Økonomen

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

et bilag fra econa

Eliteskytter Ingrid sikter mot siviløkonom: – Jeg er storfornøyd med HiOA 6 Leder for Akademikerne om mastersykedebatten: – Absurd problemstilling 18

Gordon Gecko er død, jenter!

Les mer om oljeanalytiker Thina Saltvedts råd til økonomistudentene 10–11 Les dette før du signerer arbeids­­kontrakten Møt advokat Per Christian i Econa

Mentor og protesjé: – Slik utfyller vi hverandre

18

4

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Karriere med Econa

Innhold Econas Mentorprogram: Bygger morgen­­dagens ledere

Med dette bilaget ønsker vi i Econa å belyse ulike sider av karriere­løpet, enten man vil bli leder eller ekspert på et fag­ område. Felles for alle er behovet for oppdatering, karriere­ utvikling og spennende arbeidsoppgaver.

To av tre Econa-medlemmer er ledere. Av de som ikke er ­ledere,­­er det mange som har mål om å bli det i løpet av yrkes­ karrieren. Samtidig velger noen heller en fagkarriere. Vi trenger både fageksperter og allroundere.

Det stilles stadig strengere krav til kompetanse, effektivitet og endringsvilje. Hva skjer med oss den dagen vi står overfor omfattende endringer i jobben vår? Hvordan skal vi holde oss attraktive i arbeidsmarkedet gjennom alle livsfaser? Hvilke krav blir vi stilt overfor i dag – og om ti år?

Econa er organisasjonen for siviløkonomer og andre med mastergrad i økonomi og administrasjon. Vi har over 20 000 medlemmer som sitter i sentrale posisjoner i privat og offentlig sektor som møter ulike jobbutfordringer på begge sider av bor­ det. Med dette magasinet vil vi se på flere sider av karriereløpet.

Vi tror på direkte kunnskapsoverføring. Derfor har vi blant annet et mentorprogram som har hjulpet både erfarne og ferske ledere i sine funksjoner. Vi har snakket med ledere og fageksperter som gir gode råd om hva som lønner seg for å lykkes i arbeidslivet.

Econa-medlemmene representerer over 4 500 ulike stillings­ titler. Dette viser med all tydelighet at økonomiutdanningen er svært anvendelig. Økonomer jobber i alle type bedrifter, fra human­itære hjelpeorganisasjoner til hardkokte aksje- og finans­ miljøer. Innen utdanning, helse, revisjon og bank. De er råd­ givere, tekstforfattere, lærere, toppledere og controllere.

I fjor rundet Econa 75 år og kunne feire en gledelig medlems­ utvikling, fra åtte handelsøkonomer i 1939 til over 20 000 sivil­ økonomer og masterutdannede økonomer i dag. Alle disse velger å være medlemmer av Econa, en fag- og interesse­organisasjon de har naturlig tilhørighet til. Med så mange medlemmer må vi hver dag bestrebe oss på å levere hva medlemmene krever av oss. Er det noe alle er opptatt av, så er det hvordan man lykkes i utdanningen og i arbeidslivet. Dette er viktig – og det tar vi på alvor.

4

Kunsten å matche

4

Med øyet på målet

6

Bokprosjekt vil vise helheten

6

Økonomer på jobb

9

Med fingeren på oljepulsen

10-11

Markedskjempe vil ha nyutdannede

13

Den krevende seleksjonen

14

Hvor går økonomifaget?

14

Innenlands vs. utenlandsstudier

17

Gode råd er gull verd

18

Vil legge ballen død

18 Tom Bolstad, Adm. dir. Econa Forsidefoto: Johnny Syversen

Prosjektleder og salg: Andreas Totland og Tim Strøm-Pedersen

Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-­ administrative fag. Vi har 20 000 medlemmer og jobber for å tydeliggjøre økonomifagenes betydning i samfunnet.

Trykk: Media Norge Trykk, Oslo · Distribusjon: Dagens Næringsliv

Kontaktperson:

Hvis du vil ha mer informasjon om annonsebilag, kontakt salgssjef Andreas Totland på telefon: +47 909 18 109, eller telefon: 21 37 70 75, e-post: andreas@cmedia.no

For mer informasjon: www.econa.no Prosjektleder: Kommunikasjonsansvarlig Gry May Ljøterud.

2

tekst: Tore Aune og Bernt Roald Nilsen · Layout: Camilla Steen

C media er et publiseringsforetak som produserer avisbilag i rikspresse og nett­magasiner i hele Skandinavia.

www.cmedia.no

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

En maritim karriere Den norske maritime klyngen er en av verdens mest komplette, med hensyn til bredden i den maritime næringen.

Norge er verdensledende på flere felt innen det maritime og trenger derfor å rekruttere kompetente medarbeidere fra flere fagfelt. Dette gjør at karrieremulighetene er mange innen det maritime.

Sjøfolk utgjør kjernen i den norske maritime kompetansen.

De fører og driver skipene som er navet i næringen. De som har tatt maritim utdanning og har vært til sjøs er også svært attraktive for den landbaserte maritime industrien, senere i karrieren. Det mange ikke vet er at vi også har en omfattende maritim industri på land. Til lands og til vanns sysselsetter den maritime næringen 110 000 personer i Norge.

Langs hele kysten er det maritime bedrifter som rederi, verft, utstyrsleverandører, maritim forsikring, skipsmeglere, maritim jus osv. Det er ikke alle som er klar over at for eksempel DNV GL er det største klassesamfunnet i verden. Osloborgere flest vet heller ikke at de bor i en av verdens største maritime byer. Oslo har de to største shippingbankene og den nest størse shippingbørsen i verden.

Den maritime næringen er høyteknologisk og innovativ, og Norge er verdensledende på maritim teknologi. Utviklingen av skipsdesign og skipsutstyr drives i stor grad fra Norge. For å kunne beholde denne posisjonen og hele tiden utvikle ny

teknologi er næringen avhengig av å kunne rekruttere toppfolk innen teknologi.

I tillegg til det tekniske er vi svært store på den tjenesteytende delen av maritim næring,. Innen forsikring, skipsmegling, bank og finans trengs det høyt utdannede og dyktige økonomer. Salg, marked og analyse er også viktig for rederiene og andre deler av klyngen. For en økonom og andre som er interessert i finans og markedsutvikling er den maritime næringen en svært spennende næring å bli en del av.

Den norske maritime klyngen er mangfoldig og spredt langs hele kysten, men er først og fremst internasjonal. I tillegg til å være en av de største næringene i Norge er den også en av de mest globale. Ved å arbeide i den maritime næringen kan du bo lokalt og arbeide internasjonalt. 90 prosent av alle varer fraktes på skip, i tillegg til at det maritime blir stadig mer sentralt i energiutvinning. Du kan bokstavelig talt, få hele verden som arbeidsplass.

Dette mangfoldet gjør at det er mange veier inn i den maritime næringen og næringen har behov for mange ansatte med ulik kompetanse Norges Rederiforbund opprettet Maritim Trainee i 2005 for å rekruttere masterutdannede innen teknologi, jus og økonomi til næringen. Disse tre fagretningene er nøkkelkompetanser i næringen. I 2014 kom det inn 1700 søknader til 20 stillinger.

Norges Rederiforbund og Maritimt Forum lanserte i februar portalen MaritimKarriere.no. Der kan du lære mer om karriere­mulighetene som finnes i maritim næring. Om du søker mot det maritime, har du spennende karriere­ muligheter resten av livet.

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Econas Mentorprogram:

Bygger morgen­­ dagens ledere Econas Mentorprogram har som mål å bidra til både karriere­ messig og personlig utvikling for den enkelte deltaker. ­Metoden er enkel: Å bygge bro mellom unge og erfarne ledere.

Etter pilotperioden i 2013 ble Econas Mentorprogram fra januar 2014 et permanent tilbud til utvalgte Econamedlemmer. Thomas Berg Gamst (30 år) er Finance Director i Fronter, en læringsplattform som består av en rekke verktøy for samarbeid og læring på internett.

Som ung leder er han adept i mentorprogrammet til Econa som startet for ett år siden. Tor Kise er Økonomi- og administrasjonssjef i Intertanko, og mentoren til Thomas. Begge har mye positivt å si om mentorprogrammet.

Thomas og Tor har møttes jevnlig siden januar. Det har vært givende for dem begge. Foto: Jon Anders Skau

programmet. Econa har tilknyttet seg en ekspert på matching av mentor-adept relasjoner, som intervjuer alle søkere.

Målet var at min personlighet skulle matche min eventuelle mentor og hans egenskaper, sier Thomas. Da han fikk Tor Kise som mentor, fikk han også beskjed om at det var mulig å bytte hvis det ikke fungerte. Det fungerte. Ett år senere er han veldig fornøyd med både mentor og program.

«

For meg som mentor, er det viktig å bidra til at Thomas er i stand til å utvikle seg som menneske i leder­rollen.

Tor Kise

Match mentor/adept Allerede under søknadsprosessen fikk jeg et veldig solid inntrykk av mentor-

Ledelse, etikk og moral Siden januar 2014 har Thomas og Tor møttes jevnlig for å utveksle råd og erfaringer. Det har handlet svært lite om teknisk regnskapsføring, men mer om strategi i forbindelse med lederskap og etikk og moral i forbindelse med ledelse.

De hadde en plan, en liste over hva de skulle innom i løpet av det året som har gått, men listen har forandret seg i tråd med at Thomas har fått en ny stilling i bedriften. De har utviklet sitt eget mentorforhold, møttes til konstruktive samtaler og blitt godt kjent. I tillegg har deltakerne fått faglig input i form av fire fellessamlinger i Econas lokaler i Rosenkrantz' gt 22 i Oslo.

Kaldt hode og varmt hjerte – Thomas er en faglig sterk siviløkonom, det er ikke på det faglige jeg har kunnet tilføre ham så mye. Det har handlet mer om å diskutere lederskap, hvordan navigere når du er en del av et lederteam, i tillegg til spennende brainstorming om hva som er god etikk og moral på jobben. For meg som mentor, er det viktig å bidra til at Thomas er i stand til å ut-

vikle seg som menneske i lederrollen.

Jeg vet han vil komme i situasjoner der han helst bør ta valg med et kaldt hode og et varmt hjerte, sier mentor Tor Kise.

Personlig og karrieremessig Mentorprogrammet varer i 18 måneder, og i øyeblikket er det 12 mentorer og like mange adepter som er matchet. En mentor kan bare ha én adept, og det er egne faglige samlinger for mentorer fire ganger i året der mentorene får anledning til å utveksle erfaringer og samtidig få relevant faglig påfyll. Econa sørger for å fylle på faglig hele veien, slik at mentorene har et godt verktøy i mentorgjerningen, ifølge Kise. Mye tyder på at han bruker verktøyet godt. Adept Thomas setter nemlig stor pris på å ha en sparringspartner som får ham ut av komfortsonen, raskt forstår hva problemet er og kan gi uhildet, konstruktiv hjelp. Det er en fordel at han ikke er en del av det miljøet de diskuterer. Thomas synes rett og slett han er heldig som får være med på et program som bidrar til både personlig og karrieremessig utvikling.

Kunsten å matche Når to mennesker skal omgås over tid, og i tillegg lære mye av hverandre, kan ikke match­ ingen overlates til tilfeldig­ hetene.

Håkon Øgaard har vært delaktig i rundt 250 matchinger av mentor og protesjé.

Foto: To Fotografer/CR Group

4

– Jeg har jobbet med mentoring i 15 år.

De første årene med å finne og matche mentorer knyttet til lederutviklingsprogrammene NEXT og Female Future Agder. I to programmer har jeg også matchet mentorer og protesjeer for Econa – og det tredje står for tur like over sommeren, forteller Håkon Øgaard i rådgivningsselskapet CR Group AS. Gjennom disse årene har anslagsvis 250 mentor/protesjé-par blitt matchet. Øgaard har hatt et utstrakt samarbeid

med Petter Mathisen ved UiA, som har bidratt faglig i arbeidet med matching.

Grundig kartlegging – I matchingarbeidet gjennomfører jeg individuelle samtaler med alle protesjeer og alle aktuelle mentorer for å kartlegge og optimalisere matchingen. Ønsket mentorpool i disse sammenhengene er at den er dobbelt så stor som antall protesjeer, slik at det gir rom for flere og bedre matchingmuligheter, sier Øgaard.

Mange utfordringer Det er mye å ta hensyn til både før, under og etter mentor/protesjé-forholdet. Øgaard understreker at utvikling av mennesker fordrer at motivasjon, væremåter, holdninger og innstillinger blir utfordret og snakket om på en ærlig

måte og med gode intensjoner. – Det er lett å bli værende i samtaler om saker som er aktivitets-, jobb- og hodestyrt, mens de underliggende motiverende verdier, drivere og overbevisninger hos protesjeen får for lite oppmerksomhet.

Det krever en viss type mot og tydelig direkte tale å ta opp det dypere, og dette har begge parter godt av å være oppmerksomme på, avslutter Øgaard.

«

Det krever en viss type mot og tydelig direkte tale å ta opp det dypere.

Håkon Øgaard

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

En av landets fremste utdanninger innen økonomi og ledelse Ta bachelor, master og doktorgrad ved Handelshøyskolen i Trondheim www.hist.no/handelshoyskolen

5

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Med øyet på målet Ingrids treffsikkerhet kommer til nytte både på og utenfor riflebanen. Til sommeren er hun ferdig utdannet sivil­ økonom, og hun gleder seg til å kombinere arbeidskarrieren med idretten.

Når det gjelder Ingrid Stubsjøen, er det fristende å ty til kvikke ordspill om å treffe blink. I stedet kan vi nevne at sivil­ økonomstudenten har en topp 10-plassering på verdensrankingen i rifleskyting, og dermed burde poenget være mer enn godt nok understreket. Utøvernivået hennes er i seg selv imponerende, og reisen dit har vært målrettet: – Som 16-åring flyttet jeg hjemmefra for å begynne på Norges Toppidrettsgymnas, hvor jeg fikk muligheten til å satse på både idrett og utdanning, forteller Ingrid.

I 2011 gjennomførte hun førstegangstjenesten. I Forsvaret var de raske til å fange henne opp som idrettsutøver, og Ingrid ble snart en del av det militære landslaget i skyting. Likevel; det er økonomifaget som står i sentrum i tiden fremover.

– Jeg kommer fra en familie med flere økonomer, så veien til økonomistudier var kort, sier Ingrid. Skytterkarrieren har også en viktig plass i hverdagen hennes. Foto: Jon Anders Skau

– Jeg trives veldig godt her, og har allerede hatt stor nytte av at HiOA har lagt mer vekt på å ha metode som en større del av utdanningsløpet sitt enn det mange andre masterutdanninger har, sier hun.

Bygger videre

Et naturlig valg

– Jeg startet på siviløkonomstudiet ved BI Oslo i 2009, der jeg fikk mulighet til å tilpasse studiene til idretten. Jeg fullførte bachelorgraden i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim med spesialisering i økonomisk styring, forteller hun videre.

I dag jobber hun med masteroppgaven sin ved HiOA, og til sommeren vil hun være ferdig utdannet siviløkonom med finans og økonomistyring som hovedprofil.

Ingrids valg av økonomifaget som karrierevei var ikke tilfeldig, men en funksjon av flere omstendigheter: – Jeg valgte som jeg gjorde først og fremst på grunn av interesser. Jeg kommer også fra en familie med flere økonomer, så veien til økonomistudier var nok kort. I tillegg så jeg at en utdanning innen økonomi og administrasjon ville gi en bred plattform for senere arbeidsliv, reflekterer hun. Midt oppe i det hele har hun prøvd seg på andre are-

naer enn de norske også. – Forrige semester studerte jeg ved et universitet i Roma. Det ble et spennende og lærerikt halvår, sier Ingrid.

Har med seg målbevisstheten Nå er hun i full gang med å søke jobber.

– Vanskelig å skulle si noe om fremtiden, men målet er å komme i en jobb hvor jeg får bruke evnene mine, og hvor jeg har muligheter til å utvikle meg og bli utfordret. Ikke minst at jeg er i en jobb jeg trives i, sier hun.

Ingrid mener selv at både idrett og studier utfyller hverandre, selv om de to faktorene både sammen og hver for seg krever mye. – Det er klart at det jeg driver med, krever både planlegging og selvdisiplin. Men det er verdt innsatsen.

Jeg har lært meg å fokusere på det

jeg driver med, akkurat der og da. Det gjelder å være hardtarbeidende, målrettet og ansvarsbevisst. Samtidig har det vært godt for meg, som en individuell utøver, å ta en utdanning med mye gruppearbeid og dermed å få samarbeide med andre for å nå et mål, avslutter hun.

«

Jeg valgte som jeg gjorde først og fremst på grunn av interesser.

Ingrid Stubsjøen

Bokprosjekt vil vise helheten samfunnsøkonomi, prosjektledelse, finans og markedsføring, og med denne boken ønsker vi å hjelpe dem med å koble kunnskap fra ulike kurs når de skal løse problemstillinger, sier medredaktør Elsa Solstad. Boken skal kort fortalt gjøre mange faktorer oversiktlige, og arbeidstittelen er passende nok Å studere økonomi og administrasjon – et kunnskapspuslespill.

Setter fagene i sammenheng Trude Høgvold Olsen (t.v.) og Elsa Solstad er både initiativtagere til og redaktører for boken om økonomisk-administrative fag. Foto: Kjetil Nilsen, HiH

Nå kommer boken som skal trekke trådene mellom økono­ misk-administrative fag. Initia­ tivtagerne håper antologien vil gi en mer helhetlig forståelse av et sammensatt fagfelt.

6

– Målet med dette bokprosjektet er å hjelpe studenter, forelesere og praktikere til å se og forstå sammenhengene mellom de ulike hovedfagområdene og emnene innenfor det økonomiskadministrative fagområdet, forteller Trude Høgvold Olsen. som er en av redaktørene for antologien.

– Studentene kurses i disipliner som ledelse, økonomistyring, logistikk,

Redaktørene er ingen noviser i faget.

Etter å ha undervist på bachelorstudier i økonomi og ledelse i flere år, har de erfart at mange studenter har utfordringer med å se sammenhengen mellom de ulike emnene i studiet. – Studiet er bygd opp av fire ulike hovedfagområder og mange relativt korte emner.

For å sikre progresjon innen det enkelte hovedfagområdet, har studentene i løpet av ett semester ulike emner som det kan være utfordrende å se

hvordan henger sammen, sier Solstad.

Deres erfaring er at mange studenter derfor opplever studiet som fragmentert. – De ser derfor ofte ikke sammenhengene mellom de ulike hovedfagområdene og emnene før de kommer ut i arbeidslivet, og det er dette vi håper boken kan bøte på, sier Høgvold Olsen.

Fagtunge bidragsytere Alle bidragsyterne til boken har tilknytning til Høgskolen i Harstad (HiH), som har tilbudt økonomisk-administrative studier i snart 30 år.

– Våre kollegaer er dyktige forelesere, lærebokforfattere og aktive forskere på fagfeltet, sier Solstad.

Om boken: Antologi med flere bidragsytere som alle har økonomisk-administrative fag som felt. Boken skal gi leseren en bedre forståelse av sammenhengen mellom de ulike fagene.

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

REDINK Foto: John Huges

Bli siviløkonom ved HiOA! www.hioa.no/sivilokonom

Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver eller dypere spesialisering. På HiOA får du tett faglig oppfølging og et godt studiemiljø. Velg mellom spesialisering i finans og økonomistyring eller organisasjon og ledelse.

Vi tilbyr også bachelorstudier i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon og Facility Management, og årsstudier i økonomi og ledelse og kulturledelse.

Marte Bore Tesaker er siviløkonom fra HiOA med spesialisering i finans og økonomistyring. Nå jobber hun i Accenture.

Ta en master i økonomi og administrasjon ved HiOA. Søknadsfrist: 1. mars 2015

7

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

BACHELOR

Leder av ulveflokken

Ledelse, innovasjon og marked Økonomi og administrasjon Tromsø og Alta Samfunnsøkonomi

MASTER Ledelse, innovasjon og marked Økonomi og administrasjon Siviløkonom Tromsø og Alta Samfunnsøkonomi Economics Business Creation and Entrepreneurship

HANDELSHØGSKOLEN - DYBDE VED ET BREDDEUNIVERSITET!

uit.no/hht

Masterstudie i

ØKONOMI OG LEDELSE Mulighet for siviløkonomtittel Heltid og deltid • Samlingsbasert www.hihm.no/moled

uit.no/hht

_Studere mer?

Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr • Marketing Management/Markedsføringsledelse (PhD/doktorgrad) • Master i Innovasjon og ledelse • Master i økonomi og ledelse og 5-årig siviløkonomstudium Velg mellom fem spesialiseringer; markedsføring, strategi og kompetanseledelse, bedriftsøkonomisk analyse, industriell økonomi og informasjonssystemer • Bachelor i økonomi og ledelse med spesialiseringer • Etter- og videreutdanninger (bachelor/master)

Kongsberg – Ringerike – Drammen – Vestfold Gode internasjonale utvekslingsmuligheter, traineeprogrammer og internships / Nærhet mellom studenter og forelesere / Aktivt studentmiljø / Godt samarbeid med næringslivet.

hbv.no/videre 8

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Økonomer på jobb På toppen av karrieren Bjørn Munthe har blytung erfaring fra noen av våre aller største selskaper og mye kompetanse innen selskapsetablering­ er. I dag er han økonomi- og finansdirek­ tør (CFO) ved Stavanger Universitetssyke­ hus, Helse Stavanger HF. – Ydmykhet og åpenhet er bra, er hans rådgivende ord til nyutdannede.

Foto: Elin Hansson/Ahlsell

«

Kompetansen min har gitt meg frihet til å gjøre noe av det jeg liker aller best.

Bjørn Munthe

Bjørn Munthes (44) merittliste er lang og imponerende, og den begynner i 1994: Diplomøkonom fra BI, cand.mag. i produksjonsledelse fra Høgskolen og Universitetet i Stavanger, Cand.merc. fra Syddansk Universitet i 1997, hovedoppgave i Norge for NHO og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, og, etter et par mellomstasjoner i arbeidslivet, en påbegynt doktorgrad i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger. Puh! Det er ikke vanskelig å la seg imponere, men

Brusende arbeidsglede Susanne klevar ønsker seg utfordringer i fremtiden. Dermed har hun valgt seg en god start som trainee i Coca Cola.

Foto: Jon Anders Skau

«

Jeg er spent og optimistisk med tanke på tiden som kommer.

Susanne Klevar

– Jeg har en BCs i økonomi og ledelse fra Handelshøyskolen BI i Oslo. Etter bachelor tok jeg et års pause ved å jobbe i seks måneder før jeg reiste til Sydney og tok et Postgraduate Certificate i Strategic Public Relations på University of Sydney. Høsten etter fortsatte jeg utdannelsen med en MSc i International marketing and management på Copenhagen Business School i København. Her var jeg også leder i Econa sin studentgruppe det siste året, forteller Susanne Klevar.

En god start – Jeg er nå i min første jobb, som Sales and marketing trainee i Coca Cola Enterprises. Her begynte jeg i september 2014, rett etter at jeg var ferdig med mastergraden min. Dette er et treårig program hvor jeg skal rotere i forskjellige avdelinger i selskapet og få mest

Klar for fremtiden Ola Haraldstad har allerede arbeids­erfaring og mener det gir ham ekstra styrke i studiene ved Handelshøyskolen Universitetet i agder.

Foto: Jon Anders Skau

«

Underveis i studiene har målene og drømmearbeidsgiveren endret seg mange ganger.

Ola Haraldstad

– En av grunnene til at jeg valgte økonomi og administrasjon, var at det åpner mange muligheter. Jeg hadde jobbet i en del år, de siste på mellomledernivå, og jeg ville videre, sier Ola Haraldstad, student ved økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen Universitetet i Agder (HKK).

Ola drømmer i likhet med mange andre om å starte og drive noe selv en dag, og dermed var det naturlig for ham å sikte mot økonomisk-administrativ kompetanse. – Teoretisk sett har studiene svart til forventningene. Jeg savner kanskje litt flere praktiske oppgaver og nærmere samarbeid med næringslivet.

Jeg tror mange studenter hadde hatt nytten av og sett med stor interesse på å løse problemstillinger sam-

Bjørn selv er mer opptatt av å ta det hele ned på jorden.

– Kompetansen min har gitt meg frihet til å gjøre noe av det jeg liker aller best, nemlig oppstart av nye prosjekter, sier Bjørn. Han har vært nøkkelaktør i både Oilcamp AS (nå fusjonert inn i RigNet Inc.) og SSB securities ASA. – Etter fem og et halvt år i Ahlsell, hvor jeg fikk være med i spennende prosesser med både kjøp og salg av bedrifter, ble jeg rekruttert til jobben som økonomi- og finansdirektør ved Stavanger Universitetssykehus, SUS, forteller han.

De viktigste valgene – Mitt viktigste valg var å ta utdanning innen økonomi og ledelse. Dette gir en god plattform for å kunne ta ansvar i mange roller, situasjoner og bedrifter, sier Bjørn. Han er tydelig på hvilke råd han har til nyutdannede som står overfor sine egne veivalg: – Stå på! Du starter ikke med de mest spennende rollene eller oppgavene, men du vokser på det meste.

Vær også ydmyk. Ikke kom som nyutdannet og si at du kan strategi. Det kan du ikke. Men du kan mye annet som oss med mer erfaring ikke kan! Husk at det ikke er noen skam å jobbe hardt og ville noe. Ambisjoner er bra! Men kombiner det med ydmykhet og åpenhet, avslutter Bjørn Munthe.

mulig erfaring og forståelse for selskapet og bransjen, sier Susanne. ­ Hensikten med programmet Susanne deltar i, er at kandidaten skal inn i en managerstilling etter tre år.

Jeg er spent og optimistisk med tanke på tiden som kommer, sier hun.

Nok å gjøre Susannes arbeidsdag er variert: – En typisk dag består gjerne av flere kundemøter, ofte også interne møter, samt administrative oppgaver. Som trainee i Coca Cola Enterprises brukes hele første året i operasjonelt salg, der hovedansvaret i nåværende rotasjon er å være ute og møte mine kunder innenfor resturant- og hotellbransjen på jevnlig basis. Ved siden av dette har jeg flere interne prosjekter som jeg presenterer for ledergruppen, forteller Susanne.

Det hender hun savner studenttilværelsen, men ikke så mye at hun ville byttet hvis hun kunne: – Som student var det presset jeg la på meg selv som var tyngst, men nå jobber jeg mot reelle resultater som påvirker bedriften som helhet. Det er en stor overgang, og jeg har så utrolig mye mer å lære og flere jeg vil imponere. Det er jo akkurat dette som også gjør det så spennende, avslutter hun med entusiasme.

men med det lokale næringslivet, slik at vi fikk muligheten til å prøve oss på et reelt case, reflekterer han.

Ønsker seg utfordringer Ola har både drømmer og mål, men han legger vekt på å være både realistisk og fleksibel når det gjelder egen fremtid: – Underveis i studiene har målene og drømmearbeidsgiveren endret seg mange ganger.

Personlig er jeg glad i menneskelige relasjoner og å finne løsninger på utfordringer – og derigjennom å være en trygg støttespiller, uansett om det er ovenfor kunder eller arbeidskolleger, sier han.

Fra studier til karriere Det er vanskelig å forutse fremtiden, men noen grunn­forutsetninger har Ola likevel: – Jeg håper min kommende arbeidsgiver klarer å stille med utfordringer og muligheter til å lære.

Hvis ikke, blir det fort det jeg savner mest med studietiden. For ikke å glemme frivillige verv og det sosiale, som naturligvis er en stor del av studietiden det også, sier Ola Haraldstad.

9

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Med fingeren på oljepuls Hun er best kjent som oljeanaly­ tiker, men for Thina Saltvedt er hverdagen mye mer variert enn grafene i finansspaltene kan gi inntrykk av. Den inneholder blant annet et varmt engasje­ ment for både økonomifaget og KVINNEANDELEN I BRANSJEN. I en verden med store økonomiske svingninger må noen lytte til hva som foregår. Helst hele tiden. Thina Saltvedt i Nordea Markets gjør ikke det, men det er ikke langt unna heller. Det er komplekse mekanismer i sving døgnet rundt. Et land utlyser nyvalg, en råvare blir utilgjengelig, en uforutsett naturhendelse inntreffer, og et nytt teknologisk patent treffer forsidene med et smell. Alt påvirker den globale økonomien.

Påvirker alt – Min arbeidshverdag handler først og fremst om oljeøkonomien, en global størrelse som av naturlige årsaker er særlig viktig for oss her i Norge. Det spesielle med oljeøkonomi er at den påvirker så mange andre ting, og derfor er informasjon om utviklingen her så viktig for så mange, forteller Saltvedt.

«

Det er viktig å fortelle jentene at finansbransjen tilbyr en svært spennende hverdag.

Thina Saltvedt Stayer med riktig bagasje Arbeidshverdagen hennes er preget av å utarbeide prognoser, distribuere informasjon til markedet og å delta på møter og konferanser verden rundt. Behovet for kvalifiserte analyser og informasjon er nærmest umettelig, og Thina Saltvedt har renommé for å levere jevnt og presist. Det liker markedet.

– Jeg har åtte års fartstid som oljeanalytiker i Nordea Markets, og før det jobbet jeg med operasjonell risiko, også det i Nordea-konsernet. Før det igjen var jeg i Norges Bank, forteller hun.

Når Thina Saltvedt leverer informasjon, lytter markedet. – Finansbransjen tilbyr en svært spennende hverdag, sier hun.

Foto: Johnny Syversen

retning for meg. Min utdanningsreise begynte med tre år på BI. Derfra gikk ferden til studier i skatterett ved UiO, før jeg tok min MSc. i International Business ved University of Manchester, og deretter en Ph. D. i Economics samme sted, forteller hun.

Bredt engasjert

Gordon Gecko er død!

Som om ikke arbeidshverdagen var nok i seg selv, sitter hun i tillegg i styret i Norges Forskningsråd i forbindelse med kompetanse­­utviklings­forumet PETROSAM2 og Klima- og Miljøminister Tine Sundtofts Klimaråd. Thina Saltvedt ser seg tilbake, mot startpunktet for karrieren: – Jeg har nok ikke noe godt svar på hvorfor det ble akkurat økonomistudier, reflekterer hun. – Men i dag er jeg glad det ble slik, og det var nok en naturlig

– Jenter må ikke et øyeblikk tro at Gordon Gecko-karakteren fra Wall Streetfilmen, fyren med de brede bukseselene og de sjåvinistiske holdningene, har noen plass i norske meglerhus, sier Saltvedt som innledning til hvorfor kvinner stadig ser ut til å nøle med å søke seg til finansinstitusjonene. – Det er nok en del som har inntrykk av at det i disse miljøene hersker en ekskluderende mannskultur. Det er en av mytene vi må avlive, sier hun engasjert. Hun peker på

10

at det har foregått en betydelig utskiftning over tid, men at det fortsatt er en bit igjen før man når 50/50-andel innen den spisse enden av finansbransjen. – Rart, egentlig, i og med at det er så kjønnsmessig jevnt fordelt både i studier og på arbeidsplasser forøvrig. Det er viktig å fortelle jentene at finansbransjen tilbyr en svært spennende hverdag, der man så og si har fingeren på verdenspulsen, stor variasjon i arbeidsoppgaver og elementer av både politikk, økonomi og historie, oppsummerer hun.

Ingenting er gratis!

Thina Saltvedt har et fly å rekke. Det har hun ofte. Før hun går, tar hun seg likevel tid til å gi dagens økonomistudenter en boost: – Mitt beste råd er å stå på! Ingenting kommer gratis. Nøkkelen er hard jobbing og å tørre å ta sjanser.

Her kan jentene komme sterkere på banen. Ikke vær redd for å vise deg frem og ta sjanser! Det går som regel bra, avslutter Thina Saltvedt med et smil. Så haster hun av sted.

Nyutdannede i fast jobb 81 prosent av de nyutdannede hadde enten fått tilbud om eller var i fast jobb i 2014, ifølge Econas lønnsundersøkelse.

Tilsvarende var 12 prosent i midlertidige stillinger. En snau prosent drev egen virksomhet, mens seks prosent var helt arbeidsledige.

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

sen

DET ER MANGE

FORDELER

VED Å VÆRE

ØKONOM

– Ikke vær redde for å begi dere ut på glattisen, jenter – det går som regel bra! sier Thina Saltvedt. Foto: Johnny Syversen

SIKT HØGARE!

Econa har avtale med Esso MasterCard.

Noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om:

Vi tilbyr bachelor i • EIGEDOMSMEKLING • REISELIVSLEIING • ØKONOMI OG ADMINISTRASJON • ØKONOMI OG JUS

40 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso 20 % rabatt på bilvask hos Esso 20 % rabatt på leiebil hos Europcar 20 øre per liter på fyringsolje Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp p Valgfri PIN-kode

Foto: Aslak Os

p p p p p

Sjå heile studietilbodet vårt på hisf.no

! , så får du kortet rett i postkassen Søk om kort online med din BankID omastercard.no/econa Onlineskjemaet finner du på ess Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %.

Kredittkostnad kr 1.947.

Esso annonse Econa 120x365 PRINT.indd 1

essomastercard.no Drivstoffrabatt og mye, mye mer

2015-02-02 14:48

11

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Spennende og fremtidsrettet Master i Innovasjon og ledelse Studiested Bergen. Et semester i Houston eller på Berkeley (California) for de som ønsker det.

Praksis er en integrert del av studiet, og man har utplassering i relevante bedrifter i både 2.

(Houston) og 3. semester (studiet går over 2 år).

Opptakskrav: Bachelorgrad i økonomi og administrasjon, eller økonomi og ledelse/organisasjon, eller tilsvarende med minst 80 studiepoeng innen økonomi- og ledelsesfag.

Mer informasjon om studiet finner du her: www.hib.no/innovasjonogledelse

12

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Markedskjempe vil ha nyutdannede

Ferske gründere tjener bedre

– Vi er på jakt etter kandidater som relativt raskt kan ta rollen som prosjektleder, sier Kristine Berg Meland.

Foto: Hans Nøstdahl

Når Orkla rekrutterer, er det mennesket som er i fokus, men det stilles tydelige krav til evner og innstilling. – Vi rekrutterer i stor grad nyutdannede, forteller Kristine Berg Meland, rekrutteringskonsulent i Orkla.

Orkla, som en av de største leverandørene av merkevarer og konseptløsninger til dagligvarehandelen, er godt kjent i Norge. Som organsiasjon er Orkla attraktiv som arbeidsplass, ikke minst på grunn av de mange mulighetene som finnes i et stort konsern. Hvordan er veien inn?

– Vi ser etter kandidater med gode analytiske evner, og som ønsker å drive med økonomisk og markedsmessig oppfølging og analyse, sier Berg Meland. Hun er rekrutteringskonsulent i Human Resources Orkla ASA og har daglig befatning med kandidater og seleksjonsprosesser. – Vi er på jakt etter kandidater som relativt raskt kan ta rollen som prosjektleder og gjennomføre strategier og markedsplaner innenfor et gitt ansvarsområde, forteller hun.

Egenskaper viktigere enn studiested For Orkla er ikke forskjellen på kandidater med bakgrunn fra utenlands- og innenlandsstudier noe vesentlig tema. Fokus er hele tiden på det kvalitative totalbildet.

– Vi har ikke grunnlag for å si at det er noen forskjeller på kandidater med og uten utenlandsstudier. Når vi rekrutterer, gjør vi en helhetsvurdering basert på en rekke kriterier og ser ikke spesielt etter om kandidaten har et utenlandsopphold i studietiden. Det er

utelukkende positivt med utenlandsstudier, men det er ikke et must. Det er helhetsinntrykket av akademiske resultater, kompetanse og personlige egenskaper som avgjør, sier Berg Meland.

Variasjoner, men ikke avgjørende

Økonomer som driver for seg selv, har omtrent samme inntekt som fast ansatte, ifølge Econas lønnsundersøkelse. Tre av ti sier inntekten er ustabil.

Det er ingenting som tyder på at lang fartstid som selvstendig næringsdrivende gir bedre inntekt. De ferske gründerne som har startet for seg selv etter årtusenskiftet, tjener minst like mye som de som startet før dette. Det er 50-åringer som driver for seg selv og de er ti år eldre enn de som er fast ansatte. Respondentene var i gjennomsnitt 42 år da de startet egen virksomhet.

6,2 %

Utdanningstilbudet innen økonomisk-administrative fag har vokst og vært i endring. Har det vært utslagsgivende for kvaliteten på søkermassen? Berg Meland forteller at de merker lite til disse endringene når de skal ansette: – Vi kan se at dette varierer noe fra skole til skole og fra kandidat til kandidat, men det er vanskelig for oss å peke på noen klare trender, sier hun.

er lønnsøkningen for Econa-medlemmer fra 2013 til 2014. Imidlertid er økningen skjevt fordelt, og ser man på median (midterste tallet i rekken) er lønnsveksten på 3,8 prosent.

Vil gjerne ha nyutdannede

Større ansvar = høyere lønn

Og selv om Orkla er en stor organisasjon er det ikke slik at de med tyngst erfaring har noen form for fortrinnsrett eller lederplass blant søkermassen. – Vi rekrutterer i stor grad nyutdannede, så dette er absolutt attraktive kandidater for oss. Når vi rekrutterer, prøver vi å danne oss et bredt bilde av kandidatene. Det vil si at vi vektlegger akademiske resultater, søknadsbrev og ikke minst hva de har gjort ved siden av studiene. Det er viktig at kandidatene viser oss hva som skiller dem fra mengden, avslutter Kristine Berg Meland.

«

Vi rekrutterer i stor grad nyutdannede.

Kristine Berg Meland

Ansvar, ansiennitet og sektor er det viktigste for å forklare Econa-medlemmers lønn. Ansvar er viktigst. Uten økt ansvar er det vanskelig å øke sin lønn. For hvert år i arbeidslivet tilegner du deg ny kunnskap og blir mer verdifull for arbeidsgiver. Den ekstra verdien av ett år mer i arbeidslivet er allikevel avtakende. De som er nyut­ dannede eller har et par års arbeidserfaring, har i gjennomsnitt de høyeste relative og nominelle lønnstilleggene. Jobber du i privat sektor er verdien av ansiennitet og ansvar i gjennomsnitt høyere enn om du jobber i offentlig sektor.

13

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Den krevende seleksjonen For å lykkes med å finne den beste kandi­ daten til en stilling må man vite hva man leter etter. – Det er det overordnede i vår arbeidshverdag, sier Katrine Pedersen i Randstad.

– Alle Randstads rekrutteringsprosesser starter med en innledende fase hvor man sammen med opp­ dragsgiver gjennomfører en grundig jobbanalyse.

Hensikten er å få en tydelig forståelse av hvilken kompetanse, egenskaper og personlighet en person behøver for å lykkes i den aktuelle stillingen, forteller Katrine Pedersen, salgs- og markedsdirektør i rekrutteringsselskapet Randstad Norway AS.

«

forbrukerøkonom og autorisert finanisiell rådgiver i Danske Bank.

1.

Katrine Pedersen i Randstad har daglig kontakt med hele spekteret av arbeidssøkere. Foto: Ingunn Teigen

er kompatibel med selskapet som skal rekruttere, og kandidaten må være godt motivert for stillingen, forteller Pedersen.

Endringer i tiden

Katrine Pedersen i Randstad

Det er ingen hemmelighet at arbeidslivet er i endring, og markedet for økonomisk-administrative fag er intet unntak.

– Vi har de siste årene opplevd flere endringer knyttet til hvordan mange bedrifter velger å organisere sine stabsfunksjoner – og spesielt innen økonomi og administrasjon. Vi ser særlig tre kjernepunkter når det gjelder dette: Samlokalisering, flytting til lavkostland og generelt høyere krav til god forretningsforståelse blant kandidatene, oppsummerer Pedersen.

Stor variasjon blant kandidater

Det handler om mennesker

Men hva slags kandidater er det egentlig som trenger bemanningsbyråenes hjelp til å finne jobb, og hvordan kan de gjøre seg selv attraktive for hodejegerne? – Vi har dialog med alle kategorier av søkere. Fra de helt nyutdannede til svært erfarne kandidater med lang fartstid. Det vi ser etter, er kandidater som har riktig kompetanse, relevant erfaring, en personlighet som

– Våre kunder og kandidater skal sitte igjen med en opplevelse av at vi kjenner dem og forstår deres behov. Vi setter høye krav til integritet og god standard, og vi behandler våre relasjoner med respekt. Vi verdsetter en åpen dialog rundt ulike forventninger og skal strekker oss langt for å imøtekomme disse, avslutter salgs- og markedssjefen.

Våre kunder og kandidater skal sitte igjen med en opplevelse av at vi kjenner dem og forstår deres behov.

Hvor går økonomifaget?

NIFU og Econa leverte i samarbeid rapporten Utdanner vi økonomer for fremtidens arbeids­ liv?. Rapporten gir viktige indikasjoner for fagets fremtid.

Foto: Jon Anders Skau

– I rapporten har vi sett på endringer i utdanningens oppbygning og omfang, veksten i antall studietilbud og studenter og hvordan studentene vurderer utdanningens kvalitet og relevans, forteller prosjektleder for rapporten og forsker ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen. Rapporten diskuterer også hvilket behov det vil være for økonomer i årene framover, og hvilke typer kompetanse som vil være etterspurt.

14

Fortvil ikke unødig over økono­ mien – det er mye du kan gjøre.

Her er fem profesjonelle sparetips!

Marie Setsaas

Bruker alle kanaler Når denne jobbanalysen er ferdig, starter kandidatjakten. Denne fasen avhenger av at alle tilgjengelige kanaler er tatt i bruk, slik at et bredest mulig spekter av kandidater er tilgjengelig. – Disse kan finnes gjennom direkte søk, annonsering og gjennomgang av våre egne databaser og sosiale medier, sier Pedersen.

Student?

Flere tilbydere – Vi fant blant annet at det har vokst fram en rekke nye studieprogram innenfor fagområdet. Mange av disse representerer reelle nye tilbud, men det kan også være tilbud som har endret navn, uten at innholdet er vesens­forskjellig, forteller Wiers-Jenssen.

Sterk vekst i antall studenter – Økningen må ses i sammenheng med økt etterspørsel etter denne type utdanning. Tallet på studenter i økonomisk-administrative fag har vokst raskere enn for andre fagområder. Rapporten viser også at de som tar mastergrad i økonomisk-administrative fag, er relativt fornøyd med utdanningen sin og har hatt en gunstig arbeidsmarkedssituasjon de siste årene. De kommer raskt i arbeid og har høy startlønn sammenlignet med de fleste andre grupper.

– Statistisk sentralbyrås prognoser indikerer at det kan bli et overskudd av personer med økonomiskadministrativ utdanning i årene framover. Men slike prognoser slår ikke nødvendigvis til, understreker Wiers-Jenssen.

S ett opp en matplan for uka. I planen bør det fremgå hva familien skal spise, og hvor mye måltidene skal koste.

Foreta innkjøp én til to ganger i uken, og dropp de daglige impulskjøpene innom butikken på vei hjem fra jobb. På den måten sparer du både tid og penger!

2. Bli mer prisbevisst, og finn ut mer om tilbud og priser på dine forsikringer, boliglån samt internett og strøm. Her kan det være mye å spare og medlem­ skap i organisasjoner/foreninger kan gi rabatterte priser.

3. Bli kvitt de små lommetyvene: Dropp dyre kjøp som kaffe på vei til jobb eller kjøp av mat og drikke på kiosken.

Reduserer du snusforbruket med én boks i uka, kan du fort spare kr. 360 i mnd.

4. S par i bolig. Benytt deg av dagens lave boliglånsrenter til å nedbetale og redusere boliglånet til et mer komforta­ belt nivå. Opprettholder du de månedlige låneutgiftene du hadde når renta var 2 % høyere, vil nedbetalingstiden blir kortere, og du blir raskere gjeldsfri. Eks: Boliglån, annuitet, 3,0 mill til 2,80 % rente med 25 års nedbetalingstid gir et månedlig terminbeløp (renter og avdrag) på ca. kr 14 000,-. Med to prosent høyere rente blir terminutgiften ca. kr 17 240,- Innbetaler du hver måned et beløp som tilsvarer en rente som er 2 % høyere, vil du forkorte nedbetalingstiden fra 25 år til i underkant av 19 år.

5. Er du under 33 år, kan du spare inntil kr 25 000,- på BSU-kontoen din. Har du inntekt over kr 61 000,-, kan du nyttiggjøre deg av hele skattefradraget på kr 5000,- neste år. BSU er en av de beste måtene å spare til bolig på pga. høye innskuddsrenter og skattefradrag.

Pengene kan kun brukes til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av boliglån og ikke til oppussing eller kjøp av utleie­ bolig eller fritidsbolig.

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Får vite om verden på den andre siden MentorprograMMet ved HandelsHøgskolen, Uin Gjennom mentorprogrammet til Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland møtes de; får vite hvordan verden ser ut på den andre siden av gjerdet.

erfaringer og veivalg videre er et typisk fokus: Hvilke krav stiller arbeidslivet til nyutdannede studenter, hvilke muligheter og utfordringer finnes?

Handelshøgskolen kobler sine studenter sammen med ledere fra næringslivet. Siktemålet er en personlig dialog der mentor og student møter hverandre for å diskutere karriere og personlig utvikling.

- Mentoren gir meg kunnskap og innsikt i hvordan man tenker i næringslivet. Da får jeg en anledning til å knytte det jeg lærer på skolen, til en praktisk hverdag, sier Ann-Kristin Pedersen. Kommunikasjonen mellom henne og mentoren foregår gjennom møter, telefon og epost.

- En kjempemulighet, sier Ann-Kristin Pedersen fra Tromsø.

- Det er flott å få vite hvordan ting fungerer i næringslivet, sier hun. - Det er 25 år siden jeg studerte. Nå får jeg nyttige oppdateringer, sier han. ann-kristin Pedersen og anders Paulsen beveger seg til daglig i to ulike verdener. Hun er masterstudent på det siste året og er snart utdannet siviløkonom. Han er kjedeleder i husleverandøren saltdalshus.

Hun tilhørte dem som i fjor søkte om å få delta i mentorprogrammet.

Søknaden skulle uformes som om det var en jobb hun skulle søke om, og Ann-Kristin skrev så godt at hun fikk en plass i programmet.

Mentorprogrammet går fra høst til vår. Det omfatter to obligatoriske fellessamlinger, to egne samlinger for studentene og tilsvarende for mentorene. Resten er individuelle møter mellom mentor og student, hvor det er studenten som skal være pådriver. Temaene for møtene vil kunne variere, men utveksling av

HandelsHøGskolen

- Dialogen resulterer i at verden der ute ikke lenger virker så skummel, og jeg bygger nettverk, sier hun.

Lederne som stiller seg til rådighet for studentene, setter av kostbar tid, men også de har utbytte av ordningen – i tillegg til gleden ved å bidra til å utvikle studenter personlig og faglig. Programmet gir mentorene en mulighet til direkte kontakt med nye generasjoner ledere og til faglig oppdatering.

- Jeg lærer også noe. Det er lenge siden jeg studerte, og det studentene lærer i dag, er noe annet enn det vi hadde på pensumlistene, sier Anders Paulsen.

www.uin.no/hhb

STUDIER I ØKONOMI OG IT VENTER PÅ DEG VI TILBYR ET MANGFOLD AV STUDIER OG FORDYPNINGSMULIGHETER. • • • • • • • •

Økonomi og administrasjon Eiendomsmegling Internasjonal markedsføring Innovasjon og entreprenørskap Turisme og ledelse T Revisjon og regnskap Informatikk og informasjonsbehandling, nett og campus Geografiske informasjonssystemer

STUDÉR I BØ.

MØT FLINKE, TILGJENGELIGE FORELESERE OG ET GODT STUDENTMILJØ.

LES MER PÅ hit.no

15

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Vi gratulerer Econa med 75-årsjubileet

Beviset på evnen til å tenke fremover er en lang historie Det er hva du velger å gjøre i dag som avgjør hvor du befinner deg i morgen. Slik har det alltid vært, og med en 75 år lang historie, må Econa ha gjort mange riktige valg.

Vi gratulerer med jubileet, og benytter samtidig anledningen til å takke for at dere valgte oss som bankpartner. Og vi lover å gjøre vårt for å vise at også dette valget var riktig med tanke på årene som kommer.

16

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

ds lan n e Inn vs. ds n nla ute

– Veien er kortere til den jobben man ønsker seg her hjemme enn om man starter utenlands, mener helene Walther. Foto: Hans Nøstdahl

Hjemmebane som startpunkt For Helene Walther var det viktig å kunne designe sitt eget utdan­ ningsløp. SAMMEN MED NETTVERKS­ BYGGING, VAR DETTE DE VIKTIGSTE GRUNNENE til at HUN VALGTE Å UTDANNE SEG I NORGE. – Jeg ønsket aldri å bli økonom eller regnskapsfører, jeg ville jobbe med prosjektledelse eller drift, forteller Helene Walther.

I dag er hun Quality Assurance Manager i Trelleborg Offshore Norway AS. – Kort fortalt innebærer det ansvar for systemet for kvalitetsstyring. Som leder for Quality Control Specialist-teamet, har jeg også overordnet ansvar for mye av kvalitets­ kontrollene og prosessene relatert til

kvalitetskontroller på bedriften, samt personalansvar, sier hun.

Full treff med traineeprogram – Valget falt på Høgskolen i Buskerud og Vestfold – den gang HiBu. Jeg valgte å spesialisere meg i Bedriftsøkonomisk analyse med en fagkombinasjon som inkluderte mye styrings- og strategifag i tillegg til de typiske finansielle fagene, og har i dag en Master i økonomi og ledelse med sidetittel siviløkonom, forteller Helene.

Trainee Drammen ble lansert våren 2009. Plutselig hadde Helene en mulighet til å søke på et traineeprogram i hjemtraktene, med en veldig spennede kombinasjon av regionale foretak og bedrifter som potensielle arbeidsgivere.

– Søknadsprosessen var omfattende, og første steg bestod av søknad og motivasjonsbrev. Så fulgte en intervjuprosess

hvor alle deltakerbedriftene var involvert. Som søkere visste vi lite om hvor vi kom til å havne om vi kom med videre.

Hva kan vel være et bedre utgangspunkt enn å bli håndplukket til et sted basert på hvor godt du passer inn og det potensielle bidraget de ser du kan komme med? poengterer hun.

Med Norge i ryggen For Helene var utdanning i Norge et bevisst valg. Hun ønsket seg ikke en karriere utenlands umiddelbart etter studiene. – Likevel har jeg har alltid hatt ønske om å bygge erfaring gjennom å jobbe i andre deler av verden, men da med erfaringer i Norge som utgangspunkt. Veien er kortere til den jobben man ønsker her hjemme, enn om man skal starte i bunn utenlands, reflekterer hun. For Helene var det viktig å tenke nasjonalt også

når det gjaldt nettverk: – Jeg vurderte det som lettere å bygge opp en attraktiv CV dersom man studerer i Norge gjennom jobb ved siden av studier, verv og lignende, avslutter Helene Walther.

«

Hva kan vel være et bedre utgangspunkt enn å bli håndplukket til et sted basert på hvor godt du passer inn?

Helene Walther

Tok kompetansen med seg hjem dag er Karen Marie ansatt i PwC Stavangers konsulentavdeling. – Jeg har blant annet arbeidet på prosjekter innen virksomhetsstyring, organisasjonsutvikling og strategisk kommunikasjon. Akkurat nå arbeider jeg hovedsakelig innen offentlig sektor, og i tillegg er jeg en del av olje og gass-teamet vårt, et team som fungerer som et «Center of Excellence» for PwC globalt, forteller hun.

« Karen Marie reiste mye i studietiden. Dette var utslagsgivende for at hun valgte utenlands­ studier. Foto: Felix Skulstad

Det var utenlandsreiser i forbindelse med studier som fikk Karen Marie Ramstad Gunnerud til å velge et utdanningsløp utenfor Norge. Det angrer hun ikke på i dag.

– Mitt første jobbintervju med PwC skjedde over Skype fra India. Jeg tror ikke det at jeg studerte der er den eneste grunnen til at jeg fikk jobben, men det hjalp meg definitivt å skille meg ut fra mengden, forteller Karen Marie Ramstad Gunnerud. Hun er ikke i tvil om at utenlandsstudier var det rette for henne.

Skype-intervjuet gikk åpenbart bra. I

Jeg fikk øynene opp for alle de spennende studie­ mulighetene som finnes der ute.

Karen Marie Ramstad Gunnerud Reiser ga mersmak – Mitt første studieår var ved Universitetet i Stavanger, der jeg tok et årsstudium i sosiologi. Videre tok jeg en bachelor ved BI, også denne i Stavanger. Jeg har to mastergrader: én MA fra

Berlin School of Economics, Tyskland, og én MBA fra Symbiosis International University, India, oppsummerer Karen Marie.

Hun er klar på hva som motiverte henne til å velge utenlandsstudier: – I løpet av bachelorstudiene deltok jeg aktivt i studentmiljøet, og jeg fikk reise mye, blant annet gjennom studentforeninger og i internasjonale casekonkurranser for BI Stavangers caselag. Dette gjorde at jeg fikk øynene opp for alle de spennende studiemulighetene som finnes der ute, sier hun.

Verdifull erfaring – Som ansatt merker jeg en enorm personlig verdi i arbeidshverdagen min fordi at jeg har reist mye. Jeg tror utenlands­oppholdet har gjort meg mer åpen og fleksibel, og jeg har definitivt en større kulturell forståelse nå enn tidligere. Blant annet er jeg mye mer bevisst på hvor ulikt man kan oppfatte situasjoner og utfordringer. Et år i India ga meg helt klart en fordel her, ettersom jeg kunne småprate på hindi med ansatte i bedriften vi arbeidet for og på hotellet, avslutter hun.

17

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

Gode råd er gull verdt heter av en viss størrelse har egne HR-ressurser som bidrar til dette. Mange arbeidsgivere holder seg til virksomhetens standardavtaler, som ofte kan være utdatert. Her må både arbeidsgiver og ansatt være oppmerksomme.

Vil legge ballen død

Hvordan ivareta egne rettigheter og juridisk sikkerhet?

Sørg for en klar arbeidsavtale som definerer stillingens hovedinnhold og ansvarsområder, klarhet rundt lønn, bonusvilkår og oppsigelsesfrister. Vær oppmerksom på betingelser rundt prøvetid og krav til karantene, slik at du står fritt til å velge ny arbeidsgiver når du sier opp jobben.

Advokat Per Christian Rogdar er en av Econas interne ressurs på juridiske spørsmål, og stiller gjerne opp for medlemmene. Foto: Hans Nøstdahl

Hva spør medlemmene om?

Mange tar kontakt med Econas advokater når de har fått ny jobb, og de ønsker å diskutere rettigheter og vilkår før de skriver under arbeidskontrakten. Vi har også mange henvendelser i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold. Det er behov for bistand i forbindelse med nedbemanning eller situasjoner der samarbeidsforholdet ikke fungerer bra. Vi får også spørsmål om tolkning av arbeidsavtalen, for eksempel ved tvist om bonusvilkår eller om rekkevidden av konkurranseklausuler

Har arbeidsgivere god nok kompetanse om dette?

Econa erfarer at medlemmenes arbeidsgivere er opptatt av å opptre ryddig og i henhold til gjeldende lovgivning overfor sine ansatte. De fleste virksom-

Finnes det en sjekkliste arbeidstakere bør kjenne til?

Sørg for en kvalitetssjekk av arbeidsavtalen før du signerer. Be om tid til å vurdere kontrakten, og sørg for å få en kvalifisert rådgiver til å komme med innspill. Econa hjelper medlemmer som ønsker en slik rådgivning. Viktige premisser bør gjøres skriftlig for at du skal kunne forfølge mangler etter at du er ansatt.

«

Econa erfarer at medlemmenes arbeids­givere er opptatt av å opptre ryddig og i henhold til gjeldende lovgivning overfor sine ansatte.

Per Christian Rogdar, advokat i econa

Sjekkliste før du skriver under arbeids­kontrakten: Det er mange ting å passe på!

PUNKTENE NEDENFOR SKAL VÆRE EN DEL AV ARBEIDSAVTALEN: • Avtaleparter • Arbeidssted • Beskrivelse av arbeidet/tittel/stilling/arbeidskategori • Når arbeidsforholdet begynner • ­ Hvor lenge arbeidsforholdet skal vare om det er midler­ tidig • Om arbeidsforholdet skal innledes med en prøvetids­ periode • Hvor lang ferie og hvor mye feriepenger du har krav på Ferieloven gir rett til 4 uker og 1 dag ferie. Skal du ha ferie ut over dette, må det avtales.

• Hvor lang oppsigelsesfrist som gjelder Lovens oppsigelsesfrist er en måned, eller 14 dager i prøvetid. Lengre, men ikke kortere oppsigelsesfrist, kan avtales. De fleste avtaler en oppsigelsesfrist på minst 3 måneder.

• Hvilken lønn og andre godtgjørelser du har krav på (og informasjon om hvilke pensjons- og forsikringsordninger du er omfattet av) • Hvordan arbeidstiden er organisert: Den daglige og uke­ ntlige arbeidstiden skal angis. I tillegg bør det avklares om du har krav på overtidstillegg og fleksibel arbeidstid 18

med mulighet til å avspasere Lovens «normalarbeidsuke» er på 40 timer. Skal du ha kortere arbeidstid, for eksempel 37 ½ time, må det avtales. Som nyutdannet vil du som hovedregel ha krav på overtidsbetaling – det kan kun gjøres unntak i særlige tilfeller. Dette må vurderes konkret, og det anbefales at du kontakter Econa om det fremgår av kontrakten at du ikke får overtidsbetalt/at overtid er inkludert i grunnlønn.

I TILLEGG BØR AVTALEN REGULERE: • Rettigheter under omsorgspermisjon, foreldrepermisjon og sykdom Folketrygden dekker kun inntektsbortfall ved sykdom og foreldrepermisjon inntil 6G, noe som tilsvarer en årslønn på 530 220,- per mai 2014. Er inntekten din høyere, bør det avtales at arbeidsgiver skal dekke full lønn under sykdom og permisjon. Omsorgspermisjon er etter loven ulønnet. Det bør derfor i tillegg avtales at lønnsplikten også omfatter denne.

• Konkurranseklausuler Inneholder avtalen en konkurranseklausul, er det viktig å undersøke de tidsmessige, geografiske og yrkesmessige begrensningene klausulen gir. Econa anbefaler å være tilbakeholden med å godta slike klausuler, særlig dersom det ikke er en økonomisk kompensasjon knyttet til den.

– Debatten om mastersyke har røtter tilbake til 1960-tallet, forteller Knut Aarbakke i Akademikerne. Foto: Akademikerne

Knut Aarbakke i Akademikerne vil ha slutt på mastersykedebatten: – Det er absurd å fortelle men­ nesker at de må avbryte utdan­ nelsen sin fordi den kan kvali­ fisere dem for høyt, sier han.

Aarbakke meisler inn budskapet uten å nøle: – Fire av fem kroner i vår felles nasjonalformue består av kompetanse, ikke penger eller fysiske aktiva. Da blir det ganske søkt å si at befolkningen er for godt utdannet. Frykten for at vi skal få for mange masterutdannede er ubegrunnet.

Det er fortsatt bare ca. åtte prosent av den voksne befolkningen i Norge som har en mastergrad, slår han verbalt i bordet. Han poengterer videre at der en bachelor er teoritung, er masterutdanningen praktisk rettet: – Det er her studenten møter sitt eget prosjekt og opplever den relevante arbeidslivstreningen et masterarbeid krever, sier han.

Ingen ny debatt Lederen i Akademikerne gikk blant annet i rette med masterkritikken i en sak i Aftenposten 22. januar, i anledning at rådgivningsbyrået Menon fikk i oppdrag å analysere produktivitetsveksten i 35 norske næringer over perioden 2008 til 2013.

Det ble sett på hvordan høyere utdanning påvirker produktiviteten og konkurranseevnen i norsk næringsliv.

– Debatten om mastersyke er ikke ny.

Den første store studenteksplosjonen kom på 1960-tallet. Da var svært mange bekymret for hva man skulle bruke alle disse akademikerne til. Men arbeidsmarkedet tok i mot dem alle. Den andre store studenteksplosjonen kom rundt 1990 med bankkrisen og boligkrakket. Også da var mange bekymret, men også da fikk akademikerne jobb, sier Aarbakke.

Kan og bør være best Et av Aarbakkes hovedargumenter er at et samfunn rett og slett ikke kan bli for godt utdannet. – Spesielt ikke et samfunn som har verdens høyeste lønns- og kostnadsnivå. Norge kan aldri konkurrere om å være billigst, men vi kan være best. Det krever kunnskap, og det krever svært velutdannede arbeidstakere. Kongsberg er kanskje det beste beviset på det. Like etter krigen var det fire fagarbeidere per ingeniør/sivilingeniører i industrien der. I dag er det fire ingeniører per fagarbeider.

Bare på denne måten har Kongsbergsamfunnet opprettholdt sin globale konkurransekraft, avslutter Aarbakke.

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

22

LEDIGE TRAINEESTILLINGAR

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN I SOGN OG FJORDANE

KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

Spennende og populært studium i regnskap og revisjon ved Høgskolen i Østfold Tine Cecilie Ronja Nilsen (t.h. i bildet) studerer bachelorstudium i regnskap og revisjon ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

Hun vil være ferdig våren 2015 og er svært fornøyd med kvaliteten på studiet.

- Under utdanningen har jeg møtt forelesere som engasjerer og motiverer. De har en pasjon for sitt fag­område og har en evne til å gjøre forelesninger og fag spennende og interessante. Det skaper gode result­ater, sier Nilsen.

Studieretningen ved HiØ er populær mye på grunn av sin fleksibilitet. Du kan for eksempel bytte studie­retning innen økonomistudiene, også underveis i studiet, hvis det er ønskelig. Studiet følger den nasjonale ramme­ planen og ferdig utdannede kandidater kan søke Finans­ tilsynet om tittelen registrert revisor etter godkjent prak­ sis. Utdanningen kvalifiserer også til tittelen autorisert regnskaps­fører.

Asbjørn O. Pedersen (t. v. i bildet) underviser i flere emner innen økonomistudiene ved HiØ. Han er utdannet revisor ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Møre og Romsdal.

Han har 23 års erfaring fra kommunal sektor, og har jobbet som revisor, skatteoppkrever, økonomi­sjef og rådmann i en rekke kommuner. Pedersen jobber i dag som høy­ skolelektor ved HiØ og er generalsekretær i Norges Kemn­ er-­­og Kommuneøkonomers forbund (NKK). Han er også en etter­spurt foredragsholder.

deg til en hver tid relevante caser og oppdatert kunnskap gjennom studietiden. Studiet er også godt forankret i rel­ evant teori og forskning. Det jobbes aktivt med bruker­ verktøy som brukes i arbeidslivet, slik at studentene er godt rustet til å gå direkte ut i arbeid. I følge Pedersen er høgskolens kandidater meget etterspurte og får interes­ sante og godt betalte jobber innen regnskap og revisjon.

HiØ har en bred kontaktflate med både offentlig og privat sektor.

Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Østfold (hiof.no) Nøkkeltall: Over 110 studier, nær 7000 studenter og 550 ansatte, og 324 nybygde studentboliger Studium: Bachelorstudium i regnskap og revisjon Studiested: Halden Studiepoeng: 180 Varighet: Heltid, 3 år Søknadsfrist: 15. april (www.samordnaopptak.no)

Utdanningen ved HiØ gir deg verdifull yrkesrettet innsikt, noe som gjør studiet unikt. Forelesere fra arbeids­livet gir

19

Hele dette bilaget er en annonse for ECONA – www.econa.no

LANDETS ØKONOMER LETTER PÅ SLØRET

Econas lønnsstatistikk Her får du svar på om du får lønn som fortjent, og alt annet du lurer på omkring lønns- og karrieresituasjonen til landets økonomer.

Lønnsstatistikken finner du på econa.no