G som i geologi

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Som i Geologi

Tom Stiansen

Foto: Jon Anders Skau

Bergtatt

side 16-17

Yrker og OL i geologi Geoturisme muligheter i Spania Side 8

over hele landet Side 12

13. september 2014 - geologiens dag er 10 책r

Side 10

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Geologi i hverdagen

Søndag er det mulig å delta på en

spennende geologisk ekskursjon på Oslofjorden.

Foto: NGF

Geolog Morten Bergan var en av initiativtakerne til Geologiens Dag i Oslo. Han har nå ti ganger invitert til gratis geologisk ekskursjon med båt i Oslofjorden.

Arbeidsgiveren Bayerngas Norge støtter årets tur.

- Det er lite vegetasjon ved sjøkanten, slik at strukturene kommer godt fram. Fra båten ser vi kalkstein, skifer og noen vulkanske bergarter veldig tydelig, forklarer Bergan, som til daglig leter etter olje i bergarter på kontinentalsokkelen.

- I tillegg til den geologiske utviklingshistorien viser jeg geologiens betydning for landskapsutvikling, vegetasjon, og samfunnsutvikling, sier Bergan.

Et eksempel på geologiens betydning for den tidlige industrihistorien er at mange bønder i Asker og Bærum tjente mer på å selge kalkstein til sementproduksjon enn på dyrkinga av jorda.

På turen vil det vi ser langs fjordkanten bli forklart på en enkel måte, men også den mer erfarne geolog vil kunne få aha-opplevelser. For mange er det ikke kjent at Oslofeltet har alle de geologiske faktorer som oljegeologene leter etter på norsk kontinentalsokkel; kildebergart for dannelse av olje, reservoarbergart hvor oljen kan akkumuleres og de nødvendige strukturer som skal til for å lage oljefeller. Men i Oslofeltet lakk oljen ut av disse reservoarene for mange millioner år siden.

Velkommen til en steinbra dag!

Tom Bugge, president i NGF Morten Smelror, direktør NGU

2

1 | NGU-direktør Morten Smelror 2 | President i NGF Tom Bugge

Geologiske formasjoner ses tydelig fra båt.

Norsk Geologisk Forening

PROSJEKTLEDELSE og salg: Andreas Totland · TEKST: Anne Guri Selnæs · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK : Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv

administrasjonsleder: Ann Mari Husås generalsekretær: Berit Forbord Moen president: Tom Bugge

For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 90 91 81 09 eller e-post: andreas@cmedia.no

e-post: ngf@geologi.no telefon: 739 04 468

2

1

Foto: Halfdan Carstens

Oslofjorden

fra Core Energy, Petrolia Norway AS, RWE, BP, Schlumberger, Oljedirektoratet, Wintershall, Lundin, Atlantic Petroleum, NGI, Lundhs, Concedo og Universitetene i Bergen og Stavanger.

NGF vil takke samarbeidspartnere, medlemmer og annonsører for alt arbeid som legges ned for å gjennomføre denne dagen.

Foto: NGF

G

eologi er spennende og dagsaktuelt. Ras, flom og issmelting endrer ubønnhørlig landskapet rundt oss. Går det et større jordskred, blir geologer tilkalt nesten like raskt som helsepersonell.

Men geologi handler ikke bare om landskap.

Det handler om tekstiler, papir, veier, tunneler, naturgass, nettbrett og solceller, for å nevne noe. Geologi er en del av hverdagslivet.

Norsk Geologisk Forening (NGF) er en politisk nøytral og uavhengig forening med 1900 medlemmer. Her samles både hobbygeologer, utdannede geologer og andre interesserte.

Foreningen legger til rette for å lære, og for formidling av medlemmenes kunnskap og meninger. På denne måten skapes debatt og utvikling. Møter og konferanser dekker en lang rekke undertema og er åpne for alle interesserte.

Disse er viktige for å spre kunnskap og vise resultater av ulike typer arbeid.

På Geologiens Dag kan du lære fra entusiastiske formidlere som gjerne deler kunnskap og innsikt med alle. Gjennomgangstemaet i år er ”Geologiske opplevelser”. Geologiens Dag arrangeres i regi av NGF i tett samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU). Foruten dette er det en stor dugnadsjobb som gjøres rundt i hele landet av lokale ildsjeler i by og bygd.

Statoil er hovedsponsor. Vi får i tillegg sponsorstøtte

C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon www.geologi.no

WWW.CMEDIA.NO

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening Ill.: Studio Slingshot

Can you make things happen?

Wintershall Norge har ambisiøse planer. Vårt mål er å være en ledende aktør innen olje og gass på norsk sokkel. Vi har over 50 lisenser, nye utviklingsprosjekter som Maria og Skarfjell, operatørskap på Brage, og vellykket leteaktivitet.

Se hvordan “We make things happen” på wintershall.no.

3

Foto: NGF

Foto: Merete Løvoll Rønneberg

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

2

Foto: NGF

1

Foto: NGF

Foto: Gunhild Momrak

3

4

5

1 | Vulkan - Geologiens Dag i Oslo.

2 | Barn i Dyrdalen.

3 | Interessante utstillinger.

4 | Aktiv deltakelse.

5 | Nye brilleglass - Austheim.

6 | Tyrannosaurus Rex i Oslo.

Geologiens Dag Til denne dagen møtes amatørgeologer, industri- og gruveaktører, oljeselskaper, offentlig forvaltning og akademia i et gigantisk dugnadsarbeid. I fjor var det hele 65 arrangementer rundt om i landet.

Natur omfatter også geologi.

Anne Birkeland Mangfold og lokal forankring Geologiens Dag består først og fremst av en lang rekke lokale initiativ. Å møte Tyrannosaurus Rex på Rådhusplassen vakte enorm begeistring. Å lete etter edle metaller og flotte steiner

4

er svært populært overalt. Å få geologisk forklaring på landskapet der man bor, engasjerer også. Grottevandring i Harstad hadde ikke plass til så mange deltakere, men de som var med, fikk til gjengjeld en unik opplevelse.

– Foreningen ønsker å vise samspillet mellom samfunn og naturen rundt oss. Natur omfatter også geologi, sier Birkeland. Lokale arrangementer tar utgangspunkt i lokal geologi og virksomhet.

Opplevelser Familiearrangementer trekker mange deltakere. Disse arrangeres på Universitetsplassen i Oslo, på Torgallmenningen i Bergen, ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og hos Oljemuseet i Stavanger. I andre byer og tettsteder er det også mange arrangement ved torg, museer og noen ganger ved nærbutikken. Publikum viser interesse, begeistring og får mange aha-opplevelser. De som kommer til arrangementene har ofte en naturvitenskapelig interesse, men mange stikker også innom fordi en av aktivitetene lokker spesielt.

Rundt om i landet arrangeres det mange fjell- og skogsturer der den lokale geologien står i fokus. Program fra hele landet finner du på www.geologiensdag.no. Følg oss gjerne på Facebook, der vi legger ut mange bilder fra de ulike arrangementene.

Nasjonal åpning I år har Geologiens Dag 10-årsjubileum og temaet er ”Geologiske opplevelser”. Årets åpningsarrangement blir holdt ved Naturhistorisk Museum på Tøyen i Oslo, fredag 12.

september. Vinnerne av tegnekonkurransen for barn og unge vil her bli offentliggjort.

NGF sender ut rekvisitapakker til alle arrangørene. Disse inneholder ulike effekter som blant annet gymposer, smykkesteiner, ballonger, et lite hefte om stein, plakater, quizer og andre konkurranser. Disse blir brukt til premier og utdeling til besøkende.

Alle arrangementene blir lagt ut på www.geologiensdag.no.

Hjemmesida gir mange tips om mulige aktiviteter og turer for små og store. Geofaglærere og lærere i barneskolen kan også finne nyttig informasjon her.

Finn et passende arrangement i ditt nærområde på www.geologiensdag.no.

6

Foto: Hans Arne Nakrem

D

aværende generalsekretær i Norsk Geologisk Forening NGF, Halfdan Carstens, tok initiativ til å sette i gang tiltak for å formidle geologifaget til en større del av befolkningen. Flere land var inne på samme tanke så det ble hentet mye inspirasjon utenfra, spesielt fra Sverige.

- Allerede fra starten av var Geologiens Dag et bredt og nasjonalt arrangement, forteller Anne Birkeland. Hun var prosjektleder de første årene og fikk etablert Geologiens Dag som fast arrangement.

Det var et stort poeng helt fra starten av å vise den store bredden innenfor fagområdet, sier Birkeland. Til denne dagen møtes amatørgeologer, industri- og gruveaktører, oljeselskaper, offentlig forvaltning og akademia, i et gigantisk dugnadsarbeid.

– Geologiens Dag ble foreslått innlemmet i Forskningsdagene, men vi ønsket heller å understreke mangfoldet og den industrielle betydningen, enn å knytte oss så sterkt opp til akademia, sier Birkeland.

Foto: Shutterstock

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Bygget på erfaring.

Drevet av ambisjon.

Det startet med en klokkertro, for ti år siden, på at norsk sokkel skjulte flere hemmeligheter.

Vi trodde rett. Ved å tenke nytt, dristig og annerledes, har Lundin Norway blant annet bragt landet det største oljefunnet på flere tiår, Johan Sverdrup. Og arbeidet fortsetter, mot nye mål.

For ambisjonen vår er fremdeles den samme; å finne det neste store oljefeltet på norsk sokkel.

www.lundin-norway.no

5

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

ANVENDELSESOMRÅDER OG PRODUKTER Glass & Keramikk:

anortositt, leire, kristobalitt, dolomitt, feltspat, kaolin, nefelin, pegmatitt, kvartsmel, kvartssand, wollastonitt

Sport, Miljø og Spesialprodukter:

bentonitt, olivin, sportssand, kvartssand, vannglass, vermikulitt, aktivt kull, antrasitt, granat, pimpstein, magnesiumkarbonat

Metallurgi, Støperi & Ildfast:

bentonitt, kullstøv, kromitt, olivin, ildfaste materialer, råjern, støperisand, vermikulitt, zirkon, kristobalitt

Sandblåsing:

aluminiumoksyd, aluminiumsilikat, fajalitt, granat, glass, kvartssand, olivin, stålgranulater

Bygg, Anlegg & Energi:

Industrimineraler

Landbruk:

Bærekraft i hver stein

kvartssand, kvartsmel, olivin, leire, kristobalitt sand, kaolin, feltspat, kalsiumkarbonat bentonitt, magnesiumoksyd, kalsiumkarbonat, jernkarbonat, mangandioksyd, Brussels Earth, kalsiumsulfat, dolomitt, magnesiumhydroksyd, zeolitt

Coating & polymerer:

barytt, karbonat, kristobalitt, feltspat, nefelin, kvartssand, korund, talk, wollastonitt, magnesiumhydroksyd, kalsiumborat, ATH, kaolin, bentonitt, magnetitt, kromitt

Koppen du drikker kaffe fra hver morgen er fremstilt av blant annet feltspat og leire. Vinduene i huset ditt er fremstilt av smeltet kvarts. Malingen på veggene, flisene på badet og pc-skjermen har alle mineraler som viktige bestanddeler.

Enkelt sagt er industrimineraler fundamentale i våre liv og i et samfunn under stadig utvikling og med økende velferd. Derfor er det grunnleggende at samfunnet vårt har jevn tilgang til mineralske råstoffer til utvikling av infrastruktur, bygninger og teknologi som både samfunnet og økonomien vår trenger for å være bærekraftig.

Tradisjonsrik industriaktør

Sibelco har lange tradisjoner innen industrimineralsegmentet etter at det første selskapet SCR Sibelco, ble etablert i Belgia i 1872. Oppstarten var knyttet til utvinning av kvartssand for lokale glassprodusenter.

I dag er Sibelcos virksomhet spredt over hele verden, med flere enn 10 000 ansatte på over 200 anlegg i 41 land på fem kontinenter.

Sibelco Europe utvinner et bredt spekter av industrimineraler

Med mer enn 123 produksjonsanlegg og salgskontorer er Sibelco Europe i dag markedsleder innen utvinning, produksjon og distribusjon av et bredt spekter av sandprodukter og industrimineraler som leveres til ulike

6

bransjer. Våre høykvalitetsprodukter leveres blant annet til internasjonal glass- og keramikkindustri, støperi- og ildfastformål samt til områder innen metallurgi, sandblåsing, byggvareindustri, sports- og fritidsmarkedet og til miljøformål.

De to desidert største anleggene i Norden ligger på Åheim sør i Møre og Romsdal og Stjernøy i Altafjorden.

Fra disse anleggene utvinnes det henholdsvis olivin og nefelinsyenitt av svært høy kvalitet som leveres til ulike industriformål over hele verden.

Dynamisk og nytenkende med fokus på sikkerhet

Sibelco har internasjonale og dedikerte team som utvikler innovative løsninger, alltid med kunden i sentrum. Vi tar hensyn både til trender i markedet og hva kundene ønsker. Ofte er fokus rettet mot energibesparelser og optimal utnyttelse av råvarene vi tilbyr.

Kontinuerlig forbedring og vekst er sentrale drivere i våre prosesser og arbeidsmåter. Vi setter høye krav til sikker atferd og samarbeid i alle ledd på alle nivåer.

Sikkerhet og et trygt arbeidsmiljø for ivaretakelse av våre ansatte står sentralt i organisering av arbeidet. Sibelcos anlegg er sertifisert i henhold til ISO 9001:2008.

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

www.kalk.no Visste du at Hydratkalk blir til ved lesking av brentkalk, og går blant annet inn som filler for å gi bedre og mer slitesterke asfaltdekker på veier og flystriper.

Visste du at Kalkstein er naturens eget rensemiddel. Den brukes blant annet for å sikre flere hundre tusen mennesker i Norge et drikkevann av god kvalitet.

Visste du at Brentkalk blir til ved brenning av kalkstein. Den brukes blant annet for å få bedre stålkvalitet og stabilisering av kvikkleire ved vei/jernbane og husbygging.

245x180 Noruega.pdf

1

11/08/14

KALKSTEIN verdens mest anvendbare mineral!

Kalkstein og dens bearbeidede produkter brukes i et mangfold av sluttprodukter.

Bakgrunnen for dette er den gode tilgjengeligheten over hele verden og de forholdsvis korte avstandene fra kalkbrudd til forbruker.

Våre datterselskaper Franzefoss Miljøkalk AS og Verdalskalk AS arrangerer Geologiens Dag i Ballangen (Nordland), Hole (Oppland) og Tromsdalen (NordTrøndelag).

Se geologiensdag.no for detaljer.

13:24

We have exploratory success in Upstream with more than 40 discoveries in the last 5 years, including 8 of the biggest finds in the world.

We are present in more than 50 countries with over 24,000 employees worldwide.

In our Oslo location, we currently have 20 licenses on the Norwegian Continental Shelf, 7 of them operated.

Join us by sending your CV to repsol_oslo@repsol.com

7

3

Foto: Privat

Foto: Privat

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

4 6

Foto: Privat

5

1

Foto: EMGS

Foto: Privat

Foto: Privat Foto:

2

1 | Niklas Storm-Kristiansen 2 | Stein Fanavoll 3 | Hjalmar Tenold 4 | Kristin Rangnes nr. 2 f.v.

5 | Mona Schanche t.v.

6 | Odleiv Olesen

Mange yrker og muligheter Geologer kan ha forskjellige utdannelser, som alle fører til spennende yrker og viktige oppgaver.

B

oreprogrammer Mona Schanche er utdannet realfagsgeolog ved NTNU, innen ressursgeologi. Hun skrev masteroppgave om utfordringer med land- og sjødeponi for Titiana gruver, hvor hun fikk jobb etterpå.

Der jobbet hun med å kartlegge mulige bruksområder for gråsteinsmasser fra gruvene. Siden 2008 har hun jobbet i Nordic Mining.

Som prosjektleder for blant annet boreprogrammer og konsekvensutredninger har hun nå en svært allsidig jobb.

– Jeg synes det er svært spennende å lete og finne! Det er en bred og spennende bransje. Råstoff til produkter, lokalsamfunn som endres – og miljøaspektet som påvirker hele prosessen. Geologi er både artig og viktig!

mikropaleontologi og miljøgeologi. Hun er nå daglig leder ved geoparken Gea Norvegica.

– Her formidler vi geologi ut fra grunnforholdene sør i Vestfold og Telemark. Noen bergarter er én milliard år gamle, mens sporene fra siste istid er bare 10-20 tusen år gamle.

Her er vi innom geologi på alle nivåer. Det er spennende fordi vi vet aldri hva folk vil spørre om.

Geoparken arrangerer guidede turer for grupper og skoler. Den lokale industrien har i over 500 år vært knyttet til de geologiske ressursene; kalkstein, byggestein, porselen, solcelleproduksjon.

– Geologi angår alle! Noen tror at gruvedrift er gammeldags, men vi er mer avhengig av mange mineraler enn noen gang.

Leder norsk geopark Kristin Rangnes er utdannet geolog ved UiO, innen

Avansert oljeleting Stein Fanavoll er cand. real. fra Oslo innen geofysikk, den faste jords fysikk, og har jobbet i og rundt oljebransjen. Han

Raus og spennende Hjalmar Tenold er utdannet bygningsingeniør og han har jobbet med bergverksindustrien siden 1977, da han begynte i Asplan Viak.

– Mitt fag er plan- og bygningsloven, men jeg har også jobbet med utredninger og veiledere for mineralloven. Jeg hjelper bergverksindustrien med planprosesser. Det starter ofte med areal- og reguleringsplaner, det skal søkes tillatelser og konsesjoner, og ulike konsekvensutredninger må utføres.

– Dette er en raus og spennende bransje. Jeg arbeider tett med mange fag; laboratorieprøver viser om kvaliteten er som vi ønsker, og om gruvedrift vil påvirke omliggende vann og elver. Biologer kan fortelle om sjeldne arter blir truet og arkeologer kan si om det har vært bosetting her tidligere.

– Vi omgir oss med produkter fra Moder Jord, så kunnskap om jordskorpen er høyt ettertraktet!

8

Reiste verden rundt Niklas Storm-Kristiansen tenkte å studere jus. Valgfaget geologi var imidlertid så spennende at han valgte geologi på UiO. Feltarbeidet på Øst-Grønland var rene villmarksekspedisjonene. Han har vært mye i felten – geologer liker ofte å ferdes ute.

– I flere år reiste jeg verden rundt for å lære opp geologer i å bruke geomodelleringsverktøyet Petrel.

Nå jobber han med 3D-geomodellering i et tverrfaglig team i produksjonsavdelingen i oljeselskapet RWE Dea. Modellene er svært viktige for planlegging og utvinning av olje- og gassfelt. Han trives godt i en ressurssterk bransje som etterspør kompetanse.

– Jeg fascineres av de utrolig sterke kreftene geologiske prosesser innebærer. De er fundamentet for alt annet.

har erfaring både fra Oljedirektoratet, Sintef og konsulentvirksomhet før han begynte i EMGS. Der kombinerer han erfaring fra seismikk med innsamling av elektromagnetiske data.

– Denne kombinasjonen av erfaring er ganske unik, og gir meg spennende oppgaver innenfor arbeidet med å effektivisere letingen. Færre tørre brønner og flere funn vil ha stor økonomisk betydning for landet.

Jobben fører ham til oppdrag over hele verden.

Det er en voldsom etterspørsel etter geofaglig kompetanse!

Odleiv Olesen Radioaktive stoffer Odleiv Olesen tok først bergingeniørutdannelse innen malmgeologi ved NTNU. Han jobbet tidlig i prosjekt som kartla sammenhengen mellom kreft og grunnforhold, hvor radon pekte seg ut.

Han tok videre doktorgrad i geofysikk. På NGU har han, som lagleder, jobbet med å nyttiggjøre kunnskap vi har om grunnen på land, til leting etter olje på sokkelen. For eksempel avgir radioaktive stoff varme bare når de brytes ned, noe som er interessant for de som leter etter olje.

– Forvitret og oppsprukket grunnfjell fortsetter ut i havet.

Dårlig fjell er et «problemområde» når det skal bygges tunneler, men kan bety olje- og gassforekomster på sokkelen.

– Her på NGU må vi til utlandet for å få tak i nok kompetente fagfolk, det er en voldsom etterspørsel etter geofaglig kompetanse!

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

•

Bayerngas Norge er et uavhengig oljeselskap med kontor på Lilleaker og virksomhet på norsk, dansk og britisk sokkel

•

Bayerngas Norge produserer i dag fra seks felt, har i tillegg tre felt under utbygging og til sammen 67 lisenser.

Dagsproduksjonen er på nærmere 20 000 fat

•

Selskapet har over 90 ansatte og er eid av kapitalsterke kommunale energibedrifter i Tyskland, Østerrike og Sveits

Bayerngas Norway Lilleakerveien 8, Oslo Tel: +47 22 52 99 00, Fax: +47 22 52 99 01 Email: info@bayerngas.com Web: www.bayerngasnorge.com

BayernGas 245x180_august 2014.indd 1

01.09.14 11:56

Interessert i geofag?

Universitetet i Oslo kan..

Geofag ved Institutt for geofag, UiO

Studer geofag ved landets største universitet. Institutt for geofag er internasjonalt anerkjent med et bredt forsknings- og undervisningsmiljø innen fagfeltene geologi, geofysikk, naturgeografi, geomatikk, hydrologi, meteorologi og oseanografi. Du kan ta bachelor i geofag med 2 forskjellige studieretninger, eller du kan ta en internasjonal master med 6 forskjellige studieretninger.

Dette er ikke bare en studieplass, men en fremtidsmulighet!

BACHELOR:

Geofag: geologi, geofysikk og geografi • Geografi og hydrologi • Geologi og geofysikk Fysikk, astronomi og meteorologi • Meteorologi og oseanografi

MASTER IN GEOSCIENCES: • Environmental Geology and Geohazards • Geology • Geophysics • Meteorology and Oceanography • Petroleum geology and Petroleum geophysics • Physical Geography, Hydrology and Geomatics

www.mn.uio.no/geo

9

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Geoturisme

1

V

ega Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland. De omlag 6500 øyene, holmene og skjærene i kommunen står på UNESCOs liste over verdensarven. Øyriket er en del av den såkalte strandflaten, som er et geologisk fenomen langs hele norskekysten, og like uvanlig og eksklusivt som våre fjorder.

Nordkapp Nordkapplatået er en klippe på Magerøya i Finnmark fylke.

Den 307 m høye og svært bratte klippen omtales ofte som det nordligste punktet i Europa. Knivskjelodden er cirka 1400 meter lenger nord, og dermed det kontinentale Europas egentlige nordpunkt. Magerøya fikk fastlandsforbindelse i 1999.

Geirangerfjorden Geirangerfjorden fikk dagens form under siste istid og er en fjordarm av Storfjorden i Møre og Romsdal. Fjorden regnes som en av Norges meste spektakulære, omgitt av høye fjell, fosser og utkikkspunkter. Sammen med Nærøyfjorden ble Geirangerfjorden innlemmet i UNESCOs verdensarvliste.

Geiranger har under 300 fastboende, men besøkes av over 700 000 mennesker årlig.

Prekestolen På nordsiden av Lysefjorden i Rogaland finner vi prekestolen. Det er et tilnærmet flatt platå på omkring 25 x 25

10

Foto: Innovation Norway Bjarne Riesto - Visitnorway.com

Her er noen av landets beste attraksjoner – sett med geologiske øyne. Geologien er grunnstammen i naturen, og gjør den dramatisk, storslått og unik.

meter som rager 600 meter over havet. Det var trolig frostsprengninger for 10 000 år siden som dannet Prekestolen.

Kanten av isbreen lå da like ovenfor fjellet. En flere meter dyp sprekk tvers over platået er trolig også er et resultat av frostsprengninger.

Kjerag-bolten Kjerag er et fjellplatå på sydsiden av Lysefjorden i Rogaland.

I vestre del av platået sitter Kjeragbolten, en 5 m³ stor stein, kilt i en kløft i fjellet 1000 m over fjorden.

Vigelandsparken Granitten som Vigeland brukte til sine berømte skulpturer ble hentet fra Hov steinbrudd ved Iddefjorden i Østfold. Dette er antagelig de mest fotograferte steinskulpturene i Norge, og parken besøkes av både tilreisende og osloborgere hele året.

Lofoten Lofoten er en øygruppe i Nordland som består av mer enn 50 prosent grunnfjell som er 1800–1900 millioner år gammelt. Massene stammer fra mantelen, jordas kjerne, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell. De vanligste bergartene er charnockitt, gammel granitt og mangeritt. Mellom grunnfjellsstrukturene finnes også glimmergneis, grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Helt i vest finner vi et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold som kan være 2500 millioner år gammelt, bestående for det meste av båndgneis

og migmatitt.

Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid. I havet utenfor Lofoten og Vesterålen stikker grunnfjellet opp på havbunnen, som ellers er dekket av løsmasser og yngre sedimentære bergarter. Til sammen danner dette utmerket grunnlag for store fiskeforekomster. Reiselivet i Lofoten regnes nå som like stort som fiskeindustrien.

Nidarosdomen Nidaros Domkirke er antagelig Norges eldste turistattraksjon. Før reformasjonen var Nidaros et av de sentrale pilegrimsmålene i Europa. Nidaros var både kirkelig og kongelig hovedstad for landet.

Katedralen har bygningsdeler som er opptil 850 år gamle, og 25 håndverkere er i kontinuerlig arbeid med å holde bygget i orden. 11 av disse jobber bare med stein. Den mest brukte steinsorten er kleberstein, mens de hvite feltene er av marmor. Kapittelhuset er av sandstein fra Hovin.

Steinene kommer fra over 60 ulike steinbrudd, de eldste delene kommer fra steinbrudd i nærheten, men også i eldre tider ble steinen hentet langveisfra for å finne riktig kvalitet. .

Nidarosdomen er Norges største katedral, og regnes både som nasjonalhelligdom og kroningskirke. Sammen med Erkebispegården er den en av Norges største turistattraksjoner.

Det arrangeres en rekke konserter og festivaler i og rundt bygget, blant annet en internasjonal steinhuggerfestival.

Visste du at

Visste du at

Visste du at

Visste du at

-

-

-

-

Hver eneste dag bruker hver av oss over 55 kilo geologisk materiale? Vi flytter, knuser, bearbeider, smelter og omformer geologisk materiale i et omfang de færreste av oss tenker over.

Halvparten av verdens datamaskiner har silisium-brikker som kommer fra bergarten kvartsitt fra Finnmark?

At stein, grus og pukk regnes som ikke-fornybare ressurser?

At papir inneholder opptil 60 % stein?

I løpet av livet vil vi ha brukt over

1,6 millioner kilo - hver!

Foto: Innovation Norway Morten Helgesen / - Visitnorway.com

3

Foto: Innovation Norway Øyvind Heen - Visitnorway.com

2

Foto: Innovation Norway CH - Visitnorway.com

Foto: Innovation Norway CH - Visitnorway.com/Vigeland-museet/BONO

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

4

5

Besseggen Besseggen er en fjellrygg i Vågå kommune i Oppland fylke.

Den ligger øst i Jotunheimen, mellom vannene Gjende og Bessvatnet. Omtrent 40 000 mennesker går turen over Besseggen hvert år, noe som gjør den til en av de mest populære fjellturene.

Besseggen ligger i Jotunheimen hvor vi også finner de høyeste fjellene i Nord-Europa, Galdhøpiggen (2 469 m) og Glittertinden (2 464 m). Fjellområdene skiller seg i hovedtrekk fra øst til vest ved at toppene i vest er spissere og mer tæret av isbreer, enn de i øst.

7

Foto: Innovation Norway Gaby Bohle - Visitnorway.com

6

Vøringsfossen Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Hordaland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Fossen ligger tett ved riksvei 7 lengst inne i Måbødalen i Hardanger.

Foto: Innovation Norway Per Eide - Visitnorway.com

Fredriksten Festning Til tross for store granittforekomster i området, ble ikke dette brukt i festningsmurene, forteller Magne Rannestad, leder i Haldens festnings Venner.

På 1600-tallet hadde de ikke teknologi til å hugge den harde granitten til byggestein. Festningsmurene ble derfor bygd med mange ulike steinsorter tatt fra morener. Morenestein er løsmasser etter isbreer, og brytes ikke i steinbrudd.

Bøndene ble pålagt å levere stein til byggingen.

1 | Nordkapp 2 | Vigelandsparken 3 | Nidarosdomen 4 | Geirangerfjorden 5 | Besseggen 6 | Kjerag-bolten 7 | Vøringsfossen

Distriktsnæring

Visste du at, vi spiser stein?

Ikke-fornybar ressurs

-

-

-

Bergindustrien er en viktig distriktsnæring. Rogaland, Møre og Romsdal, Finnmark, Svalbard, Nordland og Vestfold er de fylkene med størst omsetning fra denne næringen.

Flere typer leire og knust stein brukes for å hindre at mat skal bli for gammel, for å sette farge og smak på maten. Leire brukes også for å rense fruktjuice, vin og kakaoolje for uønskede proteiner og andre stoffer. Salt som utvinnes fra saltgruver i fjellet brukes i mat for konservering og smaksforsterker.

Torv regnes også som geologisk materiale. Torv inngår i det som kalles «energimineraler» sammen med steinkull fordi det kan avgi energi ved forbrenning. Torv er en ikke-fornybar ressurs fordi det tar lang tid å «lage» ny torv.

11

Tarjei V. Stordal, Erlend Skretting, Øyvind S. Auestad og Gunvor Margrethe Skjørestad kjemper om å kvalifisere seg til OL.

Til OL i geologi IESO – International Earth Science Olympiad – har vært arrangert siden 2007. I år skal Norge delta for første gang.

I

alt 285 elever fra 23 skoler fra store deler av landet deltok i den første kvalifiseringsrunden, og de 16 elevene som besvarte oppgavene best, gikk videre til treningsleiren i Bergen i august. Vi møtte fire av deltakerne på finaleuttaket, Tarjei Vefring Stordal, Erlend Skretting, Øyvind Stormark Auestad og Gunnvor Margrethe Skjørestad, alle fra St. Olavs videregående skole i Stavanger.

Resultatene fra finalesamlingen bestemmer hvilke fire utøvere som skal representere Norge i den internasjonale finalen i Spania senere i september. Det er i alt 20 deltakerland og seks land som er med som observatører.

For første gang Elevene har hørt nyss om at noen asiatiske lag satser virkelig seriøst på OL, så egne forventninger holdes på et nøkternt nivå.

– Det er jo første gang Norge er med, så det blir spennende å se nivået på de andre lagene, sier Tarjei.

De har valgt geofag fordi det er både spennende og viktig.

Faget er allsidig og det har vært flere ekskursjoner og spennende undervisningsopplegg.

– Geofag er et veldig kjekt fag, som er mye mer relevant enn mange av de andre realfagene, mener Øyvind.

– Bare tenk på alle naturkatastrofene og rasene som skjer hele tiden, understreker Erlend.

Allsidig forberedelse I kvalifiseringsuken skal de arbeide med både teori, laboratorie- og feltarbeid, høre populærvitenskapelige foredrag, dra på omvisninger og delta på ekskursjoner til Ulvenkonglomeratet og Støno. Dette vil gi en innsikt langt ut over pensum som vil være nyttig videre, uansett om de går videre til den internasjonale finalen. Både studenter og forskermiljø ved Institutt for Geovitenskap ved UiB står for det faglige programmet, sammen med Norsk Geologisk Forenings lokalavdeling i Bergen.

Kvalifisering til neste års OL skjer i løpet av vinteren. Les mer på www.geologi.no.

Allsidig, spennende og relevant programfag Spennende undertema som hydrologi, naturkatastrofer, ressurser, geologi, meteorologi gjør geofag allsidig med stor relevans til dagens samfunn.

– Dette er et fag i den naturfaglige studieretningen, forklarer Vibecke Melhuus og Wenche Dypbukt ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

I vår fullførte deres første kull den toårige fagkretsen og elevene oppnådde svært gode karakterer. To av elevene kvalifiserte seg til å delta i finalekurset før Geofag-OL i Spania.

Begge lektorene har bakgrunn som geografer. Wenche underviser i tillegg i matematikk, mens Vibecke har biologi som sitt andre hovedemne.

Lokalt kartleggingsarbeid Wenche har sammen med klassen vært med på oppstarten av et kartleggingsprosjekt av aktuelle geotoper for undervisning, hvor NGU bidrar med faglig kompetanse.

– Området er nedbørsfeltet til Stokkbekken som renner fra Estenstadmarka, forbi skolen og ut i Trondheimsfjorden. Dermed får vi brukt nærområdet på en relevant måte, forklarer hun.

Klassen har målt vannmengder og vurdert rasfare langs bekkefaret. Prosjektet fortsetter til høsten, da skal også Geo 2 i gang med kartlegging.

– Selv om geofag er teoretisk, er det både visuelt og praktisk. Temaene innbyr til bruk av visuelle hjelpemiddel som kart og bilder og er egnet å ta med ut av klasserommet, sier to entusiastiske lærere.

Foto: Anne Guri Selnæs

Foto: Felix Skulstad

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Mineraler -

«Mineraler er naturlig forekommende substanser med tydelige kjemiske og fysiske egenskaper. Det finnes mer enn 4500 ulike registrerte mineraler.»

Vibecke Melhuus og Wenche Dypbukt trives godt som geofaglærere.

Mineraler danner bergarter og er utgangspunkt for ulike råstoffer samfunnet er avhengig av:

Metalliske malmer

Industrimineraler

–

Den normale kilden for metaller. Eksempel: Jern, kobber, nikkel, aluminium, gull.

12

byggeråstoff

Naturstein

–

-

Energimineraler

-

-

Ikke-metalliske mineraler som bruker i industriell sammenheng. Eksempler: salt, kritt, silika, feltspat, (talc), gips.

Brukes i store mengder for bygging av veier, rør og veier.

Eksempler: sand, pukk, stein, leire (murstein).

Mineraler som avgir energi ved forbrenning, f.eks. steinkull og torv.

Stein som kan sages, spaltes eller hygges til bruk i bygninger, monumenter og utearealer.

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU – et ledende miljø for petroleumsrettet forskning og utdanning

S

tor studentproduksjon Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofy­sikk ble opprettet i 1973, og har siden da utdannet rundt 2000 sivilingeniører/masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater. Mer en 50% av studentene kommer fra land utenfor Norge, og undervisningen foregår stort sett på engelsk. Instituttet utdanner nærmere 120 sivilingeniører årlig.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumsstudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2014 hadde 47 % jenter.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktører på norsk sokkel. Målsettingen er å sikre relevans i utdanningen og forskningen gjennom tilgang til relevante data, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere.

1

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman.

2 1 | Professor Ole Torsæter og PhD-kandidat Katherine Rose Aurand i arbeid ved instituttets nye nanolaboratorium.

2 | Moderne teknologi i undervisningen.

3 | Studenter bruker Svalbard for å bygge geologisk kunnskap.

3

NTNU Petroleum S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tel.: 73 59 49 25 · Faks: 73 94 44 72 E-post: ipt-info@ivt.ntnu.no · web: www.petroleum.ntnu.no

VIKTIG FOR VERDEN. ORMEN LANGE REPRESENTERER BANEBRYTENEDE TEKNOLOGI FOR PRODUKSJON FRA DYPT VANN. DYPVANNSRESSURSER BIDRAR TIL Å DEKKE VERDENS ØKENDE ENERGIBEHOV. ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE FOR MANGE. www.shell.no/ormenlange

13

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Foto: Rolv Dahl

Vi høster av geologien Menneskehetens utvikling har fått navn etter vår evne til å utnytte geologien; steinalder, jernalder, bronsealder.

1

F

ra geologien kan vi bare høste, prosessene her tar altfor lang tid til at mennesker kan dyrke den. Vi samler derfor det vi kan finne, og bearbeider det som best vi kan. Når det er tomt, har vi ikke noe annet valg enn å finne en annen kilde. Slik oppstår og forsvinner samfunn etter tilgangen på råstoff. Noen samfunn greier å få så godt fotfeste at de overlever, men de fleste forsvinner med ressursgrunnlaget. Det er ikke bare snakk om sjeldne materialer eller materialer som krever avansert teknologisk bearbeiding. Grus og sand er av de mest brukte materialene.

Foto: Anne Guri Selnæs

Selbu Oppe i fjellene mellom Selbu, Tydal og Sverige er det tydelige sport etter kvernsteinsindustrien. En unik sammensetting av hardhet og steinkorstørrelser gjorde stein herfra ideell til å male korn uten for mye steinstøv. Steinene ble eksportert over store deler av Europa. Virksomheten hadde sin storhetstid på 1700- og 1800-tallet. Ny teknologi gjorde steinene overflødige, og steinbruddene ble forlatt i 1914. (Bilde 1)

Røros Bergstaden Røros står på Unescos liste over verdens kulturog naturarv. Hele området ble utbygd på grunn av kobbermalmen i fjellet. Byen og verket var uløselig knyttet til hverandre.

Uten kobber – ingen by-etablering på høyfjellet . Etter 333 års sammenhengende drift gikk Røros Kobberverk konkurs i 1977. Historien om gruvedriften er fremtredende selv i dag, men det er annen industri og virksomhet som nå gir grunnlag for byens eksistens. (Bilde 3) Foto: Innovasjon Norge.

2

3

Vigsnes Kobberverk Etter at det ble funnet kobberkis og svovelkis i området, ble det i 1865 startet et bergverk. Stedet ligger nord-vest på Karmøy og har i dag noen hundre innbyggere. På midten av 1880-tallet ble det sagt at Vigsnes gruber var Norges største arbeidsplass med 1000 ansatte. Det bodde over 3000 mennesker der i denne perioden. Store deler av malmen ble eksportert. Det sies at kobber herfra ble brukt i Frihetsstatuen i New York. (Bilde 2)

Kongsberg Kongsberg ble grunnlagt i 1624 etter ordre fra Kong Christian IV da det var oppdaget sølvforekomster i fjellet. Byen utviklet seg raskt under de kongelige privilegier, og Sølvverket ble regnet som landets største arbeidsplass i førindustriell tid.

Gruvene var i drift fram til 1958. Kongsberg var ved Folketellingen 1769 Norges nest største by, og Sølvverket sysselsatte 4200 personer. Byen var svært avhengig av gruven, men fikk etter hvert selskaper som Kongsberg Våpenfabrikk som gav byen mer sammensatt næringsgrunnlag. Den kaller seg nå Teknologibyen Kongsberg og har et sammensatt næringsliv.

(Bilde 4)

Foto: Shutterstock

«Mineralalderen»

4

14

-

Utvinning av mineraler har alltid vært viktig for utvikling av menneskenes levestandard. Steinalderen, bronsealderen og jernalderen er kjente betegnelser på perioder hvor menneskene tok i bruk mineraler på nye måter. Dagens levestandard er avhengig av tilgang på og bearbeiding av flere tusen ulike mineraler. Lever vi i «mineralalderen» like mye som «dataalderen»?

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

DO YOU HAVE THE COUR AGE TO SUCCEED? Premier Oil Norge AS is recruiting across Exploration, Subsurface, HSE and Engineering.

Job opportunities in Stavanger; › ›

I snart ti år har våre erfarne fagfolk viet sin oppmerksomhet til verdiskaping gjennom utforsking og kartlegging av olje- og gassressursene på sokkelen.

Vi er et lite, uavhengig, norsk oljeselskap og en stolt del av vårt felles oljeeventyr. I vår klasse er vi blant de største på produksjon.

Noreco flyttet nylig inn i nytt hovedkontor i Stavanger, og har i dag 53 ansatte, hvorav halvparten arbeider med geofag. Selskapet er notert på Oslo Børs under tickeren NOR, og har en portefølje på mer enn 30 letelisenser. Noreco har seks produserende felt, og har aktiviteter på norsk, dansk og britisk kontinentalsokkel. Les mer på www.noreco.com

› › › ›

Senior Exploration Geophysicist Lead Development Geologist Commercial & JV Advisor Project HSES Manager Subsurface Manager Economist

Get in touch › recruitment@premier-oil.com

www.premier-oil.com

k BEMERKELSEVERDIG, NATURLIG RÅSTOFF The Quartz Corp er en hovedleverandør av høyren kvarts fra Spruce Pine i USA og Drag i Norge.

Råstoff fra Spruce Pine er globalt anerkjent som den viktigste kilden til naturlig høyren kvarts til produksjon av halvlederglass og kvartsdigler.

Høyren kvarts er et bemerkelsesverdige materiale som brukes i industrien i dag på grunn av kombinasjonen av unike optiske, mekaniske og termiske egenskaper som gjør den uunnværlig i produksjon av avanserte tekniske glassprodukter.

Norway The Quartz Corp Postbox 14 8271 Drag Norway Spruce Pine, USA The Quartz Corp 8342 South 226 Bypass Spruce Pine, NC 28777 USA e: info@thequartzcorp.com w: www.thequartzcorp.com

The QUARTZ Corp | High Purity Quartz

15

Foto: Jon Anders Skau

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

1

Bergtatt av Nordryggen Få har ferdes så mye i fjellene som Tom Stiansen. Som alpinist tok han helst heisen til toppen, men han har senere fått sansen for andre sider av friluftslivet. Også i høst får vi se han lede deltakerne i 71˚ nord gjennom utfordringer på vei mot Nordkapp.

– Jeg blir jo helt svimmel av å tenke på hvilket tidsperspektiv geologien har, kontra det vi mennesker har, reflekterer Tom Stiansen.

– Det er sjelden geologi preger nyhetene, men med vulkansk aktivitet på Island øker interessen i media. Når slikt skjer, forstår vi litt av hvor sterke jordens krefter er, sier Selbekk.

Nordryggen

Sand fra norske fjell

Gjennom det meste av Norge går det en fjellkjede på nesten 1300 km, lengre enn både Alpene og og Pyreneene.

I fjor fikk fjellkjeden navnet ”Nordryggen”.

Hvite spettede bergarter vi finner på strendene i Danmark og Tyskland kan spores tilbake til Oslo-området og for eksempel Kolsåstoppen.

-

16

Jotunheimen favoritt Da vi ba Stiansen om å velge en favoritt-del av Nordryggen, kom svaret raskt; Jotunheimen!

– Senest i sommer ble jeg helt bergtatt av utsynet og oversikten som møtte meg på toppene der! Et fantastisk vær gjorde denne gangen opplevelsen ekstra flott, smiler han.

Han forteller begeistret om William Slingsby, en engelsk fjellklatrer som ofte kalles norsk tindesports far. Slingsby var mye i Norge og hadde mer enn 160 førstebestigninger, blant annet til Store Skagastølstind. De som følger høstens utgave av 71˚ nord vil nok få vite mer om denne spennende karen.

Stiansen understreker at han ikke bare er ute i godvær.

– Mange ulike værtyper kan være med å skape sterke

-

opplevelser. Men, med tåke og regn blir mye av belønningen med å bestige toppene borte.

Jeg blir jo helt svimmel av å tenke på hvilket tidsperspektiv geologien har, kontra det vi mennesker har.

Tom Stiansen Norges høyeste Fjellområdene i Norge ser svært forskjellige ut selv om de er like gamle. Selbekk forklarer at det skyldes at områdene består av ulike bergarter, som beveger seg ulikt og slites ulikt.

– I Bøverdalen finner vi gamle havsedimenter, forklarer han. Da deler av den atlantiske kontinentalplaten presset seg inn, fungerte leire og karbonholdige bergarter som smøremiddel. Dermed kunne dette området heve seg høyere enn steder uten slike sjikt. Platene bestod av ganske seige bergarter som breene og elvene har hatt vanskeligheter med å slite ned. Toppene ble stående igjen da isen trakk seg

Foto: Innovation Norway C H - Visitnorway.com

T

il tross for sine mange og lange turer i norsk fjellheim var ikke Tom Stiansen kjent med navnet Nordryggen. I anledning Geologiens Dag har vi fått Rune S. Selbekk, geolog fra Naturhistorisk Museum, til å forklare geologien bak fjellkjeden.

Rune Selbekk forteller at dagens norske fjell er ganske unge i geologisk forstand. Landmassene startet å heve seg for 50 til 45 millioner år siden, og istidene – den siste for bare ti tusen år siden – har gitt fjellene de formene vi ser i dag. Noen av bergartene er svært gamle, men de har vært eltet om flere ganger. Noen har vært havbunn tidligere, mens andre har vært lavastrømmer eller elveleier.

– 50 millioner år er ungt når vi sammenligner med jordas alder. Vi regner med at jorda er 4,56 milliarder år gammel, forteller Selbekk.

Vi ser ofte på jorda som uforanderlig, og at alle endringer er ødeleggende. Klimaendringer og naturkatastrofer bekymrer oss, men jorda fortsetter å utvikle seg. Himalaya vokser fremdeles, og de nordatlantiske kontinentalplatene skyves fra hverandre. Vi lever på en dynamisk planet som forsetter å forandre seg.

2

Foto: Jon Anders Skau

Foto: Jon Anders Skau

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

3

tilbake. Resultatet er mange av de høyeste fjellene i Norge samlet på et ganske lite område.

Geologisk undring – Når jeg ser underlige fjellformasjoner, kløfter eller steinblokker som er stablet på hverandre, tenker jeg ofte «hvordan ble det slik?», sier Stiansen.

Han benytter anledningen til å få svar på så ulike fenomener som Kjeragbolten og bruddstein på sørlandske svaberg.

Selbekk forklarer hvordan is og vann har fungert som enorme maskiner, som har løftet steiner opp på hverandre, formet fjell og flyttet blokker og grus. Han forklarer om forkastninger som har dannet fjorder, og isbreer og smeltevann som har gravd ut videre. Tiden flyr og de har mye å prate om. Mens de studerer geologiske kart over Norge, trekker Stiansen fram utallige steder som har gitt gode opplevelser.

Selbekk forklarer om meteorittnedslag med trykkbølger som skaper mikrodiamanter. Han forteller at det er størst sannsynlighet for å finne meteorstein i og ved isbreer – de smeltes opp til overflaten av isen.

Mye på ønskelista Innspillingen av 71˚ nord skjer i to runder, vår og høst. Da er det beinhard jobbing og lange dager så det blir liten tid til egne turer. Noen gylne øyeblikk har det likevel blitt.

– Jeg gikk alene til toppen av Møysalen og fikk to timer for meg selv før deltakerne kom opp. Det var helt vindstille. Jeg kunne se hele Lofotryggen en vei og helt til Kebnekaise den andre veien. Slike opplevelser gir varige inntrykk.

På reisene noterer han steder å komme tilbake til når han får tid. Listen blir stadig lengre, for det er utrolig mye flott å se.

– En av tingene jeg faktisk har fått gjennomført, er ridetur med familien på Hjerkinn. Det gjorde vi i sommer, og det ble en flott opplevelse, avslutter Stiansen.

71˚ nord-programmene viser fram mange ukjente steder og ruter som ikke får så mye oppmerksomhet. Det legges også inn informasjon om fenomener og begivenheter, og noe kommer tilbake som spørsmål i finalen. Geolog Rune Selbekk foreslår geologisk tema til neste år. Den som følger med får se!

Foto: Jon Anders Skau

Foto: Jon Anders Skau

4

1 | Geolog Rune S. Selbekk forklarer hvordan Jotunheimen oppstod.

2 | Tom Stiansen har vært mange steder og har mye å spørre om.

3 | Møysalen i Lofoten er en favoritt.

4 | Kjente landemerker får geologisk forklaring.

-

ble i hovedsak skjøvet inn i på den baltiske plate (området) for ca. 400 millioner år siden, som en del av den kaledonske fjellkjeden. Disse bergartene som tilhører Jotundekket og den amerikanske platen, ble skjøvet over det baltiske grunnfjellet. Den dominerende bergarten i Jotundekket er gabbro. Landskapsformene er dannet ved breerosjon gjennom flere istider med U-daler, frostsprengning og avsetninger som morener.

Foto: Innovation Norway C H - Visitnorway.com

Bergartene i Jotunheimen

17

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

1.

V

Foto: www.mareano.no

åre felles fortellinger og kunnskap stopper dessverre i fjæresteinene. Men, geologien under vann er også med på å danne rammen for hva Norge er – og dermed hvem vi er. For Norge hadde ikke vært Norge om det ikke var for geologien under vann. At vi har vunnet i naturens eget lotteri i form av olje og gass er kjent, men vinnerflaksen strekker seg så mye lengre.

2.

3.

4.

Foto: Innovation Norway Mattias Fredriksson Photography AB - Visitnorway.com

Et nytt eventyr Tinder og daler. Morener og koraller. Det venter et eventyr der nede. Istidene har formet Norge, også den delen som ligger under vann. Isbreene fungerte som gravemaskiner og bulldosere som skjøv masse foran seg. Dette skapte skjærgården og de forholdsvis grunne områdene utenfor. Under isbreene rant smeltevann som grov dype hakk. Da isen trakk seg tilbake gikk det mange undersjøiske ras. På land kjenner vi resultatet som daler og fjorder. Under vann kalles det renner, kløfter og juv. Uten isbreene og deres herjinger ville terrenget på havbunnen ha sett helt annerledes ut. Mange av fiskeartene som trives her nå, ville aldri slått seg ned. Og det var fisken som lokket de første menneskene nordover og var livsgrunnlaget vårt – lenge.

Fiskeeldorado De store havgrunnene har hatt navn i lang tid. Fiskebank, Doggerbank, Haltenbanken og Tromsøflaket. Her har mennesker i årtusener forstått at det er godt fiske. Geologene kan forklare hvorfor. Silda liker at det er grusbunn og at det er inntil 100 meter dypt. Torsken liker Lofotens geologiske forhold til sin gyting.

Hval-paradis En av de største rennene ligger utenfor Andenes og kalles Bleiksjuvet. Det er ca 1000 meter dypt og strekker seg nesten 30 km utover og ned i dyphavet. Du ser det ikke fra overflaten, men det er likevel ganske lett å finne. Fra det store havdypet kommer næringsrikt vann opp mot overflaten. Det tiltrekker seg plankton og fisk. Hit kommer de store hvalene for å beite - og de er lette å se.

Nordmenn har alltid vært avhengige av å høste fra havet, og fisk er fremdeles en av våre største eksportnæringer. Til nå har det vært lite oppmerksomhet rundt effekten som den undersjøiske geologien har på fiskeri- og havbruksvilkår. Økt kunnskap vil gi bedre beslutninger, slik at vi fortsatt kan høste av dette unike landskapet.

Korallrev

5

Sula-revet er et stort og flott korallrev med nærmere 1000 korallhauger som er opptil 30 meter høye og 300 meter brede. Disse er bygd opp av skjelettene etter levende koraller.

Steinbitryggen er en 40 km lang og 100 meter undersjøisk grusrygg utenfor Tromsø.

18

Foto: www.mareano.no

Foto: www.mareano.no

Vi kjenner navnene på fjellene, dalene, heiene, fjordene, viddene og slettene. Mange oppsøker fjellet når de har fri. Landskapet har gitt opphav til mytologi og fantasi gjennom alle tider. Landskapet – geologien – har formet oss og kulturen vår.

Foto: www.mareano.no

Geologisk oppdagelsesreise

1 | Anemoner.

2 | Reke på risengrynkorall.

3 | Sei som spiser av krill og annet zooplankton som samler seg i lyset av Campod.

4 | Sylindersjørose trives på dyp havbunn med kaldt vann.

5 | Reine, Lofoten.

Hvor er Norges dypeste punkt?

Du vet sikkert hva som er Norges høyeste punkt, kanskje også hvor mange meter over havet det er. Men, vet du hvor Norges dypeste punkt ligger – og hvor dypt det er? Norges dypeste punkt ”innaskjærs” ligger i Sognefjorden og er 1308 m dypt. I Norskehavet går dybdene ned til mellom 3000 og 4000 meter.

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

C O A ST C EN T ER B A SE AS

Meeting clients needs

Logistics and Harbour

Yard Services

Technical

Property

Coast Center Base AS • P.Box 55 • N-5347 Ågotnes • +47 56 32 30 00 • post@ccb.no • www.ccb.no

19

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

20