – gjennom konkrete, sansende aktiviteter – å finne sitt eget «språk» og sin egen måte å uttrykke seg skapende og estetisk på, uten å skulle vurderes opp mot en «dyktighetsskala»

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 24

28.04.16 10.31

Innledning

Bilder fra hjerteprosjektet. Anne Sofie og Samilla samarbeider om en hjertetegning.

Det ĂĽ fĂĽ oppgaver som man skal lĂ¸se sammen, utfordrer til samarbeid og dialog.

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 25

28.04.16 10.31

106190 GRMAT Prosjektarbeid i barnehagen 160101_V02.indd 26

28.04.16 10.31