Hele dette bilaget er en annonse for NGU
VERDIER
i mineraler
KUNNSKAP OG KARTLEGGING FRA NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE SKAL FÅ FART PÅ NORSK GRUVEDRIFT
På skattejakt i Norge Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt enorme mineralressurser. Avansert teknologi og økt kunnskap driver fram jakten på verdiene. Side 4-5 Side 10:
GJOR ET DYPDYKK
Nå planlegges fremtidens gruvedrift. På havbunnen, langs den norske kontinentalsokkelen, har Universitetet i Bergen funnet flere mineralforekomster. Side 12:
Side 14:
Side 18:
Urban mining - store ressurser vi ikke har tatt vare på tidligere
Fra grafitt til grafén - grønn energi av en annen verden
Nå handler sjødeponi både om teknologi og erfaring
GIR MOBILEN DIN EN HELT NY MENING
VERDENS NYE SUPERMATERIALE
KJEMPER MOT GAMLE SYNDER
FOTO: Ronny Danielsen
Leder
Tom Heldal
FOTO: NGU
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
ILLUSTRASJONSFOTO??
PÅ ØSTMARKNESET på Lade i Trondheim holder både NGU og Direktoratet for mineralforvalting til. De vil legge til rette for mer kartlegging og bedre forvalting av mineralressurser i Norge.
Sølvet i Kongsberg ble funnet av to gjeterbarn en sommerdag i 1623. Norsk gruvehistorie er full av fortellinger om Espen Askeladder som snubler over verdifulle mineralforekomster. Slik er det dessverre ikke lenger. Lett tilgjengelige mineralforekomster er for lengst funnet, nå må vi bruke avansert teknologi og mange kloke hoder i jakten; å «se» det som ikke kan sees med det nakne øyet. Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) er en fireårig satsing fra regjeringen (2011–2014) for å øke kunnskapsnivået om norsk berggrunn og de mineralressurser som skjuler seg der. Det vil gjøre det lettere for industrien å finne nye forekomster, og gi arealforvaltningen bedre kunnskap om hvilke områder som er viktigst for framtidig mineralutvinning. Sammen med kunnskap om andre naturverdier og -ressurser, vil programmet øke muligheten til å ta kloke beslutninger om bruk av arealene våre. MINN-programmet involverer tre fly, to helikoptre, samt mer enn 50 forskere, ingeniører og studenter. Geofysiske målinger fra luften er den mest omfattende aktiviteten, men også geologisk kartlegging av berggrunn og løsmasser, geokjemiske analyser av jordprøver, og avansert 3D-tolkning av geologi dypt under overflaten, er viktig. I tillegg til ny kunnskap om mineralressurser gir programmet oss også kunnskap om radonfare i berggrunnen, radioaktivt nedfall, svakhetssoner i fjell og potensial for uttak av geotermisk energi. Vi er nå litt over halvveis og synes det er flott å kunne gi smakebiter fra resultatene hittil. NGU vil totalt bruke rundt 130 millioner kroner på MINN-programmet fordelt over fire år. Dette er under halvparten av gjennomsnittet for en enkelt prøveboring etter petroleum. Vi er overbevist om at programmet er en god investering med høy avkastning, langt inn i framtiden.
Viktig med egen strategi Nå trekkes gruvenæringens betydning frem av myndighetene, mener Direktoratet for mineralforvaltning.
I
I mars lanserte Nærings- og handelsminister Trond Giske sin strategi for mineralnæringen. Ifølge statsråde en offensiv mineralplan, som legger til rette for lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge. ØKT SAMFUNNSAKSEPT Hva betyr så denne strategien for forvaltningen av mineralressursene? - Det er i seg selv et svært viktig signal fra regjeringen at forvaltning og utvinning av mineralressurser løftes frem i en egen strategi. Dette understreker den nasjonale betydningen næringen har. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) stiller FOTO: DMF
GEOLOGISK KUNNSKAPSLØFT
Direktør Randi Skirstad Grini
FOR MER INFORMASJON OM NGU KONTAKT
kommuniksjonsrådgiver: Gudmund Løvø på telefon: 990 91 742 eller e-post: gudmund.lovo@ngu.no www.ngu.no
2
seg veldig positive til mineralstrategien, sier direktør Randi Skirstad Grini. Hun legger til at DMF nå får et større og tydeligere ansvar for forvaltning av norske mineralressurser. - Det er svært utfordrende å kommunisere den store samfunnsnytten næringen har. Strategien legger noen føringer som vi tror vil bidra positivt til økt samfunnsaksept ved fremtidig utvinning av denne type naturressurser.
«Det er svært utfordrende å kommunisere den store samfunnsnytten næringen har.» /Randi Skirstad Grini/
MILJØ GJENNOM SAMARBEID Strategien gir også noen tydelige signaler om økt satsing på miljø, legger Grini til. DMF får blant annet ansvar for å utvikle kunnskap og etablere tydeligere retningslinjer i samarbeid med Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet. Eksempelvis gjelder dette utvikling av retningslinjer for etterbruk og tilbakeføring av områder etter endt drift. - Vi er videre svært glade for at mineralstrategien gir så tydelige signaler til at Direktoratets skal styrkes i årene fremover slik at vi har mulighet til å forvalte vårt økte ansvar på en god og effektiv måte i årene fremover, sier Grini.
Dette er NGU: Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for å samle, bearbeide og formidle kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU skal sørge at geofaglig kunnskap blir benyttet til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Under visjonen "Geologi for samfunnet" har NGU mål om å styrke kartlegging og tilrettelegging av kvalitetssikret geologisk informasjon i nasjonale databaser. Virksomheten er for perioden 2012–2015 fokusert rundt disse hovedmålene: - Langsiktig verdiskaping fra geo- logiske ressurser - Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging - Bedre kunnskap om landets opp- bygging og geologiske prosesser - God forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap - God kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap - Bedre måloppnåelse gjennom godt samarbeid
PROSJEKTLEDER: Christian Olowo · TEKST: Anders Røeggen · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK : Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Christian Olowo på telefon: 455 17 909 eller e-post: christian@cmedia.no C MEDIA ER ET SKANDINAVISK MEDIEFORETAK SOM JOBBER MED OPPDRAGSBASERT KOMMUNIKASJON · WWW.CMEDIA.NO
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
Drømmemodellen
Foto: www.geo365.no
SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, og utvikler løsninger og teknologi som tas i bruk av industri og offentlig sektor. Innenfor GEO-fagene
har vi allsidig virksomhet. Sammen med våre kunder og samarbeidspartnere arbeider vi for økt og bærekraftig verdiskaping basert på mineralske råstoffer.
Det er mange skrekkscenarier knyttet til miljø-
effekter av overskuddsmasser og kjemikalier som slippes ut i sjøen. – Helt unødvendig å ha mareritt om dette dersom man bruker vårt modellverktøy, sier senior forretningsutvikler Per Helge Høgaas i SINTEF.
SINTEF har utviklet modellverktøyet DREAM for simulering av utslipp av overskuddsmasser ved etablering og drift av sjødeponi fra bergverksvirksomhet.
Høgaas sier det knytter seg mange myter til
hvor forurensende utslippene er. – Her som i alle situasjoner som blir hauset opp på grunn av frykt, gjelder det å støtte seg til faktisk kunnskap. Man må vite hvor store mengder kjemikalier og avgangsmasser som slippes ut og man må teste miljøegenskapene til de aktuelle kjemikaliene. Videre bør man sørge for å ha en god nok beskrivelse av hvordan utslippene eventuelt kan påvirke det maritime livet eller andre ressurser og interesser i området. Vet man for lite om dette, vil debattene og påstandene bli luftige og usaklige, mener Høgaas. - Ved vurdering av miljøeffektene av de kjemikaliene som slippes ut til sjø, må man ta hensyn til nedbrytningsegenskaper, akkumuleringsegenskaper, giftighet og mengde sluppet til sjø, forklarer vår mann i SINTEFs avdeling for materialer og kjemi.
Når man skal vurdere sjødeponi, er det ønskelig
ikke bare å overvåke effektene av utslippene, men også å kunne forutsi mulige miljøkonsekvenser før utslippene finner sted. Det er for blant annet dette formålet DREAM-modellen er utviklet. Modellen er avansert og kan anslå mulige miljøeffekter, både i vannsøylen og på sjøbunnen.
Lisbeth Alnæs i SINTEF Byggforsk forteller at i
tillegg til å utvikle bærekraftige deponiløsninger for avgangsmasser fra mineralindustrien, har SINTEF fokus på avgangsminimering, forbedring og utnyttelse av restmasser.
Produksjon av store mengder finkornet avfall utgjør i dag mineralnæringens kanskje aller største utfordring. I tillegg kommer gråberg fra gruvevirksomhet, overskuddsmasser fra natursteinsproduksjon og ubenyttede finfraksjoner fra tilslagsproduksjon. - Det siste har vi jobbet mye med, blant annet gjennom SFIs COIN (http://www.coinweb.no).
Økt bruk av finfraksjoner (< 4 mm) fra pukkpro-
duksjon er en viktig komponent i videreutvikling av betong og asfalt og dessuten helt avgjørende fordi våre naturlige nasjonale sandressurser har blitt kritisk begrenset i sentrale strøk. Vi må også få til bedre utnyttelse av store overskuddsvolum, for eksempel av sideberg fra malmutvinning og restmasser fra natursteinsproduksjon til veibygging, nytt landareal, elveforbygninger, kystarealer og lignende, sier Lisbeth. Hun tilføyer at det ligger spennende muligheter for nye anvendelser innenfor bygg- og anleggssektoren. I tillegg kommer bruk av overskuddsmasser til miljøformål. - Økt forskningsinnsats på dette feltet har stor økonomisk, strategisk og miljømessig betydning. Drømmemodellen går altså ut på både å sørge for bærekraftige deponiløsninger og bærekraftig utnyttelse av overskuddsmasser. ”Zero waste”, ikke noe svinn, er vår visjon.
Mineralressurser Heldal og Sandstad
VIKTIG FOR VERDISKAPING
FOTO: Ronny Danielsen
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
Rapport anbefaler at MINN kobles sammen med markedsføring av landsdelen. Vista Analyse og Sweco har gjennomført en sektoranalyse av mineralnæringen i Nord-Norge. Som et ledd i Nærings- og handelsdepartements prosjekt «Kunnskapsinnhenting - verdiskaping i nord» har de gjort opp status og vurdert det fremtidige potensialet. Overleveringen skjedde 1. april og fram til august vil NHD sy disse resultatene og de øvrige utredningene sammen til Fremtidsbilder for Nord-Norge. Rapporten har i forhold til MINN gjort følgende funn: • Innsamling og registrering av geofysiske data er viktig for å holde oppe og øke interessen for prospektering fra private selskapers side, noe som kan danne grunnlag for økt utvinning av mineralforekomster fram mot 2050 og 2100. • Når MINN er gjennomført i 2014 vil 75 prosent av arealet i Nord-Norge være kartlagt, og det bør vurderes om det bør satses ytterligere, slik at kartleggingsgraden øker. • Det anbefales at i et vekstscenario bør en ytterligere satsing på MINN kobles sammen med en markedsføring av landsdelen som attraktiv investeringsregion for internasjonale gruveselskaper. Regjeringens Mineralstrategi viser til at det i 2013 vil bli opprettet en «Invest in Norway»-funksjon under Innovasjon Norge i samarbeid med andre virkemiddelaktører. Formålet er å tilrettelegge for en bedre håndtering av henvendelser fra utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge.
al w.vista-an FOTO: ww
yse.no
Rapporten anbefaler også at satsingen på MINN bør sees i sammenheng med en felles markedsføring fra finsk, svensk og norsk side. En felles database for landenes malmressurser finnes allerede, og en tilsvarende for industrimineraler kan etableres.
MINN bør kobles opp til markedsføring av Nord-Norge. Rapport fra Sweco og Vista Analyse er levert NHD.
4
TOM HELDAL OG JAN SVERRE SANDSTAD er godt i gang med å finne nye norske mineralressurser
Landets nye skattekart Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget kartet, nå er det opp til deg å finne skattene.
M
MINN står for Mineralressurser i NordNorge. Et program som strekker seg over fire år, og som nå har fått et søsterprogram som skal dekke hele Norge. Geologene hos NGU vil over de neste årene lage et utvidet skattekart av mineralressurser for hele Norge. MYE NY VITEN - Vi har ikke satt kryss, men sirkler på kartet vårt, sier Jan Sverre Sandstad, leder for MINN-programmet. NGU kartlegger, karakteriserer og studerer prosesser som kan fortelle leteselskaper i hvilke områder det er mest sannsynlig å finne ressursene. - Og dette er bare basert på kartleggingen hittil, påpeker avdelingsdirektør for georessurser, Tom Heldal. - Vi får stadig økt kunnskap om mineralene i berggrunnen og jordlagene under oss. De siste års undersøkelser har gitt mye ny viten om forekomster av gull, kobber, jern, grafitt, beryllium, karbonater, apatitt, sjeldne jordartsmetaller og byggeråstoffer. Heldal presiserer at NGU gjennom MINN-programmet forvalter viktig kunnskap om norsk geologi. RISIKO OG RESSURSER Omfanget er stort når det gjelder selve mineralressursene, men det gjelder også all jobben bak. Den omfattende kartleggingen av berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann gjøres for å se på risiko for naturkatastrofer, unngå arealkonflikter og finne nye norske
naturressurser. forståelse av hvordan slike forekomster - Vi er til for næringsliv, innbyggere opptrer. Være losen som kan føre indusog norske kommuner. Samlet bruker trien på rett spor. Være spesifikk i forNGU i MINN-programmet bare under hold til hvor og i hvilken retning man halvparten av hva et enkelt borehull i kan finne ressursene. Nordsjøen koster. Så om man ser på verdiene som ligger der, og mulighetene for BEGRENSEDE OMRÅDER verdiskapning, så er dette godt anvendte Heldal ønsker med dette skattekartet skattekroner. også å illustrere samAt mange relaterer funnsnytten av NGUs gruvedrift til en annen virksomhet. I hvor stor tid, er feil. Dette er en « Vi er til for grad mineralene utvinnæring i vekst. Ressurnes, beror på mengde næringsliv, innsene blir heller ikke og metallprisene på borte, men ligger der byggere og norske verdensbasis. som en god mineralbekommuner. » - Programmet får holdning. For Heldal også synliggjort at er det viktig å vise at /Tom Heldal/ viktige mineralressurvi fremdeles kan finne ser finnes i begrensede betydelige ressurser i områder og at store berggrunnen. arealer er uinteressant for industrien. Finnmarksvidda vil altså FERDIG UTVUNNET ikke bli en stor grushaug selv om alle - I gamle dager kunne du gå rundt i ressursene som finnes der skulle bli terrenget med steinhammer og finne utvunnet, beroliger Heldal. store forekomster. Nå er disse forekomstene allerede utvunnet, og vi må forstå mer av hva som finnes under bakken. Å finne nye forekomster i dag krever lag på lag med ny informasjon fra geologi, geofysikk og geokjemi, i tillegg til kunnskap om prosesser som danner Regjeringen har gitt Norges geologiske mineralforekomster. undersøkelse (NGU) og programmet For geologene hos NGU betyr det å Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) måle fysiske egenskaper fra luften, se et tilsagn om 100 millioner kroner over på variasjon i magnetisme, elektrisk fire år for å kartlegge mulighetene for ledningsevne og måle radioaktiv stråling gull og andre mineraler i nord. som kommer naturlig fra berggrunnen. Geofysiske målinger fra fly og helikopSeismikk er også noe geologene driver ter blir støttet av geologisk kartlegging med på fastlandet, og de tar prøver av på bakken, og av geokjemiske underjord og ser på metallinnholdet. søkelser og analyser. Programmet - Hele hensikten med MINN, og nå ledes av geolog Jan Sverre Sandstad. også undersøkelsene i Sør-Norge, er å finne de lag og bergarter med mineralressurser som skjuler seg under oss. Få
Fakta om MINN
GULL: Det finnes gull på Finnmarksvidda. Tolkning av magnetiske data målt fra fly og helikopter forteller oss at vi må lete langs de gule linjene. Gull-/kobberforekomster ved Bidjovagge i Kautokeino er markert med gul sirkel.
LOFOTEN: En ny, interessant forekomsttype i Lofoten er funnet under den geologiske kartleggingen. De mørke feltene inneholder jern, apatitt (fosfat) og sjeldne jordartsmetaller.
FOTO: SVENSKA GRAFIKBYRÅN
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
FOSFOR: Analyser av jordprøver viser fordelingen av interessante grunnstoffer. Her ser vi fordelingen av fosfor (P) i Nord-Salten i Nordland.
Basemetaller: Kobber, Bly, Sink, Kobolt Basemetaller: Nikkel GRAFITT: Slik kan vi finne grafitt. Elektromagnetiske målinger fra helikopter viser oss tydelig hvor forekomstene er. Bildet er fra grafittgruvene på Senja.
Jernholdige metaller: Jern, Mangan, Titan, Vanadium Edle metaller: Sølv, Gull, Palladium, Platina, Rhodium Spesialmetaller: Beryllium, Litium, Molybden, Niob, sjeldne
jordartsmetaller (REE), Scandium, Tinn, Tantal, Wofram, Zirkonium Energimetaller: Thorium
Område med stort potensial for nye funn
5
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
BODONI
Hydrotermale skorsteiner med hvite bakteriematter ved Soria Moria feltet. Bildet ble tatt av Senter for geobiologi i 2011 ved hjelp av en ROV.
DYPMARIN FORSKNING
Senter for geobiologi - et nasjonalt senter for dypmarin forskning Senter for geobiologi er ledende i Norge på utforsking av dyphavene. Vi undersøker Norges dyphavsområder ved hjelp av avansert, marin teknologi. Vår grunnleggende forskning gir samfunnsnyttig kunnskap:
Senter for geobiologi er et senter for fremragende forskning som er finansiert av Norges forskningsråd og Universitetet i Bergen.
Vi utforsker Norges vulkanske undervannsverden - og påviser nye mineralressurser i dyphavene Vi undersøker livets yttergrenser og jordens mest primitive livsformer - og finner nye genetiske ressurser Vi forsker på samspillet mellom geologi og biologi - og skaffer kunnskap for forvaltning av dyphavene
Senteret samler geologer og biologer i et tverrfaglig forskningsmiljø. Senteret har som mål å bringe ny kunnskap om dyphavenes geologi, liv i ekstreme miljøer, jordens tidlige utvikling og livets
Foto: FFI
dypeste røtter.
SENTER FOR
Geobiologi
Et nasjonalt senter for dypmarin forskning ved Universitetet i Bergen uib.no/geobio 6
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
Rana Gruber investerer kraftig i moderne utstyr i de nye underjordsgruvene ved Storforshei og i produksjonsanlegget i Gullsmedvik, Mo i Rana.
Vi trenger flere flinke folk Ønsker du spennende arbeidsoppgaver blant dyktige kolleger på en arbeidsplass som har lovende fremtidsutsikter? Kunne du tenke deg å bo billig og bra på et sted som både har vakker natur og gode kulturopplevelser å by på? Er du i tillegg interessert i gruvedrift, bergmekanikk, mineralteknikk, landmåling eller ingeniørgeologi? I så fall bør du vurdere Rana Gruber i Mo i Rana – bedriften som de siste fire årene har investert 800 millioner kroner i nye gruver og moderne produksjonsanlegg. – Gruvedrift er en næring som det skal satses mye på i årene fremover, bekrefter produksjonssjef Stein Tore Bogen i Rana Gruber. – Ambisjonene fra Regjeringen er høye. Det skal legges til rette for investeringer i nye gruver og gode rammebetingelser for eksisterende gruvevirksomheter. Økt satsning på næringen betyr behov for flere dyktige folk innen bergfag. – Hos oss ser vi et økende behov for ingeniører innen geologi, mineralprosessering og vedlikehold, sier Bogen og lover dem som kommer et spennende fagmiljø med konkurransedyktig lønn. Gruvedrift er et eget fag ved NTNU. Vi ser gjerne at nyutdannede studenter søker seg opp til oss, sier Bogen. Han mener Rana Gruber har mye å friste med: - Selskapet har 200 ansatte. Vi har en årlig produksjon på 3,5 millioner tonn jernmalm, noe som resulterer i 1,4 millioner tonn konsentrat av hematitt og magnetitt, samt forskjellige spesialprodukter. Rana Gruber har også et stort laboratorium som utvikler nye produkter og finner nye metoder for håndtering av overskuddsmasse etter produksjonen. I 2011 hadde gruveselskapet en omsetning på 700 millioner kroner.
Bogen. – Vi bor billig og godt i Mo i Rana, vi har god barnehagedekning og et godt utbygd skoleverk med utdanningstilbud på alle nivå. Er du glad i naturen, kan vi by på nærhet til fjell og hav med gode muligheter for rekreasjon, jakt og fiske. Men Mo i Rana er først og fremst kjent for å være en industriby med rike kompetansemiljøer innen industrifag, utdanning og kultur. Over 1600 bedrifter har slått rot i Rana. På kultursiden troner Nasjonalbibliotekets avdeling med mer enn to hundre ansatte. Mo i Rana er også sete for fylkesbibliotek, distriktsmusikere, Nordland teater og sydsamisk teater, og har en stor kulturskole, godt besøkt kino, flere muséer og et rikt foreningsliv. «Noen har kalt Mo i Rana Nord-Norges best bevarte hemmelighet. Selv foretrekker vi å kalle oss Nord-Norges tredje største by, landsdelens industrielle tyngdepunkt, og et innovativt, dynamisk bysamfunn med kompetanse, kultur og kreativitet», står det på kommunens hjemmeside. Stein Tore Bogen kan ikke være mer enig: - Kom til oss og se selv! oppfordrer han.
Rana Gruber ble etablert i 1937 av A/S Sydvaranger og tyske Vereinigte Stahlwerke AG. I dag eies selskapet av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS. Også byen Mo i Rana burde lokke nyutdannede og andre fagfolk på jakt etter utfordringer på jobben og et godt liv utenom arbeidstida: - Her er det enkelt å finne en romslig bolig til betydelig lavere pris enn i de store byene, sier
Velkommen til oss! sier Stein Tore Bogen, produksjonssjef ved Rana Gruber.
For mer informasjon besøk vår hjemmeside: www.ranagruber.no
Rana Gruber AS er en av Norges største aktører innen gruvedrift og utvinning av jernmalm, og et av nøkkelselskapene i Nordland. Selskapet eies av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS (LNS), et norsk firma som har spesialisert seg på tunnel- og infrastrukturprosjekter. Produktene som tilbys markedet, er basert på selskapets egne naturlige råstoffer, som blir foredlet, tilpasset og eksportert til kunder over hele verden. Rana Grubers hovedkunder er stålprodusenter og kjemisk industri. Datterselskapet RG Mineral AS leverer ulike spesialprodukter til blant annet farging av maling og betong, magnetisk formål og diverse teksniske anvendelser.
Rana Gruber AS 7
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
Bergindustri Bjørn Ivar Berg
NORGE MÅ SATSE PÅ REALFAG
SYDVARANGERS JERNGRUVER ved Bjørnevatn består av store dagbrudd
erk FOTO: Norsk Bergv
smuseum, B.I. Berg
Estimert mangel på geologer og geofysikere er 400, ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse fra 2012. Den økte etterspørselen gjør at Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening – vil sette press på å få gjennomført en realfagssatsing. Fremover blir det for dem ekstra viktig å være en aktiv pådriver og bidragsyter i arbeidet med å formidle realfagenes betydning for fremtidig verdiskaping.
VERDISKAPING
FOTO: NGU
Bergverksdriften har gjennom en lang historie gitt betydelige bidrag til verdiskaping for det norske samfunnet. Som økonomisk virksomhet har bergverk bidratt med råvarer og produkter, arbeidsplasser og inntekter til eiere, leverandører og det offentlige. Utover det direkte økonomiske, har bergverkene bidratt til kunnskapsmessig, teknologisk og kulturell utvikling.
1.
Gruvedrift i Norge Utnytting av mineraler går lagt tilbake i tid. Her tar Bergverksmuseet oss gjennom hovedpunktene i norsk bergindustri.
D
Det begynte med redskaper og bygningsstein, senere produksjon av jern basert på myrmalm, som hadde betydning helt tilbake til førromersk jernalder. Utvinning av metallholdige mineraler av berggrunnen, malmgruver, er i Norge bare kjent fra noen få steder og i liten målestokk i middelalderen, men fikk større betydning i tidlig nytid (1537– 1814). For kong Christian 4. lyktes det å etablere en norsk bergverksnæring (sølv, kobber og jern) i første halvdel av 1600-tallet.
FOTO: Ronny Danielsen
I FRAMTIDEN vil flere og flere mineralressurser påvises dypt under overflaten
3.
STARTER MED UTDANNING
Av landets 15–20 jernverk, var de Det største bergverket var Kongsberg fleste lokalisert langs kysten på Øst- og Sølvverk (1623–1958), som i det meste Sørlandet. De viktigste malmgruvene lå av sin historie var statseid. Kongsberg i Arendals-feltet og ved Kragerø. Jernvervar norsk sentrum for bergforvaltning kene produserte smibart stangjern og støog utdanning gjenpegods som ovner, nom Bergseminaret kuler og kanoner. (1757–1814), forI løpet av 1800« Fra slutten av 1800løper for den senere tallet ble de fleste tallet ble bergverksdriften geolog- og bergintrekullbaserte jerngeniørutdanningen verkene nedlagt. en viktig del av ved Universitetet i Flere av kobberindustrialiseringen Oslo og NTH, nå verkene fortsatte i Norge.» NTNU. driften, om enn i Røros kobbervarierende omfang. /Bjørn Ivar Berg/ verk (1644–1977) Modum blåfarvar landets største geverk, som drev kobberverk og det fargeproduksjon nest største bergverket i historisk tid. basert på koboltmalm, startet i statlig regi Flere andre mellomstore kobberverk i 1776, men hadde et beskjedent omfang ble drevet i Midt-Norge, med Løkken, inntil tyskere overtok i 1822. Omkring Kvikne, Folldal, Selbu og Sel som de 1840 var blåfargeverket en ledende interviktigste i tiden før 1814. nasjonal produsent av koboltblått.
VERDEN FRYKTER KNAPP Et dystert bilde av situasjonen kan bidra til å få fart på produksjonen her hjemme. I løpet av de neste tiårene vil vi få store problemer med å kunne utvinne mange viktige metaller. I alle fall i så store mengder som verden forventer og krever. Ett land har kontroll
Flere mineraler kan bli mangelvare om noen tiår, sier Rognvald Boyd
8
Status er at ett land kontrollerer det meste, viser en oversikt fra British Geological Survey. Gjennom et utvalg på 52 metaller og mineraler definert som «særlig kritiske» for industrien, har Kina en global markedskontroll med over halvparten av industriens mest sårbare råmaterialer.
Dette gjør blant annet EU bekymret. Samlet bruker disse nasjonene 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller, men står bare for tre prosent av produksjonen. - En dramatisk økning i etterspørsel etter alle metaller i Kina er forårsaket av landets urbanisering og voksende eksportindustri, forklarer NGU-forsker Rognvald Boyd. Vurderer risiko
- Det forventes at India og andre utviklingsland vil følge en tilsvarende utvikling, trolig med et noe lavere tempo. Uansett er dette grunnen til at EU allerede i juli 2010 kom men en vurdering av 41 metaller og industrimineraler i forhold til forsyningsrisiko og økonomisk betydning. Konklusjonen var at 14 av disse var
FOTO: Norsk Bergverksmuseum
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
'LUHNWRUDWHW IRU
PLQHUDOIRUYDOWQLQJ PHG %HUJPHVWHUHQ IRU 6YDOEDUG
«Direktoratet for mineralforvaltning, med Bergmesteren for Svalbard» (DMF) er et av landets minste direktorater, men med det lengste navnet! Vår oppgave er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i Norge og på Svalbard.
2. 1. LØKKEN VERK etter industriell utbygging av selskapet Orkla Grube-AS i 1921: Vaskeri, kissiloer, jernbane, laboratorium og verksteder 2. HÅNDBORING på sølvførende kalkspatårer i Samuel gruve, Kongsberg Sølvverk 1912 3. KJERNEBORING med hule diamantborkroner ble i industrialderen en viktig teknikk for leting etter malm, som her ved Suiltjelma-gruva Giken
EN DEL AV INDUSTRIALISERINGEN Fra slutten av 1800-tallet ble bergverksdriften en viktig del av industrialiseringen i Norge. Gamle kobberverk fikk fra 1860-årene og fremover nytt liv gjennom utnytting av kismalmenes betydelige innhold av svovelkis som råstoff til den nye kjemiske industrien. Sulitjelma (1887– 1991) ble landets største kobberprodusent, og leverte også betydelige mengder svovelkis. Ved det gamle kobberverket på Løkken, satset Orkla Grube-Aktiebolag storstilt på svovelkisproduksjon fra 1904. Istedenfor innenlandsk jernproduksjon, kom det etter århundreskiftet 1900 i gang stordrift av eksportmalm fra flere jernforekomster. Den største var – og er fortsatt – Sydvaranger jerngruver (1906– 1997, 2009–), som ble landets største malmbergverk i tonnasje og tidvis i sysselsetting. De store jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen i Rana fikk
først betydning i etterkrigstiden gjennom utbyggingen av Norsk Jernverk i Mo i Rana. Rana Gruber er fortsatt i drift. Nye metaller og andre råstoffer kom til i industrialderen. I en kort periode var norske nikkelverk verdensledende. Sink og bly er produsert flere steder, mens molybden i hovedsak ble drevet ut ved Knaben i Vest-Agder, og sjeldne jordarter som niob på Ulefoss. Titanjernmalm som råstoff for titanhvittproduksjon har fra 1916 vært produsert i Sokndal i Rogaland. Norske malmgruver gikk fra 1970tallet inn i en krisetid, med sviktende marked for svovelkis og lave jernmalmpriser. De fleste malmbergverkene ble nedlagt frem til 2000. Andre deler av bergindustrien, som drift av industrimineraler, bygningsstein, kull, pukk og grus lever fortsatt i beste velgående. Tekst: Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg.
HET PÅ MINERALER
KINA ER verdens viktigste metallprodusent
- Vi håndterer en næring med grunnleggende samfunnsnytte. Vi har et stort ansvar i å bidra til vekst i mineralnæringen, men med akseptable miljøbelastninger. Ambisjonene er skyhøye. Det er vi glade for, sier direktør Randi Skirstad Grini i Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).
forventer ytterligere styrking til neste år, sier Grini fornøyd. Hun tiltrådte ved årsskiftet 2013 og har fått en stor fornyingsprosess i fanget. Dette skal vi få til! sier hun.
REGJERINGENS MÅL for norsk mineralnæring er at den skal være både verdiskapende og lønnsom samtidig som den er miljøvennlig og søker fremtidsrettede løsninger. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for myndighetenes praktisering av regelverk overfor næringen. Vekstkraften skal styrkes gjennom mineralkartlegging, inforHUN MENER DMF har svært viktige masjon og bedre ressursplanlegging. Det skal også satses på utvikling av samfunnsoppgaver å ivareta: - Vi mineralforvaltningen, kunnskap og forvalter ressurser som ikke er forrekruttering av kompetent arbeidsnybare! Det må vi ta innover oss og sørge for at landets mineralressurser kraft. I 2010 trådte Mineralloven i kraft. Retten til undersøkelse og forvaltes på en god måte og utnyttes utvinning er nå regulert av loven som til beste for fellesskapet. Dette betyr at vi både må legge grunnlaget for økt omfatter hele bergverksnæringen, verdiskapning og samtidig ta hensyn også pukk og grus og naturstein. Alle virksomheter med totalt uttak på over til miljøet, sier Grini. 10 000 kubikkmeter masse er pliktige til å ha driftskonsesjon. DIREKTORATET FOR mineralfor– For å få konsesjon må de ha en valtning holder til i Trondheim og driftsplan som viser hvordan virker underlagt Nærings- og handelssomheten skal drives og avsluttes. departementet. Det er en liten etat med store og tunge ansvarsområder. VI VET VI GJØR en viktig jobb og Foreløpig har vi ikke tilstrekkelig lar oss ikke overvelde av store og kapasitet til alle oppgavene vi er satt til å løse. Men vi er positive. Den nye tunge arbeidsoppgaver. Vi har store ambisjoner om å være mer synlige mineralstrategien fra Regjeringen viser at dette er et felt de vil satse på. og tydelige i fremtiden, sier Randi Allerede i år har vi fått mulighet til å Skirstad Grini. ansette fire nye medarbeidere og vi
av 19 av de viktigste metalltypene og åtte av 14 av de viktigste typer industrimineral. Landet står for 95 prosent av verdens produksjon av sjeldne jordartsmetaller, viktige råstoffer i mye av den «grønne» teknologien.
FOTO: China Mining Association (CMA)
kritiske. Et annet uromoment er at flere av råstofftypene, enkelte metallforekomster, og produksjonen av disse, er konsentrert til få områder. - Kina har satset stort på selvforsyning og er verdens viktigste produsent med ni
Lite direktorat med stort ansvar
Utvinning av kvarts ved Elkem Tana AS
9
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
Havbunnsmineraler Rolf Birger Pedersen
GJØR DYPDYKKET SAMMEN Tre aktører har så langt blitt enige om å gjennomføre et forprosjektet om mineralressurser på havbunnen. Allerede i november 2012 ble det inngått et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Nordic Mining gjennom datterselskapet Nordic Ocean Resources (NORA) og Statoil. Veien frem til utvinning av metaller fra havbunnen kan bli veldig lang. Lang vei fram - Det er svært vanskelig å si noe konkret om oppstart. I forskningsmiljøet er det få som tror det skjer noe de 20 første årene, sier Fredrik Søreide, daglig leder for NORA og professor ved NTNU. Partnerne i den norske samarbeidsavtalen om havbunnsmineraler skal kartlegge status for kunnskap på området, og etablere prioriterte behovsområder for ny forskning og utvikling. Målsetningen er å øke kunnskapsnivået innen marine mineralressurser. Det er potensielle mineralfunn langs Atlanterhavsryggen prosjektet konsentrerer seg om. Gjennom bilder fra ekkolodd og fjernstyrte undervannsfarkoster vil man fortsette å kartlegge havbunnen. - Etter kontinentalsokkelutvidelsen i 2009 har Norge store havbunnsområder som det er naturlig å undersøke om inneholder drivverdige mineral- og metallforekomster av for eksempel kobber, gull, sølv og kobolt.
Olje- og gasserfaring
Her dannes det Fremtidens nye naturressurser ligger på havbunnen. Flere er med på jakten etter mineralene på 2000 meters dyp.
M
Med utvidelsen av norsk kontinentalsokkel, dukket også nye muligheter opp for mineralutvinning. Flere aktører ser nå på muligheten som følger av gruvedrift i dyphavet. Er det bare et tidsspørsmål før vi kan hente opp norsk gull og andre metaller fra 2000 meters dyp? TIDLIG I PROSESSEN En næring er i emning, men selv de ivrigste bør se utvinning av ressursene på havbunnen i et langt perspektiv.
FOTO: Privat
Når boreprøvene kommer opp vet ikke Søreide, men Norge stiller sterkt med sine erfaringer fra offshore. - Vi har et godt utviklingspotensial, så Norge kan komme fort i gang. Vi vil nyte godt av en allerede utbygget næring innen olje og gass. Han presiserer at teknologien vil gjøre det samme med gruveindustrien som skjedde med oljeindustrien – etter hvert vil den gå til sjøs.
LANGT DER UTE i Norskehavet ligger det marine mineralressurser på havbunnen
Ifølge professor Rolf Birger Pedersen ved Universitetet i Bergen (UiB) er man bare kommet tidlig i forskningsfasen. - Nå vet vi at det finnes enkeltforekomster. Så må det gjennomføres tokt for å undersøke større områder. Vi må ha flere observasjoner for å kunne si noe om ressursgrunnlaget. UiB vil i 2013 gjennomføre et nytt tokt mellom Jan Mayen og Svalbard som vil gi viktig informasjon om ressurspotensialet i norske farvann. Grunnforskning drives for å forstå hvordan havbunnen dannes ved vulkanske prosesser, hvordan mineralforekomster oppstår rundt varme kilder, og hvordan slike kilder også gir livsgrunnlag for unike økosystemer. Denne forskningen kan flere dra nytte av. UiB har vært pionerer i utforskningen av dyphavet i Norskehavet, men inn i det videre arbeidet ser Pedersen for seg en arbeidsdeling med Oljedirektoratet, NGU, NTNU og andre institusjoner. Han påpeker at forskningsmiljøet i Trondheim har mye å bidra med på de tekniske utfordringene, spesielt knyttet til å få opp mineralene fra dypet.
det er store mineralressurser der nede, men det gjelder å prioritere behovene for forskning og utvikling framover, sier Fredrik Søreide. Professoren ved Institutt for marin teknikk ved NTNU, er opptatt av at utvinning av mineralressursene på havbunnen er en lang prosess. - Forskningen vil vare i mange år og veldig mye gjenstår. I tillegg til de økonomiske og miljømessige utfordringene, er regelverket mangelfullt. Dette ble også poengtert i Nærings- og handelsdepartementets mineralstrategi: «Dagens regelverk om undersøkelser og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel er ufullstendig, og ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en reform av regelverket.»
«Der nede på havbunnen ligger Norges geologi i støpeskjeen.» /Rolf Birger Pedersen/
SER POTENSIALET
Fredrik Søreide
10
LANGS DEN ARKTISKE midthavsryggen, fra Island og mot Jan Mayen, hersker det vulkansk aktivitet og ekstreme forhold. FOTO: UiB/CGB, David Shale
NTNUs kompetanse inngår nå i et forprosjekt sammen med Statoil og Nordic Ocean Resources (NORA). De vil nå se på potensialet ved å utrede de marine mineralressursene langs Atlanterhavsryggen. – Med fokus på norsk sone ønsker vi å kartlegge ressurspotensialet. Vi vet
GEOLOGI I STØPESKJEEN - Der nede på havbunnen ligger Norges geologi i støpeskjeen. Vulkaner på rekke og rad danner ny jordskorpe ved havbunnspredning. Her sirkulerer flere hundre grader varmt hydrotermalt vann gjennom vulkanene og danner metallavsetninger. Disse havområdene er en unik del av norsk natur, påpeker Pedersen.
nye Norge FOTO: UiB
Oljedirektoratet har også samlet inn spennende prøver langs Jan Mayen-ryggen. Men fortsatt er kunnskapen mangelfull.
Professor Rolf Birger Pedersen
Foto: John Olaf Pedersen
Jordens spredningsrygger strekker seg som en 65.000 km lang fjellkjede gjennom dyphavene. Norge er i den unike situasjonen at nærmere to prosent av denne undersjøiske fjellkjeden går igjennom våre havområder. Mineralressursene som ligger der er derfor norske, og de vil ligge der like trygt om 20-30 år. Også NGU ønsker å se på mulige mineralforekomster i Atlanterhavet, men de skal også drøfte teknologiske muligheter og miljøutfordringer knyttet til slike grensesprengende prosjekter. Gjennom kunnskapen til UiB vet geologene at det finnes mineralforekomster blant annet langs den midtatlantiske spredningsryggen mellom Norge og Grønland. Forskere har påvist interessante mineraler i det som er blitt kalt Lokeslottet, som ligger på 2300 meters dyp, 300 kilometer vest for Bjørnøya.
Skattejakt på havbunnen Norske geologer følger spent med på gruvedriften som nå planlegges på havbunnen i Stillehavet.
er det gjennomført undersøkelser langs Kermadacryggen, og nordover til Macauley- og Raouløyene. På offisielt hold i EU er det tatt til orde for at europeiske forskningsmiljø og industri nå må gå i dybden.
Papua Ny-Guinea skal som verdens første stat utvinne en gull- og kobberressurs i Bismarck-havet, nord for Australia. Kanadiske Nautilus Mineral Inc. har kommet langt i utforskingen av havbunnens nye ressurser. I samarbeid med blant annet det franske firmaet Technip har de utviklet robotteknologi for gruvedrift på dypt vann.
FAUNA GIR UTFORDRINGER – Det er i Stillehavet undersjøisk gruvedrift vil bli kommersialisert først. Den hittil største kjente forekomsten på havbunnen ligger i Middle Valley i det nordøstlige Stillehavet, utenfor Canada. Andre svært interessante forekomster ligger nord for New Zealand. Etter hvert som forekomstene på land blir vanskeligere og dyrere å utvinne, aktualiseres undersjøisk gruvedrift. Utfordringene er knyttet til den spesielle faunaen som lever rundt de varme kildene, sier NGU-forsker Terje Bjerkgård. I Stillehavet planlegger Nautilus Minerals også å lete videre etter drivverdige undersjøiske gruver ved Fiji, Tonga, Solomon Islands, Vanuatu og i den vestlige delen av verdenshavet. Målet er å finne kobber og gull, sink og sølv. I tillegg til de teknologiske utfordringene er det flere politiske aspekter som spiller inn. Opprinnelig skulle man være i gang med Solwara 1 i 2013, men prosjektet ble utsatt. Lokale aksjonister mener miljøkonsekvensene ikke er godt nok utredet, og regjeringen i den uavhengige øystaten Papua Ny-Guinea er i forhandlinger med gruveselskapet angående investeringer og avkastning.
GJORT STORE FUNN Verdens første dypvannsgruve ligger på 1600 meters dyp, og Solwara 1 skal etter planen åpne i 2014. Selskapet har gjort store funn av kobber og gull i dette området. Avdelingsdirektør Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) forteller at de følger nøye med på hva som skjer. - Aktiviteten er høy og det er mange nasjoner som har store forhåpninger. Kina tar sikte på kommersiell gruvedrift på dypmarine metaller innen 2030. Cook Islands i Stillehavet vurderer å hente opp såkalte noduler med metaller fra 4500-5000 meters havdyp innenfor sin utvidete økonomiske sone. I New Zealand, som har et samlet havareal på mer enn seks millioner kvadratkilometer,
FOTO: Technip
FOTO: Anders Røeggen
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
NORD FOR AUSTRALIA har firmaet Technip begynt å utvikle robotteknologi for gruvedrift på havbunnen
The Quartz Corp er en global leverandør av høyren kvartssand Høyren kvarts er en usynlig men uunnværlig del av våre moderne liv. Den er brukt i produksjon av praktisk talt alle halvledere som igjen er en del av våre datamaskiner, nettbrett, TV-er, telefoner osv. Høyren kvarts brukes også i produksjon av solceller og optiske kabler for å nevne noen anvendelser. The Quartz Corp bruker state-of-the-art produksjonsteknologi, utviklet og installert i Norge, til produksjon av høyren kvarts fra gruver både i Norge og andre steder rundt om i verden. The Quartz Corp: et globalt selskap med sitt produksjonshjerte i Norge. www.thequartzcorp.com 11
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
Urban mining Rolf Tore Ottesen
Bare i Norge ble det i 2012 samlet inn 138.330 tonn EE-avfall. Av dette ble 136.364 tonn håndtert av returselskapene, 83 prosent av avfallet blir materialgjenvunnet eller ombrukt. For moderne elektronikk inneholder betydelige mengder gull og andre edle og/eller sjeldne metaller.
Urban mining sørger for gjenvinning av smarttelefonen din. Viktige mineraler får et nytt liv.
FOTO: NG
U
V
Vi ser på hvordan få mest mulig ut av den gamle elektronikken. Her ligger det enorme ressurser vi ikke har tatt vare på tidligere. Forsker Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse NGU kan fortelle at Norge er verdensmester på å samle inn EE-avfall, utdaterte elektriske og elektroniske produkter. Nå er han og flere andre geologer i gang med et prosjekt for å få ut mer av de mer spesielle avfallstypene.
BRUKTE MINERALER fra en knust mobil er nye verdier for industrien
1 tonn mobiltelefoner inneholder i størrelsesorden 150 gram gull, men også 100 kg kobber og 3 kg sølv. I tillegg finner vi platina, ruthenium (i motstander), indium (i elektroder i displayet), vismut (i blyfritt loddetinn) og annet. Gull, platina, vismut og indium er alle sjeldne metaller, og dagens forbruk har ført til at prisene på disse metallene har steget raskt de senere år; fra 2003 til 2006 steg for eksempel indiumprisen med 900 prosent. - Uten effektiv gjenvinning så vil prisene fortsette å stige. Men mens vi har et relativt effektivt retursystem i Norge, mangler dette i store deler av verden, sier NGU-forsker Rolf Tore Ottesen. I Europa gjenvinnes rundt 10 prosent av mobiltelefonene (20 prosent i Norge), og 65 prosent blir trolig liggende i skuffer rundt om i de tusen hjem.
12
EN LANG LISTE - I dette avfallet finnes det svært mange DE FLESTE av oss legger den gamle mobilen i en skuff. Nå vil Rolf Tore Ottesen at vi skal forskjellige metaller og organiske miljø- utvinne mer og flere mineraler fra brukt elektronikk gifter. Jern, kobber, gull, kobolt og aluminium er kjente metaller som gjenvin- ressursene som vi lever midt oppi. tilgangen minker og ikke minst fordi nes fra EE-avfall i dag. I tillegg finnes Spørsmålet for Ottesen og hans pro- ny teknologi og utvikling av såkalt det flere metaller, såkalte sjeldne jord- sjektgruppe er om vi kan utnytte disse grønn teknologi har et behov for disse artsmetaller som er ukjente for de fleste. ressursene bedre enn vi gjør i dag? «sjeldne» metallene. Nyvinninger innen Ifølge Ottesen har disse sjeldne metal- Innen gjenvinning av de sjeldne jord- lasere, røntgenmaskiner, batterier, sollene en rekke kjemiske fellestrekk som artsmetallene er det er et stort potensial. I cellepaneler, hybridbiler og vindmøller gjør dem interessante dag gjenvinnes rundt er eksempler på fremtidsrettede høytekfor det moderne høy1 prosent av disse på nologiske produkter som gjør bruk av teknologiske samverdensbasis. sjeldne jordartsmetaller, som for eksem«Norge var det funnet vi nå lever i. Årsaken til dette pel praseodym og neodym. første landet i - Stoffene har ligger i lav effektiverden med et regelunike optiske, magvitet i innsamling NORGE LAGET REGLER verk for innsamling netiske og elekog prosessering av - Norge var det første landet i verden triske egenskaper metallbærende kasog behandling av med et regelverk for innsamling og som bidrar til at serte produkter. behandling av EE-avfall. Hensikten med EE-avfall.» de kan anvendes i Norges geologiske regelverket var å sørge for forsvarlig sluttden såkalte grønne undersøkelse har /Rolf Tore Ottesen/ behandling av kasserte elektriske og elekindustrien. med økonomisk troniske produkter, slik at de helse- og støtte fra Elretur miljøskadelige stoffene i slike produkter initiert et prosjekt for å karakterisere EN MILJØVINNER ikke havnet på avveie. EE-avfall rent kjemisk. Her vil de også Gjenvinning av EE-avfall kan sammenEt godt utgangspunkt, mener Ottesen, se på hvor mye gull, platina og andre lignes med god gammeldags gruvedrift men potensialet og verdiene er for store metaller det inneholder i de ulike kommed hensyn til utvinning av metallrestil at det skal stoppe der. ponentene i avfallet. surser, men miljø- og klimaaspektet gir - Norske forskningsinstitusjoner, norsk næringen en ekstra dimensjon. industri og myndighetene må derfor på - Derfor er det nødvendig å sette seg PRISEN STIGER banen for å etablere ny teknologi og legge inn i begrepet urban mining – ikke bare Interessen for å utvinne mer fra elektro- forholdene til rette for økt gjenvinning for å se på hva som er best for klima og nikken er også at råvareprisen på disse av metaller. miljø – men hvorfor det er avgjørende metallene stiger hvert år. for vår fremtidige utvikling å ta vare på - Ettersom etterspørselen øker,
FOTO: NGU
Elektriske og elektroniske produkter har ulike gjenvinningsprosesser. For mobiltelefoner er prosessen beskrevet av LOOP, som er en stiftelse opprettet av returselskapene i 2000: 1. Batteriet fjernes manuelt. 2. Resten av mobiltelefonen går i en kjele sammen med kretskort. Der smeltes plasten. Plasten utvikler sterk varme, brukes som brensel og brenner opp. 3. På bunnen av kjelen ligger det igjen en metallklump, som kan bestå av kopper, gull, palladium og sølv. 4. Metallklumpen senkes i et elektrolysebad. Kopperatomene setter seg fast på katodeplatene. 5. Kopperet skrapes av. Det smeltes. Det lages kopperbarrer som selges videre. 6. Edelmetallene separeres ytterligere, og blir til slutt solgt som nye råvarer. 7. Ladere og ledninger blir også tatt fra hverandre, slik at plast og metall kan gjenvinnes. Kobber og edelmetaller blir resirkulert, men andre metaller som sjeldne jordartselementene nevnes ikke. Potensialet for disse elementene bør undersøkes nærmere, mener NGU.
FOTO: Erik Prytz Reitan/NGU
Nye verdier fra gammel elektronikk
DINGSER PÅ SISTE REIS
Stadig mer forskning går ut på hvordan vi kan utvinne mineraler fra elektronisk søppel.
Fakta om urban mining: Sjeldne jordartsmetaller (Rare Earth Metals = REM) blir stadig viktigere for industrien og utviklingen av ny elektronikk. Bruksområdet strekker seg fra energi- og transportsektoren, til produkter i PC-er og mobiler. En fellesnevner for mange av grunnstoffene, er at det er mye av dem i jordskorpa. Men det er sjelden de finnes i konsentrasjoner som er høye nok til at
de er utnyttbare - derav navnet. Gjenvinningsstrategien som det nå jobbes med har fått betegnelsen «urban mining». Gjenvinning fra gammel elektronikk er et viktig forskningstema i flere land. Blant annet har EU store utlysninger ute til kommende forskningsprosjekter viet resirkulering av REM. (Kilde: SINTEF)
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
EXPLORE OUR WORLD Vi har i løpet av disse årene oppnådd at en felles minerallov for alle typer mineralske råstoffer kom på plass i 2009. I mars 2013 ble dette fulgt opp ved at næringsminister Trond Giske leverte en mineralstrategi med høye ambisjoner for bergindustrien i Norge. Norsk Bergindustri tar en del av æren for at denne strategien kom på plass. Strategien gir et godt grunnlag for at etablerte bergindustribedrifter kan skape et konstruktivt samarbeid med sine kommuner, som i Norge har ansvar for konsekvensutredninger og reguleringsarbeid for vår bransje. Når det gjelder nyetableringer gjenstår det noe arbeid for å sikre god forutsigbarhet. Dette har også Norsk Bergindustri sterkt fokus på.
Norsk Bergindustri – bransjeforeningen for mineral- og steinbedrifter
ARE YOU LOOKING TO DISCOVER A WORLD OF EXCITING OPPORTUNITIES?
cgg.com/careers
Norsk Bergindustri ble dannet 28. mars 2008. I år feirer vi dermed vårt 5-års jubileum.
Norsk Bergindustris formål er å fremme medlemmenes næringsinteresser. Foreningen er åpen for selskaper som prospekterer etter eller utvikler, forvalter eller foredler mineralressurser i Norge, eller virksomheter som for øvrig har en særlig tilknytning til den norske bergindustrien. Vi har også leverandører av ulike typer varer og tjenester som medlemmer. VI HAR ET LITE SEKRETARIAT, men jobber i stor grad gjennom våre fagkomiteer som består av spisskompetanse fra våre medlemmer. Et tema vi har jobbet mye med er bærekraftig bergindustri. Vi har bl.a. en egen komite som jobber med deponispørsmål. Vi jobber også mye med holdninger internt i bransjen. Vi tilbyr kurs og et bredt utvalg konferanser med relevans for våre ulike
medlemsgrupper. Vi jobber stadig med å utvikle oss. I den forbindelse har styret supplert de tre opprinnelige verdiene med to nye: Åpen og Ansvarlig. PÅ FEM ÅRS FEIRINGEN I APRIL 2013 fikk vi ros for det vi har oppnådd så langt, og ble i bransjepressen beskrevet som «... en sterk stemme for den norske mineralnæringen». Vi trenger å ha en samlet bransje som medlemmer for å påvirke myndighetene til å sikre gode rammebetingelser for bergindustrien.
Les mer på vår hjemmeside: www.norskbergindustri.no Eller ta kontakt for spørsmål på epost@norskbergindustri.no Du kan også følge oss på Facebook: http://www.facebook.com/NorskBergindustri VI FREMMER BERGINDUSTRIENS INTERESSER!
Langsiktig, inkluderende og modig. Åpen og ansvarlig.
13A-HU-508-V1_GlobalJob.indd 1
29/07/13 10:53
Mottakskontroll Representative prøver Prøvesplitting Forbehandling Prøvepreparering Nedmaling Brikettering Analyser Fuktinnhold XRF Knusing og maling Mikronisering Separering Sikting Vindsikt Mekanisk sikt Gravitative prosesser Spiral Vaskebord Knelson concentrator Synk--yt separering Multi gravity separator Flotasjon Mikroootasjon Labceller Pilotskalaaotasjon Mekanisk aktivering Elektrostatisk separering Elekt Magnetseparasjon Svakfelt Sterkfelt Avvanning Filtrering Sedimentering Sentrifugering Avdamping Tørking Mineral/gass reaksjoner Prosesskjemikalier og mye mye mer...
Oppredningslaboratoriet ved Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, er Norges eneste i sitt slag og har et nasjonalt ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk kompetanse innen oppredning og mineralteknikk. NTNU er det eneste universitetet i Norge som tilbyr utdanning innen dette fagfeltet på master- og ph.d.-nvå. Oppredningslaboratoriet er en sentral brikke i NTNUs verdikjedeelosoo innen bærekraftig mineralproduksjon. Laboratotoriet drar nytte av NTNUs state-of-the-art fasiliteter innen avansert prosessmineralogi og kjemisk/ mineralogisk analyse. Oppredningslaborastoriet kan derfor tilby oppredningstjenester for både primære og sekundære råstoffer, både i lab- og pilotskala. Laboratoriet har høy kompetanse på prosesstekniske løsninger og alternative prosesser. Dagens oppredningslaboratorium har en lang historie og er et resultat av et nært og årelangt samarbeid med norsk mineralindustri. Forskning- og utviklingsprosjekter for industrien kan gjennomføres i form av en frittstående oppdrag, doktorgradsprosjekt eller diplomog prosjektoppgaver." p
Telefon: 73 59 48 29 Mobil: 918 97 438 www.themineralprocessinglab.com
13
Grafitt
Håvard Gautneb
FOTO: Morten Eriksen
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
ET FANTASTISK MATERIALE
GRAFITT FINNES i berggrunnen flere steder i Norge. Her fra geofysiske målinger over Senja med helikopter
Tar grep om grafitt Norge sitter på en unik ressurs. Grafitt vil snart bli mangelvare på verdensmarkedet.
varme- og elektrisk ledningsevne, smø- en geologisk kuriositet hvis du ikke klarer ringsegenskaper og varmebestandighet. å selge eller opprede den. I tillegg er det kjemisk motstandsdyktig. Grafitt er også en meget viktig del av Liti- SER POTENSIALET um-ione batterier som sitter i alle mobil- Det er mange forekomster som undersøtelefoner, nettbrett, og elektriske biler. kes nå. Et potensial for utvinning finnes Disse batteriene innholder 2 ganger mer i Norge, og det er en ressurs som ligger Ifølge NGUs mineraldatabase er det 74 grafitt en litium. tilgjengelig. registrerte grafittforekomster i Norge. De - Grafitt er et - Geofysiske største finner vi i Senja, Lofoten, Vesterganske vanlig målinger fra heliålen, Rana og Bamble. Denne flakgrafit«Visse kvaliteter av mineral, men det kopter er helt ten finnes i malm, i små mengder, men er få steder det er nødvendig for å grafitt kan bli mangelav god kvalitet. anriket i økonoavdekke de kronSå hvorfor grafitt, geolog Håvard vare, og er allerede et av miske forekomglete malmkropGautneb? de kritiske mineralene ster. I deler av pene til grafitt- Går markedet slik som forventet, vil Norge har bergarførende skifere i ifølge en oversikt fra visse kvaliteter av grafitt bli mangelvare, tene den sammenundergrunnen. EU.» og er allerede et av de kritiske mineralene setning og har blitt Det er vanskelig, ifølge en oversikt fra EU. I tillegg er det /Håvard Gautneb/ utsatt for det rette men svært viktig, et viktig mineral. trykk og temperaå finne og utvinne tur som skal til for mineralet. POPULÆRT MINERAL å danne grafitt. I 2012 fløy NGU På grunn av sine fysiske egenskaper er - Vi sitter på noe unikt, påpeker Gaut- med geofysisk utstyr over Skaland-grafitgrafitt svært populært å bruke i mange neb, men presiserer: - Hvis du har en ten på Senja. Her ligger Europas eneste sammenhenger. Mineralet har veldig god forekomst, så er det ikke noe annet enn produsent av flakgrafitt, den naturlige grafitten som blant annet brukes i batterier på elektriske biler. Selskapet Skaland Graphite produserer cirka 8000 tonn grafitt i året. Det finnes også kjente forekomster av grafitt langs E18 i Bamble-området. Det er anslått at Norge har grafittreserver for 14,7 milliarder kroner ut fra dagens forhold. Naturlig og syntetisk grafitt konkurerer ikke med hverandre i markedet. - Grafittmarkedet på verdensbasis er på 13 milliarder dollar per år, og 91 prosent ENKELTE MINERALER GIR oss nye smarttelefoner av dette syntetisk grafitt. Det aller meste av dette går til elektroder og karbonfiber.
I
FOTO: NGU
FOTO: Norwegian Graphite
Med grafitt dukker det også opp nye muligheter. Nå satses det milliarder på grafén. Det snakkes om superbatterier og en elektronisk revolusjon. – Grafén åpner mange nye muligheter om det kan gjøres kommersielt. Batterier med kort oppladningstid og lang holdbarhet kan «revolusjonere» elektronikkbransjen fra mobil til elbil, mener forsker Håvard Gautneb. Norsk entusiasme knyttes til det faktum at grafén kan utvinnes fra grafitt. Et materiale som skal være elastisk, sterkere enn stål og enestående i sin evne til å lede elektrisitet. - Her snakker vi grønn energi av en annen verden. For i tillegg til langt mer avanserte batterier, mer energieffektive fly og tøyelige smarttelefoner, snakkes det om opphav til nye typer datamaskiner og revolusjonerende medisinske oppfinnelser, som kunstige netthinner.
FOTO: Forskningsparken i Tromsø
GRAFÉN-FLAK i grafitten fra gruve ved Jennestad, Sortland
GEOLOGIEN SKAL inn i nybyggene til Forskningsparken i Tromsø
14
Samler geologien i nord Gjennom arenaen Barents GeoCenter kan næringsliv og forskere ha et nært samarbeide innen geologiske fag. Det mangler ikke på forekomster, og gjennom programmet Mineralressurser i
Nord-Norge (MINN) ligger alt til rette for gruvedrift i nordområdene. Midt oppi nysatsningen står Barents GeoCenter i Forskningsparken i Tromsø. De jobber nå for at det nye byggetrinn 4 står klart på nyåret 2015. Klart til å ta imot næringsaktører og forskere som ser gevinsten av samarbeid innen felles fagområde. - Tromsø lykkes godt med nyskaping
og vi har sett en sterk utvikling i regionen, sier Harald Kjeldstad, administrerende direktør i SIVA, selskapet som står bak Forskningsparken. De vil nå satse opp mot 250 millioner kroner på neste byggetrinn. Nybygget, som er i to deler, måler 12.500 kvadratmeter.
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
ACHIEVE TOGETHER DO YOU BELIEVE IN THE POWER OF PEOPLE, WORKING TOGETHER TO ACHIEVE GREAT THINGS?
cgg.com/careers
13A-HU-508-V1_GlobalJob.indd 2
29/07/13 11:06
På sikker grunn
NGI er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vår ekspertise og erfaring fra utfordrende prosjekter, kombinert med forskning og utvikling av metoder og beregningsverktøy, gir et unikt utgangspunkt for å levere banebrytende og optimale løsninger til våre kunder. Våre markedsområder er Bygg, anlegg og samferdsel – Miljøteknologi - Offshore energi - Naturfare.
www.ngi.no 15
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon. Vi er et av Norges største selskap innen print- og digitalmagasiner med baser i Oslo og avdelinger i Bergen, Gøteborg og København. Våre oppdragsgivere er ulike organisasjoner, høgskoler og universitet, samt bedrifter innenfor offentlig og privat sektor.
Grunnet økt oppdragsmengde, søker vi nå etter flere gode
FREELANCE-SKRIBENTER Har du erfaring fra mange bransjer? Ønsker du flere oppdrag?
Ta kontakt med Thomas Lillebror Finne på telefon: 40 62 62 62 eller mail: thomas@cmedia.no
Nasjonale og globale data
Norut Geo Viz
Kartdata: NASA
Sanntidsintegrasjon av sensordata fra bl.a ubemannede fly
Bildemosaikk fra snøskred utenfor Tromsø, april 2013
Stadig økende datamengder gjør visualisering til et viktig verktøy for forskere. Ved Norut forsker vi på systemer for visualisering av store mengder geografisk posisjonerte data. Bildet viser Norut Geo Viz i bruk for visualisering av geologiske data fra Troms sammen med data fra et av Noruts ubemannede fly utstyrt med kamera og spektrometer. Norut Geo Viz er spesielt tilpasset integrasjon av sanntidsdata med høy grafisk ytelse. En video av Norut Geo Viz kan sees på www.ngv.norut.no Norut er en av 60 leietakere ved Forskningsparken i Tromsø som skal utvides med Barents Geosenter. Kartdata: Norges geologiske undersøkelse, Statens Kartverk, GeoVekst og kommuner
16
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
www.mineralklyngenord.no
Foto: LNS
Foto: Hans Henning Hansen
Foto: LNS
Mineralklynge Nord skal øke aktiviteten, verdiskapingen og sysselsettingen i mineralnæringen. Dette skal skje gjennom økt samarbeid, satsing på kunnskap og internasjonal orientering.
Fe
S 2
K R E C
A Bluestar Company
Arenaprogrammet er et nasjonalt klyngesatsingsprogram, eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. 17
Sjødeponi
Øystein Rushfeldt
FOTO: Nussir
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
FORSKER MED MODELLER SINTEF kjører modeller for å se på problemstillinger knyttet til miljø. En modell som er blitt utviklet i partnerskap med oljeindustrien kan nå hjelpe gruvedriften. - Etablering og drift av sjødeponi er den problemstillingen ved gruvedrift som får størst oppmerksomhet. En faktor som kan virke avklarende er bedre kunnskap om de faktiske forhold, mener Per Helge Høgaas hos SINTEF Materialer og kjemi. Beregningsverktøyet Høgaas refererer til er SINTEFs «Dose-related Risk and Effects Assessment Model» (DREAM). Modellen simulerer utslipp av komplekse blandinger av kjemikalier. Eksponering, opptak og utskillelse blir kalkulert for organismer av interesse i vannkolonna eller på sjøbunnen. Data fra laboratorietesting blir så brukt for å angi mulige dødelige og ikke-dødelige effekter og risikoer.
Bellona om sjødeponi Metodene som i dag benyttes er ofte mindre miljøbelastende enn tidligere, men faktum er at gruvedrift har ført til betydelige miljøskader. Bellona ønsker ikke et absolutt forbud mot sjødeponering, men ifølge Karl Kristensen ønsker de en restriktiv linje ved tildeling av tillatelser.
Norges Fiskarlag om sjødeponi
FOTO: Ronny Danielsen
Er positiv til regjeringens nye mineralstrategi. Her gis det åpning for utslipp av gruveavfall i fjordene, men miljøkravene blir betydelige innskjerpet. - Vi vet fra før at utslipp av gruveavfall kan gi betydelige skader. Det viser for eksempel overvåkingsprogrammet til Sydvaranger Gruve AS.
Reidulv Bøe er pådriver for et eget Kyst-Mareano.
18
Gruveselskapet Nussir og direktør Øystein Rushfeldt må drive med folkeopplysning når de vil utvinne kobbermalm og ha sjødeponi i Repparfjorden
Slar et slag for sjodeponi Gruvedrift sliter med et kullsvart miljøstempel, men det stilles helt andre krav til gruveavfall i dag.
G
Gamle synder har ikke gjort det enkelt for bedrifter som ønsker å drive med mineralutvinning i Norge. Miljøutfordringene er store, og spesielt følsomt blir det når saken handler om sjø- eller landdeponi. JOBBER LOKALT For gruveselskapet Nussir er det derfor nødvendig med folkeopplysning når de nå vil utvinne Ulveryggens kobbermalm i Repparfjord, sør for Hammerfest. - Økte inntekter, generell vekst og nye arbeidsplasser i Kvalsund er ikke alt som følger med prosjektet. Vi må også opplyse om at en etablering også påvirker miljøet, medgir administrerende direktør Øystein Rushfeldt. Da er det viktig å gi lokalbefolkningen muligheten til å sette seg inn i fakta. For Nussir gjelder dette spesielt for søknaden om utslippstillatelse i Repparfjorden. For å oppnå mest mulig åpenhet har selskapet, ifølge Rushfeldt, ført en tett dialog med kommunen, organisasjoner og enkeltpersoner.
korte ned en lang saksbehandlingsprosses. LEDENDE PÅ SJØDEPONERING - Gjennom fire år har arbeidet med - Når det kommer til bruk av sjødeponi reguleringsplan og utslippssøknad vist at er det både teknologi og erfaringer som må videreformidles. Det mest sentrale er prosessen er for svakt forankret hos myndighetene. Prosessene må bli mer sentraat Norge er ledende på sjødeponering. lisert for å få fart på næringen i henhold Med et stort dokumentasjonsgrunnlag til regjeringens mineralstrategi. Gjenforteller vi at sjødeponering i nom mer aktiv bruk Norge ikke har av kompetansen ved ført til store de sentrale myndigmiljøkonsekvenser. Når det kommer til hetsorganene kunne Dette i motsetning en beslutning vært til langvarige bruk av sjødeponi er tatt raskere. Denne konsekvenser på det både teknologi og kompetansen sitter landdeponering. erfaringer som må de inne med i det - Ut i fra nylig sammenslåtte erfaringene fra videreformidles. andre sjødeponier /Øystein Rushfeldt/ Miljødirektoratet. Nærings- og hani Norge, er frykten delsdepartementet for at massene vil med Direktoratet spre seg utover hele for mineralforvaltning burde så hatt det fjorden veldig overdrevet. Frykten for tungmetaller i fjorden vil endelige ordet. Det blir feil at denne viki dette tilfellet heller ikke ha betydning tige beslutningen for en næring ligger hos Miljøverndepartementet. for mattryggheten. Kobberet i Han etterlyser også en likeverdig utslippet er bundet som et mineral i behandling av selskaper. steinpartiklene, og langtidstester viser – Store og kjente selskaper i drift får at det er helt ubetydelige mengder raskere avklaring av sine søknader, mens kobber som slipper ut i vannfasen. nye bedrifter sliter med å få tillatelsene de trenger. ØNSKER NYE REGLER Nussirs søknad om utslippstillaErfaringene som er gjort i Norge knytter telse er fortsatt til behandling hos seg til 16 tidligere og 6 aktive sjødeponi. Miljødirektoratet Nå etterlyser Rushfeldt nye regler for å
Mangler kunnskap om kystsonen Spørsmål knyttet til sjødeponi er en av grunnene til at flere nå ønsker seg et eget Kyst-Mareano. - Kysten og fjordene i Norge er lite kartlagt i forhold til sjødeponi, påpeker forsker og leder for Maringeologi ved NGU, Reidulv Bøe. – Vi mangler grunnlagsdata og kunnskap om dybdeforhold, geologiske prosesser på havbunnen, bunntyper, biologi og strømforhold. Bøe vil ikke uttale seg om deponiene
ved Rana og søknaden om utslipp i Repparfjorden i Finnmark. - Det blir vanskelig for meg å si noe konkret om Repparfjorden så lenge NGU ikke har samlet inn data fra fjorden. Strømforholdene er forskjellige fra fjord til fjord – og her må man se på forholdene over minst et helt år for å få et fullstendig bilde. For maringeologene er det viktig å ha et skikkelig kart- og kunnskapsgrunnlag på plass før viktige beslutninger tas om tiltak i kystsonen. Finnes det gode marine grunnkart og grunnlagsdata når deponering planlegges, vil myndighetene
lettere kunne ta en riktig avgjørelse. Kartleggingsprogrammet MAREANO, som har pågått siden 2006, har undersøkt deler av havbunnen i Barentshavet og utenfor Lofoten og Midt-Norge. - Nå gjelder det å følge opp dette initiativet med en tilsvarende kartlegging av Norges langstrakte kyst. Norge bør ha et tilsvarende karteggingsprogram for kysten og fjordene, et Kyst-Mareano. Her ser vi for oss svært mange brukere, forklarer Bøe. Havforskningsinstituttet, NGU og Kartverket står for den daglige og faglige driften av MAREANO.
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
EXPLORE OUR WORLD Discover a world of opportunities with us. As an industry leader, our business spans the geoscience landscape and stretches across the globe. Combining technological innovation with a culture that is driven by safety, integrity and service excellence, CGG offers a great platform to develop your career.
Susanne Hagen, 27 Project Geophysicist After graduating from NTNU in Trondheim with an MSc in Technical Physics, Susanne spent two years at Hawaii Pacific University in the USA obtaining a Master in Business Administration. She joined CGG in 2010 and got an exciting two month orientation and training at CGG University in Massy Palaiseau outside of Paris, where she finished a geophysical induction course called GeoPI. Since then, she has been working at the CGG Oslo office in Høvik with a team of geoscientists solving a variety of complex imaging problems in seismic data processing.
“
As a large, industry-leading company with a global presence, I see CGG as a great place forbuilding my career. The complexity of the physics and mathematics behind geophysics intrigues me, and at CGG I am offered numerous opportunities to broaden my knowledge.
„
CGG is a fully integrated Geoscience company providing leading geological, geophysical and reservoir capabilities to its broad base of customers primarily from the global oil and gas industry. CGG is listed on the Euronext Paris SA and the New York Stock Exchange.
cgg.com/linkedin cgg.com/facebook cgg.com/twitter
cgg.com/careers
13A-HU-509-V1_ExploreNorway.indd 1
29/07/13 11:10
19
Hele dette bilaget er en annonse for NGU
UTKAST!! REKORD I NORSK BERGINDUSTRI
Norske bergindustri omsetter mineralske råstoffer for nesten 13 milliarder kroner i året. Publikasjonen “Mineralressurser i Norge” gis ut av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Last ned: www.ngu.no/minerastatistikk2012
20