G som i geologi

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

opprinnelse & Fremtid

Som i Geologi

Jakter monsterøgler pü Svalbard Side 21 Radon -- ukjent geofare for de fleste Side 8

Finner vi trollet?

Side 10

Mineraler er gull verdt Side 14

Spennende

fremtid som geolog Side 4, 6, 12 og 13

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Vil ha geofag på dagsorden Norges landskap er formet av geo­

logiske prosesser. Geologien danner grunnlag for bosetting og er basis for våre viktigste næringer. Petrole­ umsindustrien er basert på kunn­ skapen til geologer og geofysikere.

Gjennom 40 år har produksjonen på norsk sokkel bidratt med ca. 9 000 milliarder kroner til Norges BNP. I 2010 stod petroleumssektoren for 21 % av samlet verdiskaping, eksport­ verdien var 496 milliarder kroner og 43 300 personer var sysselsatt her.* Vår bergindustri sysselset­ ter 6039 mennesker og omsatte for 12,4 milliarder kroner i 2011 (7,5 milliarder kroner i eksport)** og mineralforedlende industri omsatte for ca. 80 milliarder kroner per år.

Men geologien gir oss også

ufordringer og kan bli kostbar om samfunnet ikke har tilstrekkelig kompetanse. Geofarer omfatter de truslene geologiske prosesser kan forårsake bl.a. faren for ras eller stabilitetsproblemer i tun­ neler. I petroleumsvirksomheten inkluderer det bl.a. faren for at trykket i et borehull er høyere enn forventet eller at bergartene rundt et borehull ikke er stabile. Kunn­ skap om geofag kan også gi oss løsninger på de store utfordringene som f.eks. klimaendringer, sult, vannmangel og nye energikilder.

Fordi vi i dag utnytter natur­ ressursene og arealene mer intenst enn før, betyr geovitenskap mer for samfunnet enn tidligere. Likevel er det i dag mangel på geologisk kompetanse i alle deler av samfun­ net. Norge trenger flere geovitere!

I bilaget du nå har i hende kan du

lære mer om geofagene og ek­ sempler på hvilke jobber geologer og geofysikere har. Norsk Geolo­ gisk Forening ønsker med dette å sette geofag øverst på dagsorden!

Gunn Mangerud President Norsk Geologisk Forening * Fakta 2012. Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet. ** ”Mineralressurser i Norge 2011” NGU og Direktoratet for mineralforvaltning For mer informasjon:

ARKIV: Geologien er som et utømmelig arkiv om jordens historie.

l i t n e m m o Velk ! g a D s n e i g Geolo

Bilaget du sitter med i hendene utgis i forbindelse med Geologiens Dag. Selve dagen er 15. september, men det foregår arrangementer også andre dager.

Geologiens Dag er et stort, lands­ omfattende arrangement der folk flest får oppleve hva geologi er. Alle som har kunnskap om geologi – og det er mange – både bedrifter, offentlige virksomhe­ ter og organisasjoner blir oppfordret til å gi særlig barn og unge, opplevelser som bidrar til økt kunnskap og interesse for geologi, og betydningen den har for sam­ funnet vårt.

En oversikt over alle aktiviteter i for­ bindelse med Geologiens Dag finner du på geologiensdag.no. Programmet er for­ delt på fylke slik at det skal være lett å finne frem til et arrangement i nærheten.

Tilbudet av aktiviteter er stort og spen­ nende. Noen får komme ned i gruver, andre tas med ut på ekskursjoner, mens atter an­ dre kanskje får studere oljeselskapenes tre­ dimensjonale kart over havbunn og oljefelt.

Norsk Geologisk Forening (NGF) er en upolitisk, tverrfaglig og vitenskapelig forening stiftet i 1905. Foreningen samler et flertall av landets profesjonelle geovitere, men er også åpen for studenter og andre med interesse for geofagene.

Ny mineralstrategi – Økte råvarepriser gir nye muligheter for mineralnæringen, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da han lanserte regjeringens planer om ny mineralstrategi. Lanseringen skjedde på Høgskolen i Narvik 17. august 2011. Nå pågår arbeidet med å fylle strategien med innhold, slik at kartleggingen av mineralressursene kan bli til arbeidsplasser og verdi­skapning i lokalsamfunn.

Planen er å lansere strategien i løpet av året, sier Giske til G som i geologi.

De siste årenes vekst i de globale økonomiene har gitt en kraftig vekst i råvarepriser.

– Flere land utarbeider strategier på mineralområdet. Også i Norge ønsker vi å se hvordan myndighetene kan legge til rette for økt verdiskaping i næringen, sier han.

Strategien vil blant annet omtale globale trender, norske mineral­ ressurser og norsk mineralnæring, kartlegging av norske mineralressurser, koordinering av relevant regelverk, forskning, utvikling og kompetanse.

– Mineralloven som trådte i kraft 1. januar 2010 gir et godt rammeverk.

Like fullt er det utfordringer for næringen som myndighetene bør

gripe tak i. I strategien vil vi legge vekt på at rammevilkårene er gode og forutsigbare for næringen, sier stats­ råden.

Næringsog handels­ minister Trond Giske.

Gunn Haukdal, generalsekretær Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim Telefon: 73 90 44 68 · E-post: ngf@geologi.no

Prosjektleder: Christian Olowo · tekst: Havnor · Grafisk form: Daniel Jernberg/DjESIGN Foto og illustrasjoner: Andreas Roksvåg, Haakon Fossen/UiB, Hans Arne Nakrem/UiO-Naturhistorisk museum, Gudmund Løvø/NGU, Halfdan Carstens/GeoPublishing, Gea Norwegica, Christian Sømme, Aubrey Roberts, Håkon Sparre, Elisabeth Stormyr, Jostein Bakke, Åsmund Bakke, Oskar Andersen, NTNU, Næs Jernverksmuseum, Gea Norvegica Geopark, Harald Pettersen, Matthani Gajaseni Sørum, Flickr: Geofiz CC BY/ Moyan Brenn CC BY-ND/ Andreas Klinke Johannsen CC BY · Trykk: Media Norge Trykk AS · Distribusjon: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Christian Olowo på telefon: 45 51 79 09 / 21 37 70 75 eller e-post: christian@cmedia.no

www.geologi.no

C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISMAGASIN I RIKSPRESSEN OG PÅ NETT · WWW.CMEDIA.NO

2

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Illustrasjon: Mads Chalmer Rasmussen

Magneter med neodym aktiverer selve høyttaleren, mens europium og terbium skaper farger i displayet.

Hungrer etter metaller Til motoren i en hybridbil av typen Toyota Prius kre­ ves det et helt kilo neodym. I batteriet finner vi 15 kg lantan, som bidrar til at batteriene yter mer. I smarte mobiltelefoner brukes det 40-50 mineraler og me­ taller, blant annet sjeldne jordartsmetaller. Magneter med neodym aktiverer selve høytaleren, mens blant annet europium, terbium og cerium skaper farger i displayet, som i flatskjermer ellers.

Supermagneter i visse typer vindmøller bruker mellom 150-300 kilo neodym per megawatt. Altså; det er helt nødvendig å utvinne store mengder neo­ dym for å etablere miljøvennlig vindkraft. Vi er helt avhengige av disse stoffene. Det er et slags miljøpara­ doks, for mange i miljøbevegelsen er motstandere av gruvedrift når spørsmålet kommer opp lokalt.

Kina dominerer

Men hva er egentlig sjeldne jordartsmetaller, eller Rare Earth Elements (REE)? Begrepet er en samlebe­ tegnelse for i alt 17 mineraler og grunnstoffer, særlig grunnstoffene scandium, yttrium og de såkalte lan­ tanoid-metallene. Egentlig er ikke stoffene så sjeldne som man kan tro, men de trengs, og etterspørselen øker.

Utfordringen er Kinas dominans i mange av ver­ dens malm- og mineralmarkeder. Det har ført til en geopolitisk tilstand med handelsrestriksjoner og sterkt prispress. Flere steder i verden aktualise­ res derfor gamle gruvereserver. Ny kartlegging blir iverksatt.

Samlet sett har Europa et betydelig behov for mineral­ ressurser. Over 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller blir brukt i europeisk industri, mens bare tre-fire prosent produseres fra gruver i EU-landene.

EUs råvareinitiativ definerer de kritiske råvarene; metaller og mineraler det er sterk mangel på. Listen omfatter antimon, beryllium, flusspat, gallium, ger­ manium, grafitt, indium, kobolt, magnesium, platina­ metaller, niobium, tantal, wolfram – og de sjeldne jordartsmetallene.

EU selv peker på Norden og Barentsregionen som ett av de mest spennende og prospektive områdene for Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og mineraler. Gjennom sitt råvareinitiativ, som ble meislet ut av EU-kommisjonen i Brüssel i 2008, vekt­ legger Europa samtidig arbeidet med nye handelsav­ taler, gjenvinning av mineraler og effektivisering av produksjonen.

Kobber og gull

Norske fjell rommer metaller og mineraler til en verdi av 1500 milliarder kroner, viser beregninger fra Nor­ ges geologiske undersøkelse (NGU). Anslaget tilsva­ rer størrelsen på det enorme Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, eller halvparten av dagens oljefond.

Nå er kartleggingsarbeidet forsterket, og myndig­ hetene ser mot nord. Regjeringen har blant annet gitt NGU og programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mineralressurser. Arbeidet startet

Foto: Cathrine Dillner Hagen

Nye produkter krever nye metaller. Teknologiutviklingen de siste tiårene har sørget for en kraftig vekst i etterspørselen etter sjeldne jordartsmetaller. Utfordringen er Kinas dominans i mange av verdens malm- og mineralmarkeder. 97 prosent av de sjeldne jordartsmetallene produseres nettopp i Kina.

«I smarte mobiltelefoner brukes det 40–50 mineraler og metaller, blant annet sjeldne jordartsmetaller.»

Ron Boyd, forsker, NGU

i 2011. Mange av områdene har stort potensial for forekomster av både kobber, nikkel, jern og gull.

Prisutviklingen på verdens metallbørser blir svært viktig i årene framover. Det samme gjelder den tek­ nologiske utviklingen innenfor både leting, drift, oppredning og metallurgi.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU har 220 ansatte fra over 20 nasjoner.

NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet med hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Tromsø. NGUs borekjernelager ligger i Meldal kommune og er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale.

3

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Derfor ville vi bli geologer

Ida

Fremtidsmulighetene er gode innenfor geologifaget. Geologer sitter i føringa i olje- og gassleting i havområdene utenfor Norge og i mineralleting på land. Både studier og arbeidsmarked byr dessuten på spennende muligheter ute i verden. Her presenterer vi fire unge geologer og bakgrunnen for deres valg av geologifaget.

Nysgjerrig

Sterk interesse

Forskningslyst

Bergtatt

Navn: Espen Torgersen (26) Studiested: Universitetet i Bergen Utdanning: Master i geovitenskap – Geodynamikk, 2011 Arbeidsgivere: NGU og NTNU

Navn: Evy Glørstad-Clark (37) Studiested: Universitetet i Bergen, så Universitetet i Oslo Utdanning: Cand.scient. sedimentologi/petroleumsgeologi, PhD i seismisk stratigrafi Arbeidsgiver: Det norske oljeselskap i Trondheim

Navn: Sarah Miche Berben (29) Studiested: Free University of Amsterdam Utdanning: Master i paleoklimatologi (geologi) Arbeidsgiver: Universitetet i Tromsø

Navn: Ida Røisi (27) Studiested: NTNU Utdanning: Master i berggrunns- og ressursgeologi, 2011 Arbeidsgiver: Rana Gruber AS (Gjennom traineejobb i Norsk Bergindustri)

Stort behov for nyutdannede 4

Ev y

Jeg kommer fra Hommelvik i SørTrøndelag. Det måtte bli naturfag på meg, for det har jeg alltid vært glad i, men at det skulle bli geologi visste jeg ikke da jeg gikk på videregående.

Biologi var også aktuelt, men geologifagene og spennende feltturer fristet mest. Det bar til Bergen for et femårsstudium og petroleumsinteressen utkrystalliserte seg raskt, med sommerjobber hos oljeselskapene og etter hvert sponsing av hovedfagutdanningen av Norsk Hydro.

Ble ferdig i tøffe 1999, da oljeprisen var på sitt laveste.

Fikk jobb hos BP i Stavanger og flyttet etter hvert med selskapet til Houston, hvor jeg var i seks år. Hele tiden har jeg jobbet som spesialist i sedimentologi.

Doktorgraden tok jeg av ren faglig interesse, og litt for å komme hjem til Norge. Nå er jeg tilbake i Trondheim hvor jeg jobber ved hovedkontoret til Det norske oljeselskap.

I følge Bedriftsundersøkelsen våren 2011 i regi av NAV og Tekna manglet vi i fjor 500 geologer og geofysikere.

Dette var yrkesgruppen med strammest arbeidsmarkedet, og undersøkelsen understreker et stort fremtidig behov til oljebransjen, samt til en rekke andre

Jeg kommer fra en liten by i Belgia som heter Neerpelt, like ved den nederlandske grensen. Etter videregående skole tok jeg en bachelor i geografi ved Ghent University i Belgia. Studiet trigget interessen min for klimaspørsmål og førte meg til Universitetet i Amsterdam hvor jeg tok en master i paleoklimatologi.

Studiene ga meg appetitt på forskning, så jeg undersøkte mulighetene i flere land for å ta en doktorgrad (PhD), søkte ved Universitetet i Tromsø og fikk jobben. For å forstå klimaendringene, er det sentralt å studere det som har skjedd tidligere. Mitt felt er innenfor paleoceanografi. Ved å studere sedimenter fra havbunnen og rester etter levende organismer, kan vi beskrive endringene i de atlantiske havstrømmene og rekonstruere blant annet havisdistribusjon gjennom de siste 12 000 årene. To PhD-studenter og én veileder ved seks institutter i fem land deltar i et EU-prosjekt rundt dette. Det er lærerikt og inspirerende å dele informasjon i nettverket – og bidra til økt forståelse av verdens klimautfordringer.

Jeg har alltid likt naturfag og vært nysgjerrig på hvordan alt henger sammen. Dessuten er jeg veldig glad i være ute i naturen og i å reise, så derfor hørtes geolog ut som et veldig passende yrke for meg. Jeg valgte NTNU i Trondheim fordi det er kjent for å være et bra universitet med godt studiemiljø. Det ble etter hvert en master i berggrunn- og ressursgeologi for meg. Nå jobber jeg som geolog og trainee i Rana Gruber, som en del av traineeprogrammet til Norsk Bergindustri. I dette programmet jobber jeg hos tre forskjellige bergverksbedrifter i løpet av to år. Her gjør jeg veldig mye forskjellig. Jeg er innom både dagbrudd, underjordsgruve og oppredningsverk. Oppredningsverk er der de skiller ut de verdifulle mineralene. Her i Rana knuses malmen ned og separeres med magnet for å skille ut jern. Jeg trives veldig godt med utdannelsesvalget – har truffet kjempebra og har en fin variasjon av praktiske, teoretiske og feltbaserte oppgaver. Neste bedrift som står for tur er Hustad­ marmor i Molde!

Sarah

Es p en

Jeg valgte studiet av interesse for hvordan jorden er bygd opp, hva den består av og hvordan ting henger sammen. Det er med andre ord en slags nysgjerrighetsfølelse som har drevet meg dit jeg er i dag. Min form for nysgjerrighet har kretset rundt spørsmål som: Hvorfor er det olje i Nordsjøen, hvorfor er det fjell i Norge og hvordan dannes mineralforekomster? Jeg valgte å studere ved Universitetet i Bergen (UiB) av flere grunner. Utgangspunktet mitt var å studere petroleumsgeologi, hvor universitetet er spesielt langt fremme.

Men i løpet av studiet fattet jeg interesse for berggrunnsgeologi og hvordan landet er blitt til, geologisk sett. Nå er jeg ansatt i en fireårig stipendiatstilling ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NTNU. Å være doktorgradsstudent er svært spennende. Det er en lønnet stilling, og man har et eget prosjekt hvor man kan utforske, oppdage og finne nye svar på viktige spørsmål.

Gjennom studietiden har jeg hatt flere sommer- og deltidsjobber, både som feltassistent for NGU, i utviklingsavdelingen ved Titania-gruven i Rogaland og som undervisningsassistent ved UIB. Disse jobbene har hjulpet meg til å forstå at alt man lærer kan brukes i praksis, og jeg vil oppfordre studenter til å få så mye erfaring som de kan. Det er som med så mangt, jo mer man forstår desto kjekkere blir det!

samfunnsviktige oppgaver, som mineralleting, rassikring og klimautfordringene. Trenden kan se ut til å ha snudd.

Ved Institutt fro Geofag ved Universitetet i Oslo var det for eksempel en økning i 18 % høsten 2011 sammenlignet med året før. Institutt for geovitenskap

ved UiB hadde fra 2011 til 2012 en 49 % økning i søknaden til studieretning geologi og 80 % økning til studieretning geofysikk. Men behovet er fortsatt stort for geologer som kan være med på å bygge landet videre.

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Industrimineraler

Bærekraft i hver stein Koppen du drikker kaffe fra hver morgen er fremstilt av blant annet feltspat og leire. Vinduene i huset ditt er fremstilt av smeltet kvarts. Malingen på veggene, flisene på badet og pc-skjermen har alle mineraler som viktige bestanddeler.

Enkelt sagt er industrimineraler fundamentale i våre liv og i et samfunn under stadig utvikling og med økende velferd. Derfor er det grunnleggende at sam­ funnet vårt har jevn tilgang til mineralske råstoffer til utvikling av infrastruktur, bygninger og teknologi som samfunnet vårt og økonomien vår trenger for å være bærekraftig.

Tradisjonsrik industriaktør

Sibelco har lange tradisjoner innen industrimineral­ segmentet etter at det første selskapet, SCR Sibelco

ble etablert i Belgia 1872. Oppstarten var knyttet til utvinning av kvartssand for glassprodusenter i Belgia.

I dag driver Sibelco sin virksomhet over hele ver­ den med 10 000 ansatte på 250 anlegg i 41 land på fem kontinenter.

I 2010 ble selskapene i den nordiske regionen inte­ grert i det vi i dag kjenner som Sibelco Nordic.

Sibelco Nordic utvinner et bredt spekter av industrimineraler

Selskapet er Nordens ledende produsent av sandpro­ dukter og industrimineraler. Selskapet har mer enn 20 produksjonsanlegg og salgskontorer i Sverige, Finland, Danmark og Norge, samt eget salgskontor i Polen. Sibelco Nordic er i dag markedsleder innen ut­ vinning, produksjon og distribusjon av industrimine­ raler som nefelinsyenitt, silikasand, feltspat og olivin.

Sibelco Nordics virksomhet er basert på et inter­ nasjonalt team med drøyt 500 dedikerte medarbeide­ re. Sikkerhet og et trygt arbeidsmiljø for ivaretakelse av vår viktigste ressurs står sentralt i organisering av arbeidet.

De to desidert største anleggene ligger på Åheim sør i Møre og Romsdal og Stjernøy i Altafjorden. Fra disse anleggene utvinnes det henholdsvis olivin og nefelinsyenitt av svært høy kvalitet som leveres til ulike industriformål over hele verden.

Dynamisk og nytenkende

Kontinuerlig forbedring og vekst er sentrale drivere i våre prosesser og arbeidsmåter. Vi setter høye krav til sikker atferd og samarbeid i alle ledd på alle ni­ våer. Sibelco Nordics anlegg er sertifisert i henhold til ISO14001:2004 og ISO9001:2000.

Anvendelsesområder & produkter Glass & Keramikk: anortositt, leire, kristobalitt, dolomitt, feltspat, kaolin, nefelinsyenitt, pegmatitt, kvartsmel, kvartssand.

Sport, Miljø & Spesialprodukter: bentonitt, olivin, sportssand, kvartssand, vannglass, vermikulitt.

Metallurgi, Støperi & Ildfast: bentonitt, kullstøv, kromitt, olivin, ildfaste materialer, råjern, støperisand, vermikulitt, zircon.

Sandblåsing: aluminiumoksyd, aluminiumsilikat, fajalit, granat, glass, kvartssand, olivin, stålgranulater.

Bygg,Anlegg & Energi: silikasand, olivin, leire.

Aker Solutions, more than rigs and pipes Did you know that Aker Solutions has one of Norway’s largest subsurface team? We provide the oil and gas industry with expert advice and services from exploration to production.

products with our clients’ needs in focus. Execution of projects is done at the client’s premises as well as in our own offices where all needed tools, technology, methodology and experienced staff is available.

Aker Solutions’ geoservices consist of 70 geologists, geophysicists, petrophysicists and reservoir engineers. Our main fields of activities are: Geological and geophysical interpretation, petrophysics, reservoir modelling and simulation, production technology and wellsite geology.

In addition to consulting for client specific projects, Aker Solutions possesses teams working on its own methodology and products, commercially available for our clients. These teams focus on seismic depth conversion, basin modelling, redetermination and integrated field evaluation.

Aker Solutions delivers services through the whole subsurface value chain. We deliver services and

Aker Solutions – your preferred partner on geology, geophysics and reservoir engineering.

5

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Med hjelm jorden rundt

Her kan du studere er åtte universiteter/høyskoler geologi Det som tilbyr studier i geologi og geofysikk. Hvert studiested har sine spesialområder og – tilbud, noe som i neste omgang har betydning for studentenes fremtidige jobbmuligheter.

Her følger en kort profilbeskrivelse av hvert studiested.

Mange studier tilbys flere steder, men gjerne med et litt annet fokus. De som vurderer geologistudier bør derfor selv surfe rundt på nettstedene og gjøre seg bedre kjent med innholdet i studiene eller ta kontakt med studiestedet for å få vite mer.

Gjennomgående kan studentene etter videregående ta bachelor (3 år), master (5 år) eller doktorgrad (3 år) etter master, med andre ord samme modell som for de fleste andre studier.

Sted: Universitetet i Bergen, Institutt for geovitenskap (GEO) Profil: GEO utfører forskning og gir forskningsbasert undervisning innenfor sentrale geologiske og geofysiske disipliner med vekt på marine geofag, petroleumsfag, klima og seismologi. Forskningen foregår på land og sjø over store deler av kloden. www.uib.no/geo

Sted: Universitetssentret på Svalbard (UNIS) Profil: Verdens nordligste senter for høyere utdanning.

Geologiavdelingen fokuserer på Svalbard, øygruppens fjorder og havsokkel. Aktiviteter innenfor bl.a. marin geologi, permafrost, glasiologi og strukturell geologi. www.unis.no/

Sted: Universitetet i Stavanger, Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Profil: Studier i petroleumsgeologi. Kunnskap om interne/eksterne prosesser på jorden er nødvendig for å forstå petroleumsreservoarer. I tillegg til kjennskap til geologi generelt, dekker studiet derfor også petroleumsgeologiske prinsipper. www.uis.no/

Sted: Universitetet i Bergen, Geofysisk institutt Profil: Stormkast, havstrømmer, regnskyll, snøskred, CO2-opptak og hetebølger - det er fysikk alt sammen. Ved Geofysisk institutt jobber vi med å forstå hvordan naturkreftene driver verden. www.uib.no/gfi Sted: Høgskulen i Sogn og Fjordane Profil: Studier i geologi og geofare. Studiet har en profil som er spesielt rettet inn mot geofarer som skred, flom, tsunami, jordskjelv og klimaendringer – inkludert å lage geologiske kart som viser potensialet for slike farer. www.hisf.no/

Sted: Universitetet i Oslo, Institutt for geofag Profil: Beskriver seg selv som landets bredeste geofaglige miljø. Dekker vidt spekter innen naturgeografi, geologi, geofysikk, hydrologi, meteorologi og oseanografi med blant annet stor aktivitet fra energi- og naturressurser til klima og miljø. www.mn.uio.no/geo/ Sted: Universitetet i Ås, Plante- og miljøvitenskap, Faggruppe Geologi Profil: Rettet mot forståelsen av endringer i både naturmiljø og klima gjennom vår nære geologiske fortid, samt utnyttelse av georessurser som grunnvann og mineraler. Geologi/geodiversitet sin betydning for biologi, planteproduksjon, arealplanlegging og forvaltning. www.umb.no/ipm

Sted: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim: Institutt for geologi og bergteknikk Profil: Hvordan bygge sikre tunneler og fjellanlegg? Hvordan forutsi skred og flom? Hvordan benytte berggrunnens verdier til det beste for samfunnet? Studieprogrammet Tekniske geofag kombinerer kunnskap om jorda, lokalt og globalt, med en forståelse for samfunnets økende arealbehov og forbruk av ikke-fornybare ressurser. www.ntnu.no/igb www.ntnu.no/studier/mttekgeo Sted: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim: Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk Profil: Boreteknologi, formasjonsevaluering, petroleumsgeofysikk, petroleumsgeologi, petroleumsproduksjon og reservoarteknikk står på programmet for de petroleums­ orienterte studiene. www.ntnu.no/ipt

6

Sted: Universitetet i Tromsø, Institutt for geologi (IG).

Profil: IG sine hovedaktiviteter er forskning, undervisning og forskningsformidling innenfor geologi og geofysikk med fokus på nordområdene og Arktis. Stikkord: fluidmigrasjon og gasshydrater, glasiasjonshistorie, klimaendringer og havstrømmer, undersjøiske ras og andre geofarer, landskapsutvikling, berggrunns- og strukturgeologi, mineraler og andre geo-ressurser. www.ig.uit.no

Mens andre sitter låst fast til lesesalen, farter geologi­ studenter kloden rundt på ekskursjoner, ofte med sponsorpenger fra næringsliv i ryggen. Både videregående skoler og universiteter har ekskursjoner i løpet av studieåret. Her er to eksempler: NTNU, Peru mars/april 2012.

Mål: Oppnå et internasjonalt perspektiv på geologifaget og få felterfaring. Besøk ved flere typer gruver, vannkraftverk og bedrifter.

EKSKURSJON TIL PERU: NTNU tok geologistudenter med til Peru i mars/april.

Universitetet i Bergen, Utah/USA. Mål: Lære petroleumsgeologi­ stuenter feltmetoder, øke forståelse for hvordan grunnmarine, sedimentære systemer fungerer, forstå sammenhengen mellom geologiske prosesser og egenskapene til oljereservoar og væskestrøm i slike reservoar.

UTAH: Universitetet i Bergen tar petroleumsgeologistudenter med til Utah.

Direktoratet for mineral­ forvaltning og Norges geologiske undersøkelse utgir publikasjonen Mineral­ ressurser i Norge – mineral­statistikk og berg­industri­ beretning.

Publikasjon nr 1 2012

MINERALRESSURSE

R

riberetning i Norge 2011

Mineralstatistikk og bergindust

Byen Carrara i den italienske regionen Toscana er kjent for sin Carraramarmor.

Bergverksdriften har pågått siden romertiden og skal være den industrivirksomheten i verden som har hatt lengst sammen­ hengende drift.

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Mangfoldig geokompetanse i SINTEF SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, og utvikler løsninger og teknologi som tas i bruk. Med 2100 ansatte fra 70 land, er vi et bredt, flerfaglig forskningskonsern med internasjonal spisskompetanse

innen teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunns­ vitenskap. Innen geofagene har vi allsidig virksomhet og mange engasjerte og dyktige medarbeidere. Sammen med våre kunder og samarbeidspartnere arbeider vi for økt og bærekraftig verdiskaping basert på geologiske ressurser.

SINTEF Petroleumsforskning AS jobber med å forbedre verktøy og metoder for kartlegging og leting av olje- og gass­ressursene på en lønnsom, miljøvennlig og sikker måte innenfor våre fagfelt: •B assenganalyse og modellering av petroleumssystemer •G eofysikk og reservoarteknologi •B ergartsfysikk www.sintef.no/petroleum

Foto: Melinda Gaal

SINTEF Materialer og kjemi tilbyr en bredt sammensatt forsknings- og utredningskompetanse rettet mot mineralske råstoffer: •A nalytiske metoder for karakterisering av mineralske råstoffer • Mineralprosessering og metallurgiske foredlingsprosesser •A nvendelse av restmaterialer og konsekvenser for samfunn og miljø www.sintef.no/mk

SINTEF Byggforsk jobber for bærekraftig utvikling av berg, bygg og infrastruktur. Vår geofaglige kompetanse retter seg mot mineralressurser, vannressurser, olje og gass og dekker fagene bergteknikk, ingeniørgeologi, geoteknikk, ressurs- og miljøgeologi. Vi har en helhetlig tilnærming og arbeider spesielt med følgende fokusområder langs verdikjeden: • Bergtekniske undersøkelser, planlegging, uttak og drift av mineralressurser •F ysisk infrastruktur og logistikk, bygging, drift og vedlikehold •M ineralske byggeråstoffer og produkter for bygg- og anleggsnæring •M iljøteknologi for økt bærekraft www.sintef.no/byggforsk

Foto/illustrasjon: SINTEF

www.sintef.no

Teknologi for et bedre samfunn 7

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

FARE PÅ FERDE: Vulkaner og jordskjelv truer mange steder på kloden. Her hjemme kan vi også oppleve jordskjelv, men radongass er en langt større geofare.

Krever flere hundre nordmenns liv hvert år Ras, vulkaner, jordskjelv, forurensning og radioaktiv stråling. Geologien byr på disse og flere andre farer.

Noen geofarer er høyaktuelle som følge av klima­endringer.

Hvert år tar radon livet av ca.

300 nordmenn.

Professor Jostein Bakke ved Universite­ tet i Bergen har gitt innbyggerne i Måge i Hardanger noe å tenke på. Måge ligger ved foten av Mågejuvet, en perfekt kanal for vann ned fra Folgefonna hvor det er avdekket 64 større og mindre innsjøer under isen. Den største er på 4-5 kva­ dratkilomter og er 70 meter dyp.

Klimaskapte flodbølger

– Når breen blir mindre, kan den kalve og isen sende flodbølger ned Mågejuvet, sier Bakke om én klimaskapt geofare.

Andre steder flommer bekker og elver over av ekstremt intensivt regnvær.

– Men alt er ikke klimaskapt. Ved utretting av veier er også elveleier blitt rettet ut. Da får elvevannet økt fart og vasker unna, sier han.

Guri Ganerød.

Astri J. S. Kvassnes.

Vulkaner truer mange steder på klo­ den. Her hjemme er vi imidlertid ikke trygge for jordskjelv innimellom. I 1904 målte det såkalte Osloskjelvet 5,4 på Richters skala. Det kan ryste igjen.

Forsker Astri J. S. Kvassnes ved NIVA forteller at gruvedrift byr på menneskeskapte geofarer. Når visse mineraler kommer i kontakt med vann og luft dannes syre som løser opp bergarter og vaskes ut i elver og vann. Kjemikalier i gruvedrift må dessuten behandles korrekt for ikke å forurense.

Radon

Geofaren radon er kommet i skyggen av klimaskapte farer. Edelgassen dannes av uran som vi har i en del bergarter – aller mest i alunskifer, men også i granitt i Øst­ fold og Oslo-området. Gassen kan bli sam­ let opp i bygninger og gruver. Radonnivåer under 100 becquerel per kubikkmeter (Bq/ m3) er greit, over 200 krever tiltak. Hvert år krever radon flere menneskeliv enn trafik­ ken. Men kreft blir fremstilt som årsaken.

– Du er pålagt å sjekke utleieboliger og bør gjøre det for egen del. Det anbefales å måle i vinterhalvåret og bruke sporfilm til ca. 500 kroner inkludert analyserapport, sier forsker og geolog Guri Ganerød ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Kjempedemninger

– Gruvevirksomheter kan byg­ ge kjempedemninger for å få kontroll med gruveavfall og avrenning. Det er betydelige inn­ grep i naturen. Deponering i sjøen kan faktisk være bedre. Kis som skaper syre er dannet i hav, løftet opp gjennom landhevninger og er mer i likevekt i vann. Massene er dessuten mer stabile og bedre beskyttet mot erosjon i sjødepo­ niene, sier Kvassnes.

Bygg trygt

RADON? For noen hundrelapper kan du sjekke om hjemmet ditt er rammet av radongass som på 3,82 døgn brytes ned til andre kreftfremkallende substanser som bly og polonium. Hvert år dør ca. 300 nordmenn som følge av radon.

Du bør være trygg dersom du utbedrer et radonrammet hus eller bygger i henhold til byggeforskriftene TEK10 som kom i juli 2010.

– Men noen bygger på radonfri grunn og dropper radonduk, for så å fylle på med uranholdig pukk, grus og sand og bruke betong med slikt innhold. Kler du pipa med granitt og varmer opp, kan du også ha et problem, sier Ganerød.

GRANITTFARE: Iddefjordgranitt som er brukt i Vigelandsanlegget i Frognerparken inneholder uran som utskiller radongass. Utendørs luftes gassen raskt vekk og representerer ingen fare. Hus bygd på granitt må derimot ha duk under seg mot gassen.

Hall verdig Dovregubben

Ikke så grønn likevel?

Togpassasjerer i Holmestrand skal om ikke lenge kunne gå tørrskodd av og på toget. En hall som er Dovregubben verdig er under utsprenging av entreprenøren Skanska på oppdrag av Jernbane­verket. Hallen blir 35 meter bred med 250 meter lange perronger med en totalhøyde på ca. 15 meter. 330 000 kubikkmeter fast fjell skal ut og tar dobbelt så mye plass på lastebilene.

I jernmalm kan så mye som 20 prosent av uttaket fra gruven være produkt og bare 80 prosent avfall. Bare? Ja, for med gull kan det andelen gull være 0,0001 prosent og resten avfall. Noe tilsvarende gjelder for sjeldne jordarter som brukes i supermagneter i batterier, i vindmøller etc. For eksempel er behovet for sjeldne mineraler stort i vindmøller. Mange billass med gruveavfall må til for å få reist vindmøllene. Det må også tas med i miljø­ regnestykket for å sikre at grønn energi virkelig blir grønn.

8

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Anlegg i berg?

Vi vet hvordan og hvorfor Norconsult er Norges og en av Nordens største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering, og bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.

Prosjektering av undergrunnsanlegg er et av Norconsults hovedvirksomhetsområder. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Vi tilbyr tjenester i alle planfaser; fra mulighetsstudier til detaljprosjektering og bygging, inkludert planlegging og oppfølging av grunnundersøkelser og oppfølging under bygging.

Vår spesialkompetanse dekker blant annet: • Tunneler for veg, jernbane og bybane • Vannkraftanlegg, inkludert uforede trykksjakter og utslag under vann • Undersjøiske tunneler • Lagringsanlegg for olje og gass • Tunneldriving under spesielt vanskelige berg- og vannforhold • Grunnvannskontroll og injeksjonsteknikk • Stabilitetsvurderinger og sikringstiltak i skjæringer og skråninger

Foto-C.F. Wesenberg

www.norconsult.no

Universitetet i Oslo, Institutt for geofag · Norges bredeste geofaglige forsknings- og undervisningsmiljø med fagene geologi, naturgeografi, hydrologi, meteorologi og oseanografi · internasjonalt anerkjent forskningsmiljø · bachelor i geofag - 5 studieretninger · internasjonal master – 6 studieretninger · studier ved landets største universitet

Studer geofag ved UiO Bachelor Geofag: geologi, geofysikk og geografi · Geolog og geofysikk · Geomatikk · Hydrologi · Naturgeografi

Fysikk, astronomi og meteorologi · Meteorologi og oseanografi

Master Geosciences · Environmental Geology and Geohazards · Geology / Geophysics · Meteorology and Oceanography · Petroleum geology and Petroleum geophysics · Physical Geography, Hydrology and Geomatics

www.mn.uio.no/geo

9

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Periode­ systemet

Det periodiske system viser en systematisk oversikt over grunnstoffene. Utenfor hovedtabellen plasseres ofte lantanoidene og aktinoidene.

Dette er metaller som vi sjelden lærer mye om på skolen, men som det er stor leteaktivitet etter og stort behov for i vindmøller, batterier o.a. i tilknytning til såkalt grønn energi.

GEOTROLL: – Se på trollet, farmor, sier Celine og peker ut trollets hode og øyne i fjellveggen.

Aldri sur på tur ”Se da, farmor,“ sier Celine (8), oppgitt over farmor Inger Isaksen som ikke får øye på trollet. Og så ser farmor hodet på trollet veldig tydelig, med øyne og nese –tegnet i fjellveggen av geologi­ formasjoner.

Vi er med farmor Inger Isaksen med barne­ barnet Celine på geotur. De er to av en voksende masse av geoturister i inn- og utland som stiller kompasset inn mot spennende, geologiske fenomener.

3000 kvadratkilometer

Celine og farmor deltar på et arrange­ ment i regi av geoparken Gea Norvegica.

Gea Norvegica er én av to geoparker i Norge, og minner svært lite om det vi vanligvis forbinder med en park. Parken er på hele 3000 kvadratkilometer og dek­ ker åtte kommuner. I denne parken fin­ ner vi forskjellige lokaliteter som utgjør de geologiske indrefiletene – blant annet på Jomfruland, Fensfeltet, Steinvika, Mølen og Rognstranda – hvor ti heldige

barn og unge er ute og jakter på fine motiver til å feste på lerretet.

– Dette er et kjempefint opplegg, hvis­ ker farmor, mens Anne Helene Moe fra geoparkens samarbeidspartner Fagerheim­ låven forteller et geologisk eventyr. Hove­ dpersonen er Gerda gneis, som startet sitt liv syd for ekvator og etter hvert kom opp til Norge. Celine er fjetret av fortellingen.

– Fra et så varmt sted, sier hun.

– Vi har regelmessige arrangementer i geoparken for å spre kunnskap om vår geologiske naturarv og sammenheng­ ene mellom geologiske prosesser og vår eksistens. Alle typer folk kommer hit.

Blant annet får vi mange henvendelser fra skoler, lokalbefolkning og turister, forteller geolog Mona Holte som jobber i Gea Norvegica.

Regelmessige arrangementer

Ca. 50 geoparker er det i Europa i dag, og flere blir det. Gea Norvegica ble godkjent av UNESCO i 2007. I 2010 ble Magma geopark i Rogaland, nærmere bestemt Dalane og Flekkefjord, også godkjent.

Med andre ord er det ikke fritt frem for hvem som helst å inngå i det gode selskap av geoparker. UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Lignende parker er under planlegging flere andre steder i landet.

– Folk vet ikke hvilke geologiske skatter de har i sin egen bakgård. Det er en glede å vise dem det, sier Holte. På de forskjel­ lige lokasjonene står skilter som forklarer hva vi ser som resultat av mektige natur­ krefters arbeid gjennom millioner av år.

På denne utflukten i juni får barna utfolde seg med å male sine opplevelser ved hjelp av pensler, svamp og rulle.

– Flott formidling og mulighet til å få frem inntrykkene sine fra naturen, sier farmor.

«Vi har regelmessige arrangementer for å spre kunnskap om vår geologiske naturarv.»

Geolog Mona Holte, Gea Norvegica

Parkfenomen i vekst

Spenning langs Sognsvannsbekken Dersom du ikke allerede har interesse for diabasganger, forkastninger og andre geologiske fenomener, kan du raskt få det ved å gå langsmed Sognsvannsbekken fra Gaustad til Sognsvann. Langs stien finner du 12 skilt som

10

forklarer hvilke geologiske undere du har rett fremfor deg. Hva en diabasgang er?

Gutten på bildet ser rett på én – en stripe magma som er ekstra hard og danner en terskel med et lite fossefall i bekken.

nærmere

70%

av all produk­ s­jon I Vest-Europa har sin opprinn­ else i et steinbrudd eller gruve.

Geoparker i Norge

I Europa er det rundt 50 geoparker og i Norge har vi to – så langt. Parkene ligger i Telemark/ Vestfold og Rogaland, og er fordelt på flere steder – så hold øynene åpne for geopark-skilt langsmed veien. Geoparker er under planlegging flere andre steder i landet.

Geoapp Helt uten å vite det kan du stå eller gå forbi en geologisk attraksjon. For ikke å gå glipp av slike opplevelser, kan du laste ned appen Geofunn som finnes både for Apple iPhone og Google Android.

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

FREMTIDEN TRENGER ENERGI A/S Norske Shell har forsynt nordmenn med energi i 100 år. Vi har også deltatt aktivt på den norske kontinentalsokkel helt siden de første seismiske undersøkelsene startet for nesten 50 år siden. Alderen vår forteller om langsiktighet.

Men blikket er rettet fremover, mot historien som skal skrives. Den kommer fortsatt til å handle om kompetansebygging, teknologiutvikling og om å delta i videre utvikling av kontinentalsokkelen. Mest av alt handler den om å bidra til å dekke verdens energibehov.

FRISK ENERGI TIL NORSK SOKKEL

Lundin Petroleum Lundin Petroleum er et uavhengig olje og gasselskap med aktiv utforskning og produksjon i tre kjerneområder; Europa, Sørøst-Asia og Russland.

I Norge bygger vi en organisasjon som skal utforske, utvikle og produsere olje og gass med et langsiktig perspektiv. Vår strategi er organisk vekst og med vår erfaring, kunnskap og det siste av teknologiske verktøy, samt mer enn 162 millioner fat i reserver, har vi idag en portefølje som dekker alt fra tidlig leting til produksjon.

Vellykket leting, utbyggningsprosjektplanlegging og god produksjon har gitt Lundin Norway en sterk platform for videre vekst på norsk sokkel.

Lundin Norway. Frisk energi til norsk sokkel.

Jernbaneverket tilbyr togselskapene i Norge et sikkert og effektivt trafikksystem.

Vi planlegger, bygger ut og vedlikeholder jernbanenettet, inkludert stasjoner og terminaler, samt har ansvaret for den daglige styringen av togtrafikken. Med 57 millioner årlige personreiser på jernbanenettet og frakt av betydelige godsmengder over lengre distanser, bidrar jernbanen til å løse transportutfordringer på en effektiv og miljøvennlig måte. Jernbaneverket har 3500 høyt kvalifiserte medarbeidere innenfor en rekke fagområder som elektro- og byggfag, telekommunikasjon, samfunnsplanlegging, ruteplanlegging og trafikkstyring. Jernbaneverket er en statsetat underlagt Samferdselsdepartementet.

Karriere på skinner Når naturen herjer med jernbanesporene, rykker Jernbaneverkets geologer ut. Hos oss får du som geolog i tillegg til å være ute i felt, også mulighet for å drive med forskning og utvikling innen geologifeltet.

Jernbaneverket planlegger, bygger ut, drifter og vedlikeholder det norske jernbanenettet, og styrer togtrafikken. Jernbaneverket er en statlig etat underlagt Samferdselsdepartementet.

Vi trenger flere som har lyst til å forme morgendagens jernbane!

Se jernbaneverket.no/karriere

jernbaneverket.no/karriere 11

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

«Geologi fører deg ut for å se og oppleve.»

Jostein Bakke

12

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

POPULÆRT FAG: – Oljeindustrien plukker geologer rett fra skolebenken. Faget er et funn for naturinteresserte, og smelter sammen jobb og hobby for veldig mange, sier professor Jostein Bakke ved Universitetet i Bergen.

Får jobbtilbud før studieslutt For geologiprofessor Jostein Bakke (39) har jobb og hobby smeltet sammen. Han tror geologer får bedre naturopplevelser og jobbmuligheter enn mange andre. Både ekstremvær og offshoreaktiviteter skaper massivt behov for geologer.

Vi møter Bakke ved Institutt for geovi­ tenskap ved Universitetet i Bergen. Den som måtte tro at journalister befinner seg i verdens midte må tro om igjen.

Professoren gjør det tydelig at journa­ liststanden er utslått med god margin av geologene.

Forstå livet på jorden

– Geologi er overalt. Poenget med geofa­ get er å forstå hva som har formet jorden og hvordan dette påvirker liv og hendel­ ser på jorda nå. Det er et fag som gjør at man drar ut, ser og opplever. Naturen er vårt laboratorium, sier Bakke, og leg­ ger til: – Fagområdet har dessuten mange in­ teressante kontaktpunkter til andre felt i vitenskapen, og er svært aktuelt.

Da tenker han blant annet på olje- og gassutvinning, mineralutvinning, klima­ debatt og ekstremvær. Selv er han også tilknyttet Bjerknessenteret, et senter for fremdragende forskning som samler top­ per fra mange fagfelt for å drive klima­ forskning.

Oljelokk

Oljeindustrien kaller på studentene fra før de fullfører mastergraden.

– Der kan geologi lett bli et skrive­ bordsfag, sier Bakke, uten å se noe galt i akkurat det. Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er imidlertid eksempler på arbeidsgivere som har folk ute i naturen hele tiden, for eksempel for å vurdere skredfare og grunnforholdene ved utbygginger.

Mange tar doktorgrad med sikte på en av de relativt få og ettertraktede stillin­ gene ved universitetene, som de også må konkurrere med dyktige utlendinger om.

Internasjonalt nettverk er en forutsetning for toppjobbene, og Bakke bruker mye tid på å reise og pleie sine kontakter.

Han opplever geologi som et spen­ nende undervisningsfag, ikke minst på grunn av mange ekskursjoner til geolo­ giske fenomener i inn- og utland. Mange studenter som begynner med geofag får en aha-opplevelse når de gjenkjenner lære­bøkenes innhold ute i naturen.

Geokos

– For friluftsinteresserte gir det et enda bredere perspektiv og ekstra mye kos med naturen. Vi er en sprek gjeng, og enkelte av oss får sågar oppfylt sine behov for adrenalinkikk gjennom å studere ekstreme fenomener som vulkanutbrudd, skred, breer som kalver og fjell på kloss hold gjennom fjellklatring, sier han.

En geolog skal ha en forståelse av helheten, men innenfor forskning så smalner det inn. Enkelte geologer har nok med én type mineraler eller kanskje geokjemi i innsjøer. Faget er mangfoldig med mye rom for å dyrke personlige in­ teresser.

– Folk finner sine nisjer, og blir ofte veldig entusiastiske, sier professoren.

Fra bre til bre

Veien han selv tok, startet i den lille hjembygda Jondal i Hardanger, i skyg­ gen av isbreen Folgefonna. Med tiden

INSPIRERT AV NATUREN: Professor Jostein Bakke sin interesse for geologi­ faget startet i hjembygda Jondal like ved isbreen Folgefonna.

begynte han å tråkke rundt og klatre på breen, noe som ansporet til å studere fag­ området naturgeografi. Dog kun som en start, Bakke var nemlig fast bestemt på å studere sammenlignende politikk. En studieveileder fikk ham fra dette valget.

Nå er han tilbake der han var i barndom­ men – på isbreer.

JORDEN RUNDT: Mange geologer reiser jorden rundt i tilknytning til faget sitt. Her fra øya SørGeorgia i Sørishavet tett ved Falklandsøyene.

Norske hvalfangere hadde base i Grytviken på øya.

F.v: Åsmund Bakke, Anne Bjune og Sunniva Vatle.

13

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Stor mangel Ikke bare visse mineraler er en knapphetsfaktor. Også geologer, geofysikere og bergingeniører er det mangel på. Det er særlig petroleums­ industrien som trenger folk, men også behovet på fast­ landet er økende.

LARVIKITT: I Georg Sverdrups hus ved Universitetet i Oslo er larvikitt-varianten Emerald Pearl fra Lundhs brukt som byggesten.

Mer enn gull som glimrer Behovet for stein og mineraler øker i takt med velstanden. Når stadig flere av jordas befolkning tar del i velstandsutviklingen blir det derfor mer behov for disse råstoffene.

Verdiskapingen i samfunnet har alltid vært nært koblet til utvinning av stein og mineraler. Heller ikke vårt moderne samfunn klarer seg uten. Det som er nytt er hvordan mineralene har infiltrert alle deler av livet vårt, vi finner dem i papir, tannkrem, kunstgjødsel og kosmetikk.

– I tillegg har den teknologiske ut­ viklingen ført til at vi må utvinne flere typer mineraler med spesielle egenskaper enn vi gjorde før, sier avdelingsdirektør

Tom Heldal, Avdeling for Georessurser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Hvem ville reist med et fly uten masse spesialmetaller i komponentene, som sørger for at koblingene holder og vekten er lav?

Hver av oss forbruker 13 tonn med stein og mineraler hvert år, og vi impor­ terer mer enn vi utvinner.

– Derfor må vi resirkulere mer, men vi må i tillegg finne flere forekomster som kan utvinnes i lang tid, og vi må utnytte fo­ rekomstene bedre. I tillegg må påvirknin­ gene på miljøet minimeres. En bærekraftig framtid avhenger av at vi får alt dette til.

– Vi må også stille spørsmål med holdningene våre. Er det bra å kjempe for at pukkverket i nabolaget blir nedlagt hvis det fører til mer tungtransport på veiene og mer CO2-utslipp? Spørsmålet

– Akkurat nå får vi tak i det vi trenger, men vi ser helt klart utfordringen fra oljesektoren, sier Thor-Anders Lundh Håkestad som leder Lundhs AS. Bedriften tar ut larvikitt, Norges nasjonalbergart som finnes på kjøkkenbenker, bygninger, inngangspartier, gravsteiner, skulpturer og gulv over hele verden. Larvikitt utgjør 80–90 prosent av norsk eksport av såkalt blokkstein.

– Vi trenger geologer for å finne og kartlegge gode forekomster. Men vi trenger også en mengde andre yrkesgrupper. Uansett hvor mye vi kartlegger og beregner, trenger vi prøvedrift av nye områder for å fastslå drivverdigheten av forekomsten, dvs. andelen av bergarten som er nyttbar innenfor vårt segment.

I Lundhs er det behov for maskinførere, steinteknikere, ingeniører, selgere, markedsførere, økonomer og dataeksperter, sier Lundh Håkestad som er fjerde generasjon i den 50 år gamle familiebedriften.

Tom Heldal.

er ikke om vi må utvinne mineraler, men hvordan vi kan klare det på en bærekraftig måte.

– Forskning og utvikling i solide geo­ faglige miljø og godt samarbeid med industri er oppskriften for å løse vårt framtidige ressursbehov. I tillegg må vi sikre at mineralforekomster tas bedre vare på i arealforvaltningen, sier Heldal, og legger til: – Jobben må gjøres, men den er ut­ fordrende og spennende.

MOSKÉ: Over hele verden pynter larvikitt opp. Her er Blue Pearl brukt i en moské i Brunei.

Gruver og mineraler i Norge De viktigste norske mineralene og litt om bruken av disse Industrimineraler • Kalsiumkarbonat/kalkstein.

I sement, jordforbedring og fyllstoff, blant annet i papir.

Magnesium-kalkstein (dolomitt). Råstoff for magnesium. Fra Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Telemark.

•R en kvarts/silika. Til glass, keramikk, sement, stål, komponenter i optiske og elektroniske instrumenter, lasere og klokker

14

m.m. Tana, Kjøpsvik og Gildeskål.

• Nefelinsyenitt. I keramiske produkter. Alta.

• Grafitt. I blyanter og litium-ion-batterier. Senja.

•O livin. Slaggdanner i fremstilling av råjern. Møre og Romsdal, Metalliske malmer • J ernmalm. Kirkenes og Mo i Rana •T itan, til hvit maling, nye kroppsdeler, romfart, golfkøller m.m.

Rogaland, planer for Sogn og Fjordane.

Naturstein •S tein til benkeplater, fasadeplater etc. Larvikitt fra Larvikområdet, granitt rundt Oslofjorden, skifer (Alta, Otta, Oppdal, Lierne og Snåsa). Murestein, flere steder.

•K leberstein, til ovner/peiser. Gode varmemagasinerende egenskaper.

Bygge­ råstoffer • Sand, grus, pukk, kyst­ sikringstein og leire. Årlig brukes 10 tonn per innbygger.

Energimineraler • Steinkull, Svalbard.

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

MED GEOLOGI SOM LIDENSKAP: Islandske Ingi Kuld fant arbeidsgiveren for framtiden i ConocoPhillips, etter å forsøkt seg både som vulkanolog og tunnellgeolog.

Fra vulkanolog til oljegeolog Veien fra drøm til virkelighet ble lang for islandske Ingi, som jakter hydrokarboner hos ConocoPhillips.

Med en fersk bachelorgrad i geologi fra Universitetet i Reykjavik forlot Ingi Thor Kuld hjembyen Hafnarfjør­ dur. På skolen måtte han velge et naturfag som fordyp­ ning, og valget falt på geologi. Ingi og alle andre fra Hafnarfjørdur er vokst opp på et eldgammelt lavafelt.

– Jeg har alltid interessert meg for vulkaner, og spesielt fagene geokjemi og vulkanologi, sier Ingi.

Selv om det faglige var svært interessant, fikk Ingi baktanker da det gikk opp for han hvor mye ensomt feltarbeid vulkanologene må gjøre.

Ingis neste trekk var å jobbe et år som tunnell­ geolog. Oppdragsgiveren var et vannkraftverk oppe i fjellene. Lange skift langt borte og korte friperioder var inntrykket hos den unge islendingen.

Lidenskapen

Geologi var den store lidenskapen – utfordringen ble å finne et yrke og en arbeidssituasjon som fungerte sammen med faget. Da fant Ingi studieretningen pet­

roleumsgeologi og geofysikk – en mastergrad han falt pladask for. Denne mastergraden ved Universitet i Oslo består av både geokjemi, geofysikk og sedimen­ tologi – fag som Ingi er svært fascinert av.

– Geokjemi er viktig for å kunne bestemme kil­ debergartene, og sedimentologi forteller noe om av­ setninger, reservoartyper og værprosesser. Dette har betydning for reservoaregenskaper når man skal finne hydrokarboner, forklarer Ingi.

Under arbeidet med masteravhandlingen arbeidet Ingi på laboratoriet til en doktorgradsstudent, som skrev sin avhandling i samarbeid med ConocoPhil­ lips. Etter at Ingi hadde gjort ferdig avhandlingen sin om aldersspesifikke biomarkører i oljeprøver fra rus­ siske Novaja Semlja, ble han invitert på intervju hos selskapet. Deretter fikk han tilbud om en graduate­ stilling, som er et tilbud for nyutdannede masterkan­ didater. Kandidaten får et solid faglig støtteapparat, og utvikling gjennom rotasjoner mellom avdelingene.

Begeistring

Hos ConocoPhillips åpnet det seg en ny verden av spennende muligheter og faglige utfordringer. Det første året jobbet Ingi i leteavdelingen med kildeberg­ artsstudier og bassengmodellering i Barentshavet.

Senere byttet han til gruppen for reservoarkarakte­

risering, hvor han gjorde analyser, kartlegging av brønnbaner og vannflom i reservoarene.

– Aktivitetene på jobben var uhyre spennende, og i 2011 ble jeg overført til gruppen for reservoarkarak­ terisering, forteller Ingi. Begeistringen til den unge islendingen har økt i takt med ansvaret og oppgavene på jobben.

Arbeidsgiver for fremtiden

Etter tre år med stadig nye utfordringer er islendingen sikker på at han har funnet sin arbeidsgiver for fram­ tiden.

– Jeg opplever et godt støttesystem, og både som gra­ duate og som fagperson har jeg både mentor og ’skills manager’ som kan hjelpe meg å peke ut veien, sier Ingi.

For tiden jobber han med geologiske modeller.

– Ved å ta inn nye data i modeller skaper jeg et tett­ ere nett av punkter som kan forklare reservoarene. Det er ren forskning som gjør det komplett umulig å kjede seg eller miste interessen for oppgavene, sier han.

– ConocoPhillips har et stort og stimulerende fag­ miljø, fullt av eksperter med lang erfaring fra hele verden. Som nyutdannet med ferske ideer blir man tatt med på råd og får ansvar. Og kanskje jeg får anledning til å jobbe for selskapet ut fra Island en gang i framtiden, avslutter Ingi.

ConocoPhillips er et av verdens største uavhengige lete- og utvinningsselskaper med aktivitet i 30 land.

Hovedkontoret ligger i Houston, Texas. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger utenfor Stavanger. ConocoPhillips er en av de største utenlandske operatørene på norsk sokkel. Selskapet står bak driften av feltene i Ekofisk-området og har eierandeler i felter som Heidrun, Visund, Oseberg, Grane, Troll, Alvheim og Huldra.

15

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

WHEN GEOLOGY COUNTS...

...COUNT ON FUGRO En spennende jakt på petroleum i hele verden.

Når nye oljereservoarer avdekkes i fjellgrunnen under havoverflaten, er Fugro sine geologer og geofysikere ofte de første som får kjennskap til det. Fugros medarbeiderne spiller også en viktig rolle i å sikre liv, miljø og utstyr offshore. Selskapet byr på spennende, internasjonale karrieremuligheter.

Det nederlandske selskapet Fugro har over 14,000 medarbeidere på verdensbasis. I Norge har Fugro en omfattende virksomhet som er fordelt på flere datterselskaper. I fire av disse spiller geologer og geofysikere en nøkkelrolle.

Fugro har flere seismikkskip som leies ut til oppdragsgivere som ofte er oljeselskaper. Fugro Multi Client Services samler derimot inn seismiske data for egen regning og risiko, og selger seismikken videre til flere kunder.

- Vi sender lydsignaler ned i grunnen. Lyden som reflekteres blir fanget opp med hydrofoner – undervannsmikrofoner – som vi sleper etter skipene. Opptakene avdekker om det er verdt å iverksette kostbare leteoperasjoner i havområdet, forteller Exploration Manager for Skandinavia Stein Åsheim i Fugro Multi Client Services.

- Hos oss regner geofysikere om lydsignalene og lager todimensjonale (et tverrsnitt) eller tredimensjonale (en kube) avbildninger av havbunnen, forteller Area Geophysicist, Uli Werner i Fugro Seismic Imaging.

- Medarbeiderne til Fugro er ofte de aller første som noensinne får se slike avbildninger. Spennende! Det er ikke få ganger vi har fått kjennskap til store funn før noen andre får vite om det, forteller Business Development Manager for Europa og Afrika, Bjørn Ursin-Holm i Fugro Seabed Seismic Systems. Selskapet er relativt nystartet, og jobber med kartlegging av geologien ved å sette ned noder så store som kofferter på havbunnen. Nodene har hydrofoner som lytter på ekkoene fra seismikkskipenes lydsignaler når de kommer opp fra undergrunnen.

Olje og gass ligger gjerne noen kilometer ned i havbunnen. Når et oljefelt skal utvikles, må imidlertid den øverste kilometeren kontrolleres for gasslommer.

- Dette er en viktig oppgave for å sikre mot ukontrollerte gassutblåsinger.

Vi tar for oss et område på ca. 16 kvadratkilometer og våre geologer er sentrale i å undersøke om det er trygt å borre. Det er viktig både for mennesker, utstyr og ikke minst miljøet, sier Geo Services Manager Knut Landstad i Fugro Survey.

De fire selskapene teller om lag 60 geologer og geofysikere i Norge, og har i tillegg kontorer i blant annet Houston, Perth, Oslo og Wallingford ved London. Fugro er en attraktiv arbeidsplass for unge eksperter som får opplæring her hjemme og ofte mulighet til å jobbe noen år ute i verden. Det kan gi grunnlag for en internasjonal karriere.

Investigating Planet Earth.

Fugro Multi Client Services Bruker seismikkskip fra Fugro-gruppen eller andre og gjør seismiske undersøkelser for egen regning og risiko basert på geologenes studier. Selger data videre til oljeselskaper, myndigheter og andre interesserte. www.fugromulticlient.com Fugro Seismic Imaging Bearbeider lydsignalene som seismikkskipene samler inn og lager 2D- og 3D-bilder av dette. Bildene er grunnlag for videre fortolkning av f.eks. oljeselskaper i letingen etter olje og gass. www.fugro-fsi.com Fugro Seabed Seismic Systems Verdensledende på teknikk hvor fra 800-3,000 sensorer (Noder) med avansert lytteutstyr plasseres på sjøbunnen. Teknologien gir ekstremt nøyaktig basiskartlegging av hoved olje- og gass-reservoar før feltutbygging. Undersøkelsene gjentas regelmessig for å fastslå hva som er produsert og med tanke på plassering av injeksjonsbrønner etc. www.fugroseabedseismic.com Fugro Survey Borestrenger kan støte på gasslommer som kan resultere i ukontrollerte utblåsinger.

Fugro Survey undersøker den grunne geologien før boreaktiviteter kan begynne. www.fugro-survey.no

Fugro Norway Oslo • Bergen • Trondheim • Sandnes • Haugesund www.fugro.no

16Fugro_DN_Geologifokus_365x245_3mm bleed_300dpi.indd

1

13.08.2012 15:14:48

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Elverum grunnvarme­kommunen

I 1998 kartla NGU potensialet for grunn­ varmeuttak i Elverum kommune i Hedmark.

Grunnvarmekartet over byen var det første i sitt slag her i landet. NGU dokumenterte et stort potensial for bruk av grunnvannsbasert grunnvarme.

Elverum kommune har fulgt opp.

Fem kommunale bygg har tatt i bruk grunnvarme. Flere prosjekter er i emning i både privat og kommunal regi.

Går i fella Første fase i et leteprosjekt er å finne forekomst av en kildebergart som er moden nok til at det kan ha blitt dannet olje eller gass i den.

Oljen og gassen forblir imidlertid ikke i kildebergarten, men siger – migrerer – til lag høyere oppe.

Gjennom millioner av år kan noe migrere helt til overflaten og forsvinne ut i atmosfaren, mens annet kan bli fanget under lokk – feller – av tette bergarter. Det er slike feller oljeselskapene er på jakt etter.

Ordet geologi er satt sammen av ’geo’ og ’logi’, begge av gresk opprinnelse. Logi er et ord som trives best sammen med andre: teologi, sosiologi, prykologi; ordet betyr læren om. Logikk er selve vitenskapen om tenkningen. Geo er det greske navnet på Moder Jord.

Det er en omforming av det opprinnelige ordet Gaia eller Ge.

SEISMIKK TIL HAVS: Fugros flaggskip Geo Caribbean, samler inn høy kvalitet seismiske data offshore utenfor Tanzania. Dvs. sender lydsignaler som blir reflektert av ulike lag i havbunnen og plukket opp av mikrofoner som slepes etter skip. Ut i fra disse dataene tegnes det bilder av lagene i havbunnen.

Stor jakt på land og til vanns Et leteprosjekt etter olje og gass i Nordsjøen koster raskt flere milliarder kroner. Skuffelsen er stor i oljeselskapenes team av geologer hvis borehullet ikke inneholder olje eller gass.

Det er olje og gass i berggrunnen under havbunnen utenfor Norge, men ikke overalt. Derfor er det ikke bare å sende ut en oljeboringsplattform og bore vilkårlig.

Mesteparten av petroleumsforekomstene våre ble dannet av en kildebergart som heter Draupneformasjonen og som ble avsatt i tidsepoken sen jura. Lag på lag med organisk materiale er blitt avsatt i løpet av millioner av år og senere utsatt

Barents­havet lekker gass Også et hav kan lekke! Fra havbunnen i Barentshavet lekker gass opp. Nye undersøkelser viser opptil 200 meter høye søyler av gassbobler flere steder i Barentshavet. Gassen er hovedsakelig metan, men også etan og propan siver ut fra bunnen. Det er forskere fra Lundin Petroleum, Forsvarets forskningsinstitutt og NGU som har foretatt undersøkelsene av vannmassene i havet og den øverste kilometeren av havbunnen.

Totalt ble 16 gassøyler observert innenfor et område på 2 800 km2.

for høye temperaturer og trykk ved at nye sedimenter er avsatt oppå. Ved visse temperaturer og trykk blir det dannet ol­ je og gass og som migrerer oppover i lag­ rekken. og kan bli fanget opp av porøse bergarter. Hvis disse igjen er overleiret av mer tette sedimenter, oppstår en så­ kalt oljefelle – et reservoar.

Jakter på lommer

– Slik dannet det seg reservoarer som vi nå leter etter, forklarer geolog og fagko­ ordinator Dag Bering i Oljedirektoratet (OD). Direktoratet er ansvarlig for regu­ leringen av norske petroleumsressurser.

Letingen etter olje og gass starter med innsamling av seismiske data. Dette er en forutsetning for å kartlegge mulige reservoarer flere tusen meter ned i berg­ grunnen under havbunnen.

Helt fra oljealderen begynte i Norge på 60-tallet har Norge hatt regler som sier at oljeselskaper skal levere halvparten av alle geologiske prøver de tar opp fra borehull til OD. Prøvene oppbevarer OD i sitt store steinlager. Etter to år kan alle få tilgang til å studere dem. Lageret har daglige besøk fra oljeselskaper, universiteter og konsulenter.

Stor spenning

– Målet med dette er å finne mer olje, fast­ slår Bering. Også flere av de ca. 50 geo­ logene i OD studerer prøvene inngående.

Før oljeselskapene får tildelt nye area­ ler som de kan lete på, har OD på forhånd gjort geologiske vurderinger av hvor det kan være olje- og gassforekomster. Det er kjempespennende for oss geologer på myndighetssiden, også om oljeselskapene gjør funn. Det har gått bra i det siste, sier han, og nevner navn på de siste store fun­ nene som Johan Sverdrup og Skrugard.

KARTLEGGING FRA LUFTEN: På land brukes gjerne helikopter til å måle geofysiske egenskaper i berggrunnen; magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske (stråling).

Optimisme på land

Funnene skaper stor optimisme, slik vi også ser på land. Urbanisering av land som Kina og India gir voksende etter­

Jan Sverre Sandstad.

spørsel etter vanlige metaller som kobber og jern. Høyteknologi krever dessu­ ten spesialmetaller – inkludert sjeldne jordartsmetaller – vi har forekomster av her i landet. Med økende etterspørsel stiger også prisene. Gruver som tidligere ble nedlagt, åpnes igjen. Jerngruven i Sydvaranger ved Kirkenes ble nedlagt i 1997 og ny drift kom i gang igjen i 2009.

Noen har også kastet sine øyne på de gamle kismalm-feltene i Røros, Løkken, Grong og Sulitjelma. Et selskap vurderer å sette i gang en gammel og utvikle en ny kobbergruve på Nussir i Repparfjord.

Slik kunne vi fortsette.

– Vi har operert med et verdianslag på 1500 milliarder kroner for allerede kartlagte mineralressurser på land. Men nå regner vi på det på nytt, for verdien er nok enda høyere, forteller malmgeo­ log og forsker Jan Sverre Sandstad ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Mange vil lete

Direktoratet for mineralforvaltning mottok rekordmange søknader om undersøkelsesrett i 2011. Det ble lett for ca. 75 millioner kroner i fjor, en bagatell i forhold til prisen på leteaktivitetene til havs og også lavt i forhold til Sverige og Finland, som brukte rundt 75 millioner euro hver. Også myndighetene investerer.

Sandstad jobber selv på andre året med Kartleggingsprogram for mineralressur­ ser i Nord-Norge (MINN). Her brukes 25 millioner kroner hvert år i fire år for å skaffe bedre oversikt over mineralfore­ komstene og den geologiske utviklingen.

17

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

NASJONALMONUMENT: Det norske folk valgte øya Leka som geologisk nasjonalmonument – foran både Prekestolen og Torghatten.

Leka ble et nasjonalmonument Øya Leka i Nord-Trøndelag er det eneste stedet i Norge hvor vi kan foreta en reise inn i jordens indre, skriver UT.no. De spesielle brune og

gyldne bergartene på Leka representerer et komplett snitt gjennom havbunnsskorpen og ned i mantelen, jordas indre. I forbindelse med

kåringen Vår geologiske nasjonalarv i 2010, stemte det norske folk frem øya som Geologisk nasjonalmonument, foran både Prekestolen og Torghatten.

Grunnlag for samfunnsutvikling Bergverksdrift har bidratt til utvikling av velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag. Rundt for eksempel Blaafarveværket på Modum og Næs jernverk (bildet) i Tvedestrand ble det opprettet sykestuer, skoler, enke-

pensjon og ordninger for å ta vare på arbeiderene. Store samfunn har vokst opp på grunnlag av bergverk. Kjente eksempler er Røros og Kongsberg som fortsatt bærer preg av hundreårig gruvedrift.

Norges lengste fjellkjede mangler navn I Norge har vi en fjellkjede som strekker seg fra Sørlandet til Finnmark. Forfatter, geolog og seniorforsker ved Universitetet i Oslo, Henrik Svensen, er blant de som er blitt fasinert av både fjellkjeden og navnemangelen, og har tatt til orde for en nasjonal navnekonkurranse.

Enten du befinner deg på Hardangervidda, i Jotunheimen eller i Lyngsalpene så er du på tur i Norges langstrakte fjellkjede på omtrent 2 500 kilometers lengde, forklarer Svensen i bloggen sin på www.forskning.no

Jakter olje og gass jorden rundt Kjersti Vrålstad og Simon Baer har begge funnet drømmejobben i Petroleum Geo-Services (PGS). Selskapet gjennomfører seismiske undersøkelser over store deler av kloden. Det gir rom for å dra paralleller fra en verdensdel til en annen, noe de to geologene opplever som ekstra faglig utfordrende og spennende.

Vrålstad er sivilingeniør (mastergrad) i petroleumsgeologi og anvendt geofysikk fra NTNU, mens Baer har sin mastergrad i ressursforvaltning og anvendt geofysikk fra Aachen i Tyskland. Som for så mange andre geologer, ligger en sterk faglig drivkraft bak både valg av utdannelse og arbeidsgiver.

Rett plass for en geolog

– Jeg valgte en karriere innenfor seismikk, fordi du gjennom dette får et veldig godt inn­ blikk i petroleumsindustrien og –økonomien, sier Baer. Både han og Vrålstad opplever PGS som ekstra attraktiv som arbeidsgiver på bak­ grunn av selskapets store seismiske bibliotek.

– Det innebærer at PGS har en stor mengde data fra seismiske undersøkelser fra mange områder. Det er spennende og interessant å studere og sammenligne geologi fra ulike verdensdeler. Vi får god oversikt og det hjel­ per oss til å gjøre bedre analyser i jakten på petroleumsforekomster, sier Vrålstad.

– Akkurat nå jobber jeg med data fra Kon­ go i Vest-Afrika, sier Baer. Her samarbeider jeg med kolleger som tolker geologien uten­ for kysten av Brasil. De to kontinentene hang en gang sammen, og vi kan utnytte kunnskap

18

– I PGS’ internasjonale organisasjon får vi muligheter til å jobbe med seismiske data fra større regioner og ulike deler av kloden. Det gir ekstra spennende, faglige utfordringer, sier Kjersti Vrålstad (28) og Simon Baer (28).

fra den ene verdensdelen i jakten på petrole­ umsforekomster i den andre, sier han.

Internasjonal organisasjon

Begge setter de pris på mulighetene PGS’ store, internasjonale organisasjon gir for å reise og til å bosette seg utenlands i perioder. PGS har norsk utspring og hovedkontor i Oslo. Fra 35 kontorer i 25 land gjennomfører det børsnoterte selska­ pet oppdrag med sine 14 seismikkskip. Marin seismikk innebærer å kartlegge forekomster av olje og gass ved å sende lydbølger ned i havbun­ nen og fange opp lyd som blir reflektert.

– Disse dataene havner hos oss i reservoir­ gruppen for tolkning, forklarer Baer. Det er den geologiske tolkningen av de geofysiske dataene som til syvende og sist gir verdi ved leting og produksjon.

– PGS har de siste årene også satset på megasurveys hvor vi studerer store regioner som for eksempel Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet under ett. Dette gir et unikt overblikk sammenlignet med bare å jobbe med mindre områder, og variasjonen er noe av det ekstra attraktive ved jobben min her, sier Vrålstad til anerkjennende nikk fra Baer.

www.pgs.com

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Our greatest resOurce is yOu this is a great time to join our industry, it’s an even better time to join cggVeritas!

As the world’s leading provider of geophysical services, we are part of an industry defined by science and innovation. This is a great time to join CGGVeritas as we drive how our industry’s future is shaped.

Our employees are at the heart of our company and define the excellence we provide to our clients.

We are committed to attracting and retaining people who enjoy the challenge of applying their science to our business, that of discovering what lies beneath the earth’s surface.

Susanne Hagen, 27 Project Geophysicist After graduating from NTNU in Trondheim with an MSc in Technical Physics, Susanne spent two years at Hawaii Pacific University in the USA obtaining a Master in Business Administration. She joined CGGVeritas in 2010 and got an exciting two month orientation and training at CGGVeritas University in Massy Palaiseau outside of Paris, where she finished a geophysical induction course called GeoPI. Since then, she has been working at the CGGVeritas Oslo office in Høvik with a team of geoscientists solving a variety of complex imaging problems in seismic data processing.

“

As a large, industry-leading company with a global presence, I see CGGVeritas as a great place for building my career. The complexity of the physics and mathematics behind geophysics intrigues me, and at CGGVeritas I am offered numerous opportunities to broaden my knowledge.

„

linkedin.com/company/CGGVeritas facebook.com/CGGVeritas twitter.com/CGGVeritas

cggveritas.com/careers

19

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Foto: Pål Kolstad

Spennende geoutfordringer i veg-Norge Geologene i Statens vegvesen deltar i vegutbygging over hele landet. Ved tunnelbygging følger de opp ute i felt i blant annet i forhold til sikring.

Statens vegvesen binder Norge sammen med et nett av veger og med geologer i mange nøkkelroller. Vegvesenet sender raskt nyansatte geologer ut til felt og til anlegg hvor opp­gavene er spennende og læringskurven bratt.

God infrastruktur er nøkkelen til et aktivt liv for alle typer trafikanter, til god byutvikling, spredt boset­ ting, næringsutvikling og velferd. Vegnettet bidrar til å sikre denne tilgjengeligheten som er så viktig for livskvalitet, vekst og utviklingsmuligheter.

Geologer bygger vei

Sjelden kombinasjon

– Det er ikke så mange fagområder hvor du får mulig­ het til å være noe særlig ute etter høyere utdanning.

Det var en stor gulrot for meg, sier han, mens Elisa­ beth nikker anerkjennende.

Elisabeth jobber med et vegprosjekt på Minnesund i Akershus, like ved Mjøsa. Her drives tunnel gjennom fjellet. Elisabeth følger opp entreprenøren og kart­ legger berget etter sprengningsarbeid for å vurdere sikringsbehovet.

– Her i Vegvesenet er det kort vei fra skolebenken

Mangfoldige oppgaver

Geologene i etaten har et mangfold av arbeidsoppga­ ver. Gjennom forundersøkelser og prosjektering del­ tar de i plasseringen av veger og tunneler i terrenget.

Ute i felt vurderer de prognoser på sikringsomfang og sikkerhet, og hvor og hvordan tunnelen skal drives.

– Det er spennende fordi du ikke alltid vet hva som er i vente, og veldig konkret fordi beslutningene du er med på å fatte gir direkte prak­ tiske konsekvenser. Jeg liker det, sier Elisabeth.

Are er etter hvert ledet inn i Vegdirektoratets kontorer på Brynseng i Oslo, der han arbeider på forsknings- og utviklingsav­ delingen. Herfra bidrar han med Are Håvard Høien. rådgivning, utvikling av metode og kvalitetssikringssystemer, og forvaltning av regel­ verket for tunnelbygging.

Hvor skal veien gå?

– I jobben er det viktig med erfaring fra anleggene for å sikre sammenheng mellom teori og praksis, sier han.

– Tiden er likevel ikke forbi for feltarbeid. Det går skred av stein, snø og is, og da må vi ut for å gjøre vurderinger. Hvor skal trafikken gå når veien er stengt? Det må vi finne løsninger på.

Vegvesenets geologer er stasjonert rundt om i hele landet med gode muligheter for å flytte på seg. Arbeids­ oppgavene endrer seg også med behovene som er i området, fra tunneler i store samferdselsprosjekter i byene, bygging av tunneler og rassikring i daler og fjorder og sikring av fjelloverganger for snøskred.

Foto: Reidun Øverland/Statens vegvesen

Etaten er organisert i fem regioner og Vegdirektora­ tet. Den har nærmere 6500 medarbeidere, derav ca.

60 geologer. For er det en sak du ikke kommer unna når du bygger veg over, under og på landjorda i Norge, så er det geologi!

– Jeg ønsket ikke å sitte på kontor hele yrkeslivet. Derfor valgte jeg å studere geologi ved NTNU i Trondheim. Allerede under studiene fikk vi kombinere gleden av å være ute på ekskurs­ joner og jobbe innendørs med Elisabeth teori, forteller sivilingeniør Eli­ Moss-Iversen. sabeth Moss-Iversen.

Hun var ferdig utdannet i 2011 og jobber i Statens veg­ vesen, Region øst. Vi treffer henne sammen med Are Hå­ vard Høien. Han er også sivil­ingeniør, gikk ut fra NTNU i 2006 og deler Elisabeths tanker om utdanningen.

til arbeidsoppgaver i felt og på anlegg med mye an­ svar, sier Are. Han startet karrieren med tilsvarende oppgaver som Elisabeth.

Sikring er blant oppgavene som engasjerer geologene i Statens vegvesen. Her brukes helikopter for å renske bort is som ellers kunne rase ned.

www.vegvesen.no

20

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Utgravingene på Svalbard har fått oppmerksomhet verden over. National Geographic har filmet fra utgravningene og lagd dokumentaren «Death of a Sea Monster», som kan ses på National Geographic Channel på Internett.

Hjelper vind­ industrien Geologer skal gjøre vindkraft til havs billigere ved å utvikle planleggingsverktøy inspirert av oljebransjen, skriver tu.no.

Hav-vindbransjen mangler gode metoder og verktøy for å håndtere og utnytte data fra meteorologiske, oseano­ grafiske, biologiske og geo­ logiske undersøkelser.

Plan­leggingsverktøyene skal bidra til å øke lønnsomheten.

Kleberstein ble benyttet til gryter. Derfor er ordet gryte avledet fra det gammelnorske ordet for stein, ’grjot’. Grøt er avledet fra det samme ordet.

10–15

tonn

Så mye mineraler forbruker hver person i Norge og Vesten årlig. Det blir ca. 1 000 tonn mineraler i løpet av et livsløp.

FANTASTISKE: – Noen ganger finner du skjeletter som er så fantastiske at du nesten ikke tror at det går an, sier Aubrey Roberts.

Her preparerer hun en fiskeøgle, en marin reptil fra jura-tiden på Svalbard.

Elsker reptiler Aubrey Roberts studerer utdødde dyr ganske enkelt fordi hun liker dem.

Fagområdet kalles paleontologi og inngår i geologifaget.

Paleontologi handler om planter og dyr som har dødd og gjennomgått en forstein­ ingsprosess. Levninger etter dinosaurer som Tyrannosaurus rex, Stegosaurus og Velociraptor er det dårlig med i fastlandsNorge. Årsaken er istiden som skrapte vekk dinosaurlagene. Vi må helt opp til Svalbard for å finne lag fra dinosaurenes tid, nærmere bestemt fra tidsperioden jura. Lagene er fra hav i dinosaurenes tid.

Levningene kalles marine reptiler.

– Dinosaurjegere er heldige dersom de finner noe mer enn noen få dinosaurus­ knokler. Noe helt annet er det med marine reptiler. De har dødd i vann, og en vannlig grav bevarer dyrene mye bedre. Vi finner ofte hele skjeletter. Noen har til og med mageinnhold, forteller Roberts entusiastisk.

Verdenssensasjon

Mentoren hennes er Jørn Hurum, første­ amanuensis ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han ble verdens­ kjent i 2007 for funnet av svane­øglen «Predator X – Monsterøgla fra Sval­

Gull!

VANNLIG GRAV: Dinosaurus-jegere er heldige om de finner noen knokler. Marine reptiler som denne fiskeøglen er langt bedre bevart i sin vannlige grav.

bard». Siden 2004 har Hurums gjeng gravd ut svaneøgler og fiskeøgler på vestkysten av Spitsbergen.

Med sine kanskje 20 meters lengde, 45 tonn og 30 centimeter lange tenner var «Predator X» neppe særlig mer po­ pulær i vann enn Tyrannosaurus rex var på land. Dog kommer berømmelsen for mange først etter ens død.

Veterinær? Nei takk

– Jeg har alltid vært fasinert av dinosau­ rer og andre utdødde dyr. Så jeg tenkte at en master med Hurum ville være en

fantastisk mulighet. Han ønsket velkom­ men, sier Roberts, og legger til: – Jeg elsker å campe i telt på Svalbard!

Du kan bli paleontolog både bioveien og geoveien. Årsaken er at paleontologi er en del av begge fagområdene.

– Strengt tatt er det en biologimaster jeg tar, mens en venninne tar geologi­ master. Planene mine om å bli veterinær etterpå – de bare dropper jeg. Her blir det paleontologi for alle penga, sier Roberts.

Kjempekule reptiler

Som en del av masteroppgaven prepare­ rer Roberts en fiskeøgle, en slags over­ spist, delfinlignende reptil.

– Dette svalbardprosjektet er kjempe­ kult fordi, vi finner ufattelig mange marine reptiler som aldri har vært viten­ skapelig beskrevet før, sier hun.

Men er dinosaurer blott til forlystelse?

Det svarer Roberts’ mentor Jørn Hurum på: – Hva er det vi egentlig driver med i vitenskap? Jo, hvorfor er vi her og hvor kommer vi fra. Dinosaurer er tidsvitner som kan fortelle oss mye om dette. Alle fossiler forteller om Jorden før det var mennesker her, sier han.

Opprinnelig planla vi intervju med en annen student enn Roberts, men han hadde emigrert til nedsiden av kloden for å grave gull i stedet for dinosaurer. To ytterpunkter i geologiens verden som viser bredden og mulighetene i faget.

Jordens liv Jorden har gjennomgått mange tidsepoker.

Illustrasjonen viser disse fra dannelsen for 4,6 milliarder år siden og frem til i dag.

Spesielt verdt å merke seg er at det første liv i havet ble dannet i kambrium (540 Ma), at Grønland og Norge kolliderte i slutten av silur med dannelsen av den kaledonske fjellkjeden som er borte nå, at dinosaurene kom i trias og døde i slutten av kritt (jordas middeltid) og at de beste kildebergartene for olje og gass ble avsatt i samme periode.

Siste del av jura (ca 140 Ma) er alle viktigst for Norges rikdom i dag.

Sensasjonelt fossilfunn i Slemmestad To lokale fotballentusiaster skulle skaffe publikum bedre tribuneplass på den lokale fotballbanen i Slemmestad. Men da en skråning ble renset for trær og jord kom landets flotteste fossillokalitet til syne.

Flaten som skulle benyttes til tribune var havbunn i ordovicium-tiden og gravplass for en mengde blekkspruter og andre dyr som levde på bunnen og i havet.

Fossilene er godt bevart og vi har ingenting tilsvarende her i Norge. Også i internasjonal sammenheng har fossilfunnet vekket stor opp­merk­som­het.

21

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

Leter etter olje og gass i Nordsjøen Ethvert produserende petroleumsfelt har gjerne startet som en idé i hodet på en geolog. Geologer, geofysikere og andre undergrunnsarbeidere har en sentral rolle i å lete etter, utvikle og drive feltene.

Under havbunnen utenfor Norge fins olje, men hvor skal man lete? Et leteprosjekt kos­ ter raskt flere hundre millioner kroner. Der­ for er det ikke bare å starte og bore.

– Alt begynner med gode idéer. Det er verdiskapende når vi klarer å skape et miljø som stimulerer til kreativitet, sier Sigrid Borthen Toven i Statoil.

Toven er utdannet geolog fra Univer­ sitetet i Bergen i 1995. Gjennom sine 16 år i Statoil har hun jobbet med leting etter olje og gass. Hun har hatt en fin og spennen­ de karriere i både fag- og leder­stillinger, og var letesjef da selskapet gjorde kjempefun­ net Johan Sverdrup i 2010/2011.

– I Statoil har vi et stort undergrunns­ miljø bestående av geologer, geofysikere, petrofysikere og andre som har verden under havbunnen som sitt arbeidsfelt. Å arbeide i et selskap med så mange dyktige fagpersoner er stimulerende og spennende, sier Toven.

Basert på mye erfaring

Lete-idéene oppstår basert på data og kunnskap. Dataene kan være fra tidlig­ ere kartlegging av havbunnen (seismikk), informasjon fra andre olje- og gassbrønner,

«En viktig egenskap for en petroleumsgeolog er å kunne stå i det når analysene slår feil.»

Sigrid Borthen Toven, Statoil

kunnskap om geologien på andre deler av kloden (analogier) – og ikke minst den geologiske forståelse og kunnskap som geologer opparbeider gjennom studier og erfaringer.

Et team av undergrunnsarbeidere om­ former idéene til prospekter. Innhenting, prosessering og tolking av seismikk er sentralt. Geokjemi, bassengmodelle­ ring, analyse av seismiske egenskaper og biostratigrafi inngår også i dette arbei­det.

Når ledelsen har godkjent et prospekt, føl­ ger leteboring som kan koste flere hundre millioner kroner.

– Det er utrolig spennende arbeid og selve drømmen er å gjøre et stort funn.

Underveis må du regne med mange skuf­

SPENNENDE: – Det er både spennende og krevende å delta i beslutning om leteboring og helt fantastisk å gjøre funn, sier geolog Sigrid Borthen Toven i Statoil.

felser som kan ha kostet arbeidsgiveren din mange millioner kroner. Å kunne stå i det når analysene slår feil, er også en viktig

egenskap for en petroleums­geolog, sier Toven, som fra årsskiftet begynte å jobbe med utvikling av Johan Sverdrup-feltet.

Foto: Marcel Leliënhof

Det er det vi gjør og ikke det vi sier som forteller hvem vi er.

Kursen våre liv tar bestemmes av valgene vi gjør. Kunnskapen vi tilegner oss på veien hjelper oss bare å ta de rette valgene videre. Maersk Oils kunnskap om Nordsjøen bygger på 40 års lete-, utvikling- og produksjonsvirksomhet – og gjør at vi tar de rette valgene i Norge i mange, mange år fremover. Å støtte forskning og formidling av kunnskap omkring olje og gass, og ikke minst Norsk Geologisk Forening, blir derfor en naturlig konsekvens av det valget.

22

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening

ET ANNERLEDES OLJESELSKAP

Vi leter etter letesjef for nordlige nordsjø Det norske er på jakt etter en letesjef med lang erfaring som ønsker nye utfordringer i et fremtidsrettet og spennende selskap.

Det norske er med på det store funnet på Johan Sverdrup, det tredje største funnet noensinne på norsk sokkel. Vi er også med på det viktige funnet på Norvarg i Barentshavet.

I løpet av fjoråret ble våre petroleumsressurser tredoblet. Nylig fikk vi oppfylt vårt ønske om operatørskap i Barentshavet.

Vi er i gang med vår første utbygging, Jette. Neste år får vi vår første egenproduserte olje. Draupne blir vår neste utbygging. I løpet av året leverer vi Plan for utbygging og drift.

Det norske skal fortsatt ha stor leteaktivitet, med åtte til ti brønner i året. Vi har en solid portefølje med rundt 70 lisenser der vi er operatør for 27. Vi er alltid på jakt etter nye gode lisenser. Nå søker vi etter den personen som kan lede jakten på de gode prospektene i NORDLIGE NORDSJØ.

Søknadsfrist : 15. september 2012 For mer informasjon om stillingen, se www.detnor.no Det norske oljeeventyret fortsetter

Foto: Jens Sølvberg

RWE Dea Norge

ENERGI GJENNOM KUNNSKAP RWE Dea Norge er datterselskap av det tyske olje- og gasselskapet RWE Dea AG. Neste år feirer vi 40 år i Norge. Vi har eierinteresser i flere produserende felt, som Snorre, Gjøa og Snøhvit og er operatør for seks lisenser i letefasen. I 2010 gjorde vi funn på to av disse, PL435 Zidane og PL420 Titan.

Sikkerhet og miljø hadde høyeste prioritet i planleggingen og gjennomføringen av begge operasjonene.

I år boret vi en ny brønn på Zidane og fant igjen gass i en separat geologisk struktur. Nå arbeides det med å videreutvikle funnene frem mot drivverdige felt.

Vår største ressurs er våre høyt kvalifiserte og kompetente ansatte. Vi verdsetter deres nøyaktighet, men også evnen til å tenke utradisjonelt og å stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter.

Les mer om oss på www.rwedea.no

Som Tekna-medlem har du alltid noen i ryggen Bli Tekna-medlem og få støtten du trenger Tekna er fagforeningen for deg med teknisk-naturvitenskapelig utdanning på masternivå.

Som medlem hos oss har du noen som støtter din sak, enten det gjelder juridiske spørsmål, lønnsforhandlinger eller arbeidsforhold. I tillegg får du ekstra gode forsikringsordninger og ny kunnskap gjennom våre kurs og faglige nettverk.

Meld deg inn på www.tekna.no

RWE Dea Norge AS Pb. 243 Skøyen, 0213 OSLO, tel 21 30 30 00, www.rwedea.no

23

DDB Oslo

DDB Oslo

Annonsebilag fra Norsk Geologisk Forening