Arbeidsliv & Rus

Dette bilaget er en annonse for AKAN

Arbeidsliv & Rus

« Nesten alle mennesker gjennomgår livskriser.

Noen tyr til rus for å døyve smerten. » ranes

Akan kompetansesenter

Faresignalene — er de samme ved spillavhengighet som ved rus.

Side 6

- Ikke farlig å si ifra Foto: Marte Eyde Kjuus

Akan-kontakt Tormod Gilje og HR-sjef Merete Lindland mottar flere bekymringsmeldinger om avhengighet nå enn tidligere. Det synes de er fint. — Vi tror det skyldes større åpenhet, ikke større problemer. Folk har skjønt at vi er her for å hjelpe dem.

Når er du avhengig?

Når er avhengig ? og hva Nårdu er du hekta på rus hjernen Vi da hari hjernen Når er duskjer hektai på rus og din? hva skjer spurt professor Jørg Mørland, din? Vi har spurt Jørg Mørland professor og fagdirektør og seniorforsker seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. ved Folkehelseinstituttet.

Side 5

Det går ikke over av seg selv

Det går ikke over av seg selv!

- I små bedrifter blir arbeidsfellesskapet nesten som en — I små bedrifter blir arbeidsfellesskapet nesten som en familie. Man vet familie. Man vet hvorfor noen hvorfor noen slitne ofte er borte eller møter slitne på jobb. Man hjelper ingen ved å ofte er borte eller møter på jobb. Man hjelper ingen lukke øynene for problemene, sier Eirik Remo, fagsjef HMS i Norsk Teknologi. ved å lukke øynene for probSide 6 1 lemene, sier Eirik Remo,A-

Dette bilaget er en annonse for Akan

Leder Akan-arbeid er god personalpolitikk og åpenhet er avgjørende for å lykkes, er noe av det HR-sjef Lindland i Avinor forteller i dette bilaget.

Foto: Marte Eyde Kjuus

G

jennom vårt daglige virke ute i norske virksomheter, erfarer vi at bedrifter har mye å vinne på å etablere noen enkle kjøreregler for rusmiddelbruk og å gjøre disse godt kjent og forankret hos ledelse, tillitsvalgte og øvrige ansatte. Erfaringsmessig skapes en slik forankring gjennom å diskutere hva kjørereglene betyr for arbeidsfellesskapet og den enkelte.

Det handler om å sette ord på et tema som for mange er vanskelig å ta opp. Ved å diskutere hvor bedriftens grenser går for hva som er grei alkoholbruk, og hva som ikke er greit, skapes trygghet og forutsigbarhet, både for ledere og medarbeidere. I dag har vi mange anledninger sammen med kolleger, kunder og leverandører hvor vi drikker alkohol sammen. Og det er hyggelig. Utfordringen er at disse anledningene ofte påvirker arbeidsmiljøet, sikkerheten og bedriftens omdømme. Derfor må vi tørre å sette ord på hvor grensene går, for å skape en felles forståelse og holdning.

Alkoholrelatert sykefravær koster norsk arbeidsliv mye. Problemer med rus og avhengighet er mer vanlig enn mange tror.

Det koster mindre å forebygge enn å reparere. Å etablere kjøreregler og sørge for at alle i virksomheten er kjent med dem, er viktig forebygging, og gjør det lettere å ta en samtale med medarbeidere man er bekymret for.

Vår erfaring er at tydelige kjøreregler gir god effekt både i form av redusert sykefravær og mer inkluderende og ivaretakende bedriftskultur. Vi ser også at reglene fører til færre risikosituasjoner, blant annet knyttet til omdømme.

Avhengighet er en helsesak Lurer du på hva som skjer i Hva skjer i hjernen når man er hjernen din når du er avhengig rusmiddelavhengig? av alkohol og om du kan være — Alle disse stoffene jeg har nevnt ovenfor har det til felles at de påvirker sentrale avhengig?

V

i har ingen skarp definisjon på hva rusmiddelavhengighet er, sier professor Jørg Mørland, fagdirektør og seniorforsker ved Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning. — Men klarer du verken å redusere bruken eller slutte til tross for at rusen preger hele din hverdag, oppfyller du mange av kriteriene på avhengighet.

— Da bruker du mye av tiden din på å skaffe deg alkohol, narkotika eller piller og lang tid på å komme deg i etterkant.

Misbruket går ut over helse, jobb, familie og venner.

Rusmidler i denne sammenheng er først og fremst alkohol, men også illegale rusmidler i tillegg til legemidler med rusmiddelpotensiale, som sove- og nerveberoligende medisin, samt sterke smertestillende piller.

Også nikotin faller inn under denne gruppen, selv om rusen er diskutabel, forklarer Jørg Mørland.

områder i hjernen som normalt skal hjelpe oss til hensiktsmessig eller såkalt fornuftig atferd. Disse områdene aktiveres av positive opplevelser, men hemmes av de negative og farlige. Områdene registrerer situasjoner som kan være viktige for oss, og bidrar til at vi finner mer ut om årsakene til dem, slik at vi tar lærdom av dem og kanskje endrer atferden på en måte som er bra for oss. Disse delene av hjernen er eldgamle utviklingsmessig sett. De har hjulpet oss til å kunne styre vår tilværelse ut fra ønske om å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig informasjon for å oppnå våre mål. De er viktige for å kunne overleve som individ og art.

I praksis vil alle kunne bli avhengige av rusmidler,

Dette vil riktignok skje på forskjellig individuelt grunnlag, der arv kan bety noe, men i praksis vil alle kunne bli avhengige.

Gjentas rusmiddelbruken ofte nok med store nok doser, vil områdene gjennomgå en forandring. Hjerneområdene «læres»

«Overdreven rusmiddelbruk kan også føre til varige forandringer i hjernen»

Jørg Mørland

Hvorfor blir vi avhengige av rusmidler?

— Alle rusmidler har det til felles at de oppfattes som belønningssignaler i disse hjerneområdene. Ved nevrobiologisk tenkemåte mener man at det er gjentatt, hyppig bruk som skaper rusmiddelavhengighet.

til å oppfatte rusmidlene som positive og viktige, og følgelig blir det viktig å få tak i dem og bruke dem. Områdene vil sende ut signaler, både bevisst og ubevisst, med

Kjøreregler gjør det legitimt for leder å reagere dersom regler brytes, og medarbeiderne vet hva de har å forholde seg til. Selve arbeidet med å utarbeide kjørereglene og diskutere betydningen av dem, trenger ikke å være tidkrevende. Vi har verktøy som kan ufarliggjøre og forenkle diskusjonen. Gevinsten ligger i åpenheten. Kontakt oss i AKAN Kompetansesenter for mer informasjon.

Helsedirektoratet gratulerer og roser Akan i anledning 50-årsjubeleet

For mer informasjon kontakt akan kompetansesenter

på telefon: 22 40 28 00 eller e-post: akan@akan.no

www.akan.no

2

Alkoholforbruket i Norge er Vi vet også at dette forbruket har betydelige stigende. Samtidig vet vi at en negative konsekvenser, selvfølgelig for den som måtte utvikle et problematisk forbruk, stadig større andel av det totale og hans eller hennes nære omgivelser, men alkoholforbruket skjer i, eller i også for arbeidsplassen og samfunnet som bl.a. gjennom nedsatt produktivitet forbindelse med arbeidslivet, helhet, og økt sykefravær. Også ikke-medisinsk bruk gjerne i «gråsoner» mellom av legemidler, narkotiske stoffer og spillavarbeidslivet og fritiden — hengighet kan utgjøre åpenbare problemer og utgjør en sikkerhetsrisiko på mange sammen med kolleger etter arbeidsplasser. jobb, på seminarer eller andre arrangementer i regi av arbeids- Vår viktigste medspiller! plassen, på tjenestereiser osv. På samme tid er arbeidsplassen en arena der en på et tidlig stadium kan identifisere problematisk rusmiddelbruk, og som

Prosjektledelse og salg: Are Jerstad og Ida Frenvik Sveen · TEKST: Eva Alnes Holte LAYOUT: Sandra Kovacs · TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Are Jerstad telefon: 92 61 23 53 eller e-post: are@cmedia.no C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon · WWW.CMEDIA.NO

Foto: Marte Eyde Kjuus

Dette bilaget er en annonse for AKAN

AKAN i Veidekke

sier professor Jørg Mørland.

ønske om rusmiddelinntak. Andre aktiviteter kan komme i skyggen.

— Overdreven rusmiddelbruk kan også føre til varige forandringer i hjernen, skade på og tap av hjerneceller, aktivere psykoser, hemme normale reparasjonsprosesser og føre til hjerneblødning.

Hvordan kommer man seg ut av rusmiddelavhengigheten?

— Avhengighet er en helsesak! Du kontakter din fastlege som henviser deg videre i systemet.

seiglivede, og kan bare minskes eller forsvinne ved avhold fra rusmidler i mange måneder eller noen år. Derfor prøver man å forstå mekanismene bak endringene slik at man kan reversere dem raskere ved forskjellige tiltak, kanskje ved spesielle former for psykoterapi eller ved hjelp av nye medikamenter. Rusmiddelavhengighet er et eksempel på at forebygging er bedre enn behandling. Velger man ikke totalavhold, kan sjelden bruk av små doser som inntas over tid, være inntaksmåter som kan redusere eller hindre utviklingen av skadelige, langvarige forandringer i hjernen, sier Jørg Mørland.

Er det slik at én gang avhengig, alltid avhengig?

— De rusmiddelfremkalte endringene er

e dermed er en viktig arena for forebyggende arbeid og for tidlig inngripen i en mulig problemutvikling.

På denne bakgrunn er arbeidsplassen en helt sentral arena for myndighetenes rusforebyggende innsatser.

Og i denne innsatsen er Akan myndighetenes viktigste medspiller!

Glade vi har Akan!

Helsedirektoratet vil gratulere AKAN med sine første 50 år. Dere gjør en svært viktig jobb. Ikke minst er vi imponert over den utviklingsvilje og evne til å fornye seg, som dere har lagt for dagen. Arbeidslivet har gjennomgått enorme endringer i løpet av de femti årene som har gått siden dere ble etablert. Dette har dere tatt konsekvensen av, og utviklet nye verktøy og metoder, samtidig som dere har beholdt deres kjerneverdier. Dere har også utviklet dere til å

bli en sentral leverandør av kunnskap om avhengighetsproblematikk og arbeidslivet.

Den kompetanse dere besitter, og ikke

«Ikke minst er vi imponert over den utviklingsvilje og evne til å fornye seg, som dere har lagt for dagen. »

Veidekke – stolte vinnere av AKAN-prisen 2012

Det nytter hvis vi bryr oss!

Tør du å bry deg?

Helsedirektoratet

minst det trepartssamarbeidet dere er tuftet på, gjør dere unike.

Helsedirektoratet er svært glad for at vi har dere. Noe vi for øvrig vet at mange andre land misunner oss.

Gratulerer, og lykke til videre!

veidekke.no 3

Foto: Marte Eyde Kjuus

Dette bilaget er en annonse for Akan

Merete Lindland og Tormod Gilje er veldig opptatt av å «flagge» Akan-arbeidet positivt. Fordi deres hjelp er et alternativ til personalsak.

Litt pussa eller stupfull?

Slik påvirkes kroppen av promillenivået

promille Øyets evne til å fokusere hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres. Promillegrensen for å kjøre bil er 0,2.

0,5 promille Litt «pussa». Evnen til å oppfatte situasjonen og reagere presist på den begynner å reduseres.

promille Nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid.

1,0 promille Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket, begynnende tretthet, nedsatt balanse og bevegelsesevne.

1,5 promille Bevegelsen nedsatt, sløret tale.

promille Forgiftningssymptomer. Ingen selvkontroll.

promille Ingen kontroll over urinblæren, fare for bevisstløshet.

4

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tydelighet gir trygghet — Vi skyver ingen ut i kulden uten først å forsøke å hjelpe. Det er et ansattgode at Avinor bruker Akan-modellen, sier Akan-koordinator Tormod Gilje.

K

ollega og HR‐sjef Merete Lindland påpeker at det å jobbe i Avinor er av sikkerhetsmessige grunner helt uforenlig med rusbruk. — Vi har gjort og gjør mye for å informere om de kjøreregler som gjelder hos oss. Akan og rusmiddelpolitikken er godt forankret i ledelsen, god forankring er nesten alfa og omega for å lykkes i dette viktige arbeidet.

Både ledere og ansatte skal vite hvilke regler som gjelder hos oss - «all trappevask starter øverst».

Avinor har nulltoleranse for rus og ettervirkninger av rus på arbeidsplassen.

På den annen side vet ansatte at dersom de har et problematisk forhold til rus kan de få hjelp, for slik fungerer Akan-modellen.

Nesten alle har tatt «testen»

Tre tusen personer jobber i Avinor, som har ansvaret for de statlige lufthavnene og flysikringstjenesten i Norge. 15 Akan-kontakter er fordelt på 46 lufthavner/flygekontrolltårn. Tormod Gilje sier det er viktig Akan­­‐kontaktene er trygge i rollen, her er kompetanse og erfaring nøkkelord for å kunne yte så god hjelp som mulig. Gilje

tror utfordringen i forhold til rus er de samme hos Avinor som på andre store arbeidsplasser — Avinor er en blant flere bedrifter som har tatt i bruk Balance, sier Merete Lindland. Balance er nettbasert. Ved å logge seg på og svare på noen spørsmål, blir en mer bevisst på sitt alkoholforbruk. Over 90 prosent av dem som jobber i Avinor har tatt «testen».

hos Avinor at det serveres alkohol kun én kveld med inntil tre enheter. Det serveres ikke avec eller annen sprit på arbeidsgivers regning. På julebord gjelder samme regel.

Ikke farlig å si ifra!

— Vi vil at folk skal ha det gøy og legger vekt på god mat og hyggelig samvær. De som ønsker mer å drikke kan kjøpe det for egen regning. Det er greie regler å forholde seg til, mener Lindland.

Akan-arbeid er god personalpolitikk. Åpenhet er avgjørende for å lykkes.

Derfor inngår Akan også som en del av lederopplæringen i Avinor, sier Lindland.

Tormod Gilje forteller at de fra tid til annen opplever at ledere eller kolleger gir dem en bekymringsmelding knyttet til en ansatts alkoholvaner. — Det dreier seg ofte om at vedkommende kommer for sent på jobb, har stort fravær, eller ikke leverer den jobben han eller hun skal. Da får vi som jobber med Akan i Avinor spørsmål om hjelp til hvordan dette skal håndteres. Som regel gir vi råd om at leder skal ta den «nødvendige samtalen». Det er viktig å presisere at alle vet at dersom de ber om hjelp, skal Avinor hjelpe, det er ikke farlig å si ifra!

Det er flere bekymringsmeldinger i Avinor nå enn tidligere. —Vi tror snarere dette skyldes mer kunnskap og større åpenhet enn større problemer. Vi er veldig opptatt av å «flagge» Akan-arbeidet positivt. Hjelp er et alternativ til personalsak, understreker Gilje.

Regler på julebordet

Dersom det serveres alkohol på samlinger eller kurs over flere døgn er regelen

«All trappevask starter øverst»

Merete Lindland

Balance

er et internett-basert helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner. Balance gir også råd om hvordan å takle stress og ha det bedre i hverdagen. Scan koden og les mer om Balance:

Dette bilaget er en annonse for AKAN

Rusa på jobb?

Hvor vanlig er det å være vært bakrussløv på jobb.

Hos 5,1 prosent av deltakerne, drøye 30 påvirket av alkohol, narkotika personer, ble det avdekket bruk av sløvende eller piller på jobb? Folkehellegemidler. To tilfeller viste en kombinaseinstituttet og Statens institutt sjon av legemidler og narkotika. for rusmiddelforskning (SIRUS) har spurt fire bedrifter og en del Cannabis og beroligende yrkessjåfører.

Undersøkelsen ble gjennomført som en pilotstudie i 2009 med støtte fra Norges forskningsråd. I tillegg til svarene på et spørreskjema baserte man seg på spyttprøver fra de totalt 526 deltakerne.

Foto: Shutterstock

Mange drakk dagen før

Undersøkelsen viste at 24 prosent hadde vært i bakrus på jobb.

Det ble ikke funnet alkohol i noen av spyttprøvene, men en stor andel rapporterte at de hadde drukket alkohol dagen før. Svært få av disse hadde hatt et høyt alkoholinntak. Fire prosent, eller litt over 20 personer, hadde drukket fire eller flere drinker. Rundt seks prosent rapporterte at de hadde vært borte fra jobb på grunn av alkohol minst én gang det siste året, og rundt 24 prosent, 126 av deltakerne, hadde

Underrapporteringen av narkotikabruk var stor. Bare 0,4 prosent innrømmet dette på spørreskjemaet, men spyttprøvene avslørte at 1,7 prosent hadde brukt narkotika.

Dette gjaldt cannabis i fem tilfeller, og metamfetamin kombinert med beroligende stoff i to tilfeller.

Folkehelseinstituttet og SIRUS konkluderer med at narkotikabruk var en viktigere påvirkningsfaktor i arbeidstiden enn alkohol, men at alkohol var klart størst når det gjaldt bakrus. De er nå i gang med å gjennomføre en større og bredere studie for å få mer pålitelige data om rusmiddelbruk i norsk arbeidsliv. En slik studie vil gjøre det mulig å undersøke eventuelle forskjeller i undergrupper av befolkningen, for eksempel med tanke på ulike yrkesgrupper og på kjønns- og aldersforskjeller.

Det handler om å bry seg Helse, miljø og sikkerhet er viktig for Aker Solutions, både på arbeidsplassen og i fritiden. Det å jobbe for å bevare et godt arbeidsmiljø er en av grunnene til at bedriften bruker Akanmodellen.

Akans formål er å forebygge rusavhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv.

og

Eva Marie Skjelten er Akan-kontakt hos Aker Solutions i Kristiansand. Hun har hatt denne rollen i snart to år. – Mellom 10 – 15% av ansatte i norsk arbeidsliv har et risikofylt alkoholbruk som

“

Det å si i fra, og det å avdekke et rusproblem kan gjøre en stor forskjell.

”

kan føre til helsemessige konsekvenser, forteller Skjelten. – Når livsstilen påvirker arbeidet kan vi i Akan bli koplet inn. Det kan være leder, den ansatte selv, eller andre personer som

kontakter oss. Vi kan utvikle en Akan-avtale, ofte i samråd med bedriftshelsetjenesten. De kan henvise til riktig hjelpeapparat. Vi har selvfølgelig taushetsplikt, og er opptatt av at det skal være lav terskel for å spørre.

Mange kan slite i mange år før det blir et problem på jobben. Da har de allerede mistet vennene og i verste fall familien sin. Jobben er for mange mennesker siste skanse, og folk skjønner ofte selv at de må ta tak.

Rådgivning av ledere En viktig del av rollen til Eva er å bistå ledere.

- De vegrer seg ofte for å ta rusproblematikk opp. Hva gjør du hvis du møter en kollega som lukter alkohol på jobb? Men det å si i fra, og det å avdekke et rusproblem kan gjøre en stor forskjell. Kanskje du kan bidra til å avslutte et rusmisbruk mange år før vedkommende ville sluttet uten hjelp? Kanskje du til og med kan redde liv, et ekteskap, eller en familie. Husk at en voksen kan velge å skille seg fra en som sliter med et rusproblem. Det kan ikke barn av en rusmisbruker gjøre.

Det er viktig å tilby ansatte som står i fare for å miste jobben hjelp ved å inngå et individuelt Akan-opplegg. - For noen er det nok å bli

oppdaget og sett. For andre er det snakk om tre måneders avrusning, forteller Skjelten.

Erfaring Skjelten har selv følt på kroppen hvordan det er å ha et familiemedlem med et rusproblem.

– Kanskje dette gjør at jeg har ekstra antenner? sier hun og understreker at det er viktig med strikte r e t n i n g s l i n j e r, og konsekvens hvis avtaler ikke holdes.

Eva Marie Skjelten

- Det er viktig at Akan-arbeidet er forankret i ledelsen. Det føler jeg virkelig at det er i Aker Solutions. Jeg har fått god hjelp hele veien. På spørsmål om hva som driver henne svarer Eva: - Hvis jeg kan klare å gjøre en forskjell i noens liv med å si rett ting til rett tid er jeg godt fornøyd.

Les mer om Akan her: www.akan.no

5

Når en ansatt sliter…

Vangseter har nesten 30 års erfaring med behandling av alkohol- og pilleavhengighet. Dette handler ikke bare om han eller henne som er avhengig, men har ringvirkninger for arbeidsplassen og bedriften.

Kostnadene er store både sosialt og økonomisk når en medarbeider ikke fungerer på grunn av misbruk av alkohol eller piller.

Vangseter har nesten 30 års erfaring med behandling av alkohol- og pilleavhengighet. Dette handler ikke bare om han eller henne som er avhengig, det har ringvirkninger for arbeidsplassen og bedriften.

Kostnadene er store, både sosialt og økonomisk, når en medarbeider ikke fungerer på grunn av misbruk av alkohol og piller.

Vangseter Kompetanse er etablert for møte et behov for kurs og kunnskap knyttet til avhengighet og hvordan håndtere dette i bedriften.

-Vangseter fokuser på det komplekse feltet rusavhengighet, med særlig vekt på alkohol- og medikamentavhengighet.

Vi mener at med riktig kompetanse og kunnskap kan disse viktige samtalene, mellom ansatte og ledelse, komme inn i et riktig og konstruktivt spor, sier Daglig leder Jens Ch. Petersen i Vangseter , som også er initiativtaker til Vangseter Kompetanse.

Vangseter Kompetanse bygger sine kurs på lang erfaring med behandling basert på 12-trinnsmetoden i Vangseter klinikk.

Samtidig har også verdifull erfaring med tverrfaglig innsats mot avhengighet gitt kompetanse og erfaring som bedrifter kan dra nytte av i møte med rusproblematikk på arbeidsplassen.

- Vi opplever ofte at ledere synes det er vanskelig å håndtere at en ansatt har et avhengighetsproblem. Fremdeles er det både tabuer og manglende kunnskap i møte med dette temaet. Det er viktig å signalisere at disse utfordringene er løsbare og mulig å behandle både for bedriften og den enkelte, fortsetter Jens Ch. Petersen i Vangseter Kompetanse.

Daglig leder Jens Ch. Petersen har knyttet til seg kompetanse innen psykologi, etikk- og kulturutvikling og ikke minst fagfeltet rusavhengighet i Vangseter Kompetanse sin kursportefølje.

Les mer om Vangseter Kompetanse på vangseter.no.

Foto: Marte Eyde Kjuus

Dette bilaget er en annonse for Akan

Den første nødvendige samtalen kan være vond og vanskelig. - Du kan nesten være bombesikker på at den det gjelder blir fornærmet eller forbannet, sier Eirik Remo.

Akan-prisen 2013 Årets Akan-pris deles ut 24. oktober under Akan-dagene i UBC Kongressenter på Ullevaal Stadion i Oslo. Prisen gis til virksomheter som utmerker seg med godt rus- og avhengighetsforebyggende arbeid og går foran med et godt eksempel samt er en inspirasjonskilde for andre. I fjor ble Veidekke hedret med den prestisjetunge Akan-prisen. Kjenner du en virksomhet som fortjener prisen, tips oss på akan@akan.no.

Vi er ikke farlige De har begge sett hvordan alko- Forebyggende arbeid holmisbruk kan ødelegge liv. De Fokuset for Linn og Anniken ligger på forearbeid. For tiden jobbes det en del vet at det kan bety alt å komme byggende med spillavhengighet. I disse dager reiser de på rett kjøl igjen. Derfor ivrer de rundt på de forskjellige avdelingene med for vervet sitt som Akan-kon- et foredrag som handler om spillavhentakter blant nesten 600 ansatte gighet. De forteller at faresignalene der de samme som ved rus: Endret atferd, i Tollregion Oslo og Akershus. er mye fravær, høyt pengeforbruk. Anniken

ta livet tilbake Vangseter Kompetanse kan kontaktes på tlf 940 08 232 eller 6 epost: kompetanse@vangseter.no eller vangseter.no

Konsulent Linn Lersveen og tolloverinspektør Anniken Giil har i halvannet år jobbet med rus- og avhengighetsproblematikk.

Tollregionen har gjennomført Dialogverkstedet, der alle de ansatte har diskutert og vurdert virksomhetens alkoholkultur i sosiale situasjoner.

forteller at de har deltatt på ledersamling og snakket med lederne om dette. – Vi skal være bindeleddet mellom lederne og de ansatte dersom vi får en bekymringsmelding, sier hun. – Vi ønsker å ufarliggjøre oss selv, vi Akan-kontakter er ikke riset bak speilet, vi er hjelpen! sier Linn Lersveen.

Dette bilaget er en annonse for AKAN

Ikke lukk øynene for problemene — Du slipper ikke unna den nød- større omkostninger både psykisk og økovendige samtalen. Men jo før nomisk, understreker Remo. du tar den, dess lettere blir både den og tiden fremover, sier Eirik Fornærmet og forbannet Han kjenner godt til at mange vegrer seg Remo, fagsjef HMS i arbeidsgi- mot å konfrontere en kollega, sjef eller verorganisasjonen Norsk Tek- ansatt med et alkoholproblem: — Det er nologi, en landsforening innen aldri behagelig, men du må inn på den nødvendige samtalen. Egentlig er denne NHO-systemet.

E

irik Remo anbefaler arbeidsplasser til å være åpne om rusmiddelbruk: – Ta diskusjonen med alle ansatte – bidra til å skape en holdning på arbeidsplassen: Hva slags regler skal gjelde for oss? Hvilke konsekvenser skal det ha at man for eksempel kommer i bakrus på jobb? Når bør man gi en bekymringsmelding til ledelsen?

Omsorg, ikke sladder!

Foto: Marte Eyde Kjuus

Remo har erfart at noen tror det å gi en bekymringsmelding er det samme som å sladre. – Det er det ikke! understreker han. – Slike bekymringsmeldinger handler om omsorg, ikke om å være illojal mot en kollega eller sjef. I små bedrifter blir arbeidsfellesskapet nesten som en familie, man vet alt om alle. Man vet hvorfor en av kollegaene stadig er syk eller stadig kommer for sent. Lukker man øynene for dette og tenker at det går over, gjør man den det gjelder, seg selv, arbeidsplassen og hele samfunnet en bjørnetjeneste. Problemet med avhengighet løses best tidlig. Venter man til noen har utviklet et alkoholproblem, kan det medføre at det skjer skader på arbeidsplassen eller at bedriftens omdømme blir ødelagt. Dette gjør det atskillig mer tidkrevende å rehabilitere, og fører til større

Anniken Giil og Linn Lersveen reiser rundt på avdelingene og snakker om spillavhengighet. Faresignalene er de samme som når man er hekta på rus.

Sunt fokus

De synes det er flott at arbeidsplassen satser på Akan-arbeid i stedet for at rus- og avhengighetsproblematikk automatisk blir en personalsak. Men de advarer mot at man skal bli mistenksom med en gang «faresignalene» dukker opp. Noen ganger kan det dreie seg om at vedkommende er inne i en vanskelig livsfase. Da er det naturlig at man endrer atferd, blir mer stille, mer ukonsentrert eller at fraværet øker.

vanskelige samtalen mulighetens samtale, sier han. – Du kan være nesten helt sikker på at personen overfor deg ikke vil like det du sier, vil bli fornærmet og forbannet, men senere vil han eller hun kanskje takke deg.

Jo lenger ut på skråplanet vedkommende havner, jo vanskeligere er det å dra seg inn igjen.

«I små bedrifter er arbeidsfelleskapet nesten som en familie – man vet alt om alle.»

Eirik Remo

Lag kjøreregler

Det er ikke greit at noen ødelegger bedriftens omdømme ved å levere dårlig jobb eller oppføre seg ufint ute på byen, på sommerfest eller julebord: — Alle bedrifter bør ha kjøreregler for for hva som gjelder hos dem, hvor mange enheter man skal få lov å ta på firmaets regning i baren for eksempel.

Det handler ikke om å være avholdspoliti, men om å gjøre det som skal være morsomt og hyggelig for alle slik at det blir nettopp det. Og om å sørge for at alle leverer en god jobb til beste for arbeidsplassen og seg selv, sier Eirik Remo. – Det er mye å hente ved å være i forkant av problemet.

Linn og Anniken har godt samarbeid med ledelse og bedriftshelsetjeneste. Nå ivrer de for webtjenesten Balance og håper flest mulig gjennomfører helsesjekken om eget alkoholbruk. – Den gir viktige signaler også i forhold til stressmestring, får vi høre.

— Vi storkoser oss i dette vervet, sier Linn Lersveen. Hun har i nær familie sett hvordan alkoholmisbruk kan ødelegge et liv. Anniken Giil har opplevd å møte en tidligere klassekamerat på kjøret. Begge har sett hva det vil si å komme på rett kjøl igjen. Men som Akan-kontakter i Tollregion Oslo og Akershus jobber de først og fremst med å unngå at det går så langt. – Vi vil at det skal være enkelt å snakke med oss, selv om det bare er en liten, gryende mistanke, sier de.

Ta livet tilbake!

Vangseter har behandlet alkohol- og pilleavhengige siden 1986. I disse årene har tusener av nordmenn blitt nykterne og pillefrie med de enorme positive ringvirkningene det har for den enkelte, familien og arbeidsplassen. Avhengighet setter livet på vent eller ødelegger det: Behandling på Vangseter betyr å ta livet tilbake.

1. september tok Vangseter i bruk nye lokaler i tidligere Randsvangen Hotell - 1 times kjøring fra Oslo og 30 minutter Gardermoen flyplass.

Vangseters nye adresse er nå Prestmoveien 50, 3520 Jevnaker.

Med det har Vangseter begynt på et nytt kapittel for behandling av avhengighet av alkohol og piller. At Vangseter forlater gamle lokaler på Hamar, som har huset klinikken siden 1986, skaper vemod. Samtidig var tiden moden.

- Nye tider stiller nye krav både i forhold til behandling og fra våre klienter. Flyttingen til Randsfjorden i Jevnaker betyr økt bostandard for våre klienter og bedre lokaler til å drive vår behandling av alkoholisme og pilleavhengighet, sier klinikkleder Lasse Toroczkay.

Vangseter er en klinikk som baserer seg på 12-trinnsmetoden, eller Minnesotamodellen som den blir kalt i noen sammenhenger, i sin behandling. Vangseter jobber tverrfaglig for best mulig resultat for klientene.

- Vangseter er en dynamisk klinikk som ønsker å bli stadig bedre. Alkoholisme og pilleavhengighet er et stort problem for samfunnet, den enkelte og tusener av familier i Norge. Dette tar vi på Vangseter på største alvor, sier klinikkleder Lasse Toroczkay Vangseter tilbyr hjelp og behandling til alle som lider under alkoholisme og pilleavhengighet under mottoet: Ta livet tilbake! Ikke nøl med å kontakte Vangseter om du har spørsmål eller trenger hjelp.

ta livet tilbake Vangseter kan kontaktes hele døgnet på tlf. 62 55 05 60 eller kontakt@vangseter.no. Les mer på om behandling på vangseter.no

7

Foto: Marte Eyde Kjuus

Dette bilaget er en annonse for Akan

Ruser din kollega seg? Én av fire sier at de i løpet av siste

år har opplevd en situasjon hvor en kollega har hatt problemer knyttet til rus eller spill. Det viser en undersøkelse vi i Akan kompetansesenter gjennomførte blant 1200 arbeidsplasser på forsommeren. Én av fire norske arbeidstakere mener det drikkes for mye i jobbrelaterte sammenhenger, viser en studie som ble gjennomført av Bergensklinikkene og Akan kompetansesenter i 2009.

Pengespill og arbeidsliv

Foto: Shutterstock

Pengespillavhengighet karakteriseres av gjentatte episoder med pengespill som dominerer personens liv på bekostning av sosiale, arbeidsmessige og familiemessige verdier og forpliktelser.

Akan kompetansesenter får jevnlig henvendelser fra arbeidsgivere og ansatte som har spørsmål knyttet til spillproblematikk.

Det er nesten 40 000 arbeidstakere med pengespillproblemer i det norske arbeidslivet.

Ved at en ansatt med pengespillproblemer får hjelp på et tidlig tidspunkt, kan de negative konsekvensene begrenses.

Rusproblemer gjelder mange!

Akan kompetansesenter har årlig nærmere 900 henvendelser fra ledere og kolleger som er bekymret for en ansatt. De mistenker rus eller avhengighetsproblematikk, men vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen. Akans erfaring er at mange bruker mye tid og ressurser på å bekymre seg, og at veien til handling bli for lang.

8

Stol på magefølelsen din om du tror at noe er galt fatt, råder Linn C. Wergeland Digranes.

Vi vil deg vel Som psykiatrisk sykepleier på avdelingen for illegale rusmidler vet Akan-kontakt Linn C. Wergeland Digranes mye om avhengighet. Ikke minst at ting tar tid!

V

i møter henne til en prat på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Hun tar imot oss på et litt bortgjemt lite kontor. – Her er det fint å ha de nødvendige samtalene, for her er vi i fred, smiler hun og understreker at det er veileder og samtalepartner hun er – ikke behandler: — Når vi først har avdekket et avhengighetsproblem, blir de berørte veldig utålmodige etter en løsning – helst skal det være slutt på avhengigheten samme dag. Men å slutte å ruse seg er en prosess som tar lang tid.

Digranes jobber som Akan-kontakt i halv stilling, resten av tiden tilbringer hun på seksjonen for illegale rusmidler. – Min erfaring som psykiatrisk sykepleier hjelper meg mye i Akan-arbeidet, sier hun.

Ahus har ni tusen ansatte og speiler resten av samfunnet når det gjelder rusavhengighet. – Av hensyn til pasientsikkerheten er det nulltoleranse for rus på vår arbeidsplass, sier hun. – Hvis den det gjelder, nekter å gå inn på et Akan-opplegg, blir avhengigheten en personalsak. Det vurderes fortløpende

om saken skal meldes til Helsetilsynet.

For meg er det også viktig å vite om vedkommende har barn. Jeg har sett hva det kan gjøre med unger å vokse opp med rusmisbruk i hjemmet.

har merket at vedkommende virker sliten, ukonsentrert, har mye fravær og kommer ofte for sent. Stol på magefølelsen din om at noe er galt fatt. Det er bedre å snakke ut om sin uro en gang for mye enn å la det være.

Hva får helsearbeidere til å bli avhengige av rus?

Hvilke reaksjoner kan man vente seg i

— Det er høyst individuelt. De fleste av oss mennesker går gjennom en, eller flere livskriser i livet og noen tyr til rus for å døyve smerten. På sykehus er det vanlig å jobbe turnus og mange sliter med søvnvansker.

Det kan være bagasje fra barndommen som begynner å tynge i voksen alder.

— Sinne, benektelse, gråt. Uansett, har du satt i gang en prosess, pleier jeg å si.

Innrømmelsen, hvis du har rett, behøver ikke komme med en gang. Det er viktig å dokumentere alle samtalene, helst med en signatur fra den ansatte på hva som blir sagt. Jeg vil gjerne tidlig inn å fortelle hva Ahus kan tilby. Det er opp til vedkommende å takke ja til Akan-tilbudet. Signerer du et Akan-tilbud, sier du selv at du ønsker en endring. Nekter vedkommende å ta imot vår hjelp, blir det en personalsak.

Som Akan-kontakt ønsker jeg å formidle at «Vi ser deg!», «Vi vil hjelpe deg, men du må ville det selv også!»

Akan-opplegget varer i to år. – Ved brudd blir det to nye år. Vi lager konkrete avtaler som forplikter vedkommende.

Noen ganger må vi kaste inn håndkleet og si at her ser vi ingen endring, men heldigvis har jeg opplevd flere vellykkede Akan-opplegg. Det viktigste er at vi har forsøkt å hjelpe – at den ansatte vet av vi vil ham eller henne vel!

«For meg er det viktig å vite om vedkommende har barn»

Linn C. Wergeland Digranes

Hva gjør dere for å hjelpe?

Når man fanger opp at en kollega sliter, er det viktig å ivareta den kollegaen med en gang. Du kan ikke jobbe som helsearbeider og ha et rusproblem! Den første, nødvendige samtalen kan være vanskelig og jeg blir oppringt av ledere som ber om råd. Jeg råder dem til å fortelle den ansatte om sin bekymring og til å være konkret på sine observasjoner. Fortell om det hvis du

en slik samtale?

Ring vår veiledningstelefon: 22 40 28 00 Akan kompetansesenters veiledningstelefon er åpen hver dag i arbeidstiden. Vår telefontjeneste er gratis og åpen for alle.

Akan kompetansesenters

veiledningstelefon er åpen mandag - fredag fra kl. 09.00-12.00 og kl 12.3015.30 (telefonen stenger kl. 14.30 sommertid i perioden 15.05.-14.09.).

En av våre rådgivere vil være

tilgjengelig på telefon for å kunne hjelpe deg. Ved stor pågang tar sentralbordet imot beskjed og vi ringer deg opp igjen senere.

Stamina er bedriftens rådgiver i arbeid Dette bilaget er en annonse for AKAN innen rus- og avhengighetsproblematikk

En god støttespiller!

Arbeidet drives på to nivåer.

Før- og når noe har skjedd.

Stamina tilbyr løsninger med utgangspunkt i bedriftens behov, slik at tjenesten kan inngå som en sentral del av bedriftens HMS-arbeid.

Stamina er lokalisert over hele landet med 40 kontorer som er offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste.

Telefon: 02442

Det viktige ettervernet Vangseter bygger sin behandlingsmodell på et velfungerende ettervern for å hjelpe mennesker ut av avhengighet av alkohol og piller. Vangseter har etablert ettervernsgrupper over hele landet og de største byene til å støtte våre klienter etter behandling. Nå har et poliklinisk tilbud kommet på plass i Oslo og polikliniske tilbud er under utvikling flere steder i landet.

- Behandlingen har form av terapeutiske samtaler og psykologisk individuell oppfølging. Dette gjennomføres i våre lokaler i Oslo og hyppighet vil tilpasses den enkeltes behov, sier daglig Leder Jens Ch. Petersen og fortsetter; - Våre psykologer og rusterapeuter har lang erfaring med å behandle rusrelatert problematikk. Dette er også et tilbud

som kan være til hjelp for pårørende rundt et familiemedlem som har et avhengighetsproblem.

Vangseter Polikliniske avdeling har dagbehandlingstilbud enten det dreier om individuell eller gruppeterapi sammen med dyktige terapeuter og psykologer. Vi har også knyttet

til oss kompetanse innen familierådgivning knyttet spesielt til avhengighetsproblematikk. Det betyr at Vangseter Poliklinisk ikke bare tilbyr hjelp kun til den avhengige, men også berørt familie og barn.

ta livet tilbake Vangseter Polikliniske avdeling i Oslo er klar til å ta i mot din henvendelse. Kontakt og spørsmål kan rettes til Jens Ch. Petersen på tlf 94 00 82 32, epost: jens@vangseter.no

9

Foto: Geir Berntzen, Søral

Dette bilaget er en annonse for Akan

Hvem er Akan kompetansesenter?

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk ble etablert i 1963 som et samarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv. Hensikten var å forebygge rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer fikk hjelp.

Aluminiumsindustrien generelt har slitt hardt økonomisk de siste årene. Bjørn Heimvik forteller at de i tider med nedbemanning har fryktet at de som rammes vil trøste seg med rus.

På tide å ta tempen Hvert år sjekker vi hvor gode vi er til å følge opp de ansatte når det gjelder rus og avhengighet.

Vi pleier å si at vi tar tempen, sier Bjørn Heimvik i Sør-Norge Aluminium AS.

B

jørn Heimvik jobber i personalavdelingen i SØRAL – en bedrift med rundt 240 ansatte. Som hovedkontakt i bedriftens Akan-arbeid, er han ofte opptatt av å følge opp de som har vært sykmeldt i mer enn 30 dager, «de som har startet et løp i NAV-systemet.»

Bjørn Heimvik skal være en ressursperson på dette arbeidet og sørge for at lederne på ulike nivåer i SØRAL har kompetanse på hvordan de skal takle rusproblemer og spilleavhengighet.

SØRAL AS ble etablert på Husnes i 1962 med produksjonsstart tre år etter. Bedriften eies av Rio Tinto Alcan, Hydro Aluminium og andre.

Ville de trøste seg med rus?

— Aluminiumsindustrien generelt har slitt hardt økonomisk de siste årene. Siden 2009 har vi halvert produksjonen. I tider med nedbemanning – vi har gått fra 370 til rundt 240 – sliter de ansatte også med

usikkerheten knyttet til egen arbeidsplass.

Vi var redd for at mange på permittering kom til å takle dette med å «trøste» seg med rus, sier Heimvik. Han opplever imidlertid at åpenheten rundt problemer med alkohol er blitt større: — Vi får flere bekymringsmeldinger enn tidligere. Takket være mye informasjon og opplæring av lederne våre, oppleves ikke «de nødvendige samtalene» som fullt så vonde lenger, sier han. Når problemet er kommet opp i dagen, trer bedrifthelsetjenesten inn, ofte med en arbeidspsykolog. Akan kompetansesenter kobles også av og til inn. Akan kompetansesenter er nok den viktigste årsaken til at vi har blitt gode over tid, de gir oss kompetanseutvikling gjennom Akan-samlinger, kurs, utvikling i forebygging, gjerne sammen med andre bedrifter og hjelp i enkeltsaker.

Beinhard taushetsplikt

— Hos oss har du en sjanse selv om du har gjort noe dumt, sier Bjørn Heimvik.

Ansatte med avhengighetsproblemer spør som regel selv om hjelp. Eller pårørende gjør det. Det hender også at lederen sender en bekymringsmelding til Bjørn hvis en medarbeider har kommet mye for sent, har stort fravær eller virker ufokusert på jobben.

I Akan-arbeidet, som er en del av HMS-arbeidet, råder taushetsplikten beinhardt.

Heimvik mener dette er av avgjørende

Vi tar rus og avhengighet på alvor.

10

betydning. Alkoholproblemet – for det er først og fremst den type avhengighet det gjelder – blir en sak i bedriften først etter at advarselsystemet et tatt i bruk.

Burde vi ha reagert oftere?

Akan er i dag representert i samtlige bransjer. Nær to av fem norske arbeidstakere arbeider i bedrifter som kan tilby et rusmiddelforebyggende arbeid organisert etter Akan-modellen. I mange virksomheter er det blant annet opprettet egne Akan-utvalg og bedriftene har oppnevnt Akan-kontakter som i samarbeid med ledelsen har et spesielt ansvar for å drive det rusmiddelforebyggende arbeidet i bedriften.

Akan-arbeidet hos oss handler om forebygging, kompetanseutvikling og hjelpetilbud.

Hvert år i november tar vi tempen på oss selv – jobber vi bra nok? Da ser vi at det er nok flere saker vi burde gått inn i. Vi har samtaler med ledere på alle plan i forhold til rus, spillproblematikk og medikamenter: Når er det et faresignal at noen er ofte uopplagte – burde vi ha reagert? Vi ønsker at lederne våre skal være enda mer årvåkne og «ta tak» og snakke med vedkommende.

«Hos oss har du en sjanse selv om du har gjort noe dumt.»

Bjørn Heimvik

På Akan-møter i de forskjellige avdelingene blir det informert om at alle har et ansvar om å ta tak og bry seg. Når sakene først kommer på bordet, opplever vi at vi kan hjelpe mange. Det er det vi ønsker. Akan skal være et hjelpeapparat, ikke riset bak speilet, sier Bjørn Heimvik.

Dialogverkstedet

er et verktøy for å diskutere bedriftens alkoholkultur. Les mer om det på Akans nettsider eller ved å scanne koden:

Dette bilaget er en annonse for AKAN

LO STØTTER arbeidet til Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund

www.lo.no

PÅ DIN SIDE

sikker flyreise vi tar rus- og spillavhengighet i arbeidslivet på alvor

11

Dette bilaget er en annonse for Akan

12