På tur med Chelsea Drammen

Siden mars har vi blitt tvunget til å bytte ut den deilige reisefeberen med frykten for helt andre symptomer. Selv om vi så altfor gjerne skulle latt være å prate om den i det hele tatt er det dessverre umulig å unngå pandemien som har satt det meste av verden på vent. Den henger over oss uansett. Om man foretrekker å se fotball fra kjellerstua, sofakroken, puben, eller på stadion så er det ingen tvil om at seeropplevelsen er dypt preget av fotballstadioner uten tilskuere. Mange av oss har måtte gjøre store endringer i daglige rutiner, der man må huske munnbindet før man husker lommebok og handleliste for å kjøpe det man trenger for å leve. Livsviktige ingredienser i livene til mange supportere AV ERIK KALMO Når høsten er der og kulda setter inn, øker abstinensen fra England, London og Stamford Bridge. Det er på denne tiden vi pleier å ha englandsturene å se fram til. Men passet har ligget urørt i en lang periode, og flyene går stort sett uten oss Chelsea-supportere. Vi i Chelsea Drammen hadde en periode da vi ikke var plutselig ikke å få tak lengre. Fotballturene, i all sin prakt, fra den spede begynnelsen hvor man planlegger og avtaler, til selve reisen og fotballkampen, til pubrundene, samtalene, og til slutt - men ikke minst - minnene man sitter igjen med og reiser tilbake til i både lystige og ensomme lag. Nå prater vi bare om det, som skipsforliste menn på en øde øy som lengtende prater om mat. Vi er utsultet. Vi har alle måtte tilpasse oss, og noen av disse skrubbsultne mennene finner man i Drammen. Det er ganske mange av dem faktisk, og for å fortelle deres historie har vi atter en gang hentet inn Erik Kalmo for å sette

Pa tur med Chelsea Drammen . uten pass og tannborste

ord på hvordan perioden har vært for dem. møttes i det hele tatt, og det var to grunner til det: det ble ikke spilt kamper i England, og Goggen var stengt og pusset opp samtidig. Desto større var gjensynsgleden da begge disse nevnte tingene startet opp igjen. Vi i Chelsea Drammen har gjort som sangen «Blue is the colour» sier, «We are all together through the sun and rain». Vi har holdt sammen selv om det har vært svært vanskelig tider for oss blå fotballsupportere.

Den offisielle åpningen på sesongen for vår del var FA cupfinalen 1. august. En herlig lørdag med knallblå himmel var rammen for vårt vorspiel som foregikk på tradisjonell vis: supportersanger, pølser, pils og Chelsea quiz. Den påfølgende kampen gjorde den blå himmelen mørk og svart for oss Chelsefans i Drammen. Vi savner å reisene til England der vi alltid treffer gamle eller nye, blå venner, enten det er på flyplassen ,hotellet eller stadion. Vi skulle så gjerne ha vært der, særlig etter det overgangsvinduet vi har hatt i sommer. Vi skulle så gjerne ha vært der når Werner scorer hat -trick mot Arsenal, når Ziyech danser gjennom Tottenhamforsvaret, eller stått bak mål på Matthew Harding når Havertz slår ferdigscorede gjennombruddspasninger mot Manchesterlagene. Og etter kampen skulle vi gjerne ha stått i kø- sliten , men fornøyd på» The Pensioners» i Fulham Broadway. Alternativet for oss i Drammen er selvsagt Goggen sportspub som ligger langt fra Fulham Broadway, nemlig Bragernes Torg. Og pinten er selvsagt byttet ut med lokale varer fra bryggeriet som ligger bare noen få hundre meter unna. Her er det heller ikke lov med kø, da man må sitte pent på plassen sin for å kjøpe sin halvliter med Aass øl. Ikke krever de pass heller, men sin id må man oppgi med navn og nummer. En ting er imidlertid likt om man er på Goggen eller Stamford Bridge: «No persistent standing», man må ha sin faste plass og holde seg der uansett, vel vi sitter ikke stille hvis det ligger en scoring i lufta noen av stedene, det må innrømmes. Og det smaken av seier er like god enten man er i Drammen eller London. Det er en god følelse uansett, det å gå gjennom lokalet med seier i lomma og smil om munnen til forargelse for andre supportere. På Goggen er det ofte en kamp før kampen, og det handler om å få den beste plassen som er et stort ovalt bord rett innenfor inngangen. Med en stor vegg hvor vi kan henge opp vårt varemerke: et stort norsk flagg som har blitt personliggjort gjennom flere mindre Chelseaflagg og med Drammen skrevet vertikalt. Når dette er oppe, blålyset tent, det mindre Chelsea-

Norge flagget lagt på som duk, da kan vi bestille kveldens første øl, og kampen kan begynne. I forkant har vi som oftest sendt ut Kenneth på oppdraget å kapre bordet, et oppdrag han gjerne tar med glede(det gir jo en mulighet for en øl eller to ekstra det). Foruten Kenneth er det flere som har mer eller mindre faste oppgaver rundt bordet. Jan fra Ålesund er vår faste cheerleader, og hans « Come on Chelsea» er velkjent på Goggen. Det er også Jan som med seier er spandabel med Jameson som seiersskål, han må jo benytte sjansen for det blir ikke akkurat så mange seire å feire med hans norske favorittlag. Apropos Jameson så tror jeg Goggen merker godt at salget av denne irske whiskeyen har en tendens til å følge Chelseas ligaplassering, hvis den er høy så er også salget høyt. Så hvis du er i Drammen en lørdag ettermiddag og Chelsea spiller, er det hyggelig om du tar en tur innom det Chelseapyntede, ovale bordet( hvis Kenneth har gjort jobben sin) på Goggen sportspub, og finner en plass blant oss blå «originaler». Og kanskje det er er nettopp derfor vi føler oss så hjemme her på Goggen, for Goggen er nemlig et kallenavn på en av de store byoriginalene som drev en pølsebod i området. Og vi blå kan nok også bli sett på som noen originaler , men vi skal ikke la oss slå av hverken av korona eller andre supportere for den slags skyld. Og hvis du er i tvil, Chelsea Drammen er ikke den største, men den mest markante engelske supportergruppa i Strømsgodsetland.