Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Nye
muligheter Årgang 4
Vekst, utvikling & arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen
KUNNSKAPSINNHENTINGEN OM PETROLEUMSVIRKSOMHET NORDØST I NORSKEHAVET PÅGÅR FOR FULLT.
SIDE 12
Olje- og energiminister
Ola Borten Moe: – Vi skal drive og videreutvikle norsk petroleumsindustri i lang tid framover. Side 5
Dagens næringsliv i Lofoten og Vesterålen ønsker petroleumsrelatert virksomhet velkommen Side 14
Sjømatnæringen og petroleumsnæringen samarbeider i Ett hav. Side 18
Nestleder
Anna Ljunggren
I Nordland arbeiderparti ønsker konsekvensutredning av olje- og gassutvinning inn i partiprogrammet. Side 19
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Vi har ventet lenge nok Det er snart to år siden 16 ordførerne fra Vesterålen, Lofoten og Sør-Troms møtte opp hos Statsministeren med et krav om konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. LoVe Petro jobber for optimalt utbytte og nye arbeidsplasser basert på petroleumsindustrien i dag og dersom det åpnes for oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.
LoVe Petro vil skape vekst, utvikling og arbeidsplasser i regionen Interesseorganisasjonen LoVe Petro
jobber for å skape et sterkt engasjement for virksomheter som ønsker å posisjonere seg som leverandører til petroleumsindustrien. Også Lofoten og Vesterålen skal dra nytte av mulighetene som skapes av olje- og gassutvinning i norske havområder. Målet til LoVe Petro er at flest mulig lokale bedrifter skal få høste sin del av verdiskapningen knyttet til dette. Oljebransjen, med alt som hører til, er en motor i norsk økonomi. Større involvering av bedrifter i Lofoten og Vesterålen vil gi ringvirkninger i form av vekst og nye arbeidsplasser. LoVe Petro representerer over 200 bedrifter med rundt 3000 arbeidsplasser. Flere av dem, som for eksempel Norlense, har allerede en solid posisjon innenfor petroleumsindustrien, ikke minst takket være sin nære og lange tilknytning til hav og fiskerier. Lokalsamfunnets utvikling står i sentrum for organisasjonens arbeid. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (se side 7) viser samtidig at folketallet i Lofoten og Vesterålen går jevnt og trutt nedover. Prognoser viser at denne trenden vil fortsette. Aker Solutions (se side 4) ser på den
manglende konkurransen om arbeidskraft i nord som en fordel, og bygger opp stort i Tromsø og Sandnessjøen. Eksempelet viser at det er muligheter innenfor petroleumsindustrien i dag. For tiden pågår kunnskapsinnhenting tilknyttet eventuelle fremtidige petroleumsaktiviteter utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Kunnskapsinnhentingen kan danne grunnlag for en mulig senere konsekvensanalyse.
K
ravet om konsekvensutredning har solid demokratisk forankring gjennom positive vedtak i alle kommunestyrene i regionen, støtte fra regionrådene, LO, NHO – og et soleklart flertall på Stortinget. En rekke tunge meningsmålinger er heller ikke til å ta feil av: Tre av fire nordmenn vil ha konsekvensutredning. Svaret fra statsministeren og regjeringen ble kunnskapsinnhenting. I Lofoten og Vesterålen (LoVe) ser vi at
olje og gass skaper vekst og ringvirkninger nord og sør for vår region. Fra tilskuerbenken er vi vitner til en utvikling vi gjerne skulle tatt del i. Utvinning i havområdene utenfor LoVe og Sør-Troms vil gi oss nye vekstimpulser. Det kan snu en mangeårig trend med nedgang i folketall og antall arbeidsplasser. I friskt minne har vi Statoils ringvirkningsrapport. Her viser et nøkternt anslag at olje og gass kan gi inntil 2.000 nye arbeidsplasser i LoVe. Men det er alt vi har fått hittil: Et glimt av mulighetene. All petroleumsutvinning innebærer en viss risiko. Men etter 40 år med utvinning på norsk sokkel, uten utslipp med dokumentert skade på miljøet, kan vi slå fast at risikoen er meget lav. Med bakgrunn i en KU kan Stortinget likevel finne vektige grunner for å si nei til utvinning i LoVe. Det har skjedd før, og vil i så fall være en naturlig del av en demokratisk prosess. Det er derimot helt uakseptabelt at prosessen kveles i starten, i en sak som har så stor samfunnsmessig betydning og støttes av et så massivt flertall. Mens vi som bor i LoVe har et sterkt fo-
kus på lokale ringvirkninger, er saken av stor betydning for alle norske innbyggere. Selv med nye funn i Barentshavet og Nordsjøen, vil utvinningstakten på norsk sokkel avta merkbart uten at det gjøres nye funn. Ressursene på havbunnen av Lofoten og Vesterålen kan være et viktig bidrag til å opprettholde velferdsstaten i fremtiden.
KONTAKTPERSON: Adm. dir. Ørjan Robertsen TELEFON: 76 20 00 70 MAIL: post@lovepetro.no
2
Ørjan Robertsen i LoVe Petro mener det er på høy tid å sette i gang konsekvensutredning.
I respekt for demokratiet forventer vi at kravet om konsekvensutredning av Nordland VI, VII og Troms II blir gjennomført snarest mulig i neste stortingsperiode.
Ørjan Robertsen Direktør Lofoten og Vesterålen Petro
LOVE PETROS FORVENTNINGER ■ Økt sysselsetting og vekst i folketallet. ■ Ny dynamikk i nærings- og samfunnsliv – fra konservering til utvikling. ■ Økt kompetanse i næringslivet, også i bransjer uten direkte petroleumstilknytning. ■ Havbunnsutbygginger med ilandføring – gir betydelige lokale ringvirkninger. ■ Forsyningsbase og beredskapsbase i LoVe. ■ Bedre utdanning/ studietilbud. ■ Økt innovasjonsevne som følge av ny, kompetanseintensiv næring. ■ Bedring av kommuneøkonomien som følge av befolkningsvekst, eiendomsskatt og skatt fra nye skattebetalere.
LoVe Petro ... ... er en interesseorganisasjon for næringslivsbedrifter i Lofoten og Vesterålen som skal bidra til optimal samfunnsmessig utbytte av petroleumsindustrien i regionen.
”3 av 4 nordmenn vil ha konsekvensutredning”
Besøksadresse: Strandgata 1 8400 Sortland
Postadresse: Postboks 198 8401 Sortland
PROSJEKTLEDER: Andreas Totland · TEKST: Havnor AS FOTO OG ILLUSTRASJONER: Jonas Ellingsen, Ronny Danielsen, Aker Solutions, Ole Jørgen Bratland og Harald Pettersen/Statoil samt Norsk olje og gass/Thomas Brekke. LAYOUT OG DESIGN: Masters of the Universe TRYKK: Media Norge Trykk · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 og 21 37 70 75, eller E-post: andreas@cmedia.no
www.lovepetro.no
C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSE OG NETTMAGASIN I HELE SKANDINAVIA
WWW.CMEDIA.NO
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Goliat tar form
2000 første funn
juni 2009
1. kvartal 2012
3. kvartal 2014
Goliat godkjent av Stortinget
innsatsgruppe strand akutt og 28 fiskebåter fra Finnmark på plass
produksjonsstart
Nord-Norge leder an i oljevernutviklingen Utbyggingen av Goliat-feltet, med Eni Norge som operatør, er den første utbyggingen av et oljefelt i Barentshavet. Denne utbyggingen er med på å sikre en bedre beredskap i nord. I begynnelsen av september ble foreslåtte konsepter testet i full skala øvelse flere steder i Finnmark. 400 personer og mer enn 30 fartøy deltok. 75m3 popcorn fungerte som olje. NOFOs nyopprettede innsatsgruppe som skal bekjempe akutt oljeforurensning i strandsonen ved eventuelle oljeutslipp, er etablert. 40 personer har allerede fått spesialisert opplæring. For beredskapen på Goliat-feltet er nå 30 fiskefartøy engasjert i en permanent beredskap. Disse skal operere spesialutviklet utstyr spesielt egnet for kystnære farvann. All opplæring av mannskaper på fiskebåter foretas av Nordkapp maritime fagskole i Finnmark, mens opplæring av innsatsgruppen og spesialteamet foregår ved Norges brannskole i Nordland. Oljeindustrien inngikk i løpet av 2011 avtaler med tre leverandører om innkjøp av nytt oljevernutstyr for kyst- og strandsonen i Finnmark. 75 prosent av kontraktsverdiene for dette utstyret er tildelt nordnorske leverandører. Utstyret skal plasseres i depoter i Hasvik og Måsøy. For Goliat-feltet har Eni Norge satt som mål at beredskapen skal være robust, effektiv og tilpasset lokale forhold. - Sammen bygger vi Goliat!
Lisenspartner
3
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Under vann på Åsgåad-feltet.
Under vann De fleste nordmenn har bilder i sin
bevissthet av at norsk oljevirksomhet pågår på plattformer langt til havs, herjet av bølger og vind. Det er ingen dårlige bilder å ha. Leteog utviklingsborring skjer i fra flyttbare plattformer som enten står med oppjekkbare føtter på havbunnen eller flyter. Mange steder utvinnes olje og gass dessuten fra gigantiske konstruksjoner som står fast på havbunnen. Av flere årsaker går imidlertid utviklingen i retning av undervannsteknologi. For stadig flere felt er installasjonene plassert på havbunnen. Herfra hentes olje og gass opp fra grunnen under havbunnen, og pumpes enten inn til landmottak eller opp til skip i lastebøyer. Én konsekvens av dette er at petroleumsvirksomhet kan pågå for fullt uten å være videre synlig fra land og hav.
– Så lenge vi skaper attraktive arbeidsplasser, går det fint å rekruttere folk til Nord-Norge. Mange ønsker å søke seg hjem til røttene sine, sier regionleder Kjell-Are Vassmyr i Aker Solutions.
Ingeniører søker seg til Nord-Norge Det gjelder å tenke nytt for å vinne den globale kampen om ingeniører i petroleumsindustrien. Aker Solutions har funnet en formel som fungerer bra. Så langt har selskapet rekruttert nærmere 100 eksperter som ønsker å leve og bo i Nord-Norge.
M
ange er fortvilet over at nordlendinger reiser bort fra landsdelen for å utdanne seg, men ikke har jobber å vende tilbake til. Derfor må de søke jobb andre steder, og bringer verken kompetanse, aktiviteter eller ny inspirasjon med seg hjem. Ser mulighetene
På bloggen sin roser den svenske utenriksministeren Carl Blindt måten Norge håndterer de vanskelige spørsmålene tilknyttet Arktis.
Carl Bildt roser regjering og storting I august besøkte Sveriges utenriks-
minister Carl Bildt Stavanger under ONS Summit 2012, hvor han hadde møter med blant annet sin norske kollega Jonas Gahr Støre. I fokus sto utviklingen i de arktiske områdene, ikke minst når det gjelder klima-, ressurs- og energiutfordringer. På bloggen sin ”Alla dessa dagar” (carlbildt. wordpress.com) roser Bildt måten Norges regjering og storting diskuterer og håndterer de følsomme og viktige av-veiningene i forhold til Arktis. Han gleder seg dessuten over samarbeidet mellom våre to land, ikke minst i forhold til at mange svensker finner arbeid i Norge.
4
Aker Solutions har valgt å snu den regionale utfordringen til en konkurransefordel. – Det er få aktører innenfor vår bransje her i Nord-Norge. Potensialet er derfor stort for oss. Mange vil gjerne bosette seg der de har røtter, sier regionleder og sivilingeniør Kjell-Are Vassmyr. Han kan snakke for seg selv. I gymnasiastalder flyttet tanaværingen til Trømsø, hvor kona kommer i fra. Ti år jobbet han for Det norske Veritas, fordelt omtrent likelig på Norge og Asia. I 2002 flyttet familien hjem til Tromsø. Vassmyr tok jobb i Acona som har base i Stavanger, men har hele veien hatt arbeidssted i Tromsø. Snart 100 medarbeidere
6. januar 2012 satte han seg mutters alene på et kontor i Forskningsparken i Tromsø. Men det varte ikke lenge. I desember i fjor gikk selskapet tydelig ut med sine ambisjoner om oppbygging av et ingeniørhus i Tromsø. Målet var å få 50 ingeniører på
Kjell-Are Vassmyr i Aker Solutions.
Aker Solutions så et stort fortrinn i å rekruttere ingeniører til Tromsø og Sandnessjøen hvor selskapet ikke hadde noen spesielle konkurrenter om arbeidskraften.
plass i løpet av 2012 og nå totalt 300 i løpet – I Sandnessjøen kjøpte vi opp en virkav 2015. Målet for 2012 er allerede nådd og somhet med 24 medarbeidere. Vi økte under revurdering. bemanningen ytterligere etter en rekrutte– Vi har gjennomført tre annonsekam- ringskampanje i vinter hvor vi fikk 300 søpanjer og har mottatt totalt 1600 søknader. kere. Igjen vitner dette om at folk vil hjem Rundt halvparten av våre nye medarbeidere til Helgelandskysten såfremt det fi nnes kommer fra Nord-Norge. Glade over mulig- interessante arbeidsoppgaver der, sier han. hetene i Tromsø, har de pakket ektefelle, barn Optimisme ”Vi har gjennomført og eiendeler og flyttet Aker Solutions ser tre annonsekampanjer lyst og optimistisk hjem igjen, sier han. på fremtiden i nord og mottat totalt 1 600 og planlegger oppHelgelandskysten søknader”. Aker Solutions er et føring av eget bygg i selskap med ca. 25 Tromsø. Ingeniørene 000 medarbeidere i mer enn 30 land. Sel- i Nord-Norge jobber på oppdrag sammen skapet leverer utstyr, systemer og tjenester med sine kolleger i Bergen, Oslo, Stavantil kunder i petroleumsindustrien over hele ger og utlandet, og baserer seg derfor ikke kloden. I praksis innebærer dette at selska- primært på nordnorske aktiviteter. Selskapet utvikler og designer et bredt spekter av pet samarbeider nært med Universitetet i utstyr for bruk både over og under vann, Tromsø og Høgskolen i Narvik om hvorinkludert undervannskonstruksjoner, rør- dan ingeniørutdannelsen i Nord-Norge ledninger og prosessanlegg. kan styrkes, og har ansatt mange nyutdanRegionleder Vassmyr har også ansvar nede fra begge steder. – Det vil vi fortsette for 40 medarbeidere i Sandnessjøen. med, slår Vassmyr fast.
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro Melvær & Lien
MOVING ENERGY FORWARD
MER
Olje- og energiminister Ola Borten Moe mener at norsk petroleumsvirksomhet er fremtidens næring. – Min klare ambisjon og forventning er at aktiviteter til havs skaper ringvirkninger på land, sa statsråd Ola Borten Moe i forbindelse med fremleggingen av Petroleumsmeldingen i sommer.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe
Næring for flere generasjoner fremover – Jeg tilhører ikke den generasjonen av politikere som vil stå på Stortingets talerstol og si at petroleumsvirksomheten i Norge er over. Norsk petroleumsindustri og ressursforvaltning er noe alle nordmenn kan være stolte av. Denne aktiviteten skal vi drive og videreutvikle i lang tid framover.
I NORD
aktiviteten i havet fører til ringvirkninger på land. sier han. Etterlengtet oljeminister
et uttalte olje- og energiminister Ola Borten Moe i sommer i forbindelse med fremlegging av den såkalte Petroleumsmeldingen til Stortinget. Stortingsmelding 28 (2010–2011) sitt offisielle navn er ”En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten”, og understreker Borten Moe sitt hovedpoeng: Regjeringen ønsker å opprettholde produksjonen fra næringen på et meget høyt nivå i generasjoner framover.
Fornybare energikilder har fått økt oppmerksomhet de senere årene som følge av de globale klimautfordringene vi står overfor. Før Borten Moe tiltrådte som statsråd i Oljeog energidepartementet i 2011, følte mange i petroleumsindustrien at fokuset i det politiske Norge var i overkant mye på fornybar energi og alt for lite på olje og gass som er en bærebjelke i norsk økonomi med om lag 43 000 sysselsatte og totalt ca. 200 000 arbeidsplasser som direkte eller indirekte kan knyttes til aktivitetene på norsk sokkel. Men Borten Moe markerte imidlertid raskt at han var minister både for petroleum og fornybare energikilder. – Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang, uttalte Borten Moe til NTB tidligere i år om sine ambisjoner for både fossile og fornybare energiressurser.
Vil videreutvikle næringen
Vil overvinne utfordringer
Petroleumsvirksomhetet er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringen bidrar i dag med om lag en femtedel av total verdiskaping og en fjerdedel av statens inntekter. Halvparten av Norges totale eksportverdi er olje og gass. For å kunne videreutvikle næringen, er Borten Moe opptatt av å opprettholde et mangfold av aktører og sunn konkurranse i alle ledd. – Vi har ressursene, kompetansen og viljen. Med dette på plass, er jeg sikker på at oljeselskaper, myndigheter og leverandørindustri over hele vårt langstrakte land skal klare å skape store verdier framover. Særlig Nord-Norge står foran nye, store muligheter. Min klare ambisjon og forventning er at
Borten Moe kjøper heller ikke uten videre argumentasjonen om at oljeboring i arktiske strøk på generelt grunnlag ikke kan pågå på grunn av det sårbare miljøet. Under ONS 2012 – petroleumsbransjens storstue – påpekte han fra talerstolen i Stavanger Forum at områdene nord for Nordsjøen ikke var åpnet for 30 år siden, at aktivitet i Arktis har pågått i over 100 år og at teknologiske utfordringer gang på gang er overvunnet. – Historien viser at vi om og om igjen har overvunnet teknologiske utfordringer, og vil gjøre det igjen. Men skal nye områder åpnes, er det like fullt avgjørende at aktivitetene skjer innenfor trygge rammer, sa Borten Moe fra talerstolen.
D
ENE RGI NÅ ER VI KLARE Vi vil utforske energien som ligger i nord. For oss i DONG Energy er Nord-Norge en viktig del av framtiden. Det er fordi vi ser store muligheter og en region i sterk vekst. Fra vår base i Tromsø skal vi lete etter mer energi og finne de nye mulighetene dette området vil gi. Vi er sikre på at det neste kapittelet i det norske oljeeventyret skrives i nord.
LES MER OM OSS PÅ DONGENERGY.NO
DONG Energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa, med hovedkontor i Danmark. Vår forretningsvirksomhet er basert på anskaffelse, produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i Nord-Europa. Konsernet har ca. 6400 medarbeidere og omsatte for DKK 57 milliarder (EUR 7,6 milliarder) i 2011.
5
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
HISTORIEN FORTSETTER Når man fyller 100 år er det lov å be om litt ekstra oppmerksomhet. Alderen vår forteller om langsiktighet. Men blikket er rettet fremover, mot historien som skal skrives. Den kommer fortsatt til å handle om kompetansebygging og teknologiutvikling, og om å stå i fremste rekke. Mest av alt handler den om å bidra til å dekke verdens energibehov.
YOUR FUTURE LOGISTICS CENTER? Our LogisticsCenter consists of highly trained and experienced Logistics Professionals combining the different services within NorSeaGroup enabling us to perform as Your Logistics Department.
Learn more about our Integrated Logistic Solutions
T H E L E A D I N G P R O V I D E R O F S U P P LY B A S E S & LO G I ST I C S O LU T I O N S TO T H E O F F S H O R E I N D U ST RY
norseagroup.com
6
Om 30 år arbeider barnebarnet ditt hos oss. Langsiktighet kan være et ord å pynte seg med. Men det kan også være en vilje, en visjon – slik som hos oss i GDF SUEZ E&P Norge. Vi tror på å delta i oljeog gassproduksjonen på norsk sokkel. Det er positivt for både oss, våre ansatte og samfunnet. Vi har vært her i 10 år. Det er både et lite jubileum og en begynnelse på noe stort og varig. At vi nå har fått operatøransvaret på Gjøa-feltet, gjør oss enda sterkere motivert. Vi vil bidra – i dag, i morgen, i mange tiår framover. Og vi vil være i front. På helse, miljø og sikkerhet. På teknologiske løsninger. På det å tenke nytt, skape noe nytt, være en foretrukket arbeidsgiver og en solid, troverdig aktør i det store bildet. Vi gleder oss!
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Lofoten og Vesterålen er
fortsatt viktig for næringen Administrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass har stor grunn til å glede seg. Høy leteaktivitet gir endelig resultater i både Nordsjøen og Barentshavet. Investeringer på norsk sokkel skaper høy aktivitet. I tillegg har regjeringen startet kunnskapsinnhentingen i Lofoten, Vesterålen og Senja, og konsekvensutreder Barentshavet og Jan Mayen.
H
vorfor er det så viktig for petroleumsnæringen å få åpnet havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassaktivitet? – Skal en opprettholde petroleumsproduksjonen er fire faktorer avgjørende: Økt utvinningen fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, fi nne mer i åpne områder og at nye leteområder åpnes. Hverken tiltak innenfor økt utvinning eller nye funn i åpne områder, som for eksempel Johan Sverdrup og Skrugard, er nok til å opprettholde produksjonen på norsk sokkel. Tilgang på nytt areal, herunder også havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er avgjørende for å opprettholde produksjonen fra norsk sokkel etter 2020.
Regjeringen de tar sikte på å åpne Barentshavet sørøst/ tidligere omstridt område i 2013. Skjønner du de som mener det da er fornuftig å vente med Lofoten og Vesterålen? – Barentshavet sørøst er et helt nytt område hvor vi ikke kjenner ressursgrunnlaget. Det er også viktig at påpeke at disse områdene ligger langt fra land, marked og
infrastruktur. Når vi også vet vi må ha et 15 års perspektiv fra funn til produksjon vil det bety at produksjonen først kommer etter 2030. Til sammenligning tok det nesten 25 år fra Snøhvit ble funnet til produksjonsstart. Aktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være viktig for å opprettholde aktivitet i blant annet leverandørindustrien fra 2020.
Vesterålen. Synkende folketall er regi-
onens største utfordring og representerer en ond sirkel: Folk tiltrekkes av høyere aktivitetsnivå andre steder i landet. Samtidig blir det stadig færre tilbake som kan skape muligheter i regionen. I 1960 var vi 3 521 803 innbyggere i Norge. For 2012 er prognosen 4 985 900. Det er en vekst på 41 prosent. Til sammenligning vokste folketallet med 85,7 prosent i Rogaland i samme periode, fra 238 642 til 443 115. For Nordlands vedkommende er det status quo; 237 191 i 1960 mot 238 320 for 2012. Også prognosene er trist lesning. For Vesterålens del har SSB for eksempel beregnet en nedgang på 2,9 prosent frem til 2020. Flere steder vokser den eldre delen av befolkningen, mens den yngre befolkningen – som skal bære regionen fremover – går ned.
FAKTA ■ Befolkningen i Lofoten ble dramatisk redusert i perioden 1980–2004. Fra 2005–2011 gikk den ned med 1,17 prosent. ■ I Vesterålen var det kun Sortland som opplevde befolkningsvekst fra 1980– 2004. Fra 2005–2011 sank befolkningen med 1,79 prosent. Kilde: SSB.
Hva er det med Lofoten og Vesterålen som er så spesielt? – Av områdene som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet er ressursgrunnlaget utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja det området hvor en kan forvente produksjon kortest tid etter åpning. Dette havområdet har vært sett på i mange år og ny seismikk er samlet inn. Det har kjent geologi, ligger nær eksisterende infrastruktur og dersom det gjøres funn kan en starte produksjon raskt. Også små funn kan være lønnsomme i dette området. I tillegg vil petroleumsaktivitet i disse områdene gi ringvirkninger ikke bare i Lofoten og Vesterålen, men for hele landsdelen både i utbyggingsfasen og i driftsfasen.
=7>b Bærek
En aP]VTaX]V Pe
raftb=< !
Z^\\d]Tab
eTZbcZaPUc ^V
!
QÍaTTe]T
Bærekraft i Nordland styrket av privat næringsliv
Hvilke ringvirkninger kan vi forvente? – Det som er sikkert er at dersom en fi nner drivverdige funn så vil dette gi aktivitet. Sandnessjøen og Hammerfest er gode eksempler på hvordan petroleumsaktivitet fører til flere arbeidsplasser både direkte, gjennom at bedrifter etablerer seg og gjennom servicetjenester. Hva betyr de nye funnene i Nordsjøen og Barentshavet for næringen? – De siste funnene, med Johan Sverdrup, Skrugard og Havis i spissen, er gledelige og viktige. De viser med tydelighet at dette er en næring for framtida, og styrker muligheten for strategisk og langsiktig planlegging. Men, disse funnene er på langt nær nok for å opprettholde dagens produksjon.
Befolkningsnedgang
Nordland havnet på 18. plass på NHOs
Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Gro Brækken ser nye muligheter i Lofoten, Vesterålen og Senja.
OM NORSK OLJE OG GASS ■ Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening – OLF) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass er en landsforening i NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. 17. september 2012 skiftet Norsk olje og gass navn fra Oljeindustriens Landsforening (OLF).
bærekraftbarometer BærekraftsNM 2012 med kun Finnmark bak seg. Hammerfest, Tromsø og Bodø er viktige for de tre nordligste fylkenes økonomisk bærekraft, hvor oljeindustri, kompetansesentre, utdanningsinstitusjoner og sentrale knutepunkt er viktige faktorer. NHOs BærekraftsNM rangerer kommuners vekstkraft og bæreevne. Ikke overraskende dominerer det sentrale Østlandsområdet og de store befolkningskonsentrasjonene rundt kysten fra oljefylket Rogaland, via Berg og Trondheim i rangeringen fylkene i mellom. Kommunene, og dermed fylkene, rangeres ut i fra flere faktorer. På arbeidsmarked havner Nordland på 15. plass, demografisk utvikling på 19. plass, kompetanse på 18. plass og økonomi på 14. plass. NHO har analysert utviklingen fra 2007 og frem til 2011.
7
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Amerikanske ingeniører skapte historie 381 meter over bakken.
Amerikanske ingeniører skapte historie 381 meter over bakken.
00,Vinn utdannelse verdt 300.0 på Les mer om konkurransen . no ss. norskoljeogga ing (OLF) Oljeindustriens Landsforen e og gass. har byttet navn til Norsk olj
8
Nordmenn trives godt på dypt vann. Faktisk bedre enn noen andre. Dette har gjort oss til en respektert aktør på de mest utfordrende olje- og gassprosjektene verden noen gang har sett.
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Dette er en unik kompetanse som vil bli enda viktigere i årene som kommer. Fremtiden byr på mange spennende utfordringer på norsk sokkel. Utfordringer som kloke hoder og flinke hender skal løse. VI BYGGER NORGE FRA BUNNEN
9
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Massivt tverrpol om konsekvens Kystfiskeflåten vil være i beredskap i hele Goliats levetid. Ca. 30 fartøyer vil alltid inngå i flåten, som i september 2012 avholdt en stor øvelse og vil være klar til Goliat åpner i 2014.
For første gang i Norge:
Oljeutslipp møter kjentfolk For første gang på norsk sokkel skal kyst-
fiskeflåten inngå som en permanent del av oljevernberedskapen. Ca. 30 fiskefartøy vil være i beredskap i kystnære strøk innenfor Goliat-feltet som åpner i 2014. Oljevernberedskapen har en første barriere med havgående fartøy som bruker lenser, opptakere og kjemisk dispergering (oppløsning) ute ved plattformen. Utslipp som passerer denne barrieren møter så den kystnære barrieren. Goliatfeltet ligger på det nærmeste bare 50 km fra kysten ved den ytterste delen av Sørøya i Vest-Finnmark.
Føler det norske folk seg avspist med kunnskapsinnhentingen? Resultatet av en årlig undersøkelse LoVe Petro har gjennomført, tyder på at regjeringens beslutning om kunnskapsinnhenting (se side 12) i stedet for konsekvensutredning er i utakt med folkemeningen. VI SPURTE: 11 av 12 kommuner i Lofoten og Vesterålen har vedtatt at de anbefaler en konsekvensutredning. Hva er din holdning til dette?
Ap A p 76,9% (+5,4)
FrP 84,4% (+1,8)
H 86,1% (-0,7)
KrF 65,2% (+7,2)
V 56,3% (-3,0)
SV 52,8% (+22,8)
86,3% (+5,3)
72,2% (-4,3)
76,8% (-1,7)
87,5% (+6,5)
93,1% (+12,3)
81,5% (+33,1)
Lokalkjent mannskap
Kommer olje hit, vil den møte kjentfolk. – Mannskapet på fiskefartøyene kjenner vær, vind og de lokale forholdene godt. Deres daglig virke er å sette ut og ta opp redskap, slik de vil gjøre i en oljevernaksjon. Flere fartøyer er under utrusting og ombygging. Mange er allerede fullt rigget for beredskapsoppgaven, øving og eksamen, forteller oljevernrådgiver Ole Hansen i ENI Norge.
Tallene viser holdningen til de som har tatt standpunkt i saken, ”vet ikke”-svar er utelatt.
VI SPURTE: Forventer du at et evt regjeringsskifte etter valget neste år påvirker sjansene for at konsekvensutredning blir gjennomført?
LOVE NORGE LOVE NORGE Kjentfolk øver på oljevern.
Det er Nordkapp Maritime Fagskole og Norges brannskole som gir oljevernopplæring av fartøyene og innsatsgruppen for akutte strandsoneoperasjoner. Bak prosjektet står Goliat-operatøren Eni Norge og partneren Statoil, som har samarbeidet med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper om beredskapen. Eni har vært på norsk sokkel siden 1965, har over 50 lisenser på hele sokkelen hvor Ekofisk har vært den mest betydningsfulle, hovedkontor i Roma og Milano og en verdensomfattende virksomhet i ca. 85 land med nærmere 80 000 medarbeidere. Også ved skipshavari
– Fiskefartøy i beredskap er en nyvinning som også vil kunne benyttes i aksjon ved skipsuhell, sier Hansen, som legger til at den totale oljevernberedskapen for Goliat også inkluderer nye beredskapsdepoter og nye konsepter og metoder for kystnær beredskap.
10
LOVE NORGE
A Ap p 59,0% 53,4% 19,2% 25,2% 21,8% 21,5%
FrP 83,3% 70,1% 9,4% 9,0% 7,3% 20,9%
H 90,1% 67,1% 4,4% 14,5% 5,5% 18,5%
KrF 70,8% 66,7% 12,5% 7,4% 16,7% 25,9%
V 61,5% 50,0% 11,5% 31,6% 26,9% 18,4%
SV 91,7% 52,4% 2,8% 28,6% 5,6% 19,0%
Undersøkelsen ble gjort av InFact på vegne av LoVe Petro, 19. og 20. sept. 2012.
Statoil fikk bredbånd til bygda Statoils engasjement innen miljøovervåkning, gir bredband til bygdene Hovden og Nykvåg i Bø kommune.
F
lere husstander har allerede fått fiber frem til veggen, og 15. oktober åpner vi bredbåndet for datatrafikk. Dette blir en gledens dag både for bygdene og for oss, sier daglig leder Torbjørn Åsbakk i Vesterålskraft Bredbånd AS. Statoil og Havforskningsinstituttet (HI) har siden 2009 jobbet med å etablere et havobservatorium på sjøbunnen i Hølla
utafor Bø i Vesterålen. Det var opprinnelig planlagt å sende bilder til land i sanntid gjennom fiberkabel, men prosjektet viste seg langt dyrere enn budsjettert. Etter komplikasjoner under utsettinga, endte det med en enklere batteridrevet løsning som var i drift fram til september 2010. Nå tar Statoil ansvar for installasjon, drift og vedlikehold i en tiårsperiode, og gjør data tilgjengelig i sanntid. Bredbånd var nødvendig for å få dette til, og oljeselskapet har bidratt til finansieringen. – Selv med utbyggingsstøtte fra Nord-
land Fylke ville det vært ulønnsomt å bygge ut bredbånd i dette området. Statoils økonomiske bidrag gjorde det mulig, sier Torbjørn Åsbakk. Han understreker at det er Bø kommune som har ledet prosjektet og fått finansieringen på plass. – Den dyreste etappen var å legge sjøkabel fra Utskor til Hovden. Herfra var det en smal sak å legge fiber videre til Nykvåg. Interessen har vært stor, og vi har nå ca 50 husstander som ser frem til å få raskere Internet og bedre TV-bilder, forteller Åsbakk. Det nye havobservatoriet skal ta bilder og registrere oceanografiske data fortløpen-
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
itisk krav utredning V
edtaket om kunnskapsinnhenting ble gjort i mars 2011. Samme høst gjennomførte InFact en undersøkelse for LoVe Petro som støttet ønsket til kommunene i Lofoten og Vesterålen om konsekvensutredning. Siden da har kunnskapsinnhentingen pågått og kravet om konsekvensutredning blitt enda sterke-
re, noe som fremgår av årets undersøkelse. Undersøkelsen tyder også på at konsekvensutredning kan bli en het potet i valgkampen foran stortingsvalget i 2013. Velgere fra samtlige partier forventer at et regjeringsskifte vil øke sjansene for at konsekvensutredning gjennomføres.
Partifordeling blant velgerne som er positive til konsekvensutredning. Endring i presentpoeng fra 2011 i parentes.
■ LOVE ■ NORGE
Sp 64,0% (+14,0)
Rødt 50,0% (+41,3)
Andre 58,9% (+5,7)
Totalt 73,1% (+5,7)
78,6% (-7,1)
80,0% (+13,3)
86,4% (-1.1)
81,5% (+4,1)
Prosentuell fordeling blant velgerne i Lofoten og Vesterålen (LOVE) og nasjonalt.
■ SJANSENE ØKER ■ SJANSENE REDUSERES ■ INGEN ENDRING
Sp 79,1% 75,0% 11,6% 11,1% 9,3% 13,9%
Rødt 78,3% 45,5% 13,0% 0,0% 8,7% 54,5%
de. Dette kan følges i sanntid via Internett. – I stedet for å registrere endringer i havet etter at noe har skjedd, skal det måles når endringer skjer. Det sier seniorrådgiver i Statoil, Ståle Johnsen, som opprinnelig er fra Bø. I følge Johnsen skal målingene bidra til å gi Statoil en bedre forståelse av miljøendringene i Barentsregionen. – Spesielt er utviklingen ved korallrevene interessante for oss. Korallstrukturer er en problemstilling vi møter hele tiden, spesielt i Norskehavet, og vi bruker mye ressurser for å lære mer om dette, forklarer Johnsen. Mens lokalbefolkningen snart kan nyte godt av satsingen, vil det ta en tid før biologene kan meske seg med sanntidsdata. Det er lang leveringstid på kabelen som skal strekkes ut fra målestasjonen i Hovden
Andre 79,0% 71,4% 6,7% 0,0% 14,3% 28,6%
Totalt 77,7% 61,9% 10,0% 17,2% 12,3% 20,8%
og ut til Hølla, og utsetting vil derfor skje sommeren 2013. Inntil videre setter HI ut et batteridrevet system, som blant annet skal registrere data i gytesesongen.
Ståle Johnsen, seniorrådgiver i Statoil.
11
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Pågående studier ■ Konsekvenser av akutte utslipp for lokalsamfunn og lokalt næringsliv – Norut Tromsø. ■ Infrastruktur og logistikk – Multiconsult. ■ Oljedriftsmodellering – DNV. ■ Lokale og regionale samfunnsog næringsmessige ringvirkninger – Menon Business Economics. ■ Reiseliv – Norut. ■ Oljevern – DNV. ■ Risiko ved akuttutslipp – miljørisiko – DNV. ■ Virkninger av petroleumsvirksomhet på fiskerier og havbruk ved normal drift – Akvaplan-niva. ■ Industriell bruk av gass – Gassco. ■ Sysselsetting fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå – SSB.
Olje- og energidepartementet vil i vinter legge frem resultatene fra kunnskapsinnhentingen.
Kunnskapsinnhentingen pågå for fullt Regjeringen vedtok i mars 2011 å igangsette en bredt anlagt kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Arbeidet pågår for fullt og flere fagrapporter er allerede publisert.
■ Kraft – NVE. ■ Scenarier for petroleumsvirksomhet – Oljedirektoratet. ■ Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå – Oljedirektoratet. ■ Vurdering av utbyggingsløsninger – Oljedirektoratet.
T
emaene for kunnskapsinnhentingen er fastsatt etter innspill fra berørte parter. Det gjennomføres nå ulike faglige utredninger som belyser ulike tema i kunnskapsinnhentingen. En rekke private og offentlige fagmiljøer er involvert i arbeidet. Olje- og energidepartementet vil legge frem resultatene fra kunnskapsinnhentingene
i en sammenstillingsrapport. som vil bli sendt på høring i løpet av vinteren, etter at alle delstudiene er gjennomført. Mandatet for kunnskapsinnhentingen fremgår av Meld. St. 10 (2010–2011). Fagutredninger i kunnskapsinnhentingen publiseres fortløpende. I skrivende stund er tre rapporter tilgjengelig (se side 13).
KONSEKVENSUTREDNING NESTE? ■ Kunnskapen som hentes inn, skal kunne brukes i en eventuell senere konsekvensutredning etter petroleumsloven. Kunnskapen skal også kunne brukes i neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.
Arena Beredskap bidrar til å utvikle innovative løsninger for oljevernberedskap, samt ny kompetanse. Gjennom klyngesamarbeidet styrker partnerne sin konkuttansekraft, både nasjonalt og internasjonalt. www.arenaberedskap.no
12
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
0
40
0
20
TRE RAPPORTER
80 km 40 nm
TROMS II
Fiskeridirektoratet (juni 2012): Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet. â&#x2013; MENON Business Economics, Universitetet i Nordland, Kunnskapparken Bodø (sept. 2012, tilgjengelig i august 2012), oppdragsgiver OED): Statusbeskrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regionalt nĂŚrings- og samfunnsliv i Loften, VesterĂĽlen og Senja Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter
Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet pü oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Andenes
75206 ,,
125'/$1' 9,,
+DUVWDG
1DUYLN
125'/$1' 9,
%RGÂĄ
125'/$1' 9
0R L 5DQD
6DQGQHVVMÂĄHQ
%UÂĄQQÂĄ\VXQG
125'/$1' ,9
cSQHW RPUnGH
$NWXHOW RPUnGH IRU NXQQVNDSVLQQKHQWLQJ cSQHW VSHVLHOOH RUGQLQJHU MI 0HOG 6W
1DPVRV
QSG
NORDLAND VII
Harstad Narvik SvolvĂŚr
Parallelt med kunnskapsinnhentingen i regi av Olje- og enerdepartementet, skal NĂŚrings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet hente inn kunnskap om virkninger og ringvirkninger av økt satsing pĂĽ verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter. Den geografiske avgrensning for dette arbeidet er sammenfallende med forvaltningsplanomrĂĽdet Barentshavet â&#x20AC;&#x201C; Lofoten og naturlig tilhørende landomrĂĽder. Det er lagt opp til at en oppsummering av dette arbeidet sendes ut pĂĽ høring sommeren 2013.
â&#x2013; SALT (juli 2012), oppdragsgiver OED: KystnĂŚre fiskerier utenfor Lofoten, VesterĂĽlen og Senja
KystnÌre fiskerier utenfor Lofoten, Vesterülen og Senja Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet pü oppdrag fra Olje- og energidepartementet
75206 ,,
125'/$1' 9,,
+DUVWDG
1DUYLN
125'/$1' 9,
%RGÂĄ
125'/$1' 9 0R L 5DQD
6DQGQHVVMÂĄHQ
%UÂĄQQÂĄ\VXQG
125'/$1' ,9
%ORNNHU cSQHW RPUnGH $NWXHOOH VXERPUnGHU 1DPVRV
cSQHW VSHVLHOOH RUGQLQJHU MI 0HOG 6W
QSG
â&#x2013; Norut (sept. 2012) Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for nĂŚringsliv og samfunnet for øvrig.
13
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Hvordan stiller du deg til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen? Beate Bo Nilsen (46) Informasjons- og markedssjef i LNS AS – Jeg vil studere resultatene
fra kunnskapsinnhentingen, men er i utgangspunktet positiv til petroleumsvirksomhet. Norge trenger oljen og det er indrefileten som ligger utenfor her. Vi trenger en motor i å skape teknologiarbeidsplasser som kan skape en positiv utvikling i folketall og næringsliv.
Marius Løken (34) Driftsingeniør, Skarvik AS – Jeg er for
utredning av konsekvensene. Vanskelig å uttale seg for eller mot før vi har oversikt over disse. Men, jeg er for at vi ser på mulighetene. Deretter må fordeler og ulemper veies mot hverandre.
Næringslivet i Lofoten og Vesterålen har behov for ny aktivitet, og ser at det er fullt mulig å kombinere petroleumsvirksomhet med naturopplevelser og dagens næringsveier.
Vil styrke næringsgrunnlaget Næringslivet i Lofoten, Vesterålen og Troms ønsker petroleumsrelatert virksomhet velkommen til sjøs og til lands. Behovet er stort for å styrke næringsgrunnlaget og holde på unge som i dag flytter til andre kanter av landet.
U
ngdom og voksne som skulle arbeide her forsvinner ut! Det er nesten ikke mulig å få tak i en norsk arbeidstaker. Paradoksalt nok utdanner mange seg til et yrkesliv innenfor olje- og gassutvinning. Vi skulle hatt dem hjemme for å utforske havet utenfor vår egen kyst og bygge infrastruktur på land. I stedet forlater de hjem, familie og regionen, sier Bent Eriksen.
kategorien. Kun et 20-talls områder i verden har denne statusen. For reiselivet kan dette gi nye muligheter, men mange frykter større restriksjoner, strengere vern og hinder for moderne utvikling. – I reiselivsnæringen er det delte meninger om petroleumsaktiviteter. Men vi har kladdeføre her i Vesterålen, og ser at det går an å knytte reiseliv og olje sammen, sier hotelleier Harald Mical Jacobsen ved Sortland hotell. Ser til Stavanger
Familiehotellet vil trekke folk ved å være kulturhotellet i nord. Mye av omsetnin-
Negativ utvikling
Arnt Winther (49) Adm. dir. Lofotkraft AS – Jobben min er å sørge for nok og sikker strøm til Lofoten. Får vi et ilandføringsanlegg, blir det påkrevet å legge kraftigere strømledninger til regionen. Det vil være bra for forsyningssikkerheten. Derfor stiller jeg meg positivt til petroleumsvirksomhet, forutsatt at utredninger viser at det vil være bærekraftig.
I juli solgte han lakseprodusenten Pundslett Laks som han har drevet i 30 år. Han sett hvilken vei det går både med arbeidsplasser, sysselsetting, bosetting og aktiviteter i regionen. Han forklarer at det i sum er nedover. – Fiskerirelatert virksomhet klarer ikke lenger å opprettholde sysselsetting og aktiviteter. Turismen er et viktig bein, men vi trenger flere. Det kan bli petroleumsrelatert virksomhet, sier han. Verdensarv mot utvikling?
Lofoten er kandidat for verdensarvstatus hos UNESCO for såkalt blendingsområde, den mest eksklusive
gen på 20 millioner kroner per år er takket være de vakre naturopplevelsene gjestene får i regionen, men yrkestrafikken er viktigst. Jacobsen har i California sett hvordan det er mulig å kombinere vakker natur med olje- og vindkraftproduksjon. – Se utviklingen Stavanger har hatt fra slutten av 60-årene. Vi må bruke den beste teknologien som finnes, det blir det krav om, og skape varige arbeidsplasser. Vi kan ikke risikere det vi har, men kan heller ikke takke nei til en næring som bidrar til vekst og bedre infrastruktur, sier han. Men helt til Stavanger behøver han ikke gå for se hva offshoreaktivitetene kan skape på land. I Strønstad i Lofoten ligger Norlense. Selskapet har 75 medarbeidere, 90 prosent eksportandel og er verdensledende på offshore oljevern. Bedriften skaper ringvirkninger, for eksempel har SMV Hydraulikk med 30 ansatte ca. 60 prosent av omsetningen sin fra oljevernbedriften. – Jo nærmere aktivitetene offshore er oss som bedrift, desto bedre er det, sier daglig leder Terje Olav Hansen. – En aktivitet utenfor Vesterålen og Lofoten vil møte verdens strengeste krav til sikkerhet og beredskap. Vi skal utvikle teknologi som vil kunne gjøre en god opptaksjobb i kanskje 70-80 prosent av året. Resten av året er været for dårlig, sier han. Norlense er allerede godt på vei til å nå dette målet gjennom et prosjekt som er støttet av Petromax-fondet og som skal bidra til så sikre og skape nye arbeidsplasser ved bedriften og dens samarbeidspartnere.
Skal gjøre nordnorsk leverandørindustri konkurransedyktig Dersom ringvirkningene av petroleums-
bransjens aktiviteter i nord skal komme nordnorsk næringsliv til gode, må næringslivet ha produkter, kunnskap og kvalitetsrutiner som bransjen etterspør. Mange har det allerede, men potensialet er stort for enda flere. Derfor har Statoil og Innovasjon Norge sammen gått inn med ca. 20 millioner kroner for treårsperioden 2012 til 2014 i LUNN, som står for Leverandørutvikling Nord-
14
Norge. Forskningsrådet, Kunnskapsparken Nord, Probarens, LoVe Petro og leverandørnettverket Petroarctic er partnere. De 46 bedriftene som deltar skal bidra med et like stort beløp. Etter en grundig analyse av behovet til bedriftene, har LUNN utformet en pakke av tiltak for å bidra til å ruste dem som leverandører så de kan være i posisjon om 3 til 5 år. Første tiltak er fagmentor, hvor bedrifter
får tilgang på ressurspersoner som kjenner bransjen, har deltatt i bedriftsutvikling og har riktig faglig bakgrunn. Under ONS 2012 ble ytterligere tiltak sparket i gang, inkludert besøksordning, hospiteringsordning, trainéeprogram, rekrutteringstiltak, kompetanseprogram for prosjektutvikling og ledelse, kurs og kompetansetiltak, LUNN Arena, prekvalifisering og LUNN Nyskapning.
Fra samling i LUNN – Leverandørutvikling Nord-Norge.
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Hadsel kommune har alltid høstet av det naturen har gitt oss. Derfor er vi kommunen i et hav av muligheter. Dersom en konsekvensutredning viser at det kan høstes av petroleumsressursene pü en bÌrekraftig müte, og i samspill med fiskerinÌringen, er Hadsel klar til ü ta i mot petroleumsnÌringa. Vi forventer at Hadsel og regionen blir hørt. Sett i gang konsekvensutredning ved neste behandling av forvaltningsplanen i Stortinget! Hadsel kommune har allerede store ringvirkninger som følge av norsk petroleumsnÌring. Bedriften NorLense er verdenslende innenfor oljevernberedskap. NorLense er etablert pü Fiskebøl, og bidrar til vekst og fremtidstro i denne delen av kommunen. SMV Hydraulic pü Stokmarknes er underleverandør til NorLense. Mange sjøfolk fra Hadsel jobber pü ulike skip rundt om i verden, knyttet til petroleumsnÌringa.
gode bo- og oppvekstmiljø. Vi gjør klare nye industriomrüder, i tillegg til de vi har fra før. Hadsel er kommunikasjonsknutepunkt, med flyplass og hurtigruteanløp.
Foto: Bjørn Eide
Et hav av muligheter! Vi bygger nytt og moderne lokalsykehus for Vesterülen. Det skal stü ferdig i april 2014. Stokmarknes ble universitetsby i 2011, og byr pü gode og desentraliserte utdanninger. Universitetet holder til i Hurtigrutens Hus. Her kan du ogsü oppleve moderne kino, ogsü i 3D, teaterforestillinger og andre kulturarrangementer. Stokmarknes er hurtigrutens vugge. Hurtigrutemuseet og hurtigruteskipet Finnmarken pü land er vel verd et besøk. Hadsel er et naturlig utgangspunkt for jakt, fiske og friluftsliv. Raftsundet og ruvende Trollfjorden mü du fü med deg. Det samme gjelder Møysalen nasjonalpark med majestetiske Møysalen 1262 m.o.h. Lokker det? Velkommen til oss! Det er i Hadsel kommune du kan finne det gode liv! Vi legger til rette for attraktive boligtomter og
RĂĽdhusgata 5 Tlf 76 16 40 00 8450 Stokmarknes Fax 76 16 40 01
www.hadsel.kommune.no
Foto: Geir Karlsen
KYP]RYHM[ Â&#x2039; MV[V! 2QL[PS (SZ]PR
SAMSPILL er vĂĽrt fortrinn -VY V]LY rY ZPKLU RVT 5VYNLZ MÂĽYZ[L VSQLWYVK\RZQVU P NHUN Âś MYH ,RVĂ&#x201E; ZR MLS[L[ .QLUUVT ZHTZWPSS LY KL[ [PS Ur ZRHW[ ]LYKPLY MVY V]LY TPSSPHYKLY RYVULY MYH KL[[L VN KL HUKYL MLS[LUL P ,RVĂ&#x201E; ZR VTYrKL[ 5r MVYILYLKLY ]P KL ULZ[L rYLUL Vi ser framover â&#x20AC;&#x201C; og nordover. =P OHY HTIPZQVULY VT r ]VRZL Wr UVYZR ZVRRLS VN MVY[ZH[[ ]¤YL LU UÂĽRRLSZWPSSLY
ConocoPhillips LY L[ H] ]LYKLUZ Z[ÂĽYZ[L \H]OLUNPNL SL[L VN \[]PUUPUNZZLSZRHWLY TLK HR[P]P[L[ P ULZ[LU SHUK /V]LKRVU[VYL[ SPNNLY P /V\Z[VU ;L_HZ =PYRZVTOL[LU P 5VYNL SLKLZ MYH ZLSZRHWL[Z RVU[VY P ;HUHUNLY \[LUMVY :[H]HUNLY ConocoPhillips LY LU H] KL Z[ÂĽYZ[L \[LUSHUKZRL VWLYH[ÂĽYLUL Wr UVYZR ZVRRLS :LSZRHWL[ Z[rY IHR KYPM[LU H] MLS[LUL P ,RVĂ&#x201E; ZR VTYrKL[ VN OHY LPLYHUKLSLY P MLS[LY ZVT /LPKY\U =PZ\UK 6ZLILYN .YHUL ;YVSS (S]OLPT VN /\SKYH
15
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Inntekter fra olje og gass
Smører og holder trykket oppe i stat og kommune Inntektene fra norske petroleumsaktiviteter smører norsk økonomi. Én av 10 kroner som brukes i statsbudsjettet er en oljekrone og bidrar til å holde trykket oppe også i kommuneøkonomien. Oljevirksomheten skaper i tillegg en stor mengde aktivitet som ikke fremkommer direkte i statsbudsjettet.
D
et er lett å bli sittende med inntrykket av at petroleumsinntektene går til Statens pensjonsfond utland – det såkalte Oljefondet. Det gjør de for så vidt, men mye føres tilbake til statsbudsjettet og holder hjulene i gang i både stat og kommune. 110 milliarder kroner
Statsbudsjettet vedtas av Stortinget. Det viser forholdet mellom statens inntekter og utgifter. Et statsbudsjett bygger på samme prinsipper som et husholdningsbudsjett. Du har inntekter og utgifter. Sitter du igjen med penger etter at utgiftene er betalt, kan du spare dette eller bruke opp. Sitter du med underskudd, må du ta fra sparepenger eller låne.
Budsjettet for statens inntekter utenom petroleumsvirksomhet for 2012 er 864 milliarder kroner. Statens samlede utgifter utenom petroleumsvirksomhet er budsjettert til 976 milliarder kroner. Dette gir et underskudd på 112 milliarder kroner. Underskuddet dekkes fra oljefondet. Inntektene fra oljevirksomheten er mye større enn dette, slik at det netto blir overført 266 milliarder kroner til pensjonsfondet. I tillegg budsjetterte det med 115 milliarder kroner i avkastning på fondet, slik at det vil totalt vil vokse med 381 milliarder kroner.
Størstedelen av verdiene fra norsk sokkel tilfaller det norske folk (et talleksempel)
Salgsverdi av ett fat olje NOK 500 Drifts- og kapitalkostnader: Selskapenes overskudd*:
NOK 80 NOK 40
Statens andel: (oljeskatt, SDØE og overskudd på statens andel)
NOK 380
* For Statoil er overskuddet fratrukket den delen av overskuddet som tilfaller Staten i form av utbytte
Kilde: KonKraft.
Store inntekter i tillegg
Inntektene i statsbudsjettet kommer i hovedsak fra skatter, avgifter og petroleum. Men, bak skatter og avgifter står et stort antall bedrifter som har sine inntekter fra petroleumsindustrien. Dette er alle typer virksomheter som er i direkte inngrep med sektoren, slik som ingeniørselskaper, boreselskaper, serviceselskaper, skipsrederier og verft og mange flere. Disse har igjen underleverandører som dekker alle typer virksomheter fra dagligvarebutikker via frisører og transportfirmaer til mekaniske verksteder. Store deler av næringslivet i kommuner i kyst-Norge har ikke
minst sitt inntektsgrunnlag fra petroleumsindustrien. Med andre ord har petroleumsnæringen stor betydning for norsk økonomi utover de 112 milliardene på statsbudsjettet.
VÅR VIKTIGSTE NÆRING ■ 23 000 var i 2010 sysselsatt hos olje- og gasselskapene (operatørene). Men medregnet ringvirkninger petroleumsindustrien gir, var 245 000 sysselsatt relatert til industrien. Kilde: Menon 2012.
Where we explore we look under every stone!
OMV (Norge) AS currently holds 15 licenses – most of them in the Barents Sea – and operates eight of them. The strong experience and expertise of OMV Exploration & Production GmbH A@RDC HM 5HDMM@ TRSQH@ VHSG NODQ@SHNMR @BQNRR BNTMSQHDR QDRTKSDC QDBDMSKX HM RHFMHèB@MS exploration discoveries around the globe. We are ready to continue with this success story on the Norwegian Continental Shelf.
16
Dette kommer tydelig frem i den såkalte Menon-rapporten /nr. 4/2012). Rapporten viser en total sysselsettingseffekt i 2010 som følge av eksport og leveranser til drift og investeringer i Nordsjøen på 245 000 sysselsatte.
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Shell kartlegger
Lofoten og Vesterålen
– Vi mener at en god sameksistens mellom fiskeri- og petroleumsnæringen blir svært viktig i det nordøstlige Norskehavet, sier letesjef Torgeir Stordal i Norske Shell.
O
ljeselskapet, som feirer 100 års tilstedeværelse i Norge i år – hvorav 48 på norsk kontinentalsokkel – ønsker å være med og lete etter olje og gass i området. – Vi vet ikke enda ikke om vi finner forekomster her, men vi har satt igang en kartlegging av området for å få en bedre geologisk forståelse. Gjennom dette kan vi være godt forberedt når myndighetene bestemmer seg for å starte petroleumsaktivitet. Kjøpt seismikkpakke
I fjor la Oljedirektoratet (OD) ut seismikkpakker for salg (se undersak, red. anm). Norske Shell var ett av de første selskapene som kjøpte datapakken. – Myndighetene har samlet inn data for å få en oversikt over mulige forekomster. Norske Shell vil gjøre egne analyser av disse dataene og ønsker å være med å konkurrere om blokker her i framtiden, sier Stordal.
500 milliarder kroner Basert på seismikkundersøkelsene fra 2007 til 2009 anslår Oljedirektoratet i 2010 framtidig nettoverdi til rundt 500 milliarder kroner. Anslag er anslag, og er tilknyttet usikkerhet. Til sammen er 50 prospekter i Nordland VI, VII og Troms II kartlagt. Nordland VI framstår som det mest prospektive området for petroleumsressurser. Ressursene forventes samlet å være 202 millioner Sm3 oljeekvivalenter (o.e). Dette tilsvarer ca 1300 millioner fat. Usikkerhetsspennet i ressursestimatet forventes å ligge mellom 76 og 372 millioner Sm3 o.e. olje og gass. På grunnlag av dette ressursbildet, foretok Oljedirektoratet en økonomisk verdisetting. Forventet framtidig nettoverdi ble anslått til rundt 500 milliarder kroner. For å synliggjøre merverdien ved stegvis utforskning i området, har Oljedirektoratet også beregnet verdier ved hjelp av scenarioer. I scenarioene varierer lønnsomheten fra – 10 milliarder til om lag 1400 milliarder kroner.
Fortsettelse av Haltenbanken
Mye kan tyde på at kriteriene for å fi nne olje og gass er tilstede i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er mange geologiske likhetstrekk med Haltenbanken, som er en betydelig olje- og gassprovins lenger sør i Norskehavet, forklarer Stordal. Han vil også korrigere oppfatningen av at utfordringene utenfor Lofoten og Vesterålen er spesielt ekstreme. I forhold til
Norske Shell har mer enn lang erfaring fra arktiske og svært krevende havområder og er godt rustet til å løse utfordringene u det nordøstlige Norskehavet. Her et bilde fra Draugen-feltet tatt under et uvær med orkan styrke i kastene.
felt med dype reservoar med høyt trykk og temperatur og områder med store havdyp langt fra land, er dette området mindre teknologisk utfordrende. Shell har idag produksjon fra felt på opp til 3000 meters vanndyp, mens Lofoten har fra 100 til 400 meters vanndyp. – Nøkkelen her blir å fi nne gode utbyggingsløsninger med velprøvd teknologi som reflekterer de utfordringene man står ovenfor. I tillegg må oljevernberedskapen være god, sier Stordal. Allerede i Nordland VI
– Vi har begynt å analysere seismikken fra OD, og ser fram til resultatene med stor spenning, sier letesjef Torgeir Stordal i Norske Shell.
Norske Shell har 25 medarbeidere som er direkte engasjert i letevirksomhet. Selskapet er allerede involvert i en lisens i Nordland VI. Dette området er for tiden lukket for letevirksomhet i påvente av den pågående kunnskapsinnhentingen og videre
politisk behandling. Oljeselskapet er operatør av feltene Draugen og Ormen Lange, og er den nest største operatøren på norsk sokkel. Shell er også deltaker på feltene Kvitebjørn, Valemon, Gjøa og Troll. Trollfeltet ble funnet og bygget ut av Shell. For tiden arbeider selskapet med planer for en videreutvikling av Ormen Lange samt utbygging av gassfeltet Linnorm, begge i Norskehavet. – Ormen Lange, som ligger på ca. 1000 meter havdyp og Linnorm, som har høyt trykk og temparatur, er på hver sin måte prosjekter som har større teknologiske utfordringer enn det vi finner utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette, sammen med vår globale erfaring i å operere i miljøsensitive områder, gjør at vi er godt rustet for nye oppgaver i nord, sier Stordal.
FAKTA ■ Seismikk er lydbølgebaserte undersøkelser av grunnen under havbunnen. Lydbølger utløses fra et skip og refleksjonen fanges opp av hydrofoner (vann-mikrofoner) som henger på slep i en lang kabel.
Seismikk for en halv milliard Oljedirektoratet (OD) samlet fra 2007
til 2009 inn to- og tredimensjonale, seismiske data utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i feltene Troms II, Nordland VII og til dels Nordland VI. Interessen for seismikkpakken til kr 43,2 millioner kroner har vært stor. Norske myndigheter undersøker grunnen under havet for å vurdere om et område kan være interessant for petroleumsutvinning. Seismikkundersøkelsene OD har
gjort er en del av vurderingsgrunnlaget for Olje- og energidepartementet – regjeringen – med tanke på om det nordøstlige Norskehavet skal åpnes. I fagkretser kalles slike offentlige undersøkelser for myndighetsseismikk eller regjeringsseismikk. Myndighetene deler kunnskapen sin ved å legge seismikkdataene ut for salg. Prisen på rundt 40 millioner kroner er langt under selvkost. Interessen for seismikkpakken har vært svært bra. Mer enn
ti selskaper har kjøpt pakken, slik at samlede inntekter beløper seg til anslagsvis en halv milliard kroner som er rundt selvkost. Selskapene som har kjøpt seismikkdata er Statoil, ExxonMobil, A/S Norske Shell, RWE Dea Norge AS, GDF SUEZ E&P Norge AS, DONG Energy, Det Norske Oljeselskap ASA, Chevron Norge AS, Total E&P Norge AS, BP Norge AS, Repsol Exploration Norge AS og Idemitsu Petroleum Norge.
Oppretter oljeutvalg i Vesterålen – Vår oppgave er å sørge for at vi får hentet inn kunnskap om områdene og gjøre gjeldende vårt krav om at vi skal ha samme mulighet som alle andre har fått om å kunne høste inn av naturressursene på en bærekraftig måte. Det sier ordfører Kjell Børge Freiberg i Hadsel kommune. Som ordfører er han automatisk medlem av Regionrådet for Vesterålen. Regionrådet dekker de seks ordførerne i Vesterålen/Lødingen. Rådet har tidligere stilt et klart krav om konsekvensutredning av oljeutvinning, mens vedtaket i regjeringen ble kunnskapsinnhentingene som nå pågår. – I rådet jobber vi med mange saker. For å opprettholde fokus på petroleumsindustrien, besluttet vi i våres å nedsette et eget oljeutvalg. Regionrådet har et tett samarbeid med Lofotrådet på generell basis, og det er nærliggende at oljeutvalget vårt vil jobbe sammen med Lofoten også rundt disse problemstillingene, sider Freiberg, som er opptatt av betydningen av sameksistens mellom fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet.
17
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Samarbeider om havet Sjømatnæringen og petroleumsnæringen deler på samme hav og har behov for dialog om det. I februar 2012 ble derfor ”Ett hav” opprettet – et dialogforum for toppledere fra begge næringer. LoVe Petro har siden 2006 vært pådriver for opprettelsen av forumet.
”To ulike næringer på havet samtidig, ofte i de samme havområdene. Det er bare å erkjenne at det tidvis oppstår konflikter. Petroleumsnæringen ønsker å bidra til et enda tettere og bedre samarbeid. ”Ett hav” er i så måte en viktig arena der topplederne i næringene kan møtes for å finne løsninger på felles utfordringer.”
T
opplederforumet administreres av et sekretariat med representanter fra Norsk olje og gass (tidligere OLF) og Norges Fiskarlag. For øyeblikket ledes sekretariatet av Elling Lorentsen i Fiskarlaget. Selve forumet ledes av Leiv Grønnevet. – Min oppgave er å få samarbeidet til å fungere og bidra til å skape nytte ut av det for begge parter, sier Grønnevet. Utad skal jeg representere forumet og formidle de samlende synspunkter og vedtak vi kommer frem til, sier Grønnevet. Grønnevet har jobbet mye av sitt liv knyttet til sjømat. Blant annet var han statssekretær i Fiskeridepartementet under Willoch-regjeringen og har jobbet lenge i Nordea. Der var han ansvarlig for fi nansiering av industri, fiskeri og skipsbygging. Han er nå tilknyttet SINTEF Bedriftskompetanse AS, og håper han kan bidra til at samarbeidet blir nyttig for begge parter.
Gro Brækken, administrerende direktør Norsk olje og gass Topplederforumet ”Ett hav” skal bidra til en bedre forståelse mellom sjømatnæringen og petroleumsnæringen, og hjelpe til at disse på en bedre måte kan leve side om side.
for sikkerhet og sjøredning. Det skal vi jobbe med i topplederforumet ”Ett hav”, sier han. Som et annet eksempel nevner han seismikk. Seismikk brukes til å kartlegge grunnen under havbunnen. Lydsignaler skytes ned og plukkes opp av mikrofoner som slepes bak skipene ved hjelp av lange kabler. Seismikkaktiviteter er avhengig av et tidsvindu med akseptable værforhold,
Topplederforum
– Dette er de to viktigste eksportnæringene i Norge. De er begge kyst- og havbasert, og vil leve side om side i mange generasjoner fremover. Vi vil derfor ha behov for å trekke opp noen lange linjer omkring gjensidig forståelse av hverandres næringer. De vil til dels konkurrere om samme havområder. Da er det helt naturlig at interessemotsetninger oppstår og at man må samarbeide om å finne løsninger. Det vil også kunne være mange områder hvor vi i fellesskap kan fi nne løsninger til beste for begge parter, for eksempel innen-
Sjømatnæringen og petroleumsnæringen står sammen bak topplederforumet ”Ett hav”. Leiv Grønnevet leder skal representere forumet utad.
og det vil ofte være i samme perioder som viktige fiskerier pågår i samme områder. Dermed oppstår behovet for å samarbeide slik at begge typer aktiviteter kan utføres. – Dette er kanskje den første store oppgaven der jeg håper Ett hav kan bidra. Tenke fremover
– Ett hav vil forsøke å bidra til løsninger i situasjoner som oppstår, men også legge en strategi for å fi nne de områder hvor petroleumsnæringen og sjømatnæringen kan ha nytte av å samarbeid med hverandre og forsøke å løse disse behovene langsiktig. Sammensetningen av topplederforumet viser med all tydelighet at begge næringer ønsker et forum med tyngde. Fra sjømatnæringen deltar for eksempel Reidar Nilsen som er formann i Norges Fiskarlag og styreleder Tore Roaldnes i Fiskebåtredernes forbund, mens petroleumsindustrien stiller med tungvektere som Gro Brækken i Norsk olje og gass og Øyvind Mikkelsen som er ansvarlig for Statoils aktiviteter på norsk sokkel.
”Stor tro på samarbeidet” Jeg har stor tro på at
vi skal få til vettuge ting i ”Ett hav”. Her er alle parter som skal forenes samlet. Det inkluderer selskaper og organisasjoner innenfor petroleumssektoren i tillegg til tilsvarende i fiskerinæringen. I år har vi for først gang fått til en seismikkavtale som gir fiskerne, nærmere bestemt makrellfisket på Vestlandet, arbeidsro. En fi n avtale med Statoil, Total m.fl. som gir et godt grunnlag for videre arbeid med denne problemstillingen spesifi kt og samarbeid generelt. Reidar Nilsen, formann i Norges Fiskarlag
Reiselivsnæringen må bli hørt
N
aturen er den viktigste råvaren reiselivsnæringen i Lofoten og Vesterålen har å by på og noe ingen vil skade. Samtidig vil petroleumsindustri i regionen bidra til å styrke reiselivet og skape helårs arbeidsplasser. NHO Reiseliv mener at en nullvisjon for utslipp må ligge til grunn for utviklingen. Tilbake til november 2010 vedtok NHO Reiselivs styre et betinget ja til olje- og gassvirksomhet i Nordområdene. Spektakulære attraksjoner tiltrekker seg turister fra de fleste kanter av kloden. – Større inngrep eller ulykker fra olje- og gassvirksomhet kan påføre reiselivet lokalt og nasjonalt store og langvarige skader, samtidig som industrien kan skape stor aktivitet hele året. Skal det bli et ja fra vår side, så må vår røst bli hørt på en rekke forhold, sier avdelingsdirektør Geir Solheim i NHO Reiseliv Nord-Norge.
18
Dialogmøter i Sortland og Svolvær i begynnelsen av oktober inngår i oppskriften for å oppdatere reiselivsnæringen og motta alle typer innspill. Fra tidligere av har NHO Reiseliv vært tydelig på at reiselivet må ha en sentral plass i en eventuell konsekvensutredning, at installasjoner må være under vann og ikke visuelt synlig for sjø. og landbasert reiseliv, at det er nær dialog med reiseliv om plassering av landbaserte installasjoner, om Lofotens fremtidige status som UNESCO verdensarv-område kan realiseres parallelg med olje- og gassvirksomhet og ikke minst at dagens beredskap må oppgraderes vesentlig. – Oljen ligger tettere til kysten her enn de fleste andre steder. Skjer det utslipp, har beredskapen bare kort tid på å komme på plass. Strategisk plassering av beredskapssentraler blir meget viktig i forhold til dette, sier Solheim.
Reiselivsnæringen i nord ser et klart vekstpotensial gjennom petroleumsvirksomhet, men ønsker samtidig å ivareta naturen som næringens viktigste råvare. Her Vikingmuseet på Borg i Bøstad.
Hele dette bilaget er en annonse fra LoVe Petro
Jostein Melkersen, Sandra Ås Daljord og Ken Atle Gundersen fra Hadsel vg skole jaktet på olje i skarp konkurranse med andre elever fra Lofoten og Vesterålen – Vi hadde ingen kunnskap på forhånd, men lærte masse nytt i løpet av dagen, sier Jostein Melkersen (t.h).
Lærerik skoledag på oljefeltene
– Vi ønsker konsekvenseutredning etter kunnskapsinnhentingen, sier stortingsrepresentant Anna Ljunggren på vegne av Nordland Arbeiderpari.
Nordland Arbeiderpartis nestleder og stortingsrepresentant Anna Ljunggren:
Ønsker konsekvensutredning inn i partiprogrammet – Konsekvensutredning er målet for Nordland Arbeiderparti. Vi får se hva kunnskapsinnhentingen viser, men premissene våre har hele tiden vært utvikling av petroleumsindustri i sameksistens med fiskeri og miljø. En forutsetning er å oppnå betydelige ringvirkninger på land.
også i fra vårt store naboland i øst. Hun fastslår at industri andre steder i verden lar seg kombinere med å stå på UNESCOs verdensarvliste, noe også Lofoten aspirerer for. Teknologiutviklingen går dessuten i retning av undervannsinstallasjoner som ikke skjemmer utsynet. Lokalisering av aktiviteter på land blir dog en prosess som partiet vil engasjere seg i. I Arbeiderpartiet pågår en programet sier Anna Ljunggren, nestleder i prosess frem til landsmøtet i april Nordland Arbeiderparti, stortingsre- stortingsvalgåret 2013. Nordland presentant og medlem av justiskomi- Arbeiderparti vil på nytt bringe sitt téen. Til Nye Muligheter er hun tydelig på standpunkt inn i programprosessen. hva partigruppen (fylkespartiet) i Nordland Sentralt for partiet står også ringvirkninger i regionen. Ljunggren trekker ønsker. – Utviklingen har praktisk talt hoppet frem Norlense i Fiskebøl i Lofoten som et over Lofoten og Vesterålen. Vi har petrole- prakteksempel på industri som bygger tradiumsindustri både sør og nord for oss. Hel- sjoner fra fiskerinæringen inn i petroleumsler ikke der ønsker industrien og skaper noen å skade andre ”Det er vanskelig å se utvikling og vekst. næringer eller miljøet. Virksomheten er un- for seg at vi ikke skal få Forberede nå derlagt verdens sikreste petroleumsvirksomhet i – Vi må være i front oljevernberedskap, slik Lofoten og Vesterålen” og må forberede oss nå den også vil være i havpå aktiviteter som vil områdene i det nordøstkomme. I motsatt fall lige Norskehavet, sier Ljunggren, og legger til: kan vi ikke utnytte mulighetene, og utvik– Faktisk vil petroleumsindustrien bidra til lingen vil skje andre steder enn hos oss. Vi å redusere faren for miljøpåvirkning i forhold vil satse på universiteter og høyskoler i Nordtil dagens situasjon. For eksempel går det hver Norge, slik at unge som ønsker det kan forbli i dag store skip ut fra Narvik. Skjer noe med regionen. Dessuten trenger vi å tenke bomiljø dem, kan konsekvensene bli alvorlige. Petrole- og arbeidsplasser, også for partneren til han umsindustrien vil medføre en styrket miljøbe- eller hun som blir engasjert i petroleumsredskap i forhold til eksisterende skipstrafikk, relaterte aktiviteter.
D
Spenningen var høy da de videregående skolene i Hadsel, Aust-Lofoten og Andøy møttes til dyst i simulatorspillet ”PetroChallenge” tidligere i år. I løpet av en lang dag med undervisning og påfølgende konkurranse, fikk de unge virkelig brynt seg. PetroChallenge er laget for å øke kunnskapen om Norges viktigste næring, samtidig som elevene får faglig utbytte i real og teknologfag, samfunnsfag og engelsk. Simuleringen blir brukt av store oljeselskap for å lære ansatte om olje- og gassindustrien. Jostein Melkersen var en av elevene som hadde et stort utbytte av dagen. – Utrolig lærerikt! Jeg tror ikke jeg har lært så mye på en eneste skoledag, sa 17-åringen, som tar sikte på jobb i Nordsjøen etter endt utdanning. Melbugutten som går andre året på
Teknikk og industriell produksjon (TIP) er klar over at nåløyet er trangt for å sikre seg en av de 160 lærlingeplassene som årlig tildeles på plattformene. 1600 søkere bidrar til sterk konkurranse, men gjennom deltidsjobben på Melbu System har han fått verdifull praksis innen sveising, sammenføyning og andre fagfelt. Det kan gi et stort fortrinn når søknaden skal vurderes. Svært mange av elevene vi snakket med sikter mot en jobb innen olje og offshore. – Sånn sett var dette midt i blinken. Vi har fått et påfyll av kunnskap som ikke ligger i pensumet vårt, sa Stian Jørgensen fra Andøy.
19
Hele dette bilaget er en annonse fra Love Petro
Konkurranseevne har brakt oss langt. Samarbeidsvilje har brakt oss lenger. Nyskaping og milepæler på sokkelen er ikke solospill. Utfordringene har ofte ligget i teknologiens grenseland. De beste hjerner hos oss, leverandører og partnere har derfor inspirert og hjulpet hverandre framover, og nådd mål som en gang ble ansett som uoppnåelige. Se hvordan samarbeid med partnere og leverandører stadig skaper nye og bedre løsninger på sokkelen vår. goodideas.statoil.com
20