Innledning
Dendesillusjonertesamtiden
Determerkverdig.Mangeavhendelseneiverden somiettertidblirkårettilhistoriske,virkerperifere fordensamtidige.Nårdetgjelderandrebegivenheter, derimot,kanmaniårevisetterpåhuskenøyaktigøyeblikketda«dethendte»,egenoverraskelseogrådløshet, fryktellerutroligglededanoeskjeddesommanikke haddetroddvarmulig.
Jegkanennånøyaktighuske«min»9.november 1989,dendagendaBerlin-murenfalt,ogden11.september2001,terrorangrepetpåWorldTradeCenteri NewYork.Morgenenden9.november2016erlike nærværende.Sommangeandremenneskerrundtom iverdenhaddeogsåjegimånedeneførpresidentvalgetfulgtvalgkampenmedøkendeubehag:Donald Trumpsoverraskendekandidaturfordetrepublikanske partietoghansgemene,brutalevalgkampanjemot demokrateneskandidatHillaryClinton.Tilsluttmåtte jegdennemorgenenfaktisklesepånettbrettetnoejeg helttilsisteøyeblikkikkevilleinnrømmevarmulig: Denpopulistiskekandidatensomsærlighaddevakt oppsiktmedkvinne-ogfremmedfiendtligdemagogi, meddypmistrobådetilinternasjonaltsamarbeidog demokratiskeinstitusjoner,haddeseiret.Hanvirket
totaltuberegnelig,menvarnåUSAs45.presidentog stoispissenforVestensledendenasjon.1 Minegen reaksjondennemorgenenogiukevisetterpåvarbestyrtelseogfølelsenavatnoekunnebrytesammen, utennøyaktigåvitehvilkenveidetvillegå:Hvordan vardettemulig,oghvavilleskjevidere?Jegfikkfornemmelsenavethistoriskepokeskifte.
ValgetavTrumperriktignokikkedetenestepolitiskejordskjelvetviharopplevddesisteårene.Også annenstedsharvalgogavstemningerfåtttilsynelatende stabileinstitusjonertilåvakle:Ijuni2016stemteet flertallavdenbritiskebefolkningenforatlandetderes skullemeldesegutavDeneuropeiskeunion,ogved detfranskepresidentvalgeti2017nåddeingenavkandidatenefradeetablertepartienefremtilannenvalgomgang,mendetgjordedenhøyrepopulistiskeMarine LePen.Huntaptemotdenliberalegrunnleggerenav detnyepartietEnMarche!–EmmanuelMacron.Til gjengjeldmåttehanforsvaresegmotkraftigeprotester fra«Degulevestene»i2018og2019.I2018komen (høyre)populistiskregjeringtilmakteniItalia.DemokratiskeinstitusjonerblirangrepetiUngarnogPolen, detidligeremønsterdemokratieneidenpostkommunistiskedelenavEuropa.Deneuropeiskeunionen, samthelevenstre-høyre-skjemaetipartisystemet,begynteplutseligåfallefrahverandre.MangehaddeoppfattetEUsomdetenestealternativetogsluttpunktet forutviklingenpåetkontinentmantroddehaddelært avfortidenskriger.Andrefaktorerskaperogsåusikkerhet:Denglobalefinanskriseni2007førteetsystem
1OmDonaldTrumpsveitilmakten,jf.StevenLevitsky,DanielZiblatt, HowDemocraciesdie.NewYork2018; WieDemokratiensterben.Undwas wirdagegentunkönnen,München2018.
mangeøkonomerhaddelovpristsomenpålitelig pengemaskin,tilsammenbruddetsrand.Terrorangrep somiParisi2015(utførtav«Denislamskestaten»)ogi ChristchurchpåNewZealandi2018hardemonstrert hvorsårbartdagliglivetidevestligesamfunner.Deter enutbredtoppfatningatplutseligeattentaterkommer ossnærmere.
Hvorforblirvisåusikre?Svaretkanværesmertefullt:Vioppfatterikkelengerhendelsenesomenkelttilfeller,slikatvietterpårasktkanvendetilbaketilden vanteorden.Istedetbliretmønstertydelig:Demange somnærethåpefulleforventningertildensamfunnsmessigeutviklingenidevestligelandeneetteravslutningenpådenkaldekrigeni1989/90,harblittdypt skuffetellermåidetminstejusteresinoppfatning. Forventningenevisersegidagsomillusjoner,ogresultateter desillusjon.DettegjelderikkebareforTyskland, menallevestligesamfunn–ogimangehenseende sågarforverdenssamfunnetsomhelhet.Mediene,politikken,næringslivetogstoredeleravdenintellektuelledebattenønsketetter1990nemligåspinnevidere påenstorfortellingomfremskrittet:etøkonomisk, politisk,sosialt,kultureltogtekniskfremskrittisamfunnet.DenamerikanskestatsviterenFrancisFukuyamaformulertedennefortellingenmedetbegreplånt fraHegeloghansfortolkerAlexandreKojève:«Historiensslutt».Vivartilsynelatendekommetpåoppløpssidenavverdenshistorienoghaddenåddentilstandderdeinstitusjonelleordningeneinnenpolitikk ogøkonomiantokenuforanderligskikkelseellerikke lengerhaddebehovforforandringer.2 Utfradagens
2FrancisFukuyama, TheEndofHistoryandtheLastMan.NewYork,Toronto o.a.1992; DasEndederGeschichte.Wostehenwir?,München1992.
perspektivfremstårdennefortellingensomytterst blåøyd.
Fortellingenomfremskrittetdesiste30årene,somi sinkjernevarliberal,kanabsoluttvisetilmangeempiriskebelegg.Manburdenokengangminnesdem. DemokratiseringsbevegelseneiØst-Europa,LatinAmerikaogAfrikaeruttrykkforetpolitiskfremskritt. Deførtetilatautoritæreregimeribetydeligomfangble fortrengtavsystemermedliberaltdemokrati.Dertil kommerdetintensiverteglobalesamarbeidetmellom statenesomDeneuropeiskeunionbareeretteksempel på.Mankanogsåutentvilregistrereøkonomiskfremskritt:Globaliseringenogintegrasjonenavstoredeler avdetglobalesøriverdensmarkedet,harfremfor altsørgetforenøkendeindustrialiseringifremvoksendeøkonomiersomKinaogIndia.Fattigdommen minketbetydelig,ogdetvokstefremensterkmiddelklasse.INord-AmerikaogEuropaharenpostindustriellkunnskapsøkonomikunnetetablereseg.Den profiterersærligpådendigitalerevolusjonen.
Digitaliseringsprosessenharpregetdenteknologiske utviklingendesistetotiårene.Densyntesførståføye segsømløstinnifortellingenomfremskrittet.Techeuforienhaddeforhåpningertilnettverketavindividerogorganisasjoner,internettetbleoppfattetsom eteksperimenteltromfornyeidentiteterogsamarbeidsformermedengrenseoverskridendekommunikasjonsomvitalisertedemokratiet.Fremskrittshistorienhaddetilsyvendeogsistogsåensamfunnspolitisk komponent.Mankanvisetilbetydeligfremgangnår detgjelderliberaliseringogemansipasjondesiste tiårene:Likestillingenmellomkjønnene,likerettigheterforseksuelleminoriteter(foreksempelhomofile menn,lesbiskekvinnerogtranspersoner)harfåttvindi
seilene.Dessutenhardenvestligelevemåtenforandret seg,deneribesteforstandblittmerhedonistiskogkosmopolitiskogharlagtmangeavetterkrigstidensrigide holdningerbakseg.Særligdennenye,ungemiddelklassenbevegersegidenglobaliserteverdensomfisken ivannet:Atverdengrunnleggendesetter åpen,har spredtsegsomentilsynelatendeurokkeliglivsfølelse hosmangedesistetiårene.
Selvsagt finnes alledisseutviklingstrekkene,ogde harstorbetydning.Denliberalefortellingenomfremskritteterikkeuriktig.Menlikeveluttrykkerdenikke helesannheten.Densomtrorpåetén-til-én-forhold mellomfremskrittsidéogsamfunnsmessigrealitet,er offerforenillusjon.Ogdeterogsåenillusjonatprosessersomblesattigangpåetbestemttidspunkt,forvandlestilenslagsnynaturkraft.Finanskrisen,Brexit, terror-attentatene,Trump-valgetogandrehendelseri nærfortidgjørdettydeligatsamfunnetivirkeligheten ermermotsigelsesfulltogsårbartennfortellingenom fremskrittetvilhaosstilåtro.Mankangåutfraat dissebegivenhetenetilsyvendeogsisteruttrykkforog reaksjonerpåmotsetninger,konflikterogkriseaspekter somilengeretidharendretstruktureneidetsenmodernesamfunnet.
Fremskritt,Dystopi,Nostalgi
Nårdetliberalefremskrittsnarrativetinntilforfåår sidenkunnesynesåværeallestedsnærværende,erikke dettesåmerkelighvisviutviderperspektivetogbetrakterkulturhistorientildetmoderneisinhelhet.Det modernesamfunnetutvikletsegførstlangsomt,men stedigidevestligelandenefradet18.århundretikjøl-
vannetavindustrialisering,demokratisering,urbanisering,utvidelseavmarkedet,emansipasjonogvitenskapeliggjøring.Deterheltfrabegynnelsenavforbundet medetarbeidforfremskrittet–meddet«moderne prosjektet».ReinhartKoselleckharfremhevetatoppkomstenavfremskritts-semantikkenfallersammen meddepolitiske,økonomiskeogtekniskerevolusjonenevedsluttenavdet18.århundret.Fremskrittet bådeledsagetdisseogdrevdemdelvisaktivtfrem.3 Gjennomfremskrittstroenbevartedetmoderneisin kulturellekodetilenvissgraddenreligiøsetradisjonen medtroenpåfrelse.
Nårdetgjelderhistorientildetmoderne,hardet ofteståttstridomnøyaktighvadetrealiserteellerønskedefremskrittetskullebeståi:teknikk,frihet,likhet, velstandogkomfort,myndighetelleremansipasjon? Itillegghardetstadigveksletmellombølgeravfremskrittsoptimismeogkulturkritisktvilpåegetprosjekt. EtterNapoleonskrigeneidet19.århundretsEuropa, fulgteenlangfasemedborgerligselvbevissthetog urokkeligtropåsivilisatoriskfremskritt–somikke tilfeldigbleledsagetavimperialismeogkolonialisme. Vedovergangentildet20.århundretgadenprogressiveoptimismenstafettpinnenvideretildesosialistiskebevegelsene.Etterførsteverdenskrigoppstoen fasemednagendeintellektuellusikkerhet.Enskeptiskholdningspredteseg.Hosenkelteintellektuelle slodenomienregelrettkatastrofestemningderman fryktetatdeteuropeiskemodernevillesvekkes–man kanbareleseOswaldSpenglers Vesterlandetsundergang
3ReinhartKoselleck, VergangeneZukunft.ZurSemantikgeschichtlicher Zeiten,Frankfurt/M.1989.
ellerJoséOrtegayGassets Massenesopprør. 4 Ettersivilisasjonssammenbruddetmedfascismenogholocaust bleVest-EuropaogNord-Amerikaoverraskendefort igjenfangetavdenliberalefremskrittsoptimismen.
Detfulgte30gloriøseår(jf.JeanFourastiés TrenteGlorieuses)medfremgangderdevestligevelstandssamfunneneogvisjoneneomenperfektteknisk-industriell modernitetetablerteseg.Førsti1970-årenebledisse samfunnenekonfrontertmeddenøkonomiskeogøkologiskedebattenom«grenserforvekst»ogdenubehageligesamfunnskritikkenikjølvannetav1968.Så brøtdetkommunistiskesystemetsammen.Denhittil sisteogmestradikaleglobaliseringsbølgensatteinn,og dendigitalerevolusjonenstartet.Nettoppdetfornyede liberalefremskrittsnarrativetidenneepokenmedangiveliggrenseløshet,blirnåsterkttrukketitvil.
Manforstårmervedålafortidensvarierendekonjunkturerogfortellingeromsamfunnsmessigfremskrittpassererevy.Dethistoriskeperspektivetgjørså myerelativt–bådedenblindetroenpåprogressiv utviklingutenkonflikterogdendefaitistiskekatastrofestemningensomalltidkometterpå.Idagerihvert fallfeltetpregetav dystopi-sjangeren.5 Skuffelsenover detliberalefremskrittsidealetsbegrensedevirkelighetsgehalteråpenbartsåstorhosmangeatmannå,drevet avheftigefølelsersomraseriogsorg,tenderermotå gåtildenmotsatteytterlighet.Hvisdenoffentligedis-
4OswaldSpengler, DerUntergangdesAbendlandes,München1918;José OrtegayGasset. Massenesopprør,overs.LorenzEckhoff,Oslo1934; Der AufstandderMassen.Stuttgart1931.
5Denyerefiktivedystopieneerinteressantepåenannenmåte,f.eks.innen filmen.Eksemplerer BladeRunner2049 (USA2017,R:DenisVilleneuve)eller WarforthePlanetoftheApes (USA2017,R:MattReeves).
kursenhaddeværtenpasientipsykoterapi,villeman stiltdiagnosenmanisk-depressivepersonlighetstrekk: Ettergrenseløseuforifølgeråpenbartuproblematisken stemningavdyptføltutveisløshet.(Hosmangesynes denåværekombinertmedenhemmeliggledeoverden angiveligforeståendekatastrofen.)
Deaktuelledystopienegåriforskjelligeretninger. Deerenormtsynligeimediene–særligidendigitaleverden,menogsåimarkedetforpopulærebøker. Dissenedgangsdiagnosenebefinnersegiomlandetfor detnyehøyre.DereaktivereregentligSpenglerssykliskehistoriefilosofiom«Vesterlandetsundergang».Påvirketavfinanskrisenfinnermantilgjengjeldmange stemmerinnendenvenstreorientertekapitalismekritikkensomsamlerbeleggforkapitalismensnødvendigeimplosjon.Imangelavsosialistiskealternativer forestillermangeavdisseforfatternesegundergangen somenuunngåeligkontinuerligkrise.Itilleggkommer atdenoffentligesamtalenomdigitaliseringenimellomtidenharslåttnestenfullstendigomfratech-euforitilentemmeligudifferensiertteknikk-kritikk.Nå foretrekkermanåknyttedendigitalerevolusjonentil enaltomfattendekontrollavbrukernegjennomøkonomiskeogstatligedatasamlere,tilfilterboblerogforråelseavkommunikasjonenogendeligtilautomatiseringogtruendemassearbeidsløshet.
Overfordissekatastrofescenarioeneklamrersamtidensoffentligeogpolitiskediskurssegikkesjeldentil nostalgien somhalmstrå.Detindustrieltmoderneide tretiårenemedvelstandfra1945til1975,somforbare fåårsidenforekomåværefullstendigutdatert,forvandlestilenprojeksjonsflateforulikeavskygningerav nostalgiskelengsler–iennostalgifrahøyre,fravenstre ogfrasentrum.DenhøyreorientertenostalgieniUSA,
iFrankrikeelleriTysklandforherligerdentradisjonelle familie-ogkjønnsmodellensomfortsattrådetden gang,denkonservativemoralenogenantattkulturell homogenitet.Denvenstreorientertenostalgienlengter etterstørresosiallikhet,ensterkereindustriarbeiderklasseogvelferdsstatenidetgamleindustrisamfunnet. Endeligsernostalgienisentrumvemodigtilbakepå enæramedfolkepartierogforbundsomintegrerte befolkningen,enbredmiddelklasseogetformentlig makeligerelivstempo.Snarereennåhapolitiskekonsekvenserkandetågripetilforrådetavnostalgivære uttrykkforenestetiskretrotendens,menogsådiverse retningeravpolitiskpopulismeforsynerseggrådigav dennekilden.
Desillusjonsomsjanse
Omslagetidenoffentligedebattenfraenufeilbarlig fremtidsoptimismetildystopiognostalgi,fraettselektivtperspektivtildetneste,gjørdetikkeakkurat lettereåforståoghanskesmedstruktureneinåtidenssamfunn.Sluttenpåillusjonenetrengerlikevel ikketvangsmessigåendemedenaltomfattendepessimisme.Illusjonsløshetkanværeendydsomgjørnøkternrealismemuligogåpnerforanalyse.Detgjelderå utvikleetudogmatiskogdifferensiertperspektivhinsidesdystopiskeognostalgiskestemninger.Dettemå værekritiskutenåtippeoverietuholdbartgeneraloppgjørmedsamtiden.Sosiologienkommerherinn ibildetfordidennettopperistandtilålevereen sliknøkternanalyseavsamtiden.Slikjegforstårsosiologien,utviskerdenikkemotsigelseneogambivalensenesompregerdetsenmoderne,nårdenundersøker
samfunnsmessigestrukturerogendringsprosesser.Den tetterikkesprekkeneisamfunnetgjennommoralisme ogfremskrittstroogflykterikkeinniundergangsscenarioer.Snarereinneholderenrealistisk«sosioanalyse»påmangemåterparallellertilpsykoanalysen,slik SigmundFreudutvikletdenirelasjontilindivider ogkultur:Hellerikkedenneharenfullstendigoppløsningavmotsetningeneienforsonet,harmonisk eksistenssommål.Gevinstenvedopplysning–det analytiskefremskrittet–bestårsnarerenettoppiat paradokseneogambivalensenegjøressynlige.Dermed blirdetmuligåreflektereoverdem.Etendretperspektivpåtingenestilstandkanoppmuntretilforandringgjennomrealistisketiltak.
Idetdevendersegmotbådealtforenklefremskrittsfortellingerogalarmistiskeforfallsdiagnoser,søker teksteneidennebokenågranskedemotsigelsesfulle struktureneinåtidenssamfunn.Derforkanmanikke forventeentydigevurderingerogenkleløsninger,snareretvertimot:Densomkanhanskesmedambivalenserogomgåsdempåenproduktivmåte,harenklar fordelidetsenmoderne.Riktignokhardenelementærepsykologiskeevnentilåutholdetvetydigheterdårligevilkåridagensdebattklima,derklaredistinksjoner mellomvennogfiendeerfremtredende.6 I Singularitetenessamfunn–omstrukturendringeneidetmoderne harjegforsøktågiensystematiskfremstillingaven teoriomdetsenmodernesamfunnetmeddetsambivalenser.Iartikleneiherværendebokønskerjegå 6Forenkritiskundersøkelseavminskettoleranseoverfortvetydigheter,jf. nyligThomasBauer, DieVereindeutigungderWelt.ÜberdenVerlustan MehrdeutigkeitundVielfalt,Stuttgart2018.
setteenkelteaspekteravdenneteorienpåspissenmed hensyntilbådedenpolitiske,denøkonomiskeogden kulturelledimensjonen.«Nåtidenssamfunn»refererer ikkebaretilTyskland,mentilheledenvestligeverden.
Tiltrossfornasjonaleforskjellerersamfunnenenå overaltiNord-AmerikaogEuropautsattforliknende endringerogproblemer.MenendringeneiVestener igjenbaremuligåforståinnenforenglobalramme.
Fradetindustrieltmodernetil
singularitetenessamfunn
Utgangspunktetformittperspektivpådagenssamfunneratvioppleverendyptgripendestrukturendring.Detklassiskeeller industrieltmoderne haride siste30åreneforvandletsegtilennyformjegkaller det senmoderne.Forståelsenavstruktureneidettesenmodernesamfunneterfortsattunderutviklet.
Detindustrieltmodernespredtesegfrabegynnelsen avdet20.århundretognåddesitthøydepunktivelstandssamfunneneidetregloriøsetiåreneetterkrigen fremtil1970-årene.Detvarensamfunnsformsom satsetpåallsidigrasjonalisering,teknifiseringogplanlegging.Denindustriellemasseproduksjonenistorbedriftenevarliketypisksommasseutbygningav boliger,helhetligkeynesianskplanlegningavøkonomien,utbygningavvelferdsstatenogfasttropåtekniskefremskritt.Forindividenebetyddedetindustrielt moderneåleveiet affluentsociety (JohnKenneth Galbraith)medforholdsmessigliklevestandard.Den sosialekontrollen,denkulturellehomogenitetenog ogsådenkulturellekonformismenvarstor.Entydig rollefordelingmellomkjønneneogdiskrimineringav
Kulturkonfliktersomkampom kulturen
Hyperkulturogkulturessensialisme
Foromkringetkvartårhundresiden,korttidetter atjernteppetfalt,formulertedenamerikanskestatsviterenSamuelHuntingtonisinmegetsitertebok The ClashofCivilizations entesesomskapteforvirring.1 Huntingtonantokatsluttenpåkonfliktenmellomøst ogvestikkevilleføretilvedvarendefred.Istedetvokste detfremenny,uoversiktligogtruendekonfliktsituasjon:englobalkulturkampmellomVesten,Russland, Kina,India,denarabiskeverdenogandredelerav jorden.Huntingtonstesebleiførsteomgangavvist. I1990-årenehaddeengrenseløsliberalglobaliseringsoptimismevindiseilene,ogdeflesteiakttakereforutsåenverdensomspennendeseierforenmoderniseringavvestligtype.Detgikkannerledes.Nåkanvi registrereenheltåpenbarforsterkningavnyekultu1SamuelP.Huntington, TheClashofCivilizationsandtheRemakingof WorldOrder,NewYork1996; KampfderKulturen.DieNeugestaltungder Weltpolitikim21.Jahrhundert,München,Wien1996.
rellekonflikter:terroranslagfraislamskefundamentalister,nasjonalistisketendenseriØst-ogSør-Europa, detselvbevissteforsvaretavegenkulturiKinaogIndia ogendeligdehøyrepopulistiskesentrifugalkreftenei Vestenselv,overraskendenokisentralestatersom FrankrikeogUSA.
Stiltoverfordennekomplisertesituasjonenerdeti førsteomganglettågripetilbaketilSamuelHuntingtonsteseomkampenmellomkulturene.Huntingtons teseerforførerisk,menvednærmereettersynopplagtforenkel.Utentvil:Konfliktenedreiersegsåvel pånasjonaltsompåglobaltnivåofteom kultur,og spørsmåletomkulturertettforbundetmed identitet. Dertilkommeratidagenssenmodernesamfunnhar kulturfåttenposisjonsomknaptkanovervurderes. Deterbentfremforbløffendehvorhyppigogintensivtspørsmålomkulturen–fra«parallellkulturer»til «dominerendekultur»2 –blirtilstridstemaioffentligedebatteridag.TilforskjellfraHuntingtonbør manikkehersebareenenkelkampmellomkulturer, menogsånoeannet:enstrid om kulturen,detvilsi
2Forfatterenbenytterherbegrepet«Leitkultur».Deterrelativtnyttpåtysk ogbleinnførtavstatsviterenBassamTibii1996.Hankrevdeeneuropeisk«Leitkultur»basertpåvestlig-liberaleverdiforestillinger:demokrati, skillemellomreligionogstat,menneskerettigheterogsivilsamfunn.En slikkulturgjørdetmuligåintegrereinnvandrere,noesomerumulighvis identitetenbareforståsutfraetnisktilhørighet.Begrepetharblittovertatt avrepresentanterforCDUsomFriedrichMerz.Hankrevdei2000atinnvandreremåttetilpassesegentysk«Leitkultur».Dettehargjortatbegrepet blirassosiertmedetinnvandringsfiendtlighøyre.Fra2007erbetegnelsen «tyskLeitkultur»tattinnipartiprogrammettilCDU,ogi2016bekjente AfDsegisittpartiprogramtilentysk«Leitkultur».Begrepetvartenktsom etmotbegreptilmultikulturalismensideologi.Kilde:Leitkultur–Wikipedia(o.a.).
enkonfliktomhvasomskaloppfattessomkultur,og hvordanmanomgåsden.Istedetforenantagonistiskkampmellomdiversekulturerogdereskulturelle mønstre,serviidetsenmoderneenmyemergrunnleggendestridmellomdetjegvilkalletokontrærtoppbygde kulturaliseringsregimer.Detteerdentesenjeggår utfra.Deterikkeulikekulturmønstresomståroverfor hverandre,men–endamergrunnleggende–tomotsatteoppfatningeromhvakulturoverhodet betyr,og dermedtokontræreformatersomkulturener organisert innenfor.
Idetsenmodernefinnerdetstedenkulturalisering avdetsosialepåbredfront.Denantartoforskjellige former:Pådenenesiden–jegsnakkerheromkulturaliseringI–servienkulturaliseringavlivsformene, derindividersomstreberetterselvrealiseringkombinererkulturellerekvisitterfraetmobiltglobaltmarked avkulturellegoder.Herdreierdetsegomenkosmopolitiskkulturforståelsevikanbetegnesom hyperkultur.Pådenandresidensermanenkulturalisering somrettersegmotkollektiverogorganisererdemsom moralskeidentitetsfellesskap.DennekulturaliseringII opererermedendualismemellomdetindreogdetytre ogenmodellfordethomogenesamfunnsomoppstår som imaginedcommunities.Dentilsvarendekulturmodellener kulturessensialismen,sommanfinnermange varianterav.Detsenmoderneerkjennetegnetaven elementærkonfliktmellomdissekulturaliseringsregimene.
Kulturaliseringenavdetsosiale
«Kulturalisering»kaniutgangspunktethøresmerkelig ut.Isosiologienerdetenrekkebegrepersomhar endelsen«-ering»sombetegnerstigningogintensivering:Modernisering,rasjonalisering,individualisering, differensiering osv.Pålignendemåteskullebegrepet kulturaliseringinnebæreenutvidelseavkulturentil områderderdethittilikkefantesnoenkultur.Menhva betyrdettenårdetimellomtidensynesåherskekonsensusomataltienvissforstand«er»kultur?Enhver menneskelighandlingblirjoførsttildetdenerpå bakgrunnavmeningssammenhengerogbetydningsuniverser.Forågibegrepetkulturaliseringensosialogsamfunnsteoretiskbetydningtiltrossfordenneinnvendingen,ertodistinksjonerviktige:fordetførste skilletmellomkulturienvid,mensvakforstandog kulturiensnever,mensterkbetydning;ogfordet andreskilletmellomrasjonaliseringogkulturalisering. Hvaskalmangenereltforståsomkultur?Oghvaer densplassidetmodernesamfunn?Kulturermedsikkerhetetavdemestomstridteogmangefasettertebegrepeneihuman-ogsosialvitenskapene.Denbritiske sosiologenRaymondWilliamsbetegnetdetsamtidig sometavnøkkelbegrepeneidetmoderne.Begrepet harspredtsegsidensluttenavdet18.århundret,altså medfremvekstenavdetmoderneselv–hvilketikke ertilfeldig.3 Detfantesogeksistererfortsattheltforskjelligedefinisjoneravkultur.4 Idettidlig-moderne
3RaymondWilliams, CultureandSociety,1780–1950,London1958. 4Omdissekulturbegrepene,jf.AndreasReckwitz, DieTransformation derKulturtheorien.ZurEntwicklungeinesTheorieprogramms,Weilerswist 2000,kap.2.
forstomankultursomenkelteindividersforbilledlige levemåte.Dennevarspesieltverdifullogmåttefremheves.Slikbledetfåsomhaddekultur–adelenog borgerskapet,åndsaristokratiet–mensresten,altså deflestemennesker,angiveligmangletden.Somet alternativbetegnetHerderidentyskeromantikken kultursomhelefolketslevemåte:Den«tyskekultur» erdaenannenennkinesernes.Huntingtonsynes ådeledennekulturforståelsenavkultursomegenskapvedengruppe.Menmankanogsåforståkultur myesmalere.Detteerforeksempeltilfelletikulturministeriene,dermanhyppigsnakkerom«kunstog kultur»ogkulturbliridentifisertmedhøykulturens dannelse,kunstarteneogkanskjeogsåreligionen.Mot denneinnskrenkningenutvidetkulturvitenskapenei det20.århundretkulturbegrepetradikalt.ForErnst Cassirererforeksempelkulturdentilenhvertid rådendemåteverdenoppfattespå,hvordandenfortolkesiverdensbilderoghverdagsligeforestillinger,og hvilkenbetydningdenblirtilskrevet.5
Dennesiste,videkulturvitenskapeligeforståelsenav kulturerimangehenseendemeningsfullognyttig. Enhverhandlingspraksiskansliksettforståssomkulturellidetmanutarbeiderhvilkedefinisjonerogbegreper,hvilkedistinksjonerogfortolkningsmessige forutsetningerdeninneholder.Ikkebarereligionog kunsterdakulturelle,menogsånaturen,kjønneneog teknikkenharenkulturelldimensjonidengraddeer avhengigeavsosialebetydningsfeltog definerer og fortolker naturen,kjønneneogteknikkenpåenbestemt 5ErnstCassirer, PhilosophiedersymbolischenFormen [1923–29],Hamburg 2010.
måte.Likeveltrengervivedsidenavdettevideog svake begrepetomdetkulturelleendaetsmaltogsamtidig sterkt begrepomkulturforåforstådensrolleidet moderne.Ienvidkulturvitenskapeligforståelseertil envissgradaltkulturfordibetydningspillerenrolle overalt.Detsmalekulturbegrepetserderimotbarepå kultursom verdi. 6 Detteermittutgangspunkt:Kultur ogverdihengeruadskilleligsammenmedhverandre. Innenkulturfeltetblirbestemtetingtilskrevet verdi,de ladesmedverdimensandretingfraskrivesverdi.Kulturensfeltersåledesdetdynamiskesamfunnsmessige området,dermanpådenenesiden«valoriserer»,altså tilskriververdi,pådenandresidendevaloriserer,altså fraskriververdiellernedvurderer.Detverdifullestår pådenenesidenoverfordetverdiløsepådenandre. Velåmerke:Herdreierdetsegikkebareomatindivider«har»verdiersomspørreundersøkelserkanfinne fremtilforanledningen.Deleravverdenblirtilskrevet ellerfratattverdiisamfunnsprosesser.Detdreierseg omdenihøygraddynamiskeoghyppigkonfliktladdeprosessen doingvalue.Kunstverkerellerbestemte individer,guderellerenetiskkodeks,popmusikkeller gamleleiligheter,mote,YouTube-videoerellerGrunnlovenkanbliverdifullepådennemåten.
Ethvertmenneskeligsamfunnharnåsinegenkultursfære,detvilsifremgangsmåterforåtilskrivebestemteting,steder,begivenheter,grupperellersubjekterverdiogåfrakjenneandredet.Dettegjelder ogsåfordetmodernesamfunnetsomoppstoetter opplysningstiden,industrialiseringenogdendemokra6Omdettejf.AndreasReckwitz, DieGesellschaftderSingularitäten.Zum StrukturwandelderModerne,Berlin2017,kap.1.
tiskerevolusjonenpåsluttenavdet18.århundret. Riktignoksynteskultursfærenlengebareåspilleen marginalrolleidetmoderne.Denkomiskyggen avområdetfordetnyttige,funksjonelleogeffektive. Forkulturenharenmektigmotspiller:den(formelle) rasjonaliteten.Hviskulturenerensfærederentilskriverogfrakjennernoeverdi,såerrasjonaliteten områdetformål–middel-tenkning,fornøytraleprosedyrer,loverogkognitiveprosesser.Herkanmanstøtte segpådenfranskesosiologenÉmileDurkheimsklassiskeskillemellomdetsakraleogdetprofane.7 Kultursfærentarsegavstoreogsmåformerfordetsakrale, fraGudtilkonsumobjektet.Rasjonalitetenomfatter derimotdetprofane,detsakligeoglidenskapsløse,det somharmistetsinmagi.Depositiveognegativevaloriseringeneavkulturenerforbundetmedsterkeemosjonerogaffekter,mensdenprofanerasjonalitetenforblirfattigpåfølelserisammenligning.
Detmodernesamfunnetutvikletheltfrabegynnelsenpåenekstremmåtesystemerforrasjonaliteten. MaxWeberbraktedetteoverbevisendepåbegrep:Det modernesatserkraftigpåformellrasjonaliseringog økningaveffektiviteteninnenteknikkogøkonomi,i statenogivitenskapen.8
Detklassiskmoderne(altsådetborgerligemodernei det19.århundretogdetindustrieltmoderneideførste totredjedeleravdet20.århundret)bleistorutstrek7ÉmileDurkheim, LesFormesélémentairesdelaviereligieuse.Paris1912; DieelementarenFormendesreligiösenLebens,Frankfurt/M.1981. 8MaxWeber,«DieprotestantischeEthikundderGeistdesKapitalismus», i: GesammelteAufsätzezurReligionssoziologieI,utg.avJohannesWinkelmann,Tübingen1988,s.1–206.
ningobjektivertogsekularisertpådennemåten.Kulturenfristetenskyggetilværelseirandsonen,ibestefall slodensegnedikunstenogresteneavreligionen.Kulturinstitusjonersomteater,konserthusogmuseervar tradisjoneltsettorientertmotdannelsesborgerskapet. Idennefasenvardesååsiøyeravkultursomtilbødet relativtbegrensetpublikumentidsbegrensetfluktfra elleretalternativtildenindustrielleformålsrasjonalitetensdominerendelogikk.Mensenesti1970-åreneble detsluttpåkulturensøy-tilværelse.Forfradaav–og dettemarkererutframittperspektivovergangenfra detklassiskmodernetildetsenmoderne(ellerpostmoderne)–begyntesamfunnmedvestligpregå kulturalisere seg.9 Denkulturellesfærenspredtesegpåbekostningavsfærenforrasjonalitet.Naturligvisfantes(og finnes)detsomførmektigerasjonaliseringsprosesser. Menkultursometområdeforvaloriseringsdynamikk utbrersegidetsenmoderne.Grunneneratstadigflere ting–hinsidesspørsmåletomnytte,interesseogfunksjon–blirdrattinnidetkulturellespilletomoppvurderingognedvurdering.Detsosialeforlaterfunksjonalitetensprofanesfæreogfølgeridetsenmodernestadig merlogikkentilverditilskrivning,identitetogaffektivitet.Riktignokblirdennekulturaliseringenrealisert påtomåter,somerbygdoppsommotsetninger:enten hyperkulturellerkulturessensialisme.
9For«kulturens»relevansidetpostmodernejf.klassikernetilFrederic Jameson, Postmodernism,or,TheCulturalLogicofLateCapitalism, London1992ogScottLash, SociologyofPostmodernism,London1990.
