Kapittel 2
Kapittel 3
Velferdssamfunn i forandring – konkurransestatens
Kapittel
Kapittel
Pernille Stornæss Skotte
Kroppsliggjøring og kamp
Sosial klasse, væremåte og handlingsrom ...........................................
Hva er habitus?.......................................................................................
Sosiale rom, felt og kapital
........................................................................................................
Klassifisering og makt ........................................................................... 110
Språklig makt og symbolsk makt 111
Hvordan kan Bourdieu være nyttig for barnevernsfeltet? ................... 112
.............................................................................. 114
Kapittel 6
Å forstå makt i barnevern ved hjelp av Foucaults begrepsapparat ................................................................................. 115
forståelse av makt 118
og makt.................................................................................
for frihet ..................................................................................
sannhet og makt
Styring i den moderne velferdsstaten – pastoral makt ........................ 123 Makten som en produktiv kraft ............................................................ 124
disiplinerte subjektet 125
Maktteknologier og selvteknologier ..................................................... 126
Hvordan kan Foucaults analyser være nyttig for barnevernsfeltet? ... 129
Kapittel 7
Anerkjennelse og sosial rettferdighet 132
Honneths anerkjennelsesteori.............................................................. 133
Anerkjennelse eller godkjennelse ......................................................... 134
Fra tradisjonell æresforståelse til moderne begrep om anerkjennelse ......................................................................................... 135
Anerkjennelsesformer........................................................................... 136
Tre slags krenkelser 137
Kamp om anerkjennelse........................................................................ 138
Hvordan kan Honneths analyser være nyttig for barnevernsfeltet? 140 Refleksjonsoppgaver 144
Kapittel 8
Kapittel 9
Kapittel 10
Innledning
I denne boken vil jeg utforske hvordan sosiologisk tankegang kan belyse og berike barnevernsfeltet.
Barnevernet som fagfelt og praksis har tradisjonelt vært formet av juridiske, psykologiske og sosialpedagogiske tilnærminger. Disse perspektivene er avgjørende, men det blir også stadig tydeligere at skal vi få et fullstendig bilde av de faktorene som påvirker barns og familiers liv, må vi se utover individuelle hendelser og utforske de strukturelle og samfunnsmessige forholdene som skaper rammen for borgernes liv.
Målet med denne boken er å kaste lys over den samfunnsmessige konteksten barnevernsarbeidet utspiller seg i, og samtidig utvide forståelsen av kompleksiteten i dette arbeidet. Hensikten med boken er å inspirere studenter, fagfolk og alle som er engasjert i barnevernet til å tenke grundigere og mer dyptgående over hvordan sosiologien kan berike og forbedre barnevernsarbeidet.
Boken vil utforske ulike aspekter av sosiologien som er relevante for barnevernsfeltet, og se på hvordan samfunnsmessige endringer gjenspeiles i barnevernet, hvordan sosiale institusjoner kan påvirke barns oppvekstsvilkår, og hvordan forskjellige typer ulikhet kan bidra til en sårbar livssituasjon. Videre vil boken belyse både statens og barneverns moralske ansvar i møtet med familier og utforske hvordan barnevernsinngrep og makt i seg selv kan ha konsekvenser for familier og samfunn.
For å forstå de komplekse dynamikkene som omgir samfunnets individer, er sosiologien uunværlig med sitt bidrag til barnevernsstudiet. Sosiologiens dype engasjement for å analysere hvordan individene fungerer innenfor de ulike samfunnsmessige rammene, gir en erkjennelse om at de livsutfall vi mennesker får, ikke bare er avhengige av individuelle valg, men også av samfunnsmessige faktorer som maktforhold, klassestrukturer, og kjønnsrelasjoner.
Tekst
Den sosiologiske tilnærmingen innenfor barnevern søker å kaste lys over hvordan ulike sosiale faktorer kan påvirke menneskes liv og utvikling. For eksempel vil maktforholdene i samfunnet kunne skape ulike muligheter og begrensninger for enkeltpersoner basert på deres sosiale posisjon. Dette gjelder spesielt i barnevernskonteksten, der sosiologien kan bidra til å se nærmere på hvordan barn fra ulike samfunnslag og ulike kulturell bakgrunn kan ha forskjellige muligheter til å klare seg i samfunnet.
Sosiologien kan også bidra til å analysere og drøfte hvordan samfunnets sentrale normer og regler påvirker samarbeidet rundt barnevern. Gjennom å analysere samfunnets normative strukturer, inkludert forventninger knyttet til familiedynamikk og barns oppvekstmiljø, vil sosiologien gi innsikt i hvordan disse faktorene kan påvirke beslutningstakingen innenfor barnevernsinstitusjonen.
Inspirasjon fra Baumans tilnærming til sosiologien
Zygmunt Bauman har hatt en betydelig innflytelse på arbeidet mitt de siste ti årene, og hans innsikt i menneskelig lidelse har appellert sterkt til meg. Som en som har flyktet fra nazismen, kommunismen og sionismen, bringer Bauman med seg en unik forståelse av de mørke sidene av den menneskelige eksistens. Hans forfatterskap bærer med seg et ønske om å forbedre verden, spesielt for de mest sårbare gruppene i samfunnet. Fordi jeg selv har opplevd etnisk utrenskning i Bosnia, identifiserer jeg meg sterkt med Baumans analyser, og denne erfaringen har gitt meg en direkte innsikt i systemets til tider grusomme, byråkratiske og instrumentelle tilnærming til underprivilegerte grupper i samfunnet. For Bauman bør sosiologien praktiseres som et livslangt og ansvarsfullt kall, og han mener at den kan bidra til en mer fullstendig forståelse av den menneskelige tilværelsen. Baumans sosiologiske perspektiv gir en samfunnskritisk diagnose av dagens samfunn, og konkluderer med at endringer i vårt samfunn ikke er til fordel for alle mennesker. Det at Bauman ønsker å utgjøre en forskjell, er årsaken til at jeg velger meg hans tilnærming til sosiologien. Baumans analyser av samfunnets mørke sider og hans insistering på at vi må konfrontere og forstå menneskelig lidelse for å skape et mer rett-
ferdig samfunn, har formet mitt syn på sosiologi og mitt engasjement i barnevernsfeltet.
Med inspirasjon fra boken Å tenke sosiologisk av Bauman og May (2004) ønsker jeg å fremheve tre essensielle potensialer i sosiologisk tankegang som jeg mener kan bidra til en mer bevisst tilnærming til barnevernsarbeidet:
Unngåelse av reduksjonisme. Sosiologisk tenkning kan gi oss muligheten til å se utover overfladiske observasjoner og inn i de dypere lagene som påvirker menneskers liv og interaksjoner. Når jeg sier «se utover overfladiske observasjoner», refererer jeg til ideen om å gå utover det åpenbare og utforske underliggende strukturer, mønstre og sammenhenger som ikke nødvendigvis er synlige ved første øyekast. Ved dypere lag mener jeg at sosiologisk tenkning innebærer å se forbi enkelte hendelser eller atferder og i stedet setter søkelys på de underliggende kreftene som driver de samfunnsmessige prosessene. Herunder å utforske strukturelle faktorer som maktforhold, sosiale normer, økonomiske betingelser, kulturelle påvirkninger og historiske sammenhenger. Når man for eksempel analyserer sosiale interaksjoner, kan man ved hjelp av sosiologien se utover individuelle handlinger og undersøke hvordan institusjoner, normer og strukturer påvirker individenes atferd. Dette innebærer å erkjenne at individuelle valg og handlinger er formet av samfunnsmessige påvirkninger som kan være skjult under overflaten.
Sosiologisk tenkning gir også muligheten til å forstå hvordan ulike perspektiver kan gi oss forskjellige former for innsikt. Dette reflekterer ideen om at vår forståelse av virkeligheten er subjektiv og påvirket av våre egne erfaringer, kulturelle bakgrunn og sosiale kontekster. Sosiologer anerkjenner derfor betydningen av mangfold i tolkninger og søker å inkludere ulike perspektiver for å oppnå en mer omfattende forståelse av komplekse samfunnsfenomener. Samlet sett gir denne tilnærmingen oss en verktøykasse for å se bak det umiddelbare og forstå de dypere og mer komplekse samspillene som bidrar til å forme virkeligheten rundt oss. Hver observasjon og tolkning er preget av seleksjon, og ulike perspektiver kan gi oss forskjellige innsikter.
Bevissthet og frigjørende perspektiv. Å omfavne sosiologisk tenkning gjør det mulig for oss å leve mer bevisste liv der vi utfordrer etablerte antakelser og utforsker ulike synsvinkler. Gjennom dette
perspektivet har vi muligheten til å bryte ned begrensninger så som individualisering av problemer, kulturelle fordommer og stereotypier, maktasymmetriske forhold, institusjonell marginalisering og diskriminering samt mangel på dialog og samarbeid som ellers kan innskrenke den menneskelige handlefrihet. Sosiologiske perspektiver kan dermed være kraftfulle verktøy for å bryte ned disse begrensningene, bidra til en mer helhetlig forståelse i barnevernet, og inspirere til handlinger som strekker seg utover det individuelle nivået for å skape reelle samfunnsmessige endringer.
Solidaritet som resultat. Sosiologisk tankegang kan åpne døren for solidaritet. Når vi ser utover våre egne erfaringer og begrensede synsvinkel, kan vi bygge broer til andre mennesker og deres opplevelser. Dette kan danne grunnlaget for en felles kamp for en bedre tilværelse for de menneskene vi møter i barnevernsarbeidet.
For en barnevernspedagog kan en sosiologisk tankegang ha en betydelig verdi. Ved å forstå kompleksiteten i samfunnet kan barnevernspedagogen ikke bare oppnå en dypere innsikt i de situasjonene vedkommende arbeider med, men også øke bevisstheten om de mangfoldige faktorene som påvirker individuelle liv. Dette kan også gi rom for refleksjon og inkludering av ulike verdier og perspektiver som kan danne grunnlaget for en mer kritisk refleksiv tilnærming til barnevernsarbeidet.
Sosiologien kan vise at verden ikke nødvendigvis må være slik den er, og at det finnes et alternativ til det som i øyeblikket fremstår så naturlig, så opplagt, så uunngåelig. Sosiologisk tankegang kan utfordre til å se bak overflaten, stille spørsmål ved det åpenbare og omfavne mangfoldet av opplevelser som utgjør menneskelige relasjoner og samfunnet.
Begreper merket med * er forklart bakerst i boken.
Organisatoriske rammer for barnevernsarbeid
Dette kapitelet utforsker organisatoriske rammer ved barnevernet, med spesiell vekt på barnevernets mandat, fundamentet for barnevernskunnskap og de verdier som styrer praksisen. Gjennom en kort gjennomgang diskuteres utfordringene og dilemmaene som oppstår i spenningsfeltet mellom makt og kontroll i barnevernets arbeid. Videre utforskes også de mulige konsekvensene av begrenset oppmerksomhet mot sosioøkonomiske forhold, og hvordan dette kan påvirke barnevernsarbeid. Målet med dette kapittelet er å presentere og drøfte de komplekse utfordringene og dilemmaene som preger barnevernsarbeid.
Mange land betrakter Norge som en sosialdemokratisk velferdsstat med en kraftig sosialpolitikk som er bygd på barnas premisser, og som har resultert i gode levekår for de fleste norske barn.
I Norge anerkjennes barn som betydningsfulle aktører med rett til å bli hørt og uttale seg om sitt eget liv. I slike samfunn verdsettes barnas stemmer, og barn har rett til å få beskyttelse og en trygg oppvekst fra staten (Broström, 2006; Kristjansson, 2006). Norge har også etablert sitt eget barneombud allerede i 1981, og i 1991 ratifiserte landet FNs konvensjon om barns rettigheter. Dette ble senere inkorporert i norsk lov. Norge tilbyr flere universelle tjenester til barn, inkludert barnetrygd, helsetjenester og utdanning. Staten gir økonomisk støtte til barn frem til de er 18 år, og gratis helsetjenester opp til fylte 16 år. Alle offentlige skoler i landet er gratis, uavhengig av alder (Hennum, 2014).
Norske lovgivere anses også som pionerer når det gjelder beskyttelse av barn. Allerede i 1915 vedtok Stortinget De Castbergske barnelovene.
