For bedre helse

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Medisinske fremskritt

for bedre helse Hadde flaks Sykehuset tok seg råd til ny kreftmetode.

Side 12–13

Pronova satser stort på verdensmarkedet

Satsing i Norge avhengig av solide forskningsmiljøer Side 14

”Vi kan investere for å redusere behandlings­ kostnader og styrke norsk industri”

Millioner kan spares på hjemme­ behandling.

ETT LEGEMIDDEL til prisen av flytoget: 10 milliarder kroner.

Side 7

Side 8–9

Karita Bekkemellem

Side 12

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Fra ledelsen

Vel kom men til Helseindustrikonferansen 2012 Tirsdag 5. juni, Ingeniørenes hus, Oslo

Smart helseteknologi og bedre legemidler forlenger og forbedrer allerede i dag livet til svært mange mennesker. Med riktige politiske beslutninger og et godt, fremtidsrettet samarbeid mellom forskere, myndigheter og industri, kan vi komme mye lengre. Samtidig kan vi utvikle en helseindustri i Norge med store muligheter også internasjonalt.

Dette står i kjernen av oppmerksomheten under Helseindustrikonferansen 2012. Konferansen er en sentral møteplass som rommer faglige og politiske innspill og diskusjoner fra hele bredden av norsk helseindustri.

Bak konferansen står Norsk Industri og Legemiddelindustrien. Det er andre gang konferansen arrangeres, og den tar sikte på å være et sentralt treffpunkt for industrien, politikere, myndigheter og forskning.

Konferansen er delt i de tre seksjonene; samspill for bedre pasientbehandling, hvordan tar Helse-Norge i bruk medisinske nyvinninger og mulighetenes bransje.

Foredragsholderne og debattantene er: n Styreleder Tom Pike, Vaccibody, ACD Pharmaceuticals n CEO Morten Jurs i Pronova BioPharma n Senior Manager Anna-Karin Ostlie, Ernst & Young Nordics n Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen n Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet n Adm. dir. Unni Hjelmås i Lytix Pharma nP rofessor Kjell Magne Tveit, Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus n Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité Bernt Høie (H) nM edlem av Stortingets helse- og omsorgskomité Thomas Breen (Ap) n Stortingsrepresentant og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) n E xecutive Vice-president Anders Ekblom for Global Drug Development, AstraZeneca n Statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Nærings- og handelsdepartementet nS tatssekretær Ragnild Mathiesen i Helse- og omsorgsdepartementet n CEO Torbjørn Bjerke, Karolinska Development AB n CEO Kathrine Myhre, Oslo Medtech/Director Network at Forskningsparken AS n Administrerende direktør Karita Bekkemellem, Legemiddelindustrien n Administrerende direktør Stein Lier-hansen, Norsk industri Påmelding til konferansen www.helseindustrikonferansen.no

www.lmi.no

Det satses på

helseindustrien

N

orge har forskning i verdensklasse innenfor kreftforskning, og på dette området har vi fått nye avanserte bioteknologibedrifter som Photocure, Algeta og Clavis. I tillegg til disse er det en stor underskog av firmaer som arbeider hardt med å kommersialisere sine forskningsresultater, slik at forskningen kommer pasientene til gode i form av godkjente medisiner og hjelpemidler.

Foruten nye medisiner utvikles det i Norge alt fra

fiskevaksiner til avanserte tekniske hjelpemidler, slik forskning er kostbar og tidkrevende, og konkurransen på verdensbasis er stor. Så stor at enkelte miljøer mener at Norge ikke vil lykkes. De hevder at man mangler lokomotiver, næringsklynger, har for lav verdiskapning og er ikke attraktiv nok for forskere.

I næringen kjenner vi oss ikke

igjen i denne beskrivelsen. Vi vet at kompetansen finnes i Norge. De nye firmaene springer ut av sterke forskningsmiljøer. Kompetente

Heldigvis har vi myndigheter som tror på oss. Regjerin-

gen har foreslått å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond. Disse skal investere i innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Samtidig foreslås det at satsingsområdet til Investinor skal inkludere investeringer i bioteknologi og helseindustri.

Vi er overbevist om at det nå er klima for en satsing på helseindustrien i Norge.

Karita Bekkemellem, Legemiddelindustrien

Stein Lier-Hansen, Norsk Industri

Visste du at ... ... hver innbygger i Norge bruker i gjennomsnitt medisiner for 3 790 kroner i året? Det offentlige betaler omtrent 70 prosent av dette.

... bruk av medisiner øker med alderen? I fjor fikk 9 av 10 eldre en resept av sin lege.

... i Norge finnes det 1487 forskjellige godkjente medisiner?

Medisinske fremskritt for bedre helse n Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for all legemiddelindustri i Norge. Norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller markedsfører medisiner i Norge kan være medlem av foreningen. 20. mai 2012 er det 55 medlemmer i LMI, og de står for i overkant av 80 prosent av den totale legemiddelomsetningen i Norge på 18 milliarder kroner.

www.norskindustri.no

For mer informasjoN: Legemiddelindustrien, Kommunikasjonssjef Steinar Q. Andersen, Kommunikasjonsrådgiver Ellen Fjeldstad · Besøksadresse: Essendrops gate 3, Postboks 5094, Majorstuen, 0301 Oslo · Telefon: 23 16 15 00 · E-post: lmi@lmi.no

2

industriansatte går fra internasjonale legemiddelfirmaer til spennende oppstartselskaper. Vi har fokuserte klynger og organisasjoner (bl.a. Oslo Canser Cluster, Nansen Neurosciences Network og Oslo Medtech.) Også vi i Norsk Industri og i Legemiddelindustrien (LMI) bidrar så godt vi kan med å legge til rette for møteplasser. At verdiskapingen foreløpig er lav har sammenheng med at mange produkter er under utvikling, og at det kan ta 10–12 år før et medisinsk produkt blir godkjent slik at firmaene kan starte å tjene penger.

PROSJEKTLEDELSE / SALG: Andreas Totland / Eivind Borge-Hansen · TEKST: Havnor LAYOUT: Master of the Universe · FOTO: Morten Brakestad / Leif Ingvald Skaug / Christian Sømme / Baxter / iStock / Biopharma / GE Healthcare / Norsk Industri · TRYKK: Media Norge Trykk · DISTRIBUSJON: Aftenposten / Helseindustrikonferansen 2012.

For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 / 21 37 70 75 eller e-post: andreas@cmedia.no C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISMAGASIN I RIKSPRESSEN OG PÅ NETT WWW.CMEDIA.NO

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Satser stort

på norsk medisinsk forskning Mye klinisk forskning i Norge finansieres av helseindustrien.

Mens volumet av forskning fra industrien samlet sett går nedover, stiger aktivitetsnivået for Boehringer Ingelheim.

Hvert år investerer det tyske selskapet nærmere 50 millioner kroner i norske forskningsaktiviteter. Rundt halvparten av dette er direkte utbetalinger til de medisinske fagmiljøene. Inntekter fra industriforskning bidrar til å bygge opp infrastruktur for forskning, og dette gagner dernest sykehusenes egen forskning.

Omsetningen i Norge er ca. 200 millioner kroner. Med andre ord går 25 prosent av omsetningen til forskning her til lands, noe som er meget høyt.

Forskningen skjer blant annet innenfor kreftområdet, lungemedisin, diabetes og hjerte/kar. Barn får ofte medisiner hvor effekten kun er dokumentert for voksne pasienter. Boehringer Ingelheim samarbeider nå med flere norske barnemedisinske miljøer for å dokumentere effekt og sikkerhet av medisiner hos barn.

Nyter høy tillit

– Vi er ikke nødvendigvis rimelige, men vi er kostnadseffektive i Norge. Internasjonalt nyter dessuten norske forskningsresultater stor tillit. Vi er fornøyde og stolte over at morselskapet ønsker å øke mengden av klinisk forskning i Norge, sier Øyvind Arnesen, lege og nordisk direktør for klinisk forskning.

Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til oppbygging av klinisk forskningskompetanse i helse-Norge. Industrien utvikler nye behandlingsformer og ligger derfor nødvendigvis langt fremme teknologisk og kompetansemessig.

– Overføring av kompetanse er derfor betydelig. Helsepersonellet får inngående kjennskap til medikamentene og hvordan de best skal brukes. Overgan-

gen fra forskning til bruk av godkjente medikamenter blir derfor lettere. Dette er særlig viktig for ny, livreddende behandling som for eksempel kreftmedisiner, sier viseadministrerende direktør Jan Anders Istad.

Selv om forskningens hovedformål er å dokumentere effekt og sikkerhet, reddes også liv underveis i forskningen.

Behov for bedre infrastruktur for klinisk forskning på sykehus

Næringsministeren ønsker økte investeringer i forskning fra helseindustrien, For å lykkes med dette må næringspolitikken ses i sammenheng med helse og legemiddelpolitikken. For å snu den nedadgående trenden for klinisk forskning, trengs en mer offensiv politikk. Forskning på nye legemidler må gjøres meritterende på linje med egen forskning i sykehusene, og både infrastruktur og belønningssystemer må forbedres. Investeringene fra internasjonal legemiddelindustri bidrar med høykompetansearbeidsplasser i Norge, og dette skaper igjen kompetansemiljøer som nye, norske oppstartsbedrifter innen bioteknologi har stor nytte av.

ikke fører frem. Det er derfor bare store internasjonale legemiddelfirmaer som har finansiell styrke til slik forskning.

Boehringer Ingelheim har nylig avsluttet et verdensomspennende forskningsprogram på ny hjerte/kar medisin hvor Norge deltok. 18 113 pasienter deltok over fem år. 115 av dem var norske. Sju norske hjertespesialistsentere deltok.

Dagens standard behandling har vært den samme i 50 år, og alternativer har vært mangelvare. I studien ble Boehringer Ingelheims nye legemiddel sammenlignet med standardbehandlingen.

For å tilfredsstille kravene til effekt og sikkerhet fra Statens legemiddelverk, måtte altså så mange pasienter over så mange år delta i denne studien. Studien førte til at det nye legemidlet i 2011 ble

godkjent av Statens legemiddelverk for bruk i Norge. For første gang på 50 år fikk dermed denne pasientgruppen et nytt alternativ.

– Både den nye og den gamle medisinen er livsviktige. Det er dermed beklagelig at det kan bli mange år å vente på at det nye legemidlet kommer på blå resept, sier viseadministrerende direktør Jan Anders Istad. Mens det ventes på blå resept kan legen tilby det nye legemidlet til pasienter som har råd til å betale selv eller benytte byråkratiske ordninger med individuelle refusjonssøknader.

Dette medfører sosial skjev tilgang til den nye medisinen, hvilket ikke er i tråd med regjeringen målsetning om lik tilgang for alle i Norge.

Forskning på ny hjerte/kar medisin

For å sikre at pasientene får effektive og sikre legemidler, må de prøves ut på mange pasienter over mange år. Det kan typisk ta ti år fra legemiddelfirmaet får innvilget patent på et virkestoff til det blir tilgjengelig for pasientene. Dette krever investeringer på mange milliarder kroner, og i tillegg er det risiko for at forskningen

– Vi er fornøyde og stolte over at morselskapet ønsker å øke mengden av klinisk forskning i Norge, sier Øyvind Arnesen (t.h.), lege og nordisk direktør for klinisk forskning.

Jan Anders Istad (t.v.).

www.boehringer-ingelheim.no

3

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Notiser

ARBEIDSPLASSER

Vil vinne på effektiv produksjon og

Behandlingsmetoden til Algeta dreper kreftceller ved å sende radioaktiv stråling inn i uønsket benvekst.

Satser i Norge n n På Kjelsås har Algeta forsket frem en behandlingsform mot benmetastaser som følge av prostatakreft. Produksjonen er lagt til Kjeller rett utenfor Oslo av en enkel grunn: Spisskompetansen lokalt er i verdensklasse.

Kreft i prostata kan kureres hvis den tidlig fjernes helt kirurgisk.

Like fullt dør mange av krefttypen fordi kreftcellene metastaserer – sprer seg med blodet – til andre steder i kroppen. Prostatakreft har en egen evne til å stimulere bencellene i skjelettet til å vokse slik at det dannes svulster i benmargen.

Algeta har forsket frem et preparat som sender radioaktiv bestråling inn i den uønskede benveksten.

Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller er en sentral partner i produksjonen til Algeta på Kjeller.

Algeta har i tillegg til å vie ressursene sine til forskning, utvikling og produksjon valgt å satse på markedsføring i USA. Algeta deler det amerikanske markedet med legemiddelselskapet Bayer, som også står for markedsføringen av behandlingsformen i resten av verden.

t Visste du a

...

... noe over åtte tusen pasienter deltar i legemiddelstudier på sykehus eller i samarbeid med allmennleger? Det pågår nå 180 kliniske studier i regi av legemiddelindustrien. ... legemiddelindustrien i Norge forsker mest på kreft (onkologi)? ... det er 4000 ansatte i legemiddelindustrien i Norge? En av 10 arbeider med forskning og utvikling. Mange arbeider innenfor produksjon, andre arbeider med informasjon overfor leger og annet helsepersonell. ... legemidler utgjør bare fire prosent av sykehusenes driftsutgifter?

4

innovasjon Norge er dømt til en fremtid med dyre arbeidsplasser.

Til gjengjeld har vi verdens beste industriarbeidere – og kjenner oppskriften som må til for å konkurrere på verdensmarkedet.

F

or å overleve må vi være like eller mer innovative enn konkurrentene våre og produsere mer per ansatt enn andre. Det forutsetter topp produksjonsutstyr, sier Stein LierHansen i Norsk industri.

Landsforeningen Norsk industri er tilsluttet NHO. Medlemmene driver industriell og tilgrensende næringsvirksomhet.

Norsk industri jobber i inn- og utland overfor myndigheter, samfunnet og andre organisasjoner for å skape grunnlag for varig verdiskapning i industrien.

Innovasjon og merkevare

Hvorfor kjøper folk Apple iPhone selv om de kan snakke like bra i andre telefoner?

Den enkle forklaringen er at produktet er mer innovativt enn andre og er en sterk merkevare. Lier-Hansen foreskriver samme oppskrift for at norske virksomheter skal kunne være konkurransedyktige.

– Du må lage produkter som er så spesielle at markedet vil kjøpe dem. Da må de være innovative. Dette forutsetter investering i forskning og utvikling, sier han.

Lykkes i Norge

Lier-Hansen trekker frem Ekornes. Møbelprodusenten eksporteres i store volum også til Kina som er kjent for å produsere billig. Merkenavnet Stressless og designet er blitt ettertraktet verden over. – Og det finnes knapt en møbelfabrikk som er mer KONTRASTVÆSKE: GE Healthcare produserer kontrastmidler i Lindesnes, lengst sør i Norge. automatisert, mener Lier-Hansen, og legger til: rerer med. Dette gjelder finansielle støt- som videreutvikler seg i kommersiell – Utenlandske virksomheter etablerer teordninger, IPR (inklusive patentregime) retning med produkter for salg eller utseg i Norge fordi industriarbeiderne våre og prising av legemidler som innsatsfaktor lisensiering. Det er dette som gir næringser veldig dyktige til å ta moderne utstyr i i helsevesenet. utvikling i tillegg til videreutvikling av de bruk. Vi har verdens beste industriarbeivirksomhetene vi allerede har. Myndighedere som kan produsere effektivt og med Lite og sårbart miljø tene kan gi mer drahjelp her. Helsemynhøy kvalitet. Men, de må ha topp kvalitet – Vi redder liv hver dag – i tillegg til å dighetenes målsetting om lavest mulig pris bidra med kompetansearbeidsplasser i på legemidler kan være motstrid til Næpå produksjonsutstyret for å konkurrere.

Han fortsetter å liste opp bedrifter og Norge, sier Fuglaas, og legger til: rings- og handelsdepartementets satsing bransjer som gjør det bra, – Det er viktig å erkjen- på biotech. Her bør myndighetene se på inkludert treforedling som ”I Norge må vi være ne at vi har et lite miljø for tvers av departementer, sier han. ble dømt nord og ned på bedre oppfinnere og pro­ farmasøytisk forskning, utvikling og produksjon i 70-tallet, men som lever dusere mer effektivt enn i beste velgående. Norske Norge. Produksjonskomsmelteverk produserer et- andre. Mange bedrifter er petanse og kompetanse tertraktede metallegerin- blitt vellykkede på denne på oppskalering fra forskning og utvikling er vikger. Mange er kjøpt opp oppskriften.” av utenlandske foretak. tig å ha tilgjengelig også Adm. dir. Stein Lier-Hansen, for nye selskaper. Legges – De har kikket i krys- Norsk industri én virksomhet ned, er det tallkulen og våget å satse.

Det må norske kapitalmiljøer også gjøre. ikke bare å gå over gata til neste. Vi trenKanskje er norske eiere blitt for kortsik- ger en kritisk masse av bedrifter i det nortige, spør Lier-Hansen. ske helseclusteret, sier Fuglaas.

SÅRBAR BRANSJE: – Helseindustrien i Viseadministrerende direktør Bjørn Han understreker at både små og store Norge er liten og sårbar, og trenger like gode Fuglaas i GE Healthcare understreker at helsebedrifter i Norge er gode på innova- eller bedre rammevilkår enn konkurrerende land, rammevilkårene må være like gode eller sjon. sier viseadministrerende direktør Bjørn Fuglaas i fortrinnsvis bedre enn for land vi konkur– Vi har behov for flere virksomheter GE Healthcare.

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Lundbeck kommersialiserer

medisinske fremskritt Lundbeck er et globalt, farmasøytisk selskap som ønsker å forbedre livskvaliteten til mennesker med sykdommer i sentralnervesystemet.

Fortsatt er behovet stort for nye og innovative behandlingsformer.

Derfor har Lundbeck engasjert seg i forskning, utvikling, produksjon, markedsføring og salg av legemidler.

Siden selskapet ble grunnlagt av Hans Lund-

beck i 1915, er det farmasøytiske selskapet blitt et av de største i Danmark og jobber globalt med lidelser som depresjon og angst, schizofreni og bipolarlidelse, epilepsi og Huntingtons sykdom, Alzheimers og Parkinsons sykdom.

– I Lundbeck Norge kommersialiserer vi medisinske fremskritt for å bidra til bedre helse.

Kommersialiseringen er meget viktig for å gi opplæring av helsepersonell og bringe medisi-

ner frem til pasienten. Ingen har glede av medisiner som ikke blir tatt i bruk, sier daglig leder Stig Eilert Paulsen i Lundbeck Norge. Han forteller at morselskapet har ca. 1 200 spesialister engasjert i forskning og utvikling.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporteres det om mer enn 700 millioner tilfeller av sykdommer i hjernen hvert år. Dette er alvorlige og livstruende sykdommer som påvirker livskvaliteten til pasienter og deres pårørende.

– Sykdommene gir store samfunnsøkonomiske kostnader. Også derfor er det viktig at nye og innovative legemidler blir utviklet. Vi bruker 20 prosent av våre inntekter til forskning og utvikling for å forbedre behandlingstilbudet for millioner av mennesker, slår Paulsen fast.

Selskapet er notert på Københavns Fondsbørs, og eies 70 prosent av Lundbeck Foundation som har blant annet gitt flere norske forskere betydelig økonomisk støtte.

– Ingen har glede av medisiner som ikke blir brukt. Derfor er kommersialisering like viktig som forskning og utvikling for oss i Lundbeck, sier daglig leder Stig Eilert Paulsen.

Telefon: 91 30 08 00 • www.lundbeck.com

Kjenn på opplevelsen ikke på ryggsmertene

IBU-11-7A

www.spmsd.no

Smertestillende og febernedsettende Skal ikke brukes av personer som har mavesår, tidligere har hatt gjentatte episoder av mavesår eller har fått mavesår ved bruk av betennelsesdempende midler. Skal ikke brukes dersom acetylsalisylsyre, ibuprofen eller andre betennelsesdempende midler har forårsaket astma eller allergiske reaksjoner. Til barn og gravide etter avtale med lege. Skal ikke brukes av gravide i de siste 3 måneder før fødselen.Ved langvarig feber eller smerte bør lege kontaktes. Les pakningsvedlegget før bruk.

Sanofi Pasteur MSD Norge · Løkketangen 20 · 1337 Sandvika www.spmsd.com · Tlf.: +47 67 50 50 20 · Faks: +47 67 50 50 21 · ORG. nr. 989 787 403

5

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Visste du at…

Novartis gjør forkjølelsessesongen enklere for mer enn én million nordmenn? 2

Visste du at…

Novartis har som mål å gi mennesker med MS en bedre hverdag?

Visste du at…

I 2011 fikk 7000 norske kreftpasienter innovative medisiner utviklet av Novartis? 1

Novartis utvikler legemidler, vaksiner og diagnostiske verktøy innen viktige sykdomsområder i Norge, blant annet KOLS, kreft og MS. Med innovative produkter skal vi forlenge liv og øke livskvalitet; både for livstruende og kroniske syke – og for hverdagssyke. www.novartis.no Referanser: 1. MMIMS undersøkelse 2. Farmastat og Reseptregisteret

Novartis Norge AS • Postboks 4284 Nydalen • 0401 Oslo • Tlf: 23 05 20 00 • Faks: 23 05 20 69 • www.novartis.no • NO1205036785

6

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

PASIENTHISTORIE

HJEMMETAPPING: Med hjemmedialyse setter pasienten selv inn dialysevæske og tapper ut etter noen timer.

Nyrepasient June-Cathrine Berge

Ville valgt dialyse hjemme igjen Da June-Cathrine Berges nyrefunksjon sviktet, valgte hun dialyse hjemme fremfor dialyse 3-4 ganger per uke på sykehus.

Nå reiser Berge land og strand rundt som ambassadør for metoden som heter peritonealdialyse. Hun forstår ikke hvorfor flere sykehus og kommuner ikke tilbyr ordningen som er rimelig og gir høy livskvalitet.

L

ivet kan brått ta nye veier. Det fikk Berge erfare da en halsinfeksjon tilbake i 1998 trigget en autoimmun prosess som medførte kronisk nyresvikt. Hun mistet en tredjedel av nyrefunksjonen. I 2004 blusset infeksjonen opp og satte nyrene helt ut.

Nyrene renser kroppen for avfallsstoffer og er livsnødvendige.

Aldri hørt om peritonealdialyse

– Alt jeg hadde hørt om var hemodialyse.

Sykehuset på Lillehammer fikk meg til å forsøke peritonealdialyse. Det skulle vise

Lønnsomt for sykehus og samfunn n n Peritonealdialyse hjemme (PD) koster mindre enn hemodialyse på sykehus (HD).

Refusjonssatsene fra staten til sykehu-

uken og sitte 3-4 timer for å få renset blodet via en maskin. Ved peritonealdialyse skjer dialysen hjemme.

Bedre livskvalitet

FORSTÅR IKKE: June-Cathrine Berge tror livskvaliteten for de fleste vil være bedre med hjemmedialyse. – Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke flere får tilbudet, ikke minst fordi det er mye rimeligere for helsevesenet, sier hun.

seg å være et perfekt alternativ for meg, forteller hun.

Ved hemodialyse – bloddialyse – må pasienten reise til sykehus 3-4 ganger i

Behandlingsformene er likeverdige. Det varierer hvilken dialyseform som passer best for den enkelte, men de aller fleste kan utføre sin dialyse hjemme. Mange tror det er best å være på sykehuset, og føler kanskje usikkerhet ved å skulle håndtere dialysen hjemme, men alle har krav på hjelp fra hjemmesykepleie hvis ønskelig.

Ved peritonealdialyse setter du inn ca. 1,5-2 liter dialysevæske, venter i 4-5 timer, tapper ut væsken som har tatt opp avfallsstoffene via blodet i bukhinnen og setter inn ny. Skal du noe spesielt, kan du sette inn en kraftigere væske som kan ligge inne hele dagen. Renslighet er en dyd. Det er færre restriksjoner på kosthold med peritonaldialyse enn for hemodialyse. Med hemodialyse må du alltid sikre deg sykehusnærhet på ferie og reiser, mens du med peritonealdialyse kan pakke med deg dialyseutstyret eller få det sendt til ferieadressen.

– Jeg følte meg fri og uavhengig. Det var dialysen som måtte tilpasse seg mitt liv og

Kron nyres isk vikt ka n behan dles m ed hemod ialyse perito nealdia , lyse eller n yret planta rans­ sjon.

sene reflekterer kostnadsnivået for utstyr og medisinsk behandling ved begge behandlingsformene.

For PD får sykehusene refundert 14 000 kroner per måned for daglig behandling For HD får sykehusene refundert 19 000 kroner per måned for 3 behandlinger per uke. På årsbasis utgjør forskjellen 60 000

kroner, men sykehuset har i tillegg egne kostnader på stort personellforbruk og transportkostnader for pasienten.

En analyse fra USA viser samlede årlige kostnader ved PD på 310 000 kroner versus HD på 425 000 kroner, en differanse på 115 000 kroner.

En norsk analyse viser totalkostnader ved PD på 368 400 versus HD på 621 000

ikke omvendt, sier Berge.

Etter et halvt år fikk Berge nyre av moren. Men hun opplevde peritonaldialyse som så positivt for livskvaliteten at hun nå reiser rundt som ambassadør for å opplyse om fordelene ved løsningen. Hun kunne trene, gå turer og reise fritt, og opplevde det som viktig for livskvaliteten og for å være fysisk sterk til den store nyretransplantasjonen.

Berge jobber til daglig som radiograf ved Akershus Universitetssykehus.

Mangler sykehusene kalkulator?

– Mange får rett og slett ikke tilbud om peritonaldialyse. Overalt treffer jeg leger og sykepleiere som er positive, men like fullt er hemodialyse i overvekt eller det eneste tilbudet. Det er vanskelig å forstå også ut i fra et økonomisk perspektiv i en tid med trange sykehusbudsjetter og effektivitetskrav, sier June-Cathrine Berge, som understreker at det går an for hemodialysepasienter å bytte løsning.

kroner, en differanse på 252 600 kroner.

Analysen inkluderer kostnader som pasienten selv må bære tilknyttet transport og tidsforbruk, sykehusets kostnader og andre offentlige utgifter.

Konklusjonen er entydig. Både sykehusog samfunnskostnader er lavere for PD versus HD. PD er likevel ikke for alle, men en ekspertgruppe anbefalte i 2006 at andelene PD-pasienter bør øke fra 15 prosent til 30 prosent. Det målet er langt fra nådd.

7

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

FORSKNING & UTVIKLING

Prislapp for nytt legemiddel: er n o r k 0 0 0 0 0 10 300 0

Utvikling av et nytt legemiddel koster i gjennomsnitt 10,3 milliarder kroner – like mye som ble investert i Gardermobanen inkludert flytogene og finanskostnader. Legemiddelfirmaene får ikke betalt én krone før medisinen tas i bruk på sykehuset eller er i salg på apoteket. Om det noensinne havner der, er høyst usikkert.

A

lle nye medisiner som introduseres på det norske markedet er et resultat av en langvarig og kostbar forsknings- og utviklingsaktivitet. Når et produkt når markedet, har det i gjennomsnitt vært under utprøving i 12-13 år fra den aktive substansen først ble oppdaget. Dette er nødvendig for å tilfredsstille alle regulatoriske krav som settes til legemidler som skal benyttes av mennesker, og sørger for at man har tilstrekkelig kunnskap om legemiddelets sikkerhet og effekt.

Bare et fåtall av alle potensielle substan-

ser klarer seg gjennom et slikt utviklings- res, men fordi forsknings- og utviklingstiløp, og i snitt koster utviklingen av ett den er så lang, er det gjennomsnittlig bare legemiddel ca 10 milliarder norske kroner, 7-8 år igjen av denne tiden når legemidlet ifølge den amerikanske Forbes-rapporten. kommer i salg. Selv om legemidlet er komDe kliniske studiene er som oftest en glo- met på markedet, tar det tid før det i praksis bal aktivitet, der pasienter og tas i bruk på sykehus og før helsepersonell fra mange land ”Alle utgiftene til det evt. kommer på blåredeltar i å framskaffe nødven- forskningen må dekkes septordningen. Alle utgiftedig kunnskap om det nye lene til forskningen må derfor i løpet av noen få år.” gemiddelet. dekkes i løpet av noen få år.

Legemiddelindustrien bi- Andreas Berg, Med en gang legemidlet er gått av patent er det tillatt drar betydelig til forskning MDS Norge å lage kopiprodukter. Vi fininnen medisin og helse i Norge, selv om antall kliniske studier går ner disse produktene i hyllene som såkalte nedover. kopipreparater eller generiske produkter.

Produktene er billige fordi prislappen ikke inPatentbeskyttelse kluderer forsknings- og utviklingskostnader.

Samfunnet patentbeskytter nye legemidler MSD er blant de internasjonale selskafor å initiere og stimulere forskning. Patent pene som driver klinisk legemiddelutprøinnebærer en eksklusiv rett til å produsere ving i Norge. Mange norske pasienter er og selge et produkt for en bestemt tidspe- med i slike studier og får dermed tidlig riode. Til gjengjeld for denne eksklusive tilgang til nye innovative legemidler. retten, får samfunnet innsyn i oppfinnelsen fra patentsøknaden innleveres. Dette Effektive nordmenn er kunnskap som alle kan forske videre på. – Vi i Norge er gode til å levere høy forsPatentet varer i 20 år fra søknaden innleve- kningskvalitet til rett tid. Jo raskere du kan

Legemidlenes fødsel

8

gjøre utviklingen, desto lengre blir perioden hvor du er alene om patentet. Utvikling er ikke billigst i Norge, men blir lønnsom likevel fordi vi er gode til å levere god kvalitet i tide, forteller direktør Andreas Berg i MSD Norge.

Forskning koster. Og kostnadene øker dess lenger man kommer i de tre utviklingsfasene Lavest mulig pris?

– Lavest mulig pris har vært det legemiddelpolitiske målet i høykostlandet Norge siden 2005. Det preger forvaltningen. Pris- og refusjonsforhandlingene med myndighetene

Om MSD Norge nS elskapet med størst forsknings­ innsats i Norge.

nG jennomfører omfattende kliniske studier.

nO ver 4 av 10 pasienter i norske studier deltar i MSD sine.

n Iverksetter stadig nye studier.

LANG FØDSEL: 12–13 år tar det i gjennomsnitt fra patentsøknad innleveres til et legemiddel er klart for markedet. Da gjenstår 7-8 år til å nedbetale utviklingskostnadene som i gjennomsnitt er på 10,3 milliarder kroner.

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Farmasøytisk spesialproduksjon i Norge - Hjørnesteinsbedrift i Halden med > 530 ansatte - Produksjon av vannbaserte legemidler til infusjon, injeksjon, skylling og desinfeksjon i plastemballasje til det nordiske markedet.

- Beredskapslager av infusjonsvæsker for norske sykehus

er derfor ofte veldig tøffe og kan dra ut i tid. Noen ganger har man forhandlet tilgang til markedet i fire år med tilsvarende kortere gjenværende tid av patentbeskyttelsen, sier Berg.

– Når vi sitter der med en ny medisin som kan hjelpe mange men der myndighetene ikke vil betale prisen, blir vi naturligvis nødt til å vurdere hvorvidt vi bør sette i gang med et nytt prosjekt.

Det er også et psykologisk aspekt ved dette innad i selskapet globalt, om man vil satse på forskning i et land der myndighetene har relativt lav betalingsvilje for resultatene av et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid, sier Berg.

Miljøvennlig plastproduksjon Fabrikken er medlem av Materialretur AS (grønt punkt) og innehar ISO kvalitetsog miljøsertifisering.

Kontraktsproduksjon Kontraktsproduksjon av spesialprodukter for norske sykehusapotek og en rekke andre legemiddelfirmaer Eksport 80% av produksjonen eksporteres til 130 land verden over Kvalitet - Statens legemiddelverk, FDA, TUV, SUD, myndigheter fra andre land samt kontraktskunder foretar regelmessige GMP- og kvalitetsinspeksjoner ved fabrikken - Godkjent av FDA for produksjon av legemiddelløsninger til det amerikanske markedet.

Fresenius Kabi er et globalt, markedsledende selskap som har spesialisert seg på ernæring, væsketerapi og medisinske tjenester. Fresenius Kabi har over 22 500 ansatte med salgsavdelinger i mer enn 60 land verden over.

I Norge har Fresenius Kabi over 500 medarbeidere. Vårt salgsog markedsføringsselskap er lokalisert i Oslo. Den norske produksjonsenheten ligger i Halden. Våre produkter redder og beskytter liv, og de tjenestene vi kan tilby bidrar til å forbedre pasientenes livskvalitet.

www.fresenius-kabi.no annonse_april_2012.indd 1

2012-05-21 12:28:06

Andreas Berg ved MSD Norge.

Biotec Pharmacon ASA er et børsnotert industriselskap i Tromsø. Selskapet har gjennom mange år drevet forskningsbasert industrivirksomhet inndelt i to forretningsområder:

Utvikler, produserer og selger unike patenterte enzymer til bruk i molekylær biologi spesielt orientert mot rensing og klargjøring av prøvemateriale til genetisk analyse ved anvendelse av PCR baserte analysemetoder.

Selskapet deltar aktivt i flere arktiske bioprospekteringsprogram.

www.arcticzymes.com

Utvikler, produserer og selger produkter basert på sine egenutviklede beta-1,3/1,6-glukaner.

Selskapet har i mange år forsket på preparater for behandling av diabetiske sår.

Woulgan® biogel vil være en ny sårsalve klassifisert som medical device for avansert sårbehandling.

www.biotec.no

Biotec Pharmacon ASA Sykehusveien 23, Postboks 6463, 9294 Tromsø • tel: 77648900 • info@biotec.no

9

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

FORSKNING & UTVIKLING

Den globale legemiddeldugna - Norge må i større grad bidra i den medisinske innovasjonen.

– Det er unison enighet, både hos sykehusene og legemiddelaktørene at forskning og utvikling er helt sentralt for økt kvalitet i helsetjenesten, sier seniorrådgiver Monica Kjeken i Legemiddelindustrien (LMI).

H

un arbeider med rammebetingelser for forskning, utvikling og næringsutvikling, og mener kjennskap til ny teknologi er en forutsetning for mer effektiv og sikker pasientbehandling.

For å kvalitetssikre nye legemidler, må

det gjøres store studier med veldig mange pasienter. Derfor samarbeider ofte legemiddelindustrien på tvers av landegrensene.

– Norge har få pasienter og det må til en global dugnad for å fremskaffe trygge legemidler. Denne dugnaden har alle land en etisk forpliktelse til å delta i, også Norge, mener Kjeken.

Hun er glad for at norske myndigheter nylig løftet fram behovet for kliniske studier ved å inkludere det i Nasjonal helseog omsorgsplan. Myndighetene har også avsatt 30 millioner til kliniske studier på kreft, og tatt initiativ til et nordisk samarbeid på ministernivå.

– Dette bedrer infrastrukturen, gir lettere tilgang til pasienter og øker den kliniske ekspertisen. Samtidig er det med på å

gjøre hele den nordiske regionen attraktiv.

Norge, med sitt lave innbyggertall, profitterer på dette, sier hun.

Treghet i systemet

Monica Kjeken i LMI.

Men nye medisiner har ofte ligget lenge på vent før norske pasienter har fått tilgang til dem. Monica Kjeken mener denne tregheten hindrer et medisinsk innovasjonsmiljø i Norge.

– Legemiddelindustrien forsker for å dekke medisinske behov og for at medisinene skal nå pasientene. Vi må sørge for at tilgangen på innovasjonen blir så rask og forutsigbar som mulig, sier hun.

De fleste nye medisiner godkjennes av

Enkel dialyse i eget hjem Norge har tradisjon for å tilby all behandling på sykehus. Dialysebehandling er et eksempel på en behandling som pasienter like godt kan utføre hjemme og til en lavere kostnad for samfunnet.

Når nyrene svikter, trenger pasientene dialyse livet ut eller frem til nyretransplantasjon. Mange nyresviktpasienter reiser ukentlig tre ganger til sykehus for å få renset blodet ved hemodialyse.

Med en så omfattende reisevirksomhet tar dialysen mye plass i pasientens liv. Norge er vidstrakt med øyer, kyst og lang reisetid til nærmeste sykehus.

Reisen tar lang tid for mange.

Baxter er et internasjonalt helseindustriforetak som leverer utstyr for hemodialyse på sykehus, men i tillegg også utstyr for peritonialdialyse – en dialyseform som utføres hjemme ved at poser med dialysevæske skiftes 3-4 ganger i løpet av døgnet. Hjemmedia-

10

lysepasienter kan ta utstyret med seg på reise, mens hemodialysepasienter må på forhånd kontakte sykehus for å sikre seg plass for behandling under reisen.

Behandlingsformene er likeverdige i forhold til å fjerne avfallsstoffer fra kroppen. For noen pasienter er hemodialyse på sykehus den beste løsningen, mens for andre er hjemmedialyse et bedre alternativ. I samråd med sykehuset finner pasienten frem til den beste løsningen for seg.

Tilbakemeldinger viser at hjemmedialysepasienter opplever stor grad av bevegelsesfrihet og høy livskvalitet.

Langt flere kan nyte fordelene ved hjemmedialyse enn hva som er realiteten i dag. Dette faktum fremgår av at andelen pasienter på hjemmedialyse på noen kanter av landet er langt høyere enn på andre kanter. For eksempel får pasienter i Nord-Norge dette tilbudet i langt større grad enn pasienter på Vestlandet.

For samfunnet er prisen for hemodialyse per pasient høyere enn for hjemmedialyse.

Samfunnet sparer på hjemmedialyse.

Hjemmedialysepasienter opplever dessuten høy livskvalitet og kontroll med egen hverdag, ikke minst i forhold til arbeid, skole og reiser i inn- og utland.

www.baxter.no

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

den de europeiske legemiddelmyndighetene, og i løpet av 30 dager skal Norge fatte et likelydende vedtak. Men i Norge er det også en annen faktor som avgjør hvorvidt eller hvor raskt nye medisiner tas i bruk.

– Ethvert land har en nasjonal råderett over hva som skal implementeres i forhold til lokal praksis. Her vurderer Norge samfunnsøkonomiske konsekvenser før man bestemmer hvor stor del av helsebudsjettet som skal brukes på de ulike medisinene.

Den norske le-

gemiddelpolitikken har lite fokus på innovasjon, mener Monica Kjeken. Det kan i verste fall skremme utenlandske interesser fra å satse her til lands.

Lite innovasjonsvennlig

Mange europeiske land har en forskningsog innovasjonspolitikk på legemiddelområdet fordi det utgjør en viktig del av verdiskaping og eksport, i tillegg til at man lettere kan møte fremtidige helseutfordringer. Kjeken mener Norge, i tillegg til å være opptatt av lavest mulig pris, må ha en bredere tilnærming. Behovet

for ny behandling, langsiktighet for pasientene og næringslivet og tilgang til lik behandling er noen viktige elementer som også er innovasjonsdrivende.

– For å klare det, forutsetter det at vi

tilrettelegger for forskningsaktivitetene og skaper et miljø for medisinsk innovasjon. I andre land, der den medisinske næringen står sterkt, har man ikke en legemiddelpolitikk som blir en hemsko for næringen. Vi har en ung, men lovende legemiddelindustri i Norge, og det er mange næringspolitiske grunner til å ivareta innovasjonen. I tillegg til helseeffektene trenger Norge kunnskapsbaserte næringer for framtidig verdiskaping og attraktive arbeidsplasser for høyt utdannede mennesker, sier Monica Kjeken.

Mer enn ”noen få måneders forlenget levetid” – Myndighetene er for raske til å avfeie nye kreftbehandlingsmetoder under påskudd av at de ”bare gir noen få måneders forlenget levetid”, sier Karita Bekkemellem. Hun mener viktige spørsmål blir skjøvet i bakgrunnen.

N

ye innovative medisiner mot kreft er ofte dyrere enn eksisterende behandling. Det kan imidlertid være god økonomi å ta disse i bruk likevel, mener LMI-direktøren.

– Fremskrittene innen medikamentell kreftbehandling skjer oftest i form av små trinn, som kanskje bare gir en moderat forbedring. Over tid vil disse små stegene utgjøre store medisinske fremskritt, sier Bekkemellem.

Hun bruker behandling av tykktarmsog endetarmskreft med spredning som eksempel, siden dette er en av de hyppigste kreftformene.

Den første medikamentelle behandlingen ble introdusert i 1965 og hadde moderat effekt på svulster og ingen påvisbar effekt på levetid. I kombinasjon med andre medikamenter har imidlertid levetiden økt fra 6-9 måneder til 20-25 måneder gjen-

– Vi kan ikke undervurdere poenget om at medisiner som gir ”bare noen få måneders forlenget levetid” i dag, er medisiner som til slutt kan helbrede kreft i fremtiden, mener LMI-direktøren Karita Bekkemellem.

nom fire utviklingstrinn.

– Det er et stort medisinsk fremskritt for både alvorlig kreftsyke pasienter, pårøren-

de og samfunnet. Dersom samfunnet ikke hadde ønsket å prioritere utviklingstrinn 2 og 3, så hadde det ikke vært mulig å komme

til trinn 4 der vi er i dag. Det ville hatt klart negative konsekvenser for dagens pasienter.

Bekkemellem mener det også er verdt å diskutere hvem som er verdig et nytt behandlingstilbud.

– Utviklingen av kreftmedisiner starter oftest med utprøving ved fremskreden kreftsykdom, når etablert behandling ikke lenger har effekt. Da er det ikke realistisk med helbredelse, men man forsøker å oppnå en meningsfylt forlengelse av livet.

– Hvis et nytt legemiddel virker ved langtkommet kreft, vil det testes ut tidligere i sykdomsforløpet. Hvis det da viser seg å ha helbredende effekt, blir samfunnets betalingsvillighet langt større. Slik studier krever imidlertid store ressurser, flere tusen pasienter og tar 5-10 år.

– Hvis samfunnet avventer innføring av nye kreftmedisiner til helbredende effekt er dokumenter, frarøver man pasienter med fremskreden kreftsykdom livsforlengende behandling, man løper en risiko for at legemiddelfirmaer vurderer at det verken er økonomisk eller klinisk forsvarlig å utvikle nye kreftmedisiner, og man stopper opp de trinnvise medisinske nyvinningene, sier Bekkemellem.

– Vi kan ikke undervurdere poenget om at medisiner som gir ”bare noen få måneders forlenget levetid” i dag, er medisiner som til slutt kan helbrede kreft i fremtiden.

11

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Notiser Klynge av kreft­ kompetanse n n Cluster-tankegangen har festet seg i internasjonal bevissthet.

Næringsklynger blir av mange sett på som noe mer enn bare en fordel, snarere en nødvendighet for å drive og skape innovasjon i en næring. Oslo Cancer Cluster er en slik klynge.

Norge er verdenskjent for vårt maritime cluster hvor hele bredden av shippingkompetanse er samlet i vårt lille land. Også innenfor kreftbehandling og –diagnostikk har Norge et navn, om enn ikke like stort. Oslo Universitetssykehus har et godt navn innenfor krefttforskning.

Forsknings- og industriklyngen Oslo Cancer Cluster samler nesten 70 medlemmer hovedsakelig fra Norge, men også fra andre land.

Medlemmene representerer de viktigste aktørene fra forskningsinstitusjoner, oppstartsselskaper, små og mellomstore bedrifter, globale legemiddelselskaper, sykehus og pasientforeninger innen kreftområdet.

t Visste du a

...

... det er 10 firmaer som produserer medisiner i Norge.

Norge importerer langt mer legemidler enn landet eksporterer.

Pasienthistorie

Flaks i helse-Norge:

Lokalsykehuset t blålysbehandling Vidar Brevig (60) syns synd på andre blærekreftpasienter.

Mange sogner til sykehus som ikke vil investere og betale for den norske blålysmetoden som er en vesentlig bedre metode for å påvise kreft. Selv opplevde han at kirurgen ved en kontroll ikke fant kreftoppblomstring med standardmetoden, men avdekket åtte kreftsvulster med blålyset.

B

revigs beretning fra sykehusNorge er en positiv fortelling om å bli godt ivaretatt. Andre er ikke like heldige. Helsevesenet har mange oppgaver og spiller ikke alltid like godt på lag på tvers av organisasjo-

nene. Én innspart krone ett sted kan lett innebære høyere utgifter et annet. Da går vinningen raskt opp i spinningen og regningen blir totalt sett høyere.

I forhold til sykdommen Brevig har – blærekreft – avgjør sykehusene selv om de vil benytte blålysemetoden som avdekker blærekreft med større treffsikkerhet enn tradisjonelt cystoskopi med hvitt lys.

Brevigs historie handler også om måten det offentlige Norge støtter opp om norsk helseindustri. Flere land inkludert Danmark har tatt i bruk undersøkelsen på bred basis, men Norge henger etter. Mange utenlands spør seg om hva haken er når opprinnelseslandet bruker metoden så lite.

Dersom du får blærekreft, må du enten fjerne blæren og få pose på magen, sette inn kunstig blære eller bli regelmessig behandlet i mange år.

– Heldigvis kunne de behandle den formen de oppdaget hos meg i 2007. Jeg lever og fungerer som normalt med blærekreften, og tenker ikke på meg selv som syk, forteller Brevig.

Mange operasjoner

Blærekreftrammede må opereres regelmessig. Brevig er allerede operert fire eller fem ganger. Når kirurgen får fjernet kreften reduseres faren for tilbakefall og utvikling av hissigere kreftformer.

Dessuten kan pasienten vente lengre før neste operasjon. I løpet av livet blir det dermed færre operasjoner og lavere totale operasjonskostnader for sykehuset.

– Ved en kontroll brukte kirurgen standardmetoden og fant ingenting. Men han ville kontrollere med blålyset. Da fant han og fjernet åtte gryende svulster. Egentlig

– Våre medisiner er det viktigste redskapet legene har i sin verktøykasse, sier Leif Rune Skymoen, direktør i Lilly.

Staten må ta ansvar

P

å en fordomsfri måte må vi se på et tettere samarbeid mellom det offentlige og private for å løse utfordringene til helsesektoren. Myndighetene tar i dag besparende innovasjoner som en selvfølge. Bedre ville det være om staten selv tok ansvar og investerte i løsninger for å redusere behandlingskostnader og styrke norsk industri.

Det er administrerende direktør Karita

HELHETEN: – Myndighetene må ikke se seg blinde på legemiddelprisene alene, sier adm.dir.

Karita Bekkemellem i LMI.

12

Bekkemellem i Legemiddelindustriforeningen som uttaler dette. Hun opplever myndighetenes fokus på pris på legemidler som snevert. Diagnostiske preparater og medisiner kan nemlig gjøre jobben bedre og rimeligere enn kostbare innsatsfaktorer som helsepersonell og sykehussenger.

Norske virksomheter som for eksempel Photocure opplever at deres produkter blir omfavnet i utlandet, men blir mindre brukt i Norge med prisen som argument. Photocures metode kan spares inn gjennom effektivisering av blærekreftbehandling ved sykehus og et lengre yrkesaktivt liv for pasienten.

– Næringsministeren ønsker vekst innenfor biomedisin, mens helseministeren ønsker kostnadskutt på medisiner. Vi har medlemmer som spør seg om det er vits å satse i Norge når myndighetene stikker kjepper i hjulene i forhold til å ta medisinske innovasjoner i bruk ved å se seg blinde på kun den ene delen av behandlingsregnestykket – legemiddelet, sier hun.

Innovasjon skjer i små steg Når en ny medisin skapes er det et

resultat av mange års forskningsinnsats og en investering på minst 6-7 milliarder kroner. Lilly har innovasjon som grunnpilar i sin virksomhet, og vil at denne innovasjonen skal bety en forskjell for pasientene og for norsk helsevesen.

– Enkelte ganger skjer et viktig medisinsk funn som innebærer en radikal forbedring for pasientene, for eksempel når insulin ble gjort tilgjengelig i stor skala.

Men som regel skjer innovasjon i små steg. Det er summen av disse stegene som gir store fremskritt, forteller Leif Rune Skymoen, direktør i Lilly.

informere helsepersonell om nye medisinske funn.

– Våre medisiner er det viktigste redskapet legene har i sin verktøykasse. Vår rolle er å gi norske pasienter tilgang på våre legemidler og å dele vår kunnskap med dem som behandler pasientene. Gjennom vårt arbeid får helsepersonell oppdatert kunnskap som er til det beste for norske pasienter, understreker Skymoen.

Når en medisinsk innovasjon er god-

kjent i Norge er det Lilly og de andre farmasøytiske selskapene sin oppgave å

www.lilly.no

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

HADDE FLAKS: – Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom Bærum sykehus ikke hadde brukt blålysmetoden for å fjerne blærekreften, sier Vidar Brevig (t.v.) sammen med ”teamet” ved sykehuset; Issa Malek, Torkil Clementsen og Anne Storheil.

ilbød

Rødt lys for norsk blålysmetode

var neste time om seks måneder. På den tiden kunne kreften ha vokst gjennom blæreveggen. Da må blæren opereres bort, med pose på magen og redusert livskvalitet som resultat, forteller Brevig, som jobber med mote som tekstilagent i det daglige.

n Med blålysmetoden blir blærekreft-

Overdreven respekt

Blærekreft rammer voksne folk. – Mange på min alder har en bortimot guddommelig respekt for leger og leter ikke rundt på internett i samme grad som yngre. Blærekreftrammede følger nok legens råd, selv om litt surfing ville vist dem veien til blålysbehandling ved et annet sykehus, sier han.

Han står frem med sin historie fordi han frykter andre ikke har samme flaksen som han selv: – Jeg fikk tilfeldigvis høre om blålysbe-

handlingen fra en bekjent og spurte etter den på Bærum sykehus. De var i ferd med å introdusere metoden og jeg var blant de første som fikk glede av den, sier Brevig som ikke kan få fullrost sykehuset for behandlingen og nær, personlig oppfølging.

– Jeg syns fastlegen og sykehuset bur-

de ha plikt til å informere pasientene om hvilke behandlingsmetoder som finnes og hvilke muligheter de har til å velge metode og sted. Det er dessverre sånn at mange sykehus ikke informerer om metoder de selv ikke har, av frykt for at pasienten bytter sykehus, sier Vidar Brevig.

kreftcellene rosafarget så kirurgene lettere kan fjerne hele forekomsten.

Normalt brukes hvitt lys. Da ser kirurgene sjeldent kreften like godt og får fjernet mindre.

Like fullt brukes metoden ganske lite i opprinnelseslandet Norge. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet utydelig refusjonsordning og organisering av prosedyrene. Sykehusene må selv bære kostnaden ved innføring av metoden. Kampen om budsjettene er sterk også internt i sykehus. Resultatet er at metoden brukes på under 20 prosent av operasjonene. I Danmark er gjennomsnittet ca. 60 prosent.

Fritt sykehusvalg gjør imidlertid at alle kan få glede av metoden – så fremt de får vite om den.

Fra bioteknologisk pioner til

globalt legemiddelselskap I over tretti år har det uavhengige bioteknologiselskapet Biogen Idec banet vei i kampen mot multippel sklerose (MS). Selskapet er i dag verdensledende innenfor forskning og utvikling av medisiner til dette formål.

I Norge jobber over 10 dedikerte med-

arbeidere med medisiner innen nevrologi.

– Alle vi som jobber her har et brennende ønske om å hjelpe personer som har fått MS til bedre helse og livskvalitet. I Norge jobber vi mye med å levere og gi opplæring i bruk av vår produktportefølje. Vi tilrettelegger også for sykehus og leger som ønsker å gjennomføre forskning og studier på effekt og anvendelse av medisinene våre, forteller daglig leder Kristin Nyberg.

Nevrologi er hovedsatsingsområde

Biogen Idec ble grunnlagt av nobel-

prisvinnerne Walter Gilbert og Phillip Sharp. Selskapet har 4800 medarbeidere og hovedkontor i Boston, USA. Firmaet er i god vekst. På få år er antall medarbeidere i Norge fordoblet. Internasjonalt jobber mer enn tusen forskere i selskapet for å finne og utvikle de første eller beste molekylene som kan forbedre den terapeutiske sikkerheten eller effekten av MS-behandling.

Nesten 25 prosent av den årlige omsetningen investeres i forskning og utvikling. Biogen Idecs produktpipeline inkluderer kliniske forsøk for mer enn 20 produkter og over 120 patenterte molekyler. Selskapet var blant de første til å utvikle rekombinante proteiner ved genteknologi, og lete etter en måte å bruke monoklonale antistoffer i behandling på.

– Vi har oppnådd mye, men fortsatt gjenstår også mye. Derfor er vi fast bestemt på også i fremtiden å være en del av MS-fellesskapet og dele vår kunnskap med interessenter hvor og når det er mulig, sier Nyberg.

Hele teamet hos Biogen Idec Norge. Øverst fra venstre: Lin Løvland, Kristin Nyberg (daglig leder) og Glenn Gundersen. Rad 2, fra.v.: Nils Gamlem, Nina Fyhn og Arve Nøstdahl. Rad 3 fra.v. Kristin Mesteig, Anne Lise Hestvik og Anne Margrethe Bondevik.

Anne-Lise Dalene var ikke tilstede da bildet ble tatt.

www.biogenidec.com

13

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Notiser

EKSPORTSUKSESS

Tomt for såkorn n n I såkornfondene deler Staten og private investorer likt på risikoen, noe som lokker frem privat investeringskapital. Fond som for eksempel Sarsia Seed har investert i biotech. Styreleder Jónas Einarsson i Oslo Cancer Cluster er blant de som har tatt til orde for nye såkornfond. I avisbilaget Kampen mot kreft varslet han i fjor høst om store konsekvenser for kreftforskningen dersom nye fond ikke blir etablert. Også Legemiddelinsutrien (LMI) har uttrykt bekymring.

Signalene er tatt på alvor av regjeringen. Nærings- og handelsminister Trond Giske fremla i april et forslag til Stortinget om Innovasjon Norge og SIVA, og foreslår å opprette seks nye såkornfond.

PRODUSERER I DANMARK: Pronova har sikret seg tilstrekkelig produksjonskapasitet, blant annet i Kalundborg (bildet) i Danmark hvor fabrikken er omkranset av et attraktivt helsecluster.

Satser tungt på verdensmarkedet Den norske legemiddelprodusenten Pronova Biopharma ASA satser tungt på verdensmarkedet og norske arbeidsplasser ved å utvikle nye legemidler og la andre bringe produktene ut på markedet.

nye produkter for å unngå en skjebne som ren produksjonsbedrift, sier konsernsjef Morten Jurs. Hjemmemarkedet utgjør bare én promille av omsetningen.

nes en fantastisk underskog av lovende norske selskaper innen legemidler, diagnostikk og medisinsk utstyr. Men mange av disse trues av akutt kapitalmangel, sier Pike.

Forskning og utvikling

Etterspør kompetent kapital

Selskapets forsknings- og utviklingsavdeling har 20 medarbeidere, hvorav 15 med doktorgrader i kjemi, biokjemi og farmasi. ronova er det første selskapet Pronovas over 300 ansatte omsatte for ca. i verden som har fått godkjen- 1,7 milliarder kroner i 2011. nelse fra myndighetene i Eu- Store summer blir imidlertid små ettersom ropa og USA til å markedsføre legemiddelutvikling koster milliarder å utet omega-3 basert provikle. Pronova har etablert lisensavtaler med dukt som legemiddel. ”Mens de store legemiddel­ regionale og globale I dag hjelper selskapet gigantene trapper ned, finnes legemiddelselskaper1,4 millioner hjertepaselskaper. Det store, insienter med å redusere det i dag en fantastisk under­ ternasjonale selskapet triglycerider – fett i skog av lovende norske selska­ blodet – og til unngå et per innen legemidler, diagnos­ Glaxo Smith Kline har ansvar for markedsnytt hjerteinfarkt. tikk og medisinsk utstyr.”

Denne medisinen føring, salg og reguTom Pike, selger for cirka 1,3 mil- legemiddelindustriekspert latorisk kontakt med myndighetene i USA. liarder dollar og er dermed det første og eneste – Skulle vi ha gjort terapeutiske legemiddelet utviklet i Norge dette selv, ville vi ha brukket nakken, sier med salg på over én milliard dollar. I dag Jurs. selges produktet i 57 land og på alle kontinenter via et nettverk av markedsførings- Clustere Blir det Norge i fremtiden? Jurs og eierne ønpartnere. sker det og er på vei inn i nye markeder, men Internasjonalt kvalitetsnivå er avhengig av at Norge har kompetansemilUSA står for om lag 50 prosent av omsetnin- jøer – clustere – for legemiddelindustri slik gen. Gjennom store investeringer på nær- som i Sverige og Danmark. Han får støtte av mere tre milliarder kroner i Sandefjord og Tom Pike, styremedlem i syv biomedisinske Kalundborg i Danmark har selskapet sikret selskaper i Norge og Sverige, og tidligere diseg tilstrekkelig produksjonskapasitet av rektør i Clavis Pharma Pike fremhever at de høyt, internasjonalt kvalitetsnivå. norske nettverkene er blitt styrket og fremheMen såkalte generiske produsenter – virk- ver spesielt Oslo Cancer Cluster.

– Men ingen må ta en legemiddelindustri somheter som produserer legemidler når patentbeskyttelsen utgår – ønsker å konkurrere. i Norge for noe naturgitt fenomen. Mens de – Vi er derfor i gang med å forske frem store legemiddelgigantene trapper ned, fin-

P Vil gjøre patenter meritterende n n Legemiddelindustriekspert Tom Pike ønsker at patentering og kommersialisering av forsking skal bli meritterende innenfor akademia, dvs. at akademikere får patenter – en forutsetning for kommersialisering av produkter – som en tellende del av sin CV når de søker høyere stillinger som for eksempel professorater.

t Visste du a

FORSKER OG UTVIKLER: – Vi forsker frem nye produkter for å unngå en skjebne som ren produksjonsbedrift, sier konsernsjef Morten Jurs i Pronova Biopharma.

...

... alle medisiner som er godkjent i Norge må ha større nytte enn risiko for pasientene? ... i 2011 hadde Norge det laveste legemiddelforbruket i Norden?

14

Samtidig som langvarig finansuro har gjort det vanskelig å tiltrekke privat kapital, har sentrale statlige kapitalkilder som såkornmidler, Investinor og Argentum knapt nok nådd fram til den norske biomedisinsektoren. – Derfor er det svært gledelig at regjeringen nylig varslet om friske såkornmidler, bioteknologi og helsefokus for Investinor, samt tilrettelegging for private investorer, sier han.

– Helseinvesteringer tar lang tid, koster mye og har høy risiko – men kan også gi god avkastning. Vi trenger å samle den erfarne forvaltningskompetansen som faktisk finnes i Norge så disse kan guide norske familieformuer og institusjonelle investorer i dette ulendte markedet, sier Pike.

Vaksinetilbud stopper kreft n n Høsten 2009 ble HPV-vaksine innført som tilbud til alle 7. klasse jenter. De aller fleste tar i mot tilbudet om tre doser vaksiner. Vaksinen motvirker utvikling av livmorhalskreft, men mye tyder på at den også

kan stoppe andre typer kreftformer.

Allerede i 2004 meldte norske jenter seg til en studie for å prøve ut vaksinen. Legemiddelfirmaer som tester ut nye legemidler i kliniske studier, sier at nesten alle som får tilbud om

å delta i en slik studie, sier ja. Mange ser nok sammenhengen mellom kliniske studier for utprøvning av nye legemidler og en mulig fremtidig helsegevinst i form av forbedret livskvalitet og økt sjanse for å overleve.

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

Er det mulig å fremstille en influensavaksine som ikke gir alvorlige bivirkninger, og som vil være effektiv mot alle typer influensavirus?

LYSE IDEER FOR BEDRE LØSNINGER Photocure er et norsk legemiddelfirma som er verdensledende innen fotodynamisk teknologi. Vårt mål er å forbedre behandling og livskvalitet ved å gjøre produkter basert på fotodynamisk teknologi tilgjengelig for pasienter og forbrukere verden over.

Vår unike teknologi, Photocure Technology™, baserer seg på substanser som aktiveres med lys. Teknologien har egenskaper som gjør den effektiv og målrettet, og kan benyttes både til behandling og diagnose. Vi har produkter på markedet og flere er under utvikling innenfor en rekke områder: blærekreft, kosmetisk hudbehandling, akne, tykktarmskreft og forstadier til livmorhalskreft

THE BRIGHT WAY

Vi i Bionor Pharma ASA tror det er mulig,

til å fjerne skadelig virus, uten alvorlige

basert på hva dyrestudier av vår univer-

bivirkninger.

1205-286PA

selle influensavaksine Vacc-Flu har vist.

Vi er et norsk, børsnotert biotekselskap

HIV/AIDS: Vi har kommet langt i utviklingen

som i løpet av året regner med å kunne starte planlegging av studier i mennesker

av vaksiner mot HIV/AIDS, med mål om både kurerende og forebyggende vaksiner.

på vår universelle vaksine mot influensa.

Andre virussykdommer: Vår vaksinePeptidbaserte vaksiner: Våre vaksiner mot

forskning er også rettet mot Hepatitt C

virussykdommer er basert på en egenutvi-

– som kan gi leverbetennelse/gulsott, og

klet teknologiplattform, fremkommet etter flere tiårs forskning på peptider. Vaksinene

Humant Papillomavirus (HPV) – som kan gi underlivskreft, og Cytomegalovirus (CMV) –

setter kroppens eget immunforsvar i stand

assosiert med bl.a. hjerne- og prostatakreft.

WWW.PHOTOCURE.COM bionorpharma.com Photocure ASA, Hoffsveien 4, 0275 Oslo

Låser opp

kreftceller for cellegift Clavis Pharma ASA har to potensielle legemidler mot kreft under utvikling. I løpet av de 12 neste månedene kommer svar på hvor godt de virker. Begge inne­ bærer å hekte en biologisk nøkkel på en eksisterende kreftmedisin. Med nøkkelen kan medisinen komme inn i kreftcellen og drepe den.

Kreftceller beskytter seg mot legemiddel-

angrep. Mange cellegifter kan være effektive, men klarer ikke å drepe alle kreftcellene fordi giften ikke kommer inn gjennom celleveggen.

Clavis Pharma vil lure giften inn. Celle­vegger

er bygget av fett. Det børsnoterte selskapet har utviklet en nøkkel til kreftceller – en fettsyre som hektes på cellegiften. Kreftcellen opp­fatter den nye cellegiften som en byggekloss. Den går gjennom celleveggen og dreper kreftcellen.

– Vi tror at vi har funnet nøkkelen inn til kreftcellene, sier administrerende direktør Olav Hellebø.

Selskapet har to nye legemidler i utvikling som er et forsøk på å forbedre eksisterende, markeds­ ledende cellegiftbehandling mot henholdsvis blodkreft og bukspyttkjertelkreft. Virkningen av medisinene er testet i flere studier. Nå er imidlertid storskala utprøving i en avsluttende fase med pasienter fra USA, Australia og Europa. Resultatene vil foreligge i løpet av de neste 12 månedene.

I tillegg til Clavis Pharmas egne 31 med­ arbeidere, er flere hundre andre fra internasjonale samarbeidspartnere tilknyttet de store utprøvings­ prosjektene.

– For å sikre kvaliteten, er slike studier hermetisk lukket. Vi vet derfor ikke hva utfallet blir. Men vi er naturligvis positivt forventningsfulle, sier Hellebø. Han legger til: – Dette vil høre hjemme innenfor persontilpasset kreftbehandling. Kreftceller er i varierende grad åpne for cellegift. Pasientene vil bli undersøkt for å anslå om de bør behandles med et legemiddel med eller uten vår nøkkel på.

– I helseindustrien snakker vi ofte om hvor høye kostnader og hvor lang tid det er frem for et nytt legemiddel, ofte 10-15 år. For oss er det kort frem. Resultatene av store investeringer og mange års forskning foreligger nemlig innen 12 måneder, sier administrerende direktør Olav Hellebø.

www.clavispharma.com

15

INNOVASJON FOR BEDRE HELSE

Sanofi er et globalt ledende forskningsbasert legemiddelselskap som utvikler medisiner som gir bedre helse til mennesker over hele verden. To av de viktigste behandlings- og forskningsomr책dene for Sanofi er kreftsykdommer og diabetes.

Sanofi-aventis Norge AS, Strandveien 15, P.O. Boks 133, N-1366 Lysaker www.sanofi-aventis.no

NO.CAB.12.05.04

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012