FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge by C media Scandinavia

Der

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

GRÜNDERE – Uten inkubatormiljøet i Borg Innovasjon er det ikke sikkert vi hadde sett dagens lys, forteller gründer og CEO i Comlight AS, Siri Damsleth Skøien.

s. 4

GROR

Etterlyser politisk vilje Samarbeidet mellom Forskningsparken i Oslo og Inven2 er et av mange gode eksempel på samarbeid innenfor innovasjon i Norge. De to administrerende direktørene etterlyser høyere politiske ambisjoner og bedre virkemidler som kan komme oppstartsbedriftene til gode.

s. 6

Nytt biosenter – Barents BioCentre er både et fysisk bygg og et konsept, som skal være et sentrum for verdiskaping innen bioteknologi, sier Bård Hall, daglig leder for NorInnova i Tromsø.

s. 8

Innovasjonssatsning Terje Aasland, leder for næringskomiteen på Stortinget, mener at staten satser på innovasjon og nyetablert næringsliv. Samtidig ser han at det offentlige kan ta større risiko.

s.16

Næringslivet trenger topputøvere Paul Chaffey ønsker seg en elitesatsing i norsk næringsliv og mener vi må dyrke talentene. – Det brukes for lite penger på å hjelpe lovende bedrifter i startgropen, sier han.

s. 10-11

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

LEDER

Inkubasjon – en lønnsom investering Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN) er en interesseorganisasjon som organiserer felles satsinger for de største innovasjonsselskapene. Årlig bidrar innovasjonsselskapene til etableringen av ca 150 nye bedrifter i sine inkubatorer. I snitt er det bare 20 prosent frafall blant inkubatorbedrifter i løpet av de første leveårene – mot 70 prosent generelt. Undersøkelser viser også at bedrifter som har vært i inkubator, vokser hurtigere og er mer levedyktige. Noen av disse bedriftene vil vokse betydelig og syselsette over 100 personer. Andre vil bli kjøpt opp og videreutviklet der, mens de fleste ender opp som levedyktige små og mellomstore bedrifter. FIN har gjort beregninger som viser at dersom 300 nye bedrifter hvert år kan tilbys et inkubatorprogram, kan det resultere i 10.000 høykompetente arbeidsplasser om 20 år. Vi foreslår at den statlige finansieringen av inkubatorprogrammet, som i dag er på beskjedne 40 millioner, tredobles. Videre at innovasjonsselskaper får tilgang til økte midler, i form av pollenkapital, som kan investeres i inkubatorbedriftenes første fase. Inkubatorene bygger broer til universitetsog forskningssektoren, næringslivet og selvstendige gründere med sitt tilbud om inkubasjon. Nye vekstbedrifter får opplæring, profesjonell assistanse og nettverk. De beste prosjektene kan også få tilbud om investeringskapital og aktivt eierskap i et styre med erfarne næringslivsfolk.

Et smart sted å starte For bedrifter i oppstartsfasen kan inkubatorprogrammet være døråpneren for etablering og vekst, sier markedssjef og inkubatorleder i Forskningsparken i Narvik, Michelle Opshaug. I følge Opshaug er «inkubator» fortsatt et fremmedord for mange: – Vår jobb er å gi bedriftene det nødvendige grunnlaget og være det utløsende verktøyet de trenger for å vokse. En inkubator er med andre ord en støttefunksjon for utvalgte bedrifter i oppstartsfasen. Hensikten er å styrke læringsprosessen og å øke vekst, verdiskapning og overlevelsesevne for bedriftene. Inkubatoren tilbyr kontorlokaler og møterom, et fellesskap med andre gründere og bistår dem med alt fra administrasjon, veiledning, tilgang til nettverk og andre finansieringskilder, og markedsføring. Verdien av tilbudet er Opshaug ikke i tvil om: – Disse vekstbedriftene tilbyr nye ideer og produkter på markedet som eksisterende næringsliv drar nytte av. De skaper også vekst i egen region som igjen bringer med seg kompetansearbeidsplasser, sier Opshaug. Nåløye – Å bli tatt opp i Forskningsparken i Narvik krever at man har en idé med vekstpotensial og en lovende teknologi med et nasjonalt og internasjonalt marked. Dessuten er gründerens personlige egenskaper sentrale: – Søkerens gründeregenskaper er en del av «ratingen» når

en bedrift blir vurdert hos oss – ideen skal jo gjennomføres! Når man har kommet gjennom nåløyet, er man en del av en prosess som er felles for alle inkubatorer i Norge. For å følge opp prosessen bruker Forskningsparken et digitalt verktøy som følger bedriften steg for steg i alle faser, fra idé til ferdig produkt.

«Ideen skal jo gjennomføres» Michelle Opshaug, inkubatorleder

Til sammen tre år kan bedriften være en del av inkubatormiljøet: – Mange av bedriftene som har gått ut av inkubatoren, har fremdeles kontakt, og vi bistår dem fortsatt med ulike tjenester, sier Opshaug. Nettverk Forskningsparken i Narvik har et tett samarbeid med flere andre inkubatorer både regionalt og nasjonalt. – I tillegg er nettverket vårt mot kapitaleiere og investeringsfond, forskningsmiljø og industrien er svært verdifullt for våre bedrifter, sier hun.

Inkubator – et kontorfellesskap hvor gründere blir tilbudt profesjonell bistand i forbindelse med etablering av potensiell vekstbedrift. Et inkubasjonsprogram består av opplæring, verktøy, rådgivning og mulighet for investeringskapital. Videre tilbys nettverk av erfarne næringslivsfolk som mentor, styremedlemmer eller investorer.

Vi vil at dette fagbilaget skal kaste lys over hvordan innovasjonsselskapene arbeider over hele landet. Ikke minst ønsker vi å eksemplifisere hvordan entreprenørevnen utfoldes i inkubatorene og at mange livskraftige bedrifter skapes. En styrket satsing vil gi flerfold igjen.

Terje Handeland Styreleder, FIN Inkubatorleder Michelle Opshaug følger opp gründerne i inkubatoren i Narvik.

FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge. Jobber for økt satsing på gründere og oppstart av nye vekstbedrifter For spørsmål om innholdet kontakt Bjørn Løvlie, bjorn.lovlie@abelia.no

C media er et medieforetak som produserer avis- og webbilag i Skandinavia. www.cmedia.no

Prosjektleder: Christian Olowo Tekst: Språkfolk, Esben Svendsen Foto: Morten Brakestad, Daniel Lindberg, Bjørnar Johansen, Liv-Unni Tveitane, Stortinget, Ipark, EasyTrans, NorInnova, Misa og BUILD2GROW.

Layout: Lisa Bjurling Trykk: Media Norge Trykk AS Distribusjon: Aftenposten. For informasjon om annonsebilag, kontakt Christian Olowo på telefon 21 37 70 75, epost: christian@cmedia.no

Fornybar energi blir stadig viktigere TrønderEnergi har lenge vært en garantist for levering og produksjon av fornybar energi. Tradisjonelt har dette dreid seg først om vannkraft, siden vindkraft. Mindre kjent har selskapets engasjement innen solenergi vært. Investeringsdirektør i TrønderEnergi, Tommy Olsen

Gjennom sin eierpost i GETEK AS har investeringsselskapet TrønderEnergi Invest AS bidratt til videre utvikling av solenergi. Kulturhus i Os Siste offisielle byggeprosjekt med solcelleenergi fra GETEK, var kulturbygget i Os. Oseana kaller ordfører Terje Søviknes sitt nye kulturpraktbygg som åpner i disse dager. – Oseana er ikke bare et solcelleanlegg, det er også en fasade. Anlegget er på cirka 500 kvadratmeter med en installert effekt på 64 kilowatt, noe som dekker rundt 20 prosent av byggets effektbehov. Vi ser på dette anlegget som et viktig prosjekt der vi kombinerer bruk av ulike fornybare energikilder. Dette er et spennende segment der vi ønsker å delta aktivt i fremtiden, sier investeringsdirektør Tommy Olsen i TrønderEnergi Invest.

OPPE Norges hittil største nettilknyttete solcelleanlegg (64 kW) på Oseana, Os kunst- og kultursenter NEDE Stasjonene på Svalbard forsyner Avinors DME-anlegg ved innflyvingen til Longyearbyen lufthavn.

– Vi tar over Daglig leder Morten Gaustad i GETEK AS sier med glimt i øyet at der elektrisitetsverkenes kabler ikke strekker til, tar GETEK over. – Ofte må anleggene bygges på utilgjengelige steder hvor de utsettes for ekstreme værforhold med snø, vind og ising. Men vi har gode løsninger som ved hjelp av solceller, vind, batteri eller diesel gjør energiforsyning mulig selv om plasseringen i utgangspunktet ser i overkant krevende ut, sier Gaustad. Svalbard GETEK har mange flotte referanseanlegg å vise til, blant annet to anlegg på Svalbard. – Hvert anlegg drives autonomt og ett av anleggene sikrer strømforsyningen til Avinors utstyr, som i sin tur sikrer en sikker innflyging til flyplassen på Svalbard, forteller Morten Gaustad. TrønderEnergi Invest TrønderEnergi Invest AS er heleid av TrønderEnergi og investerer i selskaper innen fornybar energi og ENØK i tillegg til rene finansielle plasseringer. Selskapet er aktiv eier i Biokraft, NorWind, Owec Tower, Metallkraft, Dynavec og Vigor.

tronderenergi.no/tei

bergen

trondheim

nettverk

mo i rana

narvik

sivanett

oslo

lødingen stord

it-fornebu

Her utvikles fremtidens vekstbedrifter Bedriftene vi skal leve av ”etter oljen” må skapes nå! SIVA har i samarbeid med næringsliv, universiteter og høyskoler, fylker og kommuner etablert et landsdekkende nettverk av forsknings- og kunnskapsparker, industri-inkubatorer og næringshager. SIVA har eierskap og programaktivitet i 50 inkubatorer som utvikler nye bedrifter ut fra FoU- og industrimiljøer. Noen av Norges mest kjente og lovende nye bedrifter springer ut av inkubatorene, eksempelvis, OceanSaver, Boost Communication, ProBio, Bipper og Point Carbon.

sogndal

stryn

tromsø

egersund

alta

shager Næring Eiendom ntureselskap e åkorn/V SEiendomsselskap kubator tor dustri-in rinog ba In Forskningsrker natu ku nkunnskapsparker skapspa Mat- og og kun sFoU-inkubator g in Forskn p ka ssels Industri-inkubator Utvikling on sj Kvinnova ator Kvinnovasjon b FoU-inku

Mat- og naturinkubasjon Næringshager Såkorn/ventureselskap Utviklingsselskap

hamar

stavanger

verdal

Hvert år utvikles nærmere 150 nye bedrifter i inkubatorene. Det gir god samfunnsøkonomi å satse mer på inkubasjon: De 1.500 nye bedriftene som er utviklet i SIVA-inkubatorene siden 2000 har en akkumulert verdiskaping på 6,5 milliarder kroner og har betalt 2,2 milliarder kroner i skatter og avgifter. SIVA vil skape fremtidens næringsliv og arbeidsplasser. Mer satsing på inkubasjon gir mer verdiskaping og flere vekstbedrifter.

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

Godt partnerskap: CEO i Comlight AS, gründer Siri Damsleth Skøyen og daglig leder i Borg Innovasjon, Bjørn Horten.

Når framtiden lyser Det hjelper å få hjelp: – Uten Borg Innovasjon er det ikke sikkert at vi hadde sett dagens lys, sier gründer og CEO i Comlight AS, Siri Damsleth Skøien. Oppskriften på en suksess er ikke enkel. I følge Skøien er det en evig balansegang mellom robusthet og ydmykhet. På veien fra idé til marked er det mange dører å sette foten i, mange kontakter å knytte og mange nei som skal bli til ja. Genuin gründerinteresse I 2007, samme året som Comlight ble etablert, ble selskapet en del av Borg Innovasjon. På dette tidspunktet hadde Skøien allerede mottatt etablererstipend og oppfinnerstipend fra Innovasjon Norge, men produktutviklingen var ikke påbegynt. Comlight er et system for sensorstyrt

veibelysning. Systemet vil redusere energiforbruket uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten. – Det er et produkt for framtiden, slår Skøien fast, som begynte å jobbe med Comlight som prosjekt allerede i 2006. Samme året ble patentprosessen igangsatt. Med spesialisering i entreprenørskap og bedriftsutvikling fra BI var hun godt rustet for gründertilværelsen. Det eneste som manglet var en idé: – Jeg har en genuin interesse for prosesser, merkevarebygging og det å bygge noe fra idéstadiet. Ideen kom opprinnelig fra min far som har bakgrunn fra skiltproduksjon, forteller hun. Seks måneder brukte Skøien på å gjøre research i markedet. – Det gikk med både kvelder og helger, minnes Siri som på den tiden hadde fulltidsjobb og var kun gründer på si. – Det vanskeligste valget var å satse, si opp jobben og gi full gass.

Høna eller egget I begynnelsen føltes arbeidet med Comlight litt som problemstillingen om «høna og egget» forteller Skøien: – For å få innvilget søknadene jeg sendte inn måtte jeg ha et produkt å vise til, og for å få utviklet produktet måtte jeg ha finansiering. Det har

Inkubatorassistanse Når daglig leder i Borg Innovasjon, Bjørn Horten, velger ut hvilke gründerbedrifter som har det som trengs, ser han på to ting: Personlighet og teknologi. – Vi ser etter en som har vilje og evne til å gjennomføre prosjektet, men en god idé er ikke nok. Teknologien og potensialet er også sentralt, sier Horten som så at Comlight var et framtidsrettet prosjekt der energieffektivitet og sikkerhet var to viktige punkter. Inkubatoren kunne tilby Skøien et spekter av tjenester. En av de viktigste var faglig kompetanse: – Du må ha vett nok til å ta i mot hjelp. Produktet var kun på «serviettstadiet» da jeg tok tak i det. Siden jeg ikke er ingeniør lå det i kortene at jeg trengte tekniske assistanse, sier hun. I inkubatoren i Sarpsborg fant hun det miljøet hun trengte. På dette tidspunktet hadde inkubatoren en nyansatt inkubatorleder, en ingeniør med bakgrunn i elektronikk. – Hans kompetanse har vært svært sentral for Comlights framgang, poengterer Skøien. Uten inkubatorens fagkompetanse, nettverk og samhold hadde hun ikke vært der hun er i dag. Her fikk hun tilgang på ressurser som hun ikke ville hatt mulighet til å betale for i

«Du må ha vett nok til å ta i mot hjelp.» Gründer Siri Damsleth Skøien

vært flere år med hardt arbeid for å få endene til å møtes. Det har tatt til sammen fire år med omfattende utviklingsarbeid og tre emisjoner før produktet var klart for kommersialisering og salg. Den tidkrevende patentprosessen går nå mot slutten, og så langt har patent i seks land blitt innvilget. – I Norge selger vi Comlight gjennom markedslederen Thorn Lighting. Statens Vegvesen har vært en god partner og kunde på de første anleggene, sier Siri.

startfasen:– Jeg fikk et skreddersydd opplegg, mulighet til å ta del i et miljø og hjelp til å blant annet hente inn kapital og assistanse i internasjonale forhandlinger. – Dessuten får man tilgang til proffe møterom og gode kontorlokaler, legger hun til. Comlight gikk fra å være inkubatorbedrift til å ha en konsulentavtale med inkubatoren i 2009–2010, men har fremdeles selskapsadresse hos Borg Innovasjon.

Skøiens fem råd til andre gründere Du må være forberedt på Ikke nødvendigvis ta et å «sulte», men pass på å nei for et nei. Det kan henikke ofre alt du eier og har de det finnes flere veier til på ett prosjekt. mål. Forsøk å unngå å «gifte deg» med andre bedrifter, partnere som i ettertid kan være et hinder for videre vekst.

Vær optimistisk og ha troen på eget prosjekt. Det vil være mange som ønsker å fortelle deg hvor vanskelig og utfordrende

ditt prosjekt vil være. Ikke la negativt fokus overta for mulighetene som kan ligge lenger framme, selv om det kan være en lang vei å gå. Det er lov å be om hjelp. Du må ikke kunne alt selv, men knytt til deg nødvendig kompetanse fra andre.

Bruk virkemiddelapparatet, forskningsmiljøer og inkubatorbedrifter som hjelp underveis.

Tenk deg at din virksomhet har investert mye tid og penger i et nytt produkt, og at du plutselig oppdager en kopi på markedet! Din virksomhet selger en vare eller tjeneste med et vel innarbeidet varemerke og et godt omdømme. Tenk deg at en annen uten tillatelse begynner å bruke et forvekselbart merke for liknende varer eller tjenester!

STOPP PIRATENE! Er din virksomhet forberedt på en slik situasjon? Norske næringsdrivende er gjennomgående gode til å forsikre sine bygninger, ansatte, maskiner og utstyr mot tap og skade. Men forbausende mange har svakt eller intet vern mot tap og skade på virksomhetens mest verdifulle eiendeler – sin teknologi, know-how og produktdesign, sine dataprogrammer og varemerker. I ytterste konsekvens står virksomhetens omdømme på spill! Å skaffe seg og håndheve rettigheter på dette området kan være utfordrende, men muligheter finnes for den som tar de rette grepene. Sørg for at din virksomhet er forberedt! Les mer om hvordan du kan møte utfordringene på www.adeb.no eller ta kontakt med Espen Sandvik: espen.sandvik@adeb.no | 98 29 45 41, Jørgen Smith: jorgen.smith@adeb.no | 450 00 530 og Tommy Daglen: tommy.dahlen@adeb.no | 99 45 74 60

Arntzen de Besche har styrket sin Teknologi & Innovasjonsavdeling med Espen Sandvik (tidligere General counsel i PGS) og Jørgen Smith (tidligere direktør i Patentstyret). Arntzen de Besche er et av landets ledende advokatfirmaer med ﬂere enn 110 advokater og med kontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim. Firmaet betjener både norsk og internasjonalt næringsliv, organisasjoner og det offentlige. Arntzen de Besche er et moderne advokatfirma som legger vekt på rollen som samarbeidspartner for klientene. Gjennom solid juridisk kompetanse, forretningsmessig forståelse og inngående kjennskap til mange bransjer kan firmaet gi tydelige råd og bidra til praktiske løsninger. Arntzen de Besche har lang erfaring med internasjonale transaksjoner, både for norske selskaper i utlandet og utenlandske selskaper i Norge. Gjennom samarbeidet med noen av verdens største advokatfirmaer tilbyr vi våre klienter et velorganisert globalt kompetansenettverk.

NCE- og Arenaprogrammet - klyngeutvikling i Norge

et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet

Norge har i dag 12 sterke NCE-klynger og 17 Arena-klynger. Dette er klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. Disse miljøene er blitt utpekt i hard konkurranse med ﬂere andre sterke næringsmiljøer i Norge. Programmene Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena er etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklynger i Norge. Programmene skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene. Bedriftene får et bedre grunnlag for å iverksette og gjennomføre krevende innovasjonsprosesser, basert på samarbeid med relevante bedriftspartnere og kunnskapsaktører. Dette gir bedre grobunn for nye virksomheter, gjennom kommersialisering av nye forretningsideer (gjennom lokalisering av eksterne virksomheter i klyngen) og ved at det blir attraktivt for bedrifter å lokalisere sin virksomhet i tilknytning til klyngen. Resultater 2010; 86 iverksatte innovasjonsprosjekter i Arena-klyngene og 187 innovasjonsprosjekter i NCE-klyngene

Morgendagens helse og omsorgsløsninger Dagens mulighet for næringsutvikling

Både nasjonalt og internasjonalt øker antall eldre i befolkningen stadig raskere. Dette vil sette helse og omsorgstjenestene under stort press i årene som kommer. Teknologi er definert som løsning fra mange hold for å kompensere for manglende helsepersonell, men hittil har man ikke lykkes i særlig grad å implementere teknologi i sektoren. I Drammen er det etablert et unikt tverrfaglig miljø som skal utvikle morgendagens helse og omsorgsløsninger. Kompetanse innen helse og teknologi kombineres i felles prosjekter med deltakere fra næringsliv, akademia og offentlig sektor. Utvikling av produkter og løsninger baseres på forskning og brukerstyrt innovasjon. De sentrale aktørene i denne satsingen er Papirbredden Innovasjon AS, Driv Inkubator AS og Arena Helseinnovasjon. Sammen skaper disse aktørene en arena for forskning, innovasjon og næringsutvikling gjennom å legge forholdene til rette for kontakt mellom næringsliv, akademia og krevende offentlige kunder. Sammen med Drammen kommune har aktørene fått på plass det offentlige utviklingsprosjektet som mange kommuner nå etterspør; Intelligente helse og omsorgsløsninger. Papirbredden Innovasjon er det regionale innovasjonsselskapet i kunnskapsparken i Drammen som forvalter regionale utviklingsprosjekt i Buskerud og regionale næringsnettverk innen helse, kultur og fornybar energi. Arena Helseinnovasjon er et nettverk av bedrifter og kunnskapsaktører som gjennom forpliktende samarbeid utvikler lønnsomme produkter og tjenester for helse og omsorg. Driv Inkubator er en av Norges fremste aktører for kommersialisering av helse og omsorgsløsninger. Driv har rådgivere og nettverk med nødvendig spisskompetanse for etablering og vekst. Faglig støtte fra Høgskolen i Buskerud og Teknologisk Institutt er en stor styrke for bedriftene.

Kontakt Sigrid Hilsen sigrid.hilsen@pinn.no www.papirbreddeninnovasjon.no

Kontakt Hilde Holm hilde.holm@pinn.no www.arenahelseinnovasjon.no

Kontakt Hege Eiklid hege.eiklid@drivinkubator.no www.drivinkubator.no

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN bioteknologi. Dette er viktige områder for både Inven2 og Forskningsparken på grunn av den tette koblingen til Oslo Universitetssykehus. – I Norge har man begrenset erfaring med slike life science-prosjekter, sier Agerup. – Men kompetansen har man mulighet til å hente inn og bygge opp. Det er først og fremst penger som mangler.

Inkubatorle derne i Forskningsparken i Oslo, Alexander Woxen og Åsa Waldemar, gir råd under Gründerdagen i 2009.

Bygger kompetanse Forskningsparken i Oslo tilbyr kursprogrammet

BUILD2GROW gratis til gründere.

For å lykkes med et oppstartselskap kreves mange ulike ferdigheter. En

Adm.dir. i Forskningsparken i Oslo, Karl-Christian Agerup, og adm.dir i Inven2, Jostein Dalland, er stolte av sin samarbeidsmodell.

En verdikjede for innovasjon

Generelt er det mange penger å hente i den tidlige fasen, og lett å få investeringer når du først har vist deg levedyktig, mener de to administrerende direktørene. Kapitalmangelen finner vi i gapet mellom disse. – Det trengs intensiver for private investorer å gå inn tidligere en de egentlig vil, sier Dalland. – De trenger risikoavlastning. Dette er viktigere enn å få offentlige midler, for med private midler følger også den kompetansen og det engasjementet som personen bak pengene har.

gründer kan ha mye fagkompetanse, men mangle grunnleggende kunnskaper om salg og marked, eller hun har kanskje lang erfaring med administrasjon og ledelse uten å inneha den nødvendige kunnskapen om produktutvikling. Dette er bakgrunnen for at Forskningsparken i Oslo startet opp et kursprogram i fjor som dekker de viktigste kompetansefeltene og alle de fem utviklingsfasene i en oppstartsbedrift. Opplæring tilbys i ulike kursmoduler som gründerne kan melde seg på separat, og programmet er åpent for deltakere fra selskaper i tidlig utviklingsfase. Den enkelte kurscamp gir også en unik mulighet til å bygge nettverk. BUILD2GROW er finansiert gjennom det interregionale EUprogrammet KASK, og er en del av et større skandinavisk inkubatorsamarbeid. KASK Inkubator er et ambisiøst prosjekt med et mål om å øke veksten i norske, svenske og danske innovasjonsselskaper i Kattegat/Skagerrak-regionen.

– Verdier skapes ikke av seg selv, slår Karl-Christian Agerup, adm.dir. i Forskningsparken i Oslo, fast. Verdiskaping krever mennesker, kompetanse, kapital og samarbeid. Forskningsparken og det nystartede Inven2 har funnet en samarbeidsmodell til etterfølgelse. Jostein Dalland er adm.dir. for Inven2. Selskapet er et TTO (Technology Transfer Office) tilknyttet Universitetet i Oslo, Oslo Universitetetssykehus og Helse SørØst. – Det er seks TTO’er i Norge, og alle universitetene har sine egen systemer for nyetableringer og oppfølging av gründerbedrifter. Vår samarbeidsmodell med Forskningsparken kan fungere ved alle institusjonene, mener Dalland. De to største Da lovendringen kom i 2003, og alle universitetene skulle eie oppfinnelsene til sine ansatte, førte dette til opprettelse av et TTO per universitet. Disse selskapene fikk ansvaret for å lisensiere og kommersialisere de ideene som universitetets ansatte produserte. I fjor etablerte Inven2 hele 22 oppstartsbedrifter med utgangspunkt i sine teknologiske løsninger, og er dermed det største TTO-selskapet i landet.

Da Inven2 ble etablert i fjor, etter en fusjonen mellom Birkeland Innovasjon og Medinnova, fikk de en størrelse som gjorde et tettere samarbeid med Forskningsparken i Oslo naturlig. Forskningsparken i Oslo er Norges største og eldste, og driver den største inkubatoren i landet. –Med vår samarbeidsmodell, og klare ansvarsfordeling, får vi mer verdiskaping ut av forskningen, mener Agerup. Hovedelementet i modellen er at virksomheter som kommer ut av Inven2 skal ha mulighet til å utvikle seg videre i Forskningsparkens inkubator. I inkubatoren har selskapet mulighet til å kunne tiltrekke seg kapital og videre investeringer – fra Forskningsparken og eksterne miljøer. Slik får Forskningsparken tilgang på nye grensesprengende ideer, og Inven2 på sin side sikrer seg at verdikjeden for innovasjon og kommersialisering forlenges. Kapitalmangel Forskningsparkens eget Springfond er en viktig finansieringskilde for inkubatorbedriftene, men ifølge Agerup og Dalland savner de kapitalmiljøer som kan investere mer i prosjekter knyttet til medisin, helse og

Styrking av strukturen Inkubatorene befinner seg i den kritiske mellomfasen, men gitt valget mellom mer penger til inkubatoren, eller bedre finansieringsløsninger for oppstartsselskapene, ville Agerup valgt det siste. Det er tross alt i selskapene at verdiskapningen skjer. Hvis man da ikke kan få til begge deler: – Statlige midler bør primært komme gjennom inkubator- eller etablererstipender, og helst utløst av inkubatorene som jobber med selskapene til daglig.

«Verdier skapes ikke av seg selv» Karl-Christian Agerup, adm.dir i Forskningsparken i Oslo

De to samarbeidspartnerne skaper ikke bare en felles verdikjede for innovasjon, sammen bygger de opp kompetanse og nettverk knyttet til nyskapning og entreprenørskap, og de deltar i debatten knyttet til feltet. – Det ligger et betydelig potensial i å skape strukturer rundt norsk forskning og teknologi for slik å gjøre den konkurransedyktig, konkluderer Dalland.

Technology Transfere Office (TTO) – kommersialiseringsselskaper som hjelper universiteter med å sikre, forvalte, foredle, markedsføre og selge bruks- og eiendomsrett til oppfinnelser og andre forskningsresultat.

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

DER GRÜNDERE GROR

Stø kurs

Inkubatorbedrifter med suksess

Marine Roll & Pitch Control AS og andre bedrifter i og fra Molde Kunnskapspark, har et stødig grep om den regional næringsutviklingen. Inkubatoren i Molde huser i første rekke bedrifter innen logistikk, maritim, industri og energi, og kan vise til flere vellykkete oppstartsbedrifter. Marine Roll & Pitch Control AS er et godt eksempel. Bedriften har utviklet et energieffektivt system for å stabilisere maritime fartøy i all slags vær. Ved hjelp av åpne tanker mot sjø og under-/ overtrykk, sørger systemet for opptil 79,8 % reduksjon i skipets slingring og stamping. Selskapet har verifisert det patentsøkte systemet gjennom både

Mange betydelige vekstbedrifter har startet i en inkubator. Her er flere eksempler: Illustrasjon med og uten stabiliseringssystemet til Marine Roll & Pitch Control AS.

teoretiske beregninger og modellforsøk, og er i dag i forhandling med flere redere om fullskala installasjon. En gruppe aktører fra det offentlige og privat næringsliv sto bak initiativet som fikk etablert Molde Kunnskapspark.

Siden 2002 har innovasjonsselskapet utnyttet den kraften som ligger i skjæringspunktet mellom undervisning, forskning og et teknologiorientert næringsliv i Romsdal.

Evotec AS fra Ålesund Kunnskapspark (Gurksøy): Håndteringssystemer for seismikkutstyr. Har nylig vunnet en prestisjekontrakt med PGS på flere hundre millioner kroner. Oppad AS fra Hedmark

Kreativ samlokalisering i «Fabrikken» Samlokaliseringen av Lillehammers kreative krefter har båret frukter. Siden starten i 2005, har idéfabrikken utvidet to ganger.

Beregner klimakostnader Misa AS i Trondheim tilbyr «Klimakost», som analyserer dine miljøprestasjoner. Bedriften hadde sin spede start i Gløshaugen Innovasjonssenter – inkubatoren som ligger på NTNUs campus. I dag står Misa på egne bein og tilbyr kommuner og bedrifter klimaregnskap. En av tjenestene, «Klimakost», beregner summen av egne utslipp og fra innsatsfaktorer som material, energi og tjenester. Et miljøregnskap ble nylig gjort på fiskekasseprodusenten Bewis nye fiskekasse, der konklusjonen ble at miljøbesparelsen ikke lå i mindre bruk av material, som først antatt, men i at kassen er liten og plasseffektiv. Dette betyr mye for fisk som transporteres med fly. Misa jobber også med tog, og er for øyeblikket i gang med å lage klimaregnskapet for Høyhastighetsutredningen.

Da medarbeiderne i Lillehammer Kunnskapspark hørte Bennie Gray sitt foredrag «The Custard Factory» på verdenskonferansen for Creative Industries i Sheffield i 2003, ble ideen til «Fabrikken» født. Et kreativt samlokaliseringsprosjekt etter engelsk mønster, der hovedtanken er å utvikle kraft gjennom å dyrke mangfoldet. Mange forskjellige aktører fra ulike kreative bransjer sitter sammen under samme tak – og samhandling skal føre til vekst. At samhandling gir gevinst, har flere av deltakerne i «Fabrikken» allerede konstatert. En gruppe fra prosjektet skal nå utsmykke og innrede den nye kafeteriaen på Maihaugen. Nettverksbyggingen mellom ulike kunstnere, tekstforfattere, fotografer, grafiske designere, programmere og musikere gjør at de nå har muligheten til å konkurrere om større oppdrag enn de ville hatt hver for seg.

Sikkerhet til norske sykehus EasyTrans AS står bak utviklingen av et utstyrsbrett som sikrer både pasienter og utstyr under ambulansetransport.

transport i seng eller båre, innenfor eller utenfor sykehus. Utstyrsbrettene for ambulanser er hovedproduktet, og dette er utviklet etter flere års arbeid med pasienttransport i ambulanse. Løsningen er allerede solgt til 30 norske sykehus, og EasyTrans har inngått en distribusjonsavtale med Ferno Norden AS om salg av produktene i Norden og Baltikum. Firmaet har flere produkter under utvikling og har et stort internasjonalt markedspotensial. Det er innvilget norsk patent på løsningen.

I tillegg til økt sikkerhet, gir løsningen store økonomiske besparelser for sykehusene. Brettet forenkler logistikken rundt alt utstyr som pasienten er avhengig av ved forflytninger. Selskapet EasyTrans er blant de 21 vekstbedriftene i innovasjonsselskapet Conventure portefølje. Som kommersialiseringsaktør har Conventure etablert og utviklet ca 50 bedrifter sammen med idéhavere. EasyTrans utvikler løsninger for sikker fastgjøring av pasientUtstyrsbrettet til EasyTrans AS gir økonomiske besparelser og monitoreringsutstyr ved forenkler logistikken for norske sykhus.

kunnskapspark (Kongsvinger): IKT-løsninger for utdaning-, helse- og omsorgssektoren i Norden. Brukes av over 70 kommuner i hele Norge.

ProBio ASA fra NorInnova (Tromsø): Legemidler og kostholdstilskudd basert på spisskompetanse innen omega 3. Omsetning på ca 350 mill kr med 250 årsverk.

Maritime Communications Partner AS fra Conventure (Grimstad): Verdensledende innen telekommunikasjon til sjøs. Omsetning på over 200 mill kr med 50 ansatte.

Boost Communication AS fra Leiv Eriksson Nyskaping (Trondheim): Har et verdensmarked innen reklame og SMS-kommunikasjon på mobiltelefon.

Cfengine AS fra Forskningsparken (Oslo): Leverer revolusjonerende programvare for konfigurasjonsstyring av servere i store datasentre. Selskapets IT-løsninger brukes av næringslivet, offentlig administrasjon og militære i over 100 land.

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

«Her vil Innoventus kunne jobbe tett sammen med oss og bedriftene, for å løfte ut ideene til kommersielle muligheter.» Kjell O. Johannessen, leder for NCE NODE

Framtidsrettet samarbeid – Innen innovasjon er man avhengig av samarbeid, både mellom ulike virkemiddelprogrammer og enkeltbedrifter, for å lykkes, sier daglig leder for Innoventus AS, Sven Erik Knoph. Innoventus AS i Kristiansand har, i samarbeid med NCE NODE, etablert en industriinkubator på Sørlandet. Dette er et resultat av regjeringens «verftspakke». I «verftspakken» ble 5 millioner kroner bevilget til etablering av denne industriinkubatoren. NCEprogrammet (Norwegian Centers of Expertise) er en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Næringsklyngen

NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) har ca 50 bedrifter innen olje- og gassnæringen på Sørlandet. Kultur for nyskaping – Maritimnæringen og olje- og gassnæringene er viktige for verdiskaping og sysselsetting på Sørlandet. Gjennom å fremme en unik kultur for nyskapning skal industriinkubatoren i samarbeid med NCE NODE bidra til å sikre framtiden til den olje- og gassrelaterte industrien på Sørlandet, sier Knoph. – Dette skjer gjennom å etablere nye forretningsmodeller og mer kostnadseffektiv produksjon, fremme innovasjon og være proaktiv inn mot nye markeder. Viktig kompetanse – Innoventus har utviklet en effektiv «verktøykasse» som skal identifisere og utnytte tidlige forretningsmulighe-

Nytt biosenter i Tromsø

Barents BioCentre i Tromsø vil gjøre det mulig for oppstartsbedrifter å utvikle teknologien sin uten å måtte bygge en egen lab.

– Barents BioCentre er både et fysisk bygg og et konsept, som skal være et sentrum for verdiskaping innen bioteknologi. Dette sier Bård Hall, daglig leder for NorInnova i Tromsø. – NorInnova er

et innovasjonsselskap som jobber for å etablere nytt næringsliv og styrke eksisterende næringsliv i Nord-Norge. Vi åpner nå Barents BioCentre, hvor både etablerte bedrifter og nystartede bedrifter kan leie kontorer og laboratorium.

ter, tilpasse bruken av investeringsmidler i en tidlig fase og sikre tilgangen av nøkkelkompetanse, sier Knoph. – Vi har knyttet til oss et fagteam bestående av personer med betydelig industriell erfaring og kompetanse. Dette fagteamet vil bistå med tekniske og markedsmessige analyser for å identifisere potensialet i ideene. Forsterket innovasjon Leder for NCE NODE, Kjell O. Johannessen, bekrefter at det bobler av gode ideer og muligheter i industrien på Sørlandet. – Industrien er viktige Daglig leder i Innoventus AS Sven Erik Knoph og inkubatorFoU-lokomotiver i vår leder Tor Åge Fjukstad sammen med leder for NCE NODE region, og dette skal fort- Kjell O. Johannessen. sette i mange, mange år. – Styrken ved det vi har fått til på Her vil Innoventus kunne Sørlandet er samhandlingen mellom jobbe tett sammen med oss og bedriftflere av de virkemidlene det offentene, for å løfte ut ideene til kommerslige stiller til rådighet for å forsterke ielle muligheter. Inkubatorleder Tor innovasjonsaktivitetene. Innoventus, Åge Fjukstad legger til: – Gjennom med sin kompetanse og sin arbeidsdet arbeidet som er gjort så langt ser metodikk, gir bedriftene i NCE NODE vi også at det åpner seg muligheter for mulighet til å samhandle om innovaå få til innovasjon mellom bedrifter i sjonsprosjekter på en måte som ikke ulike næringsklynger, som for har vært mulig tidligere. eksempel NCE NODE og Arena Eyde. Knoph og Johannessen avslutter:

Bygg med mange muligheter – Senteret åpnes 25. mai, av næringsog handelsminister Trond Giske. Barents BioCentre er bygget av SIVA og har fått støtte fra RDAII. Bygget er 8000 m² og har en viktig utleiedel, hvor næringsaktører kan samarbeide med grunnforskning og anvendt forskning. Det er også planlagt utstrakt sambruk av laboratoriumsfasiliteter. Senteret er åpent for alle nasjonale og internasjonale aktører, og vi tilbyr både korttidsopphold og langtidsleie, sier Hall. Satser på marin bioteknologi – Senteret gir helt klart muligheter for dypere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter. Norge og Tromsø satser på marin bioteknologi, og vi har viktige nasjonale verktøy for marin bioprospektering i Forskningsparken i Tromsø. Her ligger blant annet MabCent, Marbank, Marbio og Norstruct, som samarbeider med næringsliv nasjonalt og internasjonalt.

Flere spin off-bedrifter NorInnova har også en rik flora av nye spin off-bedrifter. – Bare de siste to årene er det startet seks nye

«Senteret gir helt klart muligheter for dypere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter.» Bård Hall, daglig leder for NorInnova

bioteknologibedrifter, sier Hall. – Et senter som Barents BioCentre gjør det enklere for disse bedriftene å få tilgang til laboratorium mens de utvikler teknologien sin, uten å måtte bygge seg en egen lab. Det er også tilrettelagt for vekst, slik at bedriftene ikke trenger å flytte ut om de ansetter flere. Vi håper dette kan bidra til ytterligere næringsutvikling i regionen, men også at det kan være et nyttig verktøy for oppstartsbedrifter nasjonalt og internasjonalt.

Vi jobber med det beste i livet; kultur, velferd og innovasjon.

gderforskning er et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt som driver forsknings- og utviklingsarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi utvikler og leverer relevant forskningsbasert kunnskap til aktører i politikk, nærings- og samfunnsliv.

Innovasjon er endring. Derfor leverer Agderforskning kvalifisert samfunnsvitenskaplig kunnskap om Lean og optimaliseringsprosesser til industrien. Innovasjon er utvikling. Derfor har Agderforskning kompetanse om forretningsutvikling innen fornybar energi. Innovasjon er læring. Derfor har vi engasjerte forskere på feltene innovasjon, kultur og velferd. Vi jobber tverrfaglig og utdanner doktorgradskandidater på disse feltene. Innovasjon er system. Derfor har vi kompetanse om systemperspektiver

på innovasjon på høyt internasjonalt nivå. Innovasjon er bærekraft. Derfor har vi etablert kompetanse på miljø- og samfunnsansvar generelt, og CSR-drevet innovasjon (Corporate Social Responsibility) spesielt. Agderforskning arbeider innenfor fageltene kultur og næring, velferdsforskning og innovasjon.

We make ideas ﬂy

Gjennom 25 års tilstedeværelse har Agderforskning lang erfaring som oppdragsforskningsinstitutt. Vi samarbeider nært med Universitetet i Agder og det teknisk naturvitenskaplige instituttet Teknova. Blant våre oppdragsgivere finnes departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner, større og mindre aktører i norsk næringsliv. Agderforskning er norsk representant i European Network for Social and Economic Research (ENSR).

rekylreklame.no

www.agderforskning.no

For mer informasjon, benytt kontaktinformasjon under: E-post: post@agderforskning.no Telefon: +47 480 10 520

fpn.no

Master i innovasjon og kunnskapsutvikling

Norinnova disponerer ledige lokaler i forskningsparken i Tromsø. Kontorlokaler i felleskap med flere innovative bedrifter og i Barents BioCentre med mulighet for leie av laboratorium. 2

Kontorlokaler på størrelser fra 10m til 240m er klar for innflytning

Ta kontakt for informasjon 905 15 342

www.norinnova.no

Universitetet i Agder starter høsten 2011 et nytt masterstudium i innovasjon og kunnskapsutvikling. Studiet gir økt innsikt i grunnleggende forhold for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv og velfungerende offentlige tjenester. Studiet utdanner kandidater som kan arbeide med innovasjonsstrategier i bedrifter og i offentlige og private organisasjoner, for eksempel innenfor støttesystemet. Utdanningen kvalifiserer også for doktorgradsutdanning. Studiet gjennomføres av Institutt for arbeidsliv og innovasjon

ved universitetets nye campus i Grimstad. Nærmere beskrivelse av studiet på www.uia.no under master i samfunnsfag. Opptakskrav er bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende med et to årig integrert studium eller fordypning på minst 80 studiepoeng i økonomi, ledelse eller samfunnsfag Søknadsfrist 1. juni. Søknad via www.uia.no, søkekode 8066. Kontaktpersoner: Professor Hans Chr. G. Johnsen (tlf. 37233160) og Studieveileder Jorunn Våle (tlf. 37233152)

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

Olympiske vyer Mange norske ideer kunne ha vært internasjonale suksesshistorier, men ble det aldri. Vi trenger en Olympiatopp for næringslivet, mener Paul Chaffey. - Det er vel bare innen idretten at det er lov i Norge å si at vi skal bli best i verden. Jeg tror at vi har et stort potensial i næringslivet, men vi må bli flinkere til å hjelpe nyetablererne ut av startgropen. Det sier Paul Chaffey, som leder Abelia, foreningen for kunnskapsog teknologibedrifter i NHO. - Før OL på Lillehammer satset vi på å finne talentene og ga dem støtte, kunnskap og treningsmuligheter, slik at enerne kunne komme fram. Noe lignende må vi gjøre for næringslivet. Hjelp til å vinne Mange norske bedrifter nyter godt av støtte til innovasjon og etablering.

Det skjer med midler fra flere forskjellige hold, for eksempel Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Abelia-lederen er fornøyd med mye av det som gjøres, men etterlyser mer samarbeid. - Det viktigste er ikke hvordan det er organisert, men hvordan man samarbeider. Det er en utfordring i Norge, der de forskjellige eierne, forskjellige departementer og organisasjoner, følger en litt forskjellig logikk for tildeling av midler. Det er der

«De fremste blir forbilder, og hjelper å løfte andre opp.» Paul Chaffey, leder i Abelia

tanken om Olympiatoppen kommer inn, å bli enige om felles mål. Å satse bredt, men ha som mål å hjelpe noen helt til topps, dét må være fokus for

Paul Chaffey, som leder Abelia, foreningen for kunnskapsog teknologibedrifter i NHO, etterlyser samarbe

Svak støtte i startgropen Fordelingen av oppgaver Norges forskningsråd støtter tidlige innovasjonsprosesser i universitetsog høyskolesektoren, hos forskningsinstitutter og i næringslivet. Gjennom satsningsområder og programmer bidrar forskningsrådet til kommersialisering av forskningsresultater, lisensiering, og støtte fram til etablering av forskningsbaserte bedrifter.

All makt i denne sal. Det er Stortinget som til syvende og sist avgjør hvor mye midler norsk inkubasjon skal få.

Norsk innovasjon får en statlig støtte på 4,2 milliarder kroner i 2011. Av dette er det kun én prosent som går til inkubatordrift.

I hovedsak er det tre offentlige aktører som bevilger midler til nyskaping: Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. De tre bidrar i ulike deler av verdikjeden fra idé til vekstbedrift, og de har svært ulike økonomiske rammer.

Innovasjon Norge støtter oppstart av nye bedrifter i beskjeden grad. Hoveddelen av midlene går til utvikling av nye produkter og tjenester i allerede etablerte selskaper. Nærhetsprinsippet i saksbehandlingen er viktig, og distriktene prioriteres framfor sentrale strøk. Den tredje sentrale virkemiddelaktøren i denne sammenheng er SIVA. Dusinvis av næringshager og innovasjonsselskaper er etablert med deres

hjelp, og SIVA har ansvar for innovasjonsvirksomhet gjennom støtte til inkubatorprogrammer og nettverksprogrammer. Dermed er det SIVA som kanaliserer midler til innovasjonsselskapenes inkubasjon, og bidrar til å hjelpe nyetablerte bedrifter i den kritiske fasen rett etter oppstart. Lite midler – gode resultater Tall fra virkemiddelapparatet viser at det statelige midlene først og fremst settes inn i etablerte bedrifter eller i den fasen der en idé skal utvikles og verifiseres. I den usikre og risikofylte etableringsfasen for nye bedrifter er det mangel både på privat og statlig finansiering Det er i denne oppstartsfasen Norges nær femti små og store innovasjonsselskaper, med sine inkubatorer, hører hjemme. I flere uavhengige evalueringer sier rundt 80 prosent av gründerne at bedriften deres ikke ville blitt etablert i samme tempo og omfang uten hjelp fra en inkubator, og mange ville ikke blitt etablert i det hele tatt. Det er derfor paradoksalt at denne delen av verdikjeden får såpass beskjedne midler.

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN næringspolitikken. - Å dyrke enerne? - Hvis det er noe vi lærte av Olympiatoppen, så er det jo at dét ikke sto i veien for breddesatsingen, tvert i mot. De fremste blir forbilder, og hjelper å løfte andre opp. Hjelp til selvhjelp Alle som har etablert en bedrift vet at det er en tøff jobb. Mange føler at de står helt alene, uten et skikkelig nettverk og med for lite kompetanse på mange felt. Derfor støtter Abelia tanken om nærings- og innovasjonsklynger, der ferske bedrifter kan få hjelp i den vanskelige første fasen. - Vi har jo noen innovasjonsmiljøer i Norge, for eksempel rundt steder med høyere utdanning, og vi ønsker at de miljøene skal tilby noe mer enn bare en kontorplass, sier Chaffey. - Innovasjonsbedriftene bør tilby kompetanse som kan hjelpe gründere noen skritt videre. Bygge nettverk, lage arenaer, hente konsulenter, hjelpe på de områdene der små bedrifter ikke har egen kompetanse. Være treningsarenaer. - I den offentlige debatten om entreprenørskap er det mye fokus på selve ideen, men jeg tror hovedproblemet er å sette ideene ut i livet. Jeg har tro på næringsklynger og nettverk, men det kommer ikke helt av seg selv, og der

eid og kapital.

Den offentlige basisfinansiering på kun 800.000 kr pr inkubator, som utgjør ca 25 prosent av driftskostnadene, er ikke tilstrekkelig til å utvikle bærekraftige inkubatormiljøer. Dette er en av hovedkonklusjonene i evalueringen av SIVA i 2010. Til tross for inntekter fra fylkeskommuner og andre aktiviteter har flere innovasjonsselskaper negativt driftsresultat. Likevel kan inkubatorene vise til solide resultater. I perioden 2004– 2008 ble det brukt 254, 6 millioner kr på SIVAs inkubatorprogram, det ble etablert 834 nye bedrifter, og disse genererte samlet 4,9 milliarder kr i verdiskaping (driftsresultat + lønnskostnad). Statlig nedtrapping Til tross for resultatene får ikke innovasjonsselskaper og inkubatorer økte bevilgninger. Summen er den samme i år som i fjor. I tillegg har man i årets statsbudsjett valgt å fjerne inkubatorstipendene. Dette var ett av Innovasjon Norges få virkemidler rettet mot å hjelpe nyetablerte bedrifter.

Et inkubatorstipend kunne maksimalt være på 400 000 kr per år i inntil to år. Nå sitter Innovasjon Norge igjen med etablererstipendene på 130 millioner totalt. Disse er i hovedsak finansiert over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet, og er derfor tenkt som et distriktspolitisk tiltak. De landsdekkende etablererstipendene, som finansieres av Nærings- og handelsdepartementet, er redusert til 20 millioner, fra 150 millioner i 2009.

tror jeg de offentlige midlene kommer inn i bildet. Pengene må på bordet Et evig spørsmål i næringspolitikken er tildelingen av penger, og der er ikke Chaffey i tvil om at det blir gjort for lite i dag. For ham handler det ikke om å sy puter under armene på gründere, men å gi folk med gode ideer en fair sjanse til å skape noe. - Det er for lite penger til dette. Med relativt små midler kan man legge til rette for å skape selskap som kan bygge seg opp og vokse internasjonalt. Det vi ønsker er at det skal komme dedikert kapital i den aller første fasen av en bedrift. At man kan begynne å se på om en god idé er god nok til å skape noe. Det er snakk om små penger for staten, men helt avgjørende for bedriften.

Innovasjonsselskap – betegnelse på forsknings-, kunnskapsparker og andre selskaper som tilbyr inkubasjon. De største innovasjonsselskapene utfører i tillegg et bredt spekter av oppgaver: tjenester innen FoU, kommersialisering, operatøransvar for nettverksprogrammer, gründerveiledning, investeringer, eiendomsdrift og mer.

Erfaring viser at bedrifter i inkubatorer har bedre overlevelsesevne og vokser raskere enn bedrifter utenfor. Norge ville sannsynligvis være tjent med å satse mer i dette leddet, i stedet fører nedtrappingen av rammene for landsdekkende etablerer- og inkubatorstipend til en vanskeligere situasjonen for gründere i en kritisk fase.

Tilskudd til bedrifts- og næringsutvikling i Norge (oppgitt i millioner kr) 2010

2011

Forskningsrådet

2418

60 %

2 588

61 %

Innovasjon Norge

1524

38 %

1 524

36 %

106

120

4048

100 %

4 232

100 %

SIVA Totalt Til inkubasjon

Kilde: Tall oppgitt av de tre institusjonene, på spørsmål om hvor mye av deres midler som går til bedriftsrettet innovasjon i norske bedrifter, samt til prosjektrettet innovasjon hvor siktemålet er utvikling av ny næringsvirksomhet, lisensrettigheter eller nyetablering.

EU-godkjenning til blekksprutomega Harambedriften Pharma Marine utnytter marine restråstoff fra blekksprut til produksjon av omega-3. Bedriften har nå fått godkjent produktet i EU, og omega-3 fra blekksprut kan dermed selges over hele Europa. Hittil har det ikke vært vanlig å utnytte råstoff fra blekksprut som kilde til langkjedet, marin omega-3. Oljen har et spesielt høyt innhold av fettsyren DHA, noe som Pharma Marine ønsker å utnytte. Også av miljømessige og bærekraftige hensyn er blekkspruten et smart satsningsområde. Ålesund Kunnskapspark, Høgskolen i Ålesund og klyngen Omegaland har vært viktige katalysatorer for Pharma Marine. Ålesund Kunnskapspark er base for Omegaland, hvor Pharma Marine er en av aktørene. Klyngen har som formål å øke innovasjonstakten og kompetansen omkring marine lipider og ingredienser i regionen.

DER GRÜNDERE GROR

Ulike ﬁnansieringsmuligheter Etablerertilskudd – tilskudd, fra Innovasjon Norge til bedrifter med nyskapende forretningsideer, på inntil 800.000 kr som dekker inntil 50 prosent av kostnadene i en prosjektperiode. Pollenkapital – investeringskapital til nyetablerte bedrifter, fra småinvestorer eller innovasjonsselskaper, som kan dekke et tidlig kapitalbehov på 0,5–1 mill kr. Tidligfasefond – fond tilknyttet innovasjonsselskaper som har mulighet til å kjøpe ut aksjeposter i lovende inkubatorbedrifter for å videreutvikle disse mot det profesjonelle industriog investormarkedet. Anslagsvis har slike fond blitt kapitalisert opp med ca 500 mill kr, men under halvparten er tilgjengelig til nye investeringer og oppfølgingsinvesteringer. Såkornfond – fond som skal stimulere til private investeringer, fra 3-5 mill kr og oppover, i bedrifter i tidlig fase. Fondene er privateid, men staten har bidratt med ansvarlig lån på 50 prosent i landsdekkende fond og 70 prosent i distriktsrettede fond. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) – forpliktende og målrettet forsknings- og utviklingssamarbeid mellom små og mellomstore bedrifter og en krevende kundebedrift eller offentlig virksomhet. Støttesatsene for små bedrifter kan utgjøre 75–50 % alt etter type prosjekt. Ventureselskap – selskaper som investerer i gründer– og vekstselskaper i en ekspansjonsfase med betydelig markedsmessig risiko. Ventureselskapene bidrar med større investeringer enn såkornfondene, men disse to kan gjerne overlappe.

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

Intens jakt på startkapital I mangel på ﬁnansieringsmuligheter fra både statlig og privat hold i tidlig fase, valgte Campus Kjeller og Televenture Management å inngå et samarbeid. Resultatet ble Norsk Innovasjonskapital – og nye muligheter for gründerbedrifter. I perioden fra 2004–2007 opplevde innovasjonsselskapet Campus Kjeller negative resultater. – Vi hadde ikke mulighet til å gi oppstartsbedriftene våre et tilstrekkelig økonomisk løft,

Rinnan. Per dags dato har NIK investert i elleve selskaper fra Campus Kjeller, og planen er å etablere flere fond. Televenture har «First right of refusal» på bedriftene i inkubatoren, men ingen plikt til å investere. – Det kommersielle potensialet er svært viktig for oss, kommenterer Rinnan. Vi jobber knallhardt for å sikre vekst, ressurser og rekruttere profesjonell ledelse for å skape lønnsomhet. Den foreløpige røde tråden i NIKs stall er sensorteknologi: – WaveTrain lager sensorer til skinneganger for signalstyring av overganger, som kan oppfatte vibrasjoner basert på jordskjelvteknologi, mens Nicarnica

«Det kommersielle potensialet er svært viktig for oss.» Rune Rinnan, forvalter i Norsk Innovasjonskapital

sier adm.dir. Vidar Sannerhaugen. Løsningen ble opprettelsen av to investeringsfond og lanseringen av begrepet pollenkapital. Et fond for framtiden Det ene fondet, Norsk Innovasjonskapital (NIK), er et samarbeid med Televenture Management, som så potensialet i Campus Kjellers miljø og mulighetene i å investere i denne tidlige fasen. – Når teknologien er etablert i markedet og selskapet har inntekter og betydelig vekstpotensial kommer vi på banen, sier forvalter i NIK, Rune

Aviation kartlegger askepartikler i lufta. SAS tapte 700 millioner kroner på vulkanutbruddet på Island i 2010, understreker Rinnan, – fordi eneste alternativet var en unøyaktig værtjeneste i England. Statlige frø med risikovegring Vidar Sannerhaugen peker på at startkapitalen oppstartsbedrifter trenger i en tidlig fase i veldig liten grad blir dekket av etablerte offentlige finansieringsordninger. – De statlige

Vidar Sannerhaugen, adm.dir. i Campus Kjeller, og Rune Rinnan, forvalter i Norsk Innovasjonskapital.

såkornsfondene burde ha en langt klarere profil på hva de skal investere i. Slik det er i dag er det ikke tydelig nok. Sannerhaugen mener at også de private investorene er restriktive, men sier at om de statlige midlene blir klarere definert, kan det fungere som en risikoavlaster. – Dette kan resultere i at flere private investorer har mulighet til å ta sjansen, sier han. – Det er viktig å legge forholdene til rette for overgangen mellom forskning og kommersiell virksomhet. Slik det er i dag, blir ikke disse miljøene tatt godt nok vare på. Det mener Rinnan er sløsing med ressurser. Han er også overrasket over de begrensningene som er lagt inn i Oljefondet: – Det er pussig at det statlige fondet ikke har anledning til å gå inn med en liten andel kapital i relativt tidlig fase. En liten eksponering i dette segmentet burde være god porteføljestrategi.

Kommersialiseringsaktør (eller KA) – organisasjon som mottar offentlige midler for å utvikle lisensavtaler eller etablering av nye vekstbedrifter med utgangspunkt i offentlig finansiert forskning.

Et vindsterkt lag Foreningen Windcluster Mid- Norway består av ca 50 industriog teknologibedrifter med kjerne i Midt- Norge, som arbeider for å etablere en konkurransedyktig industriklynge innen vindkraft. – Gjennom samarbeid styrker medlemmene hverandres stilling for å oppnå leveranser av produkter og tjenester innen

både hav- og landbasert vindkraft. Det er et sterkt lag!, sier daglig leder Viggo Iversen. Iversen forteller at Windcluster MidNorway har tatt sterkt til orde for etableringen av en nasjonal test- og demonstrasjonspark for vindkraftteknologi. Dette er avgjørende for å gi norske teknologibedrifter en arena for å kvalifisere og vise fram sin teknologi på, for senere å kunne konkurrere internasjonalt. –Vi knytter store forventninger til etableringen av

elsertifikatmarkedet. Det kan utløse betyde-lige mengder landbasert vindkraft og vil ha stor betydning for utvikling av norske produkt- og tjenesteleveranser til parkene som skal bygges ut, sier Iversen.

Fortjener din idé en kommersiell sjanse? Molde Kunnskapsparks Inkubator er spesielt utviklet for å gi nystartede selskaper den støtten de trenger for å få lansert sin idè i markedet, og skape lønnsom forretning på kortest mulig tid. Vi satser spesielt innen fagområdene: · · · ·

Logistikk Maritim / olje og gass Industri og Energi IKT

Innovasjonsmiljø for bedrifter

et syder og bobler av gode ideer, muligheter og nye produkter i industrien på Sørlandet. Lettere metaller, energibesparende prosesser, automatiserte arbeidsprosesser, offshore vindmøller m.m. Det vi skal leve av etter oljen er tankekraftens grensesprengende evne til å finne teknologiske løsninger på avanserte problemer. Industrien er viktige FoU-lokomotiver i vår region, og det skal vi fortsette med i mange, mange år. Innoventus AS har etablert et innovasjonsmiljø som vil jobbe FAKTA INNOVENTUS AS

✓ kompetanse

✓ finansieringsbistand

✓ alle fasiliteter

✓ nettverk

✓ samarbeid

✓ utvikling

• Stiftet i 2000 • Hovedsatsningsområder er teknologi/energi, new media tech og eHelse • Operatør for FOU-inkubator og industri-inkubator • Programmene er finansiert av SIVA,Vest-Agder Fylkeskommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Kristiansand kommune • Lokalisert i Kristiansand, på Gimlemoen

tett med næringslivet – og i fellesskap kunne løfte ut ideene til kommersielle muligheter for bedriftene. Satsningsområder rettet mot bedrifter • Jobbe målrettet med kostnadseffektiv produksjon (robotisering / automasjon og logistikk) • Etablere produksjon av nye produkter (bl. a. se mulighet for å kombinere på tvers av næringer) • Løfte gode ideer med stort potensial “ut av skuffen” • Identifisere stordriftsfordeler – som muliggjør å ”outsource” deler av produksjonen / tjenestene Kompetanse / samarbeid Innoventus sitter på et stort nettverk som er viktig i en tidligfase for et prosjekt. I tillegg til den kompetanse Innoventus besitter, har vi knyttet til oss viktige samarbeidspartnere regionalt og nasjonalt. Våre regionale partnere er bl.a. NCE NODE, EYDE-nettverket, Teknova, Universitetet i Agder og Connect Sørlandet.

post@innoventus.no www.innoventus.no Britvegen 4, 6411 Molde • Tlf: 71 11 50 00 • Fax: 71 11 50 01 • e-mail: post@mkp.no • www.mkp.no

Kunnskapsparken Nord Drivkraft for utvikling Hammerfest

Ipark

Tromsø Finnsnes Harstad

- et sted å vokse Hvis bedriften din først flytter inn i Ipark, er sjansene store for at dere blir værende. Konseptet er et levende kunnskapsmiljø, mange fellestjenester og et areal som vokser i takt med leietagerne. – Vi er fleksible, poengterer Cecilie W. Melbye, daglig leder i selskapet. – Det betyr at vi strekker oss langt for å møte og følge arealbehovene til alle våre leietagere. I undersøkelser blant leietagerne framheves blant annet det bedriftsmiljøet en lokalisering i Ipark gir dem tilgang til. Ipark er en del av miljøet på Ullandhaug i Stavanger, og her finner vi en lang rekke sentrale bedrifter og forsknings-institusjoner. I Ipark er det etablert interessante fagmiljøer innen både energi, næringsmiddelindustri, tele, IKT, geoscience og HMS, og bygningsmassen gjør samspill innad og på tvers av miljøene til en enkel og naturlig sak.

– Ipark Eiendom AS er primært en eiendomsutvikler – og forvalter, men også en viktig bidragsyter til den helhetlige utviklingen av campusområdet på Ullandhaug, konkluderer Melbye.

Narvik

Bodø

Mo i Rana Sandnessjøen

Kunnskapsparken Nord er en regional industriinkubator med geografisk virkeområde Nordland og Troms til og med Tromsø. Vår søsterorganisasjon ProBarents arbeider i Nord-Troms og Finnmark.

Harstadbedriften Teknor tilbyr en nærmest unik teknologi for reparasjon av havarerte elektriske motorer. Kunnskapsparken Nord bidrar aktivt med forretningsutvikling og kompetansemegling.

• Vi arbeider for å utvikle nordnorsk leverandørindustri innen områdene olje og gass, fornybar energi, oljevern og beredskap. • Vi samarbeider med industribedrifter, gründere og ungdom. • Vi har forretningskontor i Harstad og avdelingskontor i Tromsø og Finnsnes. • Våre samarbeidspartnere i Nordland er Forskningsparken i Narvik, Kunnskapsparken Bodø, Mo Industriinkubator og Sentrum Næringshage, Sandnessjøen. www.kupa.no Industriaksjonærer:

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

Flere og bedre inkubatorbedrifter profesjonelle aktøren innenfor inkubasjon fikk da et regionalt ansvar for å bygge opp en inkubatortjeneste for hele fylket, sier Jon Johansen, direktør for Innovasjon i SIVA.

En ny regional modell for å øke kvantitet og kvalitet i Rogalands inkubatorer ser ut til å lykkes. Det var SIVA og Rogaland fylkeskommune som først så mulighetene ved å profesjonalisere inkubasjonen i fylket, og tok initiativ overfor Ipark Stavanger i 2008. – Vi ville teste ut om inkubasjon kunne danne basis for regionalisering. Ipark som den

Sentralt med lokal forankring For fire år siden eksisterte det 11–12 små, lokale miljøer som drev ulike inkubatorer, og samarbeidet dem i mellom var tilfeldig og uorganisert. Nå er det fire Ipark-inkubatorer, i Stavanger, Haugesund, Dalane og på Jæren, som samarbeider tett, både med hverandre og næringshagene rundt. – De fire inkubatorlederne driver etter samme metodikk og møtes én gang i måneden. Vi er ett arbeidsfellesskap fordelt på fire aksjeselskaper, forklarer Terje Handeland, adm.dir. for selskapet. Det er Ipark Stavanger som fordeler de økonomiske midlene og sitter med koordingeringsansvaret, og de tar også opp 2/3 av bedriftene i sin inkubator. – Vi jobbet lenge med å finne en god måte å beholde den lokale forankringen på, understreker

Investerer i andres prosjekter Som «Ipartner» investerer Ståle Nilsen (57) tid og penger i andres gründerbedrifter. – Etter 15 år i Aker overtok jeg i 1992 Skeie AS i Sandnes. Etter at bedriften ble solgt i 2009 føltes det riktig å vise sitt samfunnsansvar gjennom å hjelpe andre, og jeg ble Ipartner. Ipartner er en gruppe med ressurspersoner tilknyttet Ipark AS, og vi skal bidra til at gründerbedriftene i Ipark Inkubator får en raskere og sikrere vekstfase. Hva er grunnen til at du velger å investere tid og penger i andres prosjekter? – I arbeidet med å utvikle Skeie AS fikk vi ikke så mye økonomisk støtte, men den tids virkemiddelapparat var allikevel en vesenlig bidragsyter. Det føltes derfor helt naturlig å yte noe tilbake. Å satse egne penger forsterk-

er også ønsket om god avkastning. Har du et ønske til norske myndigheter når Ståle Nilsen er én av det gjelder 18 Ipartnere tilknyttet Ipark Stavanger AS. satsing på innovasjon og gründervirksomhet? – Mitt ønske er at man forstår betydningen av denne virksomheten, samt forstår at den bør ha kontinuerlig prioritet og ikke bli brukt som en salderingspost. At det skapes forutsigbarhet for støtte til gründerbedrifter, uavhengig av regjeringsfarge, er også helt sentralt. Dette er kostnader til fremtidig inntektservervelse. La gründerne slippe å møte tomme – eller i beste fall barberte – budsjetter!

Ipark Stavanger, Ipark Haugesundregionen, Ipark Jæren og Ipark Dalane kan konstatere at aktiviteten har økt etter omleggingen.

Handeland. – Slik kan vi gi bedriftene lokal identitet, samtidig som vi gir dem tilgang til riktig kompetanse og et regionalt nettverk innen industri og næringsliv.

SIVA mener det er for tidlig å trekke konklusjoner, men ser for seg at inku-

«Vi omtales ofte og positivt som Iparkstrukturen.»

Inkubatorene blir synlige Ipark kan konstatere at aktiviteten har økt. Nå er snittallet for de fire aksjeselskapene 20-25 nye bedrifter i året, mot 10-15 før 2008. Å måle kvaliteten er vanskeligere, men Iparkinkubatorene har en felles opptakskomité, og de rapporterer en kvalitetsøkning allerede i opptaket. – Vi omtales ofte og positivt som Iparkstrukturen, og dette gjør at vi får flere henvendelser og kan være grundigere når vi siler kandidater, sier Handeland.

Terje Handeland

basjon kan være et godt utgangspunkt for samarbeid også i andre regioner. – Inkubasjon er en profesjon som krever spisskompetanse både innenfor forretningsutvikling og finansieringsmuligheter, sier Johansen. – For å kunne bli dyktig nok, må man bygge opp et stort nok miljø, noe som lettere kan gjøres når man får hele fylket som arbeidsfelt.

Innovasjonstrakten: Fra idé til vekstbedrift Hvert år kan de store innovasjonssel- verifiseres og testes. Det er omlag skapene få rundt 200 henvendelser 10 prosent som til slutt blir del av fra aktuelle gründere, næringslivet en inkubator i inntil tre år, og blant og forskningsinstitusjoner. Generelt disse er det ca 1/3 del som forlater må alle igjennom et grundig opptak som vekstbedrifter. Prosessen fra idé INNOVASJONSTRAKTEN i minst to runder, der det kommerstil vekstbedrift kan illustreres som en Prosess fra idé til vekstbedrift ielle og internasjonale potensialet trakt.

Presentasjon Siling Opptaksmøte Inkubator

-telefonintervju

200 gode gründerideer

-evalueringssamtale

gründerprosjekter

gründerbedrifter

7 vekstbedrifter

-styretest -styretest /grilling /grilling

Næringshage – samlokalisering av virksomheter innen kunnskapsintensive næringer. Det handler ikke bare om såkalte nye næringer som IT og telekommunikasjon, men også om mer tradisjonelt baserte virksomheter som har utviklingspotensial og som har behov for kontakt med, eller integrasjon i, et større kompetansemiljø.

Tall fra Ipark Stavanger

Tallene er hentet fra Ipark i Stavanger. Av 200 gode ideer vil omtrent 7 være levedyktige.

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

Innovasjonsselskaper i Norge Medlemer i FIN Kunnskapsparken Bodø AS * www.kpb.no Bodø 21 ansatte Hovedområder: Energi, marine næringer og forskning innen entrepresnørskap

Molde Kunnskapspark AS * www.mkp.no Molde 3 ansatte Hovedområder: Logistikk, maritim, industri og energi

Kunnskapsparken Nord AS * www.kupa.no Harstad 12 ansatte Hovedområder: Petroleum og fornybar energi

Lillehammer Kunnskapspark AS www.lkp.no Lillehammer 8 ansatte Hovedområder: Reiseliv, opplevelsesnæringer, kultur og sosiale media

Proneo AS * www.proneo.no Verdal og Stjørdal 17 ansatte Hovedområder: Høyteknologi, industri og kultur

Gjøvik Kunnskapspark AS www.gkp.no Gjøvik 2 ansatte Hovedområder: Teknologi og IT-sikkerhet

Forskningsparken AS * www.forskningsparken.no Oslo 21 ansatte Hovedområder: IKT og biotek

Hedmark Kunnskapspark AS www.k-h.no Hamar og Kongsvinger 8 ansatte Hovedområder: Biotek, IKT, mat og opplevelser

Innoventus AS (Tidl. Sørlandet kunnskapspark) www.innoventus.no Kristiansand 3 ansatte Hovedområder: Høyteknolgi og kultur

Origo Nord AS * www.origonord.no Alta 9 ansatte Hovedområder: Energi, opplevelser og IKT

Forskningsparken i Narvik AS * www.fpn.no Narvik 7 ansatte Hovedområder: Høyteknologi fra forskningsinstitutter og høgskole

Ålesund Kunnskapspark AS * www.aakp.no Ålesund 10 ansatte Hovedområder: Maritime og marin næring

Ipark AS * www.ipark.no Stavanger 14 ansatte Hovedområder: Høyteknologi, mat og kultur

NorInnova AS * www.norinnova.no Tromsø 15 ansatte Hovedområder: Høyteknologi, biotek og helse

Leiv Eiriksson Nyskaping AS * www.len.no Trondheim 11 ansatte Hovedområder: Høyteknologi og regional utvikling

Kunnskapsparken Sogn og Fjordane AS * www.kpsf.no Sogndal 6 ansatte Hovedområder: Høgteknologi, IT, mat og natur

DER GRÜNDERE GROR

Stiftelsen Tel-Tek www.tel-tek.no Skien 39 ansatte Hovedområder: Høyteknologi innen pulver og gass

Coventure AS * www.coventure.no Grimstad 7 ansatte Hovedområder: Teknologi, IKT og helse

Inkubator Halden AS www.ncesmart.com Halden 5 ansatte Hovedområder: Energi og IT

Campus Kjeller AS * www.campuskjeller.no Kjeller 10 ansatte Hovedområder: Høyteknologi fra forskningsinstitutter

Borg Innovasjon AS www.borginnovasjon.no Sarpsborg 4 ansatte Hovedområder: Teknologi- og serviceinnovasjon og helse

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) representerer de 21 største innovasjonsselskapene. Medlemmene er forsknings- og kunnskapsparker, og andre bedrifter med inkubasjon som en hovedvirksomhet. Nyetablerte bedrifter fra alle bransjer kan tilbys inkubasjon hos alle innovasjonsselskapene. Innovasjonsselskaper som også kan delta med pollenkapital, deﬁnert som investeringskapital i den første fasen, er merket med stjerne.

DER GRÜNDERE GROR

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

Vil styrke innovasjonssatsingen – Mitt utgangspunkt for innovasjonstematikken er at vi bør bli enda flinkere og få enda bedre resultater når det gjelder å få de gode ideene over i en kommersiell fase. Leder for Næringskomiteen på Stortinget, Terje Aasland, hevder at det er viktig å styrke den offentlige satsingen på innovasjon. – Vi må vurdere om det offentlige i større grad enn nå, bør være villig til å ta på seg økt risiko. Jeg mener det er nødvendig å ta en større risiko, for å bringe fram nye tjenester og ny teknologi som vil bli etterspurt på fremtidens markeder. Vi skal selvfølgelig ikke være altfor dristige, men det er viktig at vi er med på å utvikle noe nytt! Hva dreier innovasjonspolitikken seg hovedsakelig om i dag? – Innovasjonspolitikken handler mye om å forenkle samfunnet rundt bedriftene. Vi er ennå ikke i mål, vi må gjøre det enda enklere å starte og utvikle en virksomhet, sier Aasland. – Det å skape arenaer for nye måter å kommersialisere ideer på er viktig i næringspolitikken, samt det å gjøre det lettere for nye virksomheter å etablere seg. Hvordan ser du på det å støtte innovasjon i etablerte virksomheter kontra nye virksomheter? – Å bidra til at de etablerte virksomhetene utvikler nye produkter er med på å styrke konkurransekraften. Det er også lettere å skape sysselsetting gjennom etablerte bedrifter enn å starte opp nye virksomheter fra grunnen. I tillegg til å øke innovasjonsmulighetene i allerede bestående bedrifter og næringer ønsker vi likevel å fange opp det mangfoldet av ideer som ulike mennesker går rundt med. Hva tenker du om innovasjon og inkubatorer, slik situasjonen er i Norge i dag? – Min erfaring er at klynger av kunnskap, som inkubatorer jo er, er verdifulle. Siden 2001 har vi satset på inkubatorer, og dette er noe vi må fortsette med. Her gjelder det å balansere mellom generelle

innovasjonssatsninger og inkubatorer/gründerbedrifter. Den største utfordringen vi har på innovasjonsfeltet er å skaffe nok kapital til de gode ideene. En ting er å bygge videre på inkubatorer som grunnlag for vekst, men vel så viktig er det å få på plass verdikjeden for kapitalen, når man skal gå fra idé til kommersialisering. Vi kan definitivt ha som mål å hjelpe mer aktivt på sikt, sier Aasland.

«Vi må gjøre det enda enklere å starte en virksomhet!» Terje Aasland, leder for Næringskomiteen på Stortinget

Leder for næringskomiteen på Stortinget, Terje Aasland, mener at satsningen på innovasjon må styrkes.

Hva ønsker ditt parti å gjøre for å fremme norske gründere og etablering av nye vekstbedrifter?

Henning Warloe Stortingsrepresentant og leder av Høyres Innovasjonsutvalg

Borghild Tenden Stortingsrepresentant V

Rigmor Andersen Eide Stortingsrepresentant, næringskomiteen, KrF

– Høyres Innovasjonsutvalg har drøftet en rekke tiltak og blant annet fremmet et Dokument 8-forslag i Stortinget sist høst, der en ny og mer offensiv innovasjonspolitikk var utformet. Blant de tiltakene Høyre foreslo var økt satsing, større frihet og styrket rekruttering til forskningsfeltet, insitamenter for bedre samarbeid mellom akademia og næringsliv, gaveforsterkningsordning for kommersialisering, større innovasjonstrykk i offentlig sektor, og innovasjon som nytt kriterium ved offentlige innkjøp.

– Venstre har fremmet en rekke tiltak i Stortinget de senere årene knyttet til gründere og vekstselskaper, senest forslag om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial. Vi har også fremmet forslag om ulike skatteinsentiver for å sikre økt tilgang på risikovillig kapital og investeringsvilje i norske bedrifter og næringsliv, og bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

– KrF har som mål at Norge skal være verdens mest innovative og nyskapende land. I vårt alternative budsjett økte vi støtten til innovasjonstiltak gjennom BIA, Innovasjon Møbel, innovasjon og næringsutvikling gjennom SIVA, forsknings- og teknologiutvikling i havbruksnæringen og såkornfond for nyinvesteringer. Vi mener også at økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv.

Hele dette bilaget er en annonse for FIN

DER GRÜNDERE GROR

Støtter spirene i Nord Gründersatsing: DnBNOR Finnmark ser verdiene i å investere i spirende ideer. Derfor gir

de stipend til Inkubator Nords ferske bedrifter. Trond Hanssen, distriktsbanksjef i DnBNOR Finnmark, mener at det er

vesentlig for fylket at det lokale næringslivet blomstrer. – Fylket er lite befolkningsmessig, og det er derfor ekstra viktig at vi støtter opp under idéskapere og menneskene som ønsker å starte for seg selv, sier Hanssen. Hanssen mener at de store, både bedrifter og byer, klarer seg selv, men at også de er avhengige av at lokalsamfunnene yrer og skaper

gruppen og får dermed ta pulsen på det som rører seg av næringsliv i fylket. I følge prosjektleder i Inkubator Nord, Beate Juliussen, er det et bredt spenn av bedrifter i inkubatoren, og eksemplifiserer med gründer Linn Henriksen i kulturbedriften Imagement: – Henriksen arbeider med flere ting, men er nok mest kjent

«Ved å gi inkubatorbedriftene et stipend, er vi aktivt med på å skape vekst i fylket vårt» Trond Hanssen, Distriktbanksjef i DnBNOR Finnmark

Gründer Linn Henriksen, distriktsbanksjef Trond Hanssen og inkubatorleder Beate Juliussen sammen med en av soldatene fra «Død snø».

bærekraftige miljøer: – DnBNOR i Finnmark ønsker å ha en samfunnsrolle. Ved å gi inkubatorbedriftene et stipend, er vi aktivt med på å skape vekst i fylket vårt, sier Hanssen. Inkubator Nord samler bedrifter med vekstpotensial fra hele fylket og har et nettverk av lokale næringshager knyttet til seg. Hansen sitter i styrings-

som kostymeansvarlig i filmene «Kill Buljo», «Død Snø» og «Tomme Tønner», sier Juliussen. Kostymedesigner Henriksen har valgt å bosette seg i hjembyen Alta: – I følge henne var det like store sjanser for å lykkes her som andre steder i landet, under-streker Juliussen.

Alf Holmelid Stortingsrepresentant, næringskomiteen, SV

Irene Lange Nordahl Stortingsrepresentant, næringskomiteen, SP

Harald T. Nesvik Stortingsrepresentant FrP, 2. nestleder næringskomiteen

Arne L. Haugen Stortingsrepresentant, næringskomiteen, Ap

– SV vil satse på rådgivning og tidlig kapital: inkubator, pollensåkorn- og venturekapital. Vi vil styrke kontakten mellom næringsliv og utdanning og forskning, blant annet gjennom næringsklynger, brukerstyrt forskning og forskningsinfrastruktur. SV vil legge til rette for at offentlig sektor kan bidra til innovasjon hos leverandører, blant annet gjennom offentlige utviklingskontrakter.

– For å stimulere til investering og privat initiativ så må det lønne seg å legge ned arbeid i egen bedrift, og videreutvikle allerede eksisterende bedrifter og arbeidsplasser. Skatter bør utformes slik at de utjevner inntektsforskjeller og oppmuntrer til at mennesker tar ansvar for egen økonomisk utvikling, samt nyskaping og gründervirksomhet. Senterpartiet mener blant annet at formueskatt på arbeidende kapital er uheldig for norske eier- og gründermiljøer.

– FrPs virkemiddelapparat for å fremme norske gründere og etablering av nye vekstbedrifter tar utgangspunkt i å forenkle lov- og regelverket for å starte bedrifter, samt å redusere skjemaveldet og forenkle innrapporteringer til det offentlige. Vi ønsker å fjerne statlig diskriminering av næringer og enkeltbedrifter, samt redusere det offentlige eierskapet i næringslivet.

– Arbeiderpartiet vil sikre entreprenørskap og etablering av ny virksomhet. Satsing på næringshager og inkubatorer gir sterke kunnskapsmiljø som bidrar til vekst. Vi satser på budsjettstimuli, blant annet gjennom Innovasjon Norge og SIVA. Vi vil også legge til rette for nye såkornfond og å styrke Investinor slik at nye bedrifter får vekstmulighet. Arbeiderpartiet ønsker virkemidler som bidrar til et innovativt og sterkt næringsliv som gir god verdiskapning og trygge arbeidsplasser. Vi vil også stimulere til innovasjon og nyskapning gjennom å styrke den næringsretta forskningen i åra framover.

Hvordan sikrer du forsknings- og utviklingsresultatene? Pirsenteret i Trondheim

Leiv Eiriksson Nyskaping AS • Nærhet til FoU-miljøer • Inkubator for 15-20 selskap i Pirsenteret • Regional nyskaping i hele Trøndelag • Vekst-skaper gjennom internasjonalisering • Regional oppstart-kapital • Nett verksutvikling gjennom NCE-programmet

Steenstrup Stordrange er blant landets største advokatfirmaer. Med kontorer i syv regionssentra kan vi tilby

www.pirsenteret.no

OSLO

BERGEN

TØNSBERG

innovasjon og næringsutvikling Vi tilbyr: Prosjektledelse Strategiutvikling Markedsstrategi Kontrakter og forhandling Innovasjonsprosess Organisasjonsutvikling og styrearbeid

I n k ub a to r - veien t il rea liser i ng

Ideutvikling: Industri Kultur Unge etablerere Landbruk, mat og natur

• • • • • •

Strukturering av virksomheter Ansettelser Aksjonæravtaler Andre former for avtaler Skattoptimalisering Styring ved lav egenkapital

WWW.STEENSTRUP.NO

Proneo – arena for trøndersk

For re t ni ngs u t v i k l i ng

spesialkompetanse der du befinner deg. Vi jobber nært med mange innovasjonsbedrifter og gründere, og bidrar med rådgivning på en rekke felt sentrale for utvikling av bedriften. For eksempel:

STAVANGER

ÅLESUND

TRONDHEIM

TROMSØ

WOW Reklame AS - wow-medialab.com

www.len.no

Forsknings- og utviklingsresultater kan ha stor verdi. Vi kan hjelpe deg å sikre dem for din bedrift. Vi har et sterkt immaterialrettsmiljø, som blant annet hjelper med problemstillinger knyttet til beskyttelse og forvaltning av teknologi, bedriftshemmeligheter, patenter, design, varemerker osv. overfor samarbeidspartnere, ansatte og andre.

Foto: AAK

• 150 teknologiselskaper • 60 nyetablerte selskaper • 70,000 m² - utviklet over 25 års periode • 3,000 arbeidsplasser + 1,000 studenter (BI)

Inkubatoren tilbyr: Faglig rådgiving Kontorfasiliteter Sosialt og faglig miljø Kurs Nettverk

Windcluster Mid-Norway (WMN) Proneo har prosjekt ledelsen for Arena prosjektet WMN som engasjerer om lag 50 bedrifter med kjerne i MidtNorge. WMN skal styrke bedriftenes konkurransekraft for å oppnå leveranser av utstyr og tjenester til markedet for onshore og offshore vindkraft.

...fra ide til kommersiell virksomhet

www.proneo.no Proneo AS | Neptunveien 6, 7650 Verdal | Kjøpmannsgt. 12, 7500 Stjørdal

I samarbeid med gründere, innovatører og bedrifter utvikler og kommersialiserer vi innovative produkter og tjenester Vårt mål er å skape resultater ved utvikling av lønnsomme bedrifter og et attraktivt miljø for nyskaping og kommersialisering i Østfold Vår kunnskap, erfaring og nettverk gjør oss til en foretrukket partner for et innovativt og kompetansebasert næringsliv i vekst

1. juni flytter vi til nye lokaler i Inspiria Science Center i Sarpsborg www.borginnovasjon.no

Norsk Innovasjonskapital investerer i tidlig fase oppstarts selskaper fra de ledende norske forskningsmiljøer. Initiativtakere til fondet er forvaltningsselskapet Televenture Management AS og Campus Kjeller AS. Kontakt Televenture Management AS på tel. 22 77 99 10 www.televenture.no

Kontakt Campus Kjeller AS på tel. 64 84 43 00 www.campuskjeller.no

dnbnor.no

Spennende tider for næringslivet i Finnmark! Det spirer og gror i små og store bedrifter, og det er mye positivt som skjer. Vi i DnB NOR er den ledende næringslivsbanken i fylket, og vi er både glade og stolte over å kunne bidra til utviklingen. Dessuten har vi et omfattende nettverk både i norsk og internasjonal forretningsvirksomhet. Men minst like viktig, vi har kunnskapen, kontaktene og entusiasmen som kan hjelpe deg til å lykkes. Ta kontakt med ditt lokale DnB NOR-kontor for en samtale om hva vi kan gjøre for din virksomhet.

L for Lokalkunnskap

Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge FIN FIN er en medlemsforening for innovasjonsselskaper og har i dag 21 medlemmer som sysselsetter 210 ansatte. Innovasjonsselskaper skaper økonomisk vekst gjennom utvikling av ny virksomhet i samarbeid med næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmarkedet og offentlig sektor. Sentralt i dette arbeidet er tilbud om et profesjonelt inkubatorprogram for nyetablerere.

FIN arbeider for økt privat og offentlig innsats på innovasjon og etablering av vekstbedrifter, og bidrar til kompetanseog nettverksutvikling blant medlemmene.

FIN er integrert i Abelia, som er en arbeidsgiverforening for kunnskapsog teknologibedrifter i NHO.

Kontakt: Styreleder Terje Handeland, daglig leder Ipark AS, tlf: 900 93 047 e-post: terje.handeland@ipark.no

Rådgiver Bjørn Løvlie, tlf: 907 35 432 e-post: bjorn.lovlie@abelia.no