Finnmarks Fylkeskommune

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Finnmark

midt i verden – et magasin om å leve og bo, kultur, reiseliv og innovasjon.

Nils Gaup Veiviseren Pikene på broen. Italiensk mote fra nord. Barents Fashion Week. Økt livskvalitet. Tatt av vinden.

1

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Heiaaaaaaaaaaa. Ja det er sånn det lyder når du møter noen på gaten i Finnmark.

A-en i slutten av ordet henger igjen og står og synger mellom de som møtes. Finnmark er møteplassen.

For man hilser fremdeles på hverandre. Enten man er til fots, på sykkel, på ski, i båt, på snøskuter eller i bil. Noen ganger nikker man forsiktig med hodet samtidig, andre ganger løfter man hånden.

Hvis man ikke gjør noen av delene? Nei, da er man uhøflig, likegyldig eller utenbys fra … Finnmark er stedet hvor folk bryr seg.

Da jeg var 10 år og skulle reise utenbys alene for første gang, hadde jeg på meg en hvit t-shirt hvor det var trykket i røde bokstaver; Ikke for å skryte, men æ e fra Kjøllefjord.

Jeg husker ennå hvor stolt jeg var. Hvor tøft jeg syntes det var.

Ja, nesten litt frekt og utfordrende … med høy reisefeber gikk jeg på dekk ombord på sørgående hurtigrute og hilste på folk.

– Kjøllefjord, hvor er det? Var det plutselig to gutter som spurte, mens de pekte på t-shirten og holdt på å le seg ihjel.

Jeg ble ikke fornærmet, jeg ble bare forundret. Forundret over at to, så store gutter, ikke ante hvor i verden Kjøllefjord var.

– 71 grader 8 min 1 sek nord, 234 moh på Nordkynnhalvøya i Finnmark, svarte jeg og gikk stolt videre.

I dag er jeg forundret over hvilket mot og selvsikkerhet jeg hadde da.

Jeg er overbevist om at tilhørighet og røtter er livsviktig for oss alle, uansett hvor i verden vi kommer fra.

Det gir oss frihet. Jeg vet at Finnmark gir meg selvtillit!

Velkommen til Finnmark; Hvor folk møtes, hvor folk bryr seg, og hvor det er rom for å vokse.

Gøril Mauseth

Areal: 48 637 kvadratkilometer – 15% av Norges fastland Befolkning: 72 560 innbyggere pr. 1. juli 2008 (1,5% av Norges innbyggere) Fylkesordfører: Runar Sjåstad (Arbeiderpartiet) Antall kommuner: 19 Høyeste fjelltopp: Loppatind (1204 moh) Største innsjø: Iesjárvi (68 kvadratkilometer)

Finnmarks grenser til: over 900 km mot Finland over 196 km mot Russland Antall byer (understreket): 6 Det har bodd mennesker i Finnmark i over 10.000 år Finnmarks kystlinje er 6844 km (1/6 av jordas omkrets) Kirkenes ligger lenger øst enn Istanbul i Tyrkia mehamn kjøllefjord

berlevåg

honningsvåg

båtsfjord

vardø sørvær breivikbotn

hammerfest varangerbotn

vadsø

tana bru

* øksfjordjøkulen 1204 moh

lakselv

kirkenes

Alta

murmansk 190 km

finland karasjok

kautokeino russland

Man kan få bedre økonomi ved å bo i Finnmark gjennom: Nedskriving av studielån Mindre skatt Mer barnetrygd Bedre betingelser i Husbanken

Et bilag fra Finnmark fylkeskommune

Fi nnm ark f|ylwww.finnmark.no keskom m une www.ffk.no Fi nnm árkku fTrond ylkkagi eldaHenriksen Kontaktperson: Magne Telefon: 78 96 20 00 | postmottak@ffk.no

Vi vil skape 500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014!

Bli med!

www.ffk.no www.finnmark.no www.origonord.no

Å drive bedrift i Finnmark gir: Ingen arbeidsgiveravgift Fritak for el-avgift Bedre betingelser hos Innovasjon Norge. De gir mer tilskudd til bedrifts-utvikling og fysiske investeringer i Finnmark enn i resten av landet

Finnmark – midt i verden: Har 11 flyplasser Det tar under 2 timer med fly fra Oslo Sjelden eller aldri kø på Finnmarks 4230 kilometer med veier Finnmark regnes av flere som et av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene

C Media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspressen | www.cmedia.no Prosjektleder: Thomas Lillebror Finne | Tekstansvarlig: Leif Ingvald Skaug Grafisk design: Vibeke Sundbye, 07 Gruppen AS | Repro: 07 Aurskog | Trykk: Dagblad Trykk For informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne på mobil 23 37 70 75

foto: Hilde Arvola

Foto: Leif Yngve Walleniusa

fakta OM finnmark fylke

Hele dette bilaget er annonse for Finnmark Fylkeskommune

FINNMARKS STØRSTE KRAFTPRODUSENT

Statkraft er Finnmarks største kraftprodusent med ca 1100 GWh (av totalt 1800 GWh). Vi eier og driver i dag vannkraftverkene Alta, Adamselv og Gartefjellet vindpark, Kjøllefjord. Våre planer innen opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg og bygging av småkraftverk i Finnmark kan resultere i 150 GWh fornybar energi som tilsvarer forbruket til nær 6000 husstander. Vindkraftressursene i Finnmark er blant de beste i Norge. Vi har planer om flere nye vindkaftanlegg i fylket, som vil kunne gi om lag 900 MW ny fornybar kraft. Satsningen innen vind- og vannkraft vil styrke vår driftsorganisasjon og kompetanse i Finnmark og gi oppdrag til lokale bedrifter.

VERDEN TRENGER REN ENERGI. DET ARBEIDER STATKRAFT MED HVER DAG.

WWW.STATKRAFT.NO

3

foto: Arthur Arnesen

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

H

1

3

1: «Barents Love underwear – my lovely reeindeerskin bikini – The hottest thing from the coldest place. Stig Frode Henriksen og Benedicte Lyng ble møtt av stor begeistring fra publikum. 2: «Peptalk med Terminator» Linn godsnakker med Terminator under en fotoshoot på Finnmarksvidda. 3: «Backstage in Murmansk» Hektiske timer før showet går av stabelen på Magnit Hall i Murmansk.

Het mote fra Barents Skulle det være en reinskinnsbikini? Med Barents Fashion beviser designere fra Nordkalotten at kalde kropper også kan se hete ut. tekst: Rakel E. Berntzen foto: knut aaserud

B

arents Fashion Week har kommet for å bli. Begrepet ble født på en bar i Murmansk i fjor høst. Her satt Linn Henriksen (24), bildet, og giret opp Ane Storvestre Bjørkum fra Barentssekretariatet med sine samiskinspirerte ideer. Noen måneder senere ble fjerde etasje på den gamle brannstasjonen i Kirkenes forvandlet til et motemekka. Her holdt Barents Fashion Week til.

– Jeg har lyst til å vise at man kan få til alt man vil, dersom man bestemmer seg for det.

Mote og design er kulturelle brobyggere. Med Barents Fashion vil vi bygge broer mellom kulturene i nord og samtidig skape en ny gjenkjennbar mote,

4

sier Linn Henriksen, gründer av Barents Fashionweek og det kreative byrået Imagement.

Etter et fire dagers designergilde hadde 14 unge designere fra Barentsregionen skapt syv kreasjoner inspirert av vestlig, samisk og russisk tradisjon. Klærne ble vist på torget i Kirkenes under Barents Spektakel. Suksessen ble senere gjentatt i Murmansk.

Ble film. Prosjektet har fått suksessregissør Nils Gaup til å bruke et halvt år på å lage dokumentar om Barents Fashion Week.

– Følelsen av å ha en skatt mellom hendene vekker formidlertrangen. Ideen om at Barents Fashion så definitivt måtte dokumenteres fikk jeg to timer etter at begrepet ble født. En måned etter satt vi i

”

møte med Kautokeino film, som bestemte seg for å dokumentere oss, sier hun.

Filmes antas å være ferdig januar 2009.

Finnmarking. For Linn Henriksen er det viktig å kunne jobbe i Finnmark.

– Sannheten er at hvis man virkelig vil gjøre noe, kan man gjøre det hvor som helst. Det håper jeg Barents Fashion Week blir et symbol på, samtidig som det oppmuntrer til samarbeid over grenser, sier hun.

Inspirasjonen henter hun fra omgivelsene. Under moteuken kunne man se elementer fra samisk håndverkstradisjon, russiske sjal og dukker og rein- og selskinn. – Vi må åpne øynene for hva som finnes rundt oss. Nordområdene inneholder inspirasjons-

Nordområdene inneholder inspirasjonsperler herfra og til evigheten

”

2

Visste du at … innmark regnes av flere som et F av Norges viktigste vekstområder de kommende tiårene. Statoil, ENI og DNO er blant noen av de energiselskapene som har planer om å investere milliardbeløp i Barentshavet de kommende årene.

I Vardø arrangeres nordisk mesterskap i snøballkasting i april hvert år, Yukigassen og Vadsø har kongekrabbefestivalen.

Vegard Ulvang og Morten Gamst Pedersen trekker fram gode idrettsmiljø- og anlegg i Finnmark som bakgrunn for sine suksesser.

Tør du satse i Finnmark?

“Bjørn Wirkola – en Finnmarking som satset”

5

en Finnmarking som satset” Foto: Odiin/Scanpix Foto: Odin

4

“ Bjørn Wirkola:

4: «Anya in Murmansk» The Barbie Brain dress. 5: «Ida in Linns Russian doll dress» Fotoshoot i Murmansk. Barents Love.

fakta OM barents fashion show inn Henriksen er grunnlegger av Barents Fashion og L Barents Fashion Week Barents Fashion Week ble for første gang arrangert i Kirkenes, januar 2008. 14 designere fra nordområdene ble samlet og fikk i oppgave og reflektere over begrepet Barents Fashion, samt å kreere en barentskreasjon.

Visjonen er å være et møtested for inspirasjon, glede og kulturell brobygging Kjerneverdier er GENUINITET, GENERØSITET, GLEDE OG GALSKAP

perler herfra og til evigheten, og de flotte naturomgivelsene gjør det enklere å åpne sinnet for muligheter, sier hun.

Internasjonale drømmer. Motemiljøet i Finnmark er ikke Milano, men hun har tro på at frøet de har sådd vil vokse. Nylig ble hun stoppet av ei lita jente på gata som sa: «Hei, jeg så deg i avisen, og vet du hva som er litt av et sammentreff? Jeg skal også bli klesdesigner når jeg blir stor.»

– Positive kommentarer som denne går rett i hjertet på meg. Barn er de ærligste kritikerne, sier Henriksen.

I disse dager jobber hun med et utstillingsprosjekt sammen med fotograf Knut Aaserud.

– Vi ønsker å kreere et magisk univers som uttrykker det vakre og fantastiske i grenseløshet, forklarer Linn Henriksen.

Og får hun det som hun vil, skal designere og kunstnere fra Barentsregionen vise frem sine skaperverk i selveste New York.

Vi i Innovasjon Norge Finnmark er til for deg som vurderer etablering av bedrift eller avdeling i Finnmark fylke. I Finnmark får du bedre råd.

Gode råd er ofte dyre.

Hos Innovasjon Norge er de gratis.

Våre tjenester skal hjelpe deg til lønnsom etablering i Finnmark.

Finnmark er nærmere enn du tror Kontakt Innovasjon Norge Finnmarkskontoret for en prat.

Ring, skriv eller send en epost til: Innovasjon Norge Norge,i Finnmark Finnmark Postboks 607 9811 Vadsø Tlf. 78 95 56 00 Epost: finnmark@innovasjonnorge.no

I

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Innovasjon er fundamentet i Finnmarks framtid Finnmark er stedet å leve og bo i for direktør i Innovasjon Norge Finnmark, Stein Mathisen.

Han er levende opptatt av nyskapning i Norges nordligste fylke. tekst: leif Ingvald Skaug FOTO: Christina Soløy

I

nnovasjon, nyskapning og internasjonalisering har blitt mantraet i Finnmark. – Disse tre momentene har vært kjernen siden starten, ivrer direktøren og jegeren Mathisen. Han peker på jakt og fiske fra tidenes morgen, og i det senere olje og mineralutvinning. Landsdelen har alltid eksportert sin produksjon til andre nasjoner. Først til nabolandene, nå også til resten av verden.

Perspektiv. Når lederen i Innovasjon Norge Finnmark blir spurt om hvor Finnmark er om 5–10 år, er det akkurat som om en demning som brister. Det strømmer på med et fremtidsscenario som for en søring høres voldsomt ut. Stein Mathisen forsikrer en noe spørrende skribent at dette bør være en realistisk fremtid for Finnmark om noen år:

• F innmark er en betydelig leverandør av olje og gass fra Goliat og Snøhvit • Store multinasjonale gruveselskaper som utvinner store mengder mineraler vil være godt etablert i Finnmark • Det finnes flere lokaleide fiskebåtrederier som driver aktiviteter i Finnmark og rundt om på norskekysten • Flere mindre, fleksible sjømatprodusenter, som leverer høykvalitetsprodukter til nisjemarkeder i Europa • Internasjonale, konkurransedyktige kompetansemiljøer på for eksempel tidevannsenergi, vindenergi og andre miljøvennlige energikilder har etablert seg • Økt tilflytting av kompetente folk, fordi det er godt å bo, og fint å stifte familie i Finnmark På kort sikt. – Den største utfordringen i dag er man hviler fortsatt for mye på offentlig støtte i Finnmarks innovative miljøer. Det finnes flere levende

miljøer for innovasjon i Hammerfest, Alta, Båtsfjord, Kautokeino og Kirkenes. Men for å skape vedvarende, tunge innovasjonsmiljøer trenger vi å komme dit hvor vi ikke er avhengige av det offentlige på samme måte som i dag, tenker Mathisen. Men i samme åndedrag sier han følgende.

– I løpet av de tre neste årene vil vi se en oppblomstring av nye næringer innenfor energi- og mineralutvinning. Og det vil skape nødvendig momentum i selvstendighetstanken når det gjelder innovasjonsmiljøene i følge Mathisen.

Selvrealisering. Som avslutning blir det diskutert hva som er hovedgrunnen til at folk bør bosette seg i nord. Det kommer kort og konsist fra direktøren, som mens vi snakker venter håpefullt på at det skal komme beskjed fra jaktlaget om at elgen er på vei inn i deres terreng.

– Det er mange og store muligheter til å realisere seg selv og sine behov i Finnmark. Det er god plass og god kompetanse i Norges nordligste fylke.

Lysbyen Hammerfest Gjennom bevisst bruk av kunstig belysning skal Hammerfest få en klar identitet.

Lysdesignet er dynamisk og forandrer seg med døgnets syklus. Belysningen er energisparende, samtidig som den tar hensyn til det unike polarlys i vintermånedene.

Hammerfest lysplan – dynamisk lys basert på døgnets rytme Hammerfest tiltrekker seg reisende og nysgjerrige fra hele verden pga sitt arktiske lys. Den kunstige belysningen får også en attraksjonsverdi i mørketiden. Økt livskvalitet gjennom estetisk lysdesign er viktig for mennesker som bor uten solens tilstedeværelse i vintermånedene.

Designet er formsikkert og spennende, og gjør byen oversiktelig og lesbar.

6

Elektrifisering av Goliat – et miljøbevisst valg Elektrisk forsyning av Goliat-feltet leveres av Hammerfest Energi i samarbeid med ENI. Dette er bedre for miljøet og mer effektivt enn tradisjonelle energikilder.

– Gjennom denne avtalen befester Hammerfest Energi seg som en innovativ og miljøbevisst leverandør av energi, sier Jon Eirik Holst, administrerende direktør i Hammerfest Energi.

Den første gatebelysningen Hammerfest er kjent som den første byen som fikk elektrisk gatebelysning. Nå planlegges det å forsyne Hammerfest sentrum med fjernvarme. Basis for fjernvarmen vil være spillvarme fra produksjonen på Melkøya. – Byggeprosessen starter i 2009 og ferdigstilles i 2011 sammen med «nye» Hammerfest sentrum. Fortausvarme under skiferen og dynamisk belysning er noen tiltak som blir brukt i

forskjønningen av Hammerfest by. Hammerfest Energi har også tatt en sentral rolle i å belyse fjellsiden bak sentrum og kirken, som en del av arbeidet med å gi hele sentrum en dynamisk lyssetting, ivrer administrerende direktør Jon Eirik Holst.

I

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

I

En fornøyd stab i A-Pressens Tjenestesenter i Vadsø.

«Se mot nord.

Oftere.

Det er langt dette landet.

Det meste er nord».

Rolf Jacobsen Utdrag fra diktet Nord

Ikke som alle andre bedrifter

GOD STREK Foto: Trym Ivar Bergsmo og Ola Røe

– Dagens teknologi gjør det mulig.

A-pressens Tjenestesenter har flyttet til Vadsø og flere selskap anbefales å gjøre det samme. tekst: leif Ingvald Skaug Foto: Oddbjørn Gundersen

H

vorfor flytte en hel serviceavdeling til Vadsø, av alle steder?

– APTS-Vadsø AS ble etablert som følge av at A-pressen ønsket å sentralisere lønn- og regnskapsarbeidet til tre sentre. Dette blant annet for å øke effektiviteten og kvaliteten på områdene. Finnmark og Vadsø ble valgt fordi det allerede var etablert et godt internt regnskapsmiljø i fylket. Undersøkelser viste også at det var et godt eksternt regnskapsmiljø i kommunen og forholdsmessig enkelt å rekruttere hit, sier daglig leder i A-pressens tjenestesenter i Vadsø.

Godt fornøyd. APTS-Vadsø skal føre lønn og regnskap for selskap fra Nord-Trøndelag og nordover, totalt ca 30 selskap. I dag er det 9 ansatte og de har overtatt 15 selskap. Senteret skal være ferdig utbygd innen 2010 og det er antydet mellom 15–17 ansatte.

Etter et år med drift er A-pressen sentralt godt fornøyd med forflytningen. Og tjenestesenteret får gode tilbakemeldinger over at de er basert i Vadsø.

Relokalisering. Torunn E. Bernhardsen er ikke i tvil om at man bør se flere relokaliseringer av bedrifter til Finnmark.

– Vi har spennende og gode jobber i Vadsø. Det er etablert flere store og gode fagmiljøer hvor mulighet til faglig utvikling er til stede. Regionen har mange høyt kvalifiserte folk, og det er rimeligere å etablere seg på grunn av fritak for arbeidsgiveravgift. Fordi Statens regler for reduksjon av studielån er gjeldende i Finnmark er også rekrutteringen forholdvis enkel.

Finnmark har mye å by på. Og utbyggingen av Hammerfest er kjent for de fleste som et godt eksempel på innovasjon og høy kompetanseetablering i nord.

– I tillegg til alt dette, har fylket mye å by på i forhold til natur, friluft og kultur. Vi slipper køer og kan heller bruke tiden på andre ting, konkluderer hun vår lille prat.

Landsdelsutvalget arbeider for å identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord.

www.lu.no 7

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

S

Hvis ikke Nils Gaup hadde drevet med film, ville han vært forfatter, eller jeger på vidda.

Ser lyset i nord Det er lyset som gjør at Nils Gaup lager film i nord. Troen derfra bærer han også med seg.

Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen Foto: Kristoffer Skjæringrud

H

an dukker opp som fra ingensteds, strener forbi meg så fort at jeg ikke klarer å henge meg på før han har vært inne og tittet og er på vei ut igjen. – Hei, e det du?

Jeg bekrefter at det er jeg som er journalisten, og vi går mot Sofienbergparken der fotografen venter.

Fotografen peker på en benk der han vil at Gaup skal sette seg. Før han rekker å si mer, setter Gaup seg, legger det ene beinet over det andre, den ene armen bak på benken, den andre i fanget. Så titter han alvorlig inn i kameraet. Dette har han gjort før.

Ekstreme forhold. Tilbake på kafé fru Hagen på Grünerløkka forteller han at det var lysten til å fortelle historier som gjorde at han valgte å gå teaterhøyskolen som ung.

– Jeg er vokst opp med fortellinger, og muntlig fortellerkunst og film har mange fellestrekk. Jeg tegnet mye da jeg var barn. Jeg ville lage film fordi jeg liker å uttrykke meg i bilder.

Og det er nettopp de interessante historiene fra nord som gjør at han har laget filmer derfra. Fordi han er fra Kautokeino, har han også mye kunnskap om historiene fra området.

8

– Det har alltid vært en overlevelseskultur i nord.

Menneskene der lever under ekstreme forhold, og det gjør noe med dem. De blir spennende mennesker. Man er tett på historien der oppe. Det handler også mye om det arktiske lyset. Årstidene er veldig distinkte der. Det er fascinerende.

En brutal utvikling. Som barn kjørte han rundt på reinsdyr. På den tida var det en kafé i Kautokeino som så ut som en saloon fra en westernfilm. I stedet for biler, var reinsdyr parkert utenfor. Han synes utviklinga fra da til nå har gått voldsomt fort.

– Det har vært en helt utrolig utvikling, og det har vært delvis brutalt.

Han forsto tidlig at 8. november 1852 var en dag man ikke snakket om.

Det var en tragisk historie med vold, som ikke skulle videreføres til barn. Ved å sette seg inn i historien, lese det som er av kildemateriale og snakke med gamle mennesker, fikk Gaup historien.

– I begynnelsen hadde jeg ikke lyst til å vise denne historien, men etter hvert tenkte jeg at hvis historien blir fortalt kan man begynne å bearbeide den. Hvis den ikke fortelles, vil den ligge der og ulme.

I et folkemøte med etterkommere av de som var med i Kautokeino-opprøret, advarte mange mot å lage action og tjene penger på en tragedie.

Gaup fikk forklart at det ikke var det han ville.

– Jeg ville fortelle historien ut fra troverdige kilder, og jeg ville fortelle den så verdig som mulig.

Aldri mer film. Etter «Veiviseren» sa han at han aldri skulle lage film igjen.

– Det var tøft å lage film i ekstreme forhold. Det er som å gå over Grønland. Når man har overlevd, har man ikke lyst til å ta turen igjen.

Så dro han da også til Fiji for sin neste film, og til Sørlandet for den tredje filmen. Først i «Kautokeinoopprøret» var han klar for en ny ekspedisjon til nord.

– «Kautokeino-opprøret» tok lang tid. I Norge får man ofte penger fra Amerika eller England for å lage film, og da kommer behovet for en engelsk versjon og store stjerner. Det kunne vi ikke gjøre i denne filmen.

Tenk hvis Gérard Depardieu skulle dukket opp i denne filmen. Det hadde ikke gått.

Han ser Finnmark som en del av Barentsregionen, og har lyst til å lage flere filmer derfra.

Det har lenge vært utveksling av varer, tjenester og mennesker i Barentsregionen. I Finnmark drakk de te og spiste ris lenge før man gjorde det i Sør-Norge.

Vil flytte nordover. Det er 1995,3 kilometer fra kafé fru Hagen på Grünerløkka til Kautokeino. I noen år har Gaup planlagt å flytte den lange veien nordover. – Jeg har lyst til å flytte tilbake, men det har ikke blitt noe av. Det blir aktuelt når jeg har noe å

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

”

I Finnmark drakk de te og spiste ris lenge før man gjorde det i Sør-Norge

”

Fra innspillingen av selskapets profileringsfilm i regi av Nils Gaup og Kautokeino Film AS. Se filmen på www.northenergy.no

North Energy gjøre der, men jeg kan ikke reise dit og bli arbeidsledig. Han synes regissør er et forferdelig vanskelig yrke.

På spørsmål om hva som er det beste ved jobben hans, svarer han: – Jeg vet ikke om det er noe bra med det i det hele tatt. Så ler han, men blir fort alvorlig igjen.

– Man må skaffe sin egen arbeidsplass hver gang, og man jobber mye gratis. Det er mye likt med det å være jeger. Man kan ikke vite om man får noe bytte.

Det kan gå til helvete eller det kan gå bra. Noen ganger går det riktig bra. Hvis han ikke hadde drevet med film, ville han vært forfatter, eller jeger på vidda.

Fascinert av overtroen. Gaup bærer med seg noe av samenes religion, og tror at jorda er et levende vesen som puster, og ikke kan repareres hvis den dør.

Mobilen på bordet har vært stille lenge, men nå lyser den opp koppen med kaffe latte. Han tar den, og blir stille.

– Jeg synes jo det er en kjempehistorie. Du har min internettadresse, så du kan sende den til meg.

Han legger på, og forteller at han er fascinert av det overtroiske som ikke så mange vet om.

– Vi er alle deler av en helhet, og hvis vi forholder oss til det, vil det gå bra.

Mer rekker han ikke si, før mobilen lyser igjen.

– Ja, jeg er der om fem minutter.

Så strener han videre, like fort som han kom.

Det nordnorske oljeselskapet North Energy er et nytt nordnorsk oljeselskap etablert i september 2007. Selskapet har i dag 30 ansatte med solid kompetanse fra bransjen og er godkjent som lisenshaver på norsk sokkel.

North Energy forbereder seg på å bli operatør og vil i fremtiden trenge flere kompetente medarbeidere som skal bidra til funn av olje og gass, og sørge for at disse kan utvikles på en god måte for selskapet og samfunnet.

Følg oss på våre hjemmesider www.northenergy.no Tlf: 78 60 79 50 Faks: 78 60 83 50 E-post: post@northenergy.no

fakta OM nils gaup Født: 12. april, 1955 Oppvekst/utdanning: Hadde mål om å bli idrettsmann (skihopp), men hoppet over på dramaskole før han var 20 år. Professor II ved Høgskolen i Finnmark.

Mest kjent som: Regissør og manusforfatter av Veiviseren, Hodet over vannet og Kautokeino-opprøret.

9

Ø

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Økt livskvalitet i Finnmark Kanadiske Aileen A. Espiritu forsker på livskvalitet i Barentsregionen. Som aktiv aktør i lokalsamfunnet opplever hun selv økt livskvalitet. tekst: anne gustavsen Foto: Barentsinstituttet

Å

jobbe og bo i Finnmark har vært en udelt positiv opplevelse, sier Aileen A. Espíritu. Hun er en av flere utenlandske, kvinnelige forskere som har valgt Barentsinstituttet som plattform for sin karriere, og som i tillegg stortrives i den nord-norske kulturen.

– Jeg er kanadisk statsborger, og har all min utdannelse fra kanadiske universitet. Mest relevant for arbeidet mitt som forsker ved Barentsinstituttet er nok en master-grad i Russlands- og soviet-studier og en doktorgrad i sosialhistorie og politisk historie. Jeg tok begge disse gradene ved Universitetet i Alberta, i Edmonton,forteller Aileen om sin bakgrunn.

Forskning og utvikling. – Hvorfor valgte du Finnmark? – Jeg var så heldig å bli ansatt som forsker ved det nylig opprettede Barentsinstituttet. Jeg har erfaring fra etablering av Kanadas nyeste universitet (i Prince George i provinsen British Columbia) på midten av 90-tallet, og vet litt om utfordrende og morsomt det kan være å bygge opp en ny institusjon i en liten by. Jeg synes det er verdifullt – også for min egen del – å kunne være med på å bygge opp en ny forskningsinstitusjon i nord, og i grenseområdet mot Russland.

Dessuten ser jeg fram til å kunne bidra i Kirkenes, både gjennom forskningen min på livskvalitet i Barentsregionen, og gjennom aktiv deltagelse i lokalsamfunnet. Økt livskvalitet. – Hva er målet for din forskning?

– Hovedfokus for forskningen min ved Barentsinstituttet er kvalitative studier av livskvalitet i Barentsregionen. Jeg sammenligner forholdene i lokalsamfunn i Nordvest-Russland og i de nordlige delene av Finland, Norge og Sverige. – Hvordan har du opplevde å bo og forske i nordområdene?

Som forsker har det å bo i Kirkenes og arbeide ved Barentsinstituttet gitt meg den nødvendige innsikten jeg må ha for å kunne gjennomføre den forskningen jeg ønsker å fordype

Tilgang og innflytelse – Som forsker ved Barentsinstituttet har jeg også fått unik tilgang til politiske og administrative ledere i hele Barentsregionen, sier Aileen Espiritu. meg i. Dessuten har det å arbeide ved Barents- instituttet åpnet dører i forhold til det å få gjennomført prosjektet mitt i Finland og Russland.

Kunnskap, erfaring og kvinner. – Jeg er stolt av å kunne bidra til dette. I en slik rolle kan Barentsinstituttet være én av mange aktører som gjør det naturlig å gå til Barentsregionen når spørsmål om Barentsregionen skal besvares, mener Aileen.

Den kanadiske forskeren har erfart at innbyggerne i Finnmark har mye kunnskap om og erfaring med relasjoner med Russland, Finland og Sverige. Kompetansenivået er svært høyt innen utdanning, økonomisk

”

og politisk ledelse, og forskning. Kompetansesenteret tilbyr f.eks. undervisning i norsk og russisk som ligger på et høyt internasjonalt nivå.

– Kvinner har en viktig rolle å spille, på alle de områdene jeg har nevnt her, og mulighetene begrenses kun av innsatsvilje og fantasi, sier Aileen begeistret.

Trivsel. – Hva med din personlige livskvalitet?

– For meg personlig har det å bo i Sør-Varanger vært en bemerkelsesverdig opplevelse. Jeg har stort sett bodd i millionbyer som Edmonton, Helsinki og St. Petersburg, og i Prince George med 75 000 innbyggere. Derfor er Kirkenes uten tvil den minste byen jeg

Kvinner har en viktig rolle å spille, og mulighetene begrenses kun av innsatsvilje og fantasi

”

Tre kvinner på farten om Finnmark: 1. Hva er de tre største fordelene ved å bo i Finnmark? 2. Hvorfor bør folk komme til Finnmark?

Gørild Mauseth, skuespiller Å vokse opp i Kjøllefjord gir en frihet som man ikke finner i en storby. Som liten kunne jeg gå til alle fritidsaktiviteter, så lenge ikke været var så dårlig at jeg kunne blåse på havet. Finnmark grenser til tre andre land, i tillegg til at fylket har både den samiske og norske kulturen. Fylket er utrolig rikt på mangfold og kultur. Dessuten er det en stor dugnadsånd i Finnmark og folk stiller opp enten naboen trenger hjelp til å sette opp garasjen, fiskebruket skal restaureres eller moloen har rast sammen.

Finnmark er en attraktiv reisedestinasjon. Ettersom jeg reiser mye rundt i verden, og er gift med en italiensk mann, har jeg de senere årene oppdaget mer av den tiltrekningskraften som Finnmark har på meg. Her er det ennå uoppdaget land og strender. Det gjør det spennende.

1

2

10

Helga Pedersen, fiskeri og kystminister Bare tre? Av en lang liste med fordeler vil jeg trekke fram at det er svært enkelt å bo i Finnmark; man får lett barnehageplass, man slipper å stå i kø og naturen er svært tilgjengelig.

I Finnmark gjør din innsats en forskjell og man blir sett som enkeltmenneske. Dessuten er den ene måneden aldri lik den neste – vi har mørketid, midnattssol og varierte årstider.

I Finnmark finnes mange uutnyttede muligheter innen reiseliv, mat, kultur og andre næringer for den som vil satse. Dessuten er det godt å bo i Finnmark.

Fylket egner seg også bra som reisemål for den som vil komme på besøk.

1

2

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

%NERGI#AMPUS .ORD ET NASJONALT LÂ’FT FOR HÂ’YERE UTDANNING OG FORSKNING I NORD %N SATSNING PĂ? ENERGI

TEKNOLOGI OG MILJÂ’KOMPETANSE WWW ENERGICAMPUS NO

Du kan vÌre der det skjer En høgskole plassert midt i nordomrüdet med sin nÌrhet til büde ressursene og til grensene gir deg som student en unik mulighet til ü vÌre der det skjer.

har bodd i. Til tross for størrelsen er Kirkenes en flerkulturell, og flersprüklig by. Som kanadier – og vant til en flerkulturell tilnÌrming til mange spørsmül – har det vÌrt en positiv overraskelse ü kunne høre norsk, russisk, finsk, svensk og engelsk pü gatene i Kirkenes.

Nür jeg i tillegg møter mandarin-kinesisk, thai og swahili i norsk-klassen jeg gür i, og japansk pü arbeidsplassen, er det nesten som ü vÌre i en storby!

Cappuccino. – Det ü kunne nyte en kopp cappuccino pü en kafÊ i Kirkenes om morgenen og fiske torsk i Varangerfjorden noen timer senere, er noe man ikke kan gjøre alle steder, og jeg vil püstü at det bidrar positivt til min livskvalitet. For meg, og sannsynligvis for mange andre, er det denne allsidigheten ved SørVaranger og Finnmark som mer enn noe annet gjør det til et godt sted ü leve, sier Aileen Espiritu.

Har du hørt om nordomrüdesatsingen til regjeringen? Til grunn for dette ligger ressursene i Finnmark: olje, gass, energi, mineraler og fisk. Fylket har en lang flerkulturell og spennende historie. Som student ved Høgskolen i Finnmark für du lÌre hva det vil si ü vÌre en del av dette. Gjennom dine studier og ved ü bo her für du nÌrhet til ressursene. Nür du er ferdig utdannet, stür du først i køen om jobbene.

Urbant friluftsliv. Høgskolen i Finnmark er blant de beste og mest erfarne miljøene i landet innen studieomrüdene Reiseliv og Friluftsliv.

Høgskolen har en naturnÌrhet som vi er alene om. Her blir du del av et urbant friluftsliv. Reiseliv har bachelorutdanning, masterutdanning, og en doktorgradsutdanning er under utvikling.

Energi Campus Nord i Hammerfest er et samarbeid med seks

andre høgskoler og universitet om energirettede utdanninger. Utdanningene er knyttet opp mot aktiviteten som foregür pü Snøhvitfeltet (Norges dyreste og teknologisk mest avanserte industrianlegg). Denne utdanningen skjer i tett kontakt med dette industrieventyret.

Internasjonalt samarbeid. Du kan ogsĂĽ bli student ved Barents

Sunniva Juhls, gullsmed og designer Finnmark er et paradis for dem som vil oppleve mangfoldig natur. Her vokser barna opp med ü fiske egen torsk i sjøen, kjøre scooter over vidda og se hvordan reinen blir skilt og slaktet. Det gir foreldrene en bedre mulighet til ü forklare barn sammenhengene her i verden og hvorfor vi finnes. Dessuten byr Finnmark pü mange muligheter for den som vil skape noe – enten kunstnerisk eller nÌringsvirksomhet. Finnmark er upløyd mark og det er lettere ü bli sett, selv om det innebÌrer hardt arbeid. I sum byr Finnmark pü livskvalitet og du kommer mer i kontakt med deg selv og livet. Ofte hevder vi at det er en kjempeforskjell pü by og land. Det er bare tull. Man kan godt bo pü landet og samtidig vÌre fullt oppdatert.

I Finnmark er alt ekstremt. Her finnes det fü normer, og det er utrolig deilig. Det gjør folk fordomsfrie.

1

2

International School i Kirkenes, hvor du sammen med norske og russiske studenter tar kurs i Russland og i Norge i et samarbeid som Høgskolen har med russiske universiteter. Studiene kvalifiserer for ü jobbe internasjonalt.

Pü tvers. Høgskolen i Finnmark jobber pü tvers av grensene, og vi gir

deg sterke internasjonale impulser innen mange fagfelt. Vil du lÌre mer om internasjonalt samarbeid, og vÌre en del av flerkulturelle strømninger, er Høgskolen i Finnmark studiestedet for deg.

www.hifm.no 11

P

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune fakta OM noravind N oravind er strikkefabrikken på kaia i Sørvær F abrikken ble startet opp i 2007 B ak Strikkefabrikken på kaia står lokale ildsjeler, Hasvik Kommune og Innovasjon Norge. w ww.noravind.com

E

er.

Tidsriktig strikkemote i røffe omgivels

Et strikkeeventyr Da tre fiskebruk gikk konkurs, lærte nøden dem å strikke. tekst: Rakel E. Berntzen Foto: Maria Rodrigues

P

å kaia i Sørvær i Finnmark ligger strikkefabrikken Noravind. Lokale ildsjeler har i løpet av ett år skapt en velrenomert strikkemote, med støtte fra Hasvik kommune og Innovasjon Norge.

Rigmor Einan (51) er født på Sørvær. Med gründerteft og bankpraksis er det hun som drifter strikkefabrikken, som nå teller fem ansatte.

Da tre fiskebruk hadde gått konkurs, lærte nøden dem å strikke.

– Vi var ute etter flere arbeidsplasser her på Sørvær, så da den nåværende ordføreren vår kom i snakk med en megler som skulle selge en strikkefabrikk fra Klepp på Jæren, briefet vi de arbeidsledige og startet Noravind strikkefabrikk, forteller Rigmor.

Røff design. Hos Noravind er ingen plagg identiske. Selv om designeren Maria Rodrigues er hjer 12

nen bak mønster og design, blir plaggene delvis til underveis. Det er likevel det nordnorske klimaet som mest får sette sitt preg på plaggene.

– Når vi går ut døra står vi på kaia, der fiskebåtene ligger og havet slår inn mot oss. Utsikten er storslått.

Vi henter inspirasjon fra det vi ser. Design og farger er hentet fra nordnorsk natur og tradisjonsrike strikkemønstre. Klærne er røffe og barske akkurat som klimaet. De er for individualister og hverdagsmennesker, sier hun.

Gjenbruk. Verdifulle råvarer går ikke til spille på Strikkefabrikken. Overskuddsmateriale og tradisjonsrike strikkeplagg blir sydd om til ny mote.

Dette kaller de RMix. – Vi lager noe vakkert ut av ting som ellers hadde vært søppel. Det kjennes veldig rett. På denne måten prøver vi å ta hensyn til både miljø og kvalitet, sier Einan. Plaggene selges i utvalgte butikker og på nettet.

Noen av Sørværs strikkegründere på kaia.

P

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Piker krysser grenser Pikene pĂĽ broen lager samtidskunst med ringvirkninger langt utenfor kulturlivet.

Tekst: David AndrĂŠ Ă˜stby Foto: Bjarne Riesto

D

e siste ti ĂĽrene har Kirkenes utviklet seg fra ĂĽ vĂŚre en gruveby til ĂĽ bli en kulturby med internasjonal oppmerksomhet. Med sin beliggenhet mot grensen til Russland, ligger byen sentralt plassert i Barentsregionen.

Kunstnerkollektivet Pikene pĂĽ broen kan ta noe av ĂŚren for den kulturelle oppvĂĽkningen i grenseomrĂĽdene mellom Norge og Russland. Siden starten i 1996 har de fremmet samtidskunst og -kultur i Barentsregionen, noe som har gitt Kirkenes tilnavnet ÂŤHot Arctic KirkenesÂť.

Grenseoverskridende. Pikene har ogsü vÌrt püdrivere for et unikt samarbeid mellom Kirkenes og nabobyen Nikel over den russiske grensen. – Alt vi gjør har med grenser og grenseproblematikken ü gjøre. Vi holder til i en grenseby og Barentsregionen er et grenseomrüde bestüende av fire land.

Derfor har vi valgt ü jobbe pü tvers av büde nasjonale grenser og kunstsjangre, sier art director Luba Kuzovnikova i Pikene pü broen. Selv er hun født i Russland, ikke langt fra byen Arkhangelsk. – Vi er to norske og tre russiske piker, sü selve organisasjonen er grenseoverskridende i seg selv, forklarer hun.

Preger utviklingen. Pikene pü broen behandler grensetematikken gjennom büde teater, diskusjoner, konserter, kunst, festivaler og utstillinger. Barents Spektakel er det arrangementet som retter størst internasjonal oppmerksomhet mot regionen. Pikene drifter festivalen, hvor kjernen er samtidskunst i forskjellige uttrykk; billedkunst, scenekunst og filmkunst.

Da Landsdelsutvalget ga ut boka 21 veier til suksess, var Pikene pü broen nevnt blant to utvalgte suksessbedrifter i Finnmark. Kuzovnikova mener at festivalen ogsü har betydning i et regionalt utviklingsperspektiv. – Barents Spektakel merkes büde pü hotellnÌringen og flytrafikken til Kirkenes.

Vi genererer mye aktivitet og inntekter til kommunen og fylket, sier hun.

Internasjonalt. Pikenes arbeid har ogsü skapt internasjonale ringvirkninger. Nü brukes Barents Spektakel som modell for et grenseoverskridende samarbeid mellom Tyrkia og Armenia. – Under kulturfestivalen i Kars i Tyrkia har vi sett hvordan musikk og kunst kan kommentere nüvÌrende grenseregimer, ogsü utenfor Barentsregionen, avslutter Luba Kuzovnikova.

fakta OM pikene pĂĽ broen S tiftet som en uformell gruppe i 1996 og etablert som AS i 2001 B asert i Kirkenes, med fokus pĂĽ brobygging over landegrensene og pĂĽ tvers av kunstartene H ovedansvarlig for festivalen Barents Spektakel w ww.pikene.no

7FMH 'PSOZCBS &OFSHJ INDRE FINNMARK UTVIKLINGSSELSKAP – IFU Et regionalt utviklings- og investeringsselskap for Indre Finnmark.

IFU bidrar aktivt til bedriftsutvikling i regionen gjennom aktivt eierskap i bedrifter, kompetanseheving og utviklingsprosjekter.

IFU kan investere i interessante bedrifter med potensial for vekst.

Gjennom kapital, nettverk, erfarne styremedlemmer og aktiv oppfølging bidrar vi til bedriftsutvikling.

�$0 QSPCMFNBUJLLFO FS WJLUJH BU BMMF UBS Ql BMWPS MOHFO LBO HK—SF BMU NFO BMMF LBO HK—SF OPF ž 1FUUFS " 4UPSEBMFO $IPJDF )PUFMT 4DBOEJOBWJB MTIBWTLSBGU IBS TQFTJBMJTFSU TFH Ql 'PSOZCBS &OFSHJ PH MFWFSFS EFUUF UJM CM B 'MZUPHFU PH BMMF $IPJDF IPUFMMFS J 4LBOEJOBWJB %V LBO PHTl UB EFUUF NJMK—WBMHFU #FT—L JTIBWTLSBGU OP GPS l CFTUJMMF FMMFS MFTF NFS

Utvikling av kompetanse i bedriftene er sentralt for nĂŚringsutvikling, IFU satser derfor aktivt pĂĽ felles kompetansehevende tilbud til bedrifter som lederutviklingsprogram, styrekompetansekurs, markedskompetanse, forretningsutvikling, internasjonal kulturforstĂĽelse og forretningsengelsk.

Se mer informasjon pĂĽ www.ifu.no og kontakt oss pĂĽ post@ifu.no eller telefon +47Â 915 42Â 098.

Postdresse: IFU, Postboks 171, 9735 Karasjok

13

O

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

fakta OM north energy

Oljemyggen

orth Energys virksomhetsområder er per i dag N fokusert omkring: - Leteaktiviteter - Kystnær beredskap - Teknologi og - Dialog med våre innovasjon eiere og nærmiljøer - Utbyggingsløsninger - Helse, miljø og - Leverandørutvikling sikkerhet

North Energy er ikke som alle andre oljeselskaper. Tett samarbeid med lokalsamfunnet skal gi eierskap mer enn i kroner og verdipapirer. Et samarbeid om å løfte hele regionen inn i en bedre fremtid er målet.

Tekst: leif ingvald skaug Foto: North Energy

A

kkurat som myggen er North Energy opptatt av å komme tett innpå. – For å få ut maksimalt av det potensiale vi har i landsdelen, er vi nødt til å spille på lag med lokalbefolkningen. Vårt mål (og eiernes) er å bidra til en bærekraftig oljevirksomhet i nord og med ringvirkninger som blir igjen i hele regionen. Dette er det viktigste i vår oppbygging av Finnmarks eget oljeselskap, sier administrerende direktør i North Energy, Erik Karlstrøm.

Teknologi. – Vi bygger vårt selskap på den sikreste og beste teknologien tilgjengelig, men like viktig er det å la de som bor i Finnmark få innsikt og kompetanse i hvordan utbyggingsløsningene virker, samt at de som blir påvirket av utviklingen, skal forstå hvordan samfunnsøkonomien blir preget til det positive

+ =

ved en slik satsning, poengterer Karlstrøm. Alle oljeselskapene som er involvert i Finnmark forstår dette perspektivet ved lokalt eierskap. For North Energy som er eiet av selskaper basert i nord er det et være eller ikke være for driften å kunne skape entusiasme og eierfølelse hos lokalbefolkningen.

Over all forventning. Når det skulle foretas mellomemisjon av selskapet fikk man inn over det dobbelte av kapitalen man hadde forventet, samt at flere ikke fikk være med på investeringen i denne runden.

– Gjennom samtaler og tilstedeværelse skaper man trygghet for utvikling også i nye næringer i Finnmark. Fiskerinæringen står oss nær i oppbyggingen av selskapet, mener Karlstrøm.

Synlig beredskap. – De som kjenner farvannet best er de som har erfart og bodd her gjennom lange tider. Fiskerinæringen er uvurderlige støttespillere når det gjelder beredskap, kunnskap om vær og vind

Administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy.

samt en evne til å se nye muligheter basert på lang erfaring i området.

Ikke fantasi. Samspillet med lokalbefolkningen, fiskerne og andre høres ut som et eventyr, når man vet hva som har oppstått av utfordringer andre steder i Norge? – Vi er i realiteten midt oppi dette i dag, og entusiasmen er så stor at våre planer har tatt en positiv vending med at vi må øke tempoet i utviklingen fordi lokalsamfunnet er så positive til oss, avslutter Karlstrøm i North Energy.

Your ambition Our mission A win-win position

www.sweco.no

Der kunnskap aldri slutter å vokse Sweco omdanner kunnskap og kompetanse til samfunnsverdier som forener teknikk og miljø. Her samarbeider rådgivende ingeniører og miljøeksperter, for å bidra til et samfunn som utvikles i en riktig og mer miljøvennlig retning. Vi stimulerer de ansattes tanker og ideer, og skaper arbeidsmuligheter der kunnskap aldri slutter å vokse.

Vi søker ingeniører/sivilingeniører i Nord Med kontorer i Alta, Hammerfest og Kirkenes har Sweco en sterk posisjon i Finnmark. Vi vokser i takt med spennende oppdrag. Nå søker vi nye medarbeidere med ingeniørfaglig bakgrunn innen; prosjektadministrasjon, samfunnsplanlegging, bygg og konstruksjoner samt energi.

14

Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern med 6.000 ansatte, og i Norge et av landets ledende rådgiverfirmaer med 22 kontorsteder.

Vi tilbyr en jobb i et av Norges mest etterspurte fagmiljøer med fleksible utviklingsmuligheter og gode ferie- og personalordninger. Send din søknad til oss via www.sweco.no innen 23.11.08. La oss høre fra deg!

Kontaktperson Regionleder Espen Suhr Tlf 784 50 980/905 40 820

T

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

T

kjøllefjord vinDpark: Kjøllefjord vindpark ligger på Gartefjellet i Lebesby kommune i Finnmark. Vindparken har en samlet installert effekt på 39,1 MW (Megawatts) og består av 17 vindmøller, hver med en installert effekt på 2,3 MW. På Gartefjellet er det gunstige vindforhold for vindkraft og god avstand til bebyggelse. Vindmøllene er plassert 230–300 meter over havet. Ved utforming og plassering av vindparken er det lagt stor vekt på miljøhensyn, og den lokale oppslutningen om vindparken er god.

Tatt av vinden Olje og gass er kjente energikilder i Nord, men andre, og mer miljøvennlige energikilder gjør seg sterkt gjeldende i Finnmark.

Både vind og saltvann er to sterkt undervurderte kilder når det gjelder energiutvinning.

fakta OM Tidevannskraftverk Energien i tidevannet omgjøres til elektrisk energi til bruk i industri og husholdning, med bruk av Hammerfest Strøms teknologi.

– Se for deg en vindturbin som settes på 50 meters dyp. Havstrømmene som skapes av tidevannsforskjellene driver tidevannsturbinen på samme måte som vinden driver en vindturbin, forklarer Harald Johansen, administrerende direktør i Hammerfest Strøm.

Tekst: leif ingvald skaug Foto: statkraft

Det er bedre vindforhold i Finnmark enn i Nederland.

Landet i Midt-Europa er kjent for tresko og vindmøller, samt noen større finansinstitusjoner. Finnmark er ikke kjent for vindmøller ennå, men ting skjer.

Det er ikke bare Gørild Mauseth som gjør Kjøllefjord kjent. Men 17 vindmøller strekker seg mot himmelen og lager energi så det suser. Treskoene skal hollenderne få beholde for seg selv, men kanskje vindmøllene blir like kjent i Finnmark som i Nederland. For det står nemlig ikke på vinden. – Vindforholdene i Norge gir enestående muligheter for kraftproduksjon, samtidig krever klimautfordringene en kraftfull satsing på fornybar energi, sier Haakon Alfstad, vindkraftdirektør i Statkraft.

Vi vil ha vindmøller! Lokalbefolkningen er fornøyd med de store vindfangerne, og ønsker flere velkommen. Alene har Statkraft følgende prosjekter på gang i Finnmark hvorav Laukvikdalsfjellet vindpark i Berlevåg kommune, (70 MW) samt Nordkyn vindpark, Lebesby/Gamvik kommuner, (750 MW) allerede er meldt til NVE. Til Hammerfest vindpark, Hammerfest kommune, (110 MW) er det søkt konsesjon på oppføring og bygging av vindpark. I forhold til størrelser genererer Kjøllefjord vindpark 39MW.

Tidevannsenergi som eksportvare

Tekst: leif ingvald skaug Foto: trond magne henriksen

Eksport til Storbritannia.

Storbritannia har som intensjon å bli verdensledende innen marin ny fornybar energi ved å etablere robuste rammebetingelser. Energigiganten ScottishPower som er verdensledende på vindkraft har inngått samarbeid med Hammerfest Strøm. Energigiganten har annonsert at de vurderer å instal-

Med frådende hav rett utenfor stuedøra har Finnmark enorme muligheter. Hammerfest Strøm er et selskap som står for innovative løsninger innen tidevannsenergi. Energien er forutsigbar og evigvarende. lere tidevannsturbiner fra Hammerfest Strøm i skotsk farvann fra 2011, hvor det er snakk om opptil 60 enheter (1MW).

Nøkkelferdige leveranser.

– Hammerfest Strøm leverer nøkkelferdige tidevannskraftverk til det globale energi markedet.

Selskapet ble opprettet av Ham-

merfest Energi, et tradisjonelt energiverk med lange tradisjoner innen vannkraft produksjon.

Regionen er også kjent for betydelige tidevannsstrømmer og det var derfor naturlig å utrede mulighetene for produksjon av elektrisitet basert på denne energikilden, avslutter Harald Johansen i Hammerfest Strøm.

15

ANNONSEINNSTIKK utgitt av Finnmark fylkeskommune

Raske løsninger du kan stole på!

Har du behov for rask og sikker transport av dine forsendelser?

Med vår lokale tilstedeværelse i Norge og Norden, samt vår unike bruk av bil og fly - leverer vi dine forsendelser samme dag, i Norge, Norden og også til Europa.

Når det virkelig haster send det Jetpak!

Tlf 09899, eller gå inn på www.jetpak.no 16