Finn Haugen og Jon Sverdrup Efjestad
STRAFFERETT – HÅNDBOK
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024
ISBN 978-82-02-70552-7
6. utgave, 1. opplag 2024
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2024 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
Som tidligere advokat og fast forsvarer og nå som dommer har jeg i strafferetten i alle år savnet en ettbinds, oversiktlig, ajourført oppslagsbok som inneholder straffe- og prosessbestemmelsene, nøkkelkommentarer til disse, straffutmålingsmomenter, sammendrag og systematisering av utvalgte dommer og forsøk på visse konklusjoner med hensyn til straffenivå – samt annet relevant materiale som salærforskriftene, reglene for dommeravhør m.m.
Hensikten med denne boka er å imøtekomme et slikt behov for et tidsbesparende ajourført hjelpemiddel for praktikeren – enten man er forsvarer, aktor, etterforsker eller dommer – og enten det er på etterforskingsstadiet, under saksforberedelsen, under hovedforhandlingen, i arbeid med dommen eller ved etterarbeidet.
Også andre grupper med tilknytning til eller interesse for strafferett vil formodentlig ha nytte av boka som oppslagsbok. Dette kan være studenter, rettsreportere, diverse offentlige instanser, legdommere og advokater som ikke prosederer straffesaker.
Forord til 6. reviderte utgave
En håndbok i strafferett er bare nyttig hvis den oppdateres ganske ofte. Det har siden siste oppdatering i 2018 kommet til en rekke nye avgjørelser og lovendringer. Denne 6. utgaven er likevel mer enn en ren oppdatering.Vi har gått gjennom hele boka og bygget ut merknadene til en del av de mest sentrale bestemmelsene i straffeloven, straffeprosessloven og domstolloven. Teksten er også gjennomgått og strammet opp for å gi plass til nytt stoff. Henvisninger til straffeloven 1902 er derfor gjennomgående fjernet i denne utgaven. Det er et mål at boka skal inneholde det praktikeren trenger, men ikke mer, og at den ikke skal bli for stor.Vi setter pris på å bli kontaktet på strafferetthandbok@gmail.com med forslag til tillegg, endringer eller rettelser.
Oslo, mai 2024
Finn Haugen Jon Sverdrup Efjestad
Innholdsangivelse
Innhold omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side.
Lovteksten er à jour per juli 2024.
Margtekst inneholder stikkordbeskrivelse av lovbestemmelsens kjerneområde.
Nøkkelkommentarer er i konsentrert form og med praktikerens vinkling kommentarer til den enkelte bestemmelse og må leses sammen med denne.
Straffenivå er et forsøk på å trekke visse konklusjoner med utgangspunkt i straffutmålingspraksis, primært fra Høyesterett, men også supplert av underrettspraksis ved behov for overtredelse av den respektive bestemmelse. Det er grunn til å understreke at ingen saker er like og at det i enhver sak må foretas en konkret vurdering, men konklusjonene kan være et veiledende utgangspunkt.
Utvalgte dommer er et sammendrag av straffutmålingsinstruktive dommer vedrørende overtredelse av den enkelte bestemmelse – systematisert etter straffens strenghet. Det er primært valgt dommer der nivået for den enkelte overtredelse fremgår isolert sett – uten andre forhold eller formildende eller skjerpende omstendigheter.
Stikkordregister omfatter 500 av de mest relevante referanseord i strafferetten. For å få maksimalt søkeutbytte bør stikkordregisteret brukes sammen med innholdsfortegnelsen.
Innhold
Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28 13
Første del. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 1 Straffelovgivningens virkeområde (§§ 1–8) 15
Kapittel 2 Legaldefinisjoner mv. (§§ 9–13) ................................ 23
Kapittel 3 Grunnvilkår for straffansvar (§§ 14–26) ....................... 26
Kapittel 4 Foretaksstraff (§§ 27–28) 42
Kapittel 5 Oversikt over de strafferettslige reaksjonene (§§ 29–30) 45
Kapittel 6 Fengselsstraff (§§ 31–39) ......................................... 47
Kapittel 7 Forvaring (§§ 40–47) 59
Kapittel 8 Samfunnsstraff (§§ 48–52) 67
Kapittel 8 a. Ungdomsstraff (§§ 52 a–52 d) .................................. 74
Kapittel 9 Bot (§§ 53–55) ..................................................... 79
Kapittel 10 Rettighetstap (§§ 56–59) 82
Kapittel 11 Straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall (§§ 60–61) .......................................................... 87
Kapittel 12 Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg (§§ 62–65) 89
Kapittel 13 Inndragning (§§ 66–76) .......................................... 94
Kapittel 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen (§§ 77–84) ............ 106
Kapittel 15 Foreldelse mv. (§§ 85–100) 130
Annen del. De straffbare handlingene
Kapittel 16 Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse (§§ 101–110) ................................... 136
Kapittel 17 Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser (§§ 111–130 a) ............................ 145
Kapittel 18 Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger (§§ 131–146) 156
Kapittel 19 Vern av offentlig myndighet og tilliten til den (§§ 151–176) ....................................................... 170
Kapittel 20 Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet (§§ 181–199) 199
Kapittel 21 Vern av informasjon og informasjonsutveksling (§§ 201–211) 218
Kapittel 22 Uriktig forklaring og anklage (§§ 221–226) ................. 228
Kapittel 23 Vern av folkehelsen og det ytre miljø (§§ 231–242) 237
Kapittel 24 Vern av den personlige frihet og fred (§§ 251–270 b) 287
Kapittel 25 Voldslovbrudd mv. (§§ 271–288) ............................... 316
Kapittel 26 Seksuallovbrudd (§§ 291–320) 356
Kapittel 27 Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten (§§ 321–346) ................................... 411
Kapittel 28 Skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten (§§ 351–358) 447
Kapittel 29 Vern av tilliten til penger og visse dokumenter (§§ 361–370) ....................................................... 457
Kapittel 30 Bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet (§§ 371–396) 466
Kapittel 31 Kreditorvern (§§ 401–410) ...................................... 506
Del 2 Straffeprosessloven
av 22. mai 1981 nr. 25 517
Første del. Domstolene og deres avgjørelser mv. ......................... 519
Kap. 1. Lovens virkekrets mv. (§§ 1–4 c) ................................... 519
Kap. 2. Domstolenes saklige virkekrets. (§§ 5–9) 521
Kap 3. Domstolenes stedlige virkekrets. Forening og utsettelse av straffesaker. (§§ 10–17) ............................... 522
Kap. 4. Rettsbøker og rettsmøter (§§ 18–29 b) 525
Kap. 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten. (§§ 30–54) ..................................................... 534
Annen del. Partene. 550
Kap. 6. Påtalemyndigheten. (§§ 55–62 a) .................................. 550
Kap. 7. Påtalen. (§§ 63–81 a) ................................................. 555
Kap. 8. Siktede. (§§ 82–93) 566
Kap. 8 a. Fornærmede og etterlatte (§§ 93 a–93 g) 573
Kap. 9. Forsvareren. (§§ 94–107) ............................................ 575
Kap. 9 a. Bistandsadvokaten. (§§ 107 a–107 i) 586
Tredje del. Bevis. ................................................................... 593
Kap. 10. Vitner. (§§ 108–137) ................................................. 593
Kap. 11. Sakkyndige. (§§ 138–149 a) 614
Kap. 12. Gransking. (§§ 150–160 a) 619
Kap. 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse. (§§ 161–170) 624
Fjerde del. Tvangsmidler.........................................................
630
Kap. 13a. Generelt. (§170 a) 630
Kap. 14. Pågripelse og fengsling. (§§ 171–191) 632
Kap. 15. Ransaking (§§ 192–202) ............................................ 652
Kap. 15 a. Skjult kameraovervåking og teknisk sporing (§§ 202 a–202 c) 659
Kap. 15 b. Båndlegging av formuesgoder (Opphevet) ...................... 663
Kap. 16. Beslag og utleveringspålegg. (§§ 203–216) 663
Kap. 16a. Avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll) (§§ 216 a–216 k) 673
Kap. 16 b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler (§§ 216 l–216 m) ...................................................... 682
Kap. 16 c. Sletting av opplysninger registrert i forbindelse med elektronisk kontroll (§ 216 n) 683
Kap. 16 d. Dataavlesing (§§ 216 o–216 p) ..................................... 683
Kap. 17. Heftelse. Forvaltning av siktedes formue (§§ 217–222) ....... 685
Kap. 17 a. Besøksforbud, oppholdsforbud m.v. (§§ 222 a–222 c) 688
Kap. 17 b. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet (§ 222 d) ................................................ 692
Kap. 17 c. Forbud mot kriminelle sammenslutninger (§§ 222 e–222 f) 693
Kap. 17 d. Elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud (§§ 222 g–222 j) .................................... 694
Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd. 697
Kap. 18. Etterforsking. (§§ 223–248) ......................................... 697
Kap. 19. Tiltalebeslutning. (§§ 249–254) .................................... 727
Kap. 20. Forelegg. (§§ 255–261) 730
Kap. 21. Forberedelse til hovedforhandling. (§§ 262–275) 733
Kap. 22. Hovedforhandling for tingrett. (§§ 276–305) ................... 749
Sjette del. Rettsmidler. 777
Kap. 23. Anke over dommer (§§ 306–351) ................................. 777
Kap. 24. Ankeforhandling med lagrette. (Opphevet)...................... 800
Kap. 25. (Opphevet) 800
Kap. 26. Anke over kjennelser og beslutninger (§§ 377–388) 800
Kap. 27. Gjenåpning (§§ 389–401) ........................................... 806
Sjuende del. Sivile krav (utdrag) 813
Kap. 28. Private straffesaker (Opphevet) ..................................... 813
Kap. 29. Sivile krav (§§ 426–435) ............................................. 813
Åttende del. Saksomkostninger og erstatning i anledning av forfølging. 821
Kap. 30. Saksomkostninger. (§§ 436–443) .................................. 821
Kap. 31. Erstatning i anledning av forfølging. (§§ 444–451) ............ 824
Niende del. Fullbyrding 829
Kap 32. Fullbyrding. (§§ 452–462 b) ........................................ 829
Tiende del. Militære straffesaker. (Ikke tatt med) 834
Del 3 Domstolloven av 15. august 1915 nr. 5 (utdrag) 835
Del 4 Menneskerettighetene ..................................... 859
Grunnloven (utdrag) 861
Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 865
Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (EMK) (utdrag)...................................................................... 867
Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller (SP) (utdrag) ...................................... 870
Del 5 lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) (utdrag).......... 873
Kapittel 12 Behandling av fingeravtrykk mv., tvangsmidler og straff 875
Del 6 Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 (utdrag) 891
Del 7 Forskrifter ......................................................... 903
Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. – forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 ...................................................... 905
Salærforskriften med kommentarer – forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 929
Stykkprisforskriften – forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 (utdrag).... 947
Del 8 Register 951
Stikkord ............................................................................... 953
Straffelovgivningens virkeområde
§ 1. Virkeområdet for de alminnelige bestemmelsene
Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking.
Nøkkelkommentarer:
Lovens første del gjelder også ved overtredelse av straffebestemmelser i særlovgivningen. Handlinger omfatter også unnlatelser i den grad de er straffbare.
§ 2. Folkerettslige begrensninger
Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen er først og fremst en sikkerhetsventil. Begrensninger som følger av folkeretten, skal som regel innarbeides i de ulike bestemmelsene. Lovbestemmelsene skal tolkes slik at eventuelle konvensjonsbrudd unngås.
§ 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid
Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.
Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.
er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget. er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov. ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.
Nøkkelkommentarer:
Er straffelovgivningen blitt endret til siktedes ugunst mellom handlingstidspunktet og tidspunktet for avgjørelsen, skal lovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Dette følger også av forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97 og menneskerettsloven §§ 2 og 3, jf. EMK artikkel 7 (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 398).
Dersom endringen er til gunst for siktede, benyttes lovgivningen på avgjørelsestidspunktet, jf. også SP artikkel § 15 nr. 1. Dette beror på en konkret vurdering, jf. typetilfellene under. Man må enten anvende hele den nye lov eller hele den gamle lov, se likevel andre ledd. Det er resultatet som må være til gunst for siktede.Vil resultatet bli det samme, vil ikke endringer i skyldkrav eller lignende tilsi at den nye bestemmelsen skal benyttes, eksempelvis der skyldkravet er endret fra culpa levissima til simpel uaktsomhet, men retten mener det uansett foreligger simpel uaktsomhet (HR-2016-1981-U).
Ved bruk av gunstigere regler i ny lov er følgende særlig viktig:
1. Endret syn på hvilke straffbare handlinger som rammes eller bruken av strafferettslige reaksjoner. Endringer til gunst skal bare komme tiltalte til gode der endringen skyldes et endret syn på hva som rammes eller bruken av reaksjoner. At straffeloven 2005 har færre strafferammer, er ikke det samme som et endret syn på straffverdighet (HR-2020-1340-A). Straffebestemmelser som gjelder i en gitt situasjon, vil fremdeles gi grunnlag for straff selv om situasjonen er endret. Man kan eksempelvis dømme den som brøt smittevernregler under pandemien, selv om restriksjonene har opphørt. Det samme gjelder den som kjørte for fort, selv om fartsgrensen på strekningen senere endres. Om endringer i tilregnelighetsregler, se HR-2023-1243-A. Om forvaltningssanksjoner som anses som straff, se HR-2023-1212-A.
2. Anke og gjenopptakelse. Mildere straffelovgivning skal anvendes ved ankebehandling når reglene endres etter førsteinstansbehandlingen – uavhengig av om anken er en fullstendig anke eller ikke. Mildere straffelovgivning anvendes ikke ved gjenopptakelse, jf. sjette ledd.
3. Prosessuelle avgjørelser. Endringer som påvirker prosessuelle avgjørelser skal bare anvendes til gunst for siktede dersom de umiddelbart påvirker siktede, for eksempel ved fengsling (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 399).
4. Nye og kortere foreldelsesfrister skal ikke komme til anvendelse når den mistenkte har blitt siktet, jf. straffeprosessloven § 82, eller fullbyrding er påbegynt.
5. Endringer i benevnelse av straffebudet. I HR-2017-553-A ble det lagt vekt på at domfellelse for straffeloven § 380 – grovt uaktsomt skattesvik – ville synliggjøre på en annen måte enn etter ligningsloven at overtredelsen ikke var forsettlig. Dette kan ha overføringsverdi til valget mellom eksempel straffeloven § 281 (uaktsom forvoldelse av død) og straffeloven 1902 § 239 (uaktsomt drap).
Hovedregelen anvendes også når loven endres i skjerpende retning mens et fortsatt straffbart forhold pågår, jf. andre ledd. Den gamle loven gjelder for den delen av forholdet som ble begått før den nye loven trådte i kraft. Resten av forholdet reguleres av den nye loven, selv om den er strengere enn den gamle. Det skal likevel anses som ett forhold ved pådømmelsen, ikke to. I slutningen kan dette formuleres slik: «tiltalte dømmes for én overtredelse av straffeloven 1902 § 219 første straffalternativ (slik den lød før 1. januar 2006) og straffeloven 1902 § 219 andre ledd (slik den lød fra 1. januar 2006)».
Straffelovgivningen omfatter bare skreven rett. For endringer i tolking eller endringer i rent domstolskapt rett benyttes rettstilstanden på avgjørelsestidspunktet. Et eksempel er grensen mellom seksuell omgang og seksuell handling (HR-2021-101-U). Man skal også bruke prosessreglene som gjelder på avgjørelsestidspunket, også der det ikke er til gunst for siktede, med mindre annet følger av en tolking av blant annet ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene (Rt-2014-1105). Det kan stille seg annerledes der endringene knytter seg sterkt til materielle endringer (HR-2016-898-U).
§ 4. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norge og på norske jurisdiksjonsområder mv.
Straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge, herunder på Svalbard, Jan mayen og i de norske bilandene, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3.
Straffelovgivningen gjelder også for handlinger foretatt
a. på innretninger på norsk kontinentalsokkel for undersøkelse etter eller utnytting eller lagring av undersjøiske naturforekomster og på rørledninger og andre faste transportanlegg tilknyttet slike innretninger også når de ligger utenfor norsk kontinentalsokkel,
b. i jurisdiksjonsområde etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, på handlinger som krenker interesser som den norske jurisdiksjon skal ivareta, og
c. på norsk fartøy, herunder luftfartøy, og boreplattform eller liknende flyttbar innretning. oppholder fartøyet eller innretningen seg på eller over en annen stats territorium, gjelder straffelovgivningen bare en handling foretatt av en person som følger med fartøyet eller innretningen.
Nøkkelkommentarer:
Spørsmål om lovens stedlige virkeområde har i rettspraksis blitt behandlet som en del av skyldspørsmålet (Rt-2010-1271).
§ 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt
a. av en norsk statsborger,
b. av en person med bosted i Norge, eller
c. på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene:
1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3. anses som brudd på krigens folkerett,
4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5. anses som kjønnslemlestelse,
6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8. anses som omsorgsunndragelse,
9. rammes av §§ 257, 270, 291–296, 299–306 eller §§ 309–316,
10. anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146,
11. anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185,
12. anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller
13. rammes av sanksjonsloven § 4
første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt
a. av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b. av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
c. på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge
første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, 11 og 12 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.
for handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.
Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge, eller har en lengstestraff på fengsel i 3 år eller mer og er foretatt på vegne av et foretak som nevnt i første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav c.
ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt. påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen regulerer rekkevidden av straffelovgivningen når Norge ikke utøver suverenitet. Den positive oppregningen innebærer en viss avkriminalisering. Handlingen må som hovedregel være straffbar både etter norsk lov og i gjerningslandet (krav om dobbel straffbarhet), jf. nr. 1. Det er ikke krav om identiske straffebestemmelser (Rt-1995-104), men samtlige straffbarhetsbetingelser, herunder kravet til skyld, må være oppfylt for at handlingen skal kunne straffes (HR-2017-1947-A). Hvis kravet om dobbel straffbarhet er til gunst for siktede, skal straffeloven 2005 anvendes, selv om handlingen er begått før ikrafttredelsen (HR-2016-1014-A). Ved fortsatte forbrytelser vil delen begått i utlandet kreve dobbel straffbarhet (HR-2017-2429-A). Handlingen må fremdeles kunne straffeforfølges på gjerningsstedet. For eksempel stenger det for forfølgning i Norge at forholdet er foreldet i utlandet. Straffen kan ikke settes høyere enn maksimalstraffen på handlingsstedet, jf. sjette ledd.
Handlinger som nevnt i første ledd nr. 2–13 vil også kunne pådømmes i Norge, uavhengig av om de er straffbare i landet der handlingen ble begått (med et visst forbehold for forholdene omtalt i nr. 12). Etter tredje ledd kan det reises sak i Norge for handling begått av utlending i utlandet såfremt vedkommende befinner seg i Norge når forfølgning innledes og handlingen omfattes av bestemmelsen (universalprinsippet). Folkeretten tillater i utgangspunktet universaljurisdiksjon (HR-2020-1340-A). Selv kortvarige og feriepregede opphold omfattes (Rt-2010-1271), og det samme gjelder personer som er i landet for å søke asyl. Sjuende ledd krever at allmenne hensyn foreligger for å påtale forhold begått i utlandet. Påtalemyndigheten skal med andre ord utvise en viss tilbakeholdenhet (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 404), og dette må særlig gjelde utlendingers handlinger i utlandet (Prop. 64 L (2014–2015) s. 24).
Spørsmål om lovens stedlige virkeområde behandles som en del av skyldspørsmålet (Rt-2010-1271).
§ 6. Særlig folkerettslig grunnlag til å strafforfølge
Utenfor virkeområdet etter §§ 4 og 5 gjelder straffelovgivningen også for handlinger som Norge etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge.
§ 5 syvende ledd gjelder tilsvarende.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen regulerer tilfeller der Norge har en folkerettslig plikt til å straffeforfølge handlinger.
Bestemmelsen får selvstendig betydning for handlinger der kravet om dobbel straffbarhet ikke er oppfylt eller der kravet til strafferamme ikke er tilfredsstilt, jf. § 5. Den vil også være av betydning i tilfeller der vedkommende er utlending og ikke oppholder seg i Norge på det tidspunkt det er aktuelt å innlede straffeforfølgning og vilkårene i § 5 femte ledd ikke er oppfylt. Bestemmelsen er ikke en selvstendig straffehjemmel – straffetrusselen må følge av nasjonal lovgivning.
§ 7. Handling som anses foretatt på flere steder
Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt.
Nøkkelkommentarer:
For at en handling foretatt i utlandet skal anses for å ha gjerningssted også i Norge, må to vilkår være oppfylt. Det ene vilkåret er at handlingen har virkninger som er avgjørende for eller påvirker straffbarheten. Det vil typisk være faredelikter, men kan også for eksempel være forsøk på smugling eller innføring av narkotika. Det andre vilkåret er at virkningen enten har inntrådt på territoriet, eller at det var innenfor lovbryterens forsett at virkningen skulle inntre på norsk territorium. Som eksempel kan nevnes bedrageri i utlandet med norske ofre, skudd avfyrt mot norsk territorium eller dataangrep rettet mot norske bedrifter.
§ 8. Adgangen til å strafforfølge forhold som er pådømt i utlandet
Når det i utlandet er avsagt endelig dom som går inn under
a. lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land,
b. lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte, eller
c. internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet, kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies i Norge for samme straffbare forhold, når
1. vedkommende ble frifunnet eller funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen reaksjon, eller
2. den idømte reaksjonen er helt fullbyrdet, er under fullbyrding eller er bortfalt etter domslandets regler.
dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav a og b, når
a. handlingen er foretatt i et område som nevnt i § 4, jf. § 7, b. lovbryteren på handlingstidspunktet hadde bosted i Norge eller var norsk statsborger, og allmenne hensyn tilsier forfølgning,
c. handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv, eller mot en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter i Norge, eller lovbryteren selv hadde norsk offentlig verv, eller
d. Norge har folkerettslig rett eller plikt til strafforfølgning.
dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav c, når
a. handlingen helt eller delvis ble foretatt i Norge. Ble handlingen bare delvis foretatt i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble foretatt på territoriet til den konvensjonspart som avsa dommen,
b. handlingen er straffbar i Norge som krigsforbrytelse, folkemord, lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet, lovbrudd mot statsforfatningen og det politiske system, eller som kapring, sabotasje mot infrastrukturen, grovt narkotikalovbrudd, ulovlig befatning med plutonium og uran, eller grov brannstiftelse eller annen særlig farlig ødeleggelse, eller
c. handlingen ble foretatt av en norsk tjenestemann og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.
Nøkkelkommentarer:
Hovedregelen i første ledd er forbud mot dobbeltforfølgning når et straffbart forhold er pådømt i utlandet. Særlig praktisk er bestemmelsen i Schengen-avtalen art. 54 som forbyr dobbeltstraff innenfor Schengen-området. Endelig dom kan også omfatte andre reaksjoner enn domstolsavgjørelser. Dette avhenger av en tolking av de aktuelle avtalene som er nevnt i bestemmelsen. Innenfor Schengen-området vil for eksempel en påtalemessig reaksjon anses som endelig dom. Er ikke avgjørelsen endelig, kan forholdet forfølges også i Norge. Er under fullbyrding tar sikte på både situasjonen når arbeidet med å fullbyrde en dom med frihetsberøvende reaksjoner pågår, dvs. når det arbeides med å finne soningsplass og kalle inn domfelte, samt situasjonen når selve soningen er påbegynt.
Andre ledd og tredje ledd gjør unntak fra hovedregelen i første ledd. Andre ledd gjelder første ledd bokstav a og b, mens tredje ledd gjelder bokstav c (Schengentilfellene). Felles for unntakene er at de gjelder tilfeller der handlingen har en
særlig tilknytning til Norge. Tredje ledd er vesentlig mer begrenset enn andre ledd på grunn av restriksjonene i Schengen-avtalen art. 55. Unntakene er særlig aktuelle der reaksjonen som er ilagt i utlandet anses utilstrekkelig, eller bare fanger opp enkelte sider av forholdet som pådømmes i Norge.
Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger
§ 131. Terrorhandlinger en straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142 første ledd, §§ 143-144, 192, 238, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd. terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt
a. å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b. å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
c. urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon. den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.
Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsene som er nevnt i første ledd.
Nøkkelkommentarer:
Se Ot.prp. nr. 8 (2007–2008), Prop. 131 L (2012–2013).
Første ledd. Det er krav om terrorhensikt. Det avgjørende er hvilke følger gjerningspersonen har til hensikt å fremkalle. Alle handlingene omtalt er straffbare etter andre bestemmelser, men straffen skjerpes ved terrorhensikt.
Andre ledd. Kriteriet alvorlig i bokstav a beror på en helhetsvurdering og stiller strenge krav til både varighet, omfang og virkning. Det skal også mye til for alternativet i bokstav b er oppfylt. I vurderingen vil det ha betydning om angrepene skjer på ett eller flere steder, de aktuelle eller mulige konsekvensene, og hva slags objekt handlingen retter seg mot. For eksempel vil angrep mot et lands
øverste myndigheter lettere føre til at vilkåret er oppfylt. Befolkning kan knytte seg til et helt land, en region eller en større by (Rt-2013-789) eller en etnisk minoritet.Trusler om militære aksjoner som ikke er rettet mot sivile mål, omfattes ikke (Rt-2003-462). Offentlige myndigheter i bokstav c omfatter også utenlandske myndigheter. Om det er tale om noe av vesentlig betydning, vil bero på en konkret vurdering, der den berørte statens eller organisasjonens oppfatning er av betydning. En mellomstatlig organisasjon er en internasjonal organisasjon med statlige medlemmer, for eksempel FN, NATO eller EU.
Det er krav om forsett, med krav om såkalt subjektivt overskudd i form av terrorhensikt. Medvirkning er straffbart, jf. § 16. Medvirker må ha forsett om gjerningspersonens terrorhensikt. Strafferammen er 21 år, med 30 års strafferamme for grove overtredelser, jf. § 132.
Tredje ledd. Forsøk er straffbart, jf. § 15. Tredje ledd kriminaliserer visse forberedende handlinger som ikke ellers anses som forsøk, ved at bestemmelsen krever en mindre grad av nærhet, både i tid og sted, mellom de foretatte handlingene og det forestående lovbruddet enn den alminnelige forsøksbestemmelsen i straffeloven § 16. Det må være foretatt reelle og alvorlige forberedelser. Det kreves fullbyrdelsesforsett, dvs. vedkommende må bevisst ha bestemt seg for å fullbyrde en terrorhandling. Hen må også ha foretatt ytre handlinger som kan anses for å peke mot terrorhandling. Beslutningen må ikke dekke alle detaljer, men det kreves en viss konkretisering (HR-2022-1299-A). Det er adgang til å tre tilbake også fra denne typen forsøk, jf. § 16 andre ledd.
Straffenivå:
Det er lite praksis på området i høyere rettsinstanser. Noe veiledning gir det at Høyesterett har fastslått at forbund om å inngå slik handling som utgangspunkt vil kunne medføre 9 års fengsel, se § 133. I 22. juli-saken, der 77 personer ble drept, ble straffen 21 års forvaring med minstetid på 10 år (TOSLO-2011-188627-24).
Saken ville blitt behandlet som grov overtredelse etter § 132. Forsøk etter tredje ledd skal straffes mildere, men det skal samtidig være et reelt straffansvar for å planlegge terrorhandlinger. Minstestraffene vil også her gjelde, og forarbeidene antyder et utgangspunkt på fengsel i 12 år for forsøk etter denne bestemmelsen.
Ubetinget 8 og 9 år (isolert sett)
HR-2022-1299-A. Som medlem av IS hadde domfelte ved to tilfeller oppfordret til terrorhandlinger (tredje ledd jf. § 15). Den mest alvorlige gjaldt oppfordring til selvmordbombing, og dette tilsa 9 års fengsel. Den andre oppfordringen var også alvorlig, men noe mindre konkret, og tilsa isolert sett 8 års fengsel. Samlet straff med deltakelse i IS tilsa 14 års fengsel.
§ 132. Grove terrorhandlinger
grov overtredelse av § 131 straffes med fengsel inntil 30 år. ved avgjørelsen av om terrorhandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den
a. har medført tap av flere menneskeliv eller svært omfattende ødeleggelse av eiendom eller miljø, eller særlig nærliggende fare for det,
b. er utført med særlig skadelige midler,
c. er begått av en person som i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit som kan utnyttes til å gjennomføre en terrorhandling.
Nøkkelkommentarer:
Alle handlinger beskrevet i § 131 er å anse som grove. § 132, med strafferamme på 30 år, er forbeholdt helt ekstraordinære tilfeller. Etter bokstav a vil det være krav om tap av flere menneskeliv, men forholdet kan anses som grovt også der det er snakk om ett liv, dersom flere av de øvrige momentene foreligger. Terskelen for svært omfattende ødeleggelse skal ligge høyere enn ved § 335 (grov brannstiftelse).
Særlig skadelige midler omfatter de midler som er nevnt i § 142, men dette er ikke en uttømmende liste. Det skal også legges vekt på om handlingen er begått av person i betrodd stilling. Dette kan være personer med nøkkelstillinger på flyplass, plattformer mv. Dersom flere er sammen om handlingen, er det tilstrekkelig at én har en slik betrodd stilling. Forsettet må omfatte de omstendigheter som gjør handlingen grov. 22. juli-saken fremstår som et åpenbart eksempel på grov overtredelse (RG-2012-1153).
§ 133. Terrorforbund
med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 138, 139, 141, § 141 a, 142, 143 eller 144. med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 137 eller 140.
Nøkkelkommentarer:
Å inngå forbund vil si at to eller flere personer avtaler at de skal begå en bestemt straffbar handling. Avtalen kan være uttrykkelig eller underforstått. Det kreves ikke at den er inngått skriftlig, eller at det er avtalt nærmere detaljer vedrørende terrorhandlingen (Rt-2013-789). Det er ikke noe vilkår for straff at påtalemyndigheten kan føre bevis for hvilken konkret forbrytelse avtalen gjelder, så lenge den kan bevise at det gjelder en terror- eller terrorrelatert handling. Bestemmelsen kriminaliserer ellers straffrie forberedelseshandlinger. Overtredelsen er fullbyrdet når avtalen er inngått, og det fritar ikke for skyld om de senere skrinlegger planene. Kravet planlegger eller forbereder er oppfylt når forbundet er inngått, og det kreves ikke ytterligere aktivitet (Rt-2013-789). Av samme avgjørelse
fremgår det at det er uten betydning om de involverte har ulike politiske mål for forbundet, eller at de er i villfarelse om andre medlemmers mål, så lenge det er snakk om en terrorhandling. Bestemmelsen kan ikke anvendes i konkurrens med andre bestemmelser om forbund som gjelder de samme straffbare handlingene, for eksempel forbund om drap. Forsøk og medvirkning er straffbart. Om den som avtaler å medvirke til terror også må ha terrorhensikt, er noe uklart.
Etter Rt-2013-789 måtte medvirker imidlertid ha terrorforsett. Det kan være nok at medvirker har forsett om at hovedlovbryter har slik hensikt (som i Rt-2002476), eller at hen selv hadde terrorforsett (som i Rt-2013-789, der Høyesterett fant det «ikke rimelig å dømme noen for terrorforbund som ikke selv hadde terrorforsett»).
Straffenivå:
Strafferammen er 10 år for overtredelse av første ledd og 3 år for overtredelse av andre ledd. Når den avtalte terrorhandlingen innebærer drapsforsett, er det naturlig å se hen til normalstraffen for forsøk på overlagt drap, som er fengsel i 9 år (HR-2020-1340-A).
Ubetinget
8 år
Deldom
3 år hvorav
6 md.
betinget
Ubetinget
10 år
(isolert sett)
Rt-2013-789. To menn hadde inngått terrorforbund og avtalt å sprenge en bombe ved Jyllandspostens lokaler. Hovedmannen hadde tidligere også inngått forbund med al-Qaida. Det ble sett hen til straffenivået for forsøk på overlagt drap. Utgangspunktet for straff var 9 år for hovedmannen og 4½ år for den andre deltakeren, som bare skulle medvirke i forberedelsene, og som også ble straffet for forsøk på medvirkning til å tilvirke sprengstoff.
HR-2020-1340-A . Domfelte hadde inngått en avtale med Nusra-fronten som innebar erobring av landområder i Syria. Erobringene skulle skje ved bruk av selvmordsangrep, etterfulgt av selvmordskrigere og til slutt stormtropper, noe som medførte tap av menneskeliv og store sivile lidelser, og skape frykt i særlig den sjiamuslimske befolkningen og hos minoriteter. Dette tilsa isolert sett straff tett opp mot strafferammen på 10 år.
§ 134. Terrortrusler
den som truer med å begå en handling som nevnt i § 131 eller §§ 137 til 144, straffes med fengsel inntil 10 år. dersom trusselen leder til en følge som nevnt i § 131 annet ledd, straffes handlingen med fengsel inntil 21 år.
Nøkkelkommentarer:
Det kreves at den som truer, har terrorhensikt. Trusselen kan være fremmet i ord eller handling. Det er ikke krav om at den fremsettes overfor den som ter-
roren vil ramme, at gjerningspersonen selv vil stå for handlingen, eller at den er fremsatt for å påvirke en annens handlemåte. Det er heller ikke krav om at trusselen er fremsatt i Norge. Skyldkravet er forsett, og medvirkning og forsøk er straffbart. Bestemmelsen rammer ikke den som truer med å oppfordre eller rekruttere noen til å begå terrorhandling eller truer med terrorfinansiering, men slike trusler kan unntaksvis falle inn under §§ 263 og 264. Bestemmelsen kan ikke anvendes i konkurrens med andre trusselbestemmelser.
Overtredelsen har strafferamme på 10 år, men 21 år dersom terrorhensikten realiseres.
§ 135. Terrorfinansiering med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes
a. til å utføre en handling som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144, b. av en person eller gruppe som har til formål å begå handlinger som nevnt i § 131, § 134, 136 b eller §§ 137 til 144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler,
c. av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller har kontroll over, eller
d. av et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b.
på samme måte straffes den som stiller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for personer eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.
Nøkkelkommentarer:
Yter retter seg mot den enkelte bidragsyter, som gir av egne midler. Mottar retter seg mot den som passivt tar imot penger samlet inn av andre, for så å gi dem til de aktuelle formål. Sender rammer den som sørger for at midler overføres til andre. Fremskaffer eller samler inn rammer mellommenn som skaffer midler ved innsamling eller lignende. Straffansvar forutsetter ikke at midlene er overlevert til formålet, selve innsamlingen er straffbar. Første ledd bokstav a krever ikke at det på forhånd er klart hva slags terrorhandling som finansieres. Delfinansiering er tilstrekkelig for straffansvar. Finansiering av medvirknings- eller forsøkshandlinger vil også rammes.
Etter bokstav b til d er det mottakeren som er avgjørende, ikke bruken av midlene. Selv om midlene skal brukes til lovlige formål, vil økonomisk bidrag til de aktuelle grupper eller personer rammes. Gruppe skal forstås som i § 79 andre ledd, og må ha tre eller flere medlemmer. Det kreves at personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler, men ikke nødvendigvis terrorhandlinger (samme kriteriet i §§ 129 og 136 a). At en gruppe eller person er oppført på en liste over terrorrelaterte grupper eller personer er ikke avgjørende, men vil være et moment (slike lister er laget av en rekke land og organisasjoner som FN og EU). Foretak, se § 27 andre ledd.
Andre ledd. Finansielle tjenester inkluderer banktjenester som betalingstjenester, lån og kreditt samt rådgivning og investeringstjenester. Det er tjenestens karakter som er avgjørende, ikke hvem som tilbyr den.
Overtredelse kan etter omstendighetene også rammes som medvirkning til terrorhandling, men bestemmelsen kan da ikke anvendes i konkurrens. Forsettet må omfatte det at midlene skal brukes til terrorhandling eller at mottaker begår slike handlinger. Medvirkning og forsøk er straffbart.
Straffenivå:
Strafferammen er 10 år. Det er begrenset med praksis, men det kan dras paralleller til straffen for deltakelse mv. Ved straffutmålingen vil sentrale forhold være hva finanseringen skal gå til, samt størrelsen på finansieringen. Å gå opp mot straffebestemmelsen øvre ramme er mest aktuelt ved finansiering av terrorhandlinger (LB-2021-100870).
Ubetinget 5 år
HR-2020-1340-A. Domfelte hadde foretatt 5 pengeoverføringer på til sammen kr 465 000 til en fremmedkriger i ISIL i Syria. Noen av beløpene skulle gå til å finansiere at koner/enker og barn av fremmedkrigere kunne komme seg bort fra ISIL-kontrollert område. Anke ikke tillatt fremmet HR-2022-1870-U.
§ 136. Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger med fengsel inntil 6 år straffes den som
a. offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144,
b. rekrutterer noen til å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144,
c. gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til dette, eller
d. lar seg lære opp i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om å bruke ferdighetene til dette eller med forsett om at opplæringen gis med dette for øyet.
Nøkkelkommentarer:
Oppfordringen etter bokstav a må være fremsatt offentlig, jf. § 10. Oppfordringen kan gjelde individuelle handlinger eller mer generelle beskrivelser (for eksempel terrorbombing). Også mer ubestemte oppfordringer vil kunne rammes. Det er ingen formkrav. Oppfordring. Forherligelse av handlinger kan tenkes å gå så langt at de rammes som oppfordring, men offentlig å uttrykke mening om at en straffbar handling er av det gode, er i utgangspunktet ikke straffbart. Det kre -
ves ikke at noen følger oppfordringen. Bokstav b rammer rekruttering av både hovedmenn og medvirkere samt rekruttering til terrorgruppe for å bidra til at gruppen utfører slike handlinger. Forbrytelsen er fullbyrdet når vedkommende er rekruttert. Bokstav c. Gjerningspersonen må ha forsett om at ferdighetene skal brukes i terrorøyemed. Forbrytelsen er fullbyrdet når det er gitt opplæring. Slik opplæring kan etter omstendighetene anses som medvirkning, men bestemmelsene kan da ikke anvendes i konkurrens. Bokstav d. Den som mottar opplæringen, må enten selv ha forsett om å benytte de aktuelle ferdighetene som opplæringen gjelder, til å begå en terrorhandling, eller forstå at opplæringen skjer for at vedkommende skal kunne begå en terrorhandling. Forbrytelsen er fullbyrdet når opplæringen har startet.
Det kreves forsett. Medvirkning og forsøk er straffbart. Strafferammen er 6 år. Det finnes lite rettspraksis, også fordi oppfordring lett kan anses som forsøk på medvirkning etter § 131. I en tingrettsdom (TOSLO-2012-107942) ble 8 måneders fengsel brukt som utgangspunkt for oppfordring til terrorhandlinger. I HR-2022-1299-A var lagmannsrettens utgangspunkt fengsel i 3 år, men Høyesterett omsubsumerte.
§ 136 a. Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. medvirkning straffes ikke.
Nøkkelkommentarer:
Straffebudet kriminaliserer særskilte former for forberedelser av og medvirkning til terrorhandlinger. Med terrororganisasjon menes en organisasjon som enten har som hovedformål å begå terrorhandlinger, eller hvor dette er en vesentlig del av gruppens virksomhet. Det finnes en rekke nasjonale og internasjonale lister over terrorgrupper. Disse er relevante, men ikke avgjørende for vurderingen. Deltar i er meget vidtfavnende begrep og vil blant annet ramme anskaffelse av utstyr som ikke regnes som medvirkning, oppfordring og inspirering til terror samt rekruttering. Det er de aktive bidrag til opprettholdelsen av terrororganisasjonen som rammes. Den som bare passivt gir sin tilslutning til virksomheten i form av et «medlemskap», straffes ikke.Videre vil ikke ethvert aktivt bidrag til organisasjonen gi grunnlag for straff. Det er bare «kvalifisert» deltakelse som kan medføre straff. Man må altså over en terskel. Helt bagatellmessige eller perifere bidrag rammes ikke. Det kreves ikke formell tilslutning eller medlemskap (HR2018-1650-A). Humanitær støtte i områder kontrollert av terroristorganisasjoner omfattes i utgangspunktet ikke. Rekrutterer omfatter typisk vervevirksomhet, men også annen virksomhet som primært drives i rekrutteringsøyemed. Det kreves en aktiv tilskyndelse, men også subtil påvirkning vil omfattes. Rent
praktisk bistand til reise mv. er ikke i seg selv tilstrekkelig, men kan utgjøre et moment i en totalvurdering (HR-2018-1650-A). Støtte trenger ikke å være gitt til terrororganisasjonen som sådan. Det er tilstrekkelig at støtten gis til en deltaker i organisasjonen, med sikte på bruk til fordel for organisasjonen (HR2018-1650-A). Tatt skritt for å realisere formålet skal forstås som i §§ 129 og 135 første ledd bokstav b.
Forsettet må omfatte ens egen rolle som deltaker og kunnskap om at det er foretatt ulovlige handlinger for å realisere målet. Medvirkning er ikke straffbart, og forsøk er ifølge forarbeidene lite praktisk. Det er likevel eksempler på at personer har blitt stanset i Tyrkia på vei til Syria for å slutte seg til IS, og dersom forsøket har kommet langt nok, må straff for forsøk være aktuelt i slike situasjoner.
Straffenivå:
Det er ikke gitt veiledning i forarbeidene for utmålingen, og ikke mulig å fastslå noe normalnivå ved disse overtredelsene. Formålet med bestemmelsen er ikke bare å forebygge deltakelse og annen støtte til terrororganisasjoner i utlandet, men også å hindre ekstremistisk vold ved retur til Norge. Relevante momenter vil være varigheten av deltakelsen, oppgavene som ble utført, rollen i organisasjonen, hvilken terrororganisasjon det gjelder, hvem som ble rekruttert og virkningen av bistanden (HR-2016-1422-A, HR-2018-1650-A, HR-2020-1340-A).
Ubetinget 7 md.
Ubetinget 4½ år (isolert sett)
Ubetinget 4½ år
Ubetinget 4 år 3 md.
HR-2016-1422-A. Forsøk på støtte. Domfelte hadde forsøkt å sende materiell støtte til en fremmedkriger, blant annet i form av militære klær, i tillegg til overtredelse av våpenloven. Han ble dømt til fengsel i 7 måneder.
HR-2022-1299-A. Deltakelse. Aktiv og sentralt medlem i IS i noe over ett år. Dette tilsa isolert sett 4½ års fengsel.
HR-2016-1422-A. Straffen for deltakelse i terrororganisasjon ble fastsatt til 4½ år og fengsel i fire år og tre måneder for to tiltalte. Den lengste straffen omfattet forsøk på å sende militærklær til IS (utgangspunktet for straff var her 6–7 måneder). De tiltalte hadde tjenestegjort i terrororganisasjonen ISIL i Syria som fremmedkrigere over 11 måneder. De deltok ikke direkte i krigshandlinger, og ble vurdert som «vanlige menige». Utgangspunktet for straff var fengsel i fire år og tre måneder.
Ubetinget 5½ år
(isolert sett)
Ubetinget 6 år
(isolert sett)
HR-2018-1650-A. En 33 år gammel mann var i perioden 2013 til 2015 et sentralt medlem i en islamistisk gruppe i Norge (Profetens Ummah). Han ga aktiv bistand til og tilrettela for flere norske fremmedkrigere, både før de sluttet seg til ISIL og mens de kjempet for organisasjonen i Syria. Han ble ansett som deltaker i ISIL. Det ble lagt betydelig vekt på at ISIL er en av de verste terrororganisasjoner i vår tid. Med andre forhold ble straffen fengsel i 9 år.
HR-2020-1340-A. Deltakelse. Domfelte fremsto som leder og feltkommandant i Nusra-fronten i Syria. Han hadde også vært til stede og deltatt under kamphandling. Omfattende og langvarig deltakelse.
§ 136 b. Reise med terrorformål med fengsel inntil 6 år straffes den som reiser til et annet land med forsett om å begå, planlegge eller forberede en handling som nevnt i §§ 131, 134, 135, 136 eller §§ 137 til 144.
Nøkkelkommentarer:
Tilføyd i 2019. Bestemmelsen rammer reiser både til og fra Norge, eller mellom andre land.
§ 137. Medvirkning til unndragning fra straff for terrorhandlinger med fengsel inntil 6 år straffes den som transporterer, skjuler eller på annen måte medvirker til at noen som har begått en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller en idømt straff. den som har gitt bistand som nevnt i første ledd til en av sine nærmeste, straffes ikke.
Nøkkelkommentarer:
Det er ikke nødvendig at den som blir hjulpet, er strafforfulgt eller dømt, men bare at vedkommende har begått slik handling og at hjelperens forsett dekker dette. Nærmeste er definert i § 9. Bestemmelsen kan ikke anvendes i konkurrens med §§ 160 og 161. Medvirkning og forsøk er straffbart.
§ 138. Terrorbombing
med fengsel inntil 21 år straffes den som sender inn, anbringer, avfyrer eller detonerer et sprenglegeme eller en annen potensielt dødbringende anordning på, i eller mot et offentlig sted, et statlig eller offentlig anlegg, et offentlig infrastrukturanlegg eller et offentlig transportsystem, med forsett om å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.
Nøkkelkommentarer:
Anordning sikter ikke bare til konvensjonelle eksplosiver, men også til radioaktive, kjemiske eller biologiske våpen. Offentlig sted, se § 10. Skyldkravet er forsett. Det er også krav om subjektivt overskudd ved at forsettet må omfatte tap av liv eller betydelig skade (se § 11).Terskelen for betydelig skade på eiendom eller miljø skal ligge betydelig lavere enn etter § 132 bokstav a. Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. §§ 15 og 16. Er det utvist terrorhensikt, vil det rammes av § 131 eller § 132.
§ 139. Kapring av luftfartøy og skip mv. den som ved vold, trusler, teknologi eller på annen ulovlig måte tiltvinger seg kontroll over et luftfartøy i tjeneste eller et skip, eller på annen måte oppnår kontroll over eller griper inn i en flygning eller seilas, straffes med fengsel inntil 21 år. på samme måte straffes den som med slike midler tiltvinger seg kontroll over innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen rammer den som kaprer fly, skip eller plattformer og lignende. Vedkommende må være om bord, hvilket avgrenser bestemmelsen mot piratvirksomhet og lignende. Det skal lite til for at noe anses som vold etter bestemmelsen, og enhver trussel rammes. Andre pressmidler dekkes også så lenge de bærer preg av tvang, trussel eller vold.Volden eller trusselen kan være rettet mot hvem eller hva som helst. Ikke bare overtakelse av kontroll over flyet/skipet er straffbart, men også for eksempel dersom piloten på grunn av handlingene må legge om kursen. Skipet må ha en viss størrelse. Både militære og sivile fly er beskyttet. Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. §§ 15 og 16. Strafferammen er 21 år. Foreligger det terrorhensikt, straffes overtredelsen etter § 131 eller § 132.
§ 140. Forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv. med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, materiell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon eller på annen måte forstyrrer den sikre drift av luftfartøy, flyplass, skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen, og derved volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.
Nøkkelkommentarer:
Se også § 194. Både sivile og militære luftfartøy omfattes. Det er krav om at skipet har en viss størrelse. Oppregningen av forstyrrelser i bestemmelsen er ikke uttømmende. Fare skal forstås på samme måte som i § 132. Forsettet må omfatte at det er fremkalt fare. Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. §§ 15 og 16. Strafferammen er 6 år.Ved terrorhensikt er §§ 131 og 132 rette hjemler.
§ 141. Bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv. med fengsel inntil 15 år straffes den som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ved å
a. bruke mot eller på et luftfartøy, et skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, eller
b. slippe ut fra et luftfartøy, et skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, olje, flytende naturgass eller annet giftig eller farlig stoff
c. slippe ut fra et skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, olje, flytende naturgass eller annet giftig eller farlig stoff.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen endret i 2019. Betydelig skade skal forstås som i § 138. Bokstav b dekker mer enn midlene i bokstav a, og omfatter dermed også grov miljøkriminalitet. Forsettet må også dekke fareforvoldelsen. Strafferammen er 15 år. Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. §§ 15 og 16.Ved terrorhensikt er §§ 131 og 132 rette bestemmelser.
§ 141. a. Farefull bruk av luftfartøy og skip med fengsel inntil 15 år straffes den som fører eller bruker et luftfartøy eller skip med forsett om derved å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen ble tilføyd i 2019. Det er ikke en betingelse for straffansvar at bruken har ført til tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø, eller fare for dette. Det er tilstrekkelig at gjerningspersonen har forsett om å volde slikt tap eller slik skade. Skipet eller luftfartøyet må ha en viss størrelse.
§ 142. Ulovlig befatning med farlig materiale mv. med fengsel inntil 21 år straffes den som med forsett om derved å volde fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ulovlig
a. bruker eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller
b. bruker eller skader et nukleært anlegg eller forstyrrer driften av et nukleært anlegg slik at det kan oppstå stråling eller utslipp av radioaktiv materiale.
på samme måte straffes den som med forsett om at noen derved skal tvinges til å gjøre, tåle eller unnlate noe, ulovlig
a. bruker eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller
b. bruker eller skader et nukleært anlegg eller forstyrrer driften av et nukleært anlegg slik at det kan oppstå stråling eller utslipp av radioaktivt materiale.
med fengsel inntil 15 år straffes den som ulovlig mottar, besitter, sprer, transporterer eller på annen måte har ulovlig befatning med
a. et eksplosivt eller radioaktivt materiale eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, når materialet eller anordningen skal brukes for å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe eller brukes til en handling som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø, eller
b. et radioaktivt, biologisk eller kjemisk våpen, eller utstyr eller komponenter spesielt konstruert eller forberedt for fremstilling, bruk, produksjon eller levering av kjernefysisk materiale, når utstyret eller komponentene skal brukes i ulovlig kjernefysisk virksomhet.
med fengsel inntil 10 år straffes den som
a. ved trusler, vold, tyveri, underslag, bedrageri eller på annen ulovlig måte søker å sette seg i besittelse av radioaktivt materiale, kjemiske eller biologiske våpen, en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller et nukleært anlegg, eller
b. ulovlig bringer, sender eller forflytter radioaktivt materiale inn i eller ut av en stat.
Nøkkelkommentarer:
Første ledd. Fare og betydelig skade skal forstås som i § 141. Faren må voldes som følge av stråling eller radioaktivt utslipp. Fjerde ledd. Forsøk er fullbyrdet handling i bokstav a. Senere tilbaketredelse fritar ikke for straff. Skyldkravet er forsett. Forsettet må etter første ledd omfatte både handlingen og farefremkallelsen. I tredje ledd må forsettet omfatte både handlingen og bruken av materialet. Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. §§ 15 og 16. Ved terrorhensikt rammes overtredelse av første ledd av §§ 131 og 132, men aldri annet og tredje ledd.
§ 143. Gisseltaking i terrorøyemed med fengsel inntil 12 år straffes den som berøver noen friheten og som truer med å drepe eller skade gisselet eller med å fortsette å holde gisselet frihetsberøvet, med forsett om å tvinge en annen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.
Nøkkelkommentarer:
I tillegg til at noen må holdes frihetsberøvet, kreves det at gjerningspersonen truer med å drepe eller skade gisselet eller med å fortsette å holde det frihetsberøvet. Det er ikke noe krav at trusselen blir fremsatt uttrykkelig, idet det er tilstrekkelig at det fremgår av sammenhengen at slike konsekvenser vil inntre (for eksempel ved pistol mot gisselets hode). Det må videre skje med forsett om å tvinge en tredjeperson (subjektivt overskudd). En annen omfatter personer, stater og organisasjoner mv. Dersom det foreligger terrorhensikt, kan §§ 131 og 132 benyttes.
§ 144. Angrep på en internasjonalt beskyttet person med fengsel inntil 21 år straffes den som begår drap på et statsoverhode, en regjeringssjef, en utenriksminister eller en annen internasjonalt beskyttet person når personen befinner seg utenfor sitt hjemland. med fengsel inntil 15 år straffes den som berøver en slik person friheten eller skader ham på kroppen, eller begår et voldelig angrep på hans tjenestested, bolig eller transportmiddel, der angrepet volder fare for død eller betydelig skade på kropp.
Nøkkelkommentarer:
Det har ingen betydning om personen er utenfor sitt hjemland i privat eller offisielt ærend.
Første ledd. Drap er en henvisning til forsettlig drap i § 275 Andre ledd. Fare skal forstås som i § 132, betydelig skade som i §§ 138 og 141. Frihetsberøvelse se § 254, kroppsskade se § 273.
Skyldkravet er forsett, som må dekke personens status. Det kreves ikke kjennskap til reglene om internasjonal beskyttelse. I andre ledd andre straffalternativ må forsettet omfatte handlingens skadepotensial.Ved terrorhensikt kan §§ 131 og 132 benyttes. Medvirkning og forsøk er straffbart, jf. §§ 15 og 16.
§ 145. Deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet
den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med fengsel inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke.
den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd, og påbegynner sin reise til området eller foretar andre handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen tilføyd i 2016, med bakgrunn i nordmenns deltakelse i kamphandlinger i utlandet, særlig i Syria. Rettsstridsreservasjonen indikerer at ikke alle
forhold som oppfyller vilkårene, rammes. Et slikt eksempel kan være at en person mot sin vilje hindres i å forlate en væpnet styrke. Det kan også forstås som en henvisning til straffrihetsregler, slik som nødrett og nødverge. Se også § 2. Deltakelse på vegne av statlig styrke er ikke omfattet av straffebudet. Statlig styrke omfatter også å være ansatt i private sikkerhetsselskaper som driver vakthold av militære mål, på kontrakt med eller på oppdrag fra de statlige styrkene. Påtalemyndigheten skal bare reise påtale dersom allmenne hensyn tilsier det, jf. § 5 siste ledd. Påtalemyndigheten skal foreta en objektiv vurdering av saken. Rene politiske vurderinger av om lovbryteren kjempet for en aktverdig sak, er ikke relevant for påtalemyndighetens vurdering av påtalespørsmålet.Vurderingen er ikke gjenstand for overprøving av domstolene (Prop. 44 L (2015–2016) s. 55).
§ 146. Rekruttering til militær virksomhet den som rekrutterer noen til å delta i ulovlig militær virksomhet, jf. § 145, straffes med fengsel inntil 3 år.
Nøkkelkommentarer:
Bestemmelsen gjelder rekruttering til ulovlig deltakelse i militær virksomhet generelt. At den militære virksomheten må være ulovlig, vil si at rekrutteringen må gjelde slik deltakelse i militær virksomhet som rammes av det generelle forbudet i § 145 (Prop. 44 L (2015–2016) s. 69).