Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Hjernens hemmeligheter
Regjeringen vil øke adgangen til utprøvende behandling.
Foto: Geir Mogen/ NTNU
Potensialet i vårt mest kompliserte organ
Foto: Jon Anders Skau
Sveinung Stensland
Å avdekke er å forstå Få eller ingen har som ekteparet Moser vist hvilket enormt potensial som ligger i den gode hjerneforskningen.
Foto: Jon Anders Skau
Side 10
Ragnhild Wiborg
EN NY FORRETNINGSMODELL
Side 8
- De internasjonale legemiddelselskapene har omorganisert. Det har åpnet et mulighetsrom for norske selskaper og forskningsmiljøer, mener Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. Side 8
-En historisk mulighet for Norge
Internasjonal legemiddelutvikling i endring
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Visste du at ...
Nettverket har ...
Initiativet til ...
Nettverket støttes ...
Nansen Neuroscience ...
... Nansen Neuroscience Network er et forsknings- og innovasjonsnettverk spesialisert på hjernen og sentralnervesystemet?
... over 40 medlemmer. Medlemmene er norske biomedisinske selskaper, internasjonal legemiddelindustri og forskningsmiljøer ved universiteter og sykehus.
... nettverket kom i 2010 fra ledende forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.
... av Innovasjon Norge som en del av deres helsesatsing.
...Network skaper møteplasser og samarbeidsprosjekter som fører akademia og næringsliv sammen for at norsk forskning skal resultere i nye og bedre verktøy for diagnostikk, forebygging og behandling av hjernesykdommer.
Inn i løsningene Norge har forutsetninger for å gjøre viktige bidrag. orge har noen av verdens beste hjerneforskere. Nansen Neuroscience Network fører akademia og næringsliv sammen for at norsk forskning skal lede til bedre diagnostikk, forebygging og behandling av hjernesykdommer. Om lag én av tre av oss vil i løpet av livet vil få skade eller sykdom i hjernen eller ryggmargen. Demenssykdommer, hjerneslag, multippel sklerose og psykiske lidelser er noen av mange eksempler på sykdommer som kan ramme oss selv eller våre nærmeste. Hjernen er vårt mest kompliserte organ, og det er derfor krevende å forstå disse sykdommene og å utvikle nye måter å behandle dem på. Norge har en stolt tradisjon innen neuroscience, eller nevrovitenskap, som er betegnelsen på fagfeltet som tar for seg hjernen og ryggmargen. Gjennom en målrettet satsing har vi bygget opp infrastruktur og forskningsmiljøer i verdensklasse. I dag rettes mer og mer av internasjonal forskningsinnsats inn mot å avsløre hjernens hemmeligheter. USAs president Barack Obama er blant dem som, gjennom det såkalte BRAIN Initiative, har engasjert seg personlig for å fremme dette arbeidet. De multinasjonale legemiddelselskapene forsker også intenst for å finne nye og bedre medisiner mot hjernesykdommene. Dette har skapt et mulighetsrom for Norge. Vår satsning på nevrovitenskap, sammen med en rekke andre særtrekk ved det norske helsevesenet og samfunnet, gjør at vi har forutsetninger for å gjøre viktige bidrag i et fagfelt som er i sterk vekst. Nansen Neuroscience Network arbeider for å knytte forskningsmiljøene og næringslivet tettere sammen, og for at nytt næringsliv skal vokse frem. Vi samarbeider med forskningsmiljøene for å øke deres produksjon av innovative idéer. Samtidig jobber vi målrettet for at helsegründere skal ha tilgang til offentlig og privat kapital for å kunne realisere sine livsviktige innovasjoner. Gjennom dette sørger vi for at en kunnskapsbasert næring vokser frem. Og ikke minst bidrar vi til at den gode norske forskningen i enda større grad kommer pasienter, pårørende og samfunnet til gode.
Leif Rune Skymoen Daglig leder, Nansen Neuroscience Network
Leif rune skymoen
Grunnleggeren av norsk nevrovitenskap For 120 år siden ble den første norske doktoravhandlingen i nevrovitenskap framlagt. Den presenterte en revolusjonerende idé: At hjernen er et nettverk av individuelle, atskilte nerveceller. Doktoranden het Fridtjof Nansen. Kilde: Fridtjof Nansen Institute
2
Leif Rune Skymoen, CEO / Daglig leder Nansen Neuroscience Network.
PROSJEKTLEDELSE: Are Okkenhaug Jerstad · TEKST: Tore Aune · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv
Nansen neuroscience NETWORK CEO/Daglig leder: Leif Rune Skymoen e-post: l.r.skymoen@nansenneuro.net telefon: 99 64 94 19 twitter: @NansenNeuro
Foto: Nasjonalbiblioteket
For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Are Okkenhaug Jerstad på telefon: 926 12 353 eller e-post: are@cmedia.no C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon www.nansenneuro.net
WWW.CMEDIA.NO
Foto: Jon Anders Skau
Privat kapital kan realisere livreddende innovasjon.
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
En glad gjeng fra det globale, forskningsbaserte, biofarmasøytiske selskapet AbbVie etter å ha blitt kåret til landets beste arbeidsplass i 2014.
AbbVie – kåret til Norges beste arbeidsplass Det biofarmasøytiske selskapet AbbVie AS er i 2014 kåret til Norges beste arbeidsplass. AbbVie nådde toppen i klassen for mellomstore bedrifter (50 – 249 medarbeidere). Den internasjonale forskningsinstitusjonen Great Place to Work Institute (GPTW) har kåret AbbVie som vinner på grunnlag av en større analyse som omfatter både en kulturanalyse av selskapet og en spørreundersøkelse blant alle ansatte, der tillit til ledelsen, stolthet i jobben og opplevd fellesskapsfølelse fanges opp. 169 virksomheter med i alt 26 000 ansatte har samarbeidet med instituttet om årets norske undersøkelse.
Derfor vant AbbVie GPTW Fleksibel arbeidstid – Helt frie tøyler til å styre dagen selv gjør at man kan jobbe når man er på sitt mest produktive. Tar HR-tankegangen inn i virksomhetsstrategien – På denne måten sikrer man forankring i ledelsen. Lederutvikling – God lederopplæring, gjerne med en mentorordning, sikrer gode ledere som igjen gir et bedre arbeidsmiljø. Trygghet for de ansatte – Et godt apparat som tar seg av medarbeidere hvis noe skulle skje, gir trygghet.
AbbVie har de siste åtte årene jobbet hardt for å gjøre selskapet til et vesentlig bedre sted å jobbe . Sentralt i dette arbeidet er at selskapets ansatte har en høy grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon, stor fleksibilitet i hvordan de organiserer eget arbeid, og med dette sikrer en god balanse mellom arbeid og fritid. - Etter å ha vært en av Norges beste arbeidsplasser i seks år på rad er vi endelig på toppen av lista og er kåret til Norges beste arbeidsplass! Vi er veldig fornøyde med å ha utviklet en firmakultur der det er høy grad av tillit mellom ledelsen og de ansatte, at ansatte trives med arbeidet og sine kolleger, og er stolte av arbeidsplassen sin, sier daglig leder Tiago Campos Rodrigues i AbbVie AS. HR-sjef Marte Fjelle mener det er flere årsaker til at AbbVie nå er Norges beste arbeidsplass, men trekker frem to hovedgrunner: - Lederforankring er en absolutt forutsetning. Våre ledere har gått foran, tatt tilbakemeldingene i undersøkelsen på alvor, har hvert år gjennomført avdelingsvise prosesser for å få alle med, og systematisk fulgt
opp. Det andre er langsiktighet. Vi har jobbet seriøst med dette i mange år. Målet har vært kontinuerlig forbedring i tilbakemeldingene fra de ansatte, og i år har dette ført oss helt til topps! I tillegg vil jeg nevne at vi har et genuint ønske om at AbbVie skal være en arbeidsplass der man kan utvikle seg både faglig og personlig og skape gode resultater sammen. Lederne er derfor tett på sine ansatte, stiller krav og gir tilbakemeldinger, noe jeg tror de ansatte setter stor pris på.
AbbVie er et globalt, forskningsbasert, biofarmasøytisk selskap dannet i 2013 etter delingen av Abbott Laboratories. Vår oppgave er å bruke kompetansen, de engasjerte menneskene og en unik tilnærming til innovasjon for å utvikle og markedsføre avanserte behandlinger som løser noen av verdens mest komplekse og alvorlige sykdommer. Rundt 25 000 mennesker over hele verden jobber i AbbVie og vi markedsfører legemidler i mer enn 170 land. AbbVie AS har flere pågående forskningsprosjekt innen nevrovitenskap. Hovedfokuset for forskningen er Parkinsons sykdom, multiple sklerose og kognitiv svikt hos pasienter med Alzheimers sykdom og Schizofreni. Frem til 2009 hadde AbbVie en forskningsavdeling lokalisert i Forskningsparken ved Universitet i Oslo. Store deler av det prekliniske arbeidet som ligger til grunn for de kliniske studiene innen kognitiv svikt ble utført i Norge. En rekke vitenskapelige artikler er publisert basert på det arbeidet som ble utført i Forskningsparken.
3
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
NOEN AV
HJERNESYKDOMMENE
1 av 3
80 %
Rammes av sykdom eller skade i hjernen eller ryggmargen i løpet av livet.
Så mange som 80 % av eldre på sykehjem har demens.
12-16 000 12-14 mrd. I Norge har til enhver tid 12 000 -16 000 personer diagnosen schizofreni.
Omsorgen for demente personer i Norge beløper seg til over 12-14 milliarder kroner pr år.
1%
30 000
Schizofreni er anslått å ramme omlag 1 % av verdens befolkning.
Det finnes vel 30 000 epilepsipasienter i Norge.
Psykiske lidelser
Parkinsons sykdom
Depresjon, bipolar lidelse, schizofreni og ADHD er eksempler på psykiske sykdommer der blant annet genetikk, oppvekstmiljø, sosiale årsaker og nevrobiologi er faktorer som påvirker sykdomsutviklingen. Nye legemidler og diagnostiske verktøy er en viktig del av å kunne tilby pasienter bedre behandling for disse lidelsene.
En bevegelsesforstyrrelse som skyldes at cellene som produserer signalstoffet dopamin i hjernen dør. Forskere arbeider for å forstå hvorfor cellene dør og hvordan denne prosessen kan bremses eller stanses.
Medvirkende faktorer:
Genetikk oppvekstmiljø nevroPsykologiske biologiske
Sosiale
70
60 % høyere risiko for menn enn for kvinner.
år
Parkinsons sykdom forekommer hyppigst hos personer over 70 år.
Beskyttet
Hodeskallen og den såkalte blod-hjernebarrieren beskytter hjernen mot fysisk og kjemisk skade. Hjernen er sårbar, så denne beskyttelsen er viktig, men blod-hjernebarrieren kan gjøre det vanskeligere å få medisiner til å virke inne i hjernen.
6-8000 Multippel sklerose
I Norge har mellom 6000 og 8000 mennesker MS.
Komplisert
Hjernen er menneskekroppens mest kompliserte organ. Den består av 100 milliarder nerveceller i et imponerende nettverk.
EPILEPSI
Nevrovitenskap er en av de sterkeste feltene innen norsk medisinsk forskning.
Årsakene til epilepsi varierer, og kan omfatte nær sagt alle former for sykdom eller skade i hjernen. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Epilepsi behandles primært med antiepileptika, medikamenter som hindrer eller reduserer anfallshyppigheten.
Den vanligste årsaken til demens. Forekomsten øker med økende alder. På grunn av den aldrende befolkningen forventes antallet personer som rammes av Alzheimers sykdom på verdensbasis å dobles hvert 20. år. Det forskes for å kunne oppdage sykdommen tidlig og for å finne medisiner som forebygger eller bremser sykdomsutviklingen.
Epilepsiforekomsten i lav- og middelinntektsland er omtrent dobbelt så høy som i høyinntektsland.
2010
Hjerneslag Hjerneslag skyldes blodpropp eller blødninger i hjernen. Forekomsten av hjerneslag er økende på grunn av livsstilssykdommer og økende alder i befolkningen. Forebygging og bedre akuttbehandling av hjerneslag er viktige forskningsområder.
4
Offentlig satsning
Alzheimer
2030
2050
Norske myndigheter har satset målrettet på nevrovitenskap. NevroNOR er Forskningsrådets eget program for nevroforskning. I tillegg er det opprettet flere Sentre for Fremragende Forskning som arbeider med hjerneforskning. Gjennom NorBRAIN har Forskningsrådet investert over 80 millioner i utstyr for hjerneforskning. Innovasjon Norge har støttet utviklingen av Nansen Neuroscience Network for å øke nyttiggjøringen av forskningen.
Privat satsning
Norsk hjerneforskning har også viktige private støttespillere. Private stiftelser som Kavli og K.G. Jebsen har hver investert titalls millioner i norsk hjerneforskning. Nasjonalforeningen for Folkehelsen støtter norsk demensforskning med betydelige beløp, blant annet fra TV-aksjonen i 2013.
Næringsliv
36
mill.
66
mill.
115
mill.
Antallet mennesker som lider av Alzheimer og andre demenssykdommer er antatt å dobles hvert 20. år fremover på verdensbasis.
Kommersialisering er en nødvendig del av å bringe nye legemidler og diagnostiske verktøy ut til pasienter. Norske gründere arbeider for å ta del i fremskrittene på det internasjonale markedet. Norske forskere samarbeider også med multinasjonale selskaper for å prøve ut ny teknologi og nye medisiner.
Kilder: Folkehelseinstituttet, Forskning.no, Norsk epilepsiforbund, Norsk Helseinformatikk, Helsebiblioteket.no, SNL
En kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet. Sykdommer kan ramme blant annet syn, bevegelser, balanse og finmotorikk. Nyere legemidler kan bremse utviklingen av sykdommen. Det forskes for å finne medisiner som virker i senere stadier av sykdommen.
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Vil bremse demenssykdommene Demenssykdommer vil utgjøre en av de største utfordringene for fremtidens helsevesen. Utvikling og utprøvning av legemidler og diagnostiske verktøy kan hjelpe millioner av mennesker.
Andre selskaper i Nansen Neuroscience Network som forsker på demenssykdommer:
legemiddelselskapet MSD. Utprøvningen i Norge ledes av Professor Tormod Fladby ved Akershus Universitetssykehus, og Oslo Universitetssykehus og Stavanger Universitetssykehus deltar også. Som en del av det omfattende testbatteriet som brukes for å identifisere de riktige pasientene for utprøvning av dette nye legemiddelet, brukes en såkalt PET-tracer, et diagnostisk verktøy, som er utviklet av GE Healthcare. Store deler av utviklingsarbeidet bak dette verktøyet, som ble lansert på verdensmarkedet i 2013, er gjort i GE Healthcare sine laboratorier i Oslo.
Foto: Ingunn Teigen
På grunn av den aldrende befolkningen er det ventet at antallet personer i Norge med demenssykdommer vil dobles innen 2040. Det finnes i dag ingen kur for demenssykdommene, men det arbeides målrettet for å utvikle og prøve ut nye behandlinger. Også i Norge. - Medisinene vi har i dag mot Alzheimers sykdom, som er den vanligste årsaken til demens, bremser eller stopper ikke utviklingen av sykdommen. I APECS-studien som nylig er startet opp blant annet i Norge, prøver vi ut en ny behandling som kan vise seg å bremse utviklingen av Alzheimer i en tidlig fase, forteller Hanne Wessel Lund, Clinical Research Manager i legemiddelfirmaet MSD Norge AS. APECS-studien innebærer et unikt samarbeid mellom flere Et unikt samarbeid for å prøve ut ny medisin mot Alzheimers sykdom er i gang. av medlemmene i Nansen NeuHer ser vi Professor Tormod Fladby ved Akershus Universitetssykehus, Professor roscience Network. LegemiddeFrode Willoch ved Aleris Helse, Leif Rune Skymoen i Nansen Neuroscience let som studeres er utviklet av Network, Dag-Erik Heggli i GE Healthcare og Hanne Wessel Lund i MSD Norge AS.
Pharmasum Therapeutics – ble skilt ut fra det norske kreftselskapet Lytix tidligere i år. Utvikler legemiddelkandidater for Alzheimers sykdom. Gjennomfører en emisjon i løpet av høsten 2014. Smartfish – har utviklet en spesiell medisinsk næringsdrikk som blant annet inneholder høye konsentrasjoner av bestemte fettsyrer. Har utviklingsprogrammer som omfatter tidlige faser av Alzheimers sykdom. Biolink Group – har utviklet en næringsdrikk basert på såkalte antocyaniner. Forsker på gunstige effekter av disse stoffene ved en rekke sykdommer, blant annet Alzheimers sykdom. Pre Diagnostics – utvikler en innovativ klinisk test for tidlig påvisning av Alzheimers sykdom. Testen er basert på forskning fra Akershus universitetssykehus. MentisCura – delvis norskeid selskap med hovedkontor på Island. Har utviklet EEG-basert teknologi som ved å lese hjernens strømsignaler kan påvise flere typer demenssykdommer og følge effekten av behandling.
medisinsk næring Professor Milan Fiala ved University of California i Los Angeles prøver ut en medisinsk næringsdrikk fra det norske selskapet Smartfish i pasienter som lider av Alzheimers sykdom eller mild kognitiv svikt. På ISSFAL-konferansen i juli la han frem data som underbygger tidligere funn om at Smartfish-produktet mobiliserer immunforsvaret til å fjerne skadelige stoffer fra hjernen hos disse pasientene. Han ser også en bedring av kognitiv funksjon hos pasientene som er i en tidlig fase av Alzheimer-utvikling.
Håpet ligger i forskningen I Norge antar man at 70.000 mennesker har demens. Hvert år får 10.000 stilt diagnosen, og av dem har 6 av 10 Alzheimers demens. Det finnes i dag ingen behandling som kan forhindre eller stanse utviklingen av sykdommen. Den er en tung belastning for pasienter, pårørende og samfunn. Derfor har MSD satt i gang forskning i Norge i et forsøk på å finne noe som kan være til hjelp. Vi vet ennå ikke om det kommer til å virke. Hvis det gjør det, vil det forhåpentligvis representere et betydelig fremskritt. Hvis det ikke gjør det, er likevel ikke alt tapt, for vi lærer av forskning som ikke gir resultatene vi først håpet på. Det bringer oss ett steg nærmere en løsning. En dag vil vi kanskje lykkes. Håpet ligger ene og alene i forskningen.
MSD (Norge) AS er størst i Norge på klinisk legemiddelforskning. Nesten 3.000 pasienter deltar i våre studier innenfor blant annet kreft, hjerte-karsykdommer og nevrologiske lidelser. Vi er ca 170 ansatte som arbeider med et bredt spekter av behandlingsalternativer innenfor human- og dyrehelse. Les mer om oss på www.msd.no eller www.facebook.com/msdnorge.
5
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Foto: Jon Anders Skau
Hindrene må bort Regjeringen vil gjøre Norge til et av de mest innovative landene i Europa. Kommersialiseringen av helseforskning skal styrkes. – Vi trenger blant annet et nasjonalt kompetansesenter for kliniske studier, sier Sveinung Stensland, farmasøyt og stortingsrepresentant fra Rogaland (H).
Tilgangen på risikokapital er ett moment, en bedre kultur for kommersiell forskning på offentlige sykehus et annet. Sveinung Stensland
– Alt ligger til rette for at Norge kan bli en større aktør innen medisinsk forskning. Vi har kompetent arbeidskraft og en økende interesse for realfag. Norge har en stolt historie å vise til, men dessverre ser vi litt for ofte at gode ideer forsvinner ut av landet før kommersialisering. Det sier Sveinung Stensland, stortingsrepresentant for Høyre. Han er tydelig på at toppstyrte tiltak er nødvendige, men ikke uten at man samtidig ser på hvordan tildelinger og midler administreres: – Tilgangen på risikokapital er ett moment, en bedre kultur for kommersiell forskning på offentlige sykehus et annet. Mest av alt trenger vi bedre insentiv-ordninger. Her kan mye gjøres gjennom skattesystemet. I tillegg må statlige støtteordninger, forskningsmidler og innovasjonsordninger strammes opp og tilspisses mer. Ikke mindre penger, men mer penger der de har størst effekt, sier Stensland.
Ny virkelighet, nye virkemidler
Insentiv-ordninger for medisinsk forskning er én faktor, men hva med den voksende trenden der store legemiddelselskaper de-strukturerer og gjerne outsourcer spesiale som forskning og utvikling? Rommer dette en "after oil"-mulighet for Norge, og finnes det politisk bevissthet omkring det? – Jeg er stolt av at regjeringen er tydelig på både innovasjon og legemiddelpolitikk i sin politiske plattform. Norge har lenge vært sent ute med å ta i bruk nye legemidler, samtidig har vi en restriktiv prispolitikk. Her er det en sammenheng, hevder Stensland. Han utdyper: – I sum sender dette et signal til legemiddelindustrien om at man setter liten pris på innovasjon. Jeg har store forventinger til legemiddelmeldingen, der disse tingene skal adresseres. Historien om pediatriforordningen viser også at nasjonalt prinsipprytteri har gitt legemiddelindustrien i
Norge dårligere vilkår enn Europa for øvrig. Dette har den nye regjeringen heldigvis ordnet opp i, sier han.
Veien må bli kortere
Han mener parallellene til forskning og utvikling innen nevrovitenskap og legemidler er mange: – Vi har flere næringer, som marin og maritim sektor, der vi er verdensledende. Dette skyldes at vi har naturlige forutsetninger, men også at man har satset på forskning innen feltet over mange tiår, og ikke minst fordi man har hatt ekstremt kort vei fra idé til kommersialisering, sier Stensland. Han mener sammenligningen er mer enn overførbar, og tydeliggjør: – Et godt bilde på dette er at det sjelden er et problem å finansiere prototyper til bruk offshore, så lenge aktørene på sokkelen ser et potensial. Det er dit vi burde komme også innen medisinsk forskning, en del av utfordringen her er at kunden i de fleste tilfeller er en offentlig aktør, sier han. Regjeringen vil også sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling. – Jeg har som ambisjon at vi skal få til et nasjonalt kompetansesenter for kliniske studier. Et annet aktuelt virkemiddel er en helsemyggordning for å stimulere til mer helseinnovasjon lignende oljemyggordningen. Innen utviklingen av kreftmedisin kan man ofte sette likhetstegn mellom kliniske studier og kreftbehandling, da blir manglene i dagens finansieringssystem svært tydelige når legemidlet er ferdig utviklet. Dette kan tale for et eget kreftmedisinfond slik man har innført i Danmark, avslutter Stensland.
Lilly – innovasjon som gjør en forskjell. Vår forskning fokuserer på å møte medisinske behov innen flere terapiområder, blant annet Alzheimers sykdom. Nær halvparten av forskningen skjer innen biologiske legemidler. NOCPR00020
Vårt mål er at hver pasient skal få et lenger, sunnere og mer aktivt liv.
www.lilly.no
6
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
PET-senteret
Sunnaas sykehus HF - en vei videre
er et offentlig AS som er etablert for å produsere og utvikle kortlivede radioaktive farmasøytiske produkter til bruk i PET-skanninger. PET er den fremste bildediagnostiske undersøkelsesmetoden for å visualisere kjemien i kroppen, og er et godt dokumentert verktøy innenfor kreftområdet. Spesielt attraktivt er det å bruke PET til å planlegge terapi og til å måle effekten av terapi. PET-senteret utvikler nye og forbedrede forbindelser for diagnostikk i tett samarbeid med Universitetet i Oslo og Universitetssykehusene. Forskningen rettes spesielt mot utvikling av sporingsstoffer for å forbedre diagnostikk av nevrologiske sykdommer som Alzheimers og andre former for demens, hjerte/karsykdommer og betennelsessykdommer.
Sunnaas sykehus er et spesialsykehus i medisinsk rehabilitering, og er ett av 11 helseforetak i Helse Sør-Øst. Sykehuset har hovedsakelig regionale men også nasjonale oppgaver, og er et sykehus med universitetsfunksjoner. Sykehusets målgrupper er pasienter med behov for rehabilitering etter ryggmargsskader, alvorlige hodeskader, alvorlige multitraumer, alvorlige brannskader, og andre nevrologiske sykdommer. Sunnaas sykehus innbefatter kliniske avdelinger på Nesodden, i Askim og i Oslo. Klinikken bruker storparten av sine ressurser til innlagte pasienter, men har også polikliniske tilbud og ambulante tjenester. Våre behandlingsprogrammer er akkreditert i henhold til internasjonale standarder (CARF). Sykehuset har egen forsknings- og innovasjonsavdeling et kompetansesenter for sjeldne diagnoser (TRS) og regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) . Gjennom regional koordinerende enhet for rehabilitering har foretaket også oversikt over rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten. Du kan lese mer om sykehuset på www.sunnaas.no Norsk medisinsk syklotronsenter AS Postadresse: Postboks 4950, Nydalen, 0424 OSLO www.petsenteret.no
antioksidanter, kan øke Glutation (GSH), kan stimulere insulin-produksjon og motvirker insulinresistens. Videre fremgår det at Medox® demper Kronisk Inflammasjon og hemmer CETP (senker LDL og hever HDL).
MEDOX®; Klinisk documentert naturlig Inflammasjons- og CETP-hemmer? Medox® består av antocyaner fra blåbær og solbær. Antocyaner er små molekyler som kan trenge gjennom blod-hjerne-barriere og cellevegger. I motsetning til kosttilskudd har Medox® vært underlagt humane, kliniske, randomiserte, dobbeltblinde studier siden år 2000. Studier er utført ved universiteter og universitetssykehus i Norge, EU, USA, Kina og Australia. Medox®-studier er publisert i en rekke internasjonalt anerkjente ernærings- og medisinjournaler. Studier viser mellom annet at Medox® -antocyanene er unikt sterke
Forskerne bak Medox® -studiene har konkludert med at de påviste egenskapene kan være viktige for å motvirke/dempe konisk inflammatoriske lidelser innen f. eks. hjerte/ kar, mage/tarm, muskler/ledd, diabetes og kreft med fler. Nå spør stadig flere seg om det kan være en sammenheng mellom kroniske lidelser og Alzheimer? Kan Medox®antocyaner kanskje også bidra til å motvirke og/eller dempe utvikling Alzheimer? Dr. Med. Dag Aarsland vil i tiden fremover lede studier på Medox® innen Alzheimer. Aarsland er professor i klinisk demens-forskning ved Karolinska Institutet i Stockholm (KI) samt leder for demensforskning ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Kliniske studier på Medox® er mellom annet publisert i:
• • • • • • • •
”The Journal of Nutrition”, USA-2007, kronisk inflammasjon ”The American Journal of Clinical Nutrition”, USA-2009, hjerte-karsykdom, kolesterol, CETP ”Clinical Chemistry”, USA-2011, hjertekarsykdom ”Arteriosclerosis, Thrombosis and Vascular Biology”, USA-2007, kronisk inflammasjon ”The Journal of Federation of American Societies for Experimental Biology”, USA2004, kreft ”The Journal of Lipid Research”, USA-2011, diabetes “Molecular and Cellular Biochemistry”, USA-2011, hjerte-karsykdom “Genes & Nutrition”, New York/Heidelberg 2012, hjerte-karsykdom
I forskerteamet inngår også Dr. Med Alf Inge Larsen, professor i kardiologi som nylig ble tildelt en forskningspris, og overlege Hogne Sønnesyn. Det vil også delta flere andre forskere fra KI, SUS og UIB. Studiene er startfinansiert av Sandnes Sparebank som har gitt et betydelig beløp til formålet. Flere nye kliniske studier relatert til Medox® innen bl. a. Hjerte-Kar, NAFL/ Diabetes og Kreft foregår for tiden ved universiteter og sykehus i Norge, Italia, Tyskland, Australia og Kina.
•
Tlf: 46952900 Hanaveien 4-6, 4327 Sandnes mail@biolink.no www.medox.no www.biolink.no
•
•
7
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
- En historisk mulighet Norge bør gi skattefordeler til internasjonal industri og bruke oljepengene på medisinsk forskning, mener investor Ragnhild Wiborg. Ragnhild Wiborg
Siviløkonom fra Handelshögskolan i Stockholm og Masterstudier fra FGV i Brasil.
28
års erfaring fra internasjonale finansmarkeder. Flere års erfaring fra investeringsbanker og meglerhus. Forvalter og investor i Odin Forvaltning og WKAB (Sverige).
Ragnhild Wiborg er en kvinne med hjerne for finans og hjerte for forskning, og med evne til å kombinere de to. Hun har mange års fartstid som investor, kapitalforvalter og styremedlem, og mener at det ligger et stort uutnyttet potensial i norsk medisinsk forskning. – Du er tidligere sitert på at deler av oljefondet bør hentes hjem og investeres i forskning med fokus på nevrovitenskap. Kan du si litt om hva du mener? – Det jeg mener er akkurat det jeg sier, med den moderasjon at vi selvfølgelig ikke kan ta hele oljefondet ut av markedet og inn i forskning. Men for meg er det åpenbart at Norge har en historisk mulighet til å bruke mye større deler av nasjonalformuen på et stort løft innen forskning og utvikling. Det er en mulighet som foreløpig ikke er benyttet. – Hvordan tenker du at man konkret skulle løst det? – Feltet er stort og mulighetene er mange, hvis man bare vil bruke dem. For eksempel kan man bygge opp store og robuste forskningsclustere som langt overgår de vi har i dag, selv om de i seg selv er gode. Det vil være en avgjørende del av den viktige langsiktighetstenkningen. Videre kan man utvikle et sett med incitamenter som gjør det attraktivt for berikende utenlandsk kompetanse å komme til Norge, for eksempel ved å gi skattefordeler. Det er en ryggmargsrefleks i Norge å tenke at skattefordeler er en utgift, mens det i virkeligheten – i en sammenheng som dette – ville være det stikk motsatte, nemlig en ren investering med konkret avkastning, sier en engasjert Wiborg.
Dørene må åpnes
Styremedlem i fire norske børsselskaper: RECSilicon, Borregaard, EAM Solar og IM Skaugen.
Ragnhild Wiborgs engasjement for helbred, forskning og legemidler har ikke oppstått tilfeldig. Hun har selv vært innom medisinstudier – selv formulerer hun det beskjedent som "nærmest bare snudd i døren" – og mange i hennes familie, blant annet moren, var tungt involvert i store forskningsprosjekter, blant annet for det som i dag er AstraZeneca. – Dette er noe som har vært med meg hele tiden. Det gir meg et balansert perspektiv på feltet fra hvor jeg står i dag, på den finansielle siden. – Hvorfor ser det fortsatt ut til å være en viss reservasjon i investormiljøer når det gjelder et så viktig felt som hjerneforskning og utvikling
Skattefordeler vil være en ren investering med en konkret avkastning. Ragnhild Wiborg
Ragnhild Wiborg etterlyser sterkere vilje til å tenke offensivt rundt rammevilkårene for medisinsk
av legemidler mot sykdommer som Alzheimer og MS? – Jeg tror mye av svaret ligger i det stigmaet kreftsykdom hadde for 30-50 år siden. Det var kanskje ikke direkte skamfullt å være kreftsyk, men det var heller ikke noe man snakket fritt og åpent om. Den statusen tror jeg til en viss grad hjernesykdommene har arvet. Det oppleves tungt, urovekkende og ukjent. Hvis vi klarer å løfte denne vitenskapen frem i lyset på en bedre måte tror jeg avmystifiseringen vil bidra til at det favnes bredere av samfunnet, også når det gjelder investorvilje, sier Wiborg. Hun følger uoppfordret opp med å peke på at dette er noe som er de
Nye tider gir nye muligheter
Foto: Ingunn Teigen
De store legemiddelselskapene er i endring. Gamle strukturer viker for nye og mer fleksible, og små, kompetansetunge nasjoner som Norge kan få nye roller.
Karita Bekkemellem mener internasjonale trender åpner store muligheter for Norge.
8
Store legemiddelselskaper tenker nytt og omstrukturerer. Er det godt eller dårlig nytt for Norge? – Den internasjonale trenden med samlokalisering av forsknings- og utviklingsressurser i større enheter gjør at mange store legemiddelselskaper reduserer sin bemanning på forskning og utvikling i Norge. Ofte flyttes disse funksjonene lenger ut i Europa. Men parallelt med denne samlokaliseringen er det en trend at de store legemiddelselskapene outsourcer forskningsaktiviteten til mindre forskningsinstitusjoner og små bioteknologiselskaper som de inngår samarbeid med. Det sier administrerende direktør
Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI). På tross av tradisjonsrike produksjonsbedrifter, som Takeda Nycomed, GE Healthcare og Weifa, har Norge tradisjonelt hatt få store lokomotiver innen legemiddelutvikling. Vi har derimot mange sterke forskningsmiljøer som har forsynt oss med høy kompetanse innen bioteknologi, nevrologi og kreftforskning. Hva gjør det for Norges rolle som leverandør til internasjonal industri? – Dette gjør at Norge i dag har en rekke lovende bioteknologiselskaper som bør være svært attraktive for de store legemiddelselskapene i lys av den nye tenkningen, sier Bekkemellem.
Avgjørende møteplasser
De internasjonale trendene kan med andre ord åpne store muligheter for Norge, og det er de små
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Medical Imaging Laboratory - for Innovative Future Healthcare
MI Lab aims to facilitate cost efficient healthcare and improve patient outcome through innovations in medical imaging, and to exploit the innovations to create industrial enterprises in Norway. A key success factor for this research environment has been the close collaboration with medical staff at Trondheim University Hospital, a partnership between NTNU and St. Olavs Hospital. This has been essential for the successful translation of medical technology innovation into new clinical practice, and for the success of the new products marketed by the industrial collaborators and upstart companies.
Foto: Jon Anders Skau forskning.
samlede miljøenes ansvar: – Forskningsmiljøer og innovatører må ikke være redde for å slippe til den private kapitalen. I dag eksisterer det et slags fiendebilde som er fullstendig misforstått. I stedet må man se at man er gjensidig avhengig av hverandre, og føre den åpne dørs politikk mot et felles mål. I den sammenhengen er de viktige og samlende arenaene, som for eksempel Nansen Neuroscience Network, helt avgjørende, avslutter Ragnhild Wiborg.
Foto: Mohammadmehdi Bozorgi, IDI, NTNU
www.ntnu.edu/milab
Ultrasound in brain surgery
3D ultrasound allows minimally invasive surgery of the brain, which was challenging before the ultrasound came to operating rooms. Advanced MR Imaging prior to the operations is displayed on a monitor above the patient on the operating table, and the images are updated with ultrasound during the operation to show exactly where the surgeon’s instruments are located. The first operation on the brain using 3D ultrasound took place in Trondheim in 1996 based on a collaboration between St. Olavs Hospital, SINTEF and NTNU, and there has since then been continuous R&D on the technology and research on the benefit for the patients.
National researcher schools
Visste du at ... bioteknologiselskapene som ser ut til å være nøkkelen til utviklingen av norsk legemiddelindustri. Et godt eksempel på dette er Algeta, som nylig ble oppkjøpt av Bayer. Samtidig har vi en rekke selskaper, blant annet Lytix Biopharma, PCI Biotech og Photocure, som har kommet langt i å bringe nye medisinske fremskritt til markedet og helsevesenet. Hvordan skal disse gå frem for å forme sin egen rolle? – Utfordringen er naturligvis å koble disse selskapene med de store internasjonale legemiddelgigantene. Her kreves det både en innsats fra de store selskapene for å finne de attraktive forskningsmiljøene i Norge, innsats fra myndighetene for å legge til rette, og det krever innsats fra organisasjonslivet, for eksempel Nansen Neuroscience Network og LMI. Disse kan bidra med hensiktsmessige møteplasser der partnerskap kan inngås, avslutter Bekkemellem.
... Legemiddelindustrien omstrukturerer i global skala. Outsourcing av enkeltfelt blir stadig vanligere. ... Norge er et lite land, men har samtidig mange spesialiserte miljøer som kan ha en rolle i de nye strukturene.
The medical imaging and neuroscience research environments in Trondheim have recognized that training and education of young promising researchers is a key factor to maintain and expand research at a competitively high international level and with results that significantly can benefit the society, the health care and the patients. For this reason, Trondheim has initiated two national PhD level researcher schools in medical imaging (initiated by MI Lab) and in neuroscience (initiated by NORBRAIN and the Kavli Institute for Systems Neuroscience). Partners in Norwegian Research School in Neuroscience are the Universities in Oslo and Bergen as well as the Norwegian University of Life Sciences. Oslo, Bergen, and University of Tromsø are partners in Norwegian Research School in Medical Imaging. www.ntnu.edu/medicalimaging www.ntnu.edu/nrsn
... Gode arenaer er avgjørende for å synliggjøre de spesialiserte forskningsmiljøene. Derfor er en styrking og videreutvikling av institusjoner som Nansen Neuroscience Network viktig.
9
Foto: Geir Mogen/ NTNU
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Medarbeiderne er naturligvis avgjørende for at vi skal få resultater, forteller Edvard Moser. Foto: Geir Mogen/ NTNU
Foto: Geir Mogen/ NTNU
– Vi er en stor gruppe som jobber sammen på store prosjekter.
– Grunnforskningen er essensiell, sier ekteparet May-Britt og Edvard Moser. Deres arbeid er verdensledende.
Edvard Moser
Å avdekke er å forstå Få eller ingen har som forskerparet Moser vist hvilket enormt potensial som ligger i den gode hjerneforskningen. Edvard og May-Britt Mosers stjernestatus i norske forskningsmiljøer er ikke av ny dato, og berømmelsen har ikke blitt mindre med årene. Snarere tvert imot. Anerkjennelsene og prisene har vært mange. Og ikke bare i Norge. Nylig ble det kjent at forskerparet er tildelt Körber-prisen 2014 for oppdagelsen av mekanismene bak rottehjernens evne til rom-orientering. Med dette arbeidet har de åpnet døren til noen av de mer abstrakte delene av hjernen, og bidratt til at man kan danne konkrete bilder av mental aktivitet. Resultatene er overførbare til mennesket, og betyr viktige gjennombrudd. – På sikt mener vi at dette kan åpne for nye terapeutiske metoder for bruk i kompliserte hjernesykdommer som for eksempel Alzheimer, forteller Edvard Moser.
Fant gridcellene
nevrovitenskap
Studiet av hjernen kalles nevrovitenskap, og er et felt innen biologien viet til å forstå hjernens funksjoner på alle nivåer, fra molekylnivå og opp til psykologisk nivå. Fridtjof Nansen, var en pionér innen feltet og la grunnlaget for mye av arbeidet som gjøres i dag. Nevrovitenskap er et av de sterkeste feltene innen norsk forskning. Universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen har alle internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer.
10
Hjernen er det kjente universets mest komplekse eksistens, og forskningen på den er like sammensatt som den er viktig. Det handler om mekanismene som definerer oss, som gir oss liv, bevissthet og evne til kommunikasjon. – Vi og miljøet rundt oss arbeider i hovedsak – og kort fortalt – med hvordan omgivelsene oppleves av hjernen. Vi ønsker å vite mer om hjernens eget kart, hvilke celler som er aktive i posisjonsbestemmelse, hvordan nerveceller i et slikt nettverk skaper en opplevelse av hvor vi til en hver tid er, forteller Moser. Det var Mosers og Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU som fant at stedsansen er organisert i grupper av GPS-liknende moduler, hver med unike egenskaper. Funnet av de såkalte gridcellene, et nøkkelbegrep innen denne forskningen, var et gjennombrudd. Gridceller befinner seg på toppen av hjernehierarkiet, lengst unna sansene. Gridcellene befinner seg i entorhinal cortex, i området der du også finner hippokampus, omtrent rett innenfor tinningen. – De lager koder som er omtrent som koordinater i lengde- og breddegrader. Dette skjer i ulike oppløsninger og skalaer. – I sum lages et kart over punkter dyret har vært på. Dette kartet er ikke basert på hva dyret har sett rundt seg, men sannsynligvis mer på dyrets egenbevegelse. Det mønsteret som lages finnes ikke i miljøet fra før, og er derfor ikke en speiling av omgivelsene. Og det viktige punktet er at da vi fant gridcellene fant vi samtidig en funksjon i hjernen som ikke er en respons på sanseinntrykk, men oppstår langt inne i hjernen selv, forteller Moser. Selv om May-Britt og Edvard Moser i alle henseende er frontpersoner
innen sitt felt, er de opptatt av å understreke viktigheten av miljøet de leder ved Kavli-instituttet for systemisk nevrovitenskap. – Vi er en stor gruppe som jobber sammen på store prosjekter. Medarbeiderne er naturligvis avgjørende for at vi skal få resultater, forteller Edvard Moser.
Systemet i systemet
– For å kunne anvende et system, enten i den hensikt å gjøre det bedre, behandle det eller la det samspille med andre systemer, må man forstå det. Det er grunnforskningens fundament. Det er ofte de iøynefallende sluttresultatene som får oppmerksomhet innen vitenskapen, men uten grunnforskningen ville det ikke vært resultater å vise frem, sier Moser. Noen vil kanskje hevde at det å sammenligne hjernen med en datamaskin er søkt. Det er ikke Edvard Moser enig i. – Nei, det kan vi gjøre uten at vi dermed utfordrer hva det vil si å være menneske. Vi ser for eksempel nå en gryende forståelse av hvordan hjernen fungerer ved hjelp av parallellprosessering, slik en datamaskin gjør, men hjernen gjør dette uhyre mye bedre. Det er et godt bilde på hvordan forskningen krysser grenser; man kan for eksempel se for seg at denne kunnskapen brukes til å utvikle mye mer avanserte datamaskiner, sier han.
Å komme sykdommene i forkjøpet
Lidelser og tilstander i hjernen, enten det er MS, Alzheimer eller epilepsi, berører de rammede sterkt og direkte, og i en annen grad enn andre sykdomstyper. – Igjen kommer vi tilbake til viktigheten av grunnforskning, og rammevilkårene for den, som bør være best mulig. Det fører igjen til erkjennelsen av hvor viktig det er å realisere forskningen. Resultater som blir værende i laboratoriet hjelper ingen, avslutter Moser. – Jeg tror det er sammensatte grunner til at vi har så gode miljøer i Norge. Det vi vet er at det går en rød tråd fra Nansen, til det det som kalles Osloskolen (i dag internasjonalt kjent for metodikk innen nevroanatomien, journ. anm.) for mer enn 100 år siden og de selvforsterkende tradisjonene de representerer, og som vi har med oss den dag i dag. Samtidig er det ingen selvfølge at vi har sterke, norske forskningsmiljøer. Vi snakker et lite utbredt språk og er et land med relativt få innbyggere, og ønsker derfor stadig å rekruttere mennesker som kan bringe inn nye tanker og tradisjoner. Her er det viktige synergier å høste, avslutter Edvard Moser.
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network E2014-0436
HJERNERÅDET Hjernerådet er en felles overbygning for 29 selvstendige organisasjoner i Norge som arbeider for bedre behandling og bekjempelse av nevrologiske sykdommer og skader. Brukerorganisasjoner, behandlingssentre, forskningsmiljøer og profesjonsorganer har gått sammen i Hjernerådet for å gjøre en felles innsats for alle som rammes av hjernesykdommer og -skader. Spesielt fokuserer Hjernerådet på opplysnings- og interessepolitisk arbeid for at mennesker med sykdommer eller skader i hjernen og ryggmargen skal få de beste vilkår i Norge. Omfanget av sykdommer og skader som rammer hjernen og ryggmargen er enormt og økende. Cirka 30 % av den norske befolkningen vil i livets løp få skade eller sykdom i hjernen eller ryggmargen. Det er derfor behov for større satsning på denne gruppen sykdommer. Hjernerådet oppfordrer alle til et felles løft for arbeid med en viktig sak, og ønsker også nye medlemmer hjertelig velkommen. Se www.hjerneradet.no for mer informasjon.
Pfizer jobber for pasienten sammen med noen av de beste forskerne i verden. Vi jobber sammen for å utvikle behandling som kan forebygge sykdom, gi bedre helse og redde liv.
Hjernerådets styre 2014: Are Brean (nevrolog), Hanne F. Harbo (nevrolog og forsker, leder), Mona Enstad (MS-forbundet), Joel Glover (nevroforsker, nestleder), Leif Arild Fjellheim (Landsforeningen for Ryggmargsskadde), Grethe Lunde (Norsk forening for slagrammede), Sveinung Tornås (nevropsykolog)
www.pfizer.no
Pfizer annonse 120x180.indd 1
02.07.14 12:53
Fra bioteknisk pioner til
GLOBALT LEGEMIDDELSELSKAP OVER tre TRE tiår TIÅR har har II over det uavhengige uavhengige biotedet biotekknolgiselskapet Biogen nologiselskapet Biogen Idec banet vei i kampen Idec banet veisklerose i kampen mot multippel mot multippel sklerose (MS). Selskapet er i dag (MS). Selskapet er i dag verdensledende innenfor forskning og utvikling verdensledende innenfor av medisiner til dette av forskning og utvikling formål. medisiner til dette formål.
I INorge jobber 16 20 dedikerte medarbeidere med Norge jobber dedikerte medarbeidere
med medisiner innen nevrologi. medisiner innen nevrologi.
– –Alle herher harhar et et brennende ønske Allevivisom somjobber jobber brennende øn-
ske å hjelpe personer som til om å om hjelpe personer som har fåtthar MSfått til MS bedre
bedre helse og livskvalitet. I Norge jobber vi mye med å levere og gi opplæring i bruk av vår å produktportefølje. levere og gi opplæring i bruk av vår produktporhelse og livskvalitet. I Norge jobber vi mye med
tefølje. Vi tilrettelegger også for sykehus og leger
Vi tilrettelegger også for sykehus og leger som ønsker å gjennomføre forskning og studier på effekt og anvendelse av som ønsker å gjennomføre forskning og studier på effekt og anvendelse av medisinene våre, våre, forteller medisinene forteller daglig daglig leder lederKristin KristinNyberg. Nyberg. Nevrologi er hovedsatsingsområde Nevrologi er hovedsatsingsområde Biogen Idec ble grunnlagt av nobelprisvinnerne Walter Gilbert og Phillip Biogen Selskapet Idec ble grunnlagt av nobelprisvinnerne Gilbert og Phillip Sharp. Sharp. har 7000 medarbeidere og Walter hovedkontor i Boston, USA. Firmaet er ihar god6000 vekst. På få år er antall medarbeidere i Norge fordoblet. Selskapet medarbeidere og hovedkontor i Boston, USA. Firmaet er i god vekst. På få år er antall medarbeidere i Norge fordoblet. Internasjonalt
Internasjonalt jobber mer enn tusen forskere i selskapet for å finne og utvikle jobber mer ennbeste tusenmolekylene forskere i selskapet å finne den og utvikle de første eller de første eller som kanfor forbedre terapeutiske sikkerheten eller effekten av MS-behandling. Nesten 25 prosent av den årlige ombeste molekylene som kan forbedre den terapeutiske sikkerheten eller effekten setningen investeres i forskning og utvikling. Biogen Idecs produktpipeline av MS-behandling. inkluderer kliniske forsøk for mer enn 20 produkter og over 120 patenterte molekyler. Nesten 25 prosent av den årlige omsetningen investeres i forskning og ut-
Selskapet var blant de første til å utvikle rekombinante proteiner ved gentekvikling. og Biogen Idecsmåter produktpipeline inkluderer kliniske forsøk for mer enn 20 nologi, lete etter å bruke monoklonale antistoffer i behandlingsøyemed. produkter og over 120 patenterte molekyler.
Øverst fra venstre: Wenche Gorset Johnsrud, Kristin Nyberg, Therese Cordt-Hansen, Elin Stjernholm Svihus,
Øverst fra venstre: WencheSimonsen Gorset Notland, Johnsrud, Kristin Nyberg, Therese Cordt-Hansen, Elin Per Gunnar Øverby, Cathrine Bjørn Magnus Bjørnstad, Heidi Skansen, Lars-Egil Fallang, Stjernholm Svihus, Per Gunnar Øverby, Simonsen Bjørn Bjørnstad, Anne Margrethe Bondevik. Nederst fra venstre:Cathrine Nils Gamlem og GlennNotland, Gundersen. Ikke Magnus tilstede: Kari Lilleby. Heidi Skansen, Lars-Egil Fallang, Anne Margrethe Bondevik. Nederst fra venstre: Nils Gamlem og Glenn Gundersen.
Selskapet var blant de første til å utvikle rekombinante proteiner ved genteknologi, og lete etter en måte å bruke monoklonale antistoffer i behandling på. – Vi har oppnådd mye, men fortsatt gjenstår også mye. Derfor er vi fast bestemt på også i fremtiden å være en del av MS- fellesskapet og dele vår kunnskap
– Vi har oppnådd store fremskritt, men fortsatt gjenstår mye. Derfor er vi fast bestemt på å også i fremtiden være en del av MS-fellesskapet og dele vår kunnskap til det beste for pasientene, sier Nyberg.
www.biogenidec.no www.biogenidec.com
11
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Foto: Magnus Wibe
Klare bilder fra en lukket verden Både døde og levende hjerneceller bærer i seg viktige historier. Med de riktige instrumentene kan vi få dem fortalt. Grafiske fremstillinger kan fortelle om viktige endringer i hjernen, sier Kenneth Hugdahl.
En stille revolusjon
Fagfolkene selv bruker gjerne begrepet "imaging" om det de arbeider med. Det er foreløpig ikke mulig å stille enkeltdiagnoser ved hjelp av fMRI alene, men gjennom gruppestudier finner man likevel nok sammenfallende informasjon til at man kan trekke konklusjoner. – fMRI har revolusjonert hjerneforskningen. For første gang har vi mulighet til å se funksjonalitet i en normal hjerne når den utfører
Det handler om mennesker
Kenneth Hugdahl er ingen novise innenfor sitt felt. Han er blant annet tildelt European Research Councils Advanced Grant, en eksklusiv påskjønnelse som bare tilgodeses seniorer. Tildelingen er gjort blant annet i form av forskningsmidler for tidsrommet 2010 til 2015. Siden 2013 er han også en av kjerneforskerne i et Senter for Fremragende Forskning i regi av Forskningsrådet. Hugdahl var også en av gründerne bak NordicNeuroLab A/S, ofte fremholdt som et prakteksempel på kommersialisering av forskning innenfor fMRI-feltet. Han er levende opptatt av hvordan feltet og forskningen kan endre og forbedre liv: – I tillegg til nytteverdi i forskningen ser vi hvilken viktig rolle fMRI har i klinisk sammenheng. fMRI har hatt størst betydning i psykiatri/ psykologi, selv om det også er viktig innen nevrologi, og i økende grad innenfor radiologi. fMRI gir oss unike muligheter til å finne sammenhenger som tar oss store skritt nærmere svarene på de mest komplekse sykdomsgåtene, avslutter Hugdahl.
På sporet av hjernesykdommene Medisinsk avbildning er et variert og komplisert fagfelt. Det norske forsknings- og innovasjonsmiljøet er i verdenstoppen. – I dagligtalen er vi PET-senteret, men det fullstendige navnet er Norsk Medisinsk Syklotronsenter, og det sto ferdig i 2006. Det forteller forskningsdirektør Gjermund Henriksen. Senteret eies av Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Universitet i Oslo, og er lokalisert ved Rikshospitalet på Gaustad. Selskapet er opprettet for å utvikle og produsere radiofarmaka til bruk i PET-undersøkelser, og er den største enkeltsatsingen på avansert medisinsk forskning og diagnostikk som er gjennomført i Norge. – Vårt oppdrag er kort fortalt å produsere radioaktive spormolekyler (tracere) til bruk i PET-undersøkelser, og å anvende disse i medisinsk diagnostikk. Ved hjelp av spormolekyler kan man ved hjelp av PET-skanning følge disse i kroppen, og på den måten 12
danne en grafisk fremstilling av endringer som kan fortelle om sykdom, sier Henriksen.
Stor effekt av samarbeid
Avbildningsmetoder gir forskere og leger en unik mulighet til et forsprang innen flere sykdomstilstander. Hos MI Lab ved NTNU er målsettingen å løfte frem innovasjon innen medisinsk avbildning og bidra til at nyvinninger kan kommersialiseres. – På den måten er det overordnede mål til enhver tid å sørge for at pasienten drar nytte av de mest effektive og moderne løsningene, sier leder ved MI Lab, professor Olav Haraldseth. En viktig suksessfaktor for MI Lab har vært det tette samarbeidet mellom medisinsk personell ved Trondheim universitetssykehus og NTNU. Et kompetanseutvekslende og innovativt miljø er dyrket frem. Dette har vært avgjørende for implementering av ny medisinsk teknologi inn i klinisk praksis, og for suksessen de industrielle samarbeidspartnerne har opplevd med sine nye produkter.
PET-senteret Realisert som et spleiselag mellom GE Healthcare, Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet. I selskapets lokaler finnes en syklotron for produksjon av radioisotoper. I tillegg har senteret laboratorier hvor det produseres radioaktive produkter som benyttes ved PET-undersøkelser. Leverer radioaktive isotoper til GE Healthcare, som produserer det mest brukte produktet til PET-undersøkelser (FDG).
MI LABS Arbeider for å fremme: Høykvalitetsprodukter for medisinsk avbildning i helsevesenets førstelinje. Færre komplikasjoner og raskere pasientrehabilitering med billedbasert, inngrepsminimerende kirurgi. Raskere og mer effektive foto en behandlingsbeslutninger basert på avansert : Geir Mog medisinsk avbildning. Utvikling av ny ultralydteknologi til bruk i utvikling og innovasjon innenfor de ovenstående områder.
TNU
Kenneth Hugdahl
kompliserte oppgaver. Tidligere har man kun hatt dyreforsøk å støtte seg på for å oppnå lignende resultater. Disse har i seg selv verdi, men også sine åpenbare begrensninger, sier Hugdahl.
/N
Medisinske avbildningsmetoder kan gi oss unike forsprang.
– De fleste har en oppfatning av hva MR er. fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging) er en egen variant over samme prinsipp. fMRI lar oss synliggjøre forandring i blodgjennomstrømming i hjernen som et bilde på hjernecellenes aktivitet.. Det forteller Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi, og leder av fMRI-gruppen, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Det kan være avgjørende å få gode og riktige bilder av hjernen, både i forsknings- og behandlingssammenheng. Den medisinske avbildningens rolle er å fremskaffe informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig, og å gi et spesifikt bilde av tilstander. Ved hjelp av fMRI kan man blant annet skape kognitive kart, som er anvendelige innen en rekke områder, deriblant psykiatri og nevrokirurgi.
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Spiller seg friskere Ved Sunnaas sykehus bruker de dataspill i rehabilitering av pasientene. – Dataspillene har mange aspekter, forteller forsker Frank Becker ved Sunnaas sykehus. – I rehabilitering ser vi at spill, enten det er med kjente, kommersielle konsoller som Xbox og Nintendo eller med spesialutviklet Virtual Reality-programvare, er veldig
motiverende. Sunnaas deltar for tiden i en internasjonal studie om bruk av spill i rehabilitering. Becker nevner særlig den gode effekten spillene har på motorikk – trening av hånd, arm og ben, balanse og kognitive funksjoner trenes også. – Foruten det medisinske er det sosiale og morsomme ved spillingen en viktig faktor. Vår spillkafé er veldig populær, forteller han.
Smartfish samarbeider med forskere i ledende miljøer for å dokumentere forebyggende og forsinkende effekt av næringsdrikker hos pasienter med mild kognitiv svikt og Alzheimers. Vi utvikler også medisinsk ernæring for kreft og kolspasienter. Smartfish er medlem av Nansen Neuroscience Network og Oslo Cancer Cluster. Providing global access to well documented sustainable and tasty products that improve immune function, brain and recovery to patients, athletes and consumers.
Smartfish.no Sunnaas sykehus bruker spesialutviklet teknologi i rehablitering.
NO-MS-14-08-01
Genzyme forsker frem nye måter å behandle MS på. Vår visjon er å forbedre livene til mennesker berørt av MS.
sanofi-aventis Norge AS Strandveien 15 | N-1325 Lysaker | Telefon: 67 10 71 00 | Telefaks: 67 10 71 01 www.genzyme.no | www.ms-guiden.no
13
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
En tøff kamp Da Liv Maren (30) fikk den vonde beskjeden om at hun hadde MS, ble hun først redd. Så bestemte hun seg for at sykdommen ikke skulle få knekke henne. Hun er 30 år, tidligere journalist og nå daglig leder i Lillehammer curlingklubb. En aktiv kvinne med et aktivt sinnelag, og hun lever med en MS-diagnose. – Våren 2009 startet med en hornhinnebetennelse som ikke ville gå over, forteller Liv Maren Mæhre Vold. – Synet ble gradvis borte på det ene øyet. Jeg mistet fargesynet og ble lysømfintlig. Det gikk ikke lang tid før optikeren min slo alarm og sendte meg til øyelege. Hornhinnebetennelsen viste seg å være en betennelse på synsnerven. Beskjeden som fulgte var dramatisk og skremmende: Legen fortalte at en slik betennelse var et av de første symptomene på MS, og hun ba meg ringe jobben og fortelle at jeg kom til å bli borte en stund, forteller hun. Dermed var livet snudd opp ned for Liv Maren.
Inn i systemet
Visste du at ... ...intensivt forsknings- og utviklingsarbeid har ført til at det nå er 10 ulike legemidler mot MS. ... kliniske utprøvninger gir pasienter tilgang til nye legemidler og tilfører helsepersonell kunnskap om nye behandlingsformer.
attakk
En akutt anfallsvis forverring (attakk) av sykdommen kalles MS-shub. Denne varer i noen dager eller uker, og med eller uten noen form for behandling vil symptomene helt eller delvis forsvinne. Nye forverringsperioder opptrer uten jevne tidsintervaller.
14
– Det ble raskt full pakke med undersøkelser, blant annet prøve av ryggmargsvæske på Lillehammer sykehus, sier hun. – Ved MR-undersøkelse fant de også forekomster av plakk på hjernen, og diagnosen var et faktum. Da var det mange brikker som falt på plass samtidig. Alle småtingene jeg hadde merket, som dårlig balanse og svimmelhet, og en fysisk følelse av å være på siden av meg selv ved jogging, fant sin plass i denne sammenhengen. Det var tidlige stadier av MS jeg hadde kjent, forteller hun. MS er det feltet innen nevrologien hvor det har kommet flest nye legemidler de siste årene. Liv Maren har hatt både gode og dårlige opplevelser med sine MS-medisiner. - Jeg ble fryktelig dårlig av den første medisinen jeg fikk. Jeg følte at legemiddelet hadde verre effekt enn selve sykdommen, forteller Liv Maren. - Men så snudde alt da jeg mer eller mindre tilfeldig kom inn i et testregime der jeg fikk prøve et av de nyeste legemidlene. Attakkene ble som ved et trylleslag helt borte. Det er vanskelig å tro at det faktisk hendte, men i dag har sykdomsutviklingen hos meg, i alle fall foreløpig, stoppet helt opp.
1. 1. Liv Maren er tilbake i treningsstudioet. 2. Det er en livskraftig jente som jager sykdommen på flukt. 3. Trening er for Liv Maren en viktig del av det å leve med MS.
Pasientene må få det som virker!
Takket være medisinene og sin egen ukuelige holdning er Liv Maren i dag i full jobb og i hektisk aktivitet. – Jeg har til og med løpt flere halvmaraton selv om jeg har et ben som krangler med jevne mellomrom, forteller hun entusiastisk. – Mye av tilfriskningen min er takket være det fantastiske helsepersonellet jeg møtte på Lillehammer sykehus. Jeg kan ikke få fullrost dem nok. Hun er ikke i tvil om hva som må til for andre i lignende situasjon: – Man må gi pasientene medisiner som virker! Jeg har flere ganger støtt på et helsevesen som ikke har økonomi til å gi pasientene det som virker. For å få de mest effektive medisinene må man først bli betydelig mye sykere. En slik helseøkonomi kan vi ikke holde oss med, avslutter hun.
Foto: Geir Olsen
2.
3.
Foto: Jon Anders Skau
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Med en fungerende overbygning kan miljøene rundt fremming av hjernehelse trekke i samme retning, sier Hanne F. Harbo.
Attakkene ble som ved et trylleslag helt borte. Liv maren
Et felt i en rivende utvikling Få besitter så mye samlet kompetanse om nevrofeltet som Hjernerådet. Som overbygning for en rekke organisasjoner er deres oppdrag å arbeide for best mulige kår for de allerede syke, og forebygging for fremtiden. – Cirka 30 prosent av den norske befolkningen vil i livets løp få skade eller sykdom i hjernen eller ryggmargen. Spekteret av nevrologisk sykdom strekker seg fra svært vanlige og plagsomme, men sjeldent farlige tilstander som hodepine/migrene til meget alvorlige, kroniske, progredierende og kanskje livstruende nevrologiske sykdommer. Det forteller Hanne Flinstad Harbo, leder i Hjernerådet og professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus. Sammen med resten av organisasjonen jobber hun med opplysnings- og interessepolitisk arbeid om hjernehelse. Hjernerådet er en overbygning for 29 selvstendige organisasjoner og arbeider for bedre forebygging, behandling, rehabilitering og bekjempelse av nevrologiske sykdommer og skader.
Kan ramme alle
– Nevrologisk sykdom kan ramme i alle aldre. Hos voksne forekommer nevrologiske sykdommer som for eksempel hjerneslag, multippel sklerose, epilepsi, Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom samlet sett relativt ofte. Ikke minst forekommer demenssykdommer stadig oftere, etter hvert som vår befolkning stadig
blir eldre. Demens er et eksempel på et nevrologisk symptom som griper nådeløst inn i livet til både pasienten og pårørende, forteller Harbo. Hjernerådet er opptatt av å gjøre myndighetene og samfunnet for øvrig oppmerksom på disse store helseplagene, og stimulere til en bred satsning og bredt samarbeid på tvers av sykdomsgruppene. – Vi trenger topp kvalitet og bedre kunnskap om forebygging, utredning, behandling, opptrening og tilrettelegging for denne pasientgruppen, slik at belastningen på pasientene, pårørende og samfunnet blir minst mulig, sier Harbo.
Må ikke sakke akterut
Hun understreker at det for det første trengs mer forskning og satsning på forebygging av hjernesykdom. Det trengs mer ressurser til dette i Norge, ikke minst sett i sammenheng med at vi lever stadig lenger, og at de fleste hjernesykdommer er vanligere hos eldre. Også psykiske forhold, atferdsforstyrrelser og læringsvansker påvirker sykeligheten. – Det er neppe noe annet forskningsfelt hvor utviklingen har skjedd så fort de senere årene som innen nevrovitenskap. Resultater er allerede anvendt til nytte for pasientene. Nødvendig innsats handler ikke bare om å lage nye medisiner, men om å forstå mer av hvordan hjernen og nervesystemet fungerer, sier Harbo, og konkluderer: – Denne utviklingen går med stort fart. Det er veldig viktig at Norge henger med i utviklingen, til beste for alle som en eller annen gang kommer til å bli rammet av nevrologisk sykdom.
15
Hele dette bilaget er en annonse for Nansen Neuroscience Network
Visste du at…
Novartis gjør forkjølelsessesongen enklere for mer enn én million nordmenn? 2
Visste du at…
Novartis har som mål å gi mennesker med MS en bedre hverdag?
Visste du at…
hvert år får mer enn 7000 norske kreftpasienter innovative medisiner utviklet av Novartis? 1
Novartis utvikler legemidler, vaksiner og diagnostiske verktøy innen viktige sykdomsområder i Norge, blant annet KOLS, kreft og MS. Med innovative produkter skal vi forlenge liv og øke livskvalitet; både for livstruende og kroniske syke – og for hverdagssyke. www.novartis.no Otrivin (xylometazolin). Reseptfritt legemiddel mot tett nese ved forkjølelse. Otrivin skal ikke brukes i mer enn 10 sammenhengende dager hos voksne og ikke i mer enn 5 sammenhengende dager hos barn. Otrivin er uten konserveringsmiddel. Du får Otrivin for barn fra 2 – 11 år og for voksne og barn over 12 år. Otrivin med mentol for voksne og barn over 12 år. Mentol skal ikke brukes direkte i nesen til spebarn og barn. Otrivin skal ikke brukes til barn under 2 år. Les pakningsvedlegget nøye. www.otrivin.no Referanser: 1. MMIMS undersøkelse 2. Farmastat og Reseptregisteret
Novartis Norge AS • Postboks 4284 Nydalen • 0401 Oslo • Tlf: 23 05 20 00 • Faks: 23 05 20 69 • www.novartis.no • NO1406221456
16