Boligvekst

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Boligvekst Willoch spør:

hvor kan vi bygge i marka? siDe 10–11

etterlyser Flere “ja” siDe 2

Hva får man av å bygge 50 000 boliger?

arenDal aktiv For utbygging siDe 18

navarsete Ønsker enklere byggeregler siDe 4

Lyst til å bygge 50 000 til.

Norges mest erfarne boligbygger

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Forening for boligbyggere Boligprodusentenes Forening er interesseorganisasjonen for boligproduserende bedrifter i Norge og inngår i Byggenæring­ ens Landsforening (BNL) og NHO. Foreningen organiserer nærmere 900 medlemsbedrifter som utvikler, bygger og omsetter nye boliger i forbrukermarkedet.

Foreningens medlemmer står for godt over halvparten av boligbyggingen i Norge, og inkluderer kjeder, enkeltbedrifter i kjedene og enkeltstående bedrifter.

Virksomheten til foreningen er særlig rettet mot næringspolitiske spørsmål og utvikling innenfor boligbyggingen. Formålet er å bidra til kvalitetsmessig og lønnsom boligproduksjon. Foren­ ingen har viktige roller i å tilrette­ legge felles løsninger for boligbygge­bransjen og i å utgjøre et meget aktivt bransjefellesskap som setter utvikling og lønnsomhet sentralt.

Boligprodusentenes mål: • Arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige ramme­ betingelser.

• Representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge.

• Følge opp boligkvaliteten ved regelmessige målinger av kunde­ tilfredshet.

• Sette medlemmene i stand til å levere passivhusnivå-boliger.

Bolig

Bekymringsfullt Boligprisene, spesielt i pressområdene, har økt kraftig. Forklaringen er enkel: Knapphet på tilbud i et marked gir økte priser. Årsaken er like åpenbar: Landet har ingen boligpolitikk.

Det er bekymringsfullt. Å gjøre det vanskeligere å skaffe finansiering til boligkjøp er imidlertid feil medisin.

Vi må i stedet gripe fatt i ”aksen” bolig – arbeid – infrastruktur.

I pressområdene er areal- og boligpolitikken avgjørende for å sikre nødvendig arbeidskraft til samfunnsviktige funksjoner (politi, helse, brann,

Boligkonferansen arrangeres 8.–9. mai 2012 av Boligprodusentenes Forening. Konferansen har etablert seg som naturlig møtested for bolig­produsenter, politikere og andre som er opptatt av boligbygging.

Første dag er åpen. Da settes rammebetingelser, boligforsyning, markedsmuligheter og boligpoli­ tikk på dagsorden.

Andre dag er generalforsamling og medlemsmøte, og er kun for medlemmene i foreningen.

Konferansen avholdes på Ullevaal Business Class (UBC) på Ullevaal Stadion, Oslo. www.boligkonferansen.no

Prognose, behov hele landet: 38 000 nye boliger årlig til 2020 Nybygde boliger, hele landet, i 2011: 28 000

Regjeringen har varslet en boligmelding. Vi forventer kraftfulle og effektive virkemidler for å få boligmarkedet i balanse igjen.

Per Jæger, Administrerende direktør

Prognose, behov Oslo/Akershus: 12 000 nye boliger årlig til 2020 Nybygde boliger, Oslo/Akershus, pr. år: ca. 7 000 Kilde: Prognosesenteret

Digital tidsalder Byggeindustrien er den største og siste industrigren i verden som fortsatt har til gode å ta spranget fullt over i den digitale tidsalder. Siden 1995 har buildingSMART vært pådriver i det digitale spranget ved å etablere standarder på flere nivåer.

Målet ved å bli digital er å gjøre bygge­ næringen mer bærekraftig og lønnsom.

– Det skal vises på bunnlinjen, sier Steen Sunesen, daglig leder i building­ SMART Norge. Sentralt i arbeidet til buildingSMART er å gjøre standardiseringsarbeidet næringsdrevet, slik at ikke enkeltaktører innenfor byggenæringen og databransjen skal etablere standarder som bare er tilpasset dem selv. buildingSMART organiserer byggherrer/eiere, arkitekter, ingeniører og entreprenører. Arbeidet konsentrerer seg i hovedsak om tre områder.

For mer informasjon: Jøns Sjøgren, markedssjef Postboks 7186 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon: 23 08 75 00 E-post: post @ boligprodusentene.no www.boligprodusentene.no

2

En effektiv boligbygging krever koordinering av arealpolitikken og

gjennomføring av planer for boligbygging. Da må staten, fylkeskommunen og kommunen samarbeide over kommune- og fylkesgrensene.

Spesielt må staten ta ansvar.

Enormt behov

konferansen

2012

skole etc.) – innenfor en lønnsmessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig ramme. Disse gruppene har et lønnsnivå i dag som gjør dem lite konkurransedyktige i boligmarkedet. Enten må de derfor bosette seg langt unna jobb og belaste et allerede hardt pres­ s­et transporttilbud eller få økt lønn.

Det siste alternativet vil presse opp lønnsnivået i pressområdene og virke lønnsdrivende med økt inflasjonspress og høyere renter som konsekvens.

For det første får building­SMART datamaskiner til å kommunisere sammen med det åpne internasjonale (og ISO-sertifiserte) utvekslingsformatet IFC. For det andre skal datamaskiner forstå hverandre ved å standardisere dataterminologi, dvs. at ting heter det samme overalt. En dør er ett eksempel på et begrep med helt presist innhold for alle. Like entydig ønsker building­ SMART å gjøre både begreper og beskrivelse av egenskaper.

For det tredje skal arbeidet bidra til at menneskene som er involvert jobber

effektivt sammen. Dette arbeidet handler om at enkeltfag-grupper ikke skal jobbe med sine egne, lukkede prosesser men orientere seg mot helheten i arbeidet som skal gjøres. Dette krever standard­ isering av prosessleveranser.

Prosjektleder: Thomas Bergstøl · Redaktør/tekst: Christian Sømme · GRAFISK FORM: Daniel Jernberg Foto & illustrasjoner: Oktan Stavanger, Morten Uglum/Scanpix, SP bilder · TRYKK: Media Norge Trykk AS DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Thomas Bergstøl på telefon: 21 37 70 75 eller e-post: thomas.b@cmedia.no C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Grefsen Stasjon i Oslo, hus 3 og 4.

Vi bygger hus du trives i – Vårt mål er å skape attraktive bomiljøer som oppfyller både dagens og fremtidens behov for våre boligkunder. På grunn av til dels sterk befolkningsvekst er det et solid boligbehov i alle våre markedsområder. Vi ønsker å bidra både kortsiktig og langsiktig til å dekke dette boligbehovet, sier Kjell Kvarekvål, JM Norge AS. JM var blant aktørene i bransjen som for få måneder siden utarbeidet en felles rapport til myndighetene med konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig og kostnadseffektiv boligutvikling i pressområdene.

som det også tas tak i i arbeidet for å sikre kostnadseffektiv boligutvikling, men uten tilsvarende innsats også fra sentrale og lokale myndigheter vil dette være svært krevende å oppnå.

Aktiv boligpolitikk er vesentlig for tilstrekkelig boligproduksjon

Overordnede tiltak bør være:

Bare i Oslo må det eksempelvis alene bygges 7 000 nye boliger hvert år for å holde tritt med utviklingen.

Antall nye boliger i 2011 var bare 4 000. Skal Osloregionen og øvrige vekstregioner i Norge unngå enda kraftigere økning i boligpriser, og ikke minst økning i tomtepriser fremover, er det nødvendig med tydelige mål og virkemidler fra myndighetenes side.

Bransjen og JM har selv flere forbedringsområder

• et departement som har samlet ansvar for boligpolitikk og virkemidler, • en tettere sammenheng mellom utbygging av infrastruktur og boliger og tallfestede mål i vekstregionene for deres langsiktige boligforsyning.

JM bidrar til å sette boligforsyning på dagsorden

Boligforsyning som begrep har den senere tid rykket

Kjell Kvarekvål, JM Norges direktør for markeds­ kommunikasjon.

oppover på dagsordenen og JM vil bidra videre både i diskusjonen og med konkrete handlinger og tiltak for økt boligforsyning.

JM Norge JM i Norge har i overkant av 320 medarbeidere, hvorav omlag 125 er fagarbeidere. Virksomheten strekker seg over store deler av Sør-Norge, fordelt på områdene Stor-Oslo (Oslo, Akershus og Buskerud), Vestfold, Telemark, Rogaland og Bergen.

JM Norge AS eies av børsnoterte JM AB som i 2011 omsatte for 12.2 MRD SEK og solgte 3112 boliger. JM AB driver virksomhet i Danmark, Belgia, Finland i tillegg til i Sverige og i Norge. Virksomheten i Norge omsatte i 2011 for 1,9 MRD NOK og solgte 577 boliger.

les mer på jm.no

Smarte kvadrat, lys, romslighet og arealeffektivitet Nær dialog med JMs kunder og nesten 50 års erfaring i Norge, gjør at JM i dag bygger lyse, luftige og funksjonelle boliger med gode planløsninger og med hvitevarer som standard.

Smarte Kvadrat betyr at boligen befinner seg i et velfungerende og attraktivt område, at planløsningen gir høy areal-effektivitet og funksjon for pengene, og at boligkjøperen får personlig innflytelse på boligens innredning.

JMs virkemidler for at kunden skal oppleve sine boliger som bekymringsfrie er: • JM velger gode tekniske løsninger.

• JM anstrenger seg for levere boliger uten merknader og til rett tid • JM gjennomfører ryddige ettårsbefaringer • JM måler kundenes tilfredshet både ved innflytting og 1 år etter innflytting for å bli bedre

3

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

12 000

BoBle eller uBalanse mellom tilBud og etterspørsel? Det er boligspørsmålet ekspertene strides om. Aktørene i bolig­ markedet, inkludert Boligprodusentenes Forening, mener at det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og ikke en boble.

Det offentlige, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, har advart mot boblefare.

I Oslo og Akershus er befolkningsveksten stor og har skapt behov for 12 000 nye boliger hvert år frem mot 2020. Nivået ligger nå på bare 7 000 hvert år.

HØytrykk

Presset i boligmarkedet er størst i og rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Tungrodde prosedyrer og nei-mentalitet bremser utbygging og skaper ny bolignød i Norge. Kommunalog regionalministeren lover å ta affære.

navarsete vil kutte byråkrati egjeringen vil i år fremlegge to stortingsmeldinger om henholdsvis boligpolitikk og byggepolitikk.

– Jeg vil jobbe for enklere byggeregler og mindre byråkrati, uten at det undergraver kvaliteten på byggenes, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp).

I november 2011 holt regjeringen et høringsmøte om boligbygging for å få råd og innspill til stortingsmeldingene.

Møtet samlet sentrale aktører innenfor boligfeltet, inkludert OBOS, Oslo kommune, Byggenæringens Landsforening og Norsk Industri.

Store deler av bransjen peker på by-

råkrati som et stort hinder for å nå det årlige behovet på ca. 38 000 nye boliger.

Dette griper Navarsete nå fatt i: – Mange kommuner planlegger mer detaljert enn det kreves. Detaljgraden må ned, sier boligministeren, og legger til: – Jeg har allerede tatt noen grep for å forenkle reglene og redusere byråkratiet.

Blant annet har vi fjernet søknadsplikten for ombygging av våtrom og forenklet kravene til tilgjengelighet og universell utforming for boliger i bratt terreng.

– Jeg prioriterer arbeidet med enklere byggeregler og mindre byråkrati, lover Liv Signe Navarsete.

sØknaDer Må bli ja-Mat sak til at det ikke bygges mer enn det gjør.

Derfor blir boliger bare mer kostbare.

– Naboer klager på støy og tap av utsikt, og trenerer så til de grader at boligbyggerne får byggeprosjektene kraftig forlenget eller dropper planene. Kanskje burde naboer dekke litt av byggherrens tap når klager er grunnløse og blir avvist, spør han.

plass rikspolitiske retningslinjer med boligbygging som overordnet mål. De offentlige instansene kan få ett år til å krangle fra seg på et prosjekt, men så må man være ferdig og prioritere utbygging, sier Jæger.

Jæger vil ha raskt ja til å bygge! På kort sikt vil han også ha flere studentboliger for å redusere prispresset i leiemarkedet.

Dette er det viktigste enkelttiltaket for å senke prisene på leiemarkedet i pressområdene for unge. Det må også skje en opprydding i Plan- og bygningsloven med forskrifter, styrking av Husbanken og revidering av Finanstilsynets nye krav om 15 prosent egenkapital.

ett krangleår

infrastruktur og boligregulering

– Boligbygging må prioriteres når flere hensyn står mot hverandre. naboer skulle ikke hatt klagerett så lenge byggeprosjekter er innenfor reguleringsplanen. det sier adm. dir. per jæger i Boligprodusentenes Forening. han fastslår at norge vokser mest i de folkerike områdene. presset er størst i stor-oslo, trondheim-regionen, stavanger-området og Bergens-traktene.

– Statistisk sentralbyrås middel-scenario viser at vi på landsbasis har et årlig behov for ca. 38 000 nye boliger. Når det ikke bygges nok nye boliger, blir prispresset så kraftig at arbeidstakere innenfor samfunnskritiske områder som helse/ omsorg, politi, brann og skole enten ikke får råd til bo der de skal jobbe, eller må ha mer i lønn. Vi kaller det ”Bærumsyndromet”. Da får vi lønnspress for store grupper i offentlig sektor som resultat.

nei gir høye boligpriser

Jæger mener for mange aktørers adgang til å si nei til boligbygging er en viktig år-

4

– Profesjonelle utbyggere møter 25–30 instanser som havnevesen, samferdselsetater, byantikvar og kultur- og miljøinteresser som alle har nei til utbygging som utgangspunkt. Vi trenger raskt å få på

Jæger fremhever at på lengre sikt må tilstrekkelig store områder reguleres til boligbygging. Boligprodusentene ønsker planlegging og utbygging av tog, T-bane og veinett som hjelper folk raskt på jobb.

– Offentlige instanser må samle seg rundt én ting: Ja til boligutbygging. Nå er utgangspunktet nei, og årelang krangling både forsinker og stopper prosjektene og gjør gapet mellom tilbud og etterspørsel større hvert eneste år i storbyregionene og virker over tid kostnadsdrivende for norsk økonomi, sier adm. dir. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

– Samtidig med infrastrukturplanleggingen, må det reguleres til boliger langs traséene. Ikke slik som langs Holmenkollbanen hvor det er investert stort i infrastruktur, men hvor det i praksis er vanskelig å utnytte arealene effektivt til fortetting på grunn av naboklager.

Velg en grønnere fremtid

www.voice.as

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

En innovativ boligbygger IEC-HUS er en unik og nytenkende ferdighusprodusent med stor suksess innen rasjonell boligbygging.

– Vår målsetning er å bli landets fremste leverandør innen rasjonell og kostnadseffektiv boligproduksjon, hvor elementer er suksessfaktoren, sier Einar Nilsen i IEC-HUS. – I samarbeid med europeiske leverandører får vi den beste kvalitet og en miljøvennlig produksjon av våre elementer. IEC-HUS er totalleverandør og produserer hus-elementene i egen, norskeid fabrikk i St. Petersburg, fortsetter Nilsen.

Illustrasjon fra www.ncc.no/hukenbekken

Når du kjøper ny bolig fra NCC gjør du et aktivt valg for fremtiden.

Vårt fokus er å bygge boliger med høy energieffektivitet og et godt innemiljø, bygget med fornybare og sunne materialer. På den måten sikrer vi at våre prosjekter har minimal innvirkning på det ytre miljøet.

Akkurat nå utvikler og bygger vi nye boliger flere steder i ditt nærområde. Gå inn på www.ncc.no/bolig og finn din nye drømmebolig.

Bedre resultat med miljøvennlige løsninger

– For det første får kundene redusert byggetiden betydelig, noe som gir økonomisk gevinst. Det å bygge det meste av huset på fabrikk gir en ryddig prosess på byggeplass med mindre forurensning og redusert avfallsmengde på byggeplass, noe som er av stor betydning for oss og miljøet, sier Nilsen.

Kort byggetid med store fordeler

Husene blir produsert i store elementer som leveres med bordkledning og ferdig isolert. Elementene heises rett på plass på byggetomten. Slik sikres en raskere tetting av bygget og risikoen for fuktskader reduseres. Resultatet er

Einar Nilsen, salg- og markedssjef i IEC-HUS.

hus med kort byggetid og høy byggteknisk kvalitet.

– Bygget utsettes for mindre klimatiske påkjenninger i byggeperioden og lukkes på få dager, noe som sikrer optimal kvalitet, sier Nilsen.

Standardisering gir økt verdiskapning

– Som en del av vår markedsstrategi konsentrerer vi oss om et begrenset antall hustyper. Dette gir oss grunnlag for en effektiv produksjon og høy leveringsdyktighet. Sammen med erfarne forhandlere og håndverkere får våre kunder akkurat det de er på jakt etter og litt til, avslutter Einar Nilsen.

En bolig fra NCC er bygget for en grønnere fremtid!

Fakta om IEC-HUS: IEC-HUS Norge AS er et norskeiet selskap som leverer boliger basert på prefabrikkerte elementer. Etter at selskapet ble etablert i år 2000 har de levert over 1800 boliger og fritidsboliger til det norske markedet.

www.ncc.no/bolig

Godt utbygget forhandlernett IEC-HUS har 12 heleide forhandlere over hele landet. Hovedkontoret ligger i Ski. Gjennom felles samlinger og kurs gis forhandlerne opp­læring i salg, byggeledelse, KS, HMS osv. Målet er at IEC-HUS sine forhandlere skal representere det beste innen norsk håndverk.

5

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Hva skjuler seg i veggen av rør, ledninger, kanaler og bærebjelker?

Eiere av et Norgeshus slipper å gjette eller rive. I stedet kan kunden klikke seg gjennom en BIM-modell av huset sitt på Internett.

Plukker hjemmet fra hverandre en elektronisk modell av byggeprosjektet fra arkitektens idé, til ingeniørens beregninger og kalkyle, videre til de ulike fagfeltenes prosjektering og de ulike leverandørenes produkter. Dette benyttes videre som produksjonsgrunnlag på byggeplass, samt ved overlevering og senere bygningsdrift.

– Forandringer gjøres i modellen av en BIM-koordinator eller prosjektleder slik at alle involverte parter kan se og eventuelt gjøre tilpasninger til det beste for sitt fag eller for rasjonell produksjon.

Da risikerer vi ikke at noen jobber med gamle tegningsversjoner, forteller adm.

et byggeprosjekt er det tusenvis av detaljer og ditto antall feilkilder. Det blir en mengde tegninger, samt revisjoner av disse. Like fullt kan det være vanskelig å huske på alt for alle parter i en byggeprosess. Kanskje viser det seg på byggeplassen at ventilasjonsrøret går der hvor avløpsrøret skulle gå, eller at det ikke er plass til de planlagte strømledningene.

Dette er helt vanlige problemstillinger, men fullt mulig å unngå i sin helhet.

Elektroniske bygg

BIM er svaret på denne type utfordringer – og mer. Med BIM jobbes det rundt

Digital byggesprosess n BIM står for BygningsInformasjons­ Modellering. n BIM digitaliseringer bygge­prosessen fra idé til nedriving. n Den elektroniske bygnings­modellen står i sentrum for alle samarbeids­partnere og aktiviteter.

Norgeshus kongstanke er å bygge rimeligere boliger. BIM bidrar til økt oversikt i hele byggeprosessen. Denne modellen viser XXXX fra et passivhus på Melhus (www.lovset.no) – en bygningstype hvor det er ekstra høye presisjonskrav.

dir. Dag Runar Båtvik i trondheimsfirmaet Norgeshus, som har 10 000 boliger på samvittigheten.

Selskapet ønsker å bruke BIM for alle sine prosjekter, og leverer bare i år rundt 100 boliger som er henimot 100 prosent basert på verktøyet.

Full oversikt

– BIM gir oss full oversikt over hele prosessen. Vi kan påse at bygget samsvarer med regler og forskrifter, og kan se faktorer som tykkelse på vegger og plass til gjennomføringer. Verktøyet er flott for å luke ut kollisjoner og problemer mellom de forskjellige tekniske fagene, ikke minst i forhold til ventilasjon og sanitær hvor de vanligste kollisjonene oppstår, forteller Båtvik.

Båtvik ønsker i fremtiden å sende BIM-modeller til lokale bygningsmyndigheter for godkjenning. Teknologien er i høyeste grad på plass og det er heller ikke snakk om investeringer for de som måtte ønske å lese modellene.

– Vi ønsker i størst mulig grad å være pådriver for at dette blir et utbredt verktøy, da vi ser at dette er en vinnvinn situasjon for alle parter. Feilmarginene er redusert og lesbarheten er i høysetet, sier han.

Byggemodellen er i økende grad på skjerm ute på byggeplassen, slik at alle fagfolk kan ta hensyn til hverandre direkte i produksjonen. Forandringer gjøres først i modellen. Da går det ikke å ta plassen fra annet som er tegnet inn.

Kommunikasjon er stikkordet. Her er alt samlet i en og samme tegningsmodell på tvers av både fag, programvare og språk.

Digitale bygningskomponenter

I modellen legger Norgeshus inn digitale el-ledninger, kanaler, VVS og annet som selskapet får fra sine leverandører.

Elementene er komplette både visuelt og med tekniske data. Alle boligeiere skal motta forvaltnings- drifts- og vedlikeholdsokumentasjon (FDV) ved overlevering. Fra Norgeshus vil de etter hvert også få sin egen webside hvor BIM-modellen er sentral.

– Boligeieren kan gå inn i datamodellen, klikke på bygningselementer og få opp informasjon som er relevant for eksempel med tanke på kapasitet eller reserverdeler.

Har du en boligdrøm?

Våre fagfolk gir deg profesjonell hjelp gjennom hele byggeprosessen • Tomtebefaring og tilpassing av hus • Byggesøknad og saksbehandling • Rådgivning innen finansiering • Byggeledelse Velkommen til et av våre kontorer for informasjon og en hyggelig boligprat! drø m het

La din bolig

Bestill også vår boligkatalog, og kom i gang med prosessen!

ig

bli virkel

www.dmt.no

h t v r t l d øm Dnb l

6

Ilseng Tlf 62 58 00 00 Din boligdrøm – vår stolthet

www.hedalm-anebyhus.no

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Budsjetteringen av Raumarheim-boligen vil langt på vei bli automatisert som følge av BIM- og kalkulasjonssatsingen til Boligpartner.

Gir konkurransefordeler Bolig- og hytteprodusenten Boligpartner vil bruke BIM til å automatisere priskalkulasjon av nye byggeprosjekter.

Det er ingen enkel jobb å gi tilbud på en ny bolig. En mengde detaljer skal vurderes, prises og summeres. Avdelingsleder for prosjektering, Gaute Frydendahl, forteller at Boligpartner tar første steget inn i BIM ved å legge inn og kode bygningsdeler i DAK-systemet, slik som vegger, tak, bjelkelag osv.

– I løpet av første halvår starter vi å eksportere 3D-modeller fra BIM-programmet til IFC-format som skal benyttes i kalkulasjons­ programmet. På denne måten vil vi få mengdeberegnet 65–70 prosent av huset automatisk. Mengdene vi får ut av modellen brukes både til kalkulasjon på et tidlig stadium og bestilling av byggevarer senere i prosessen, sier Frydendahl.

– Hensikten er å øke inntjening og fortjeneste ved å vinne flere konkurranser på grunn av hurtighet, mindre tidsbruk med tilhørende kostnader og servicegrad. Samtidig ønsker vi å forbedre presisjon i kalkylene og dermed minske faren for budsjettsprekk.

Boligbygging i Marka eller transformasjonsprosjekter?

I et fysisk byutviklingsperspektiv har Oslo, som andre europeiske storbyer, opplevd en kraftig omstrukturering av næringslivet. Transformasjon av områder med sentral beliggenhet er en konsekvens av at samfunnsutviklingen gjør dagens næringseiendommer attraktive som fremtidens boligområder.

Stor-Oslo Eiendom transformerer i disse dager næringsområdet på Skullerud til et attraktivt boligområde med godt kollektivtilbud, gode skoler og store friluftsområder som Marka og Østensjøvannet. Uten engasjement fra det politiske miljø har vi bidratt til at det bygges flere boliger i Oslo til priser folk flest kan leve godt med.

Litt mer for litt mindre – Skullerud Torg!

www.skullerudtorg.no 7

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

opp MeD Farten!

Byggenæringens landsforening, Boligprodusentene, Oslo kommune Plan­ og bygningsetaten, Obos, Norges bygg­ og eiendomsforening, JM, NBBLK, Selvaag Bolig, NCC, Norsk industri og infill har sammen utarbeidet rapporten ”Tiltak for økt boligbygging”. Den er overlevert regjeringen og ligger bredt distribuert på Internett. www.obos.no

TAK FO ØKLT FOR TI TILTAKTILTAK ØKT FORNO RGRE ØKT NGLIIGB YGGIBO YGGI NG I NO BOLIGB I NORGE BOLIGBYGGING

RGE

stort beHov Boligprodusentenes Forening Fremlegger kVartalsVis statistikk om BoligutBygging.

Statistikk for fjerde kvartal 2011 ble fremlagt i slutten av januar. Prognosesenteret, som har utarbeidet statistikken, viser tydelig at det er en stor utfordring å løfte boligbyg­ gingen i regionene hvor mange vil bo. Dette til tross for økt salg og igangsetting i forhold til 2010.

27,5% Igangs. i forhold til foregående kvartal

27,2% Akk. igangs. i forhold til samme tid i fjor

18,7% Igangs. i forhold til samme kvartal i fjor

39% Salg i forhold til foregå­ ende kvartal

17%

10,6%

Akk. salg i forhold til samme tid i fjor

Salg i forhold til samme kvartal i fjor

Ordrereserve i forhold til samme tid i fjor

Ordrereserve i forhold til foregående kvartal

-10%

-1,8%

Sterke bygg

Sterkt, lett, rett og energibesparende.

Masonite I-bjelke leveres i tykkelse fra 200mm og helt opp til 500mm.

Det er rom for tykkere isolasjon og En av Solhyttens bestselgere, Frigg som har fire gode soverom og hems.

TRYGT OG SOLID Solhytten har gjennom mer enn 30 år blitt bygget opp til å være en av de ledende leverandører av hytter i hele Norge. Med fokus på kundetilfredshet, kvalitet og funksjonalitet har vi befestet vår stilling i markedet.

Felles for alle våre tilgjengelige hyttemodeller er at form og funksjon er nøye gjennomtenkt. Det er praktiske hytter med god arkitektur, utviklet gjennom årelang erfaring. Dette gjør at du i ettertid skal slippe å tenke: ”hadde jeg bare visst at…”

Hyttene leveres etter de strengeste energikrav og med kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører som blant annet Gilje Tre og Optimera.

hjelp av våre enkle monteringsanvisninger. Vi kan også bistå med hjelp til oppføring.

– 2012 har startet meget godt for Solhytten. Med et salg på nærmere 30 mill. bare i løpet av de 2 første mnd. ligger vi langt foran våre budsjetter. Vi har stor tro på at 2012 skal bli et godt år for Solhytten, sier daglig leder, Asgaut Ravndal.

rørgjennomgang i selve steget.

WWW.BYGGMA.NO Se www.byggma.no for produktoversikt og tekniske anvisninger.

Vinduer og dører fra Uldal gir deg kvalitet og komfort

Uldal Green Line er en vindusserie som tilfredsstiller kravene til de nye byggforskriftene.

Fleksibelt

Byggesettene leveres over hele landet, tilrettelagt for selvbyggerprinsipp ved D Ø R ER O G V IND UER

Sjekk vår hjemmeside for mer informasjon: www.solhytten.no 8

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Ren og frisk luft for et sunt innemiljø – Alle trenger ren og frisk luft. Vi arbeider for at et sunt innemiljø blir det viktigste verdivalget når noen går til anskaffelse av ny bolig, sier markedssjef Jon Dehli i Flexit.

– Vi tenker helhet med våre produkter, og leverer balansert ventilasjon med varmegjenvinning som både gir et godt innemiljø, men også sparer energi.

Passivhus og Spirit

– Det er mange som snakker om Passivhus for tiden, og med backing fra blant annet Sintef Byggforsk og Enova, ser vi at det ikke er noen forskjell på inneklima i forhold til konvensjonelle hus – snarere tvert om, fortsetter Dehli.

– Derfor er vi også stolte over å kunne levere Flexits SPIRIT-serie, en ny generasjon luftbehandlingsaggregater med svært gode egenskaper. Med energieffektivitet, ren og frisk luft får både passivhus og andre hus et stillegående anlegg som leverer fra første stund.

Spesialtilpasset

Flexit prosjekterer og skreddersyr ventilasjonsløsninger for hver enkelt bolig.

– For oss er det viktig å se på reelt behov og muligheter for hvert enkelt prosjekt. Derfor er det vesentlig for oss å spesialtilpasse alle våre leveranser, avslutter Dehli.

Fakta om Flexit: Flexit utvikler, produserer og markeds­fører energieffektive produkter, tjenester og løsninger for ren og frisk luft til boliger, yrkesbygg, byggevaremarkedet og det profesjonelle ventilasjonsmarkedet.

Flexit holder til i moderne lokaliteter i Ørje i Østfold, og har i tillegg åpnet ny fabrikk i Töcksfors i Sverige. Flexit har 190 ansatte, har gode resultater og omsatte i 2011 for 375 mill.

Går du med byggetanker?

Flexit jobber med å gjøre det så enkelt og lønnsomt som mulig å sikre seg mot: • Allergifremkallende støv, pollen og forurenset luft • Kostbare fuktskader, skadelig heksesot, sopp og muggforurensing • Belastende støy og miljøgasser • Kreftfremkallende radonforurensing • Energitap og kald trekk

Spør Oss Først!

Sjøgården 186

Ferdighus Norge selger nøkkelferdige hus, levert i moduler.

Velger du et hus fra oss gir vi deg: • Fast pris • Fast innflytningsdato • Kort leveranse– og byggetid

Falsterbo 139

• Hus bygget etter en sikker og kontrollert byggemetode • Hus bygget innomhus i et tørt og beskyttet miljø Ta kontakt med en av våre forhandlere for et uforpliktende tilbud Vi leverer hus med 1, 1½ og 2 etasjer.

Se flere av våre husmodeller på våre nettsider - og på Facebook

Soul 168

www.ferdighus-norge.no/tlf: 32 78 76 33 9

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening Nabokommuner til Oslo viser til at boligbygging gir lengre køer og større forsinkelser på hovedveiene. De krever infrastruktur på plass før nye utbyggingsområder kan godkjennes. Dette bremser byggingen av nye boliger.

5 år Normalt tar det mellom fem og ti år fra utbyggingsplaner foreligger til ferdige boliger står innflyttingsklare.

En alvorlig barriere for økt boligbygging er manglende koordinering av infrastruktur og areal til boligformål kommunene i mellom.

Kåre Willoch ønsker vitenskapelig utredet om deler av Oslomarka kan utbygges uten å skade turområdene.

– Politiske ledere tar ikke inn over seg fattigdommen boligprisveksten medfører og lar mange lide nød, sier han.

Vil flytte Marka-grensen år tidligere statsminister har bortimot bannet i kjerka med utspill om at Marka-grensen ikke er hellig, men kan flyttes for å gi rom for nye boliger.

Tilfeldig grense

– Grensen ble som den ble da behovet for boliger var vesentlig lavere enn nå.

Her må jeg understreke at man aldri har utredet grundig hvor grensen bør gå.

Den er bare blitt sånn, slår Willoch fast.

– Oslomarka er ca. 4 300 ganger så stor som Frognerparken. Så det kan godt tenkes, for å si det forsiktig, at vi som turfolk klarer oss meget godt om et par prosent av dette blir brukt til boliger med sol og grønt mellom husene, smiler han.

Oljepenger skader livskvalitet

Willoch påpeker at vi de senere år har fått en nesten dramatisk økning i innenlands flytting. Økt innvandring som følge av bruken av oljepenger har dessuten skapt et enda større boligbehov i Osloregionen enn forventet.

– Dersom vi ikke får bygget nok boliger vil vi skade livskvaliteten for mange medmennesker, sier han.

Storparten opplever ingen bolignød, men sitter på grønne grener og opplever

ofte voldsom verdiøkning på boligene sine. Han henviser til arkitektprofessor Thomas Thiis-Evensen som i Aftenposten 14. desember 2011 skriver om de nyeste boligstrøkene i Oslo at ”de ligger så trangt og er så høye at det ikke er plass til verken grønt eller lek, utsikt eller sol.”

– Dette beskriver sentrale elementer i situasjonen og er en knusende dom fra en fagmann. Ettersom dette ikke kan begrunnes med plassmangel i Norge, må ansvaret ligge hos myndighetene.

Men det politiske ansvaret er spredt og uklart.

Hvor er staten?

Myndighetene han henviser til er i første rekke staten, ikke Oslo kommune, fordi boligbehovet er knyttet til en byregion langt utover området rundt indre Oslofjord. Her har staten ansvaret for markagrensen, jernbanene og hovedveiene, fylkene for en del planlegging, kommunikasjoner og institusjoner, og involverte kommuner det samme.

– Byregionen mangler sentralt initiativ. Man kunne jo tenke seg at staten kunne føle et ansvar ettersom den har ansvar for lovgivning – herunder markagrensen – og meget av kommu-

nikasjonene. Men, Staten gjør jo nesten ingenting! Her må hele regionen samarbeide.

Kan ikke reise med en drøm

Mens mange eldre blir rikere, blir altfor mange småbarnsfamilier tilsvarende fattigere.

–Noen mener at de kan henvises til lyntog til andre tettsteder. Til dette vil jeg si to ting. Man kan ikke reise med en drøm – togvisjonene må realiseres før man kan reise med dem – og det blir i beste fall lenge til.. Dessuten er det antisosialt at mor og far skal sitte lenge på bussen eller toget mens barna er alene hjemme. Bosteder utenfor regionen kan ikke bli mer enn en liten del av løsningen.

– Jeg har brukt Oslomarka meget i nesten åtti år og kan mene noe om grensen er riktig plassert, sier Kåre Willoch. Han vil ha en vitenskapelig utredning av hvor det kan bygges.

Generasjonskos på fjellet

10

Vi tar ikke lenger ektefelle og unger under armen og reiser hjem til barndomshjem og foreldre for ferieopphold, skal vi tro eier og styreleder Øyvind Haverstad i Tinde Hytter.

– Fjellhytta er det nye treffstedet for familiegenerasjonene, sier han.

generasjon og oppholdsrom, stue og kjøkken i midten. Bolig er noe du må ha for å bo, mens hytta er luksus. Vi opplever stort engasjement fra bygg­ herrene i planlegging og samarbeid med våre arkitekter, sier han.

– På hytta i fjellet koser storfamilien med barn, svigerbarn, barnebarn, venner og kjærestene til de respek­ tive seg.

Haverstad har bygd hus og hytter fra 1992. Fra 1999 er det stort sett bare blitt hytter.

– Godt etablerte folk med ressurser planlegger hytter med én fløy til hver

Generasjonshytta er fra 125 og opp til 200 kvadratmeter, noen ganger mer. Den har minst fire soverom og to bad. Langrennsløyper fremstår som viktigere enn slalombakker, som likevel er et stort pluss – akkurat som

Generasjonene møtes helst i fjellheimen, ikke hjemme hos mor og far.

fine forhold og aktivitetstilbud er det om sommeren. Gålå er ett typisk familiested. Tinde Hytter opplever utflating, men stabilt hyttemarked, etter 2007/2008.

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Boligtvistnemnda tar avgjørelser i tvistesaker mellom forbruker og boligleverandøren.

Boligtvistnemnda tar også for seg saker som gjelder fritidsseksjoner, eierseksjoner og tilbygg, men behandler ikke kjøp og salg av eldre boliger. Bak boligtvistnemnda står Forbrukerrådet, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norges Byggmesterforbund og Boligprodusentenes Forening. For at nemnda skal behandle en tvistesak, må den profesjonelle parten være medlem i én tre foreningene.

Fjogstad Hus leder ann i utviklingen av passivhus!

ENSIGN

Tvist

us fra Passivh Hus d Fjogsta

Fjogstad Hus har bygget gode hjem i snart 110 år.

Det siste 10-året har vært spennende og vi har bygget flere lavenergiboliger og passivhus i regionen.

I 2003 bygget vi våre første lavenergiboliger på Sola.

Frem til i dag har vi bygget mange lavenergiboliger. Med god kompetanse på dette området har vi også bygget boligfelt med passivhus på Rossåsen og Sørbøhagen i Sandnes. Nå skal vi snart i gang med spennende passivhus på Viste i Randaberg.

Følg oss og utviklingen på: www.bygge-passivhus.no

www.fjogstad-hus.no 11

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Lutter glede fra både leverandør og kunde ved overlevering av deres første hus etter passivhusstandarden.

F.v.: Tom Rune Tjelta, Fjogstad Hus, huskjøper Ola Henning Dahl, Leiv Inge Stokka, EiendomsMegler 1 og Torstein Fjogstad, Fjogstad Hus.

passivhus kommer for fullt Passivhus er blitt populært i land som Sveits, Nederland, Belgia og Sverige.

Norge kommer nå etter for fullt. Årsaken er enkel: Eierskapet blir både miljøvennlig og rimelig når oppvarmingsbehovet er mye lavere enn i vanlige boliger. armt med kroppsvarme fra beboere og et par stearinlys! Slik gikk de første ryktene om passivhus, men litt flere varmekilder må til i vinterkalde Norge.

Teknisk sjef Lars Myhre hos Boligprodusentenes Forening forteller at det også er krevende å bygge passivhus.

– Bygningstypen krever bedre styring fra planlegging og prosjektering til bygging. Det nytter ikke å bygge som man gjorde for 25 år siden, sier Myhre.

Fjogstad Hus Sandnes AS har under ferdigstillelse ni passivhus i Figgjo, hvorav tre allerede er tatt i bruk av fornøyde eiere. Selskapet har i tillegg gitt seg i kast med rekkehus med åtte boenheter på Sørbøhagen på Gandal, og skal også bygge 20 passivhus i Randaberg.

intern stolthet

– 70 prosent av grunnen til at vi går i bresjen på dette er den indremedisinske

delen av det. Medarbeiderne føler stolthet og motivasjon over å utvikle noe nytt. Vi og våre underleverandører som rørleggere og elektrikere må jobbe med ekstra presisjon. Kvaliteten på alt, ikke bare det miljørelaterte, blir dermed enda høyere, sier adm. dir. Arne Sporaland.

– Vi er i tillegg godt forberedt når nye og skjerpede krav kommer.

Sporaland forteller at noen kjøpere på forhånd har sett seg ut passivhus. Andre lar seg friste både av miljøprofilen og de lave energikostnadene. Han avfeier kritikk om overoppheting, tetthet, mugg- og soppvekst og båndlegging av arkitekters kreativitet.

Videreføring av byggeskikk

– Utfordringene med denne hustypen er ikke større enn for andre. Mantraet er god uttørking før konstruksjoner lukkes, godt ventilasjonsanlegg og skik-

Vi bygger det meste av husene innendørs.

kelig kontroll på prosessene, sier han.

– Arkitektene må være litt mer omtenksom med vindusbruken. Dog innebærer dette bare en videreføring av tidligere bygningsforskrifter.

Lars Myhre, teknisk sjef hos Boligprodusentenes Forening.

miljøvennlige peiser

Blir det så noe peiskos i passivhus?

Forsker Edvard Kolbjørn Karlsvik ved SINTEF Energi i Trondheim har grepet fatt i den problemstillingen.

– Vi utvikler neste generasjons ildsteder. Intensjonen er å gjøre miljøvennlig ved til hovedvarmekilde. Da må vi lykkes med å få veden til å brenne lenge, for folk kan ikke være hjemme og fyre som i gamle dager. Dessuten må vedmengden holdes lav, slik at moderne hus ikke varmes unødvendig mye, forteller han.

Målet er 80 prosent energiutnyttelse og en effekt så lav som 1,5 kW.

lavt energiBehov • I passivhus prioriteres passive tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet, derav navnet.

• Varmegjenvinning, mer isolasjon og ekstra tetthet står sentralt.

• Kravene til passivhus er gitt i NS 3700. Kravene avhenger av bygnings­ størrelse og hvor i landet passivhuset bygges. For en større enebolig i Oslo­området må opp­ varmingsbehovet være mindre enn 15 kWh/m2 per år.

Monteringen ute på byggeplassen foregår på få dager!

• Grunnarbeidet og fundamentering foregår samtidig som produksjon av elementer og moduler • Vi er lokalisert med fabrikk i Rogaland, og leverer i hele landet • Våre produkter er: veggelementer, gulvelementer, takelementer, klimavegger og boligmoduler, til bolig og næringsbygg.

• Innendørs produksjon sikrer at byggets kvalitet og innemiljø er upåvirket av de klimatiske forhold på byggeplassen • Høy ferdighetsgrad - rask montering på byggeplass og mye kortere byggetid Bjødnabeen 4 • 4033, Stavanger • Tel: 51 72 07 00 • duploelement.no

12

En klimavegg heises på plass

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Jobber du med eiendoms- eller byggeprosjekter til daglig?

Nå kan du styrke din fagkompetanse på deltid innen: Byggherrerollen Ledelse i eiendoms- og byggebransjen Eiendomsvurderinger, -finans, -analyse og -investeringer Eiendomsutvikling Eiendomsforvaltning

• Løpende opptak til spesialiserte studieemner hele året.

• Studiepoeng ved bestått eksamen.

• Bestill studiebrosjyrer hos post@eiendomsfag.no eller søk på: www.eiendomsfag.no

Älvsbyhus - markedets beste pris på нebolig

Fra kr.

Fra kr.

Tornerose

1.590.700t ferdig oppsat

Rødhette

Fra kr.

Dovregubben

Vil du bli med i Norges mest komplette boligkjede?

1.853.100t ferdig oppsat

Fra kr.

1.590.700t ferdig oppsat

... hjem til dine drømmer

1.423.000t Snøhvit

ferdig oppsat

Se bare på hva som er inkl. i Älvsbyhus leveranse: • Standard grunnmur • Varmepumpe • Kjøkkeninnredning • Garderobeskap • Hvitevarer til kjøkkeninnredning • Maling/tapet/gulvbelegg • Komplett innvendig el-leveranse • Komplett innvendig VVS-leveranse • Fast pris i 12 måneder • Ca 7 ukers byggetid fra husleveranse til overtagelse. > M ER INFORM A SJON PÅ A LV SBYHU S.NO

L AV E R E K O S T N A D – R I K E R E L I V

Lavere kostnad – rikere liv

For bestilling av huskatalog og informasjon om din nærmeste forhandler, ring 69 23 54 40 eller gå inn på www.alvsbyhus.no

tg@byggmann.no www.byggmann.no 13

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Som Norges største boligaktør takker vi for tilliten i 2011 Mesterhus og Systemhus bygde da til sammen 2012 boliger til det norske folk

Huset Høvik 2 fra Systemhus.

Maud er en av Mesterhus sine trehus med murfasade.

Les mer om våre nyheter ’Energisparepakken’ og ’trehus med murfasade’ på

www.systemhus.no og www.mesterhus.no

Mestergruppen AS er et av landets ledende byggekonsern. Konsernet har salg og virksomhet i alle landsdeler og eier byggevarekjeden Byggeriet som har rundt 100 utsalg. Huskjedene Mesterhus og Systemhus er også en del av konsernets virksomhet med sine over 200 medlemmer. Mesterhus har de siste årene vært landets største boligbygger. Mestergruppen er også en stor aktør med tomte- og prosjektutviklingsaktiviteter over hele Norge.

14

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Ledende på prosjektmegling i Oslo og Akershus I 2011 solgte DNB Eiendom Nybygg Oslo 1343 prosjekterte boliger til en verdi av 4,7 milliarder kroner. Det gjør oss til markedsleder i Oslo og Akershus. Vi har nå etablert to nye Nybygg-avdelinger på Romerike og i Follo. Her vil du treffe dyktige og dedikerte prosjektmeglere med spisskompetanse innen salg av prosjekterte boliger. Kompetanse kombinert med bransjens største distribusjonskraft og med Norges største finanskonsern i ryggen, gjør oss i stand til å håndtere både store og små prosjekter.

Vi skal være ledende på prosjektmegling også i fremtiden.

Oslo

Liv Hansteen Tlf: 902 91 700

Ingunn Husebø Tlf: 928 06 232

Jørn Are Skjelvan Tlf: 913 27 535

Finn Bragnes Tlf: 913 15 818

Elin Ugelstad Tlf: 952 43 276

Follo

Jan Græsvik Tlf: 911 64 848

Erik Netskar Tlf: 928 26 025

Erik Larosi Tlf: 905 79 867

Trine Haagensen Tlf: 916 70 433

Elin Solberg Tlf: 982 42 696

Bente Stubberud Tlf: 913 39 949

Knut Magnus Betten Tlf: 901 00 721

Tommy Breen Tlf: 932 24 504

Jonas Mjåvatn Tlf: 920 17 075

Romerike

Tone Vørrang Tlf: 913 08 692

Stein Aarvik Tlf: 906 71 973

Spesialkompetanse på salg av prosjekterte boliger; markedstilpasning – markedsføring – salg – oppgjør

DNB Eiendom – Nybygg



dnbeiendom.no/nybygg



tlf: 95 15 99 99 15

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

viste planer Oslo kommune Plan­ og bygnings­ etaten presenterte sine vyer for Oslo kommuneplan 2013 og Gjersrud­Stensrud på en utstilling hos Norsk design­ og arkitektur­ senter, 14. – 21. februar 2012.

også i pressområdene rundt storByene er det BehoV For politi, BrannVesen, helse, Barnehage og skole. Yrkesgruppene har i

Bolig-aBC (WWW.BoligaBC.no) er et nettsted For grunnskolen. Gjennom praktiske øvinger belyser nettstedet spørsmål om planlegging av egen bolig og det å bo. Materiellet omfatter arkitektur med inne­ og uteanlegg, tilgjengelighet for alle, konstruksjoner og bygging av modellhus, el­installasjoner, økonomi og miljø og energibruk. Øvelsene er knyttet opp mot kompetansemålene i læreplanen for grunnskolen.

dag et lønnsnivå som ofte innebærer at de må få mer lønn eller bo langt fra der de skal jobbe. Alternativt må det bygges nok boliger i pressområdene slik at boligprisene blir overkommelige.

Leder Jøran Kallmyr (FrP) av Byutviklingskomitéen i Oslo kommune ønsker å la boligutbyggere delfinansiere infrastruktur for nye boligområder. Til gjengjeld vil han ha utbygging tilstrekkelig tett for å skape god lønnsomhet for utbyggerne.

rot skaper orDen mange av fremtidens boliger er allerede bygd, men trenger oppgradering. etter inspirasjon fra sverige, har Byggenæringens landsforening satt rot-fradrag på dagsorden. skattefradraget skal gå til de som utfører rehabilitering, oppussing eller tilbygg (rot) under ordnede forhold – det vil si lovlig registrert arbeidskraft.

Evalueringer viser at den svenske ordningen har vært en suksess og har bidratt til å redusere svart arbeid. Byggenæringens Landsfo­ rening har utfordret partiene til å ta ROT­fradraget med i partipro­ grammene for stortingsperioden 2013–2017, som nå er under utforming.

Behovet for rehabilitering er stort i Norge, og et ROT­fradrag kan bidra til å sette fart i et hardt påkrevet oppgraderingsarbeid.

Ikke minst er det kommet krav om universell utforming som innebæ­ rer at boliger skal kunne brukes av folk med nedsatt funksjonsevne som følge av alder eller annet.

Eldrebølgen har dessuten aktuali­ sert behovet for boliger med heis, noe som er mangelvare i mange eldre borettslag. Heis gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger og dermed redusere behovet for kostbare institusjonsplasser.

Eksisterende boliger tilfredsstiller dessuten langt i fra dagens isolasjonskrav, med tilhørende energi­ og klimakostnader.

Mye av tidligere tiders byggeskik­ ker har også vært av lavere kvalitet enn i dag. Behovet for oppgrade­ ring er derfor stort også for å revitalisere boområder.

16

ønsker kollektivfinansiering fra utbyggere nfrastrukturen må komme først. Det blir bare dårlige løsninger når kollektivmyndighetene må komme etter og gjøre det beste ut av en lite gjennomtenkt situasjon, sier Kallmyr, med klar adresse til utviklingen av Fornebu. Der ble det gjort én kardinalfeil: – Manglende realisme. Politikere reiste verden rundt for å studere høyteknologiske løsninger beregnet for millionbyer. Mens man drømte om kostbare monorail, pågikk bolig- og næringsutbyggingen. Fornebutransporten er blitt et klattverk som Ruter skal ha ros for å ha gjort best mulig ut av, sier Kallmyr.

Forbildet københavn

Byutviklingspolitikeren retter blikket mot København. Der ble ny T-bane planlagt parallelt med regulering av områdene langsmed traséen til boligformål. Dermed kunne boligtomter selges og finansiere traséen. Boligbyggingen sikret i neste omgang driftsgrunnlag for banen.

– Men skal vi kreve finansieringsbidrag av utbyggere, nytter det lite å satse

på småhusområder. Det gir verken tilstrekkelig fortjenestepotensial eller passasjerer til banen, sier Kallmyr.

ahus-banen

Han retter blikket mot nabokommunen Lørenskog og planene om T-bane til Akershus universitetssykehus (Ahus) som både er en stor arbeidsplass og har pasientgrunnlag fra blant annet tre bydeler i Oslo. Arbeidet pågår med å bestemme banetrasé og regulere tomtene langsmed, spesielt rundt holdeplassene, til boligutbygging med stor utnyttelsesgrad.

I prosessen samarbeider Akershus fylkeskommune, Lørenskog kommune og Oslo kommune tett. Oslopakke 3 vil inngå som grunnfinansiering, samt infrastrukturbidrag fra boligbyggere.

– Bystyret har vedtatt at dette skal være et småhusområde med blant annet rekkehus. Det høres koselig og miljøvennlig ut, men innebærer tynn utbygging og dårlig grunnlag for å be om infrastrukturbidrag fra utbyggerne til den vedtatte, men ikke finansierte baneutbyggingen. Her risikerer vi å gjøre samme feil som med Fornebu, hvor utbyggingen skjer uten at kollektivløsning kommer på plass. Da vil folk blant annet sette seg i bilen til jobb i sentrum. Det ønsker ingen, sier han, og legger til: – Ser vi bort i fra Oslomarka, så utgjør dette området Oslos største tomtereserve. Vi kan ikke sløse bort tomter på denne måten og samtidig skape en uholdbar kollektivsituasjon for innbyggerne der.

skeptisk til gjertsrud/stensrud

Kallmyr er godt fornøyd med planene så langt, som han mener vil gi rom for stor boligutbygging og lønnsomhet for utbyggerne. Derimot er han og Fremskrittspartiet skeptiske til planene for Gjertsrud og Stensrud.

Infrastruktur og boligregulering må gjøres parallelt, både for å sikre nok nye boliger og delfinansiering fra utbyggere, sier Jøran Kallmyr (FrP), leder av Byutviklingskomitéen i Oslo kommune.

milJØvennlige Busser tog, trikk og bane går på strøm som anses som miljøvennlig her i landet. Men også busser kan også drives miljøvennlig.

ning har beregnet at vi i Norge hvert år kan hente ut biogass fra organisk avfall tilsvarende ca. 600 millioner liter drivstoff.

oslo og Fredrikstad er blant de som har satset på biogass. I underkant av 40 oslobusser går på drivstoffet og ytterligere 51 skal i gang i 2012. Østfoldkommunen kan skilte med ett dusin.

Gassen kommer fra renset rågass (ca. 60% metan) fra avfall og slam. Gassen ville kanskje ha blitt brent opp om kommunene ikke hadde kjørt den gjennom bussene. Biogass er fornybar og derfor CO2­nøytral.

Biogasspotensialet i Norge er stort nok til å drive rundt 20 prosent av bilparken.

Biogass forbrennes uten partikkelutslipp, gir mindre støy og har lave utslipp av nitrøse gasser (NOx). Stiftelsen Østfoldforsk­

superBuss Kallmyr mener også at T­bane ikke alltid er den beste løsningen. Han ser også for seg superbusser med egne traséer og som vil være langt rimeligere å bygge ut og konkurrere med trikken i passasjerkomfort.

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening gressoslo.no

Fest taksteinene Boligprodusentenes Forening har kartlagt skader på nyere Boliger under romsjulsstormene i 2011. Kartleggingen indikerer at moderne boliger har klart seg godt under ekstremværet. Løse taksten er den hyppigste enkeltårsaken til skader. Andre typiske skader er skader på pipehatt og beslag, samt vanninn­ trengning ved vinduer fordi vann under stort vindpress ”renner oppover”. For bygg under arbeid synes ulike former for vanninntrengning å dominere.

“Jeg kJenner lukten av saltvann”

sorenga.no

Se hvordan Sørenga tar form

De første beboerne har allerede flyttet inn på Sørenga.

Her bor de med sol, sjø og utsikt og med Operaen og resten av Bjørvika som naboer. Ta turen på den nye gangbroen over til havnepromenaden og se hvordan det første byggetrinnet er blitt. I de tre første byggetrinnene har vi noen få leiligheter igjen til faste priser.

SukSeSS for fjordleiligheter i fjerde byggetrinn

Byggetrinn 4 ble lansert i høst og har vært en suksess fra første salgsdag. Mange av fjordleilighetene er gjennomgående, det gir både sjøutsikt og maksimale solforhold. Utvalget er fortsatt godt, finn en leilighetstype som passer deg. Kontakt megler Ingunn Iselin Husebø på 92 80 62 32 for individuelt møte.

—Salget gjennomføres av DNB Eiendom Nybygg. Tlf . 95 15 99 99 www.sorenga.no Utbygger: Sørenga Utvikling KS 17

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

boligFinansiering For ungDoM Boligprisene i storbyregionene stiger. Finanstilsynets innskjerping november 2011 av egenkapitalkravet til boligkjøpere til 85 prosent mot tidligere 90 prosent av markedspris, har gjort inngangsterskelen enda høyere for unge boligkjøpere. desto viktigere blir finansieringsordninger rettet mot ungdom. her er de viktigste.

Bostøtte. Rettet mot husstander med lav inntekt. Samarbeid mellom Husbanken og kommunen.

Mer informasjon på husbanken.no og kommune/bydel.

startlån: En låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har utfor­ dringer med å bli boende. Ta kontakt med kommunen din. De forvalter startlån som Husbanken gir. Se også husbanken.no etaBlererlån. Noen banker har ekstra gode ordninger for første­ gangsetablerere.

Bsu. Boligsparing for ungdom for deg under 24 år. Mulig å spare totalt 150 000 kroner og få 20 prosent i skattefradrag – penger som også kan brukes til boligsparing.

uansett låneordning, vil betalings­ evne – lønn fra fast jobb eller utsikter til dette – være sentralt.

Du må ha vist evne til å spare, ha god oversikt over egen økonomi, ha egen brukskonto i orden og ikke ha bemerket deg som dårlig betaler.

utbygging handler om kommunal ledelse mens enkelte trenger gjennomsnittlig 4–5 måneder på saksbehandlingen, brukte norske kommuner i gjennomsnitt 38 dager på byggesaksbehandling i 2010.

– Vi opplever store forskjeller i evne og vilje til å tilrettelegge for boligbygging. i bunn og grunn handler det om ledelse.

Det sier Benth Eik, ingeniør og distriktssjef i Block Watne, Aust-Agder, på femte året. Tall fra KOSTRA bekrefter Block Watnes opplevelse. Mens én kommune er oppe i en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager, klarer enkelte kommuner seg med under én uke.

Bevisst ledelse

– Noen kommuner er utpreget fremoverlente. Da er både politisk og administrativ ledelse utbyggingsvennlige. I motsatte tilfeller skorter det på bevisstheten rundt dette. Når ledelse mangler, blir resultatene deretter, sier Eik. Utbyggingsorientering handler om mer enn bare byggesaksbehandling. Før noe i det hele tatt kommer til byggesak, er det så godt som alltid dialog om prosjekter med kommunene. Det er i denne fasen Block Watne først legger merke til forskjellene.

utfordrende for småkommuner

– Noen små kommuner har ditto fagmiljøer, og kan ha utfordringer med å

tiltrekke seg fagpersoner og konkurrere lønnsmessig. Like fullt møter vi mange mindre kommuner som lykkes godt som følge av en kommunal ledelse som tar utbygging på alvor, sier Eik, som også ser at forandringer i regelverk kan skape usikkerhet og handlingslammelse i særlig mindre kommuner.

– Ingen vil gjøre feil, slår han fast.

Arendal er én kommune som Block Watne har gode erfaringer med. Ifølge KOSTRA bruker kommunen 71 dager på byggesaksbehandling. Det plasserer kommunen midt på treet. Men ordfører Einar Halvorsen (H) har et ess i ermet.

– 33 dager er det vi trenger på ordinære saker i områder som er regulert til bolig, sier han.

politisk lederskap

Sørlandskommunen har nemlig tilrettelagt for en boligvekst på ikke mindre enn 8 000–9 000 enheter i årene fremover. For å få til dette, har Arendal vedtatt en ny kommuneplan som regulerer både større boligområder og områder for enkelthus.

Når tid, kvalitet og økonomi teller Salg direkte fra produsent

hva er Kostra?

KOSTRA (KOmmune­STat­RApporte­ ring) er et nasjonalt informasjonssys­ tem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Et omfattende tallmateriell er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no).

vil ha leiligheter Arendal konsentrerer boligbyggingen rundt kollektivaksene. Erfaringene viser at leiligheter blir stadig mer populært i kommunen som er dominert av eneboliger og boliger i kjede.

Konsmo Modul til: · Boliger · Leiligheter · Skoler · Barnehager · Kontorbygg osv.

4525 KONSMO • Tlf. 38 28 13 00 • Fax 38 28 18 60 • firmapost@ konsmohus.no • www.konsmohus.no

18

– Vi viser lederskap og har lagt tydelige premisser. Derfor går saksbehandlingen raskt. De som vil omregulere friområder og landbruksområder til Einar Halvorsen. bolig må derimot belage seg på lengre ventetid, både på grunn av kompleksiteten i slike saker og fordi Arendal må prioritere volum, sier han.

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

19

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

APELAND

Hva får man av å bygge 50 000 boliger?

Lyst til å bygge 50 000 til.

For over 60 år siden revolusjonerte Selvaag boligbyggingen. Vi bygget tre ganger raskere og til en tredel av prisen. Metodene ble raskt til standarder, og nå bygger vi bolig nummer 50 000.

Men vi hviler ikke på gamle prestasjoner. De siste årene har vi igjen redusert byggekostnadene, ved å bruke moduler. Vi har også lansert Plussboliger, en helt ny boligtype med service som på hotell.

Som Norges mest erfarne boligbygger vet vi hvordan gode boliger bygges.

Vi vet også at alt kan forbedres. Derfor jakter vi hver dag på bedre løsninger, og gleder oss til å bygge de neste 50 000 boligene.

Norges mest erfarne boligbygger