Kapittel 1
Internett og web som infrastruktur1 Tre milliarder Internett-brukere kan ikke ta feil. Nettet er ikke bare nyttig, det er helt nødvendig. Det samme gjelder web. Den søkbare webben består av rundt 40 milliarder websider. I 2014 brukte nesten to tredeler av befolkningen i EU Internett daglig. Men forskjellene i nettbruk er store på det europeiske kontinentet, fra Danmarks 85 prosent daglige brukere til 32 prosent i Romania. Nesten alt vi gjør som knytter oss til samfunnet involverer Internett og web. Man kan sette en stor E eller D (for elektronisk eller digital) foran nesten alle sentrale aktiviteter og sektorer i samfunnet. Men la oss også huske på at en tredel av innbyggerne i den utviklede delen av verden og to tredeler i utviklingsland ikke brukte Internett i 2013.2 Vi må skjelne mellom Internett som infrastruktur og de mange mediene eller anvendelsene som benytter nettet. De utallige tekniske tjenestene og mediene som baserer seg på protokollene som forbindes med Internett er også implementert i en rekke ulike organisasjoner og situasjoner som setter sitt preg på bruken og utviklingen. Av samme grunn er det tvilsomt om Internett har en samlet og enhetlig utviklingstendens. Nettet kan understøtte gode og dårlige forretningsideer, og demokratiske, men også undertrykkende tendenser. Nettets løsninger skaper nye problemer. Bare konkret analyse i hvert tilfelle kan fortelle hvordan nettet fungerer i sosial og politisk forstand. De tekniske løsningene som faller inn under Internettbegrepet, får svært mye av sin mening eller logikk av sine sosiale omgivelser. Den åpenheten og distribuerte strukturen Internett sto for i 1990-årene, er nå én av mange tendenser. Temaet er nettet og web som samfunnsmessige infrastrukturer. Boken handler mye om hva som har skjedd siden ca. 2000, da reguleringen og 9
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 9
28.06.16 14.13
kapittel 1
kommersialiseringen av nettet tok av for alvor. Mye har skjedd. Det er faktisk ikke helt korrekt å hevde at nettet er kommet for å bli. For nettet er i kontinuerlig forandring og rommer mange vidt forskjellige fenomener som brukes på mange måter. Hva er egentlig likt det nettet vi hadde i 1993? Kanskje dekker det vi forbinder med Internett over en ny realitet?
World Wide Web Tim Berners-Lee utviklet World Wide Web (web) rundt 1990. Gjennom 1990-årene spredte web seg fra forskningsmiljøer til publiseringsmiljøer. Dette var webens første fase. Fokuset handlet om å gjøre tekst tilgjengelig ved å klikke på lenker i tekstene. Hypertekst var det mest revolusjonerende ved web. Brukere som ikke visste stort om hypertekst og html, fikk etter hvert verktøy til enkelt å legge ut tekst. Det handlet om web som informasjon. Da de grafiske nettsidene kom med nettleserne Mosaic og Netscape i 1993 og web ble vinduet inn i en stadig større informasjonsverden, kom forandringene. Nye innovasjoner så dagens lys som gjorde websider gradvis mer dynamiske. Snart kunne man vise bilder og grafikk, og enklere former for interaktivitet og muligheter for personalisering ble lagt inn. De viktigste nye innovasjonene var informasjonskapsler, cookies, små tekstfiler som passerer fra websidene til nettleseren og rapporterer bruk tilbake. Videre kom HTTPS, en versjon av hypertekst-protokollen som krypterte kommunikasjonen. Dermed kunne banker og netthandelen ta web i bruk med større tillit. Skript-programmer gjorde det mulig å føre brukeren gjennom flere stadier i eksempelvis en handel. Nettleserne kunne etter hvert motta plugins som var tilleggsprogrammer som Adobe Flash, for å kunne håndtere nye lyd og bilde-formater (Naughton 2012, 217). Videre kom programmeringsspråket Javascript, som gjorde det mulig å legge inn små programmer i websteder som kunne kjøres fra nettleseren, slik at den umiddelbart kunne reagere på brukerens inntastinger. Web var altså i høy grad dynamisk før noen snakket om web 2.0. Etter tusenårsskiftet gikk web inn i sin andre fase. Web utvidet seg fra koding og presentasjon av tekst og bilde til presentasjon av identitet og bygging av relasjoner. Nye websteder som wikis og blogger fokuserte på sosiale nettverk og posting av innhold. Fra rundt tusenårsskiftet kom en 10
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 10
28.06.16 14.13
internett og web som infrastruktur
rekke web 2.0-tjenester: Bloggeverktøy (1999), Wikipedia (2001), Facebook (2004), YouTube (2005), Twitter (2006). LinkedIn, Google+. Noen har stagnert, slik som Flickr (2004) og Myspace (2003), mens mange andre er ikke kommet opp av startgropen. Flere av disse omtales som medier for brukergenerert innhold, slik som Wikipedia (2001), Friendster, Myspace, Flickr og mange andre. Noen få store kommersielle suksesser for handel dominerer, slik som Amazon.com. Utallige spill på apper eller web er blitt en egen form for sosialitet for folk i alle aldre. Web gikk fra å være én av flere applikasjoner på Internett til selv å bli plattform for en rekke nye sosiale applikasjoner. I 2006 ble Facebook en åpen tjeneste og tok voldsomt av. Den gamle tanken om koblingen av sosiale nettverk og Internett viste seg å kunne fungere. Facebook og andre kunne tilby brukerne et sted å presentere seg selv (profil), lage en liste over «venner» eller forbindelser, og klikke seg til andre i og utenfor vennelisten og nettverket til resten av web. Facebook og de andre kunne være individets sted for selvpresentasjon i tekst og bilde, et sted å holde orden på venner, bekjente og forbindelser og for å navigere seg rundt. En annen klar tendens var at lover og regler ble endret for bedre å fange opp virksomheten på nettet. Særlig gjaldt det lover for beskyttelse av opphavsretten. Den tredje fasen begynte ca. 2010, og kan karakteriseres med tre stikkord: apper, strømming og markedskonsentrasjon. Overgangen fra PC til den personlige mobilen, foruten nettbrett, gjør at Internett blir mest av alt mobilt Internett. Andelen mobile Internett-brukere utgjorde allerede i 2012 godt over halvparten av alle internettbrukere. I kjølvannet av mer avanserte mobiler kom en ny verden av mobilbaserte spesialiserte og lukkede løsninger. Applikasjonene – appene – er programmer og innhold i én spesialisert og lukket funksjon beregnet på mobile terminaler. Bare siden 2007 er dette blitt en kjempeindustri, der mobil- og nettbrettbrukere kan velge blant over en million apper. I 2015 hadde Googles Android-plattform nesten halvannen milliard aktive brukere. I fattige land tilbys smarttelefoner til en rimeligere pris, men flere steder finnes kun gratis apper. Musikk, film og serier blir distribuert via web og nettet som strømming, og utfordrer den eksisterende musikk- og TV-industrien. Antallet mobile enheter i dag er mer enn ti ganger så stort som PC-markedet rundt 1990, 11
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 11
28.06.16 14.13
internett og web som infrastruktur
Debatten går om hvor effektive og legitime disse organisasjonene er i sine forsøk på å regulere nettet. Både FN, EU, WIPO og ICANN arbeider sammen med privat sektor for å bedre tilgangen til Internett i fattige land. Fattigdom gjør det vanskelig for mange å prioritere web-tilgang, samtidig som produksjon av relevant lokalt innhold er mangelvare. Utfordringene er forskjellig etter som hvor i verden man er: For de som har Internett er utfordringene særlig sikkerhet og personvern. For de som kunne hatt Internett er utfordringene prisen for tilgang til nettet. De som ikke har og ikke kan skaffe seg Internett møter problemet med at det ikke finnes infrastruktur og at myndighetene ikke har økonomi til å forestå utbygging. Å føre frem Internett til abonnentene medfører radikalt forskjellige kostnader i rike og fattige land, om man sammenligner med BNP fordelt på innbyggerne. Men det finnes også store forskjeller mellom land som ikke har økonomiske, men geografiske årsaker. Over 97 prosent av belgiske hjem hadde bredbånd i 2012, mens andelen i Australia var på bare 14 prosent (GIR 2014, 103). Forklaringen er den store forskjellen i befolkningstetthet. Spredt befolkning gjør det kostbart å bygge ut nett og dermed kostbart for brukerne. Utbygger nøler derfor med å sette i gang store utbygginger. Slik sett er bredbåndstilgangen i det spredtbygde fjellandet Norge å betrakte som høy. Den andre typen institusjoner er nasjonalstatlige og overnasjonale (EU) organer og deres forsøk på å beskytte data og regulere Internett-økonomien. Siden 1990-årene har land og EU kommet med en rekke lover og direktiver rettet mot virksomheten på Internett. På andre områder synes reguleringen stadig mindre effektiv. Nasjonale og internasjonale rettssystemer har gradvis funnet det mer påkrevet å påvirke bruken av nettet gjennom insentiver og forbud. Norge og andre land har lover og retningslinjer som omhandler nettet på linje med medier, dels behandles nettet spesielt. EUs digitale indre marked (Digital single market) er betegnelsen som styrer harmoniseringen av en rekke lovverk som er relevant for forbrukere, medlemsstater og selskaper. Det gjelder særlig behandlingen av persondata og personvern, og opphavsrett. Vi kan skjelne mellom fem reguleringsområder som de to typene institusjoner arbeider med: a) For opphavsrett og mot piratvirksomhet. b) For databeskyttelse mot gjennomgripende overvåkning av kommersielle eller sikkerhetsmessige grunner. c) For nasjonal sikkerhet og mot nettbaserte 19
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 19
28.06.16 14.13
kapittel 1
angrep og terror. d) For nettnøytralitet, konkurranse og tilgang på informasjon, og mot systematisk ulik tilgang på nettet. e) For ytringsfrihet og mot eksklusjon, politisk sensur og destruktiv informasjon (virus, barneporno grafi med mer.). De tre normene standardisering, markedsstrategier og regulering representerer til dels motstridende holdninger til Internett. Standardisering, markedsutvikling og regulering samler seg om distinkte drivkrefter og syn på hva Internett er og bør være. Statlig regulering har vist interesse for å bruke infrastrukturen på nett til å regulere forhold som egentlig handler om bruk, slik som brudd på opphavsretten. Dette går imot normen om nettet som en nøytral infrastruktur. Skal vi forstå nettet som infrastruktur og dets forandring i årene som kommer, må vi ha klart for oss disse tre måtene å tenke Internett på, og hvordan de av og til kolliderer. De møtes i kretsløpet rundt nettet og ligger til grunn for nettets fremtid. Fordi nettet er så viktig, prøver alle tre ikke bare å samarbeide internt, men også med hverandre på ulike arenaer. Det finnes også ulike oppfatninger innen hver av dem om hvordan nettet bør reguleres. Ideen om fri programvare har vært kontroversiell helt siden tanken oppsto i midten av 1980-årene. Innen entreprenørkulturen er det store motsetninger mellom selskaper som Google og Apple, og enda større mellom gigantene og de mange små som prøver å komme inn på markedet. Blant initiativene for å regulere forhold rundt Internett er det indre motsetninger mellom nasjonale og overnasjonale reguleringsregimer, mellom USA og FN og mellom krav til personvern versus krav til sikkerhet. Datalagringsdirektivet fikk motbør i EU-landene, men ble til slutt stanset av et annet EU-direktiv. Dette vender vi tilbake til. Linjene løper sammen i et kretsløp eller et «øko-system» som sammen er bestemmende for nettets utvikling.
Nettets fire kommunikasjonsmodeller Internett og web er kommunikasjonsteknologier – de knytter mennesker sammen og mennesker sammen med informasjon. Neste kapittel forteller om den historiske og tekniske bakgrunnen for Internett. De neste fire kapitlene i boken (3–6) tar opp fire typer relasjoner eller modeller for relasjoner, 20
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 20
28.06.16 14.13
internett og web som infrastruktur
iberegnet de viktigste innovasjonene, standardiseringene, strategiene og reguleringene som er knyttet til hver av dem. De fire er interaksjon, søk, distribusjon og overvåkning. Interaksjon: Web var i 1990-årene en applikasjon på Internett sammen med filoverføring, e-post og diskusjonslister. Det fantes mange typer programvare for å bygge nettfellesskap, og dessuten diskusjonsgrupper – Use net – for alle temaer. Men ingen tjenester presenterte brukeren for automatiske forbindelser til andre. Applikasjoner var åpne kanaler som kunne benyttes sosialt, de var i mindre grad selv «sosiale». Med web 2.0 oppsto muligheten til å organisere sosialitet på langt mer avanserte måter. Kanalene ble til spesialiserte medierte sosiale relasjoner samlet på plattformer, kjent som sosiale medier. Positive ord som innovasjon, deltakelse, deling, crowd-sourcing, åpenhet og transparens fikk ny mening. Nå benyttes åpenheten på nettet til å registrere, systematisere og videreselge våre private og offentlige handlinger på nettet, uten at vi selv har noen klar formening om hvem og hvordan dette gjøres. Dette danner basis for en sortering av forbrukerne. Deltakelsesbasert overvåkning innebærer at vaner, holdninger og sosiale nettverk omgjøres til data som systematiseres og kommersialiseres (kapittel 3). Søk: Søkemotorenes politikk er nedfelt i teknologien i form av algoritmer og koder, og har effekter for svært mange. Men viktigere: Så langt det er mulig knytter Google brukerens søkehistorie og tidligere klikk til et bestemt brukernavn eller datamaskin. Dessuten registreres bestemte ord som brukeren har tastet inn i e-postprogrammer, chat-programmer, og steder dersom man har benyttet lokasjonstjenester. Google registrerer også all aktivitet på det sosiale mediet Google+ om man benytter den. Alt dette for å gjøre søkeresultatene og reklamen mest mulig treffsikker (se google. com/ads/preferences om hva Google har registrert på deg) (kapittel 4). Distribusjon: Første skritt på web var å formidle innhold fra analoge medier. Amazon skaffet seg ISBN-registeret og begynte straks å bygge det ut med grafikk og tekst om boken, forfatteren, lenker til lignende bøker, innholdsfortegnelse. Etter hvert kunne man basere seg mer på kundens klikk, kommentarer og kjøp. I dag er det mange som bruker Amazon som oppslagsbase for litteratur. Amazon tilpasset samtidig ideen til andre varetyper og til digitale bøker. Med digitaliseringen av alle former for innhold 21
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 21
28.06.16 14.13
kapittel 1
skjer distribusjonen over nettet. Nedlasting peer-to-peer, salg av plater og spor på digitale musikkbutikker, og strømmetjenester for musikk og video (kapittel 5). Overvåkning på nettet er av to hovedtyper: Kommersiell overvåkning er et resultat av flere teknologiske og økonomiske faktorer som er mulig fordi de fleste brukerne enten ikke kjenner til detaljene eller konsekvensene, eller ikke ønsker å skifte til overvåkningsfrie medier. Statlig og interstatlig overvåkning er antakelig nødvendig fordi visse grupperinger utgjør en sikkerhetsrisiko. Ofte har overvåkningen gått langt utover det som har vært lovlig i et demokrati. I etterkrigstiden ble folk med sosialist- og kommunistsympatier særskilt overvåket. Det vanlige har vært å overvåke risikomiljøer og ekstreme grupper. Norges fremste allierte makter har gått over til å også overvåke generelt, uavhengig av mistanke eller sannsynlig risiko. Etter angrepet 11. september 2001 ble NSA forsterket og det ble bygget opp et datasenter i Utah som kostet 1,5 milliarder dollar (Forster og McChesney 2015, 16). Grunnen til dette ligger for en stor del i at det er blitt teknologisk mulig, samtidig som terror ble et vestlig fenomen etter tusenårsskiftet. Denne formen for «kommunikasjon» er ikke forlatt selv om varsleren Edward Snowden har gitt verden bevis på at det skjer (kapittel 6).
22
106409 GRMAT Hva skjer med Internett og web 160101.indd 22
28.06.16 14.13