Velferd for fremtiden

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Velferd

for fremtiden Velferdssikring gjennom teknologisk utvikling

Kommunenes sentralforbund:

Veikart

for velferdsteknologi krever navigering!

Side 10

Bydel St. Hanshaugen: Det handler om å trygge brukeren

Side 4

LFH på Stortinget: – programmet er i fare, sier Prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas

Side 8

Ordfører på barrikadene:

«det handler om mennesker» –Lisbeth Hammer Krog side 6

Foto: Abbott

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Helse og omsorg som næringspolitisk satsningsområde HelseOmsorg21-strategien slår fast at en av forutsetningene for å få en bærekraftig helseutvikling er at helse- og omsorg etableres som et næringspolitisk satsingsområde. Denne erklæringen mangler så langt fra regjeringen, og LFH etterlyser klarere tale: den næringspolitiske dimensjonen må tydeliggjøres fra toppen. Helseforetakene synes å mangle både mandat og insentiver for å tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling, og LFH vil jobbe aktivt videre for å påvirke beslutningstagere til et bedre helse-Norge. Gjennom denne publikasjonen ønsker vi å belyse både status for og viktigheten av faget velferdsteknologi i Norge i dag.

Trond Dahl Hansen Adm. direktør LFH, Bransjeorganisasjonen for helse og velferdsteknologi

Ved Abbotts automatiserte linje for prøver høstes informasjon ved ulike stasjoner. Ved linjens ende destrueres prøven. Den automatiserte prosessen gir økt presisjon og informasjonssikkerhet.

Smart linje trygger informasjon Sikre diagnoser krever presis informasjon. Ved bruk av riktig teknologi trygges pasientens data og gjør veien mellom sykdom og behandling kortere.

– Prosjekt nytt østfoldsykehus på Kalnes i Sarpsborg har vært og er en spennende prosess. Dette er den første store konsolideringen av flere sykehus i Østfold der det bygges et helt nytt og moderne sykehus, forteller Jorun Klokk Holst i Abbott Norge.

– Sykehuset i Østfold etablerte tidlig en prosjektgruppe for innkjøpsprosessen samtidig som de valgte konkurranseutsatt dialog som anbudprosess. Det er denne prosessen vi har deltatt i, sier Holst. Abbotts oppdrag er å levere en komplett produksjonslinje for prøver. – Linjen vil utgjøre et system som sikrer pasientinformasjon, for eksempel prøvesvar, på en ny måte, forteller hun.

Sikkerhet gjennom presisjon – Vi utvikler og produserer instrumenter og reagenser innenfor et bredt område relatert til produksjon av pasientinformasjon. Dette er løsninger som brukes til å sette en sikker diagnose, eller til å monitorere behandling av

en diagnostisert sykdom, sammenfatter Holst.

Den 54 meter lange produksjonslinjen på Kalnes skal løse nettopp dette ved hjelp av automasjonsløsninger som inkluderer transportbånd for prøveglass, der analyseinstrumenter er koblet til transportbåndet, og der blodprøven blir automatisk lagret og kastet etter bruk.

– I tillegg leveres mellomvareløsninger som automatiserer kvalitetskontroller, omkjøringer eller reflekstestinger som er nødvendig for å kunne levere sikker pasientinformasjon, avslutter Holst.

Linjen vil ut­ gjøre et system som sikrer pasient­ informasjon.

Jorun Klokk Holst

Foto: Abbott

LFH ser stadig at pilotprosjekter innen velferdsteknologi som igangsettes rundt om i norske kommuner, ikke ender opp i kommersiell drift. Alt for ofte blir utprøvingsprosjekter for velferdsteknologi startet opp uten at kommunene egentlig har definert hvilket behov de ønsker å få løst. Prosjekter blir hengende i luften uten evaluering og uten at det blir en reell etterspørsel etter velferdsteknologi i etterkant.

Vi er meget tilfreds med de initiativ som nå er tatt gjennom etableringen av Nasjonalt program for velferdsteknologi, men skuffet over regjeringens nedprioritering av dette i statsbudsjettet for 2015. LFH foreslo i vår budsjetthøring i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget at bevilgningen til Helsedirektoratet burde økes til 100 millioner. Forslaget ble fulgt opp av Venstre i forhandlingene med regjeringen, og resulterte i en påplussning på 30 millioner.

Det nye østfoldsykehuset er et moderne kompleks. Det er her Abbotts linje installeres.

Sikkerhet for savnede Demens er en utfordring for helsetjenester over hele verden. Mange er av den oppfatning at GPS kan redusere bekymringer og leteaksjoner.

For mer informasjon om velferdsteknologi, kontakt LFH på telefon 23 16 89 20 eller se www.lfh.no

PROSJEKTLEDELSE OG SALG: Andreas Totland og Peter Lundegaard · TEKST: Tore Aune og Eva Alnes Holte LAYOUT: Camilla Steen · TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 eller e-post: andreas@cmedia.no C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon WWW.CMEDIA.NO

2

Foto: Privat

Foto: Trond Dahl Hansen

Et ikke-eksisterende marked for velferdsteknologi

Høsten 2013 kom en lovendring i Pasientog brukerrettighetsloven som åpnet for å bruke GPS til personer med demens som ikke har samtykkekompetanse. Men dersom personen motsetter seg tiltaket om å bære med seg en GPS, må det treffes vedtak om nødvendig helsehjelp etter kap. 4A i Lov om pasient- og brukerrettigheter.

«Ofte er problemstillingen at pårørende

ønsker GPS for sin ektefelle eller forelder som har demens, og som man frykter skal gå seg vill, mens disse kanskje ikke selv ser behovet eller sier seg villig til å bære med seg en GPS-enhet. Privatpersoner står fritt til å anskaffe GPS, og flere har gode erfaringer med et slikt hjelpemiddel.»

Fra artikkelen «GPS – nøkkelen til frihet for personer med demens?» av Torhild Holthe og Dag Ausen.

Torhild Holthe er forsker og ergoterapeut MSc. Hun arbeider ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Foto: Millimeterpress

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

I september kom Oslo kommune på delt andreplass i EUs finalerunde av Procurement of Innovation Award 2014. - Her peker EU på Oslo som en av de aller fremste når det gjelder innovasjon i anskaffelser av smarthusplattform og velferdsteknologi. Vi har store ambisjoner, sier byråd for eldre, Aud Kvalbein.

Smart smarthusteknologi Konkret ga EU anerkjennelse til Oslo for dialogprosessen og anskaffelsen av velferdsteknologi til Kampen Omsorg+. Bygget har smarthuskomponenter og velferdsteknologi i 91 moderne leiligheter for eldre over 67 år. Her ble markedet forespurt om å levere en teknologi som kunne gi beboerne mulighet til å kommunisere med pårørende, venner og helsepersonell - foruten selv å bestille mat fra butikk eller kafé.

Aud Kvalbein

Globalt nettverk av aldersvennlige byer Våren 2014 ble Oslo som første by i Norge tatt opp i WHOs globale nettverk av aldersvennlige byer.

- Ved å være medlem i WHOs globale nettverk vil Oslo arbeide målbevisst med kontinuerlig å forbedre sin alders- og demensvennlighet. Vi har satt oss mål om at hele kommunen tilrettelegger sine tiltak for eldre, sier byråd Kvalbein.

Skreddersydd demensomsorg Fire sykehjem i Oslo skal nå prøve ut et nytt konsept innenfor demensomsorg etter modell fra «demenslandsbyen» ‘De Hogeweyk’ i Weesp, Nederland. Tilbud og aktiviteter tilpasses den enkelte beboers livsstil, og beboeren lever mest mulig slik han/hun ville gjort det i sitt eget hjem.

Frigjører innovajonskraften Oslo har også fått en egen seniormelding: «Selvstendige, aktive og trygge eldre i Oslo». I bystyremeldingen legges det vekt på å frigjøre en innovasjonskultur. Tiltakene skal bidra til best mulige tjenester for kommunens innbyggere og den enkeltes behov.

- Det må både tekniske nyvinninger og kreativ tenkning til for å lykkes i innovasjonsarbeidet, mener byråd Kvalbein. Som en fremtidsrettet pådriver er Oslo kommunes ambisjonsnivå å være en foregangsby for kvalitet i eldreomsorgen i Norge, og å være blant de beste i Europa, avslutter byråden.

Foto: Millimeterpress

F

or innen 2040 vil Oslo ha doblet antallet innbyggere over 67 år. Samtidig ønsker befolkningen tilgjengelige, moderne og effektive tjenester som møter individuelle behov. - Skal man kunne levere tjenester på dagens nivå, med færre ressurser og ansatte til å levere, må vi hele tiden tenke nytt, mener Kvalbein.

Foto: Millimeterpress

Oslo i toppsjiktet på innovasjon i Europa

3

Foto: Hans Nøstdahl

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Fra Forskerhold

Professor Rune Fensli arbeider med og forsker på medisinsk teknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Han er blant annet involvert i Helsedirektoratets arbeid med stadardisering av løsninger innen teknologiske hjelpemidler. – Det er klare utfordringer knyttet til personvern i overgangen mellom private data og for eksempel legen. Som eksempel kan vi se på privat bruk av en pulsklokke, som altså samler inn informasjon om brukeren, og hva som skjer hvis man skal overføre de samme dataene til en tredjepart. Vi ser en del nye utfordringer knyttet til denne type personvern når det gjelder velferdsteknologi, sier Fensli.

Vi ser en del nye utfordringer knyttet til denne type personvern når det gjelder velferdsteknologi.

Rune fensli

Må verifiseres Han er også opptatt av det viktige samspillet mellom velferdsteknologibransjen og forskningsmiljøene: – Ved å samarbeide kan vi gi hverandre viktige innspill slik at vi i fellesskap kan teste og verifisere teknologi som skal i markedet. Velferdsteknologi har kommet for å bli, og derfor er det så viktig at man i utviklingen av den har best mulig utgangspunkt.

- Kommunene står overfor store utfordringer i å håndtere eldrebølgen og det ligger store muligheter i å ta i bruk teknologi i omsorgsektoren i kombinasjon med å tenke nytt rundt organisering.

Teknologien finnes og kan tas i bruk.

Tore Strandskog i Norsk Teknologi

4

Bydelsdirektør Ellen Oldereid er opptatt av å holde seg orientert om hvordan brukerne opplever velferdsteknologien. Her er hun sammen med bruker, Marit Grande.

Å ikke være alene I bydel St. Hanshaugen i Oslo kommuniserer hjelpemidlene på vegne av brukeren. Det gir trygghet som øker livskvaliteten.

– Bydel St Hanshaugen startet i 2013 et prosjekt i samarbeid med Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. I tillegg er sektorsykehuset Lovisenberg med i prosjektet der vi prøver ut velferdsteknologi, sier bydelsdirektør Ellen Oldereid.

Prosjektet er en del av en nasjonal utprøving av velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet og en del av inovasjonsstrategien til byrådsav­delingen for velferd og sosiale tjenester.

– Vi tester ut bruk av elektronisk medisindispenser og helsesjekk, i tillegg til elektroniske låser og trygghetsalarmer, forteller Oldereid.

Enklere å holde oversikt Brukerens medisindispenser er programmert til å gi fra seg et signal for å minne brukeren på å ta medisinen. Hvis medisinen ikke blir tatt, vil det etter en gitt tidsperiode sendes en beskjed til hjemmesykepleien, som kan komme på besøk. – Dette er et eksempel på noe som gir brukeren større hverdagsfrihet. For de som uansett tar medisinen sin selv, reduserer det risikoen for å glemme å ta medisinen, forteller Oldereid.

Via nettbrett og ulike måleinstrumenter

kan både brukeren og hjemmesykepleien følge med i utviklingen av helsesituasjonen.

– Undersøkelser viser at pasienten blir mer bevisst på hva som for eksempel gir forhøyet blodsukker. Vi tror også denne anvendelsen av teknologi vil kunne gi færre innleggelser for kolspasienter, sier bydelsdirektøren.

sanntidsinformasjon, noe som betyr økt trygghet for både bruker og pårørende. Men det handler ikke bare om teknologi. Jobben vi gjør med å endre våre tjenester går 20 % på teknologi og 80 % på endring av holdninger og arbeidsform, avslutter Oldereid.

Ikke bare teknologi I løpet av 2015 vil 50 brukere ha tatt i bruk medisindispensere og 20 bruke elektronisk helsesjekk. I tillegg er det planlagt å installere 150 elektroniske låser og ca 100 trygghetsalarmer. Dette er bare for bydel St. Hans­haugen.

– Det vi mener å oppnå er trygghet og økt fleksibilitet for brukeren, som kan bruke mer tid utenfor hjemmet. Brukeren kan også tillate at pårørende får tilgang til

Dette er et eksempel på noe som gir brukeren større hverdagsfrihet.

Ellen Oldereid, bydelsdirektør

Foto: Hans Nøstdahl

Foto: Uia

– Vi ønsker at bransjen drar nytte av forskningsmiljøene, sier professor og leder av Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder, Rune Fensli.

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

På lag med deg for din helse

Daniel Haga

Stein Kaasa

– En enklere hverdag

Pasientens elektroniske helsejournal Vi erkjenner det. Vi har en vei å gå. Innbyggerne, helsepersonell og myndigheter forventer en helsetjeneste som er digitalisert på lik linje med andre sektorer som bank og luftfart. Der er vi ikke i dag. Dette er utgangspunktet når Helse Midt-Norge skal skifte ut IKT-motor i sine sykehus.

- Jo, vi legger lista høyt. Men har vi noe valg? spør adm.dir. Daniel Haga i Helse Midt-Norge RHF. Sykehusene i Midt-Norge samordnet sin IKT-plattform for ti år siden. Men nå har vi et system som er i ferd med å gå ut på dato. Vi kommer ikke utenom å måtte skifte ut både elektroniske pasientjournaler og det pasientadministrative sys­ temet. Vi har invitert kommunene inn i arbeidet fordi vi ser at både pasient og helsepersonell forventer at vi lager en helhetlig løsning. Med kommuner og fastlegene med på laget legger vi et grunnlag for å lykkes, mener Haga.

- Vi strekker oss mot ambisjonen «Én innbygger – én journal», men vi vet at innføring av nye IKT-løsninger ikke bare handler om å fjerne plunder og heft i hverdagen. Vår IKT-strategi henger nøye sammen med organisasjons- og tjenesteutvikling i årene framover, sier han.

Digital isolasjon Norsk helsetjeneste er langt på vei allerede digitalisert, men journalsystemene snakker ikke sammen. Sammenlignet med andre land har vi et godt stykke igjen før tjenesten har fått systemer som gir effektiv deling av informasjon og som setter pasienten i sentrum.

- I stedet for å snakke om IKT-strategi, er det pasientbehandling og samhandling som skal være drivkraften når vi utformer våre krav til en framtidig elektronisk helsejournal. Vi har fått endringer i lovgivningen som vil gjøre det mulig å dele informasjon på tvers av nivåer og institusjoner, så fremt personvern og sikkerhetskrav er oppfylt. Arbeidet med pakkeforløp, standardisering og rutiner er virkemidler for bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet. Derfor mener vi også at journalsystemet må være støtte for legen i det kliniske arbeidet, sier

leder for programstyret og viseadm.dir. Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital.

Hente – ikke sende Epikrisen som skal følge pasienten etter et sykehusopphold, er viktig for å sikre riktig behandling og nødvendig for at fastlegen skal kunne følge opp pasienten. Det elektroniske formatet gjør det mulig å systematisere informasjon og legge inn automatiske varslinger – og slik avdekke risiko knyttet til medisinbruk eller komplikasjoner.

Men en slik helsejournal vil bygge på helt andre prinsipper enn å sende melding. I stedet for å sende informasjon fra den ene til den andre (og risikere at noe blir borte på veien), handler framtiden om et journalsystem der pasienten og de ulike aktørene i helsetjenesten kan logge seg på og hente ut og oppdatere den relevante informasjonen der og da.

I en framtidsvisjon kan slike helsedata brukes til å identifisere sammenhenger for å forebygge sykdom og til å gi bedre helsehjelp. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som nå planlegges gjennomført for fjerde gang, er et eksempel på hvordan helsedata fra større befolkningsgrupper gir grunnlag for forskning og ny kunnskap. Etableringen av nasjonale medisinske registre er et annet eksempel på betydningen av systematisk forbedringsarbeid der IKT vil være til nytte framover og kan bidra til bedre behandlingstilbud og store helsegevinster.

svar for spesialisthelsetjenesten, og vi er avhengig av et samarbeid med kommunene. De økonomiske forutsetningene må være på plass, og vi trenger et tett faglig samarbeid for å få et system som oppleves som et nyttig framskritt for både fastleger og sykehus. Lykkes vi med dette, vil det være en svært nyttig erfaring for helsetjenesten i hele Norge, mener Haga.

«Både pasient og helse­ personell forventer at vi lager en helhetlig løsning.»

Samarbeid med kommunene - Møtene vi har hatt med fastleger og kommuner i Midt-Norge om behovet for en helhetlig helsejournal, har vist at dette er et målbilde vi deler.

Vi har et felles ønske om å lykkes med dette. Samtidig er det risiko forbundet med å løfte et stort IKT-prosjekt som dette. Helseforetakene har an-

Daniel Haga

Pasientens helsetjeneste Helse Midt-Norges visjon «På lag med deg for din helse» står seg godt i forhold til behovet for å skape pasientens helsetjeneste. En helsejournal som gir innbyggeren innsyn og eierskap til egne helseopplysninger, vil understøtte dette.

Velferdsteknologi er på alles lepper, og det utvikles selvbetjeningsløsninger både i privat og offentlig regi. Felles er at du som pasient blir aktivisert i forhold til egen helse. Du får råd om hvordan du kan forebygge sykdom. Du får tilgang på teknologi og mulighet for «rik» kommunikasjon med helsetjenesten som smerteregistrering, prøvetaking, bildediagnostikk, puls og hjertlyd. Egentlig er det vel bare fantasien som setter grensene.

Utfordringen er at alle disse gode initiativene kan gi oss en enda mer fragmenterte helsetjenester. Desto viktigere er det for helsetjenesten å komme banen, ikke for å ivareta teknologien – men for å se pasienten som individ og sikre en helhetlig oppfølging i pasientbehandlingen.

5

Foto: Hans Nøstdahl

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Sammen gjør vi hverdagene bedre – Vi ønsker ikke bestillinger kun på produkter. Vi ønsker å få vite hva slags utfordringer kunden ønsker å løse, sier Tore Martin Skarpholt som leder Velferdsteknologiutvalget i LFH. I utvalget sitter leverandører av velferdsteknologiske løsninger.

Tore Martin Skarpholt er medeier og partner i Dignio som tilbyr helsetjenester og velferdsteknologi til kronisk syke og eldre. Utvalget han leder følger opp politikernes intensjoner om økt fokus på velferdsteknologi. – Kommunene og det offentlige er viktige samarbeidspartnere for oss.

Utvalget ønsker å bidra til nyskapning i helse- og omsorgssektoren. – Våre løsninger gjør hverdagene enklere for pasienter og pleiere, og det er derfor riktig og viktig å skape økt etterspørsel etter velferdsteknologi, sier Skarpholt.

Hvem betaler?

Firmaet hans består av flerfaglige team med strateger, prosjektledere, tjenestedesignere, leger, sykepleiere og tekniske eksperter. – Utfordringen er å skape god nok kommunikasjon mellom oss og helsetjenestene. Bestillingsrutiner har blitt bedre, men vi har fortsatt mye å hente her. Vi arbeider for en avklaring av hvem som skal ta regningene: Kommunene, sykehusene, helseøkonomiforvaltningene, NAV eller pasient? spør Skarpholt.

En viktig rolle for utvalget er altså å avklare roller og ansvar når det gjelder utvikling og bruk av velferdsteknologi.

Leder Tore Martin Skarpholt peker på at så vel kompetanseutvikling som kunnskapsoverføring er viktig. – Vi må bidra til økt teknologisk forståelse i helsevesenet, sier han.

Foto: Privat

«Ut fra en samfunnsmessig vurdering er det mye å hente på å ta i bruk velferdsteknologi i stor skala. Vi kan tenke på den sterke veksten i antall eldre de nærmeste årene. I 2035 vil for eksempel antall personer over 80 år være fordoblet sammenlignet med i dag, og det er urealistisk å regne med at alle disse vil få tilbud om sykehjemsplass når vi ser dagens utbyggingstakt. Og ikke er det i tråd med tenkningen innen samhandlingsreformen heller, som forutsetter nye samarbeidsformer, arenaer og løsninger. Det er heller ingen ulempe for den meget anstrengte kommuneøkonomien at lønnskostnadene trolig kan reduseres ved å ta i bruk ny teknologi.»

Henning Wold – nestleder Utvalg for helse og omsorg, Tønsberg Høyre

6

Bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog er opptatt av at teknologi kan styrke omsorgen.

Ordfører på barrikadene For Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, handler ikke velferdsteknologi primært om teknologi, men om mennesker. Møt en engasjert fanebærer for trygghet.

– Teknologi kan bidra til at våre eldre kan bo trygt i eget hjem lenger! Dette er noe som har ligget mitt hjerte nært i mange år. Min drivkraft har hele tiden vært ønsket om å gi økt trygghet, sikkerhet, mestring og verdighet for den enkelte, sier Lisbeth Hammer Krog.

Det var Teknologirådets rapport om velferdsteknologi fra 1999, med Astrid Nøklebye Heiberg som sentral bidragsyter, som ble et vendepunkt for Krog. Derfra leste hun seg opp på feltet, og merket seg særlig hva både Skottland og Danmark hadde fått til. Kontrasten til Norge var stor, og Krog bestemte seg for at man ikke lenger kunne sitte uvirksom. Å bruke det som allerede finnes Ordføreren i Bærum er opptatt av at samfunnets bevissthet om velferdsteknologi økes, og at vi evner å se menneskene som berøres direkte.

– I likhet med alle andre blir jeg fortvilet når eldre mennesker med for eksempel demens går seg bort, av og til med dødelig utfall. I tillegg til lidelsene for den det gjelder, er det bak hver leteaksjon mye fortvilelse, håpløshet og utrygghet både hos pårørende, pleie- og omsorgspersonell og

letemannskaper, sier Krog. Det er derfor hun kaller teknologi som GPS, sensorer og alarmer varm teknologi.

NVP gir rasjonelle løsninger Trygghetspakken er nå tatt inn i Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP), og er et av tiltakene knyttet til økt mestring for den enkelte.

– I Bærum kommune ser vi at samarbeid og koordinering av arbeidet gjennom NVP er viktig for at utviklingen skal gå i riktig retning nasjonalt. Jeg er opptatt av at velferdsteknologiløsningene vi velger skal gi økt livskvalitet og selvstendighet for den hjemmeboende, begrense veksten av pleie og omsorgsbehov og derved gi kommunen mer tid til omsorg, sier ordføreren.

Grundig testing gir svar I Bærum kommune har man gått svært konkret til verks. I prosjektleiligheten som har fått navnet «Fru Krogs leilighet» på Dønski bo- og behandlingssenter, er det installert en rekke teknologiske hjelpemidler. Leiligheten er en testarena primært for internt bruk, men brukere kan også komme og se og prøve. – Leiligheten skal brukes strategisk i forbindelse med anskaffelser, det vil si at alt skal installeres og testes i leiligheten. Slik

blir leiligheten et testlaboratorium hvor det også vil pågå forskning og utviklingsarbeid sammen med leverandører, forteller Krog.

Enkelte røster vil ha det til at teknologi kan fortrenge den menneskelige kontakten, den faktoren som ofte kalles de varme hendene.

Ser Krog denne problemstillingen?

– Utgangspunktet må alltid være at teknologien brukes med omsorg og fornuft. Hvis vi har det klart for oss, mener jeg at teknologien vil være et supplement, ikke en trussel. For eksempel vet vi at de varme hendene ofte må reise rundt og vekke eldre for å se om de sover godt om natten. Da er det klart at det er behov for en annen måte å tenke på, avslutter en engasjert ordfører.

Utgangspunktet må alltid være at teknologien brukes med omsorg og fornuft.

Lisbeth Hammer Krog

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Når hele livet skal leves

For Smartly er det viktig at alle brukerne og deres pårørende får leve aktive liv med økt trivsel og trygghet, uansett livsløp og livssituasjon. Smartly leverer smarthus- og velferdsteknologi gjennom hele livet. › Egenomsorg og mestring › Aktivitet og deltakelse › Trygghet og selvstendighet

smartly.no 7

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Smarte løsninger kan redde liv

Pådriver Norsk Teknologi er en pådriver for bedre anvendelse av teknologiske løsninger, og organisasjonen mener at smarte bygg og boliger er en selvfølgelig arena for både nytenkning og utprøving. Sværen har mange eksempler. – Årlig dør mennesker fordi de går seg bort, blant annet i forbindelse med opphold på institusjoner. Her kan vi bruke varsling og GPS-løsninger på en måte som redder liv, uten at det går på bekostning av personvernet. Kort sagt, å bruke eksisterende teknologi på nye måter, sier hun.

Mange vender blikket bort Sværen fremholder det faktum at det årlig oppføres omsorgsbygg for milliarder, men uten at smart planlegging er en del av prosjektene. – Tenk på hva vi kunne oppnådd hvis denne bevisstheten var en del av prosjektene fra start, og hvis kommunenes eiendomsavdeling og helse- og omsorgsavdeling snakket sammen fra dag én, reflekterer Sværen, og avslutter: – Det er direkte skuffende at dette temaet er nedprioritert, og at ingen politiske røster høres tydelig.

Teknologi­ bruken vil handle om å skape tryg­ gest mulige omgi­ velser.

Vigdis Sværen

8

Vi er bekymret både for den nedprioriteringen som gjøres og for den fragmenteringen av ansvar vi mener å lese ut av budsjettforslaget, sa Hartvig Munthe-Kaas under høringen.

LFH på Stortinget:

Bråstopp for velferdsteknologisatsing LFHs prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas og administrerende direktør Trond Dahl Hansen møtte opp til budsjetthøring på Stortinget. Budskapet deres var klart: Budsjettet må styrkes betraktelig hvis velferdsteknologiprogrammet skal overleve.

Etter fremleggelse av Statsbudsjettet åpner Stortingets ulike komiteer opp for å høre interesseorganisasjonene og andre som er berørt av budsjettet. I år troppet LFH opp i blant annet Helse- og omsorgskomiteen for å fortelle om et skrikende behov for et nødvendig krafttak for å fornye den medisinsk-tekniske utstyrsparken ved norske sykehus, og om det de betegnet som en skremmende skjev start for «Nasjonalt program for velferdsteknologi».

– LFH mener at innstillingen fra Regjeringen vitner om at de ikke lengre ønsker å satse på et nødvendig krafttak for å få innført velferdsteknologi i norske kommuner. Vi er bekymret både for den nedprioriteringen som gjøres, og for den fragmenteringen av ansvar vi mener å lese ut av budsjettforslaget, sa Hartvig Munthe-Kaas under høringen.

Nedleggelse av et viktig initiativ Helsedirektoratet har anbefalt en samlet satsing på velferdsteknologi i årene 2013-2020

på nesten én milliard kroner.

– Bevilgningsnivået neste år bør økes til 100 millioner kroner for å sikre god fremdrift i programmet. Den varslede reduksjonen i bevilgningen til kun kroner 13 millioner, er i realiteten en nedleggelse av dette viktige initiativet for å få til et kommunalt engasjement i satsning på velferdsteknologi, sa Munthe-Kaas i sitt innlegg. Han pekte spesielt på at det i mange kommuner, og i KS, er skapt et stort engasjement og en forventning gjennom det året prosjektet har eksistert.

Direktoratet må ta ansvar – Budsjettforslaget fra departementet vil etter vår mening effektivt ta livet av dette engasjementet allerede i startsfasen, advarte Munthe-Kaas. Han uttrykte samtidig stor bekymring over at ansvaret for pilotprosjektene i programmet nå flyttes til fylkesmennene. – Vi er meget usikre på om fylkesmennene har tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og fokus til å påta seg et slikt ansvar. LFH er også bekymret for at det vil

... regjeringen tar livet av et viktig initiativ allerede i startfasen.

Hartvig Munthe-kaas føre til forskjellsbehandling dersom fylkesmennene får ansvaret for å koordinere innovasjon i kommunene, og ønsker i stedet at Helsedirektoratet får direkte ansvar for innovasjonsmidlene, sa prosjektdirektøren til en lydhør Helse- og omsorgskomité.

Pasientsikkerheten i fare

LFH understreket i høringen også hvordan pengemangel påvirker hverdagene i norske sykehus: – Investeringstakten i medisinskteknisk utstyr (MTU) ved norske helseforetak er ikke bærekraftig. Helseforetakene har kommet i en situasjon hvor de ikke har nok penger til å møte utfordringene med utrangert medisinteknisk utstyr. Den nedslitte utstyrsparken og lave investeringstakten går ut over kvalitet og pasientsikkerhet ved norske helseforetak, påpekte adm. direktør Trond Dahl Hansen på budsjetthøringen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Foto: Hans Nøstdahl

– Det bygges stadig bedre og bedre bygg.

Teknologien som anvendes, regulerer bruken av energi og styrer hvem som kommer og går. Tenk bare på adgangskontroll, solskjerming og garasjeåpnere.

Den samme tenkningen kan brukes i omsorgsssektoren, men der er brukerne og behovene annerledes, og teknologibruken vil handle om å skape tryggest mulige omgivelser. Det sier Vigdis Sværen, fagsjef i Norsk Teknologi.

Hun fremholder viktigheten av en felles bevissthet om feltet. Det handler om å hjelpe og skjerme de som trenger det mest. – Eksisterende teknologi kan med enkle grep brukes annerledes.

Tenk bare på hvilken trygghet det vil være for mange at døren automatisk låses opp, og at riktig instans varsles hvis brannalarmen går, sier Sværen.

Foto: Hans Nøstdahl

I smarte bygg og boliger er det systemene som skal betjene brukerne, ikke omvendt. – Det er trygghet og velferd i praksis, mener Norsk Teknologi. Men løsningene kommer ikke av seg selv.

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

– Viktig å satse på ingeniører og teknologer

Trygg der du er – Trondheim styrker fokus på velferdsteknologi.

Trondheim kommune styrker nå satsningen på velferdsteknologi med en egen programsatsing der flere ansatte nå har velferdsteknologi som arbeidsområde.

Den nye programsatsingen skal gå over 6 år, fram til 2020.

Programmet skal utrede fremtidige teknologier som kan understøtte tjenesteytingen for innbyggerne i Trondheim. – Vårt formål med den nye programsatsingen er å styrke fokus på trygghet og mestring for den enkelte, sier Klara Borgen, som er programleder for velferdsteknologi i Trondheim kommune.

Kommunen er i tillegg involvert i flere prosjekter med utprøving av teknologi i samarbeid med FoU-miljø og andre kommuner.

Det er innen helse og velferd at arbeidet med velferdsteknologi er kommet lengst i Trond-

heim kommune. Samtidig er det en ambisjon at satsingen på velferdsteknologi skal forankres på tvers av tjenesteområdene i kommunen.

Program for velferdsteknologi i Trondheim kommune ved programleder Klara Borgen og program­koordinator Lisbet Slettahjell.

Ingeniører og teknologer har en sentral rolle i å utvikle og drifte velferdsteknologien samt veilede brukerne.

– Utdanning blir derfor viktig, sier NITO-president Trond Markussen.

– Vi trenger tverrfaglige videreutdanninger og mastergradsstudier i velferdsteknologi. Helsepersonell må forstå teknologien, og ingeniørene og teknologene må forstå behovene i helse- og omsorgssektoren, sier Markussen.

Kommunene må tiltrekke seg ingeniører og teknologer for å sikre en vellykket innføring av teknologien. De kan styrke bestillerkompetansen og sørge for optimal kommunikasjon mellom brukere, helsepersonell og utstyrsleverandører.

For å fremme samarbeid mellom ulike yrkesgrupper tok NITO i fjor initiativ til å etablere Forum for velferdsteknologi, hvor en stor bredde av organisasjoner deltar. I tillegg samarbeider NITO med svenske og danske ingeniørorganisasjoner om nordiske konferanser.

– Gjennom å utveksle erfaringer kan vi bygge gode systemer, sier Markussen.

Usynlig trygghet Ved å gjøre gulvet til en intelligent flate med sensorer har Elsi Technologies gitt eldre nattetryggheten tilbake. Nøtterøy er den første kommunen i landet som aktivt bruker det nye systemet, som gir besparelser for både kommunen og storsamfunnet.

– Dette er en usynlig teknologi som i prinsipp fungerer ved å varsle så snart en eldre beboer trenger hjelp, forteller Palle Stevn, COO ved Elsi Technologies.

Ved Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter er man svært opptatt av god pasientsikkerhet: – Vi har innstallert Elsi smartgulv i 16 pasientrom i sykehjemmet.

Disse rommene vil vi tilby pasienter med forhøyet fallrisiko. Gulvet vil ha to hovedfunksjoner: Dersom en liggende eller sittende pasient plasserer føttene på gulvet, vil personellet «Gulvet varsler pleiepersonell umiddelbart bli varslet og kan hvis beboeren står opp eller bistå i forflytning slik at pasienten ikke faller. forlater boligen om natten.»

Dersom en pasient faller Palle Stevn på rommet, vil personellet bli varslet og kan raskt komme til for å undersøke pasienten, forteller Reidar Thoresen, institusjonsleder ved Gipø bo- og behandlingssenter.

Palle Stevn

e-post: palle.stevn@elsi.fi

Elsi Sensor-gulv har demonstrert å kunne redusere fall med opptil 97 prosent om natten mellom klokken 02:00 og 07:00. Økt trygghet, redusert stress – En taus assistent med varslerfunksjon, som Elsi Sensor-gulv i praksis er, reduserer også behovet for trygghetsbesøk, som i seg selv kan virke forstyrrende i tillegg til å være ressurskrevende. Gulvet varsler pleiepersonell hvis beboeren står opp eller forlater boligen om natten, forteller Palle Stevn.

En større undersøkelse som fant sted mellom årene 2006 og 2010, viser at eldreboende mener sensorgulvet gir dem større trygghet. I tillegg forteller pleiere at de føler mindre stress, og at de blir fristilt til å yte mer hensiktsmessig pleie.

Elsi Sensor-gulv kan sees på Høgskolen i Buskerud, og Nøtterøy kommune ønsker andre kommuner velkommen til Bjønnesåsen for en demonstrasjon av teknologien.

tlf: +358 50 4621613

web: www.elsitechnologies.com

9

Foto: Marte Eyde Kjuus

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Mangel på satsing blir ond sirkel Når det ikke satses på å skape et levedyktig marked for velferdsteknologi, oppstår en selvsvekkende dynamikk. – Dette fører blant annet til at innovasjonen uteblir, sier Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

Haugli var en av bidragsyterne ved NSGs seminar om helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, som ble avholdt på Gardermoen 5. november.

– Levealderen øker, og vi står overfor en formidabel utfordring når det gjelder å levere helse- og velferdstjenester. De aller fleste eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig. Når vi samtidig vet at en sykehjemsplass koster kr. 900 000 pr. år, ligger det åpent i dagen at vi må tilrettelegge for bruk av velferdsteknologi, sier Haugli.

Han er klar på at måloppnåelse avhenger av evnen og viljen til å realisere muligheter: – Norge er en nasjon av pilotprosjekter. Det i seg selv er bra, men pilotprosjekter alene gir ikke resultater uten at de omsettes i reelle tiltak. Det er ikke tilfellet i dag. Grunnen til dette gapet er at investeringer i teknologi ikke sees i sammenheng med besparelser i annen omsorg, poengterer Haugli.

Levealderen øker, og vi står overfor en formidabel utfordring.

Håkon haugli Satsing nesten ikke-eksisterende I sitt innlegg la Haugli stor vekt på at det mangler en samlet nasjonal strategi for å bygge opp et reelt marked innen velferdsteknologi. – Det er et betydelig tankekors at norsk velferdsteknologi tas i bruk i andre land, men ikke her hjemme. Markedet mangler. Så lite som 3 promille av de kommunale velferdsbudsjettene brukes på velferdsteknologi. Uten etterspørsel, får vi heller ikke innovasjon. Det er en ond sirkel, påpeker han.

Haugli er klar på hva som skal til for å snu trenden og gi velferdsteknologien et fotfeste: – Det aller viktigste tiltaket er at offentlige innkjøpsbudsjetter brukes annerledes, og at det legges et innovasjonsoppdrag inn i den enkelte helseregion og kommunes styringsdokumenter. Det handler om å ta ledelse.

Teknologien finnes, og næringslivet står klare til å bidra, avslutter han.

10

- Vi brukte erfaringene til kommunene i arbeidet med veikartet, sier Une Tangen i KS.

Orientering i velferdslandskap Å skulle navigere seg frem til et godt velferdsteknologisk tilbud krever gode hjelpemidler.

For kommunene finnes det et veikart, men de fine linjene i det gjenstår å tegne.

– Det var KS som tok initiativ til Veikart for velferdsteknologi i 2011. Bakgrunnen var at vi så at kommunene trengte veiledning i de velferdsteknologiske prosessene de hadde igangsatt, sier Une Tangen, rådgiver i KS Forskning, innovasjon og digitalisering. KS ønsket å lage et verktøy for kommunene som kunne være til praktisk hjelp i arbeidet med å innføre teknologien og sikre nødvendig tjenesteinnovasjon. Veikartet er utarbeidet på bakgrunn av praksisnære erfaringer

Vi er tydelige på at dette er en førsteversjon.

Une Tangen

fra seks ulike prosjekter i kommunene.

– Med bakgrunn i erfaringene som var gjort i kommunene så langt, systematiserte vi kunnskapen og organiserte den i form av Veikart for velferdsteknologi, forteller Tangen.

Foreløpig versjon Prosjektet startet som ett FoU-prosjekt i KS. – Kommunene bruker veikartet i dag, og får en viss støtte i bruken. Det er imidlertid ikke noen fasit for hvordan Veikart for velferdsteknologi skal anvendes, og vi er tydelige på at dette er en førsteversjon, sier Tangen.

KS jobber løpende med å videreutvikle veikartet. Selve arbeidet er finansiert av Helsedirektoratet gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

– Videreutviklingen vil blant annet gi flere konkrete verktøy som kommunene kan dra nytte av, forteller hun.

Åpen struktur Veikartet av i dag er grovtegnet, og går ikke dypt ned i de enkelte fasene. – Dermed har det en retningsgivende funksjon i dag, mer enn å beskrive detaljerte fremgangsmåter. I tiden fremover vil veikartet tilføres verktøy for kartlegging av brukerbehov, verktøy for å vurdere teknologi, veiledning for offentlige anskaffelser og annet. På den måten håper vi Veikart for velferdsteknologi vil kunne fungere som en håndbok og et referanseverk for de som skal ha daglig befatning med feltet, sammenfatter Tangen.

Det nye veikartet vil være ferdigstilt våren 2015.

– Ved å arbeide sammen med kommuner, for kommuner, er målet å utvikle treffsikre verktøy, basert på kunnskap Sintef har innhentet fra de kommunene som er kommet lengst i arbeidet, avslutter Tangen.

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Fremtiden er nå KR og Varodd lanserer Opus 5, «Fremtidens Intelligente Sykehusseng» i Norge.

Opus 5 er en helt ny sykehus- og pleieseng som skal bidra til å utfordre og optimere arbeidsprosessene i og omkring pasientpleie både i Norge og internasjonalt.

«Fremtidens Intelligente Sykehusseng» er resultatet av et offentlig-privat innovasjonssamarbeid mellom Region Midtjylland i Danmark, den danske sengeprodusenten KR og en rekke andre samarbeidspartnere. Projektet startet opp i 2008, på initiativ fra en tidligere sjefssykepleier på Regionshospitalet Randers og Grenå.

Utviklingsprosessen er senere drevet frem av ildsjeler i bransjen, med fokus på tre hovedtemaer: Pasientens sikkerhet, komfort og selvhjulpenhet. Personalets sikkerhet, arbeidsmiljø og effektivitet, samt infrastruktur og kommunikasjon i helsevesenet i dag og i fremtiden.

Det endelige resultat har flere helt nye funksjoner som er blitt etterspurt og testet av prosjektets brukere. Sengen kan reises opp i en vertikal sitteposisjon, slik at pasienten kan stå opp av sengen i fotenden. Sengen kan også vippes opp til 10 grader til hver side. Det gør det enklere for personalet å flytte pasienten fordi man tar tyngekraften til hjelp. Digitalt er sengen rigget for ulike former for sensorer og annet digitalt utstyr til f.eks. pasientovervåking uten å forstyrre pasi-

«Sykehussengen har jo hatt samme utforming siden jeg var sykepleiestudent i 1968 i mer enn 30 år… Noe må gjøres.»

Karin Valbæk, tidl. sjefssykepleier på Regions­hospitalet Randers og Grenå. enten, veiing av bevisstløs pasient i forbindelse med undersøkelse og medisinering m.v.

I Norge ble sengen for første gang demonstrert under åpningen av Velferdsteknologilaboratoriet på Høyskolen i Bergen fredag 21.november 2014.

Sengen fikk stor oppmerksomhet, og reaksjonene på sengens egenskaper og funksjoner var unisont positive.

Sengen er utlånt til velferdslaben på ubestemt tid fordi representanter fra skolen «oppdaget den på Health og Rehab Scandinavia-messen i København i september og gav uttrykk for at de ville ha den på laben.

Klaus Brock Administrerende Direktør Tel: +45 8698 2499 Kontaktperson for Varodd i Bergen er: Arnfinn Bergmann Tørresen Salgskonsulent/Salgsleder Tekniske hjelpemidler tlf: 911 44 344 arnfinnbt@varodd.no

ontaktperson på lab’en i Bergen er Sturle K Monstad.

For mer informasjon: Kontaktpersoner for KR i Danmark:

Liv-Janne Hansen Kommunikations- og marketingchef Tel: +45 2012 7793

11

Hele dette bilaget er en annonse for LFH Velferdsteknologi

Verdien av nøyaktighet Tenk deg at klokken din går femten minutter feil. Noen ganger går den for fort, andre ganger for sakte. Du kommer for sent på toget, du rekker ikke møtet ditt eller du må vente utenfor butikken da den ikke har åpnet ennå. Dette vil gjøre hverdagen din uforutsigbar og vanskelig, og mangelen på nøyaktighet vil slå negativt ut i livet ditt.

På mange måter er denne situasjonen lik hverdagen for personer med diabetes—bare med helt andre konsekvenser. Hvis blodsukkermålingen viser et unøyaktig resultat, kan også behandlingen av sykdommen bli feil, med potensielt store helsemessige konsekvenser for den enkelte.1 Det finnes flere, ulike blodsukkerapparater på det norske markedet i dag. Nylig ble det publisert en ny ISO-standard (ISO 15197:2013). Denne standarden krever at alle markedets blodsukkerapparater må i 95 % av tilfellene gi et måleresultat med avvik ikke større enn ± 15 %, ved glukoseverdier lik eller høyere enn 5,55 mmol/L, sammenlignet med den sanne verdien. En mer nøyaktig blodsukkermåling vil kunne bidra til å gi riktigere insulindosering, noe som resulterer i en bedre regulert diabetes og dermed at man unngår lavt blodsukker.1 Dette er gode nyheter for personer med diabetes.

Bedre nøyaktighet kan bety bedre helse og livskvalitet for personer med diabetes.

CONTOUR® NEXT

målesystemer for blodsukker har bevist nøyaktighet utover minstekravene til nøyaktighet i standarden ISO 15197-2013. CONTOUR® NEXT målesystemer klarer ± 10 %, også når personer med diabetes utfører målingene. 2, 3, 4, 5 Det er vi i Bayer stolte av!

1

Breton and Kovatchev: Impact of Blood Glucose Self-Monitoring Errors on Glucose Variability, Risk for Hypogly­cemia, and Average Glucose Control in Type 1 Diabetes: An In Silico Study; JDST, volume 4, issue 3, May 2010

2

International Organization for Standardization. In vitro diagnostic test systems—requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus. Geneva, Switzerland: International Organization for Standardization; 2013.

3

Bernstein R, Parkes JL, Goldy A, et al. A new test strip technology platform for self-monitoring of blood glucose. J Diabetes Sci Technol. 2013;7(5):1386-1399.

4

Harrison B et al, Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring Systems With the CONTOUR® NEXT Test Strip. Poster presented at the 6th international conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 27 February – 2 March, 2013; Paris, France.

5

12

Data on file