Innhold
Forord 5
Innledning
................................................................................................................ 13
Hvorfor denne boken? 13
Tanker om forsidebildet ......................................................................................... 13 Litteratur ................................................................................................................... 19
Del 1 RELASJON ............................................................................................................... 20
Kapittel 1
Det tragiske menneskesyn og evnen til å leke 22
Anders Flækøy Landmark
Om å gå inn i en nødvendig forandring og bli en annen enn den en var ....... 25
Det ukjente og forventning om en katastrofe 30
Vi skaper ikke oss selv og sårbarhet ................................................................... 36
Avslutning ................................................................................................................ 40 Litteratur 40
Kapittel 2
Et relasjonsarbeid 42
Lisa Mari Aarsheim
Betydningen av tidlige relasjonserfaringer 43
Dine, mine, våre følelser ........................................................................................ 45
Et ufritt landskap ..................................................................................................... 46
Jeg er meg, og du er deg 48
Tillit ............................................................................................................................ 51
Litteratur ................................................................................................................... 53
S/E
- kap1titt_sTOC: - m1t_tTOC: - m2t_tTOC: - m3t_tTOC: vert,
Kapittel 3
Å finne meg gjennom oss i kunst 55
Ingalill Johnsen
Innledning ................................................................................................................ 55 Resonans 56
Om å bli funnet ....................................................................................................... 58 Resonans i gruppeterapi 59
De andre ................................................................................................................... 61
Det kollektivt ubevisste ......................................................................................... 62
Om kunstpsykoterapi 65
Om å finne ............................................................................................................... 66 Å finne kroppen ............................................................................................... 68 Å finne avsplittede deler av selvet 69 Å finne kunsten i samtaleterapi .................................................................... 71 Litteratur 73
Del 2 KROPP 74
Kapittel 4
Hva har denne kroppen med meg å gjøre? 76
Om skam og ensomhet Karl Eldar Evang Innledning 76 Psychic retreat ......................................................................................................... 77 Kliniske eksempler 81 Rommet eller stedet 83 Hudjeget ................................................................................................................... 85 Drøfting 87 Litteratur ................................................................................................................... 89
Kapittel 5
Innestengt sinn, utestengt kropp ....................................................................... 90
Kari Rød
Innledning 90
Kroppsopplevelser og kroppssansning ............................................................... 91
Kroppen i psykoterapi 92
Kroppen i kunstpsykoterapi 98
Kroppsopplevelser i kunstpsykoterapi ................................................................ 99
Et belte om livet ............................................................................................... 99 En overflate under terrorangrep 100
Kroppspsykoterapi .................................................................................................. 102
Den påtrengende kroppen – veien inn i kroppspsykoterapien ................ 102
Relasjonell traumeterapi 103 Nøkkelbegreper i forståelsen av dette fagfeltet ........................................ 103 Litteratur 106
Kapittel 6
Yoga som terapi 108 Å bevege seg inn til seg selv Ingalill Johnsen Hvorfor yoga? 110 Å finne yoga ............................................................................................................. 110 Yoga som terapi 111 Bakgrunn for oppstart av yoga i behandling ved poliklinikken 113 Yogatilbudet ved poliklinikken ...................................................................... 114 En personlig beretning 115 Litteratur ................................................................................................................... 117
Del 3 KUNST ...................................................................................................................... 118
Kapittel 7
Kunstpsykoterapi .................................................................................................. 120
Broen mellom kunst og terapi Åse Minde Innledning ................................................................................................................ 120
Kunstens resonans på psyken 121 Freud og Moses ....................................................................................................... 123 Menneskelig, altfor menneskelig ......................................................................... 126
Et historisk tilbakeblikk på kunstterapiens opprinnelse 128
Kunstpsykoterapiens pionerer ............................................................................. 132
Faget kunstpsykoterapi .......................................................................................... 134
Det relasjonelle samspillet 135
Søken etter mening ................................................................................................ 136
Mellomrommenes lindring 138 Når mellomrommet blir en trussel 139 Kunst og illusjon ...................................................................................................... 141
Begrensninger og muligheter ............................................................................... 143
Rimbauds poesi fant også gjenklang i Allie 144
Menneskets iboende muligheter ......................................................................... 146 Litteratur ................................................................................................................... 148
Kapittel 8
Om å finne og skape et jeg 151 Ellen Margrete Kvarstein
Innledning ................................................................................................................ 151 Kunst og metaforer kan hjelpe vår forståelse 152
Et eksempel: Det sammenfalte treet ................................................................... 154
«Nettopp dette treet gjør skogen styggere» ...................................................... 155
«Et lite, tynt menneske» 157
«Jeg vet ikke hvor jeg begynner og slutter, og hvordan jeg er blitt som jeg er blitt …» 159
Det ensomme treet 161 Avslutning ................................................................................................................ 163 Litteratur 164
Kapittel 9
Duende 167
Om skapelse og død i kunsten og livet Åse Minde og Kari Rød
Innledning 167 Gjennom mørke mot lys ........................................................................................ 170
Et gammelt jeg møter et nytt jeg 171
Om å finne sin egen stemme 173 Sørge den sorg som må sørges ............................................................................ 178
Samtaler med jazzmusikeren Jan Garbarek 180 It’s got to have some highs, it’s got to have some lows ............................ 180 Det finnes et skapelsens øyeblikk hvor alt kan endres ............................. 180 Uten tilstedeværelse kan ingenting oppstå 181 Alt er relasjon ................................................................................................... 182
Livets dans ............................................................................................................... 182 Litteratur 186
Kapittel 10
Kunst 187
Mitt andre språk Silje Sønsterud Olsen Oppstart 187 Å tre inn i gruppen .................................................................................................. 188 Tryggheten kom 190 Endring ...................................................................................................................... 190
Veien videre ............................................................................................................. 192 Nøkkelemner 193 Tillit – mistillit ................................................................................................... 193 Fysisk kontekst ................................................................................................. 194 Ansvar 195 Tid ...................................................................................................................... 196 Ringvirkninger 197 Avslutning 198
Epilog 200 SIRKEL – om benker og trær ................................................................................. 202 Hanne Ørstavik
Om forfatterne ....................................................................................................... 205
Innledning
Hvorfor denne boken?
Denne boken har sprunget ut av kliniske erfaringer og fagsamtaler rundt behandlingen ved Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, Gaustad. Poliklinikken ble grunnlagt for 22 år siden, etter Åse Mindes mangeårige arbeid med denne pasientgruppen. Etterspørselen etter spesialisert behandling for spiseforstyrrelser var stor, og dette var bakteppet for etableringen av spesialpoliklinikken.
I den faglitteratur og behandling som dominerer fagfeltet, savner vi et bredere fokus på både kropp, kunst og det relasjonelle i behandlingen av spiseforstyrrelser. Det er noe av dette vi ønsker å formidle gjennom denne boken. Selv om boken har hovedfokus på behandling av spiseforstyrrelser, mener vi at den også vil være relevant for behandling av andre psykiske lidelser.
Forfatterne av denne boken er erfarne psykoterapeuter med psykodynamisk grunnforankring som har til felles en dyp interesse for og undring i å prøve å forstå det sammensatte menneskesinnet. I vår søken etter å forstå den enkelte pasient, og i vårt ønske om å kunne tilby et best mulig behandlingstilbud, anser vi fokuset på relasjon – kropp – kunst som helt sentralt.
Tanker om forsidebildet
Redaktørene ble inspirert av bildet Birthday av den amerikanske billedkunstneren Dorothea Tanning (1910–2012). Hun arbeidet i en surrealistisk billedtradisjon og var en del av den surrealistiske bevegelsen. Hennes kunst har glidende overganger mellom virkelighet, drøm og fantasi, den er fylt med symbolikk. Bildene hennes vekker følelser og spørsmål i betrakteren, nettopp fordi de inneholder så mye. Ifølge Tanning er bildet Birthday, som
hun også kalte Rebirth, et selvportrett hun fikk ideen til da hun fylte 30 år. Bildet ble ferdig malt i 1942, da hun var 32 år. Mens hun arbeidet med dette bildet gikk hun gjennom en metamorfose i sitt eget liv, en gjenfødelse fra et stadium til et annet. Tanning sier dette om bildet:
I wanted to lead the eye into spaces that hid, revealed, transformed all at once and where there would be some never – before – seen image, as if it had appeared with no help from me. … In the painting Birthday everything is motion. Also behind the invisible door, (doors) another door. There is no showing who one really is. (Tanning, sitert i Wigan, 2019)
Det som først fanget blikket vårt i bildet, var de åpne dørene. De symboliserer for oss muligheter. Innen psykisk helsevern hører vi altfor ofte om begrensninger og innskrenkninger. Behandlingen skal effektiviseres, uavhengig av hva den enkelte pasient har behov for. Det skaper trange kår for endring og håp, og pasienter som fortsatt er i behov av behandling, skrives ofte ut for raskt. Tannings bilde er også dramatisk: I forgrunnen ser man et bevinget rovdyr (en lemur), kanskje et symbol på at det å begynne i terapi kan oppleves både smertefullt og farlig fordi man ikke vet hvor det vil føre en. Det å bevege seg innover kan oppleves som en trussel mot det som er, selv om endring er ønsket.
Silje skriver i kapittel 10 om frykten hun hadde før oppstart av terapi, en frykt for å miste kontroll over seg selv. Tannings bilde ga oss inspirasjon til å ta fatt på denne boken, nettopp fordi vi har erfart at det alltid finnes en åpen dør, og at det til og med bak disse dørene (de usynlige dørene) finnes nye dører. Tannings kunst skaper en bevegelse i oss, får oss til å undre oss, stille spørsmål. Vi har en tro på at ved å inkludere kropp og kunst i psykoterapi, vil pasientene kunne finne frem til nye dører i seg selv, og at noen av disse vil åpne for nye muligheter.
Hva vil det si å være menneske?
It is highly unlikely that we, who can know, determine, and define the natural essence of all things surrounding us, which we are not, should ever be able to do the same for ourselves-this would be like jumping over our own shadows.
(Arendt, 2018, s. 10, opprinnelig 1958)
14
Mennesket har gjennom hele sin historie forsøkt å forstå seg selv og sine medmennesker. Forskjellige disipliner både innen kunst og vitenskap har i flere tusen år stilt spørsmål: Hva er et menneske? Hva er menneskesinnet? Menneskets eksistens er både mangfoldig, kompleks og gåtefull. Vi er frie og uforutsigbare vesener som kan forandre oss og som påvirkes av endringer i samfunnet og tiden. Som Arendt påpeker, kan vi ikke definere oss selv, fordi vi ikke står utenfor oss selv som om vi var ting, til forskjell fra for eksempel en stein. Det er derfor høyst usannsynlig at vi noen gang vil kunne komme til fullt ut å forstå og definere mennesket og dets handlinger, det vil være som å kunne hoppe over vår egen skygge. Det kan vi jo ikke, fordi skyggen vil alltid henge ved oss, iallfall så lenge vi beveger oss der det finnes lys.
Vårt sjelelige landskap kan ikke beskrives gjennom standardiserte og evidensbaserte modeller og metoder. Da står vi i fare for å endimensjonalisere menneskesinnet. Vi ønsker med denne boken å gi motstand til antakelser om at menneskesinnet og lidelsens opphav og kur står på fast grunn. Når vi skal beskrive våre følelser, for eksempel sorg, smerte, frykt, sinne og glede, søker vi et annet vokabular, da tar vi ofte i bruk poetiske metaforer. Det kan være vanskelig å finne ord for sterke følelser, de poetiske bildene er direkte talerør for vårt sjelelige landskap.
I spiseforstyrrelsespoliklinikkens behandlingsfilosofi er individets individuelle vansker og historie i fokus. Pasienten blir ikke bare en representant for en diagnose, men behandlingen tilpasses pasientens individuelle behov. Terapeutene må ha en bred erfaring innen arbeidet med psykisk helse, både med barn, unge og voksne, samt ekspertise innenfor behandlingen av spiseforstyrrelser. Forfatterne har sterk tro på og erfaringer med at kunsten og kroppen også har en sentral plass i terapirommet.
I møte med en annen får ens egne fremgangsmåter skarpere konturer. (Carson, intervjuet av New York Magazine, 2013, gjengitt i Rød selvbiografi og gjendiktet av Hødnebø, 2021, s. 46)
Sentralt i ethvert terapeutisk arbeid er relasjonen mellom behandler og pasient. Flere og flere undersøkelser viser at den terapeutiske alliansen er
viktigere enn tilnærmingsmodellen. Vi anser relasjonen mellom pasient og terapeut som avgjørende for å skape endring.
Del 1 av boken vil omhandle relasjonen mellom pasient og terapeut. Møtet mellom et «jeg» og et «du» vil alltid vekke følelser både i pasient og behandler. De tre forfatterne som skriver om relasjoner, har på en særs ærlig måte mestret å beskrive hvor komplekse relasjoner kan være både mellom enkeltindivider og i grupper.
I kapittel 1 belyser forfatteren hvordan vi kan forstå individets psykologiske strev som uttrykk for manglende evne til å tilpasse seg sentrale realiteter ved det å være menneske.
I kapittel 2 tar forfatteren utgangspunkt i sentrale begreper fra psykoanalytisk teori for å belyse betydningen av et relasjonsarbeid i møte med alvorlig psykisk lidelse.
Kapittel 3 setter søkelyset på hvordan relasjonelle erfaringer i gruppeterapi, i møte med eget og andres kunstuttrykk, kan spille en sentral rolle i å finne, tåle og være et selv.
Relasjon, tilknytning, tillit, respekt, inntoning, tid og rom er nøkkelord i disse kapitlene. Denne behandlingstilnærmingen blir en kontrast til mange av de terapiformene som ser spiseforstyrrelse som en symptomlidelse, og som har fokus på å redusere symptomer ved hjelp av konkrete og manualbaserte teknikker. Spiseforstyrrelser er komplekse lidelser som rammer både kropp og psyke, og som kan føre til livstruende tilstander og lange behandlingsforløp. De som lider av spiseforstyrrelser, er ingen homogen gruppe, de er enkeltindivider, og lidelsen kan ha ulike årsaker og uttrykkes på ulike måter. Fagfolk kan enes om at det trengs en bredde i behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser. Til tross for at de enes om dette, er beklageligvis hovedvekten av både behandling, forskning og litteratur om spiseforstyrrelser basert på symptomrettede forståelsesmodeller. De nasjonale retningslinjene for behandling av spiseforstyrrelser er smale, selv om ulike forskningsresultater viser at de anbefalte behandlingstilnærmingene ikke hjelper alle.
Den psykodynamiske forståelsen av symptomer anser disse ikke som lidelsen selv, men som et uttrykk for underliggende spenninger, konflikter og vansker, som forsøkes løst eller uttrykt gjennom symptommessige uttrykk. Vår erfaring er at mange som har vært gjennom en behandling som har hovedfokus på å redusere symptomer, fort kan få et tilbakefall.
16
Det er som om «de har hoppet over sin egen skygge». De opplever at det indre kaoset, eller følelsen av tomhet og avmakt, ikke har forsvunnet, selv om noen av symptomene er redusert – skyggene henger ved.
Kunstpsykoterapi har helt fra oppstart av hatt en sentral plass i behandlingen ved poliklinikken. Etter hvert meldte det seg også et sterkt behov for å ha mer fokus på kroppen i behandlingen. I den faglitteratur og behandling som dominerer feltet, savner vi et bredere fokus på både kropp, kunst og det relasjonelle i behandlingen av spiseforstyrrelser. Det er noe av dette vi ønsker å formidle. Selv om boken har hovedfokus på behandling av spiseforstyrrelser, mener vi at den også vil være relevant for behandling av andre psykiske lidelser.
Alle opplevelser lagres i kroppen, og vonde erfaringer og traumer som ikke bearbeides, er nedbrytende for både kropp og psyke. Merleau-Ponty postulerte i 1945 begrepet «levd kropp» i boken Kroppens fenomenologi, som innebærer at vi ikke bare har en objektiv kropp, men at vi er vår kropp – en kropp som erfarer, handler og søker mening i verden. I poliklinikkens behandlingsmodell har kunstpsykoterapi og kroppsorientert behandling en sentral plass. For å finne et felles vokabular i samtalen må vi også lytte til den sanselige kroppen og poesien i den enkeltes sjelelige landskap. I del 2 av boken vil tre kapitler omhandle kroppen i psykoterapi.
Kapittel 4 beskriver hudens betydning i terapi. Her bringer forfatteren inn teorien ved de psykoanalytiske begrepene «psychic retreat» og hudjeget for å forstå mer om hva som kan ligge gjemt bak tankegangen til de kliniske eksemplene han presenterer.
I kapittel 5 følger vi forfatterens arbeid der kroppen var i fokus. Det er en erfaringsbasert fortelling, og oppdagelsene utspiller seg i den kronologiske rekkefølgen som de ble gjort. Det er en fortelling mellom et jeg, et du og også kunsten.
I kapittel 6 beskrives yoga i terapi og hvorfor yoga kan være en meningsfull komponent i et sammensatt behandlingstilbud.
Mennesket er et søkende vesen; dets søken etter å forstå seg selv, gjenspeiles både i filosofien, psykologien og i kunsten. Kunstnere har gjennom sin kunst, litteratur, musikk og dans vært viktige bidragsytere i denne søkenen. Kunsten snakker et språk utenfor det diagnostiske og kan gi oss en bredere forståelse av selvets tilblivelse og menneskets evne til å relatere seg til verden.