For bedre helse by C media Scandinavia

for bedre helse

Medisinske fremskritt

013: 2 i n 6. ju

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Om viljen og ressursene til langsiktig forskning er til stede, kan vi kanskje være der om ti år."

Lars Nilsson

2. utgave

rit s u d n Helsei ransen konfe

Side 2

God hørsel

holder folk i jobb Side 10:

Biologiske legemidler

letter presset på helsetjenesten

5 halverer antall syke

Side 6-7:

års utsettelse

Risikoen for å rammes av demenssykdom øker kraftig med stigende alder. Om vi lykkes med å utsette sykdomsdebuten noen år, vil mange mennesker få et bedre liv og millioner i omsorgsutgifter kan spares.

Side 8-9 Side 2:

Historisk satsning på helseindustri

Helsepolitikk:

satsing på helseindustri er avgjørende Side 14

Side 4:

Vaksiner et gode for alle

Side 12:

Utdatert medisinsk utstyr er et tapssluk

Vel kom men

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

leder

til Helseindustrikonferansen 2013 torsdag 6. juni, Radisson Blu Hotell Scandinavia (Holbergs plass), Oslo. I valgåret 2013 vil Helseindustrikonferansen bli den mest sentrale møteplassen for alle som er opptatt av og kan bidra til bedre helse og større livskvalitet for folk flest. En eldre befolkning, økt utbredelse av livsstilssykdommer, flere kronikere, nye forbedrede behandlingsformer, økte produktivitetskrav og behov for sykehusinvesteringer i bygg og utstyr, vil utgjøre betydelige utfordringer for samfunnet, men vil også kunne møtes effektivt med en løsningsorientert helsetjeneste i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og næringsliv. Det er tema som dette som vil bli tatt opp med politikere, helsepersonell, helsebyråkrater og andre interesserte når Legemiddelindustrien (LMI), Norsk Industri og LFH (Leverandører for helse-Norge) sammen inviterer til Helseindustrikonferansen 2013, 6. juni på Radisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo.

Deltakere: n Offentlig satsing og industriens bidrag:

LMI-direktør Karita Bekkemellem, leder Erna Solberg (Høyre), helseog omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet).

n Innovasjon i helse– mulighetsrommet:

Ingrid Svagård (SINTEF), professor Ola Honningdal Grytten (NHH), adm. dir. Kjell-Erik Nordby (Weifa), adm. dir. Trond Dahl Hansen (LFH), adm. dir. Andreas Berg (MSD), seniorrådgiver Inger Slottet (Nærings- og handelsdepartementet), innovasjonssjef Bjørn Grønli (Helse Sør-Øst).

Ser frem til samarbeid: Karita Bekkemellem fra Legemiddelindustrien, Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri og Trond Dahl Hansen (LFH).

Historisk satsing

på helseindustri B åde regjering og opposisjon ser nytten i å samarbeide med helseindustrien. Det gjenstår imidlertid å se om de utnytter potensialet i samarbeidet.

I april lanserte helseog omsorgsminister Jonas Gahr

Støre samarbeidsforumet HelseOmsorg21 hvor helsetjenesten, akademia og næringslivet i samarbeid skal foreslå en ny strategi for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling for helse og omsorg. Det er historisk. Samtidig sier Erna Solberg at også Høyre mener helsetjenesten må samarbeide tettere med industrien. I tillegg ønsker de en mye sterkere offensiv for å ta i bruk medisinske fremskritt. Under Helseindustrikonferansen 6. juni møtes nett-

opp Gahr Støre og Solberg til en politisk debatt om hvordan de ser på potensialet i helseindustrien. Vi som jobber i industrien ser uforløst potensial hver eneste dag. Innovative medisiner venter stadig på å bli tatt i bruk selv om eksperter mener de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Mange helseinstitusjoner sliter med utdatert teknologi og utstyr som skaper køer og

kan svekke pasientbehandlingen. Stadig flere politikere og akademikere tar nå til orde for en innovasjonspott i helsetjenesten for raskere å kunne ta i bruk medisinske og teknologiske fremskritt. Det viktigste er imidlertid at mange fortsatt anser hel-

seindustrien kun som leverandører av produkter, og ikke som en integrert del av verdikjeden i helsetjenesten. Her ligger det største potensialet i å fremme mer verdiskaping og bedre kvaliteten i helsetjenesten. Fortsatt ender enkelte medisinske fremskritt med at man tar to skritt tilbake. Det skyldes ikke vond vilje, men heller manglende fokus på mulighetsperspektivet i hele helseverdikjeden. Historien viser at politiske intensjoner ofte oversti-

ger det faktiske resultatet. Vi har imidlertid tro på at HelseOmsorg21 kan bli noe mer. Det krever derimot at man utnytter alles kompetanse og fokuserer mer på gode løsninger for fellesskapet enn hvem som kommer med dem. Da oppnår vi ikke bare historiske intensjoner, men også historiske resultater.

Visste du at ...

n Internasjonal sammenligning:

Associate Director David A. Cunningham (South London Commissioning Support Unit, Storbritannia), tidl. helseminister Ab Klink (Nederland), leder av Stortingets helseog omsorgskomité Bent Høie (Høyre), leder av Stortingets næringskomité Terje Lien Aasland (Arbeiderpartiet), adm. dir. Stein-Lier Hansen (Norsk Industri)

Påmelding og informasjon helseindustri.no

www.lmi.no

For mer informasjoN:

... Ifølge Helsedirektoratet bruker Norge 4 milliarder kroner i året på behandling av diabetes. Over halvparten av kostnadene er knyttet til behandling av sykehuspasienter. Behandling av en senkomplikasjon kan nemlig være 24 ganger så dyr som en forebyggende behandling.

www.norskindustri.no

Kommunikasjonssjef Steinar Q. Andersen i Legemiddelindustrien (LMI), prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas i LFH, prosjektleder for konferansen Jo Eirik Frøise i Norsk Industri· Besøksadresse: Essendrops gate 3, Postboks 5094, Majorstuen, 0301 Oslo · Telefon: 23 16 15 00 · E-post: lmi@lmi.no

... Bransjeorganisasjonen for helseog velferdsteknologi (LFH) mener det er behov for mer kunnskap blant innkjøpere i kommunesektoren og at myndigheter og næringsliv sammen må bidra til å skape marked for velferdsteknologiske løsninger.

... Etter mange år med nedgang i kliniske legemiddelstudier, viser tall fra 2012 en økning på 36 prosent fra året før. Av studier som i fjor ble meldt inn til Statens legemiddelverk, kom 105 fra legemiddelindustrien og 59 fra ikke-kommersielle aktører.

PROSJEKTLEDELSE / SALG: Andreas Totland / Ida Frenvik Sveen · TEKST: Kari Andresen LAYOUT: Sandra Kovacs · FOTO: Ingunn Teigen / Marte Eyde Kjuus / Scanpix TRYKK: Media Norge Trykk · DISTRIBUSJON: Aftenposten / Helseindustrikonferansen 2013. For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 / 21 37 70 75 eller e-post: andreas@cmedia.no C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISMAGASIN I RIKSPRESSEN OG PÅ NETT WWW.CMEDIA.NO

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

www.b-ms.no

Bristol-Myers Squibb er et globalt Biopharmaselskap som arbeider for 책 oppdage, utvikle og levere innovative legemidler som hjelper pasienter 책 kjempe mot alvorlige sykdommer.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Medisinen i samfunnet

Vaksinasjon

er god helseøkonomi Ved siden av å forebygge

sykdom og død, kan vaksiner være kostnadseffektive for helsetjenesten og samfunnet.

et sier Per Aabakken, daglig leder i farmasiselskapet Sanofi Pasteur MSD. Helseøkonomiske analyser som er blitt utført for rota-, HPV- og

pneumokokk-vaksinasjon i Norge, er alle funnet kostnadseffektive. De to sistnevnte er innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig er det ikke er tatt noen endelig avgjørelse for rotavirusvaksinasjon. Plagsom smitte kan unngås

-Rotavirusinfeksjon kan føre til kraftig dehydrering, noe som er alvorlig for små barn. I Norge får barna behandling, men sykdomsforløpet er både kostbart og belastende for de

At norske kvinner ikke får samme tilbud om vaksinasjon mot HPV som kvinner ellers i Skandinavia er en skandale, mener Per Aabakken.

pårørende. 900 barn blir innlagt på sykehus HPV-infeksjon kan føre til ulike krefthvert år. Barn som blir innlagt med rotavi- former, som livmorhals-, vaginal- og vulvarusinfeksjon utgjør også en smitterisiko for kreft. Vaksinene som er på markedet i dag andre på sykehuset, forteller Aabakken. skal beskytte mot disse. Vaksinen som slett Ved innføring av en rotavirusvaksine i bar- benyttes i dagens vaksinasjonsprogram nevaksinasjonsprogrammet vil resultatene beskytter også mot kjønnsvorter. Viruset foreligge nærmest umiddelbart. I Finland, er også assosiert med hode-/hals-, anal- og hvor vaksinen er inkludert i vaksinasjons- peniskreft. programmet, er antall sykehusinnleggelser - En skandinavisk oppfølgingsstudie viser redusert med 75 prosent. I Norge ville det fortsatt intet gjennombrudd av sykdom etter betydd at 675 av 900 barn kunne unngått syv år med vaksinasjon, forteller Aabakken. sykehusinnleggelse. Det gjøres nå helseøkonomiske utredFolkehelseinstituttet brukte mange år på ninger i forhold til å inkludere gutter og utredningen av rotavirusvaksinasjon i Norge. flere jenter i programmet. Helseministeren Både faglig og helseøkonomisk konkluderte har sagt at disse resultatene vil komme i man med at vaksinen burde inkluderes i løpet av 2013. barnevaksinasjonsprogrammet. Råd for kva- Humant papillomvirus diskriminerer litet og prioritering kom til konklusjonen ikke mellom jenter og gutter. Begge blir at sykdommen ikke er å anse som alvorlig smittet og begge kjønn bør derfor vaksinenok til at vaksinen burde inn res, sier Aabakken. i programmet. Hvert år får 25 000 kvin- Mange har reagert på "675 av 900 norske ner beskjed om unormale dette, sier Aabakken som nå barn kunne unngått celleforandringer. I underventer på Helseministerens sykehusinnleggelse kant av hundre kvinner dør avgjørelse. hvert år av livmorhalskreft på grunn av i Norge. For mange kan rotavirus." Vaksine mot kreft beskjeden om celleforandPer Aabakken Norge skiller seg fra våre norringer oppleves som en diske naboland i forhold til krise. HPV-vaksinasjon. Av økonomiske årsaker -At vi ikke har samme tilbud til norske prioriterte Helseministeren i 2009 å inklu- kvinner som i Danmark og Sverige, er en dere bare ett årskull i det norske barnevak- skandale. Ved å tilby vaksinen til flere i sinasjonsprogrammet. I Danmark gis den kombinasjon med det gode screeningprogratis til kvinner opp til 27 år og i Sverige grammet vi har for kvinner i Norge, kan til og med 18 år. Stockholm har på eget helsemyndighetene sikre best mulig forebyginitiativ valgt å gi vaksinen gratis slik de ging mot alvorlig kreftsykdom. Dette er god gjør i Danmark. helseøkonomi, sier Per Aabakken.

Vaksiner -

et gode for alle - På samme måte som vi tar

med oss en paraply i tilfelle det skal begynne å regne, kan man unngå disse sykdommene enkelt og billig ved å vaksinere seg. Da oppnår vi immunitet uten den risikoen det innebærer å gjennomgå en slik sykdom. aksiner er et av de enkleste og mest kostnadseffektive tiltakene som hjelper mennesker til å fortsatt holde seg friske. Vaksiner er også en av de mest vellykkede og kostnadseffektive helseinvesteringene i historien, sier seniorrådgiver Karianne Johansen i LMI. Hun påpeker at det er et samfunnsansvar å vaksinere seg selv og sine barn. - Vaksinasjon gir flokkimmunitet. Det finnes mennesker som er svakere enn deg 4

selv, og som har større risiko for alvorlig sykdom ved smitte. Hvis vi alle deltar i dugnaden om å redusere smittsomme sykdommer i samfunnet, kan vi også bedre overlevelsesraten og hindre at de svakeste av oss blir unødvendig syke. Johansen understreker også den globale gevinsten i gode vaksineprogrammer. - Helse og lav barnedødelighet fremmer økonomisk vekst i alle land, og er svært viktig for å redusere fattigdom. Eksempler på smittsomme sykdommer som kan forårsake alvorlige skader, langsiktig uførhet og i verste fall død hos den som smittes er difteri, meslinger, hjernehinnebetennelse, poliomyelitt og pneumokksykdom. - Barn som deltar i barnevaksinasjonsprogrammet har større sannsynlighet for å forbli friske og ikke pådra seg flere smittsomme sykdommer. Ved å redusere sykdom og hindre langsiktig uførhet, genererer også vaksiner besparelser for helsesystemer,

familier og samfunnet forøvrig. Helsearbeidere blir frigjort til andre viktige oppgaver, foreldre kan bruke mindre tid på å være hjemme med syke barn og arbeidsplasser slipper syke medarbeidere, sier Karianne Johansen i LMI. -Vaksinering er både et gode og en samfunnsplikt, ifølge seniorrådgiver Karianne Johansen i LMI.

Å vaksinere barna er et samfunnsansvar, sier Karianne Johansen i LMI.

Gode vaksinasjonsprogram gjør at sykdommer vi hadde før er på vei til å forsvinne. Et eksempel på dette er Polio. CDC, Centers for Disease Control and Prevention, i USA mener at utover å redde liv og forbedre livskvalitet, gir vaksinasjon betydelige økonomiske fordeler. En kost/nytte-analyse som CDC har gjennomført, konkluderte med at for hver dollar som ble brukt på vaksine ble det spart 6,30 dollar i direkte medisinske kostnader. Ved å inkludere indirekte kostnader for samfunnet – fravær fra arbeid, død og uførhet og i tillegg medisinske kostnader ble besparelsen for hver dollar 18,40 dollar.

Kilde: Sanofi Pasteur MSD

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Et legemiddel kan gi deg en bedre hverdag. Hvis du bruker det riktig.

E2013-0445

Pfizer er et av verdens ledende legemiddelselskap. Våre medisiner kan forebygge sykdom, gi bedre helse og redde liv. Bak hver medisin ligger det tusenvis av timer med forskning og utvikling. Pfizer vil være en pådriver for riktig legemiddelbruk, slik at du får riktig medisin, i riktig dose til riktig tid. Vi anbefaler deg å følge disse rådene: 1. 2. 3.

Snakk med legen din, slik at du får rett medisin Lytt til lege, sykepleier og annet helsepersonell, slik at du lærer hvordan medisinen din skal tas Si ifra til legen hvis medisinen ikke virker som den skal

Vi ønsker deg god helse!

P f i z e r A S - Po s t b o k s 3 - 1 3 2 4 Ly s a k e r - t e l e fo n 6 7 5 2 6 1 0 0 - fa k s 6 7 5 2 6 1 9 9 - w w w. p f i z e r. n o Pfizer_annonse_E2013-0445.indd 1

5 24.04.2013 12:06:06

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Notiser Når patentene går ut nn Tradisjonelle kjemiske medisiner er basert på en «oppskrift», og kan relativt lett kopieres. Biologiske medisiner har langt mer sammensatte strukturer. For mange av medisinene er patentrettighetene i ferd med å gå ut. Når «oppskriften» på medisinene blir tilgjengelig for alle, vil flere komme til å produsere lignende medisiner og prisene vil dermed gå ned. Det er imidlertid vanskelig å lage eksakte kopier av biologiske legemidler. Det å bytte mellom ulike biologiske medisiner kan derfor innebære en risiko for pasienten. I tiden som kommer blir derfor pasientsikkerhet et viktig tema for industrien og mer forskning er nødvendig for å bedre kunnskapen om konsekvensene av skifte fra originalpreparater til biolikeverdige legemidler (biosimilars).

Biolikeverdige legemidler og pasientsikkerhet.

Forskning & utvikling

En norsk biologisk

suksesshistorie Tidligere var målet for

behandling av leddgikt først og fremst å lindre smerte. Med biologiske medisiner har man fått langt større mulighet for å forebygge utvikling av invalidiserende leddskader. Behovet for antall sykehussenger er gått drastisk ned.

a jeg begynte i min første jobb på Sørlandets Revmatismesykehus i 1976, var ingen leddgiktpasienter innlagt mindre enn fire uker. Det fantes ikke noen klar behandlingsstrategi for disse pasientene. Vi hadde rett og slett veldig lite å tilby, sier professor og avdelingssjef Tore K. Kvien ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. Siden den gang har Kvien oppnådd en unik posisjon i det

revmatologiske fagmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt.

Dermed blir også behovet for sykehussenger radikalt redusert. De biologiske legemidlene Stor bedring for kom på det norske markedet "Det fantes ikke leddgiktpasienter for drøyt ti år siden. Andre noen klar behand- De biologiske legemidgrupper som har nytt godt lingstrategi for disse lene har vært veldig viktige av disse legemidlene er menpasientene. Vi hadde for pasientene fordi de har nesker med andre revmatiske rett og slett veldig så mye bedre effekt enn sykdommer som Bekhterevs lite å tilby." konvensjonell behandling, sykdom og psoriasisgikt og i Tore K. Kvien sier Kvien. tillegg mennesker med psori- Samtidig vet vi mye asis og visse tarmsykdommer mer om hvordan vi skal behandle. Blant med betennelse som Crohns sykdom og annet legges det langt større vekt på tidlig ulcerøs kolitt. diagnostisering, påfølgende medisinering og strukturert oppfølging for å undersøke Mål om å kunne avslutte om betennelsen i leddene blir tiltrekkelig behandlingene redusert. Derved kan skjelettskader og feilNorge og biologiske legemidler er en stillinger i ledd forebygges, forteller Kvien. suksesshistorie, sier Kvien som også gir - Pasienter som får leddgikt måtte tid- anerkjennelse til norske helsemyndigheter ligere leve med mye sykdom og smerte. I for å ha gjort biologiske legemidler raskt dag kan mange leve et tilnærmet friskt liv. tilgjengelige for store grupper pasienter Leddgiktpasienter som skal til sin første sammenliknet med mange andre land. utredning kan nå dra hjem etter få døgn. Mange tusen norske pasienter bruker i dag

Friskere pasienter, færre sengeposter - De biologiske legemidlene er

mye mer enn bare en kostnad for helsevesenet. Det sier administrerende direktør Andreas Berg i MSD (Norge) AS.

et forskningsbaserte farmasøytiske selskapet står bak flere av de biologiske legemidlene på det norske markedet, blant annet mot mage- og tarmlidelser, revmatiske lidelser, psoriasis og infertilitet. -Biologiske legemidler mot infertilitet kan bidra til at det fødes flere barn - noe Norge trenger. Flere pasientgrupper, som tidligere hadde mange liggedøgn på sykehus, kan nå behandles poliklinisk. Antallet sengeposter har gått 6

radikalt ned innen revmatismebehandlingen. Den samme utviklingen skjer også ved hudavdelingene, sier Berg, som også ser en interessant utvikling innen behandlingen av mage- og tarmlidelsene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. -Uten behandling må mange av pasientene gå på toalettet mellom 15 og 30 ganger i døgnet. Det betyr at det er svært vanskelig for dem å jobbe fulltid. Behandling med biologiske legemidler hjelper mange yrkesaktive til å bli i jobb, sier Berg, som nå håper på mer statlig initiert forskning på legemidlers effekt på arbeidsuførhet, blant annet gjennom å koble sammen ulike registre. -Det er på den måten vi får vite enda mer om de samfunnsmessige konsekvensene av biologiske legemidler, sier han.

Behandling med biologiske legemidler hjelper mange yrkesaktive til å bli i jobb."

Andreas Berg

Administrerende direktør Andreas Berg i MSD (Norge) mener de biologiske legemidlene har positive effekter som langt overgår kostnadene både for helsevesen og pasienter.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

t Visste du a

...

...Den medikamentelle behandlingen av leddgikt kan deles i tre hovedgrupper: ...Legemidler som reduserer symptomer, men ikke påvirker selve sykdomsutviklingen (smertestillende og betennelsesdempende legemidler). ...Legemidler som kan påvirke sykdomsutviklingen, såkalte sykdomsmodifiserende legemidler. Mest brukt er en lav dose av cellegiften methotreksat. Effekten er bedre jo tidligere man kan starte behandling.

biologiske medisiner, tallet er stigende og biologiske medisiner vil få en stadig større rolle i helsetjenesten de neste årene. - Vi er nå kommet til en fase hvor vi ønsker å se på hvorvidt de biologiske legemidlene kan gjøre enkelte leddgiktpasienter så bra at det er mulig å avslutte behandlingen, forteller Kvien.

...Biologiske sykdomsmodifiserende legemidler. En gruppe nyere, kostbare medikamenter. Brukes i dag hos ca 20-25% av leddgiktpasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av alminnelig sykdomsmodifiserende legemidler. Biologiske sykdomsmodifiserende legemidler har bedre effekt når de kombineres med methotreksat.

Om leddgikt

n Leddgikt eller revmatoid artritt er en revmatisk, autoimmun sykdom som gir betennelse i ledd. n Sykdommen rammer i overkant av 0,5 prosent av befolkningen, flest kvinner. n Kjennetegnes av hevelse, stivhet og smerter i leddene, særlig i håndledd, fingerledd og tærnes grunnledd. n Leddgikt kan også angripe andre indre organer og gir økt risiko for hjerte-kar sykdom.

MEDISINFRI FREMTID: Tore K. Kvien håper biologiske legemidler i fremtiden kan gjøre leddgiktspasienter så friske at behandlingen kan avsluttes.

...I tillegg til legemidler er det også viktig at mennesker med leddgikt følger rådgivning som angår bl.a. fysisk aktivitet og livsstil. Forskning har for eksempel vist at røyking øker risikoen for å få leddgikt og reduserer effekten av behandling.

Et nesten helt vanlig liv Scan koden og se korte videosnutter med mennesker som lever nesten helt vanlige liv.

Etnestenheltvanligliv.no

Det ligger mye glede i de små tingene. Morgenkaffen på terrassen en solfylt sommerdag. Sopptur i skogen med barn og barnebarn. En skitur i marka. Eller kanskje å gå på kafè med venner? For oss i MSD handler forskning og utvikling av medisiner om å hjelpe mennesker med ulike sykdommer til å leve et så vanlig liv som mulig. Vi lager verktøyene som legen kan bruke når han eller hun skal hjelpe sin pasient. Det er ingen enkel oppgave. Å lage en ny medisin tar gjennomsnittlig 10 år, koster ca 7 milliarder kroner, og risikoen for å mislykkes er over 80 prosent i det vi starter forsknings- og utviklingsarbeidet. Men vi gir oss ikke. Vi ser resultatene av vårt arbeid når et menneske, tross sin sykdom, settes i stand til å leve et nesten helt vanlig liv. Det gjør jobben vår meningsfull og givende, og gjør at vi allerede i dag arbeider med å forske frem morgendagens medisiner.

www.etnestenheltvanligliv.no

www.facebook.com/msdnorge www.youtube.com/msdnorge

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Notiser

FORSKNING & UTVIKLING

Målet er utsatt Demens-kostnadene øker med sykdomsutviklingen.

Demens koster n n Demens koster samfunnet store summer, først og fremst i pleie. En undersøkelse utført av Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling i Helse Vest (SESAM), Stavanger Universitetssjukehus (2012) beregnet at pasientene ved diagnosetidspunktet i gjennomsnitt brukte tjenester for rundt 5 000 kroner per måned. Etter tre år var forbruket økt til cirka 30 000 kroner per måned. Totalt var mer enn 70 prosent av alle kostnader knyttet til opphold på institusjon. Gjennomsnittlige kostnader var nesten dobbelt så høye for dem som bodde alene, med 27 809 kroner per måned. Kilde: Hva koster demens? Corinna Vossius, PhD, nevrolog. Demens & Alderspsykiatri vol. 16 • nr. 2 • 2012

t Visste du a

demens-debut Risikoen for å rammes av

demenssykdom øker kraftig med stigende alder. Om vi lykkes med å utsette sykdomsdebuten noen år, vil mange mennesker få et bedre liv og millioner i omsorgsutgifter kan spares.

i trenger ikke kurere Alzheimers sykdom for å gjøre en forskjell, sier Lars Nilsson, professor ved Farmakologisk institutt ved UiO. Han er en av dem som vet mest i landet om årsakene til demens og Alzheimers sykdom og hvordan lidelsen som er i sterk økning skal behandles i fremtiden. Tidlig diagnose

- Ny innsikt gir mulighet til å intervenere tidlig i sykdomsprosessen før hjerneskadene er for omfattende. Fem års utsatt sykdomsdebut kan i følge epidemiologiske studier gi så mye som femti prosent reduksjon i forekomst, forteller Nilsson.

Halvparten av demensrammede får Alzheimers sykdom, en tilstand som ofte viser seg ved at korttidsminnet gradvis reduseres. Årsaken er en unormal ansamling og utskillelse av spesielle proteiner i hjernen. Arvelige faktorer spiller en stor rolle og kvinner rammes oftere enn menn.

ligger forskning fra 1970-tallet til grunn for dagens symptomlindrende legemidler acetylkolinesterasehemmere. Disse kan noen ganger forbedre livet i et år eller mer. Lavt prioritert

-Til tross for de store menneskelige lidelsene og de enorme samfunnsomkostningene som Hvert år teller demensomsorgen i dag representerer, har -Kunnskapen om demensforskningen om demenssykdommer og hvilken sykdommene underlig nok " Om viljen og behandling og omsorg vært lavt prioritert, sier pasientene trenger, er blitt Nilsson. ressursene til bedre. Selv om vi allerede Gjennom banebrytende langsiktig forskning gjør mye for å forbedre studier av arvelige varianer til stede, kan vi "hjernens helse" før demens, ter har det ifølge Nilsson kanskje være der om har vi i dag ikke legemidler kommet frem mye ny kunnti år" som påvirker selve sykdomskap om sammenhenger Lars Nilsson sprosessen ved Alzheimers rundt Alzheimers sykdom sykdom. Om viljen og resog andre demenssykdomsursene til langsiktig forskning er til stede, mer. Antistoffer og vaksiner som skal kunne kan vi kanskje være der om ti år, sier Nilsson. hindre den unormale proteinavleiringen i Han forteller at reisen fra grunnleggende hjernen, testes nå på pasienter. forskningsoppdagelser om sykdomsmeka- Utvikling av en ny medisin handler nismer til den ferdige medisinen i apotek- likevel ikke bare om å utvikle lovende subhyllene er lang og møysommelig. Fortsatt stanser. Man må også vite hvilke pasienter

...

... Det i Norge er det cirka 71 000 personer med demens. Hvert år får cirka 10 000 nye personer denne sykdommen. ...Sykdomsforløpet varierer. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Ofte utvikles demens over en 10-12 års periode.

...Det norske biotek-selskapet Diagenic mener de nå med en enkelt blodprøve kan diagnostisere Alzheimers sykdom med 80 prosent sannsynlighet. ...Det store flertallet av produkter for behandling av demenslidelser som er under utvikling er sykdomsmodifiserende legemidler som vil kunne tilby langt mer enn dagens symptomatiske behandling.

Lars Nilsson håper vi snart får se en ny generasjon legemidler mot demens og alzheimer. Pensjonistene Eva Skaret og Rolf Tollefsen ved Sagene eldresenter er begge høyst friske og oppegående, men ser behovet for et bedre behandlingstilbud.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

" Flere norske aktører driver i dag forskning og utvikling på høyt nivå, og kan bidra til disse mange små stegene, som til sammen vil utgjøre en enorm forskjell. "

Leif Rune Skymoen

som kan respondere på behandlingen. For å finne dem kreves tilgang på diagnostiske redskap. Takket være grunnleggende laboratorieforskning i samarbeid med klinisk ekspertise, har vi i dag tilgang til teknikken med PET-scanning og ulike spinalvæskeundersøkelser som kan analysere biokjemiske prosesser i hjernen til demenspasienter. Gode diagnosemuligheter

Nilsson forteller at det siste tiårets forskning om sykdomsprosesser i hjernen har forandret måten vi ser på sykdommen. Alzheimers sykdom er ikke lengre en diagnose som kun kan stilles av en neuropatolog etter døden. Det er heller ikke noe diffust syndrom, men en betydelig mer spesifik diagnose som faktisk kan stilles med god presisjon mange år før pasienten rammes av demens. - Presymptomatisk diagnostikk er verdifull fordi det er et skritt på veien mot en situasjon der vi i fremtiden kan identifisere og behandle symptomfrie alzheimerpasienter med preventiv legemiddelbehandling på samme måte som vi i dag bruker lipidsenkende medisiner for å forebygge hjertekarsykdom, sier Lars Nilsson. Bred forskning avgjørende

- Alzheimer og andre demens-sykdommer kan neppe kureres med én superpille. Det er den store summen av mange mindre fremskritt som kan redusere fremtidens antall sykdomstilfeller. Det norske nettverket Nansen Neuroscience Network arbeider for å forene forskning på hjernen og nervesystemet med legemiddelindustrien. - Av all forskning på hjernen og nervesystemet rettes en stadig større del mot demenslidelser, forteller administrerende direktør Leif Rune Skymoen. Han har store forventninger til hvilke resultater forskningen skal oppnå fremover. Likevel har han liten tro på at det vil komme noen "superpille" mot Alzheimers sykdom eller andre demenslidelser. Forebygging før symptomene oppstår

- Fremskrittene må gjøres på flere fronter, deriblant innen forebygging, diagnostisering og medisinering. Hos pasienter som rammes av demenssykdommer begynner endringene i hjernen lenge før symptomene blir synlige for andre. Derfor legger man nå vekt på å forebygge i langt større grad, ikke bare på å redusere symptomene. At det blir lagt til rette for forskjellig forskning på feltet er avgjørende, sier Skymoen som sammenlikner

Leif Rune Skymoen leder det norske nettverket Nansen Neuroscience Network.

demensforskningen med kreftforskningen. - For bare noen tiår siden var en kreftdiagnose nærmest ensbetydende med en dødsdom. I dag er det flere som overlever kreft enn som dør av det. Det var ikke én kreftkur som endret på dette, men summen av utallige mindre fremskritt, påpeker han. - I Norge har vi helt fra Nansens tid hatt en stolt tradisjon innenfor forskning på hjernen og nervesystemet. Flere norske aktører driver i dag forskning og utvikling på høyt nivå, og kan bidra til disse mange små stegene, som til sammen vil utgjøre en enorm forskjell. Vi må legge til rette for at deres arbeid blir realisert og kommer pasientene, de pårørende og samfunnet til gode, sier Skymoen.

60%

av personer med aldersdemens lider av Alzheimers sykdom, en hjernesykdom der hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Redusert hukommelse er gjerne første symptom. Andre symptomer kan være manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver. Mange blir passive, urolige og irritable, andre kan bli engstelige.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Medisinske hjelpemidler t Visste du a

...

...700 000

nordmenn har nedsatt hørsel

...200 000

nordmenn bruker høreapparat

...20 000

har invalidiserende tinnitus (øresus)

...40 000

har balansesykdommen Morbus Ménière, eller ménièreliknende symptomer

...3000

barn og ungdom har et betydelig hørselstap

...8000

nordmenn har mistet all hørsel i voksen alder Kilde: LFH

Flere bør bruke høreapparat

God hørsel holder folk i jobb Høreapparater er det mest kostnadseffektive hjelpemiddelet på markedet. Samfunnet har mye å hente på at yrkesaktive med hørselstap får høreapparat.

en rekke nye, interessante opplysninger om sammenhengen mellom bruk av høreapparater og funksjons- og arbeidsevne her til lands. Blant annet kommer det frem at kun 42,5 av de med nedsatt hørsel i 2012 hadde et høreapparat. Samtidig avdekkes det at eiere av høreapet viser er en kunnskapsoppsumme- parater har en lavere risiko for å bli depriring fra Leverandører for helse-Norge mert eller glemsk, sammenliknet med hør(LFH). selshemmede som ikke bruker høreapparat, I dag bruker 200 000 noe som igjen påvirker deres nordmenn, høreapparat arbeidsproduktivitet. "Eiere av høreappamen langt flere kunne ha Undersøkelsen avdekker rater har en lavere hatt nytte av hjelpemiddeogså store positive ringvirkrisiko for å bli deprilet. Likevel lar hver fjerde ninger ved bruk av høremert eller glemsk, person som blir anbefalt apparat på flere sentrale sammenliknet med høreapparat være å anskaffe aspekter for en arbeidstakers hørselshemmede som generelle arbeidsproduktiviseg det. ikke bruker høreap-Man antar at produktet, blant annet sosial tilhøsjonstapet som følge av righet, kommunikasjon og parat." Hartvig Munthe-Kaas ulike hørselsproblemer er følelse av trygghet. stort, sier Hartvig Mun- Ubehandlet hørselstap the-Kaas i LFH. senker både arbeidsproduktiviteten og livskvaliteten. Munthe-Kaas påpeker at det er Høreapparater bevarer arbeidevnen en stor samfunnsgevinst i å gi personer med Også den internasjonale undesøkelsen Euro- nedsatt hørsel god hjelp til å ta i bruk riktige Trak har belyst utbredelsen av hørselstap og hørselshjelpemidler. Særlig stor blir gevinbruk av høreapparater. Her avdekkes også sten når tilrettelegging og god oppfølging

kan forhindre at personer faller utenfor arbeidslivet. Tidlig innsats gir færre kostnader

- Jo tidligere en person mottar behandling for hørselstapet og gjennomfører et tilpasset rehabiliteringsopplegg, desto lavere blir den kostnadsmessige belastningen på samfunnet. Og sett fra den andre siden - jo flere hørselshemmede i arbeid, dess høyere total livskvalitet kan det måles i gruppen. Munthe-Kaas mener arbeidet må konsentreres rundt raskere tilgang til ny teknologi og tettere oppfølging av personer med hørselsnedsettelser.

Ubehandlet hørselstap senker både arbeidsproduktiviteten og livskvaliteten, sier Hartvig Munthe-Kaas i LFH.

We make people and plans work together LINK Medical Research is an international CRO based in Scandinavia. We develop documentation for pharmaceuticals and medical devices. LINKplan™ is our unique tool for the handling of regulatory affairs, health economics and clinical trial projects.

Lilly – innovasjon som gjør en forskjell. Vår forskning fokuserer på å møte medisinske behov innen flere terapiområder, blant annet Alzheimers sykdom. Nær halvparten av forskningen skjer innen biologiske legemidler. NOCPR00020

Vårt mål er at hver pasient skal få et lenger, sunnere og mer aktivt liv.

www.lilly.no

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Medisinske hjelpemidler

Høreapparater

forebygger hørselstap "Hørselsnervene er som en kabel som må holdes i gang ved å stimuleres." Greg Eigner Jablonski

Hørselen må holdes i form selv

om man har et hørselstap. Har man et hørselstap, vil et høreapparat hjelpe både i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger. Ved store hørselstap vil høreappatet hjelpe til med å bevare resthørselen så lenge som mulig.

et forteller overlege Greg Eigner Jablonski ved Rikshospitalet.

Apparater som hjelper hørselshemmede kan deles inn i fire grupper - konvensjonelle høreapparater, benforankrede, mellomøreimplantater og cochleaimplantater. En nøye faglig utredning forteller hvilken type som er best for pasienten. Ved aldersbetinget hørselstap tilpasses både analoge eller digitale høreapparater.

Såkalte blandede hørselstap kan noen ganger opereres eller behandles i kombinasjon med høreapparater. Når det gjelder døve eller nesten døve skiller man mellom barn og voksne. Cochlea-implantatene (CI) for barn opereres rutinemessig inn i begge ørene ved 7-9 måneders alder. Voksne døve får et ensidig implantat. Det er ikke nødvendig å vente til all hørsel er tapt. - Man kan starte prosessen selv om man fortsatt har litt resthørsel, sier Jablonski. Det finnes heller ingen øvre aldersgrense for CI. - Det finnes mange eldre som får lagt inn Cochlea-implantater som er veldig flinke til å bruke de etter at de har gjennomgått en opptrening hos audiopedagoger. - Hørselsnervene er som en kabel som må holdes i gang ved å stimuleres. Derfor er det svært viktig å bruke høreapparat om man trenger det. Om man til slutt vil trenge et Cochlea-implantat vil resultatet også være avhengig av hvor godt øret har vært stimulert tidligere, sier den erfarne overlegen.

Avgjørelsen om hvilket høreapparat man trenger gjøres etter en møysommelig vurdering, sier overlege Greg Eigner Jablonski.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Medisinsk-teknisk utstyr

Utrangert utstyr i norske helseforetak

Utrangert medisinsk-teknisk utstyr kan gi økt risiko for uheldi-

ge hendelser, lengre ventelister og høyere driftskostnader.

U Å regne ut hva det koster å erstatte utrangert medisinsk utsyr kan gjøres veldig komplisert eller veldig enkelt, sier Øystein Jensen.

Prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas i bransjeorganisasjonen for helseog velferdsteknologi LFH er tilfreds med OUS sin vilje til nå å rette opp etterslepet i utskiftning av medisinsk-teknisk utstyr. Samtidig er han bekymret for tilstanden i landets øvrige helseforetak. - Sannsynligvis er ikke situasjonen bedre ved de andre helseregionene enn ved sykehusene i Helse Sør-Øst. De andre helseforetakene bør derfor skaffe seg tilsvarende faktagrunnlag, sier Munthe-Kaas. - Det er spesielt tre tiltak LFH mener kan bidra til å løse utfordringene - etablering av fond for engangsinvesteringer, endrede nedskrivingsregler for medisinsk utstyr og momsfritak for helseforetak.

tredningen "Medisinsk teknologi i Helse Sør-Øst" utført av en intern prosjektgruppe ledet av konsulentselskapet Deloitte i 2011, viser at store deler av utstyret er utdatert, og at det ikke skiftes ikke ut ved utløp av økonomisk levetid. Rapporten er den første og eneste samlede gjennomgangen av status for alt medisinsk-teknisk utstyr i en helseregion og skulle få følger. Høsten 2012 ble det vedtatt et budsjett for anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr " Å regne ut hva det for 350 millioner kroner i koster å erstatte hvert av årene 2013, 2014 utrangert medisinsk og 2015.Gjennomgangen utsyr kan gjøres velav status for alt medidig komplisert eller sinsk-teknisk utstyr i en veldig enkelt.” helseregion var den første Øystein Jensen og eneste i sitt slag.

Pasienter med nyresvikt bruker ﬂere dager hver eneste uke på sykehusbehandling. Takket være en ny maskin har de nå mulighet til å ta den samme behandlingen hjemme hos seg selv. - Det er klart dette kan bety mye i form av bedre livskvalitet, sier seksjonssykepleier Roy Windjusveen ved Akershus Universitetssykehus. - Den nye maskinen er enkel å montere hjemme og den er mindre og lettere enn sykehusmaskinene. Dermed kan man ta med seg maskinen hvis man skal reise langt og bruke den borte også. Alt man trenger er strøm og vann og et avløp/ sluk. Har man ikke hjemmemaskin, må man kontakte sykehuset på stedet man skal til og avtale behandling der. Det betyr veldig mye planlegging for den enkelte og man er svært prisgitt sykehusets tidsplan. NxStage heter den nye typen dialysemaskin som man altså enkelt kan montere hjemme. Pasienter med ny-

Enkelt regnestykke ga resultat

Etter at gjenanskaffelseskostnaden for medisinsk-teknisk utstyr ved Oslo universitetssykehus ble beregnet til hele 1,8 milliarder kroner, vedtok styret i fjor høst at helseforetaket OUS de neste tre årene

Øystein Jensen mener det er god samfunnsøkonomi å sørg

skal investere i nytt medisinsk-teknisk utstyr for én milliard kroner. - Å regne ut hva det koster å erstatte utrangert medisinsk utstyr kan gjøres veldig komplisert eller veldig enkelt. Det sier utstyrssjef for medisinsk-teknologisk virksomhetsområde Øystein Jensen. Han har i mange år arbeidet med å beregne hvilke kostnader utrangert medisinsk utstyr egentlig representer. I 2010 avla ha en masteroppgave om

resvikt har problemer med å skille ut vann og avfallsstoffer og er avhengig av å få hjelp til å gjøre dette. De må til sykehuset tre til fem ganger i uken og hver behandling tar fem timer. Behandlingen går ut på at blodet kjøres gjennom et filter og renses for avfallsstoffer. - Prosessen er ikke like effektiv med NxStage, derfor vil pasienter med hjemmemaskinen måtte ta dialyse oftere, gjerne 5-6 ganger i uken, sier Windjusveen. - På den annen side kan det være en fordel å ta dialyse nesten daglig, for da rekker man ikke å få de samme svingningene i prøveverdiene som når man “bare” tar dialyse tre ganger i uken. - Hvorfor kan man ikke flytte sykehusmaskinene hjem til folk? - Det er vanskelig å få dette til siden det ikke er klart hvem som skal betale for dette og ikke alle maskiner er egnet til hjemmebehandling. Sykehusmaskinene er mye mer kompliserte å installere enn NxStage. Dessuten er det en stor byråkratisk prosess å få penger til dette. Roy Windjusveen sier han per i dag bare har en pasient ved Akershus Universitetssykehus som har fått tatt i bruk hjemmemaskinen NxStage. - Han føler at han har fått mye større frihet til å disponere sin egen tid. Han ønsker ikke å gå tilbake til sykehusmaskinene, sier seksjonssykepleieren ved Akershus Universitetssykehus.

OneMed er et selskap som leverer NxStage Hjemme-HD system, dialyseprodukter for kronisk og akutt dialyse samt dialysekatetere til sykehus i Norge. Vi har en selvutbygget organisasjon for markedsføring, support og raske direkteleveranser – til våre kunder.

OneMed AS, Karihaugveien 89, 1086 Oslo Tlf 22 30 91 00 Fax 22 30 91 01 E-post: post.no@onemed.com

www.onemed.com

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

ØKTforEFFEKT

RASKT COMEBACK

Norsk Industri er bekymret

ge for at helseforetakene har oppdatert teknisk utstyr.

emnet og har siden også vært en sentral part i utarbeidelsen av den omfattende rapporten fra Deloitte. Jensen forteller at da han i forkant av bevilgningene til OUS ble bedt om å presentere behovet for styret, valgte han å foreta et svært enkelt regnestykke, noe han også mener var en av årsakene til det positive resultatet. - Alt som er kjøpt, er registrert. Vi vet

altså hva vi betalte. Legger vi sammen det vi har betalt og deler det på antall enheter, så får man en sum det går an å forholde seg til. I vårt tilfelle ble tallet 3500 millioner kroner - en tredjedel av alt medisinsk utstyr i Norge. Den gjennomsnittlige faktiske alderen på utstyret er på 11,1 år for OUS. Hvis vi reanskaffer for 350 mill kr per år vil vi opprettholde en gjennomsnittsalder på 10 år.

PAT D - 1 3 - 1 A

Nyhet

B AT E S U N I T E D F O T O : I S I D O R

over at helseforetak tar fra stramme investeringsbudsjetter for å dekke opp underskudd i driftsbudsjettene og på den måten bidrar til at utstyrsparken blir stadig mer utrangert. Organisasjonen har derfor støttet LFH sin anmodning til Helseministeren om å bidra til at alle norske helseforetak gjennomfører en tilsvarende kartlegging av status for sitt medisinsktekniske utstyr som er gjort for Helse Sør-Øst.

Paracetduo med både paracetamol og koffein. En kombinasjon for økt smertestillende effekt. Hodepine passer dårlig inn i en hverdag full av aktiviteter og forventninger. Med Paracetduo, som inneholder to aktive

substanser, kan du få et raskere comeback på jobb, trening eller andre steder hvor du er vant til å yte ditt beste.

Paracetduo, paracetamol 500 mg og koffein 65 mg, fåes reseptfritt på apotek. Den er skånsom mot magen og kan brukes av voksne og ungdom over 15 år. Angitt dosering må ikke overskrides uten avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Brukes med forsiktighet av pasienter med nedsatt lever- eller nedsatt nyrefunksjon. Bruk ikke flere slag smertestillende midler samtidig uten avtale med lege. Les nøye pakningsvedlegget.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

HELSEPOLITIKK

Satsing på helseindustri

er avgjørende Høyreleder Erna Solberg vil vurdere en egen finansieringsordning for nye legemidler.

Erna Solberg (H) mener

helseindustrien er en viktig partner for å løse dagens og fremtidens helseutfordringer. - Et nært samarbeid mellom helseindustri og offentlig sektor er avgjørende for at vi både finner og kan ta i bruk nye løsninger, sier hun. Dermed viser den borgerlige statsministerkandidaten en minst like stor interesse for samarbeid med helseindustrien som helseog omsorgsminister Jonas Gahr Støre nylig

flagget da han initierte samarbeidsforumet HelseOmsorg21, som skal gi helsetjenesten et mer systematisk samarbeid med innovasjonsmiljøer og produsenter av ny teknologi. Tettere kontakt mellom forskning og industri

- Vi kan i større grad løfte en ambisjon og skape en dagsorden som forplikter. På den måten får produsentene og industrien forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig å videreføre og intensivere forskningsinnsatsen, samtidig som industrien får god innsikt i helsetjenestens behov. Vi trenger tettere kontakt for en mulig vinn-vinn-situasjon, sa Gahr Støre i april.

" Vi trenger tettere kontakt. " Jonas Gahr Støre

Helseminister Jonas Gahr Støre ønsker partnerskap mellom kunnskapsmiljøet fra helseog omsorgssektoren og industrien og forskningen.

Det er Erna Solberg enig i. - Vi ønsker å etablere en operativ helse- Høyre er positive til å etablere et slikt og sykehusplan, som blant annet skal sikre samarbeidsforum og mener det kan være en nasjonal samordning i de ulike sykeen viktig arena hvor man hustypene og landsdelene. kan lansere gode ideer, samt Planen skal utarbeides etter rette søkelys på utfordrinfaglige innspill, i samarbeid " Vi ønsker ger i dagens regelverk som med lokale myndigheter og å endre hindrer innovasjon. Det er sykehusene. Til slutt skal den viktig å finne bedre løsninger vedtas av Stortinget. Dermed regelverket." slik at offentlig sektor kan vil politikerne ta diskusjoner Erna Solberg samarbeide med innovatører og aktive beslutninger om i helsetjenesten, blant annet prioritering i helsetjenesten, på teknologi. Vi har blant sier Solberg. annet foreslått å endre regelverket for innHun tror organiseringen av helsetjenesten ovasjonssamarbeid mellom private aktører har bidratt til at samfunnsøkonomiske helog offentlige enheter. Vi har også foreslått setiltak har blitt stoppet. å vurdere en egen finansieringsordning for - Først og fremst må vi få tydeligere nye legemidler, sier Solberg. ansvarslinjer i helse-Norge, blant annet Dermed avdekker Høyre-lederen et ved å tillegge de lokale helseforetakene mer sterkere ønske om å i bruk medisinske makt, legge ned de regionale helseforetakene fremskritt. og ha en nasjonal operativ helseplan som behandles i stortinget. Da vil vi som politiMå ta en mer aktiv rolle kere også kunne se flere politikkområder i - Vi er opptatt av at Norge må ta en aktiv sammenheng, sier Erna Solberg. rolle i utviklingen av nye legemidler og behandlingsmetoder. Dette inkluderer både ¬Hvem betaler fritt sykehusvalg? - Har man fått rett til behandling, at vi må bidra mer i forskning og utprøving kan man velge hvor man vil bli av legemidler, samt ha et bedre og mer dynabehandlet – i det private eller i det misk finansieringssystem for nye legemidler, offentlige. Regningen skal uansett sier Solberg. dekkes av det offentlige, sier Erna De siste årene har politikerne vist en langt Solberg til Dagens Medisin. Helsestørre interesse for å diskutere prioritering og omsorgsminister Jonas Gahr i helseog omsorgstjenesten, og nylig grep Støre påpeker i sitt tilsvar at Erna statsråd Jonas Gahr Støre selv inn og godSolberg ikke sier noe om hvor midkjente bruken av en ny kreftmedisin. lene til fritt behandlingsvalg skal Erna Solberg sier at Høyre vil gjøre flere komme fra og konkluderer derfor av prioriteringene i helsevesenet til politiske med at Høyre her skal ta krone for beslutninger. krone fra sykehusenes budsjetter.

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

En av Norges beste arbeidsplasser HAN ER STOLT OVER selskapet han leder, og med god grunn. Tiago Campos Rodrigues er sjef for et foretak som med stor suksess arbeider for å gjøre livene til syke mennesker bedre og for å løse verdens mest alvorlige helseproblemer. AT SELSKAPET OGSÅ er kåret til en av de beste arbeidsplassene i Norge, gjør jobben enda mer meningsfylt. Flere enn 60 ansatte med tilhold på IT Fornebu sier de er svært fornøyde med å jobbe i AbbVie AS. AbbVie er et globalt, forskningsbasert biofarmasøytisk selskap som ble dannet i 2013. I år vil AbbVie ha omtrent 21 000 ansatte over hele verden og markedsfører legemidler i mer enn 170 land. Hovedkontoret ligger i Chicago i USA. FORSKNING OG INNOVASJON er hjørnesteinen i AbbVies virksomhet som et globalt biofarmasøytisk selskap. - Vår forskning og innovasjon fokuserer på å utvikle nye, gode medisiner, særlig innenfor visse sykdomsområder der det er betydelige behov rundt om i verden. Disse områdene omfatter blant annet hepatitt C,

nevrologi, immunologi, onkologi, kronisk nyresykdom og kvinnehelse, forteller Tiago Rodrigues. - For tiden er vi involvert i et økende antall prosjekter – der AbbVies egen forskning er sentral. Samtidig støtter vi forskningsprosjekter i det norske medisinske miljøet. Det betyr at vi i tiden fremover vil kunne hjelpe stadig flere mennesker med alvorlige sykdommer. HVA SKILLER ABBVIE fra andre forskningsbaserte biofarmasøytiske selskap? - Vårt fokus på mennesker. Vi er også i år kåret til et av Norges beste steder å jobbe og har dermed i fem år på rad fått hedersbetegnelsen Great Place to Work (tidligere deltatt som Abbott Norge as). Dette har vi oppnådd gjennom spesielle programmer som lar de ansatte få anledning til å organisere sin egen arbeidsplass og arbeidstid selv. På den måten kan de jobbe når de føler de har mest energi og arbeidslyst samtidig som de kan balansere jobben med deres private liv. De får et eierskap til prosjektene og føler selv forpliktelse til å le-

vere resultater og være ansvarlige for dem, sier Rodrigues. I AbbVie er man overbevist om at fremgang kommer raskere hvis man arbeider sammen mot et felles mål. De ønsker å samarbeide med kolleger utenfor selskapet og de forskjellige lands helsemyndigheter. Bare på den måten kan man lykkes fullt ut i det som er AbbVies misjon: Hjelpe verdens syke til et bedre liv. Og bare på den måten blir AbbVie et selskap de ansatte er så stolte over å jobbe for at bedriften blir kåret til landets beste arbeidsplass.

I TIDEN FREMOVER vil vi kunne hjelpe stadig flere mennesker med alvorlige sykdommer, sier sjefen for AbbVie AS, Tiago Compos Rodrigues.

NAVNET ER NYTT. MEN VÅRT ENGASJEMENT FOR HELSETJENESTER ER VELKJENT. Få firmaer som inntar verden er så klare til å ivareta pasientene som AbbVie. Vi er et nytt biofarmasøytisk selskap, med utspring i Abbott og 125 års historie med behandling av pasienter. Vi fremmer globale helsetjenester ved å forene ekspertisen og stabiliteten i et suksessfullt farmasøytisk selskap med et innovativt, vitenskapelig engasjement fra bioteknologien. Gjennom forpliktelsen til å levere løsninger som gir positiv virkning i menneskers liv, fører vi arven videre. Vi er stolte av å introdusere oss som AbbVie, men glemmer aldri at det vi gjør er viktigere enn hva vi heter. abbvie.no

Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013

Drømmesenga “Vi i svas svalland er stolte over Völkers sykehjemssenger. Völker har det samme målet som oss:

Verdig og god omsorg. ”

Svas Svalland a.s. er et heleiet norsk foretak med spesialkompetanse både innen medisinsk teknisk utstyr og spesialprodukter for innredning av sykehus og medisinske klinikker. Etter 40 år i faget leverer vi fremdeles de samme kvalitetsmerkene til norske sykehus. Vår tekniske stab har høy faglig kompetanse kombinert med en grunnholdning i bunn om at alle pasienter skal ha en verdig og god pleie. Du kan alltid føle deg trygg på at produktene vi leverer har lang teknisk levetid og gir kostnadseffektive løsninger over lengre sikt.

et synes ikke utenpå at våre senger har alskens tekniske ﬁnesser som gjør hverdagen enklere og mer komfortabel for pleiere og pasienter. Völker legger nemlig vekt på at sykehjemssengene skal være med på å gi en hjemmekoselig atmosfære. Da trives beboerne best og det er hyggeligere for de pårørende å komme på besøk. Völkers sykehjemssenger er faktisk så pene at personer med pleiebehov ikke kvier seg for å ha dem hjemme. Vi i svas svalland er

stolte over å kunne tilby multifunksjonelle senger uten trist institusjonspreg. Bedrifter som Völker påtar seg et svært spesielt ansvar: Sengene de produserer skal være med på å gi pleierne mer tid til verdig pleie og pasientene et bedre liv. Dette ansvaret tar Völker svært alvorlig. For aldri å miste dette målet av synet, innførte de for tolv år siden den japanske arbeidsfilosofien Kaizen, som innebærer en konstant bestrebelse for å bli bedre. Dette prinsippet legges til grunn for all produktutvikling og nye prosjekter, deriblant de to nyeste sengemodellene. Den første hjelper selv immobile beboere til å forflyttes forover i stedet for til siden. Når forflytting til siden ikke er mulig , kan man foreta flytting via en stabil og behagelig sittestilling som åpnes i fronten. Understellet og liggeflaten på senga deles slik at den pleietrengende får en riktig sittestilling med bena på bordet når benseksjonen skyves til siden. Den andre modellen har lav høyde for

ekstremt fallutsatte beboere. Völkers lave sykehjemsseng med trapesformet understell gjør at sengen kan senkes til 23 cm fra

gulvet. Samtidig kan den heves til en sikker og ergonomisk riktig arbeidshøyde for pleierne. Trenger vi å fortelle at sengen også er lett å forﬂytte? At det er brukt aluminium i stedet for stål gjør jobben mye lettere for pleiere og pårørende dersom det er nødvendig å ﬂytte sengen eller pasienten ønsker sceneskifte. Völkers sykehjemssenger er altså både

praktiske og pene. De gjør hverdagene enklere og hyggeligere både for pleierne og de pleietrengende. Men de har også noen andre fordeler som egentlig friske også burde hatt i senga si: En sengebunn som gir bedre sove- og liggekomfort slik at man sover bedre, våkner opp mer uthvilt og kan starte dagen mer motivert. Vi skal ikke her begi oss ut på å forklare alle de tekniske ﬁnessene i denne sengebunnen som Völker har patent på, men vi kan fortelle at den er basert på nevro-vitenskapelige prinsipper, noe som også innebærer at den gir bedret kroppsbevissthet, fremmer individuelle bevegelser, mikrostimulering i kroppsvevet og økt blodsirkulasjon. Völker Micro-stimulation System forebygger også liggesår.

Ønsker du en katalog, ring 222 80 896 eller sende en mail til ﬁrmapost@svas.no. Du ﬁnner oss på www.svas.no