

Forord
Denne boken er et resultat av åtte års tverrfaglig forsknings- og innovasjonsarbeid i norsk helsetjeneste gjennom Senter for fremtidig helse (Centre for Connected Care, C3), et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med finansiering fra Norges forskningsråd. I tillegg til forskningsartikler, doktorgrader, utredninger og mange innovasjonsprosjekter, ønsker vi å gjøre vår kunnskap og nye forskningsbaserte metoder tilgjengelig for deg. Metoder og verktøy presentert i denne boken vil også være nyttige i andre deler av offentlig sektor.
Kapitlene i boken er skrevet av en lang rekke dyktige forskere fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo, Akershus universitetssykehus, Handelshøyskolen BI og Oslo universitetssykehus.
Vi vil gjerne takke alle bidragsytere som har deltatt med energi og entusiasme. En spesiell takk til Josina Vink, Jon Bingen Sande og Per Ingvar Olsen for deres medredaktøransvar innenfor sine forskningsområder.
Verktøyene og metodene er utviklet i forskning sammen med offentlige partnere (Oslo kommune, Larvik kommune, Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sunnaas sykehus) og næringslivspartnere (Dignio, Diffia, CGI, Induct, Siemens Healthineers, Accenture, Sykehuspartner, Abelia og Norway Health Tech). Samtidig som det har vært krevende å finne felles mål og veier slik at innsatsen blir mest mulig produktiv, har det også vært et stort privilegium å få jobbe over så lang tid med så mange sentrale aktører på feltet. Tusen takk for samarbeid og gode diskusjoner!
Takk også til Åsmund Eikenes og Eline Prytz Andersen i Halogen for uvurderlig hjelp for redaksjonen, med tekstarbeid, koordinering og gode ideer! Dette bokprosjektet hadde ikke blitt så bra uten dere.
En god fremtidig helsetjeneste avhenger av at vi stadig bidrar til å fornye den. Vi ser at helsepersonell og leverandører gjør sitt for å bidra til dette hver eneste dag. Vi håper boken vil være til inspirasjon og nytte i praksis. Vi oppfordrer deg til å bruke boken aktivt i ditt videre arbeid mot gode fremtidige helsetjenester.
Oslo, mai 2023
Kari J. Kværner og Thomas Hoholm
Intervjuer
Helsesektoren er under økende press. Vi lever lenger og flere får livsstilssykdommer, og forventningene våre til helsehjelp øker. At vi har for få hjelpende hender er i ferd med å bli vår største fremtidsutfordring. Vi må ganske enkelt våge å tenke helt nytt om fremtidens helsetjenester for at alle som trenger det skal få hjelp. Innovasjon i helse handler om å se behovet for nye produkter og tjenester – men ikke bare dette. Det innebærer også å se nye muligheter i å samordne eksisterende produkter og tjenester. Skal vi løse morgendagens helseutfordringer må vi i tillegg utvikle effektive helsetjenester som er bedre tilpasset den enkelte pasients behov og hverdag. I 2015 utarbeidet Verdens helseorganisasjon (WHO) en global helsestrategi, hvor det legges stor vekt på at det ikke er sykdom som skal være i sentrum for behandling, men mennesket og omgivelsene rundt. Helsetjenester skal være personsentrerte og integrerte, og behandling og omsorg skal koordineres rundt det som er viktig for pasientene. Helsetjenestene må bygge på kunnskap om pasienten og omgivelsene pasienten lever i, noe som krever koordinering av helsetilbudet rundt pasienten.
Å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. I dag skal helsehjelp i kommuner og sykehus prioriteres ut fra tre kriterier: alvorlighetsgrad, nytteverdi og at det er et rimelig forhold mellom bruken av ressurser og effekten av behandlingstiltak. Slike tjenester skal være av god kvalitet fra et helseperspektiv, noe som innebærer at de skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere, være samordnet, rettferdig fordelt og utnytte ressursene på en god måte.
Samtidig må vi som innbyggere og brukere av helsetjenester gjøre mer selv; vi må forebygge sykdom og ta en aktiv rolle i opptrening og livsstilsendringer, slik at vi mestrer mer. Vi må også ta del i beslutninger om hva som er viktig for oss, også i behandling av alvorlig sykdom. For
å nå målet om en personsentrert helsetjeneste trengs det kunnskap om hvordan vi legger til rette for endring i tjenestetilbudene og i organiseringen av helsetjenestene.
Å vurdere nyttepotensialet innovasjon og nye helsetjenester har, er derimot ikke et kriterium for prioritering i dagens helsetjeneste. Dette til tross for at innovasjon i helsetjenester er en avgjørende forutsetning for å løse utfordringene som helsesektoren står overfor.
Helsesektoren er under økende press. Vi lever lenger og flere får livsstilssykdommer, og forventningene våre til helsehjelp øker. At vi har for få hjelpende hender er i ferd med å bli vår største fremtidsutfordring. Vi må ganske enkelt våge å tenke helt nytt om fremtidens helsetjenester for at alle som trenger det skal få hjelp. Innovasjon i helse handler om å se behovet for nye produkter og tjenester – men ikke bare dette. Det innebærer også å se nye muligheter i å samordne eksisterende produkter og tjenester. Skal vi løse morgendagens helseutfordringer må vi i tillegg utvikle effektive helsetjenester som er bedre tilpasset den enkelte pasients behov og hverdag. I 2015 utarbeidet Verdens helseorganisasjon (WHO) en global helsestrategi, hvor det legges stor vekt på at det ikke er sykdom som skal være i sentrum for behandling, men mennesket og omgivelsene rundt. Helsetjenester skal være personsentrerte og integrerte, og behandling og omsorg skal koordineres rundt det som er viktig for pasientene. Helsetjenestene må bygge på kunnskap om pasienten og omgivelsene pasienten lever i, noe som krever koordinering av helsetilbudet rundt pasienten.
Å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. I dag skal helsehjelp i kommuner og sykehus prioriteres ut fra tre kriterier: alvorlighetsgrad, nytteverdi og at det er et rimelig forhold mellom bruken av ressurser og effekten av behandlingstiltak. Slike tjenester skal være av god kvalitet fra et helseperspektiv, noe som innebærer at de skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere, være samordnet, rettferdig fordelt og utnytte ressursene på en god måte.
Samtidig må vi som innbyggere og brukere av helsetjenester gjøre mer selv; vi må forebygge sykdom og ta en aktiv rolle i opptrening og livsstilsendringer, slik at vi mestrer mer. Vi må også ta del i beslutninger om hva som er viktig for oss, også i behandling av alvorlig sykdom. For
å nå målet om en personsentrert helsetjeneste trengs det kunnskap om hvordan vi legger til rette for endring i tjenestetilbudene og i organiseringen av helsetjenestene.
Å vurdere nyttepotensialet innovasjon og nye helsetjenester har, er derimot ikke et kriterium for prioritering i dagens helsetjeneste. Dette til tross for at innovasjon i helsetjenester er en avgjørende forutsetning for å løse utfordringene som helsesektoren står overfor.
Hvor blir det av endringene?
Et helhetlig tjenestetilbud til pasienten krever innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer, organisasjoner og næringsliv. Slike samarbeid ledes gjerne av offentlig helsesektor, som kjøper tjenester gjennom avtaler med både offentlige og private aktører. Dermed arbeider alle andre parter i samarbeidet på bestilling fra offentlig helsesektor, og må prioritere ut fra føringer og oppdrag. Denne måten å rigge for innovasjonssamarbeid skaper ofte strenge rammer for budsjett og oppdrag, og kan i mange tilfeller motvirke innovasjon.
En av de viktigste utfordringene for innovasjon i helsesektoren er at det er vanskelig å implementere nye løsninger i arbeidshverdagen –også i miljø hvor viljen til innovasjon er stor. Hvorfor avsluttes så mange innovasjonsprosjekter uten at det skjer noen forandring?
En mulig forklaring er at når en ny teknologi eller et nytt behandlingsopplegg introduseres til en virksomhet, må også organiseringen av tjenestene rundt pasienten endres. Det innebærer å endre rutiner hos alle ansatte som har en rolle i pasientforløpet, og endringene krever forankring, planlegging, oppfølging og ledelse.
Hvor blir det av endringene?
Et helhetlig tjenestetilbud til pasienten krever innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer, organisasjoner og næringsliv. Slike samarbeid ledes gjerne av offentlig helsesektor, som kjøper tjenester gjennom avtaler med både offentlige og private aktører. Dermed arbeider alle andre parter i samarbeidet på bestilling fra offentlig helsesektor, og må prioritere ut fra føringer og oppdrag. Denne måten å rigge for innovasjonssamarbeid skaper ofte strenge rammer for budsjett og oppdrag, og kan i mange tilfeller motvirke innovasjon.
En av de viktigste utfordringene for innovasjon i helsesektoren er at det er vanskelig å implementere nye løsninger i arbeidshverdagen –også i miljø hvor viljen til innovasjon er stor. Hvorfor avsluttes så mange innovasjonsprosjekter uten at det skjer noen forandring?
En mulig forklaring er at når en ny teknologi eller et nytt behandlingsopplegg introduseres til en virksomhet, må også organiseringen av tjenestene rundt pasienten endres. Det innebærer å endre rutiner hos alle ansatte som har en rolle i pasientforløpet, og endringene krever forankring, planlegging, oppfølging og ledelse.
For eksempel påvirker videokonsultasjoner og hjemmebaserte tjenester ikke bare måten vi arbeider på i helsetjenesten, men også pasientens rolle. Slike endringer forutsetter at vi har en felles forståelse for hva vi ønsker at skal endre seg, og at vi jobber mot samme mål. Det er grunn til å spørre seg om vi ikke alltid har samme oppfatning av utfordringen og behovet som de andre som utfører eller mottar tjenesten. Da er det vanskelig å prioritere i fellesskap og få til endringene som skal til.
Det er altså stort behov for kunnskap om innovasjon i helsesektoren. For å sikre gode innovasjonsprosesser som fører til reelle endringer, er vi avhengige av å vite hvordan vi
• rigger helsesystemet slik at det gir rom for innovasjon
• sørger for at vi finner riktige løsninger på utfordringene
• sørger for at innovasjoner implementeres i det daglige arbeidet
• måler effekten av innovasjon
Senter for fremtidig helse (Centre for Connected Care, heretter C3) ble opprettet som et senter for forskningsdrevet innovasjon i 2015, finansiert av Forskningsrådet. C3 har hatt som mål å finne gode metoder og samle relevante erfaringer for hvordan drive tjenesteutvikling i helsesektoren. Ved senteret har forskere i samarbeid med bedriftspartnere og helsetjenesten selv forsket på design, anskaffelser og skalering av personrettede og integrerte helsetjenester.
C3s hovedfokus har vært digital avstandsoppfølging og hjemmesykehus, med visjon om å utvikle, teste og nyttiggjøre nye løsninger som setter pasienten i stand til å ta styring over egen helse og behandling.
Gjennom samarbeid med kommuner, sykehus og næringslivsaktører, har forskningen fra C3 resultert i kunnskap om hvordan design kan bidra til å utvikle metoder og verktøy for helsetjenesten som er spesielt egnet for avstandsoppfølging og hjemmesykehus. Arbeidet har bidratt med kunnskap om hvordan offentlige anskaffelser finner sted og hva som inngår i vellykkede innovasjonspartnerskap. Videre har forskningen bidratt til å belyse hvordan nye tjenester kan skaleres til både sykehus og kommuner, slik at enda flere pasienter får glede av innovasjonene.
En håndbok i fire deler
I denne boken har vi samlet forskningsresultatene fra C3s arbeid over mange år, og gir deg verktøyene du trenger for å bidra til innovasjon i helsetjenesten. Boken er delt i fire deler, og viser hvordan du kan
• involvere de som blir berørt av tjenestene
• ta gode beslutninger underveis
• navigere gjennom en offentlig anskaffelse
• dokumentere spor av endringer mens de skjer
Hver av delene inkluderer lett tilgjengelige kapitler der forskerne selv formidler de viktigste resultatene fra arbeidet sitt, etterfulgt av praktiske verktøy som gjør det enkelt å ta kunnskapen i bruk i en arbeidshverdag. Hver av de fire delene inkluderer også erfaringer fra partnere fra næringsliv, sykehus og kommuner, som deler suksesshistorier og konkrete råd om å få til innovasjon i helsetjenestene i praksis.
Boken kan leses fra perm til perm, eller du kan finne frem til de delene som passer best til å løse utfordringene som du står i akkurat nå. Sammen gir de fire perspektivene i boken et helhetlig overblikk og praktiske råd for å lykkes med små og store innovasjonsprosesser i helsetjenesten.
Boken er nyttig både for deg som arbeider i kommunehelsetjenesten, i sykehus og i helseforvaltningen. Verktøyene og de ulike tilnærmingene vil trolig også være nyttige innen andre tjenesteområder i offentlig sektor. Boken er laget for å støtte deg som ønsker å skape gode tjenester, og som vil vite mer om hvordan du kan bidra til innovasjon og endring.