7 minute read

Forord

Next Article
Personalet

Personalet

Kjartan Belseth og Geir Winje

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen

2. utgave

Forord

I 2010 utkom Høytidsmarkering i barnehagen. Den var ment som en praktisk hjelp i arbeidet med å markere høytider på en slik måte at barn lærer om hverandres (og egen) religion, men ikke trekkes inn i religionsutøvelse eller utsettes for forkynnelse. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen tar for seg noe av det samme, men ikke i tilknytning til høytider.1 Her dreier det seg snarere om hverdagssituasjoner. Mat og måltider tillegges for eksempel ofte en religiøs verdi eller betydning og underlegges religiøst betingede regler. Det samme kan gjelde påkledning, kjønnsroller og annet som inngår i hverdagen.

Når noen får nye søsken eller opplever dødsfall i nær familie, kan det være både naturlig og nødvendig å snakke sammen om religion eller om hvordan religionene forklarer slike hendelser. En annen naturlig anledning til å snakke sammen om religionsrelaterte temaer, er når barn forteller at de ofte – kanskje én gang i uka eller mer – er i kirken eller bedehuset, tempelet eller moskeen. Eller når de har besøkt besteforeldre i et annet land, og har mye å fortelle når de kommer hjem igjen. Barnehagelæreren bør kunne følge opp slike temaer, akkurat som hen bør kunne følge opp andre temaer som barn kan være opptatt av.

Det er for øvrig mange gode grunner til å ikke fokusere på religion i norske barnehager. Én grunn kan være at foreldrene vil ta hånd om dette selv. En annen grunn kan være at både foreldre og ansatte synes det blir for mye av det gode. Barnehageåret følger kirkeåret, de kristne høytidene tar allerede mye tid og plass, og det vil være uheldig å markere enda flere.2 En tredje grunn til å tone ned det religiøse kan være at de foresatte ser på religion som irrelevant eller undertrykkende. Denne boka inneholder ingen generelle

1 «Hverdagspluralisme» er et nyord som kanskje vil bli brukt i tiden fremover, kanskje ikke. 2 Noen steder markeres både advent, Lucia, jul, fastelavn, påske, pinse, sankthans og allehelgensdag (halloween).

beskrivelser av de religionene som nevnes utover i kapitlene. Det er ingen fagbok eller lærebok om religion. Det er snarere en samling ressurser og/eller eksempler på hvordan samtaler om religion kan gjennomføres i en vanlig norsk barnehage.

Det er minst to måter å snakke om religion på. Den ene måten er orienterende og saklig. Den vil ikke påvirke, men opplyse. Den andre måten er direkte eller indirekte forkynnende. Indirekte forkynnelse kan for eksempel finne sted når en voksen som forteller barn om en religion, kun plukker ut elementer som umiddelbart virker negative – eller motsatt: mange religioner fremstår som kun positive.

Når religion nevnes i Barnekonvensjonen, er det ikke fordi barnehagen er en religiøs institusjon, men fordi kunnskap om hverandre er en forutsetning for vennskap med hverandre – se for eksempel artikkel 29:

Barnets utdanning skal ta sikte på å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen. (Barne- og familiedepartementet, 2020)

Rammeplanen for barnehagen sier noe av det samme, men vinkler det tettere opp imot det enkelte barns eksistensielle tanker og spørsmål: «Personalet skal formidle fortellinger og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion, livssyn, etikk og eksistensielle temaer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 55). Målet med denne boka, som handler om religion, er derfor ikke økt kunnskap om religion som sådan. Målet er snarere å bidra til økt respekt og toleranse mellom mennesker og grupper av mennesker. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen forsøker også å kombinere akademisk kunnskap med praksiserfaringer. Deler av boka (fortellinger og fagtekster i del 2) er for øvrig skrevet direkte for barn. Den faller derfor kanskje mellom to eller flere stoler. Vi vil imidlertid finne ut om voksenbok og barnebok i ett og samme bind kan fungere godt.

Vi vil bidra til å øke barnehagens kompetanse på religionsfeltet og til at voksne og barn sammen kan undersøke, undre seg og utforske noen sider ved de aktuelle religionene. Boka er ment som et bidrag til å profesjonalisere norske barnehager på et felt der vi fremdeles kan oppleve at det tas avgjørelser basert på de ansattes synsing og barndomsminner, og ikke på planverk, fagkunnskap og etisk refleksjon.

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er delt i tre. Kjartan Belseth har skrevet førsteutkastet til del 1 og del 3, mens Geir Winje har skrevet førsteutkastet til del 2. Deretter har vi lest hverandres tekster kritisk og foreslått endringer. Del 1 er mer prinsipiell enn resten av boka, for her ser vi nærmere på hvilke rammer og føringer som ligger i lovverk og forskrifter. Del 2 inneholder fagstoff om religioner, tilpasset både voksne og barn, samt fortellinger, bilder og (bilder av) bygninger. Del 2 er noe endret siden førsteutgaven, i hovedsak fordi jødedommen og bahai har fått bredere omtale. Del 3 gir en oversikt over områder i barnehagens hverdagsliv der religiøse føringer gjør seg gjeldende. Her er praksisfortellinger en rød tråd.

Kjartan Belseth er førstelektor i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Han er utdannet barnehagelærer og har lang erfaring fra barnehagen. Han har skrevet flere vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, og er særlig opptatt av barnehagelærerens profesjon og inkluderende praksiser knyttet til språklig, religiøst og kulturelt mangfold i barnehagen. Kjartan ønsker å takke Merete Ellen Lunde og Beate Lund, begge ved Høgskolen i Østfold, som har vært viktige støttespillere gjennom flere år. En ekstra takk til Beate for kritisk gjennomlesing av deler av boka i flere omganger. Kjartan takker også Döndü Zorluoglu, en god kollega og venn, som har lært ham mye om kultur, religion og språk gjennom arbeid på samme barnehageavdeling i mange år. Du er en stor inspirasjon!

Geir Winje er dosent i religionsvitenskap og arbeider i lærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet flere artikler og bøker om religion, religion og kunst, og religion og modernitet. De siste årene har han arbeidet mest med verdispørsmål, menneskerettigheter og menneskeverd i forbindelse med religionsundervisning. Geir takker Anne-Lene Vintervold for kritisk gjennomlesning av manus.

Vi takker også redaktør Mary-Ann Hjemdahl for å ha hatt tro på vårt prosjekt hele veien.

Innhold

Forord ............................................................................................... 5

Del I

Perspektiver på den pluralistiske barnehagen............................ 13

1 Religion i den pluralistiske barnehagen ................................... 14 Barna ............................................................................................ 14 Foresatte og barnas hjem ................................................................ 17 Personalet ..................................................................................... 19 Religion, danning og medvirkning...................................................... 22 2 Verdier og idealer i den pluralistiske barnehagen ................... 24 Respekt og toleranse....................................................................... 25 Likestilling og likeverd..................................................................... 28 Pluralisme eller «det typisk norske»? ............................................... 29

Del II

Å samtale om religion i barnehagen ............................................ 35

3 Livssyklusen............................................................................... 37 Nærmere om døden ........................................................................ 38 4 Om ressursene i del II ................................................................ 40 Tre dimensjoner ............................................................................. 43 Ligner religionene på hverandre?...................................................... 44 5 Kristendom................................................................................. 47 Bibelen.......................................................................................... 50 Kristen kunst: Bilder av Jesus .......................................................... 59 Jehovas vitner (JV) ......................................................................... 59 6 Islam ........................................................................................... 61 Koranen og hadith........................................................................... 61 Sunni og sjia................................................................................... 68 Ahmaddiyya ................................................................................... 68

7 Hinduisme................................................................................... 69 De viktigste gudene......................................................................... 69 8 Buddhisme.................................................................................. 77 Den gamle veien og den store båten.................................................. 80 9 Sikhisme ..................................................................................... 85 10 Jødedom..................................................................................... 91 11 Bahai........................................................................................... 95

Del III

Religiøse føringer for hverdagslivet i barnehagen ...................... 99

12 Lek og religion............................................................................ 100 13 Religion i årsplanen ................................................................... 103 Hvordan lage en årsplan som tar høyde for religionenes nærvær? ........ 105 Hva bør stå i årsplanen til en pluralistisk barnehage?.......................... 107 Hvorfor vegrer Jehovas vitner seg mot å feire jul, fødselsdag og 17. mai? 109 Noen forslag til prinsipper for den religionsfaglige delen av årsplanen ... 113 14 Kunst og bildeforbud.................................................................. 114 15 Mat og måltider .......................................................................... 116 16 Sømmelighet og hygiene ........................................................... 121

Avslutning......................................................................................... 126

Referanser ........................................................................................ 128

Bilder på omslaget Forside

Et eksemplar av Koranen Fargerike hender Tibetansk fremstilling av en bodhisattva (Avalokiteshvara) Stilisert fremstilling av sikhismens tiende guru, Gobind Singh Barn utforsker

Kors

Krishna med stjålet smør Bakside

David og Goliat Barn

Sankt Peter (mosaikk). Nøkkelen viser at Peter var den første paven (se Matteus 16).

Tekster for barn

FAGTEKSTER Fødsel og død i religionene (s. 38) Hva er kristendom? (s. 49) Hva er Bibelen? (s. 54) Hva er islam? (s. 62) Hva er hinduisme? (s. 71) Hva er buddhisme? (s. 77) Hva er sikhisme? (s. 87) Hva er jødedom? (s. 91) Hva er bahai? (s. 95)

FORTELLINGER David og Goliat (s. 52) Jesus gir mat til 4000 mennesker (s. 55) Da Jesus ble født (fortelling basert på Koranen) (s. 65) Den gråtende kamelen (s. 66) Aisha gråt ofte (s. 67) Smørtyven Krishna (s. 74) Sati og Parvati gifter seg med Shiva (s. 75) Buddha og svanen (s. 79) Hvordan Avalokiteshvara fikk elleve hoder og 1000 armer (s. 83) Gutten med de myke hendene (s. 89) Fortellingen om hanukka (s. 93) Abdul-Bahas gavmildhet (s. 97)

BILDER Bilde 1: Kirkebygg (s. 48) Bilde 2: Jesus som konge (s. 56) Bilde 3: Jesus bærer et lam (s. 58) Bilde 4: Moské (s. 63) Bilde 5: Ornamenter (s. 64) Bilde 6: Hindutempel (s. 70) Bilde 7: Vishnu og avatarene hans (s. 72) Bilde 8: Buddhisttempel (s. 78) Bilde 9: Amitabha Buddha med to bodhisattvaer (s. 82) Bilde 10: Det gylne tempel (s. 86) Bilde 11: De ti guruene (s. 88) Bilde 12: Synagoge (s. 92) Bilde 13: Bahai-tempel (s. 96)

12

This article is from: