Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Lærerveilednjng (utdrag) by Cappelen Damm

SAMFUNNSFAG 6

fra CAPPELEN DAMM

Lærerveiledning

Frøya Elisabeth Astrup

Anne Marte Johnsen

Bokmål/nynorsk

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, ﬁlm, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 6 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til fagfornyelsen og er til bruk på grunnskolens småskoletrinn.

Illustratør: Marthe Strand Mourier

Graﬁsk design: Cappelen Damm AS Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier

Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

ISBN 978-82-02-80634-7

Utgave 1

Opplag 1

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

Innhold

Generell del Velkommen ................................iv

Komponenter i Samfunnsfag 5–7 ........iv

Samfunnsfag 6 og LK20 ..................v

Kjerneelementer ...........................vi

Tverrfaglige temaer .......................vii

Grunnleggende ferdigheter viii

Dybdelæring ...............................ix

God klasseledelse .........................x

Forslag til årsplan .........................xii

Metodisk del

1 Fakta, faktisk? ..........................4

2 Den gang da ...............................34

3 Samer før og nå ............................68

4 Rettferdig for hvem? ...................94

5 Alle sammen sammen ..................124

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 6

fra Cappelen Damm!

Denne lærerveiledningen gir forslag til en helhetlig og strukturert undervisning i samfunnsfag for 6. trinn med utgangspunkt i læreboka Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Elevbok . Innholdet tar utgangspunkt i kjerneelementer og kompetansemål etter 7. trinn i læreplanen i samfunnsfag.

Lærerveiledningen legger til rette for å arbeide med overordnede prinsipper, verdier og mål i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

De fem kapitlene i Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Elevbok tar utgangspunkt i de fem kjerneelementene i læreplanen. De tre tverrfaglige temaene og de fem grunnleggende ferdighetene er integrert i temavalg og tekster, oppgaver og arbeidsmåter.

I arbeid med elevboka får elevene blant annet undre seg og tenke, fortelle og lytte, lese og skrive, undersøke og regne, tegne, samarbeide og skape.

Innholdet både i elevboka og i denne lærerveiledningen dekker kompetansemål i flere fag. Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm kan motivere og bidra til engasjerende, tilpasset undervisning som vil gi helhetlig og tverrfaglig dybdelæring.

Vi håper at denne lærerveiledningen kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et viktig fag i tiden og verdenen vi lever i.

bokmål nynorsk lærerveiledning

Komponenter i Samfunnsfag 5–7

Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm består av elevbok, lærerveiledning, tavlebok og digital lærerressurs. I tillegg kan den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene.

Samfunnsfag 6 Elevbok

Samfunnsfag 6 Elevbok presenterer essensen i samfunnsfaget på en ryddig og strukturert måte med utgangspunkt i kjerneelementene i LK20. Elevboka inneholder varierte fagtekster og engasjerende oppgaver som gir elevene mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid. Både tekster og oppgaver gir rom for elevmedvirkning, interaksjon og samarbeid.

Samfunnsfag 6 Tavlebok

Innholdet i Samfunnsfag 6 Tavlebok er nesten identisk med det i den trykte elevboka. Unntaket er at tavleboka er beriket med innlest tekst. Den innleste teksten kan fungere som lesestøtte for både deg og elevene.

Du kan ha god nytte av å bruke tavleboka i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på den digitale tavla di og muligheten til å samle alle elevene om én illustrasjon, én side eller ett oppslag. Med tavleboka kan dere sammen studere, undersøke, undre dere over og utforske tekst, foto og illustrasjoner.

Digital lærerressurs til boka

Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Samfunnsfag 5–7 Digital lærerressurs. Den digitale lærerressursen finner du på laerer.cdu.no

I den digitale lærerressursen finner du tavleboka, forslag t il årsplaner og en lang rekke arbeidsark som er tilgjengelige for kopiering på begge målformer. Alle arbeidsarkene som er vist fram i denne lærerveiledningen, ligger tilgjengelig for nedlasting som pdf-er i den digitale lærerressursen.

Skolen fra Cappelen Damm

Cappelen Damms digitale plattform, Skolen , skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag.

Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene i samfunnsfag som behandles i elevboka.

Samfunnsfag 6 og LK20

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) legger vekt på tverrfaglig læring og sammenhenger mellom fagområder, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter.

Temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal innlemmes i arbeid med fagene på ulike måter. Alle temaene er svært relevante i samfunnsfaget – og i kapitlene i Samfunnsfag 6.

LK20 har et sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn, som også er synliggjort i Samfunnsfag 6 Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Det betyr at læring, innsikt og forståelse må knyttes til elevenes erfaringer og forkunnskaper, spørsmål, antakelser og meninger. Samfunnsfag 6 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes virkelighet, opplevelser, følelser, kunnskaper og utforskende aktivitet får plass.

Sentrale verdier og prinsipper

Opplæringsloven sier at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livet og kunne delta i samfunnet. Opplæringen i skolen skal åpne dører mot verden og framtiden. Samtidig skal opplæringen gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Disse prinsippene er godt ivaretatt i Samfunnsfag 6.

Skolen skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap som fremmer demokrati og likestilling. Elevene skal få utfolde seg med skaperglede, engasjement og utforskertrang, og lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringsloven sier også at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Samfunnsfag 6 legger til rette for denne opplæringen.

Menneskerettigheter og demokrati er sentrale verdier i samfunnsfaget. Læreplanen i samfunnsfag sier at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt». Samfunnsfag 6 bygger på verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi skaper forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter.

Å finne informasjon i ulike kilder, lese fagtekster og tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget.

Å formulere spørsmål, ta stilling til påstander og begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også måter å anvende kunnskap på.

I Samfunnsfag 6 får elevene trening i å finne informasjon fra tekst, kart, bilder, tabeller og diagrammer og å sammenlikne informasjon fra tilrettelagte kilder. De får lese tekster i ulike sjangre, studere foto og illustrasjoner og arbeide med oppgaver som gir øvelse i å begrunne valg og meninger.

Identitetsutvikling, kreativitet og demokrati settes ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeids- og refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vil være relevante både for dem selv og for samfunnet nå og i framtiden.

Som lærer står du fritt til å bruke metoder som gir variasjon, elevaktivitet, engasjement og kreativitet.

I arbeidet med Samfunnsfag 6 får elevene undre seg, samtale, utforske og samarbeide. Dette kan bidra til dialog, skaperglede og aktiv deltakelse, noe som gir demokratiforståelse og evne til å møte andre med åpenhet, toleranse og respekt. Slik blir de overordnede prinsippene og verdiene i LK20 integrert og realisert direkte og indirekte i elevenes arbeid med boka.

Læreplanen i samfunnsfag poengterer at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Derfor må elevene få innsikt i målene for læringen og forstå hvordan, og hvorfor, de skal nå disse målene.

Når arbeidsmetodene innebærer både utforsking, samarbeid, dialog og refleksjon, inkluderes både læringens hva , hvordan og hvorfor

Kjerneelementer

De fem kjerneelementene er prioriterte områder som sier noe om det viktigste innholdet i samfunnsfaget.

Undring og utforsking

Elevene skal undre seg over, reflektere over og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Elevene skal få uttrykke nysgjerrighet og være aktive i egen og andres læring på ulike arenaer.

Elevene skal få bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv. Dernest skal elevene vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Kapittel 1, Fakta, faktisk?, tar spesielt for seg dette kjerneelementet. I kapittelet lærer elevene om samfunnets spilleregler, om presse og medier og om hvorfor vi bør og hvordan vi kan være kritiske til informasjon vi ser, hører eller leser. Kapittelet forteller også om hvordan mennesker og maskiner kan samarbeide gjennom kunstig intelligens.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn.

Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og de skal kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Elevene skal få se hvordan utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet, og hva som bidro til endringer. Et viktig element er dessuten at elevene skal utvikle historisk empati.

Kjerneelementet fordrer også at elevene skal lære om hvordan makt og maktrelasjoner har virket inn på ulike forhold i samfunnet.

Kapittel 2, Den gang da , behandler dette kjerneelementet spesielt. Kapittelet forteller om hvordan mennesker har levd og livnært seg i moderne tid her i Norge. Kapittelet skisserer den raske samfunnsomveltningen som skjedde parallelt med framveksten av «det moderne Norge». Kapittelet forteller om utvandring, skolehistorie, arbeiderklassen og industrialiseringen og kort om de to store verdenskrigene.

Demokratiforståelse og deltakelse

LK20 sier at elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlaget for samarbeid, organisering og beslutninger. Elevene skal få innsikt i hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for mulighetene mennesker har hatt til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn.

Innholdet i dette kjerneelementet skal sees i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.

Kapittel 3, Samer før og nå , handler spesielt om urfolk og minoriteter i Norge. Kapittelet forteller om samenes historie generelt og om assimileringspolitikken og fornorskingsprosessen spesielt. Kapittelet forteller også om samisk språk og kultur før og nå.

Bærekraftig samfunn

Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på et individuelt, nasjonalt og globalt nivå.

LK20 sier at elevene skal få innsikt i de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og sammenhengen mellom disse.

Kapittel 4, Rettferdig for hvem?, viser og forteller hvordan menneskers ressursbruk har hatt og har konsekvenser for livet på jorda. Kapittelet sier også noe om hva vi som lever i dag, kan gjøre for å dekke behovene våre uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Kapittelet løfter spesielt fram menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål.

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevene skal forstå seg selv i lys av fortid, nåtid og framtid, ifølge læreplanen. De skal forstå hva et samfunn er, og hvorfor mennesker søker sammen.

Elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.

Kapittel 5, Alle sammen sammen, forteller om identitet, tilhørighet, mangfold og samhandling. Kapittelet forteller også hvorfor representasjon er viktig, hva rasisme er, og hva vi kan gjøre for å bekjempe diskriminering og rasisme.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaenestår sentralt i samfunnsfaget generelt og i Samfunnsfag 6 spesielt.

De tre tverrfaglige temaene er på ulikt vis integrert i alle kapitlene i Samfunnsfag 6 . Begreper, fagstoff og kompetansemål fra flere fag enn samfunnsfaget gjør undervisningen og læringen helhetlig.

Å arbeide tverrfaglig kan være både motiverende og tidsbesparende. Å inkludere flere fagområder er dessuten avgjørende for å hjelpe elevene med å forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle bevissthet om egen identitet og identitetsutvikling og å få innsikt i hva som fremmer god helse, på både individog samfunnsnivå.

Elevene skal erfare at alle er en del av et fellesskap. Et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet er avhengig av samhandling med andre, også digitalt. Derfor er det viktig med arbeidsformer som bidrar til at elevene får sosial og relasjonell kompetanse og utvikler ferdigheter som hjelpsomhet, empati, samarbeid og toleranse.

I Samfunnsfag 6fra Cappelen Damm gjenspeiles denne intensjonen i temavalg, samarbeidsaktiviteter og oppgaver.

Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfaget skal gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. Elevene skal lære om demokrati, men de skal også erfare demokratiske prosesser ved at alle får lik mulighet til å delta aktivt, bli lyttet til og tatt på alvor, være seg selv og ha tilhørighet i et trygt fellesskap.

Samfunnsfag 6 inviterer til – og har som intensjon – at elevene skal lære om og erfare demokratiske verdier gjennom samarbeid, refleksjon og samtale.

Et utgangspunkt og en forutsetning for å utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter er et inkluderende miljø. Det er viktig å oppleve aksept for og å akseptere at vi har ulike meninger, væremåter, kompetanser og syn på hva et godt liv kan være.

Bærekraftig utvikling

Bærekraft er et sentralt begrep i samfunnsfaget. Elevene skal tilegne seg kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn og om hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Elevene skal få reflektere over hvordan handlinger på individog samfunnsnivå har betydning for en bærekraftig utvikling.

I arbeid med Samfunnsfag 6 kan elevene se at respekt og omtanke for mennesker og natur formidles gjennom oppfinnsomhet, fysisk samvær, aktivitet, utforsking og skapende utfoldelse.

Grunnleggende ferdigheter

Oppgavene i elevboka gjør at elevene får anvende de fem grunnleggende ferdighetene både hver for seg og i kombinasjon.

Muntlige ferdigheter

I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre.

Etter hvert skal elevene kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker.

Samfunnsfag 6 legger opp til at elevene skal få trening i å ta ulike perspektiver, tolke, formulere spørsmål, argumentere og diskutere. I den metodiske delen finner du mange forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver som du kan bruke i undervisningen.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser. Elevene skal bruke samfunnsfaglige begreper, bygge opp argumentasjon og utforske og problematisere samfunnsfaglige temaer.

Læreplanen vektlegger skriving i alle fag som viktig for dyp og varig læring. Skriveoppgavene i Samfunnsfag 6 legger opp til at elevene skal reflektere, formulere spørsmål, skrive lister eller argumenter, gjøre intervjuer og skrive skjønnlitterære tekster. Elevene skal også presentere undersøkelser eller faglige fordypninger. Noen skriveoppgaver fordrer at elevene går inn i fagstoffet på en utforskende og selvstendig måte gjennom refleksjon, analyse, tolking og sammenlikning. I andre oppgaver skal elevene beskrive noe, fantasere eller forestille seg noe.

Å kunne lese

Leseferdigheter i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder. Elever på 6. trinn trenger fortsatt hjelp til å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 6 anbefaler vi mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Da kan du modellere lesestrategier, slik at elevene lærer å utforske og finne informasjon i kilder, tolke og reflektere kritisk over innhold. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer også å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander. For å sikre at alle elever tilegner seg god forståelse av innholdet i samfunnsfaglige tekster, er det fortsatt viktig å arbeide med ord og begreper.

Å kunne regne

Regneferdigheter i samfunnsfag er alt fra å tolke enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere data og å se endringer over tid.

Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Tidslinje og målestokk er eksempler på viktige redskaper for å kunne forstå, utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Å arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, befolkningsvekst og forbruk og å se sammenhengen mellom disse er også sentralt i samfunnsfaget.

I Samfunnsfag 6 vil du finne flere oppgaver som har til hensikt å utvikle elevenes regneferdigheter. I den metodiske delen i lærerveiledningen vil du dessuten finne ulike forslag til regneoppgaver relatert til temaene i de ulike kapitlene. Det kan dreie seg om tallverdier og tallforståelse, årstall og tallinje, statistikk og tabeller.

Digitale ferdigheter

Elevene skal bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen.

Digital dømmekraft utvikles over tid og i ujevnt tempo hos elevene. Det innebærer modenhet og evne til konsekvenstenkning og er en grunnleggende forutsetning for at elevene skal kunne skille mellom fiksjon og fakta og være kildekritiske. Dette læres blant annet i grunnleggende arbeid med lesing, skriving og samtale om tekster generelt. Her utvikler elevene begrepsforståelse og en kritisk holdning til budskap og kommunikasjonsformer.

Å la elevene bruke internett til å videre utforske emner som er presentert i Samfunnsfag 6, kan gi god trening i å finne, behandle og navigere i digitale kilder. Da får elevene trening i å utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Dersom dere arbeider med å skape digitale produkter, må elevene følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Modeller for elevene hvordan dere kan bruke søkeverktøy og søke etter informasjon og kilder. Dette kan danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett.

Dybdelæring

Dybdelæring handler om å reflektere over egen læring og bruke det en har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner.

LK20 definerer dybdelæring som «å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter (...) og mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». For å kunne sette kunnskap i sammenheng må elevene få mulighet til å skape forbindelser mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan de tilegne seg kunnskap gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i og mellom fag blir mer varig.

Her i lærerveiledningen og i Samfunnsfag 6 er det forslag til ulike læringsaktiviteter og varierende innfallsvinkler som kan bidra til dybdelæring. Overskrifter, tekst, bilder, illustrasjoner og varierte oppgaver er brukt bevisst i elevboka og i veiledningen for å gi elevene «flere veier» inn til en forståelse av faget. Elevene får mulighet til å bygge videre på det de allerede vet, og kan utforske mer for å finne ny kunnskap og svar på det de lurer på.

Læring i dybden innebærer å kunne se bakenforliggende årsaker og framtidige konsekvenser av ulike forhold. Dypere læring forutsetter dessuten repetisjon og øving. Flere av kjerneelementene og kompetansemålene i samfunnsfag blir behandlet fra ulike innfallsvinkler i de forskjellige kapitlene i Samfunnsfag 6 – blant annet gjennom repetisjonsarbeid, utdypelse og progresjon.

Kompleks, dypere læring handler også om å lære av andre og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, styrkes oppmerksomheten. Du kan fremme dypere læring ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og får kommunisere og samarbeide i lek, spill og ulike aktiviteter knyttet til et tema. Det de leser, hører og opplever, blir da lettere lagret til varig lærdom.

Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring.

I arbeid med Samfunnsfag 6 kan du legge grunnlag for en helhetlig forståelse av sammenhenger, gjennom felles lesing av tekst, modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper. Ved å ta utgangspunkt i åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, kan du sikre at alle elever får mulighet til å bidra og være aktive, uansett forkunnskaper. Som lærer er det ditt ansvar å sikre kvaliteten ved å følge opp og gi tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å justere og sikre en felles forståelse og måloppnåelse.

God klasseledelse

For at elevene skal trives og utvikle seg faglig, er de avhengige av et demokratisk og trygt læringsmiljø.

Å undervise i samfunnsfag

Mye av opplæringen i samfunnsfag bør foregå muntlig og i fellesskap. Undersøkende og elevaktive undervisningsog læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at elevene skal trives og utvikle seg faglig.

Når de tilhører et anerkjennende læringsmiljø med mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter, vil elevene bevare nysgjerrigheten sin og motivasjonen for læring.

Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse. Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser.

Læring gjennom samtale og samarbeid

LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som den har en sosial hensikt.

Hvis elevene skal samtale for å lære, bør samtalene være planlagte og preget av undersøkelse og konsentrasjon. Samtidig trenger elevene trening i samtaleferdigheter: å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi informasjon, stille oppklarende spørsmål og gi respons. Lytteferdigheter handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til å bli behandlet med respekt.

For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du som lærer stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som ble sagt, hjelper du elevene å lære å lytte, gi respons og ta stilling til det som sies. I motsetning til lukkede spørsmål med ett rett svar har åpne spørsmål mer rom for tenking, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker grunnlaget for tilpasset opplæring og et inkluderende og trygt læringsmiljø.

Inkluderende undervisning

Skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet. For å hjelpe elevene med å finne sin plass og for å forebygge og bekjempe utenforskap og mobbing må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis.

I Samfunnsfag 6 er det lagt til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt for den de er. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide i læringspar med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Veksle på hvem som samarbeider med hvem. Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn.

Å samarbeide om åpne spørsmål og oppgaver som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne meninger og lytte til hverandres meninger, fremmer en likeverdig, inkluderende undervisning som er i tråd med læreplanens verdigrunnlag. Elevene bidrar til og erfarer at alle er viktige både for og i hverandres læring.

Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve sammen på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss. Hvordan vi påvirkes og berikes av hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i hele Samfunnsfag 6.

Vurdering

Vurdering på barnetrinnet skal fremme videre læring og utvikling, gi elevene bevissthet om egen mestring og kunnskap og veilede elevene om hva de kan gjøre for å lære mer.

Tilbakemeldingene fra deg som lærer må være konkret knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling.

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag når de alene og sammen med andre utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse.

Elevene viser og utvikler kompetanse også når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon og kunnskap fra ulike kilder. Elevene må få anledning til å prøve seg fram og sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi elevene veiledning om hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir dem motivasjon og grunnlag for mestring.

Vis at du verdsetter det elevene allerede vet og kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves som positivt fra elevenes side. Det skal være nyttig for læringen, og motivere til ny forståelse og innsikt.

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 6

KjerneelementTverrfaglige temaerMål

Kompetansemål • sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om s amme tema, og reﬂektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

Folkehelse og livsmestring: forstå seg selv og andre s om en del av ulike samfunn og fellesskap

• presentere en aktuell nyhetssak og reﬂektere over forskjeller mello m fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funk sjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere r esultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy

Demokrati og medbo rgerskap: tenke kritisk og innta ulike pe rspektiver

• reﬂektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på f orbruk, personlig økonomi og selvbilde LÆR OM

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur teknologi og samfunn

• fakta og meninger

• kritisk bruk av kilder

• budskap og påvirkning

Kompetansemål • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale o m hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demograﬁ, levekår og bosettingsmønstre

Folkehelse og livsmestring: forstå hvordan samfunnet på virker oss mennesker, og motsatt

• beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og r eflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der • drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og ut vikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funk sjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem • reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært

Demokrati og medbo rgerskap: bli kjent med demokratiets f orutsetninger, verdier og spilleregler

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur o g samfunn

organisert

LÆR OM • moderne tid • innog utvandring

• krig og fred

PeriodeTema

Undring og utforsking vurdere hvordan kunn skap om samfunn før og nå blir til bruke informasjon fra ulike typer historiske, geograﬁske og samfunnskunnskapelige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv vurdere om kildene er pålitelige og relevante

Samfunnskritisk tenking o g sammenhenger se sammenhenger mello m geograﬁske, historiske og nåtidige forhold vise hvordan forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn lære om utviklingen i fortiden utvikle historisk empati bli kjent med makt og maktrelasjoner i samfunnet

Fakta, faktisk side 4–33

Dette kapittelet forteller om s amfunnets spilleregler, og om hvorfor vi trenger dem.

august og september 7–8 uker 14–16 timer

Kapittelet forklarer hva ytringsfrihet er, og forteller hvordan sagte og skrevne ord kan ha stor makt.

Kapittelet forteller også hva presse og medier kan være, og introduserer begrepene «budskap» og «agenda»

❷Den gang da side 34–67

Kapittelet handler om menneskene f ør oss, og særlig om moderne tid. I kapittelet får elevene lære om hvordan menneskene livnærte seg i moderne tid, en brytningstid i Norges og verdens historie.

oktober, november og desember 10–12 uker 20–24 timer

Kapittelet forteller om industrialiseringen som prosess og hvordan denne påvirket mennesker og samfunn. Kapittelet gir elevene innsikt i fortiden og kan bidra til å styrke elevenes historiske empati.

Forslag til årsplan for Samfunnsfag

KjerneelementTverrfaglige

Kompetansemål

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale o m hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demograﬁ, levekår og bosettingsmønstre

Folkehelse og livsmestring: forstå individet som en del a v et større fellesskap; lære om demokratiet

• beskrive geograﬁske hovedtrekk i ulike deler av verden og r eﬂektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

• reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den e nkelte og samfunnet kan håndtere konflikter

Demokrati og medbo rgerskap: bli kjent med demokratiske v erdier og prinsipper

• drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og ut vikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan me nneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale mino ritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag

Bærekraftig utvikling: lære om demokratiske holdning er, valg og handlinger på individog samfunnsnivå

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funk sjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem

• utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over me nneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

LÆR OM

• samenes historie

• samisk språk, kultur og samfunnsliv

• samiske rettigheter

Demokratiforståelse og delt akelse forstå hvordan g eograﬁske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn kjenne til folks liv og mulighet til å medvirke se hvorfor konﬂikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert innta ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid

❸Samer før og nå side 68–93

Kapittelet forteller om ho vedtrekkene i samisk historie fra steinalderen og fram til i dag. Fornorskingspolitikken, og konsekvensene av denne, er en vond, men viktig del av samers historie her i Norge –og en viktig del a v dette kapittelet. Samers rettigheter er en naturlig del av dette emnet. Kapittelet gir dessuten elevene innsikt i samisk språk, kultur og samfunnsliv, både før og nå.

januar og februar 9–10 uker 18–20 timer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag

KjerneelementTverrfaglige temaerMål

Kompetansemål • beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og r eflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der • reflektere over hvordan konflikter oppstår, og drøfte hvordan den e nkelte og samfunnet kan håndtere konflikter

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan me nneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig ut vikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra

Folkehelse og livsmestring: se og forstå hvordan vi me nnesker har påvirket og påvirker samfunnet og jorda Demokrati og medbo rgerskap: tenke kritisk, innta ulike pe rspektiver og vise aktivt medborgerskap

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funk sjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært

organisert

• utforske sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over me nneskers behov for å være seg selv og for å høre til i

fellesskap

Bærekraftig utvikling: komme med forslag til b ærekraftige handlinger på individog samfunnsnivå

Bærekraftige samfunn f orstå hvordan geograﬁske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for hvordan mennesker har dekket og dekker behovene sine, og for hvordan de har fordelt og fordeler ressurser i ulike samfunn kjenne til hvordan vi kan bidra til mindre ulikhet i verden

LÆR OM

• bærekraftig forbruk

• rettferdig ressursfordeling

• rettigheter og menneskeverd

PeriodeTema

Rettferdig for hvem? side 94–121

Kapittelet handler om hva naturen gir , og hva mennesker tar. Kapittelet skal vise og forklare elevene hvordan menneskers ressursbruk har og har hatt konsekvenser. Kapittelet forteller også hva menneskerettigheter er, og hvorfor de universelle reglene er viktige for alle menneskers framtid. I kapittelet får elevene lese om deling og fordeling, og de får øve seg på å løse konﬂikter.

mars og april 9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet gir konkrete innspill til hvordan vi mennesker kan leve godt, utnytte naturressursene og ta vare på jorda for framtiden.

KjerneelementTverrfaglige

Kompetansemål • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere r esultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy • reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den e nkelte og samfunnet kan håndtere konflikter

Folkehelse og livsmestring: forstå behovet for r elasjoner, tilhørighet og samhandling –og det å høre til ett og ﬂere steder

• utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over me nneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap

• drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og ut vikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering

Demokrati og medbo rgerskap: håndtere meningsbrytning, vise aktivt medborgerskap

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan me nneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært

organisert

Bærekraftig utvikling: ta vare på andre me nneskers behov

Identitetsutvikling og f ellesskap få innsikt i hvordan me nnesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre forstå hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geograﬁske, historiske og nåtidige forhold forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid

LÆR

• identitet og tilhørighet

• mangfold og fellesskap

• minoriteter

PeriodeTema

Alle sammen sammen side 122–149

Kapittelet handler om identitet, tilhø righet og fellesskap.

mai og juni 9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet handler også om mangfold, majoriteter og minoriteter, og om det å høre til ﬂere steder. I kapittelet får elevene lære om fordommer, diskriminering og rasisme, og de får anledning til å være en aktiv antirasist.

Metodisk del

Hva og hvorfor – og hvordan

I den metodiske delen av lærerveiledningen er innholdet strukturert etter didaktikkens tre spørsmål: hva , hvorfor og hvordan .

Intensjonen med lærerveiledningen er at den skal være «den eneste boka» du som lærer trenger for å undervise i samfunnsfag på 6. trinn. Veiledningen beskriver og forklarer innholdet på hver side i elevboka. Alle oppgavene til elevene blir forklart og gjennomgått. Lærerveiledningen inneholder også forslag til hvordan elevgruppa kan organiseres i arbeidet, og til hvordan oppgavene kan tolkes, løses og presenteres.

Der det er hensiktsmessig, er oppgavene «løst» her i lærerveiledningen, slik at du som lærer både har elevbok, forslag til fasit og metodisk veiledning i én og samme bok, på én og samme side. Sidetallene i elevboka samsvarer med sidetallene i lærerveiledningen. Forhåpentligvis vil lærerveiledningen lette arbeidet med både planlegging, gjennomføring og evaluering i samfunnsfag på 6. trinn.

Den metodiske delen i lærerveiledningen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret, og knytter oppslagene i elevboka til læreplanens verdier, prinsipper og mål.

Lærerveiledningen gir deg som lærer solid bakgrunnsinformasjon om alle emnene som presenteres i elevboka. Under tittelen «Introduksjon til arbeidet» vil du på hver eneste side finne informasjon som utdyper og forklarer innholdet i elevboka. Informasjonen er kortfattet kunnskap som gir deg mulighet til å undervise i samfunnsfag med faglig tyngde og forståelse, og med mulighet for å utvide og forklare hvert emne ytterligere. Intensjonen er at du som lærer kan hjelpe elevene dine til forståelse og innsikt, samt bidra til at elevene ser sammenhenger i faget og mellom fag for øvrig. Dessuten skal elevene få mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid.

Det er ikke nødvendigvis slik at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal eller bør gjennomføres i løpet av et skoleår. Du som lærer står fritt til å prioritere, strukturere og vurdere din undervisning i samfunnsfag, men denne lærerveiledningen gir deg tilgang til en lang rekke råd, tips og ideer som vi håper du får glede og nytte av i undervisningen i faget. Lærerveiledningen gir deg også bakgrunnsinformasjon som utdyper, forklarer og forankrer kunnskapen. Dersom du bruker lærerveiledningen som rettesnor for arbeidet med undervisningen i samfunnsfag på 6. trinn, bør du føle deg trygg på at du kan gjennomføre en undervisning som gagner både deg og elevene dine, som er i tråd med intensjonene i læreplanen, som gir ulike innfallsvinkler til fagstoffet, og som utfordrer, engasjerer og motiverer til videre læring.

Vi håper lærerveiledningen vil legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

Introduksjon til arbeidet

Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring.

I læreplanverket LK20 kan vi lese:

Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.

Verdiene i formålsparagrafen er grunnmuren i skolens virksomhet. De er forankret i menneskerettighetene, bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn.

Intensjonen med Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm er å gjøre verdiene fra formålsparagrafen levende og gi dem betydning for hver enkelt elev med utgangspunkt i samfunnsfagets fem kjerneelementer og de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Trygge rammer

Læreplanen sier at elevene skal utvikle en trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i de historiske, kulturelle og psykososiale sammenhengene de er en del av. Elevene skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet.

Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter et mangfold av språk og kulturuttrykk, både i fortid og samtid. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden.

Innhold i Samfunnsfag 6

Temaene i Samfunnsfag 6 beveger seg fra fortiden til det nære i nåtid og til hvordan en framtid på jorda kan se ut.

Første kapittel handler om hva som faktisk er fakta, og hva som ikke er det. Kapittelet forteller om pressen og mediene, og om budskap og påvirkning.

I det andre kapittelet handler det om menneskene før oss, og vi tar spesielt for oss moderne tid i Norge. Dette bygger videre på de historiske temaene som er blitt behandlet i Samfunnsfag 1–5 fra Cappelen Damm

Tredje kapittel handler om samer før og nå, om fornorskingspolitikken og om det pågående forsoningsarbeidet. Det fjerde kapittelet handler om bærekraft og ressursfordeling. Det femte kapittelet handler om fellesskap og tilhørighet, og om mangfold og samhandling.

Engangsbok

Samfunnsfag 6 Elevbok er en engangsbok, som elevene skal få arbeide direkte i: skrive, tegne, streke under, sirkle ut, krysse av og tegne på, skisse, rable, klippe og lime.

Intensjonen er at elevene skal få et eierskap til lærestoffet og til egen læring.

Med en engangsbok får elevene samlet og bevart alt arbeidet sitt i én og samme bok. Ingen kladdebok med sprikende referanser. Ingen løse eller bortkomne ark. Alltid en mulighet for å bla bakover – eller framover – i boka for å repetere og reflektere, for å undre seg, finne ut av og forstå.

Du og elevene dine kan jobbe avgrenset innenfor én side eller med ett oppslag om gangen. Det er samlende for elevgruppa, og gjør det enkelt å holde felles fokus.

En «ferdig» Samfunnsfag 6 -bok kan kanskje framstå som et slags oppslagsverk for elevene?

Introduksjonsaktiviteter

Hva er samfunnsfag?

Før dere begynner å bruke

Samfunnsfag 6, kan dere ha en felles idémyldring i klassen. Hva er egentlig samfunnsfag? Samle gjerne elevenes forslag i et felles tankekart.

Hva er en bok?

Sørg for å bruke god tid på å introdusere alle nye lærebøker for elevene. Snakk om bokas formaliteter, som omslag, rygg, tittel og baksidetekst. Hvem er forfatterne?

Hvem er illustratør?

Arbeid med omslag og innholdsfortegnelse Omslaget

Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Elevbok er gjennomillustrert av Marte Strand Mourier. Mouriers strek preger også forsiden av læreboka.

På omslaget ser vi den samiske organisasjonsbyggeren Elsa Laula Renberg (1877–1931), kjent for å ha vært med på å samle samer på tvers av landegrenser til det første samiske landsmøtet i 1917. Dere kan lese mer om Elsa Laula Renberg på side 84 og 85.

Omslaget illustrerer noe av bokas innhold: norsk historie, samisk historie, Sápmi, kvinnesak, rettigheter, menneskerettigheter (og brudd på disse), bærekraft, dyreliv, lover, regler og fellesskap, å være innenfor eller utenfor, og å ha makt eller ikke ha makt. Illustrasjonen illustrerer på sett og vis både fortid og framtid.

Innhold

1Fakta, faktisk? 4

Undring og utforsking

2Den gang da 34

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

3Samer før og nå 68

Demokratiforståelse og deltakelse

4Rettferdig for hvem? 94

Bærekraftige samfunn

5Alle sammen sammen 122

Identitetsutvikling og fellesskap

Tegningen av Elsa Laula Renberg på omslaget av Samfunnsfag 6 har hentet inspirasjon fra et fotografi fra 1916. Fargene på kofta er de tradisjonelle fargene på en sørsamisk kvinnekofte.

Fjellene i bakgrunnen på omslaget skal minne om Himmeltindan, et fjell som består av tre topper, i Vestvågøy kommune i Nordland – fylket hvor Renberg trolig vokste opp (trolig i tillegg til i Vilhelmina i Sverige).

Elsa Laula var den første samiske kvinnen som sto som forfatter av en bok. Reinsdyret på illustrasjonen skal vise til reinsdyret som var på omslaget av kampskriftet Inför Lif eller Död?, som ble utgitt i 1904.

Samfunnsfag er et viktig fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Et omslag som inviterer til samtale, spørsmål, undring og engasjement, speiler forhåpentligvis noe av innholdet vi har forsøkt å innlemme i Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm

Innholdsfortegnelsen

La elevene lese innholdsfortegnelsen og bla opp på starten av de ulike kapitlene.

Deretter kan de bla fritt og bli litt kjent med innholdet i boka. Det kan stimulere til nysgjerrighet, forventning og økt motivasjon.

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de legger merke til eller liker, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

Samtalespørsmål

•Hvorfor er det lurt med en innholdsfortegnelse?

•Hvor mange kapitler er det i boka?

•Hvilket kapittel er det lengste?

•Hvilket kapittel er det første?

•Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du?

•I hvilket kapittel tror du at du kan lære om samisk historie?

•I hvilket kapittel tror du at du kan lære om ressursfordeling?

•Hvor mange sider er det i boka?

Fakta, faktisk?

Alle som bor i Norge, har rett til å si meningen sin. Likevel har vi noen lover og regler i samfunnet vårt som bestemmer hva vi har lov til å si og gjøre, og hva vi ikke har lov til. For eksempel kan ingen si eller skrive noe som er direkte løgn, for å lure andre.

Men ikke alt du ser, hører eller leser, er nødvendigvis sant, selv om noen sier eller skriver det. Hvordan kan vi vite om noe faktisk er fakta? Hvordan kan vi vite hva som er sant og ikke?

For å forstå hvor sant noe er, bør vi undersøke hva agendaen til avsenderen er. Hva er målet med informasjonen som blir gitt?

Ønsker den som sier eller skriver noe, at den som leser eller ser det, skal gjøre, si eller mene noe spesielt? Hva, i så fall? Og hvorfor?

LÆR OM

G fakta og meninger

G kritisk bruk av kilder

G budskap og påvirkning

Fakta, faktisk?

side 4–27

LÆR

OM

• fakta og meninger

• kritisk bruk av kilder

• budskap og påvirkning

Læreplanverket

LK20

Samfunnsfaget skal bidra til forståelse av menneskelige fellesskap før, nå og i framtiden. Dette kapittelet forteller om samfunnets spilleregler, og om hvorfor vi trenger dem.

Kapittelet forklarer hva ytringsfrihet er, og forteller hvordan sagte og skrevne ord kan ha stor makt.

Kapittelet forteller dessuten hva presse og medier kan være, og kommer med eksempler på hva pressen kan formidle.

Hva er agendaen? Se på tegningene. Hva tror du de viser?

En informasjonsplakat?

Informasjon om en spillkveld. Informere.

En reklame?

Eller bare en som er veldig fornøyd med noe? Reklamere. Påvirke.

En reklame som forsøker å villede.

Du får noe «gratis» HVIS du kjøper eller gjør noe.

Sett strek Hvorfor gjør de som de gjør, tror du? kjøper en ny sjokolade så en reklame hvor noen hadde ﬁnt hår

kjøper en bestemt balsam leste om barn i nød

ønsker seg kinobilletter så et fristende bilde av en sjokolade

gir penger til veldedighet hørte en venn fortelle om en spennende ﬁlm

Kapittelet forteller også noe om hva en agenda kan være, både en åpen og en skjult en. Elevene blir introdusert for begrepet «budskap», som et ledd i at de selv skal kunne ta stilling til og være kritiske til informasjon som blir gitt. Å kjenne til og kjenne igjen reklame og påvirkere er også et ledd i denne kompetansen.

Kjerneelement:

Undring og utforskning

Elevene skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Hvordan kan vi vite hva som hendte i fortiden? Hvordan kan vi vite hva som hender nå? Kan vi vite noe om hva som kan skje i framtiden? Elevene skal kunne vurdere om en kilde er pålitelig og relevant. Er det fakta, faktisk?

Kjerneelementet undring og utforskning fordrer dessuten at elevene skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn, til ulike tider, og i sitt eget liv.

I tråd med kjerneelementet gir dette kapittelet en rekke muligheter til refleksjon og diskusjon i par, grupper eller full klasse. Både tekster og oppgaver i kapittelet legger opp til aktive samtaler hvor elevene bør oppfordres til å både lytte og bidra.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring handler i dette kapittelet om å forstå seg selv og andre som en del av ulike samfunn og fellesskap. Fordi relasjoner og tilhørighet blir farget av samhandling, handler det også om hvordan vi mennesker, som viktige aktører i ulike fellesskap, kan delta i og påvirke samfunnet for å leve et godt liv sammen med hverandre.

I dette kapittelet betyr det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap at elevene skal få lære om og øve seg på å tenke kritisk og innta ulike perspektiver. Tekster og oppgaver legger dessuten til rette for det overordnede målet om å utvikle elevenes demokratiforståelse gjennom praktisk erfaring.

Bærekraftig utvikling forutsetter demokratiske holdninger, valg og handlinger på individog samfunnsnivå nå og i framtiden. Dette kapittelet forteller blant annet om sammenhenger mellom mennesker og teknologi, fordi vi vet at KI kan bidra til å framskynde oppnåelsen av enkelte av bærekraftsmålene, kanskje spesielt bærekraftsmål 8, 9, 11, 12 og 13.

Kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn

• gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy

• presentere en aktuell nyhetssak og reflektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet

• sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

• reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem

Kompetansemål i andre fag Norsk

• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

KRLE

• utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner

• reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid

Introduksjon

til arbeidet med kapittelet

Samfunnsfag kobler de tre tradisjonelle dimensjonene historie, geografi og samfunnskunnskap i ett og samme fag. Men samfunnsfagets samfunnsoppdrag er større: læren om og sammenhengene i hele samfunnet, før, nå og i framtiden.

Samfunnsfaget skal gjøre elevene bevisste på at de er historieskapte, men også historieskapende. Gjennom arbeidet med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker behovene sine, og for hvordan makt og ressurser fordeles.

Introduksjonsaktiviteter

Reﬂekterende samtale

Par-, gruppe- eller klassesamtale kan være en fin introduksjon til arbeid med dette kapittelet.

Tilpass aktuelle samtalespørsmål til dine elever, eller velg fra lista nedenfor:

• Hva er en erfaring?

• Hva er en mening?

• På hvilken måte kan erfaringer og meninger henge sammen?

• Hvis mange i et samfunn mener det samme, er det sant da?

• Er det reelt at alle i en klasse mener det samme? Når, i så fall?

• Hva er forskjellen på meninger og kunnskap?

• Hvordan kan vi vite om noe er sant?

• Hva kan være en pålitelig kilde?

• Hva kan være grunnen til at noen sprer noe som ikke er sant, eller ikke stemmer?

Arbeid med sidene 4 og 5

Hva og

hvorfor

Den innfelte teksten i illustrasjonen på dette oppslaget kan aktivere elevenes forkunnskaper om kapittelets innhold knyttet til hva som er eller kan være sant, og ikke.

Illustrasjonen på oppslaget er tydelig inspirert av Edvard Munchs Skrik (1893), et av verdens mest berømte motiver. Personen i forgrunnen på Munchs bilde tillegges ofte egenskaper som forvirret og fremmedgjort. De samme egenskapene kan vi kanskje tilegne personen på oppslaget.

Dette kapittelet handler om fakta og meninger og om budskap og påvirkning. Hva en kilde er, og hva den kan fortelle oss (eller ikke fortelle oss), og hvordan den kan fortelle noe, er også sentralt.

Hvordan

Les og snakk om tittelen og læringsmålene for kapittelet. Hvorfor er dette viktig å lære noe om?

Forklar begrepet «agenda» som en plan eller et mål, eller som en saksliste og dagsorden. Forklar gjerne begrepet «skjult agenda», men legg vekt på at en agenda ikke nødvendigvis må være skjult eller hemmelig.

Les introduksjonsteksten på side 4 sammen. Teksten sammenfatter store deler av innholdet i kapittelet.

Still noen åpne spørsmål som alle elevene i gruppa kan svare på. La elevene undre seg sammen og hver for seg, uten å gi noen svar eller «fasit».

Samtalespørsmål

• Hva ser du på illustrasjonen?

• Hvilken kunstner er illustratøren inspirert av?

• Hva står det i himmelen?

• Hvordan føler skikkelsen i forgrunnen seg, tror du?

• Kan vi mennesker få for mye informasjon?

Vis gjerne elevene Edvard Munchs Skrik . Sammenlikn Munchs bilde med illustrasjonen på oppslaget.

Introduksjon til arbeidet

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for hva de mener, og snakke om det de ønsker å si noe om.

Artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter sier: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens paragraf 100, som konstaterer følgende:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Norge har også ratifisert flere traktater som omhandler ytringsfrihet. Den praktisk viktigste er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.

Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å ytre seg – eller til å la være.

Arbeid med side 6

Hva og

hvorfor

Ytringsfrihet er et gode for enkeltmennesket og for samfunnet, og en nødvendighet for at mennesker skal kunne leve sammen i samfunn, og for at et demokrati skal kunne fungere.

En sentral del av ytringsfrihet er retten til informasjonsfrihet. Det innebærer at enhver ikke bare har rett til å meddele og ytre seg, men også til fritt å motta informasjon og ideer. Informasjonsfrihet handler om å kunne oppsøke og skaffe informasjon fra tilgjengelige kilder. På den måten er ytrings- og informasjonsfrihet viktige markører for å unngå sensur.

Hvordan

Les teksten på siden for eller med elevene, eller la elevene lese parvis for hverandre.

Ytringsfrihet

Alle mennesker har rett til å si det de vil, og uttrykke tankene og meningene sine uten å bli straffet for det. Det er ytringsfrihet.

på. Fordi du har ytringsfrihet, kan du si hva du liker. Fordi du har ytringsfrihet, kan du også si hva du ikke liker.

Retten til å ytre seg fritt er en rettighet som står i Norges lover og i menneskerettighetene. Ytringsfriheten gir oss mulighet til å dele tankene og følelsene våre med andre og være en del av debatten i samfunnet. Men ytringsfrihet er faktisk også retten til å velge å ikke si noe.

Selv om alle mennesker i Norge har ytringsfrihet, betyr det ikke at alle kan si akkurat hva de vil, når de vil det. Ytringsfrihet innebærer respekt for andres rettigheter og følelser. Det er for eksempel ikke lov å true noen, lyve om noe eller si ting som er diskriminerende eller rasistiske. Det betyr at du kan si hva du mener, men du må gjøre det på en måte som ikke skader andre eller bryter loven.

Skriv Hva betyr det å ytre seg?

Menneskerettighetene sier at alle har ytringsfrihet, men rettigheten er begrenset.

Å ytre seg kan være å si eller skrive noe. Det kan også være å spille inn film eller lyd. En kan også ytre seg gjennom kunst, f.eks. tegne, male eller lage noe.

Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet betyr at en kan si (ytre) og mene det en selv vil.

Det motsatte av ytringsfrihet er sensur og å bli tvunget til å tie.

Fordi teksten inneholder en del sentrale begreper, bør du sørge for en klassesamtale som sikrer at elevene har forstått innholdet. Kanskje spesielt begrensningen i ytringsfriheten kan være vanskelig å forstå.

Samtalespørsmål

•Hva kan en ytring være?

•Må en ytring være verbal?

•Hvordan kan du si hva du mener, uten å bruke ord?

•Hva er en frihet?

•Kan du komme med et eksempel på hva en ytring kan være?

•Hva betyr respekt?

•Hva kan respekt ha med demokrati å gjøre?

Forslag til etterarbeid

Husker du?

Be elevene lukke boka. Etterpå skal de fortelle læringspartneren sin hva ytringsfrihet er.

Utforsk

Gi elevene i oppdrag å utforske hvordan ytringsfriheten er en begrenset rettighet i mange land. Elevene kan arbeide i par eller grupper og for eksempel utforske og finne mer ut av begrepet sensur. Dere kan også finne ut mer om Dmitrij Muratov eller Maria Ressa, to journalister som begge har vært utsatt for brudd på ytringsfriheten.

6 SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Ord = makt

Norge er et demokrati. I demokratiske land gir ytringsfriheten oss mulighet til å si hva vi mener om politikk, og hvem vi vil ha som ledere. Hvis vi synes politikerne gjør en dårlig jobb, kan vi si ifra om det. Men sånn er det faktisk ikke i alle land.

Ord har makt. Ord er makt. Når vi deler tanker og meninger, lærer vi av hverandre og ser verden fra ulike perspektiver. Ytringsfriheten kan hjelpe som er best for samfunnet vårt.

Forestill deg at du er på fotballbanen med vennene dine, og at det er noen barn der som blir holdt utenfor. Tenk deg at du sier at alle bør få være med. Hvis vennene dine hører på det du sier, og lar den andre gjengen få være med, har ordene dine faktisk gjort det bedre for andre. Kanskje har ordene dine gjort det bedre for alle? Det du sier og gjør, kan ha makt til å forandre noe, både nå og i framtiden.

Letekryss ytre snakke si fortelle rettighet ideer tanker meninger rett regel lov Norge samfunn ytring ytringfarm

orettighet vsamfunnro

Fant du ﬂere ord? Skriv dem her. endre, eie, neie, tre, menneske/mennesket, god, nok, fire, lev, ro, far, raus, sov, et/ett (og sikkert flere!)

Introduksjon til arbeidet

I 1973 skrev professor i psykologi Rolv Mikkel Blakar boka Språk er makt . Intensjonen med tittelen var å vise at virkelighetsoppfatningen vår blir strukturert og formidlet gjennom språket.

På sett og vis er språket menneskets mektigste våpen. Ord kan brukes til å hisse til krangel, konflikt og i verste fall krig. Men ord kan også være avgjørende for forståelse og forsoning. Ordene vi bruker, ikke bare viser til noe, men de vekker også assosiasjoner og utløser følelser. For ord kan være til glede og inspirasjon. Og ord kan skape håp, innsikt, framgang og rettferdighet.

nynorsk fasit side 150–152

Arbeid med side 7 Hva og hvorfor

Teksten på siden forteller at ord kan ha makt. Teksten understreker at ytringsfrihet er viktig for et velfungerende demokrati.

Teksten har en positiv vinkling, og forsøker å formidle hvordan vi mennesker kan bruke ord til å forenes.

Eksempelet med barna på fotballbanen er ment for å illustrere, både gjennom ord og tegning, hva selv små og få ord kan gjøre med oss.

Letekryss-oppgaven inneholder begreper fra foregående og kommende sider i kapittelet.

Hvordan

Les teksten på siden for eller med elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Stopp opp ved den andre setningen i første avsnitt. Hva betyr det at ytringsfrihet og demokrati henger sammen?

Samtalespørsmål

•Hva kan språket gjøre med deg?

•Hva kan du gjøre med språket?

•Hvordan kan en som ikke sier noe, vise hva vedkommende mener likevel?

•Er ytringsfrihet en forutsetning for demokrati? Hvorfor eller hvorfor ikke?

La elevene arbeide i par med å finne ordene i letekrysset. Finner de noen andre ord også? Oppsummer gjerne i fellesskap. Hvilke ord har dere funnet? Skriv en felles liste på tavla.

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Introduksjon til arbeidet

Vi mennesker har til alle tider søkt sammen i samfunn. Samfunn gir trygghet og fellesskap. Dessuten kan en fordele oppgavene i et samfunn, slik at ikke alle trenger å gjøre alt.

De aller fleste av oss er med i flere ulike samfunn. Samfunnene er med på å definere oss som mennesker.

Straff

Straff er en reaksjon på eller konsekvens av ulovlige handlinger.

Straff i Norge har to formål:

1. hindre gjentakende lovbrudd

2. hindre andre fra å gjøre liknende lovbrudd

I Norge er fengsel, ungdomsstraff, samfunnsstraff og bot nå de vanlige straffeartene. Begrepet samfunnsstraff er kanskje det mest ukjente for elevene. Sørg derfor for å komme med et par eksempler på hva samfunnsstraff kan være.

Kriminalomsorgen.no har gode forklaringer på hva de ulike straffeartene kan innebære. Nettstedet har også lagd ulike forklaringsfilmer. Se gjennom filmsnuttene på egen hånd og vurder om innholdet passer til din elevgruppe før du eventuelt viser en eller flere av dem i klasserommet.

Arbeid med sidene 8 og 9

Hva og hvorfor

Teksten på dette oppslaget forsøker å forklare hvorfor samfunn trenger regler. Reglene i samfunnet sammenliknes med spilleregler i for eksempel spill og sport.

Oppslaget forklarer også forskjellen på lover, regler og normer.

Lover er generelle rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter. Norges lover er alle lovene som gjelder i Norge. Grunnloven er den øverste loven. Norges mer enn 700 gjeldende lover er publisert på Lovdata.no og i den ikoniske røde boka med tittelen Norges lover.

Samfunnets spilleregler

Samarbeidsleker, spill og sporter trenger regler for at de som deltar, har det bra, ikke krangler, og forstår hva som er forventet av dem. På samme måte trenger alle samfunn lover og regler for å fungere. Lovene hjelper oss å holde orden og sørger for at folk føler seg trygge. Dessuten forteller lovene hva som er konsekvensene av at noen bryter dem. Lovene er samfunnets spilleregler

En som bryter lovene i Norge, kan få straff. Straff er en konsekvens av en ulovlig handling. Hva slags straff en får, avhenger av hvor stort lovbruddet er. Fengsel er den strengeste straffen i landet vårt. Å få bot er en annen straff. Den som får en bot, må betale for å gjøre opp for seg.

Noen blir dømt til samfunnsstraff for et lovbrudd. Samfunnsstraff betyr å jobbe for samfunnet uten å få betaling for det. Det kan for eksempel være arbeid for frivillige organisasjoner eller hjelpetjenester.

Lovene i Norge er landets spilleregler.

Sett R foran det som er riktig, og G foran det som er galt.

Alle samfunn trenger regler.

Lovene hjelper oss med å holde orden.

Alle samfunn har de samme reglene.

Straff er en konsekvens.

«Konsekvens» betyr «resultat av».

En lov og en regel er det samme.

En som parkerer feil, kan få bot.

Samfunnsstraff er lønnet arbeid.

*Begge svar kan være riktige: En lov er også en regel, men en regel trenger ikke være en lov.

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker eller for et samfunn. Det finnes egne regler for spillet sjakk, for sporten synkronsvømming og for stemmebruk på biblioteket.

Normer er ofte definert som uskrevne regler. En norm er mer en forventet oppførsel i en gitt situasjon, på et gitt sted eller til en gitt tid. Å bruke bestikk når en spiser, å sitte på stolen i klasserommet og å vaske hendene etter et toalettbesøk er eksempler på normer som elevene etter all sannsynlighet (forhåpentligvis?) følger hver eneste dag – kanskje uten å tenke over det.

Hvordan

Før dere leser tekstene på dette oppslaget, kan det være hensiktsmessig å repetere hva et samfunn er. Be elevene diskutere i par før du ber om innspill til en oppsummering i plenum. Noter gjerne stikkord på tavla.

Les teksten på oppslaget sammen i klassen. Stopp opp ved og diskuter innholdet underveis. Sørg for å samtale om begrepet «konsekvens».

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker. egne regler også. Det er egne regler for hvordan en skal spille bandy eller badminton, og for hvordan medlemmene av et kor eller korps skal oppføre seg. Reglene sørger for at ting fungerer best mulig for

En som bryter en regel, kan også få straff. Men straffen for å bryte en regel er mildere enn straffen for å bryte en lov. Hvis du bryter reglene når du spiller håndball, kan du få gult eller rødt kort, eller en to minutters utvisning.

Normer er uskrevne regler som sier hva som er greit eller ikke greit å gjøre. Å si «tusen takk» når noen gjør noe hyggelig for deg, er et eksempel på en norm. Selv om normer ikke er lovpålagte, er det ofte forventet at du følger dem. Hvorfor det, tror du?

Sett kryss Hva er hva, tror du?

Du skal ikke … normregellov stjele

*Her kan flere svar være riktige. F.eks. kan det at en ikke skal stjele eller slå, være både norm, regel og en lov.

Gi et eksempel på en lov du kjenner til.

Gi et eksempel på en regel du kjenner til.

Gi et eksempel på en norm du kjenner til.

Samtalespørsmål

•Hvorfor trenger vi lover og regler i et samfunn?

•Er det noen forskjell på en lov og en regel?

•Hva er en norm?

•Hva er en straff?

•Hvorfor har vi straffer, tror du?

•Får alle som bryter en lov, straff?

•Kan normbrudd ha straffer innimellom, tror du? Hvorfor eller hvorfor ikke?

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene på sidene etterpå.

Oppsummer i fellesskap. Bruk tid på å diskutere sett kryss-oppgaven på side 9. Oppgaven har flere mulige løsninger. Be elevene argumentere for sine forslag.

Forslag til etterarbeid

U-universelle regler

Noen regler er universelle. Andre regler er lokale, og kulturelt betinget. Visste du for eksempel at det noen steder er ansett som helt ok å rape ved bordet – og at det faktisk kan være en måte å anerkjenne måltidet på? Det virker kanskje sprøtt for oss i Norge, men verden er heldigvis mer enn bare oss.

La elevene arbeide i par eller grupper med å undersøke normer i andre land eller kulturer.

Dere kan for eksempel utforske hilseskikker, takkeskikker eller bordskikk og normer rundt måltider.

Nye regler!

La elevene lage egne regler til et brettspill. Sett elevene sammen i grupper på 3–5. Bruk arbeidsarkene som ligger i den digitale lærerressursen. Hver gruppe trenger et spillebrett, et ark med spillkort og et ark med spilleregler.

Sørg for at elevene markerer i hvilke felter på brettet de skal trekke spillkort (ved for eksempel å fargelegge rutene), eller at dette forklares utførlig i spillereglene.

Eventuelt kan et elevpar eller en gruppe fylle ut og skrive inn spilleregler og deretter bytte regelark med et annet par eller en annen gruppe.

Spilleregler

Sett elevene sammen i par. La hvert elevpar velge seg et spill eller en sport, eller fordel type aktivitet på elevparene. Eventuelt kan du skrive ulike aktiviteter på lapper som elevparene kan trekke.

Det gjør ingenting om flere elevpar velger samme sport eller spill, men det kan være en fordel om sistnevnte er brettspill. Forslag til aktiviteter kan være håndball, fotball, hockey, sjakk eller monopol. Gi elevene konkrete oppgaver som de skal utforske og finne ut av. Spørsmålene kan være:

•Hvor stor er banen eller brettet?

•Hvem starter spillet?

•Hvor mange er på hvert lag?

•Hvordan får spillerne poeng?

•Hvor lenge varer spillet?

•Hvordan vet spillerne om de har vunnet?

KAPITTEL 1 FAKTA, FAKTISK?

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Hva forteller denne håndballdommeren, tror du?

Introduksjon til arbeidet

«Presse» er en fellesbetegnelse for nyhetsmedier. Pressens primære oppgave er ifølge Store norske leksikon «å formidle nyheter og gi informasjon og meningsytringer om aktuelle samfunnsanliggender».

De som arbeider i pressen, produserer, publiserer og distribuerer informasjon som er offentlig tilgjengelig (dog ofte bak en betalingsmur).

Teksten på side 10 forteller at pressens viktigste oppgave er å holde folk informert. Det kan være avgjørende å understreke at det her handler om presse i Norge. Statlig kontroll av pressen eller mediene er ikke tematisert eller problematisert i elevens lesetekster. Sensur og politisk kontroll kan være utgangspunkt for videre og dypere læring i emnet, ikke minst for å gi en bedre forståelse av hvordan demokrati og ytringsfrihet henger sammen.

Norsk presse forsøker i hovedsak å fortelle det som er sant og riktig. Likevel kan vi ikke ta dette for gitt. Avisene skriver for å få oss til å kjøpe eller klikke, selv om, eller kanskje nettopp på grunn av at, de innselgende titlene kan misforstås.