Perspektiver på den pluralistiske barnehagen

DEL I [start del]

Dagens barnehager er møtesteder for ulike religioner og verdisystemer, og vi mener det er viktig at barnehagelærere forstår betydningen av at barnehagene kan være slike møtesteder. Arbeidet med hverdagspluralisme i barnehagen er sentrert rundt religion og ulike verdier knyttet til religion. I denne første og mest prinsipielle delen av boka ser vi nærmere på religioner og verdier i forhold til barnehagens viktigste styringsdokumenter: Barnehageloven (2005) og barnehagens rammeplan (Kunnskapsdepartementet, 2017). I tillegg trekker vi inn både FNs barnekonvensjon (1979) og menneskerettighetene (1948), som stadfester foreldrenes rett til å oppdra sine barn slik de ønsker.

Fordi religion først og fremst tematiseres ved de store høytidene, er høytidsmarkering ofte den viktigste arbeidsformen på dette feltet (se f.eks. Winje, 2010), men Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er ment som et bidrag til å kunne gi religion større plass enn som så. Barn møter religion også til hverdags, for eksempel ved måltider, i lek og i forbindelse med klær og hygiene. Fra én side sett kan det virke som om religion har en relativt liten plass i norske barnehager. Mange foreldre og barn er sekulært innstilte og forholder seg i liten grad til religion. Kanskje derfor kjenner de ikke alltid igjen religion når de møter den. Om en barnehage for eksempel holder på med juleforberedelser i ukesvis, vil noen oppfatte dette som «kos», mens andre kan oppleve det som en aktiv religionsutøvelse. Mange ser at innvandrermiljøer kan være sterkt preget av religion, men de ser ikke at samfunnet for øvrig også er det. Et godt eksempel på kristendommens dominans i norske barnehager er hvordan kirkeåret ligger til grunn for barnehagenes årsplaner.