Sykepleie ved hjertesykdom

Innhold

Forord 5

Ka PITTEL 1  Hjertesykdom – en introduksjon 21 Dag-Gunnar Stubberud

Akutt hjertesykdom 23 Kronisk hjertesykdom 23 Kritisk syk 24 Hjertesykdom hos kvinner 24 Helsehjelp ved hjertesykdom 25

Intensiv- og overvåkingsavdeling 26 Intermediæravdeling 26

Behandlingsenheter for hjerteintervensjon 27

Poliklinikk 27

Lokalmedisinsk senter og helsehus 27 Litteratur 27

Ka PITTEL 2  Sykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til pasienter med hjertesykdom 29 Dag-Gunnar Stubberud

Introduksjon 29

Rehabilitering 31

Å bidra til kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet 31

Å samhandle med pasienten og pårørende 35

Å fremme pasientens helsekompetanse 40

Å styrke pasientens opplevelse av håp og mening 42

Å motivere til livsstilsendring ....................................................... 44

Å sikre kontinuitet i helsehjelpen pasienten tilbys 44

Å ha flerkulturell kompetanse 51

Forebygging 52

Primærforebyggende intervensjoner 53

Sekundærforebyggende intervensjoner 53

Tertiærforebyggende intervensjoner 55

Behandling 56 Lindring og palliasjon 58 Litteratur 58

Fordypningslitteratur 63

Ka PITTEL 3  Overvåking av hjertets elektriske aktivitet 64 Rita Botnan, Petter Hemstad og Dag-Gunnar Stubberud

Introduksjon 64

Normalt EKG 64 EKG-registrering 67

Forberedelse av pasienten for EKG-registrering og telemetri ................ 67

Standard EKG-registrering 67

Kontinuerlig EKG-registrering på monitor 71

Iskemiregistrering på monitor 72

Telemetriovervåking 72

Ambulerende EKG-registrering 73

Teknisk feilsøking 73 Litteratur 75

Fordypningslitteratur 75

Ka PITTEL 4  Generell overvåking og kartlegging av pasienten ved hjertesykdom 76 Dag-Gunnar Stubberud

Introduksjon 76

Systematisk overvåking og kartlegging av pasientens tilstand .............. 77

Systematisk klinisk undersøkelse av pasienten 78

Å bruke skjemaer og verktøy for systematisk overvåking og kartlegging 78 Å overvåke og kartlegge endringer i pasientens vitale funksjoner ......... 79

Å bruke ABCDE-prinsippene 79

Å tidlig oppdage og raskt respondere ved forverret somatisk tilstand 79 Overvåking og kartlegging av pasientens opplevelse av smerte og ubehag 83

Systematisk vurdering av pasientens smerteopplevelse 84

Overvåking og kartlegging av respiratorisk status 85

Direkte metoder for overvåking av pasientens respiratoriske status 86

Indirekte metoder for overvåking av pasientens respiratoriske status ....... 94

Overvåking og kartlegging av sirkulatorisk status 97

Puls 97

Arterielt blodtrykk 100

Perifer sirkulasjon 105

Diurese og nyrefunksjon 105

Væskebalansen 106

Ødemer 110

Ekkokardiografi 111

Overvåking og kartlegging av pasientens bevissthet 112

Bevissthetsnivå 112

Bevissthetsinnhold 114

Overvåking og kartlegging av syre-base-balansen 115

Overvåking og kartlegging av pasientens psykiske tilstand 116

Depresjon 116 Delirium 117

Vurdering av blodprøver 125 Litteratur 127

Ka PITTEL 5  Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av akutt koronarsyndrom 132 Trine-Lise Ellingsen og Pål Solberg Introduksjon 132 Akutt koronarsyndrom .................................................................. 133

Ustabil angina pectoris 135

Hjerteinfarkt 135

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov ............................ 139

Sirkulasjon 139

Respirasjon 142

Opplevelse av velvære ................................................................. 142

Psykososiale behov 143

Seksualitet 143

Diagnostiske kriterier for akutt koronarsyndrom 143

Reperfusjonsbehandling 148

Perkutan koronar intervensjon 148

Trombolytisk behandling ............................................................ 150

Koronar bypassoperasjon 150

Reperfusjonsbehandling for pasienter med STEMI 150

Reperfusjonsbehandling for pasienter med NSTEAKS 151

Kontraindikasjoner og komplikasjoner knyttet til koronar angiografi og PCI 151

Kontraindikasjoner og komplikasjoner knyttet til trombolytisk behandling............................................................................... 153

Sykepleie ved akutt koronarsyndrom 154

Overvåking av pasienten i den akutte behandlingsfasen 155

Å overvåke respiratorisk status 155

Å overvåke sirkulatorisk status 156

Å overvåke pasientens bevissthet 158

Å overvåke pasientens nyrefunksjon 158

Å vurdere risiko for underernæring 158

Å vurdere risiko for fall 158

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i den akutte behandlingsfasen 159

Respirasjon 159

Sirkulasjon 159

Velvære 162

Ernæring 163

Eliminasjon 163

Aktivitet 164 Søvn og hvile 164

Psykososiale behov ..................................................................... 165

Overvåking av pasienten i den stabile behandlingsfasen 165 Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i den stabile behandlingsfasen 167

Respirasjon 167

Sirkulasjon 167

Eliminasjon 169

Aktivitet 170

Søvn og hvile 170

Infeksjonskontroll 170

Psykososiale behov 171

Å forberede pasientens utskrivning fra sykehuset ............................... 171

Litteratur 172

Fordypningslitteratur 178

Ka PITTEL 6  Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av akutt hjertesvikt 179 Ingrid Harg, Pål Solberg og Dag-Gunnar Stubberud

Introduksjon 179 Hjertesvikt 179

Akutt hjertesvikt 181

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 183

Respirasjon 183

Sirkulasjon 184

Bevissthet 185

Eliminasjon 185

Metabolisme og ernæring 185

Psykososiale behov 186

Overvåking av pasienten 188

Overvåking av respiratorisk status 188

Overvåking av sirkulatorisk status 189

Overvåking av pasientens bevissthet 195

Overvåking av nyrefunksjonen 196

Overvåking av pasientens opplevelse av smerter og ubehag 196

Å vurdere risiko for underernæring 196

Vurdering av pasientens ernæringstilstand 196

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 197

Respirasjon 197

Sirkulasjon ............................................................................... 200

Eliminasjon 205

Ernæring ................................................................................. 205

Psykososiale behov ..................................................................... 212 Litteratur 215

Ka PITTEL 7  Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten behandles for inflammatoriske tilstander i hjertet ................................ 219 Dag-Gunnar Stubberud og Helle Madsen Holm

Introduksjon 219

Endokarditt 219

Myokarditt 221

Perikarditt 222

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov ved inflammatoriske tilstander ............................................................. 223

Overvåking av pasienten ved inflammatoriske tilstander i hjertet 224

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov ved inflammatoriske tilstander 225

Infeksjonskontroll 225

Velvære 225 Litteratur 226

Ka PITTEL 8  Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten har hjertearytmier 227 Rita Botnan og Petter Hemstad

Introduksjon 227

Hjertearytmier 227

Årsaker til hjertearytmi 227

Arytmityper 228

Konsekvenser for pasienten 230

Sinusrytmer 230

Sinustakykardi 231

Sinusbradykardi 232

Sinusarytmi 233

Ekstrasystoler 234

Supraventrikulære ekstrasystoler 234

Ventrikulære ekstrasystoler 235

Erstatningsrytmer og erstatningsslag 237

Nodalrytme 238

Idioventrikulær rytme 239

Supraventrikulære rytmer 239

Atrieflimmer 239

Atrieflutter 242

Atrietakykardi 244

Paroksystiske supraventrikulære takykardier 246

Wolff-Parkinson-White-syndrom 247

Ventrikulære rytmer 248

Ventrikkeltakykardi 248

Ventrikkelflimmer 252

Hjerteblokk 253

Syk-sinus-syndrom 254

Sinusarrest 255

Sinoatrialt blokk 255

Atrioventrikulært blokk 256

Grenblokk 260

Å observere, vurdere og identifisere hjertearytmier 261

Systematisk rytmeanalyse 262 Å leve med hjertearytmi 266

Litteratur 267

Fordypningslitteratur 269

Ka PITTEL 9  Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten har gjennomgått hjertekirurgi 270 Helle Madsen Holm

Introduksjon 270

Ulike tilstander som krever kirurgisk behandling 270

Sykdommer i koronararteriene 271 Sykdommer i hjerteklaffene 271 Hjertekirurgi 273

Overvåking av pasienten i intensiv- eller postoperativ avdeling ............ 276

Overvåking av respiratorisk status 276

Overvåking av sirkulatorisk status 276

Overvåking av bevissthet 279

Overvåking av pasientens kroppstemperatur 280

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i intensiv- og postoperativ avdeling 280 Respirasjon 280

Sirkulasjon og eliminasjon ........................................................... 281

Velvære 283

Infeksjonskontroll 283

Psykososiale behov ..................................................................... 284

Overvåking av pasienten i intermediær- og sengeavdeling 284

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i intermediær- og sengeavdeling 284

Respirasjon 284

Sirkulasjon 285

Velvære 285

Aktivitet 285

Ernæring 286

Psykososiale behov ..................................................................... 286

Litteratur 287

Ka PITTEL 10  assistert sirkulasjon og mekanisk sirkulasjonsstøtte 290 Helle Madsen Holm og Gro Sørensen

Introduksjon 290

Pacemaker 291

Sykepleierens funksjon og ansvar ved pacemakerbehandling 292

Implanterbar hjertedefibrillator 295 CRT 296

Aortaballongpumpe 296

Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling med aortaballongpumpe 298

Aksialpumpe 299

LVAD 301

Varig behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte 302

Litteratur 303

Fordypningslitteratur 304

Ka PITTEL 11  Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av barn født med hjertefeil 305 Inger Lucia Søjbjerg og Elin Hjorth-Johansen

Introduksjon 305 Føtal sirkulasjon og omstilling ved fødsel ......................................... 306

Hjertesykdom hos barn 308

Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov 312

Kirurgisk behandling ................................................................. 312

Overvåking av pasienten i mottaksfasen etter fødselen 313

Overvåking av respiratorisk status 314

Overvåking av sirkulatorisk status 314

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i mottaksfasen etter fødsel 314

Respirasjon 315

Sirkulasjon 315

Overvåking av pasienten i postoperativ fase 315

Overvåking av respiratorisk og sirkulatorisk status ............................. 315

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i postoperativ fase 317

Respirasjon og sirkulasjon 317

Velvære 317

Infeksjonskontroll 317

Aktivitet 318

Familiefokusert omsorg 318

Gjensidig respekt 318

Å dele informasjon 319

Samarbeid 319

Deltakelse 320

Støtte ..................................................................................... 320

Forberedelse for utskrivning fra sykehuset 320

Utfordringer i barnets oppvekst 321

Utfordringer knyttet til infeksjonsforebygging 323

Utfordringer knyttet til barnets sirkulasjon og respirasjon 323

Utfordringer knyttet til barnets ernæringsbehov 324

Utfordringer knyttet til barnets psykososiale behov............................ 324

Utfordringer knyttet til barnets fysiske aktivitet 324 Litteratur 325

Fordypningslitteratur og relevante nettsteder 329

Ka PITTEL 12  Sykepleie til voksne med medfødt hjertefeil 330

Inger Lucia Søjbjerg og Solvor Hagen Eliassen

Introduksjon 330

Transisjon – overgangen fra barn til voksen 332 Komplikasjoner og utfordringer hos pasientgruppen 333

Hjertearytmier ......................................................................... 334 Hjertesvikt 336

Endokarditt 337

Svangerskap og hjertesykdom ....................................................... 338

Psykososiale utfordringer 340 Oppfølging av pasientens helsetilstand ............................................. 342

Ny medisinsk og kirurgisk behandling ............................................. 343

Organtransplantasjon 344

Å fremme pasientens helsekompetanse 345

Fysisk aktivitet 347 Litteratur 348

Ka PITTEL 13  Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjertestans ............ 353

Ingrid Harg, Pål Solberg og Dag-Gunnar Stubberud

Introduksjon 353 Hjertestans 353

Sykepleierens funksjon og ansvar ved grunnleggende hjerte-lungeredning 354

Frie luftveier 356

Brystkompresjoner 357

Munn-til-munn-metoden 357

Hjerte-lunge-redning på barn ........................................................ 358 Bruk av defibrillator/hjertestarter 359

Sykepleierens funksjon og ansvar ved avansert hjerte-lunge-redning 361

Mekanisk brystkompresjon 361

Oksygenbehandling, intubasjon og måling av endetidal CO2 361

Legemiddelbehandling 364

Pårørende til stede ved hjerte-lunge-redning 364

Komplikasjoner etter hjertestans 365 Etterbehandling av hjertestans 366

Temperaturkontroll ................................................................... 367

Sykepleierens funksjon og ansvar ved etterbehandling av hjertestans 367

Overvåking etter hjertestans 368 Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov ................ 371 Omsorg for pårørende 372 Prognostisering etter hjertestans .................................................... 372 Oppfølging etter hjertestans ......................................................... 373 Litteratur 374

Ka PITTEL 14  Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjerterehabilitering . 377 Dag-Gunnar Stubberud og Trine-Lise Ellingsen

Introduksjon 377 Hjerterehabilitering 378 Sekundærforebygging av hjertesykdom ............................................ 381

Empowerment 381

Risikovurdering 382

Å fremme pasientens empowerment ................................................ 383

Psykososial støtte 383 Å øke pasientens helsekompetanse ................................................. 385

Undervisning og veiledning i sykdomslære og legemiddelbruk ............. 386

Hjelp til røykeslutt 387

Kost-, alkohol- og vektråd ........................................................... 389

Aktivitetsråd og treningslære 392

Litteratur 396

Fordypningslitteratur ................................................................. 400

Ka PITTEL 15  Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av kronisk hjertesvikt 401 Dag-Gunnar Stubberud og Karen By Introduksjon 401 Kronisk hjertesvikt 401 Konsekvenser for pasientens grunnleggende behov ............................ 403 Medisinsk behandling 408 Kartlegging av pasientens tilstand 410

Bruk av telemonitorering i oppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt 410

Kartlegging av respiratorisk og sirkulatorisk status 411 Kartlegging av nyrefunksjonen 412 Å vurdere risiko for underernæring 412 Kartlegging av ernæringstilstand 414 Kartlegging av tegn til svikt i dagliglivets funksjoner.......................... 417 Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov 417 Psykososiale behov 418

Sirkulasjon ............................................................................... 419

Respirasjon og søvn 420 Eliminasjon 420 Ernæring ................................................................................. 421 Aktivitet 424 Infeksjonskontroll 425 Seksualitet ............................................................................... 425 Litteratur 425

Ka PITTEL 16  Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjertepoliklinikk ..... 431 Merete G. Nordstad og Karin Ausen Introduksjon 431

Hjertepoliklinikk 431

Sykepleierdrevet hjertepoliklinikk ................................................. 432 Sykepleierens funksjon og ansvar ved poliklinisk oppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt 433

Kartlegging av pasientens sykehistorie ............................................ 434 Kartlegging av sykdommer som kan føre til hjertesvikt 435 Kartlegging av risikofaktorer for ut vik ling av hjertesvikt 439 Kartlegging av pasientens vitale funksjoner og fysiske tilstand .............. 444 Å ivareta pasientens grunnleggende behov ved kronisk hjertesvikt 447 Respirasjon og sirkulasjon 448 Ernæring 457

Eliminasjon 458

Aktivitet 459

Infeksjonskontroll 459

Søvn 459

Psykososiale behov 460

Seksualitet 463

Palliasjon 465

Sykepleierens funksjon og ansvar ved poliklinisk oppfølging av pasienter med atrieflimmer 466

Kartlegging av pasientens sykehistorie 467

Kartlegging av risikofaktorer for ut vik ling av atrieflimmer 469

Samtale om anfallsutløsende faktorer 472

Å ivareta pasientens grunnleggende behov ved atrieflimmer 473

Sirkulasjon 473

Respirasjon 484

Søvn 484

Aktivitet 486

Psykososiale behov 487 Å fremme pasientens empowerment 489

Sykepleierens rolle 490

Pasientens rolle 490

Relasjonen mellom sykepleier og pasient 492

Læring .................................................................................... 492

Formidling 493

Samhandling med lege 497

Samhandling med helse- og omsorgstjenesten i kommunen ................. 498 Litteratur 499

Ka PITTEL 17  Sykepleierens funksjon og ansvar for pasienter som gjennomgår kateterbasert hjerteklaffoperasjon 506 Karen By Introduksjon 506

Transcatheter Aortic Valve Implantation (TAVI) 506

Hvem får TAVI? 508

Forberedelser av pasienten før inngrepet .......................................... 509

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i intensiv-, postoperativ- eller overvåkingsavdeling 510

Overvåke sirkulatorisk status 510

Kartlegge pasientens smerteopplevelse og overvåke tegn og symptomer på delirium 511

Forebygge infeksjoner 511

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov i sengeposten 512

Overvåke sirkulatorisk status ........................................................ 512 Å fremme pasientens helsekompetanse 512

Langtidsoppfølging etter utskrivning fra sykehuset 513 Andre kateterbaserte klaffeoperasjoner 513 Litteratur 514

Ka PITTEL 18  Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjertetransplantasjon 516

Anne Relbo Authen og Ingelin Grov

Introduksjon 516 Hjertetransplantasjon 517

Indikasjoner 519

Kontraindikasjoner 519

Utredning 520

Ventetiden 521

Innkalling til transplantasjon ........................................................ 523 Kirurgi 524

Immunsuppresjon 525

Komplikasjoner......................................................................... 526

Sykepleierens funksjon og ansvar i den preoperative fasen 530

I utredningsfasen ....................................................................... 531

Ved aksept ............................................................................... 532 I ventetiden 533

Preoperativ forberedelse av pasienten.............................................. 534

Sykepleierens funksjon og ansvar i den postoperative fasen 534

Overvåking av pasienten 535

Intervensjoner for å ivareta pasientens grunnleggende behov ............... 538

Respirasjon 538

Sirkulasjon 538

Velvære 538

Eliminasjon 538

Ernæring 539

Smittevern og infeksjonsforebygging .............................................. 540

Fysisk aktivitet, søvn og hvile 542

Psykososiale behov 543

Å fremme pasientens helsekompetanse 544

Undervise pasienten i egenkontroll 545

Undervise pasienten om etterlevelse av legemiddelbruk 545

Informasjon om hudpleie og solvett 547

Informasjon om bruk av rusmidler 547

Informasjon om samliv og familieforøkelse 547

Informasjon om livskvalitet etter hjertetransplantasjon 548

Informasjon om kognitive og psykiske symptomer etter hjertetransplantasjon 549

Oppfølging av pasienten etter utskrivning fra Rikshospitalet 549 Hva bør sykepleieren være oppmerksom på ved akutt innleggelse i sykehus? 550

Litteratur 551

Fordypningslitteratur 554

Ka PITTEL 19  Palliativ behandling ved hjertesykdom 555

Kari Hanne Gjeilo

Introduksjon 555

Palliasjon 555

Palliativ behandling ved hjertesykdom 558

Integrert palliasjon ..................................................................... 558

Det palliative forløpet 560

Tidlig palliativ fase – livsforlengelse og symptomkontroll 561

Sen palliativ fase – symptombehandling og livskvalitet ....................... 561

Den terminale fasen – best mulig symptomlindring 563

Systematisk symptomkartlegging 565

Kommunikasjon om sykdommens forventede forløp .......................... 566

Litteratur 569

Om forfatterne.............................................................................. 574 Redaktører 574 Øvrige bidragsytere 574

Stikkord 578

Hjertesykdom – en introduksjon Dag-Gunnar Stubberud

Hjertet er en muskel som både har en kroppslig og en sjelelig betydning i menneskets liv – kroppslig ved å få blodet til å sirkulere i kroppen, sjelelig ved å være et bilde på lidenskap, kjærlighet og menneskelig kvalitet. Hjerte sykdom kan derfor få både kroppslige og sjelelige konsekvenser for dem som rammes. Som Høystad skriver:

Hjernen er et faktum, ikke et bilde. Hjertet er begge deler. Hjertet er altså både sub stans, symptom og symbol. Hjertets magi ligger ikke bare i dets symbolkraft, men i det faktum at det er selve livets organ som slår sine lett merkbare slag, ca. 60–100 ganger i minuttet, rundt 100 000 ganger i døgnet og pumper omkring 6000 liter blod rundt i kroppen per døgn – millioner liter blod i løpet av et gjennomsnittsliv. Og denne flittigste muskelen i vår organisme er samtidig den eneste som arbeider uavhengig av vår egen vilje, med et eget nervesystem. Derfor representerer hjertet noe sublimt, som minner oss om at livet bunner i noe som overgår menneskets kontroll. (1, s. 17)

Hjertesykdom skyldes forandringer i hjertet og/eller hjertets egne blodkar. Forandringene kan være medfødte eller ervervet senere i livet. Strukturelle hjertefeil er de vanligste medfødte hjertefeilene og skyldes medfødte mis dannelser i hjertet hos nyfødte (se kapittel 11 og 12). Koronar hjerte sykdom (koronarsykdom) og hjerte svikt er de vanligste gruppene av ervervede hjerte sykdommer. Andre vanlige grupper av ervervede hjerte sykdommer er hypertensiv hjerte sykdom, hjertearytmier (hjerterytmeforstyrrelser) (se s. 219), hjerteklaffefeil (se s. 271) og inflammatoriske tilstander (hjertebeten nelser) (se s. 227). Hjertesykdom kan også forårsakes av andre sykdommer, blant annet diabetes, kroniske lungesykdommer, stoffskiftesykdommer og inflammatoriske revmatiske sykdommer (2,3).

Koronar hjerte sykdom skyldes forandringer i hjertets egne blodkar, koronar arteriene (kransarteriene). En viktig årsak til disse forandringene er koronar aterosklerose, som fører til myokardiskemi, det vil si redusert eller opphørt blodtilførsel til myokard (hjertemuskelen). Koronar hjertesyk dom blir derfor også betegnet som iskemisk hjertesykdom. Angina pectoris og hjerteinfarkt er vanlige koronarsykdommer (se kapittel 5). Risikofaktorene for ut vik ling av koronar hjertesykdom er blant annet fedme og diabetes.

Disse faktorene er økende i befolkningen, blant annet på grunn av et levesett med lite fysisk aktivitet. Årlig har det vært om lag 40 000 personer i Norge som får behandling, enten poliklinisk eller i sykehus, for koronar hjertesyk dom som hoved- eller bidiagnose (2–6).

Hjertesvikt er et klinisk syndrom med symptomer og tegn på at hjertets evne til å pumpe blod er utilstrekkelig til å møte kroppens behov for oksygen. Hjertesvikt er ofte endestadiet av mange hjertesykdommer, men koronar hjer tesykdom eller hypertensjon er årsaken til ca. 75 prosent av tilfellene. Tilstan den kan deles i akutt og kronisk hjertesvikt (se kapittel 6 og 15). En regner med at ca. 80 000 til 100 000 personer i Norge har hjertesvikt. I 2020 var det i over kant av 20 000 pasienter med hjertesvikt som hoveddiagnose som ble innlagt i sykehus eller som fikk poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten (2,7).

Globalt er ervervede hjertesykdommer som koronar hjertesykdom og hjertesvikt et stort problem, spesielt i industrielt utviklede land i NordAmerika og Europa. På verdensbasis mener en at ca. 23 millioner mennesker har hjertesvikt. Koronar hjertesykdom har hatt en økende utvikling, spesielt i land i Øst-Europa (8,9).

Nasjonalt utgjør ervervet hjertesykdom en stor andel av den totale syk domsbyrden i befolkningen, og er en viktig årsak til fysisk og psykisk syke lighet og redusert livskvalitet. Selv om tilfeller av koronar hjertesykdom er økende, er dødeligheten ved denne tilstanden nedadgående. Årsaken er blant annet at sykdommen oppdages tidligere, og at det er blitt bedre tilrettelagt helsehjelp for denne pasientgruppen. Likevel er hjertesykdom en av de vik tigste dødsårsakene for kvinner og menn i Norge (2,4,5).

Fra å være et typisk helseproblem hos middelaldrende menn, er det i dag en økende andel kvinner som får hjertesykdom (se s. 24). Hjertesykdom er også vanligere hos noen grupper innvandrere enn hos personer født i Norge. Årsaker er blant annet en økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes (2,4).

Forekomsten av og årsaken til hjertesykdom varierer betydelig med alde ren. Barn og yngre voksne har sjelden sykdommer i hjertet, bortsett fra medfødte hjertefeil. Hyppigheten øker kraftig etter 40-årsalderen, da årsaken ofte er aterosklerose i koronararteriene og derav koronar hjertesykdom (4).

Selv om vi ser en bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser for første gangs hjerteinfarkt blant yngre voksne, er majoriteten av personer som får og har hjertesykdom, eldre. Fordi kroppens kardiovaskulære reservekapasitet reduseres generelt etter 70 år, kan en vente at stadig flere av pasientene er mellom 70 og 80 år når de får sine første symptomer (4,10,11). Årsakene til redusert kardiovaskulær kapasitet hos eldre er blant annet at

• hjertets størrelse øker

• muskelcellene i hjertet reduseres og erstattes til en viss grad av fibrøst vev

• det akkumuleres bindevev i hjerteklaffer og karvegger, som gjør at hjerte klaffene og arteriene blir tykkere og stivere

Personer over 70 år er i større grad enn yngre utsatt for å få koronar hjerte sykdom og hjertesvikt, og de har økt risiko for å utvikle atrieflimmer ved sykdommer og tilstander som øker hjertefrekvensen. Da andelen av eldre mennesker over 70 år er økende, vil eldre med hjertesykdom utgjøre en stor pasientgruppe i framtiden (2,4,10,11).

Sykdom er en vanskelig definerbar fellesbetegnelse på tilstander der det er forstyrrelser i kroppens normale funksjoner. Sykdom kan komme brått eller utvikles over tid, og deles inn i akutte og kroniske sykdommer. Pasienter med hjertesykdom kan være akutt syke, akutt og kritisk syke, kronisk syke eller kronisk og kritisk syke. Akutte sykdommer oppstår brått og er oftest kortvarige. Kroniske sykdommer utvikler seg som regel over tid og kan være uhelbredelige. Både akutte og kroniske sykdommer kan utvikle seg til kritisk sykdom

akutt hjertesykdom

Begrepet akutt kommer av det latinske ordet acutus, som betyr skarp, plutse lig eller noe som kommer raskt på. Akutt sykdom er sykdom eller skade som oppstår brått, uten foranliggende sykdomshistorie, og som utvikler seg raskt, men som også kan gå fort over (12). Noen eksempler på akutt hjertesykdom kan være hjerteinfarkt (s. 132) og inflammatoriske tilstander som endokarditt og myokarditt (s. 219 og s. 221).

Pasienter med akutt hjertesykdom legges som regel inn i sykehus, even tuelt i lokalmedisinske sentre i kommunen, for undersøkelse og behandling, enten akutt eller planlagt (elektivt). Akutt sykdom vil som regel helbredes med riktig helsehjelp, men kan også utvikle seg til kronisk sykdom. Et hjerte infarkt kan for eksempel føre til kronisk hjertesvikt (s. 401).

Krav til effektivitet og rasjonalisering i helsetjenesten har ført til at pasi enter med akutt hjertesykdom ofte har kort liggetid i sykehuset. Behand lingstiden kan variere fra noen timer til dager. Lengden på sykehusoppholdet avhenger av sykdommens karakter og av hvor omfattende den medisinske behandlingen er. Trenden er økende bruk av poliklinisk behandling, der målet er å sende pasienten hjem samme dag som han eller hun har fått helse hjelp.

Kronisk hjertesykdom

Med kronisk sykdom menes at tilstanden er langvarig eller vedvarende. Skillelinjen mellom akutt og kronisk sykdom trekkes ofte ved tre måneder. Eksempler på kronisk hjertesykdom er kronisk hjertesvikt og hjertearytmi som atrieflimmer (s. 239 og s. 401).

De fleste pasienter med kronisk hjertesykdom bor hjemme og klarer seg selv, eventuelt med hjemmesykepleie, men sykepleieren møter disse pasien

tene også i sykehjem eller i tilsvarende langtidsinstitusjoner. En person med kronisk hjertesykdom kan som regel leve med tilstanden over lengre tid, men svikten reduserer ofte evnen til livsutfoldelse og opplevelsen av livskvalitet.

Kronisk hjertesykdom kan også være et problem dersom pasienten har behov for avansert medisinsk behandling på grunn av annen sykdom. Alvor lig kronisk hjertesvikt kan redusere muligheten for helbredelse dersom pasi enten skulle bli kritisk syk. Helsehjelp rettet mot kronisk hjertesykdom vil som regel ikke reversere den bakenforliggende utviklingen, men kan redu sere symptomene og plagene som oppstår.

Kritisk syk

Med kritisk syk menes at pasientens sykdomstilstand er svært alvorlig, i mange tilfeller livstruende. Akutte sykdomstilstander er ofte årsaken til kri tisk sykdom, men pasienten kan også bli kritisk syk ved eksaserbasjon (akutt forverring) av kroniske sykdomstilstander. Et akutt hjerteinfarkt kan føre til alvorlig myokardskade (skade på hjertemuskelen) og kardiogent sjokk, eller i verste fall hjertestans (se s. 184 og s. 353). En pasient med kronisk hjerte svikt kan utvikle akutt lungeødem etter fysisk aktivitet eller inntak av mye saltholdig mat.

Når pasienten er kritisk syk har vedkommende alvorlig svikt i ett eller flere livsviktige organer. I kortere eller lengre perioder kan prognosen være usikker, og pasientens tilstand kan være ustabil. Pasienten trenger kontinu erlig overvåking av kroppens vitale funksjoner, og vedkommende kan ha behov for helt kompenserende hjelp som respiratorbehandling for å opprett holde adekvat oksygenering og ventilering, og assistert og mekanisk sirkula sjon for å ivareta blodsirkulasjonen til kroppens organer.

En kritisk syk pasient kan betegnes som intensivpasient. Norsk Sykepleier forbunds Landsgruppe av intensivsykepleiere (13) definerer intensivpasienten slik: «En pasient er intensivpasient når det foreligger truende eller manifest akutt svikt i en flere vitale organfunksjoner, og svikten antas å være helt eller delvis reversibel.»

Pasienter som er kritisk syke kan også betegnes som alvorlig syke, men begrepet alvorlig syk brukes også i situasjoner der pasienten ikke har mulig het for å bli frisk.

Hjertesykdom hos kvinner

Som nevnt er det en økende andel kvinner som får hjertesykdom, og det er den vanligste dødsårsaken hos kvinner. Årsaken er blant annet at kvin ner tåler risikofaktorer som overvekt og diabetes, alkoholbruk og inntak av nikotin ved røyking og snusbruk dårligere enn menn. En mener at kvinner også tåler passiv røyking dårligere enn menn. Kunnskapen om mange av