Innhold 7 Innhold Del 1 Sykepleiens grunnlag 1 Sykepleiefagets signatur 23 Edith Roth Gjevjon, Inger Margrethe Holter og Suzie Kim Sykepleiefagets sentrale bestanddeler ....................................................... 24 Mennesket ..................................................................................... 26 Helse ............................................................................................ 31 Miljø ............................................................................................ 34 Sykepleieutøvelsen ........................................................................... 34 Kunnskap – sykepleiefagets kunnskapsfilosofiske grunnlag .......................... 40 Sykepleiefagets vitenskapsfilosofiske dimensjoner og kunnskapsområder ...... 41 Oppsummering ................................................................................... 45 Referanser .......................................................................................... 45 2 Sykepleie – profesjon og fag ....................................................... 48 Gunilla Borglin og Edith Roth Gjevjon Fra pleie til sykepleie 48 Profesjonell, autorisert sykepleie 53 Profesjonen og samfunnsmandatet 55 Forsvarlig sykepleie 57 Standarder for sykepleie 61 Personsentrert sykepleie 61 Kunnskapsbasert sykepleie 62 Samhandling i team 64 Informatikk og teknologi 65 Forbedrings- og kvalitetsarbeid 66 Sikker sykepleie 68 Profesjonelle og faglige utfordringer 71 Oppsummering 75 Referanser 76
8 Innhold 3 Å være pasient og pårørende 81 Ann Kristin Bjørnnes og Ellen Karine Grov Å bli pasient og hjelpetrengende 81 Å gi og motta helsehjelp ved funksjonssvikt 82 Å navigere i helse- og omsorgstjenesten 83 Å håndtere tap og alvorlig sykdom 84 Å være pårørende til en hjelpetrengende pasient 85 Å møte pasienten i helsetjenesten 87 Pasientens kompetanse i å kommunisere med helsepersonell 88 Kommunikasjon er mer enn samtale 88 Å arbeide kunnskapsbasert i møte med pasienter og pårørende 89 Helhetlige pasientforløp 90 Oppsummering 90 Referanser 91 4 Personsentrert sykepleie............................................................. 94 Kirsti Skovdahl Personsentrert sykepleie som verdiforankring og tilnærming 95 Betydningen av personsentrert tilnærming 95 Utviklingen av personsentrert tilnærming 95 Filosofisk og teoretisk forankring 99 Personsentrert sykepleie som etisk tilnærming 100 Anerkjennelse og likeverdighet 101 Personens historie 102 Sykepleieprosessen i samhandling 102 Personsentrerte rammeverk 103 Eksempler på personsentrerte rammeverk 103 Rammebetingelser for personsentrert sykepleie 105 Personsentrert kultur 106 Personsentrert tilnærming i et globalt og nasjonalt perspektiv 107 Personsentrert tilnærming i eldreomsorg og demensomsorg 107 Overføringsverdi til andre kontekster 112 Kunnskapsfronten 112 Oppsummering 113 Referanser 114 5 Profesjonell omsorg og faglig skjønn 119 Herdis Alvsvåg Omsorg og skjønn i dagliglivet 119 Å bry seg om 120 Å utøve skjønn 121 Omsorg og skjønn i profesjonelle sammenhenger 123 Profesjonell omsorg forener flere dimensjoner 123 Profesjonell omsorg og faglig skjønn formidler personsentrert profesjonalitet 125 Profesjonell omsorg respekterer urørlighetssoner 126 Noen ganger trengs svak paternalisme 127
Innhold 9 Profesjonelle har et bevegelig forhold til regler og standarder ..................... 128 Betydningen av intuisjon og innfall ...................................................... 130 Betydningen av refleksjon .................................................................. 130 Hva forutsetter profesjonalitet? ............................................................... 132 Enkel eller kvalifisert praktisk kunnskap? .............................................. 132 Oppheve eller bevare spenning mellom teori og praksis? ........................... 132 Ulike kunnskapsformer ..................................................................... 133 Faglig skjønn: klokskap og riktig bedømmelse ......................................... 134 Profesjonell omsorg og faglig skjønn – avhengighet, sårbarhet og makt .......... 135 Oppsummering ................................................................................... 136 Referanser .......................................................................................... 136 6 Kunnskapsbasert sykepleie 139 Birgitte Graverholt, Gro Jamtvedt og Monica W. Nortvedt Hvor kom det fra, og hvor er vi nå? 141 Hvilke kilder til kunnskap inngår i kunnskapsbasert praksis? 141 Forskningsbasert kunnskap 142 Systematiske oversikter – bærebjelken i kunnskapsbasert praksis 143 Erfaringsbasert kunnskap 144 Brukerkunnskap 145 Kontekst 145 Å arbeide kunnskapsbasert er å sette modellen sammen 146 Prosessen å jobbe kunnskapsbasert – inndelt i trinn 146 Hvorfor trenger sykepleiefaget forskning? 147 Hva er kunnskapsbasert sykepleie i praksis? 150 Helsebiblioteket – det viktigste startstedet for å finne forskning og mer 151 Kunnskapspyramiden – veiviser til oppsummert forskning 151 Retningslinjer og fagprosedyrer som beslutningsstøtteverktøy 152 Hvordan kan du bidra til en kunnskapsbasert helsetjeneste? 153 Oppsummering 154 Referanser 155 7 Karakteristika ved sykepleiepraksis – sykepleierens møte med ulike typer situasjoner 158 Marit Kirkevold Akutte situasjoner ................................................................................ 161 Uavklarte og ustabile situasjoner ............................................................. 162 Stabile, avklarte situasjoner .................................................................... 165 Helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner ................................ 168 Oppsummering ................................................................................... 171 Referanser .......................................................................................... 171
10 Innhold 8 Dokumentasjon av sykepleie – grunnlag, struktur, innhold og terminologi 175 Mariann Fossum og Lene Baagøe Laukvik Pasientjournalen 175 Pasientens rolle og rettigheter 178 Individuell plan 178 Kvalitet i dokumentasjon av sykepleie 179 Sykepleiefunksjonen og dokumentasjon 180 Dokumentasjonsprosessen 180 VIPS-modellen for dokumentasjon og planlegging 183 Sykepleieplanen 185 Veiledende sykepleieplaner 186 Digitalisering 190 Elektronisk pasientjournal 191 Terminologi og strukturert dokumentasjon av sykepleie 193 Klassifikasjonssystemer 195 Oppsummering 196 Referanser 196 9 Etikk i sykepleien ........................................................................ 200 Lillian Lillemoen og Anne Kari Tolo Heggestad Etisk kompetanse 201 Etisk problem 204 Eksempler på etiske problemstillinger 204 Vurdering av samtykkekompetanse 209 Livets slutt og retten til medbestemmelse 210 Forhåndssamtaler 211 Prioriteringsspørsmål, en etisk utfordring 213 Prioriteringer på ulike nivåer 214 Hvordan skal prioriteringskriteriene anvendes i praksis? 215 Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp 218 Etikkteori 221 Etikkteori som argumentasjon i sykepleiepraksis 222 Fire-prinsippers etikk 223 Argumentasjonsformer i etikk 224 Etikkteori som analyse- og drøftingsverktøy 226 Etisk refleksjonsmodell 227 Hva er det etiske problemet? 228 Helhetsvurdering 232 Møteplasser for etisk refleksjon 233 Etiske refleksjonsgrupper 233 Kliniske etikkomiteer/etikkråd 234 Oppsummering 235 Referanser 236
Innhold 11 10 Kommunikasjon og samhandling 240 Lena Günterberg Heyn Kommunikasjonens betydning for utøvelse av sykepleie 240 Hva er kommunikasjon? 241 Hvordan blir vi gode til å kommunisere? 244 Hva vet vi om kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient? 246 Kommunikasjonsteorier 247 Interaksjonsteorier 248 Kommunikasjonsferdigheter 252 Pasientperspektivet 252 Aktiv lytting 254 Å vise empati 255 Intervensjoner for å bedre kommunikasjonen 259 Kommunikasjon med pårørende 260 Barn som pårørende 261 Kommunikasjon innen helseteamet 262 Flerkulturell kommunikasjon 263 Nonverbal kommunikasjon 264 Å forholde seg til sinne 266 Kommunikasjon med eldre personer 267 Spesielle utfordringer i kommunikasjon med personer med demens 269 Oppsummering 271 Referanser 272 Del 2 Pasientens grunnleggende behov 11 Respirasjon 279 Dag-Gunnar Stubberud Respirasjonssvikt 280 Noen aktuelle definisjoner for vurdering av respiratorisk status 281 Faktorer som kan påvirke respirasjonen 283 Kartlegging av respirasjonen 287 Direkte metoder for kartlegging av pasientens respirasjon 289 Indirekte metoder for kartlegging av pasientens respirasjon 297 Å bruke ABCDE-prinsippene og skåringsverktøy 300 Prioriterte tiltak ved svikt i respirasjonen 302 Opprettholde frie luftveier 303 Mobilisering av ekspektorat 306 Leiring og mobilisering av pasienten 307 Administrering av oksygenbehandling 310 Forebygging av atelektase 312 Ventilasjonsstøtte med ikke-invasiv overtrykksventilering 314 Å administrere forordnet legemiddelbehandling 317
12 Innhold Å redusere opplevelsen av angst og utrygghet ......................................... 317 Å ivareta pasientens behov for velvære ................................................. 319 Oppsummering ................................................................................... 320 Referanser .......................................................................................... 321 12 Sirkulasjon 325 Dag-Gunnar Stubberud Sirkulasjonssvikt 326 Faktorer som kan påvirke sirkulasjonen 327 Kartlegging av sirkulasjonen 335 Opplevelse av dyspné, smerter og ubehag 336 Puls og blodtrykk 338 Diurese 346 Væske- og elektrolyttbalansen 347 Blødninger 349 Respirasjon 350 Bevissthet og mental status 351 Kroppstemperatur 352 Hjertets elektriske aktivitet 352 Syre-base-balansen 353 Perifer arteriell sykdom 354 Venøs insuffisiens 355 Ødemer 356 Prioriterte tiltak ved svikt i sirkulasjonen 357 Tiltak ved forstyrrelser i kroppens væske- og elektrolyttbalanse 357 Tiltak ved blødning 361 Tiltak ved sirkulatorisk sjokk 363 Forebygging av hjerte- og karsykdom 365 Oppsummering 369 Referanser 369 13 Bevissthet 374 Dag-Gunnar Stubberud Bevissthetsforstyrrelser ......................................................................... 375 Endringer i bevissthetsnivået .............................................................. 375 Endringer i bevissthetsinnholdet ......................................................... 376 Faktorer som kan påvirke bevisstheten..................................................... 377 Kartlegging av bevisstheten ................................................................... 384 Bevissthetsnivå ............................................................................... 384 Bevissthetsinnhold ........................................................................... 386 Blodsukker (blodglukose) .................................................................. 387 Intrakranialt trykk ........................................................................... 387 Symptomer og tegn på delirium .......................................................... 388 Prioriterte tiltak for å opprettholde normal bevissthet ................................. 391 Tiltak ved besvimelse ........................................................................ 391 Tiltak ved hypo- og hyperglykemi ........................................................ 392
Innhold 13 Forebygge forhøyet ICP ..................................................................... 392 Forebygge og behandle delirium .......................................................... 392 Oppsummering ................................................................................... 395 Referanser .......................................................................................... 395 14 Temperaturregulering 399 Dag-Gunnar Stubberud Kroppens temperaturregulering 399 Forhøyet kroppstemperatur 401 Feber 401 Hypertermi 404 Redusert kroppstemperatur 404 Kroppens reaksjoner på hypotermi 405 Kartlegging av kroppstemperaturen 406 Måling av kroppens kjernetemperatur 407 Observasjon og palpasjon av huden 408 Kartlegging av respirasjonen og sirkulasjonen 409 Kartlegging av bevisstheten 409 Vurdering av allmenntilstanden 410 Prioriterte tiltak ved forhøyet kroppstemperatur 410 Ikke-medikamentelle tiltak for å senke kroppstemperaturen 411 Medikamentelle tiltak ved feber 412 Førstehjelp ved hypertermi 413 Ivaretakelse av pasientens behov for velvære 413 Tiltak ved feberkramper hos barn 414 Prioriterte tiltak ved redusert kroppstemperatur 414 Oppsummering 415 Kartlegging av kroppstemperaturen 415 Prioriterte tiltak ved forhøyet kroppstemperatur 415 Prioriterte tiltak ved redusert kroppstemperatur 416 Referanser 416 15 Ernæring 418 Ellisiv Lærum-Onsager og Asta Bye Ernæring som fysiologisk behov ............................................................. 420 Matens bestanddeler og næringsstoffenes metabolisme ............................. 420 Behovet for væske ................................................................................ 434 Væskebalanse ................................................................................. 434 Vurdering av væskebalanse ................................................................ 436 Ernæring til ulike grupper ..................................................................... 439 Barn og ungdom ............................................................................. 439 Gravide ......................................................................................... 442 Eldre............................................................................................. 443 Personer med innvandrerbakgrunn ..................................................... 444 Observasjoner og faglig vurdering av ernæringsstatus ................................. 446 Antropometriske målinger ................................................................. 446
14 Innhold Ernæringsscreenings- og vurderingsskjemaer ......................................... 449 Sykepleieanamnese – ernæringsstatus ...................................................... 452 Kostanamnese ................................................................................ 452 Sykdomshistorie (medisinsk anamnese) ................................................ 454 Sosialanamnese ............................................................................... 454 Kliniske undersøkelser .......................................................................... 455 Biokjemiske målinger ....................................................................... 455 Ubalanse i energiinntaket ...................................................................... 457 Overernæring ................................................................................. 457 Underernæring ............................................................................... 459 Individrettede tiltak for å behandle og forebygge underernæring .................. 464 Måltidssituasjonen........................................................................... 465 Eliminering av støy og uro ................................................................. 465 Tilrettelagt hjelp ut fra pasientens behov ............................................... 466 Matens utseende og utformingen av spiserommet.................................... 466 Normal, tilpasset og beriket kost ......................................................... 467 Enteral ernæring ............................................................................. 470 Forebygging av komplikasjoner til enteral ernæring ................................. 474 Parenteral ernæring ......................................................................... 476 Forebygging av komplikasjoner til parenteral ernæring ............................ 477 Ernæringsbehandling i livets sluttfase ...................................................... 479 Oppsummering ................................................................................... 481 Referanser .......................................................................................... 482 16 Eliminasjon – urinlating 490 Elisabeth Solheim Naturlig urinlating 491 Øvre og nedre urinveier 491 Urinlatingsprosessen 492 Faktorer som kan påvirke blæretømmingen 492 Sykepleie ved urinlatingsproblemer 497 Tiltak for å sikre god blæretømming 497 Urinlating i seng 499 Leiring ved urinlating i seng 499 Bekken, spissbekken og urinflaske 500 Håndvask og intimhygiene ved urinlating i seng 501 Observasjon av urin 501 Prøvetakning og analyse av urin 503 Mikrobiologisk analyse av urin 505 Klinisk undersøkelse av pasienter med lidelser i urinveiene 506 Blæreskanning 506 Urinveisinfeksjon 507 Helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner 508 Urininkontinens 508 Ulike typer urininkontinens 509 Konsekvenser av urininkontinens 512
Innhold 15 Sykepleie ved urininkontinens ............................................................ 513 Urinretensjon ...................................................................................... 518 Ulike former for urinretensjon ............................................................ 519 Sykepleie ved urinretensjon ................................................................ 519 Kateterisering...................................................................................... 520 Intermitterende kateterisering (IK) ...................................................... 520 Permanent kateterisering (KAD) ........................................................ 523 Suprapubisk kateterisering (SPK) ........................................................ 526 Oppsummering ................................................................................... 527 Referanser .......................................................................................... 528 17 Eliminasjon – avføring 532 Lene Elisabeth Blekken og Susan Saga Tarmhelse og normal defekasjon 533 Systematisk datasamling og vurdering av tarmhelse 539 Pasientsamtalen 540 Den kliniske undersøkelsen 542 Sykepleiediagnoser, mål og tiltak 552 Obstipasjon / risiko for obstipasjon 555 Diaré 557 Avføringsinkontinens / risiko for avføringsinkontinens 559 Tiltak ved defekasjonsproblemer 561 Rengjøring og stell av perineum og området rundt 565 Kostråd og legemidler 566 Kostråd og legemidler ved obstipasjon 566 Kostråd og legemidler ved diaré 567 Kostråd og legemidler ved avføringsinkontinens 568 Oppsummering 570 Referanser 570 18 Hud og vev 576 Solrun G. Holm, Trude Anita Hartviksen, Berit Mosseng Sjølie og Rita Solbakken Hudkvalitet......................................................................................... 576 Å styrke kroppens motstandskraft ........................................................... 577 Å forebygge skade ................................................................................ 578 Sengeleiets komplikasjoner................................................................. 578 Tap av muskelmasse og funksjon ......................................................... 578 Trykksår ............................................................................................ 579 Vurdering av risiko for trykksår .......................................................... 579 Kategorisering av trykksår ................................................................. 581 Trykksårvurdering ........................................................................... 582 Aktuelle tiltak for å forebygge utvikling av trykksår ................................. 583 Fuktskadet hud .................................................................................... 585 Hudrifter og hudavskrapning ................................................................. 586 Klinisk observasjon og vurdering av hud og vev ........................................ 588 Anamnese hud og vev ....................................................................... 588
16 Innhold Inspeksjon og observasjon av huden ..................................................... 589 Inspeksjon av nese, munn og svelg ....................................................... 591 Ivaretakelse av hud og vev ..................................................................... 593 God hygiene ................................................................................... 593 Personsentrert tilnærming ................................................................. 594 Kroppsvask i sykepleien ........................................................................ 595 Kroppspleie som aktivitet .................................................................. 597 Inspeksjon av hår, negler, øyne og ører .................................................. 600 Badets design og innredning ............................................................... 601 Å motvirke fysisk og psykisk stress ....................................................... 602 Personsentrert omsorg ved psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse .......... 603 Å endre praksis ............................................................................... 604 Praktiske råd .................................................................................. 606 Oppsummering ................................................................................... 610 Referanser .......................................................................................... 611 19 Fysisk aktivitet og hvile 616 Pernille Lunde og Ellisiv Lærum-Onsager Sentrale begreper knyttet til aktivitet og hvile 617 Fysisk aktivitet – et multidimensjonalt konstrukt 619 Intensitet 619 Varighet, frekvens og dose 621 Fysisk aktivitet som fysiologisk behov 622 Akutte effekter av fysisk aktivitet 622 Langvarige effekter av fysisk aktivitet 623 Ulemper ved fysisk aktivitet og kontraindikasjoner 625 Anbefalinger om fysisk aktivitet til ulike grupper 626 Observasjon og vurdering av fysisk funksjon 629 Dagliglivets aktiviteter 629 Kapasitet 630 Tester for fysisk funksjon 633 Trening som behandling 640 Ulike treningsformer 641 Trening og psykiske lidelser 642 Trening til pasienter som mottar kreftbehandling 645 Trening og hjertesykdom 646 Trening til pasienter med lungesykdom 648 Oppsummering 649 Referanser 650 20 Søvn 657 Siri Waage og Linda Nilsen Bakken Normal søvn og søvnfaser ..................................................................... 658 Søvnstadier og søvnsyklus ..................................................................... 659 Søvnregulering .................................................................................... 662 Søvnbehov .......................................................................................... 664
Innhold 17 Søvn gjennom livet – normale forandringer og aldersmessige utfordringer ..... 665 Spedbarn og småbarn ....................................................................... 665 Ungdom ........................................................................................ 666 Unge voksne ................................................................................... 667 Eldre............................................................................................. 667 Søvnhygiene ....................................................................................... 670 Kartlegging av søvn og tiltak – viktige sykepleieroppgaver ........................... 672 Søvn i sykehus og institusjon.................................................................. 673 Søvnproblemer og søvnsykdommer ........................................................ 675 Måling av søvn .................................................................................... 679 Oppsummering ................................................................................... 681 Referanser .......................................................................................... 682 21 Seksualitet 687 Tone Størseth Moksnes og Marko Stojiljkovic Seksualitet og seksuell helse 688 Funksjon og motivasjon 689 Seksualitet i et helseperspektiv 690 Seksuelle rettigheter 691 Seksuelle problemer og dysfunksjoner 692 Profesjonalitet og egne holdninger 694 Om ulike forståelser av seksualitet 697 Seksualitet og funksjonsnedsettelse, alderdom og sykdom 698 Seksualitet og funksjonsnedsettelse 698 Seksualitet i alderdommen 699 Ulike sykdommer og seksualitet 700 Seksualitet og legemidler 704 Tverrfaglig perspektiv 705 Betydningen av en personsentrert tilnærming 706 PLISSIT-modellen 708 BETTER-modellen – et samtaleverktøy 710 Oppsummering 710 Referanser 712 22 Menneskets psykososiale behov 715 Siren Eriksen Psykososiale behov ............................................................................... 718 Psykososial helse.................................................................................. 721 Sosiale relasjoner ............................................................................. 722 Når de psykososiale rammene utfordres eller endres ................................... 723 Utfordrende sosiale relasjoner............................................................. 724 Fra sjenanse til sosial angst ................................................................ 725 Kognitiv svikt og demens ................................................................... 726 Å ivareta pasientens psykososiale behov ................................................... 727 Sykepleierens perspektiv .................................................................... 727 Personsentrert sykepleie .................................................................... 728
18 Innhold Relasjonen mellom pasient og sykepleier ............................................... 729 Psykososiale tiltak ............................................................................ 730 Psykososiale intervensjoner ................................................................ 733 Oppsummering ................................................................................... 734 Referanser .......................................................................................... 735 23 Åndelige og eksistensielle behov 740 Linda Rykkje Åndelig omsorg – en utfordrende og viktig sykepleieoppgave 740 Kapittelets innhold 741 Hvorfor åndelig omsorg er en sykepleieroppgave 741 Hva åndelighet og åndelig omsorg kan innebære 742 Modell for åndelighet 743 Generell åndelig omsorg 748 Spesiell åndelig omsorg 749 Eksempel på religiøs omsorg 750 Eksempel på eksistensiell omsorg 751 Eksempler fra klinisk sykepleie 752 Sykepleiedokumentasjon av åndelig omsorg 753 Å utøve åndelig omsorg 754 Oppsummering 757 Referanser 757 Del 3 Kliniske situasjoner 24 Hygiene og smittevern 763 Jörn Klein Hygiene vs. smittevern .......................................................................... 763 Kort om hygienens historie i vestlig medisin og sykepleie ............................ 764 Hygiene- og smittevernrutiner ............................................................... 767 Infeksjonskontrollprogram ................................................................. 768 Kvalitetskontroll av smittevernet ......................................................... 769 Smittekjede og smitterisiko .................................................................... 770 Smittekjeden................................................................................... 771 Smittestoff ...................................................................................... 771 Smittekilde og utgangsport ................................................................. 772 Smitteveier ..................................................................................... 773 Inngangsport .................................................................................. 775 Smittemottaker ............................................................................... 775 Risikofaktorer for smitte .................................................................... 776 Dråpesmitte vs. luftbåren (aerogen) smitte ................................................ 778 Partikkelstørrelse og spredning............................................................ 778 Eksponering ................................................................................... 779 Smittedose ..................................................................................... 780 Forebyggende tiltak .......................................................................... 780
Innhold 19 Smittevern 780 Pasienthygiene 781 Pasientopplæring og myndiggjøring (empowerment) 781 Kostholdsrutiner 783 Basale smittevernrutiner 783 Håndhygiene 783 Bruk av beskyttelsesutstyr 785 Pasientplassering 786 Rengjøring og desinfeksjon av medisinsk utstyr 786 Rengjøring og desinfeksjon av ulike overflater i miljøet 787 Trygg praksis ved injeksjoner og punksjoner 788 Smitteisolering 788 Isoleringsregime ved kontakt- og dråpesmitte 789 Isoleringsregime ved luftsmitte 790 Avslutning av isoleringsregime 791 Oppsummering 792 Referanser 792 25 Klinisk undersøkelse ................................................................... 795 Ellen Karine Grov, Desiree Eide og Lars Kyte Grunnleggende undersøkelsesteknikker 797 Inspeksjon 797 Palpasjon 797 Perkusjon 798 Auskultasjon 799 Systematisk klinisk undersøkelse 800 Generelt 801 Hodet 801 Ørene 802 Øynene 803 Munnhulen 803 Halsen 804 Hjerte- og karsystemet 806 Respirasjonssystemet 809 Mageregionen (abdomen) 810 Muskel- og skjelettsystemet 812 Huden 813 Nervesystemet 814 Oppsummering 823 Referanse 823 Bakgrunnslitteratur 824 26 Sykepleie til den døende pasienten 825 Lisbeth Thoresen og Marianne Dahl Døden – meningsløs og meningsfylt 826 Livets sluttfase 828
20 Innhold Eksistensielle spørsmål og behov .......................................................... 828 Utseende og menneskeverd ................................................................ 829 Et flerkulturelt perspektiv på livets sluttfase 830 Gode beslutningsprosesser og en verdig død 833 Forhåndssamtaler ............................................................................ 834 Organdonasjon 834 Dødshjelp 835 Helsepersonell møter døende på ulike arenaer........................................... 836 Å dø hjemme 836 Å dø på sykehus 839 Å dø i sykehjem ............................................................................... 840 Uventet død og akutte dødsfall............................................................ 841 Pleie og omsorg til døende personer 842 Symptomer og tegn på at døden er nær forestående 843 Informasjon til pårørende .................................................................. 844 Observasjoner og andre prioriterte tiltak 845 Stell av den døende pasienten 849 Når døden har inntrådt ......................................................................... 851 Stell av den døde 851 Å snakke med pårørende etter dødsfall 852 Syning ........................................................................................... 853 Å arbeide med døende pasienter – både givende og krevende ...................... 854 Oppsummering 855 Referanser 856 27 Komorbiditet .............................................................................. 863 Ellen Karine Grov Når sykdommene blir flere 864 Begrepsavklaring 865 Symptomer, observasjoner og vurderinger 866 Utbredelse av komorbiditet – eksempler fra befolkningsstudier 868 Vurdering av funksjonsnivå 870 Hvordan påvirker komorbiditet pasientens behandlings- og oppfølgingsforløp? 871 Hvordan kan vi kvalitetssikre helsehjelpen? 871 Hvordan kan vi ivareta brukermedvirkning? 873 Oppfølging av pasienten etter avsluttet behandling 874 Oppfølging av eldre og gamle pasienter 874 Pasientforløp og behovet for helsehjelp 875 Standardisert forløp og individualisert tilnærming 876 Oppsummering 877 Referanser 877 Om forfatterne ................................................................................. 881 Redaktører ..................................................................................... 881 Øvrige bidragsytere .......................................................................... 882 Stikkord 889
GRUNNLAG Kapitlene
1
og
SYKEPLEIENS i del 1 gir innsikt i hva sykepleie om. Her blir sykepleiens kjennetegn, verdier, tenkning, kunnskapsgrunnlag, og arbeidsprosesser ser på hvordan sykepleieren møter pasienter pårørende i ulike situasjoner.
kjernekompetanser
handler
grunnleggende
gjennomgått, og vi
Det er viktig å vite og forstå hva sykepleierprofesjonen har spesiell kompe tanse til å gjøre, og hvilket kunnskapsgrunnlag og ferdigheter en sykepleier må ha for å utøve yrket, det vil si hvilken særegen kompetanse sykepleiere har som ikke fysioterapeuter, leger, ergoterapeuter eller annet helseperso nell innehar. Dette er avgjørende for å få anerkjennelse for egen profesjons særegne bidrag, både i tverrfaglige helseteam, blant pasienter, politikere og i samfunnet generelt. Grimen og Terum hevder at om en profesjon får anerkjennelse for sitt særegne bidrag, kontrollerer den både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene (2). Sykepleiere må kjenne pro fesjonens bidrag i lys av dens ulike funksjoner i forskjellige roller og situa
1 Sykepleiefagets signatur 23
Sykepleiefaget bygger på sterke tradisjoner som har lagt grunnlaget for fagets og profesjonens identitet. Det som kjennetegner sykepleiefaget og -profesjonen, er blitt utviklet og delt av sykepleiere gjennom generasjoner – uavhengig av kliniske roller, ulike kontekster og pasientenes diagnoser og tilstander – helt siden Florence Nightingale begynte sin virksomhet med å undervise i og beskrive sykepleie på midten av 1800-tallet. Den enkeltes yrkesidentitet som sykepleier er noe som skapes kontinuerlig gjennom utdan ning og praksis; i samarbeid med kollegaer fra egen profesjon og i samhand ling med pasienter, pårørende og andre profesjoner og yrkesgrupper. Det er derfor vesentlig å forstå sykepleiefagets bestanddeler og kunnskapsgrunnlag.
Sykepleiefagets1 signatur
Edith Roth Gjevjon, Inger Margrethe Holter og Suzie Kim
Dette kapittelet har vi valgt å kalle «Sykepleiefagets signatur». Ordet «sig natur» kan brukes i betydningen grunnleggende kjennetegn eller identi tetsmarkør, i vår sammenheng det som er unikt for faget sykepleie. Fagets signatur er ikke kun karakterisert av de enkelthandlingene, prosedyrene og teknikkene som utøves i klinisk sykepleie, men også av at sykepleie er en sammensatt og kompleks tjeneste der handlingene må samordnes og tilpas ses den enkelte pasient. Sykepleie kan slik sammenliknes med «en billedvev med tallrike tråder som er vevd sammen til en intrikat helhet» (1).
24 Edith Roth Gjevjon, Inger Margrethe Holter og Suzie Kim sjoner, og noen ganger uklare grenseoppganger mot andre helseprofesjoners faglige perspektiv. Hummelvold og Granerud har gitt uttrykk for dette ved å anvende begrepet «fagets signatur» for å fremheve viktigheten av å kjenne til, presisere og formidle profesjonens særegne bidrag. De sier: I en tid preget av tverrfaglig samarbeid er det vesentlig at man arbeider videre med presisering av fagspesialitetens fokus og faglige perspektiv – dvs [sic.] fagets signatur. (3, s. 41)
Sykepleie er i fag- og forskningslitteratur definert og beskrevet på ulike måter siden starten på den moderne sykepleien på 1800-tallet. Sykepleie er beskrevet både som kunst og vitenskap, der kunstbegrepet er knyttet til selve utøvelsen av sykepleiefaget. Vitenskapsbegrepet, sykepleievitenskapen, er knyttet til kunnskapsutvikling og -anvendelse i både utdanning, forsk ning og praksis (4). Sykepleie kan fremstå som oppgaveorientert; sykepleiere setter injeksjoner, steller sår, gjennomfører kroppsstell, deler ut legemidler og dokumenterer. Sykepleie er også organisatorisk, samhandlende og koor dinerende arbeid som ikke er direkte pasientrettet, men som legger til rette for godt pasientnært og klinisk arbeid (5,6). McMillan (7) bruker begrepet «den skjulte læreplanen» når hun hevder at både sykepleiere og undervisere i sykepleie, sannsynligvis oftest ubevisst, beskriver sykepleieutøvelse som det å gjennomføre rutineoppgaver i stedet for å fremheve fagets kompleksitet, som krever at vi kombinerer oppdatert kunnskap og kliniske ferdigheter med omsorg og relasjonelle ferdigheter. Men forståelsen av hva sykepleie er, kan ikke være et enten-eller. Hvor viktig det er for sykepleieprofesjonen å kjenne profesjonens faglige signatur, understrekes av sykepleier og professor Marit Kirkevold på denne måten: For å kunne argumentere overbevisende for å opprettholde sykepleieprofesjonens ansvar og kjerneoppgaver trenger vi en kollektiv og samlet stemme. Det betyr at vi må ha et klart svar på hva sykepleie er – både generelt og innen ulike delområder av sykepleiens virksomhet. (8) Sykepleiefagets sentrale bestanddeler Utviklingen av faget og forståelsen av hva sykepleie er, har sitt grunnlag i teorier. En teori er et resultat av strukturert og abstrakt tenkning basert på kunnskap og erfaring og består av et sett begreper, definisjoner og antakelser
En teori er alltid åpen for å bli stilt spørsmål ved, for en teori er ikke en abso lutt sannhet, det ligger i begrepet: en «(vitenskapelig) begrunnet og definert antakelse om hvordan et fenomen eller samspillet mellom flere fenomener kan forklares eller forstås» (10).
1 Sykepleiefagets signatur 25 som systematisk beskriver og søker å forklare «noe», enten det er et fenomen, en rekke kjensgjerninger eller et system av allmenne prinsipper. Sykepleie faget er i denne sammenhengen et slikt fenomen. Grunnlaget for de sentrale teoretiske arbeidene innen sykepleiefaget ble lagt av Florence Nightingale med boken Notes on Nursing, som utkom i 1859 og i revidert utgave allerede i 1860 (6). I boken formulerte hun sine tanker om hva hun mente sykepleie er og ikke er. Teorier er som kart; de fremstiller «terrenget» – virkeligheten – på en forenklet måte slik at det komplekse blir enklere å orientere seg i. Teorier som er relevante for sykepleie, beskriver, forklarer eller forutser ulike fenomener knyttet til pasienter, sykepleiere, helse tjenester eller sykepleierutdanning, og i ulike kontekster og situasjoner (9).
Enhver profesjon har en overordnet felles forståelse av eget fag – et meta paradigme som fanger fagets sentrale bestanddeler og definerer profesjonens fokus. Sykepleiefagets sentrale bestanddeler er identifisert og beskrevet med utgangspunkt i etablerte sykepleieteorier. For sykepleie er bestanddelene, eller det vi også kan kalle konsensusbegrepene, mennesket, helse, miljø og sykepleieutøvelse (9,11). Disse fire begrepene handler om mennesket som helhet, menneskers helse og velvære, pasientens omgivelser og profesjonens utøvelse av faget (figur 1.1). Miljø Mennesket SykepleieHelseutøvelsen Figur 1.1 Sykepleiens metaparadigme (bearbeidet etter Bender og Feldman 2015 (12))
Begrepet holisme er et kjennetegn på hvordan sykepleiere forholder seg til pasienter eller brukere. Holisme er et filosofisk syn som går ut på at helheten er det avgjørende, ikke delene hver for seg. Ethvert menneske betraktes ut fra den hele personen det er, det vil si enkeltmennesket med hele sin kropp og med alle sine egenskaper og utfordringer, i alle situasjoner. I en sykepleiekontekst betyr det at det ikke er tilstrekkelig med isolerte betraktninger og delforklaringer omkring et menneskes sykdom, problemer, funksjonsnivå og mulighet for reha bilitering. Sykepleieren må danne seg et helhetsbilde av det enkelte mennesket (pasienten) for å få en riktig forståelse av nettopp dette menneskets problemer, behov og ressurser. Sykepleie som utøves i et holistisk perspektiv, integrerer alle relevante sider ved pasienten og pasientens situasjon – det hele mennesket. Enhver sykepleiesituasjon som involverer en pasient, er unik og stiller unike krav til sykepleierens handlinger (14). Kunnskap om pasientens sykdom er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne utøve sykepleie. Den moderne sykepleiens pionerer, som Florence Nightingale og Rikke Nissen (Norges første lærebokforfatter i sykepleie), var tydelige på at sykepleieren ikke skulle rette sin oppmerksomhet mot sykdommen i seg selv, men mot pasientens opplevelse av sykdommen og hvordan sykdommen påvirker pasientens hverdag og liv (6,15). Sykepleieres primære oppgave var – da som nå – å ivareta menneskers grunnleggende behov og bidra til størst mulig grad av uavhengighet og helse (16,17). For å kunne gjøre dette må vi ha dybdekunnskap og spisset kunnskap om både mennesket som person og om menneskets kropp. Menneskets grunnleggende behov
Den amerikanske sykepleieren og professoren Virginia Henderson publiserte i 1961 en behovsmodell inspirert av den kjente psykologen Abraham Maslows behovsteori og av Nightingales tenkning om sykepleierens kjerneoppgaver. Maslows behovsteori består av fem trinn og blir beskrevet som en behovs pyramide (18). Første trinn består av fysiske behov som mat, vann, seksualitet, aktivitet, søvn og hvile. Det neste trinnet i pyramiden er behovet for trygg Miljø Mennesket SykepleieHelseutøvelsen
26 Edith Roth Gjevjon, Inger Margrethe Holter og Suzie Kim Mennesket Vårt menneskesyn har betydning for hvordan sykepleie kan forstås og hvordan vi utøver faget. Sykepleie er basert på et humanistisk menneskesyn (13), der hele mennesket har syke pleierens oppmerksomhet. Det humanistiske menneskesynet legger til grunn at alle mennesker er unike og ulike, med ulike forutsetninger for utvikling og autonomi (selvbestemmelse), og at alle mennesker har lik verdi og like rettigheter.