Kamil Øzerk
Tospråklig oppvekst og læring
2. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-85543-7
2. utgave, 1. opplag 2025
Omslagsdesign: Anna Salander
Omslagsillustrasjon: Meral Øzerk
Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT GRAFISK AS, 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
Tospråklig oppvekst og læring handler om en to-/flerspråklighet som angår tusenvis av barn og familier i landet. Landets demografiske utvikling har gjort at barnehagelærere, lærere, tospråklige lærere, spesialpedagoger, logopeder, helsesøstre, kliniske pedagoger, barnevernspedagoger og pedagogisk-psykologiske rådgivere møter flere og flere minoritetsspråklige barn og elever som vokser opp med, sosialiseres til og som lærer gjennom to eller flere språk. Det finnes minoritetsspråklige barn i alle landets kommuner og på de aller fleste barnehager og skoler. Temaet tospråklighet er dagsaktuelt.
Bokas innhold berører også meg direkte. Jeg har i hele mitt liv på en eller annen måte forholdt meg til flere språk. Jeg har hatt tospråklige barn. Hver eneste dag forholder jeg meg til minst to språk. Jeg har vært lærer for tospråklige elever. Jeg har forsket på tospråklige elever. Jeg underviser i temaet på universitetet. Jeg møter ofte ulike yrkesgrupper som jobber med tospråklige barn/elever.
Jeg har valgt å skrive en lettfattelig og pedagogisk orientert bok som de ovennevnte yrkesgruppene kan dra nytte av. Studieplanen for alle lærerutdanninger og videreutdanningskurs for pedagoger innenfor flerkulturell pedagogikk, interkulturell pedagogikk, andrespråkspedagogikk og tospråklighetspedagogikk forutsetter at kandidater styrker sin kompetanse innenfor barnas språkutvikling og tospråklighet. Jeg håper at boka bidrar til dette.
Jeg vil rette en stor takk til mine studenter som kommenterte deler av bokas innhold. Jeg vil også takke mine kolleger amanuensis Gunvor Dalby Vea, professor Jon Todal og førsteamanuensis Fred Carlo Andersen for oppmuntrende samtaler og konstruktive kommentarer. Jeg vil også takke hjemmefronten: Meral, Gül og Ozan for både faglig og praktisk hjelp i skriveperioden. Jeg vil også rette en stor takk til min filologvenn Anne Beate Williamson for gode kommentarer og for familievenn William F. Meurs for hans støtte i mitt korte opphold i Claremont og Ontario. En stor takk fortjener også seniorredaktør Katinka Lønne Christiansen som med stort engasjement og profesjonalitet støttet meg i skriveprosessen og revisjonsperioden.
Kamil Øzerk
Claremont, Oslo, Nord-Kypros og Kautokeino
Innhold
Kapittel 6 Språklige
Kapittel
Begrepet «dobbel halvspråklighet» i en problematisk svensk debatt ...... 99
Begrepet «halvspråklighet» i den problematiske svenske debatten 100
Er «halvspråklighet» en myte og et «uvitenskapelig begrep»?..................... 102
Kapittel 10
Sosiolingvistiske tilnærminger til tospråklighet ...................................... 109
Innledning ...................................................................................................................... 109
Tospråklighet i sosiolingvistisk perspektiv ......................................................... 109
Minoritetstospråklighet er en dynamisk prosess ............................................. 111
Funksjonell tospråklighet hos minoriteter 112
Tospråklighet er mer enn de involverte språkene ............................................ 114
Kapittel 11
Ulike varianter av tospråklighet hos barn .................................................... 117
Innledning 117
Ulike typer av tospråklighet ..................................................................................... 117
Direkte tospråklighet og indirekte tospråklighet ............................................. 118
Organisk og uorganisk tospråklighet, samordnet og sammensatt tospråklighet ................................................................................................................. 119
Naturlig tospråklighet, skoletospråklighet, primær og sekundær tospråklighet .................................................................................................................
Alder og tospråklighet ...............................................................................................
Simultan tospråklighet – Parallell tospråklighet – Tospråklighet som førstespråk .....................................................................................................................
Suksessiv tospråklighet
Tidlig tospråklighet og sen tospråklighet ...........................................................
Additiv tospråklighet ..................................................................................................
Konteksten som fremmer additiv tospråklighet
Subtraktiv tospråklighet ...........................................................................................
Stigende tospråklighet og synkende tospråklighet .........................................
Reseptiv tospråklighet og produktiv tospråklighet .........................................
Asymmetrisk tospråklighet og symmetrisk tospråklighet ............................
varianter av symmetrisk tospråklighet
Symmetrisk tospråklighet variant A ...............................................................
Symmetrisk tospråklighet variant B ...............................................................
Ulike varianter av asymmetrisk tospråklighet ...................................................
Asymmetrisk tospråklighet variant A ............................................................
tospråklighet variant B
Kapittel 12
Hjernen,
Andre muligheter og strategier for språkpolitikk hjemme ............................ 169
Én kontekst–ett språk-prinsippet 172
Én kontekst–ett språk-prinsippet i barnehagen ................................................ 173
Flere kontekster–ett språk-prinsippet .................................................................. 174
Kapittel 15
Den første bølgen i tospråklighetsforskningen ......................................... 177
En periode med et sterkt fokus på forholdet mellom tospråklighet, etnisitet og intelligens
Innledning 177
1890–1960 – En periode med et negativt syn på tospråklighet i Vesten .. 178
Epstein og tospråklighet som sosial skade ........................................................ 178
Otto Jespersen og flaskesynet på barnas kognitive kapasitet 179
Tospråklighet er bra for majoritetsbarn og skadelig for minoritetsbarn? .. 180
«Intelligens» og «nasjon» blandes sammen 181
IQ-testing påvirket synet på tospråklighet i flere land ................................... 187
Kapittel 16
Den andre bølgen i tospråklighetsforskningen .......................................... 191
En periode med et sterkt fokus på tospråklighetens individuelle og samfunnsmessige forutsetninger, fordeler og utfordringer
Innledning ...................................................................................................................... 191
Peal og Lamberts banebrytende konklusjon i begynnelsen av 1960årene ................................................................................................................................ 192
Kognitive fordeler av velutviklet tospråklighet 193
Vygotsky blir oppdaget i tospråklighetsforskningen ....................................... 195
Forholdet mellom språk og tenkning ................................................................... 196
To varianter av begreper og språklig kommunikasjon/språkbruk 197
Vygotsky og Cummins: Den gjensidige påvirkningshypotesen .................... 198
De spontane begrepene er startpunktet ............................................................. 200
Tospråklighet og forholdet mellom førstespråk/morsmål (S1) og andrespråk (S2) ............................................................................................................ 200
Et gjensidig påvirkningsforhold mellom S1 og S2 201
Den gjensidige påvirkningshypotesen og dual-isfjell-modellen for tospråklig utvikling ..................................................................................................... 203
Jim Cummins viderefører og utvikler Vygotskys tenkning ............................ 203
Dual-isfjell-modellen for tospråklig utvikling ................................................... 206
Det felles fundamentets byggesteiner 208
Kapittel
Kapittel
Innledning
Med denne boka vil jeg bidra til at pedagoger som jobber med tospråklige minoritetsbarn, får styrket sin kompetanse. Boka tar opp tospråklighet som begrep og fenomen og belyser tospråklighetsfeltets bredde. Boka er skrevet ut fra et pedagogisk perspektiv av en pedagog som har levd mesteparten av sitt liv som minoritetstospråklig.
Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet. I boka gis det plass til alle kategorier og alle varianter av tospråklige. Hovedvekten legges imidlertid på minoritetstospråklige.
Rundt hvert femte barn og ungdom mellom 1 og 19 år har minoritetstospråklig bakgrunn i Norge. Det økende antallet gjør at forestillingen om at noen av de enspråklige lever i et monokulturelt og monospråklig miljø, blir en myte. Det som ikke er en myte, er at Norge er et enspråklig samfunn med mange tospråklige/flerspråklige. Utenom visse samiske områder fungerer Norge på norsk med sitt unike parallellspråklige landskap der bokmålsnære og nynorsknære dialekter og to skriftspråk lever side om side.
Det har aldri tidligere vært så mange borgere som har forholdt seg til norsk i tillegg til ikke-norsk språk som nå. Denne minoritetstospråklige befolkningsgruppen gjør seg gjeldende i alle deler av samfunnet – både geografisk og sosialt.
Norge har en velfungerende fremmedspråkpolitikk i skolesystemet. Denne politikken bidrar til utbredelsen av majoritetstospråklighet, norsk pluss et fremmedspråk (engelsk), blant dem som har norsk som morsmål, dvs. førstespråk (S1). Når det gjelder minoritetstospråklighet har Norge hatt en skiftende språkpolitikk. I dag er landets minoriteter juridisk sett kategorisert som urfolk, nasjonale minoriteter og språklige minoriteter. I boka belyser jeg ulike aspekter ved de ulike gruppenes skolesituasjon. Hovedvekten legger jeg derimot på det enkelte barnet og de oppvekst- og opplæringsbetingelser de har og fortjener. Minoritetsbarn er i første omgang mennesker, i andre omgang barn og i tredje omgang minoritetsbarn – barn som vokser opp og blir en eller annen type tospråklig.
Språk er menneskers viktigste kommunikasjonsmiddel. Det er et redskap i barnas sosialisering og læring. Språklig utvikling er et av de viktigste målene for barnas generelle læring og utvikling. Barnas språklige utvikling generelt og tospråkliges utvikling spesielt henger nøye sammen med deres sosiale og kunnskapsmessige utvikling. Disse utviklingsområdene er for viktige til å
overlates til tilfeldighetene. Derfor forsøker jeg i boka å belyse ulike aspekter ved barnas språklige utvikling generelt og minoritetstospråklige utvikling spesielt ut fra et pedagogisk perspektiv. Jeg benytter meg av språkvitenskapelig, psykologisk, nevrovitenskapelig og allmennpedagogisk, og sist, men ikke minst, tospråklighetspedagogisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
Jeg har valgt å bruke mange illustrasjoner for å lette lesernes forståelse av innholdet og dets relasjoner til pedagogiske praksiser i ulike oppvekst- og opplæringsmiljøer.
Bokas målgruppe
Etter mer enn tretti års erfaring innenfor to-/flerspråklighetsfeltet hadde jeg følgende yrkesgrupper i tanken som målgruppe da jeg begynte å skrive boka: barnehagelærere, lærere, tospråklige lærere, spesialpedagoger, logopeder, helsesøstre, kliniske pedagoger, barnevernspedagoger og pedagogisk-psykologiske rådgivere. De er yrkesutøvere som på en eller annen måte er involvert i opplæringen av minoritetsspråklige barn og deres to-/flerspråklighet. I de siste tjuefem årene har jeg vært universitetslærer og forelest om temaet. Derfor har jeg også skrevet denne boka for studenter som studerer til de nevnte profesjonene. Tospråklig oppvekst og læring inneholder dessuten kunnskaper og metodiske ideer som også foreldre kan ha nytte av. Dette betyr at boka kan brukes som en viktig kilde for alle som på en eller annen måte er involvert i oppveksten og opplæringen av minoritetsspråklige barn. Denne barnegruppen er på mange måter en heterogen gruppe. Opplæringen av minoritetsspråklige barn i barnehagen og skolen forutsetter ofte faglige beslutninger og gode pedagogiske tiltak. Av den grunn kan også ledere i barnehager og skoler og politiske beslutningstakere ha nytte av bokas innhold.
Hva bør man prioritere i lesingen?
Jeg vil anbefale at pedagogisk-psykologiske rådgivere, skoleledere og studenter som vil styrke sin kompetanse på tospråklig utvikling og opplæringen av alle kategorier av minoritetsspråklige, leser hele boka.
Barnehagelærere, lærere og tospråklige lærere, barnevernspedagoger og spesialpedagoger kan prioritere kapitlene 6–18. Lærere og tospråklige lærere som underviser for nyankomne elever og voksne, kan hente konkrete pedagogisk-metodiske ideer i kapitlene 7 og 14.
Logopeder og kliniske pedagoger kan prioritere kapitlene 7–11 og 13–18.
Helsesøstre og foreldre med tospråklige barn kan prioritere kapitlene 6–9, 11 og 13–18, men jeg vil anbefale at foreldre, spesielt samiske foreldre, også leser kapittel 12.
Bokas struktur
Etter dette innledende første kapittelet tar jeg opp begrepene morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk i kapittel 2. Bakgrunnen for dette kapittelet er at de nevnte begrepene står sentralt i tospråklighetsfeltet.
I kapittel 3 tar jeg opp det språksosiologiske forholdet i landet og presenterer ulike kategorier av tospråklige i Norge. Jeg gjør rede for de prinsipielle forskjellene på majoritets- og minoritetstospråklighet.
Kapittel 4 tar opp tospråklighet hos barn med samisk urfolksbakgrunn. Her drøfter jeg juridiske bestemmelser og rettigheter som gjelder samenes språk og samfunnsliv. En spesiell vekt legger jeg på bevaringen, beskyttelsen og videreutviklingen av samisk og gjør rede for de utdanningspolitiske vilkår som barn med samisk bakgrunn har i ulike kommuner i landet.
Kapittel 5 tar opp lover og regler i utdanningspolitikken som gjelder for nasjonale minoriteter, romfolket, romanifolket, skogfinner, kvener og norske jøder når det gjelder språklige forhold og aktuelle sider ved deres tospråklighet.
Kapittel 6 tar opp den største gruppen av minoriteter, nemlig de språklige minoritetsgruppene i Norge. Her drøfter jeg statens utdanningspolitikk overfor denne gruppen og offentliges tilnærminger til deres tospråklighet. I dette kapittelet drøfter jeg også viktige prinsipielle forskjeller mellom majoritetstospråklighet og minoritetstospråklighet.
Etter de ovennevnte tre kapitlene som i hovedsak tar opp sentrale historiske, språksosiologiske og juridiske forhold på samfunns- og gruppenivå, presenterer og drøfter jeg i kapittel 7 ulike oppfatninger av språk, språklig kommunikasjon og språkfunksjoner. Kapittelet omfatter språk- og tospråklighetsrelevante perspektiver som pedagoger kan dra nytte av i arbeid med språklige minoriteter
Kapittel 8 tar opp språkutviklingen hos barn og de delferdighetene som inngår i menneskers språklige utvikling. Her presenterer jeg også det flerdimensjonale aspektet ved språkbeherskelse og ulike språklige handlingsdomener.
Kapittel 9 er et omfattende kapittel. Her drøfter jeg en rekke rendyrkete lingvistiske tilnærminger til tospråklighet. Disse tilnærmingene er kvantitativt orienterte. De legger stor vekt å beskrive en ferdighet ved hjelp av tallbaserte data. Språktesting står sentralt i denne tilnærmingen til tospråk-
lighet. Jeg gjør rede for og drøfter ulike kategorier av tospråklighet ut fra den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen. En spesiell vekt har jeg lagt på drøftingen av begrepene utilfredsstillende tospråklighet, halvspråklighet og dobbel halvspråklighet. Hensikten er å bevisstgjøre pedagoger om de ulike begrepenes bakgrunn og funksjon slik at de utvikler et faglig og etisk forsvarlig begrepsrepertoar i sin yrkespraksis.
Kapittel 10 kan anses som en fortsettelse av forrige kapittel. Her tar jeg opp de sosiolingvistiske tilnærmingene til tospråklighet som skiller seg fra den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen. I dette kapittelet drøfter jeg også begrepet funksjonell tospråklighet, som er en sentral tospråklighetskategori innenfor tospråklighetsfeltet.
Kapittel 11 er også et omfattende kapittel. Her gjør jeg rede for og drøfter rundt femti ulike varianter av tospråklighet. Kapittelets innhold viser at tospråklighet på individplanet er et omfattende fenomen. Det er ment som hjelp til familier og pedagoger for å fange opp og forstå ulike nyanser og aspekter ved tospråklig utvikling hos barn.
Kapittel 12 er kort, men tar opp viktige temaer innenfor tospråklighet, nemlig språkskifte og språkbevaring. Jeg drøfter noen såkalte generasjonsforløp og faktorer som bidrar til bevaring og videreføring av minoritetsspråk.
Kapittel 13 presenterer kunnskap om menneskehjernen og menneskers medfødte evne til å tilegne seg språk. I dette kapittelet gjør jeg leseren oppmerksom på viktigheten av forskjellen mellom språktilegnelse og språkinnlæring. Videre drøfter jeg betydningen av barns oppvekstvilkår for hjernens naturlige utvikling og barnets språklige utvikling.
Kapittel 14 fokuserer på tospråklig oppvekst i ulike familier. I dette kapittelet drøfter jeg en rekke utfordringer, prinsipper og strategier som er viktig å være klar over når man er involvert i tospråkliges oppvekst og opplæring enten som forelder, pedagog eller rådgiver.
Gjennom historien har tospråklighet generelt og minoritetstospråklighet spesielt vært gjenstand for ulike behandlinger, spekulasjoner, tilnærminger og forskning. Jeg har valgt å presentere behandlingen av tospråklighet i løpet av de siste rundt ett hundre og tjue årene under det jeg har kalt «bølger i tospråklighetsforskningen».
Kapittel 15 tar opp den første bølgen av forskning om tospråklighet. Jeg presenterer de ulike spekulasjonene om og det negative synet på minoritetstospråklighet som dominerte i vestlige land fram til 1960-årene. Intelligenstesting og definering av minoritetstospråklige som mindre intelligente og omtale av minoritetstospråklighet som skadelig og uønsket preget denne
perioden. At jeg har valgt å presentere noen av de mest utslagsgivende negative tilnærmingene til innvandrerminoriteter og deres tospråklighet noe detaljert, skyldes mitt ønske om å informere lesere om den historiske bakgrunnen for noen av de negative holdningene til minoriteters tospråklighet som finnes hos enkelte ennå i dag.
Kapittel 16 tar opp den andre bølgen i tospråklighetsforskningen. Det handler først og fremst om perioden fra begynnelsen av 1960-årene til begynnelsen av 2000-tallet. Samtidig omfatter kapittelet Vygotskys ideer som ble kjent i Vesten i denne perioden. I dette omfattende kapittelet presenterer jeg sentrale sosiokulturelle, kognitivpsykologiske og psykolingvistiske teoretiske perspektiver, hypoteser og modeller for tospråklig utvikling. Teoridannelsen innenfor tospråklighetsfeltet finner sted i denne perioden. Den gjensidige påvirkningshypotesen mellom førstespråket/morsmålet og andrespråket, dual-isfjell-modellen, felles-fundament-hypotesen, solid-byggverk-metaforen og sveitserost-metaforen blir presentert og drøftet i dette kapittelet.
Kapittel 17 tar opp den tredje bølgen i tospråklighetsforskningen, som tok til i begynnelsen av 2000-tallet. Den største bidragsyteren i denne perioden er nevrovitenskapen. Hjerneforskningen har ved hjelp av den nye datateknologien skaffet tospråklighetsfeltet nye kunnskaper av betydning for forståelsen av tospråklighet som et sosialt og kognitivt fenomen. Denne kunnskapen kan veilede oss i vårt pedagogiske, spesialpedagogiske og psykologiske arbeid med tospråklige.
Kapittel 18 tar opp terskelnivåhypotesen – en hypotese som på en forenklet måte ble framsatt i den andre bølgen av tospråklighetsforskningen.
Jeg gjenaktualiserer og presenterer hypotesen i lys av nyere forskning. Den utførlige måten som jeg presenterer terskelnivåhypotesen på i dette kapittelet, oppsummerer hva vi per i dag vet om de sosiale, kognitive, faglige og affektive konsekvensene av utilfredsstillende tospråklighet, funksjonell tospråklighet og velutviklet tospråklighet. Denne kunnskapen og innsikten danner et viktig grunnlag for faglig forsvarlig forståelse av tospråklig utvikling. Samtidig utgjør terskelnivåhypotesen en av de sentrale delene av tospråklighetspedagogikken.
Til slutt i kapittel 19 foretar jeg et kort tilbakeblikk på bokas innhold. Et økende antall barn med ulik språkbakgrunn må forholde seg til minst to språk i sitt oppvekst- og opplæringsmiljø i Norge. Yrkesutøvere fra profesjoner kommer til å møte denne barnegruppen i ulike sammenhenger i sin yrkeskarriere. Derfor framhever jeg nok en gang aktualiteten av tospråklighet og flerspråklighet hos barn og viktigheten av kompetanseutviklingen på dette temaet.
Morsmål, førstespråk, andrespråk og
fremmedspråk
Innledning
Jeg skal i boka bruke fire sentrale begreper: morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk. Derfor vil jeg gjøre rede for og drøfte ulike tilnærminger til disse begrepene.
Morsmålsbegrepet
Begrepet morsmål er et av de sentrale begrepene innenfor tospråklighetstemaet. Det er et innholdsrikt begrep. I litteraturen, i offentlige dokumenter og i hverdagslivet brukes ulike definisjoner. Den som i Norden har bidratt mest til tospråklighetsfeltets utvikling, er professor dr.philos. Tove Skutnabb-Kangas. Med sine tverrvitenskapelige og analytiske studier av morsmålsbegrepet har Skutnabb-Kangas (1981) gitt et stort bidrag til feltet. Jeg skal nedenfor gjøre rede for og drøfte kort de ulike tilnærminger og oppfatninger av morsmålsbegrepet slik det ble drøftet av henne og andre forskere (Haugen, 1956, 1968, 1972; Sætersdal, 1978; Øzerk, 1992a; Romaine, 1995; Pavlenko, 2014). Noen av oppfatningene av morsmålsbegrepet kan knyttes til ulike vitenskapelige tilnærminger.
Den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen til morsmålsbegrepet I denne tilnærmingen defineres morsmål av det språket man behersker best, eller det språket man kan best. Denne oppfatningen av morsmålsbegrepet omtales også som en lingvistisk-kompetansebasert oppfatning. To-/flerspråklige barn blir testet, og det språket de skårer best på i språktester, blir omtalt som dets morsmål.
I vår tid gir den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen til morsmålsbegrepet seg utslag i testing av språklige minoriteter med tilfeldige tester på norsk. Hensikten er å oppdage dem som er svake i norsk, og gi dem særskilt norskopplæring og opplæring i morsmål. I tilfeller der tospråklige minoriteter skårer høyt på de tilfeldige norskspråklige testene, blir de fratatt muligheten til å få opplæring i morsmål med statlig støtte (se kapittel 6). Systemet lukker da øynene for deres morsmål. De blir behandlet som elever med norsk som morsmål nettopp fordi de har skåret høyt nok i norskspråklige, tilfeldige tester. Sosiolingvister og mange pedagoger er ikke enig i denne testorienterte tilnærmingen. De har en annen tilnærming til morsmålsbegrepet. Den rendyrkete lingvistiske og testorienterte oppfatningen av morsmålsbegrepet gir seg også utslag i deres oppfatning av tospråklighet: Et barn må skåre høyt både i morsmålet og i andrespråket for å bli ansett som tospråklig. Jeg skal i kapittelet 9 belyse ulike aspekter ved denne testorienterte tilnærmingen til tospråklighet.
Den sosiolingvistiske tilnærmingen til morsmålsbegrepet
I denne tilnærmingen defineres morsmål av det språket man bruker mest, det språket man fungerer best med. Denne oppfatningen av morsmålsbegrepet omtales også som sosiolingvistisk funksjonsbasert tilnærming. Sosiolingvister og sosiolingvistisk orienterte pedagoger anser morsmålet som det språket som er mest virksomt for individet i det daglige liv.
Den sosiolingvistiskorienterte tilnærmingen til morsmålsbegrepet gir seg utslag i kartlegging av barnets språklige liv: Hva bruker barnet med hvem, til hvilket formål, på hvilke arenaer, hvor mye, hvordan og når? Man er opptatt av de funksjonene morsmålet og andrespråket utfører for barnet i ulike miljøer. De som kan bruke to språk for å mestre sin tilværelse i to forskjellige språklige miljøer, blir ansett som funksjonelt tospråklige. Jeg skal utdype dette i kapittel 10.