Del 1
· Hvordan kan man veie de forskjellige kildene og momentene som er relevante i saken? · Hvordan kan man anvende rettsregelen konkret på faktum (subsumere)? · Hva er konklusjonen? Selv om et juridisk resonnement er preget av normer/retnings linjer, må du likevel foreta valg og avgjørelser hele tiden når du skal løse juridiske spørsmål. Dette innebærer at det snarere er snakk om å bygge opp en «løsning» ut fra vurderinger enn det er å finne en «riktig» fasitløsning. Nærmere innføring i rettskildelære er et for omfattende tema å ta opp i denne sammenhengen. Vi viser til undervisning og aktuell litteratur i juridiske fag.1
1.3 Oppgavetyper Praktisk oppgave (praktikum/case) Faktum Rettsregel
Teoretisk oppgave Rettsregel Virkefelt
En juridisk oppgave kan gis både som praktisk oppgave (praktikum/case) og som teoretisk oppgave. I en praktisk oppgave skal du løse en konkret rettstvist / et rettsspørsmål hvor faktum er gitt. En tvist vil si at to parter er uenige om et spørsmål. Problemstillingen er eksempelvis: «Er oppsigelsen av Eva Holm gyldig?» Dette spørsmålet skal da besvares konkret, ut fra reglene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven brukt på de faktiske opplysningene i oppgaveteksten. Dette er snakk om praktisk anvendelse av reglene – rettsreglene skal brukes på det «faktiske» tilfellet/problemet som oppgaveteksten beskriver. I en teoretisk oppgave skal rettsreglenes innhold presenteres i generell form. En teorioppgave går vanligvis ut på å fremstille rettsreglene på et bestemt område, for eksempel: «Gjør rede for 1 Se Engelsrud, Gerd: Styring og vern kapittel 1, Cappelen Damm Akademisk 2017. Grundigere fremstillinger er blant annet Boe, Erik: Grunnleggende juridisk metode, Universitetsforlaget 2020, Høgberg og Sunde: Juridisk metode og tenkemåte, Universitetsforlaget 2019. Aarli og Sæther Mæhle: Juridisk metode i et nøtteskall, Gyldendal 2018; Arnesen og Stenvik: Internasjonalisering og juridisk metode, Universitetsforlaget 2020.
14
200362 GRMAT Oppgaver i arbeidsrett 210301.indd 14
11/08/2021 11:43
