NHO Service

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

www.nhoservice.no • www.service.no

Den 22. juli 2011 smalt det i Oslo sentrum. Uten en anelse om hva som hadde skjedd, grep vekteren Mikael (bilde) førstehjelpsskrinet og løp fra Karl Johans gate i SIDE retning smellet.

PRIVAT

8

Gjorde

Bemanningsbyråene

RENHOLD fremmer INTEGRERING ELDREOMSORG stuerent SIDE 2

SIDE 6

SIDE 10

Foto: Jon Anders Skau

Foto: Jon Anders Skau

Oslovekterne ilte til åstedet

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

FAKTA OM NHO SERVICE …

3. største landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Representerer følgende bransjer: renhold, bemanning, sikkerhet, helse og velferd, drift- og attføringsbedriftene.

Administrerende direktør er Petter Furulund og styreleder er Martin Holmen, adm. dir. i Securitas.

Foto: NHO Service

Over 2.000 medlemsbedrifter som omsetter for til sammen 47 milliarder kroner i året (2012).

- Tjenester og service får en stadig viktigere posisjon i vårt samfunn.

PRIVATE BEST PÅ

KVALITETSSJEKK Rundt fire prosent av landets sykehjemsplasser leveres av private tjenesteleverandører i NHO Service.

Et kjennetegn ved kommuner som har konkurranseutsatt tjenester i eldreomsorgen er systematisk måling av kvalitet. - NHO Service mener at eldreomsorgen i alle kommuner bør måles systematisk på kvalitet, uavhengig av om tjenestene leveres av private eller i kommunal egenregi, slik at man har et grunnlag for forbedring. I dag har vi for lite kunnskap og dermed et altfor stort rom for spekulasjon og myter, sier Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk i NHO Service.

Din viktigste

LER

STØTTESPIL

for legger til rette NHO Service rif ed t e din serviceb at du kan driv eulige rammeb under best m m gjøres gjenno te et tingelser. D e, er ik lit po med aktiv kontakt , organisasjoner , er et gh di myn er m so r dre aktøre presse og an est ne tje av kling opptatt av utvi tting se ål m r Vå . ge sektoren i Nor serdøråpner for en re væ å er nærinat til a og bidr vicebedrifter . m og attraktiv gen blir lønnso ene m m tilbyr medle NHO Service t, et sr id be innen ar eksperthjelp n. jo as ik un m m ko d tariff, HMS og ve e om fordelen o.

Vil du vite mer .n ce vi er os m, se nh å være medle

FOR MER INFORMASJON OM NHO SERVICE

kontakt informasjonssjef: Baard Fiksdal på telefon: 230 88 663 eller e-post: baard.fiksdal@nhoservice.no

Vi synliggjorde tjenestesektoren NHO Service er den tredje største landsforeningen i NHO. Vi organiserer 550 konsern som omsatte for 47 milliarder kroner i 2012.

V

år visjon er «Service i ordnede former». Det betyr at NHO Service bidrar til økt profesjonalitet.

Vi styrker bedrifters samfunnsnytte, bidrar til økt verdiskaping og sikrer arbeidsplasser. Våre virkeområder er påvirkning, utvikling og bistand (PUB).

MOMSSEIER I KOMMUNENE Foreningen ble etablert i 1989. Helt siden starten har en av våre viktigste saker vært å få til en nøytral merverdiavgiftsordning i offentlig sektor. Dette har vi lykkes med i kommunene, men i staten, og særlig innen helse, er 25 prosent moms fortsatt et effektivt hinder for å slippe til private leverandører og skape utvikling og bedre velferdsgoder.

Momshinderet gjør at det offentlige kan tillate seg å være langt mindre produktive og tappe samfunnet for ressurser, slik at velferdstjenester blir dårligere enn de behøver å være. Med ny regjering fra 2013 har vi tro på at denne urimeligheten vil bli rettet opp.

OPPRYDDING I BRANSJENE Sammen med myndighetene og Norsk Arbeidsmandsforbund (LO) har vi fremmet en rekke tiltak for økt seriøsitet. Vi har sett en gradvis forbedring og opprydding i bransjer som renhold, vakt og sikkerhet samt bemanning. Et godt eksempel er innføring av godkjenningsordning, obligatorisk ID-kort og andre tiltak som nå gjør det langt vanskeligere å drive svart eller på annet vis ta seg til rette med ufine midler i renholdsbransjen.

Vi er også stolte av prosjektet «Ringer i vannet». Dette er et samarbeid mellom våre attføringsbedrifter og næringslivet. Prosjektet er en avansert arbeidsformidling der næringslivet får akkurat det de ber om, riktig mann eller kvinne til jobben. Samtidig er det en god hjelp for folk med redusert arbeidsevne for å sikre at de havner på riktig hylle.

TALL GJORDE SERVICE SYNLIG Det har også vært viktig å styrke vårt arbeid med statistikk og analyser i tjenestesektoren.

Dette har bidratt til å synligjøre sektorens betydning, omdømme og muligheter for utvikling. Satsingen har bidratt til at vi nå ser en helt annen stolthet og verdsetting av å jobbe innen service enn vi gjorde før.

Statistikkarbeidet har dessuten vært et viktig bidrag når NHO Service har ønsket å bidra til debatt i kommunene om effektivitet,

kvalitet og privat sektors rolle i tjenesteproduksjonen. Vi har tatt til orde for kvalitetsmålinger og sammenligning mellom kommuner. Det er viktig å ha kunnskap om status i dag slik at vi kan forbedre oss. Debatten om dette blir bedre med mer kunnskap og færre myter.

FRA HJELPENDE HÅND TIL POLITISK AKTØR NHO Service har utviklet seg mye siden starten for 25 år siden. De første årene var det viktigste å yte direkte bistand til enkeltbedrifter. Utviklingen var den gang dominert av innsatsen i de større bedriftene som senere kom mindre aktører til gode. Politisk spilte vi også en beskjeden rolle sammenlignet med industri, landbruk og fiskerinæringer. Mange av våre følte seg nok som en slags underdogs i næringslivet.

Dette har forandret seg. Norge opplever nå et hamskifte der tjenester og service får en stadig viktigere posisjon i vårt samfunn.

For NHO Service er det sentrale her å være en pådriver for økt profesjonalitet og kvalitet.

Særlig viktig er det å sette fokus på rammevilkår for tjenester som ennå ikke er utviklet.

Petter Furulund er adm. dir. og etablerer av NHO Service, tidligere Servicebedriftenes Landsforening (SBL).

Historisk i Austevoll

Geir Lægreid på besøk i bergensavdelingen i www.nhoservice.no PROSJEKTLEDER: Ida Frenvik Sveen TEKST: Synne Hedlo · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK : Schibsted Trykk Oslo AS DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Ida Frenvik Sveen på telefon: 993 59 909 eller e-post: ida@cmedia.no C MEDIA ER ET SKANDINAVISK MEDIEFORETAK SOM JOBBER MED OPPDRAGSBASERT KOMMUNIKASJON

WWW.CMEDIA.NO

2

Som første kommune i landet har Austevoll i Hordaland konkurranseutsatt hele eldreomsorgen.

Vi gjør dette for å oppnå økt kvalitet i eldreomsorgen. Pris var aldri en hovedfaktor, vi skal ha det beste for våre eldre.

Eldreomsorgen i kommunen er god, og

skal nå bli enda bedre. Samtidig vet vi at samarbeidet med en privat aktør som Aleris Omsorg vil gi oss en betydelig årlig besparelse som kommer innbyggerne i Austevoll til gode på andre velferdsområder. Jeg tror mange småkommuner i Norge vil følge med på hva vi skal få til i Austevoll, sier ordfører Helge Andre Njåstad.

Det var Aleris Omsorg som vant kontrakten om drift av sykehjem, hjemmesykepleie,

hjemmehjelp/praktisk bistand, utrykking på trygghetsalarmer og matomsorg til hjemmeboende. Selskapet vant i konkurranse med flere erfarne leverandører av helse- og omsorgstjenester i NHO Service.

Ordføreren fremhever også at det var et mål å skille forvaltning og drift i kommunen.

- Vi vil også legge til rette for at kommunen skal øke sin kompetanse og bli en mer profesjonell bestiller, sier Njåstad.

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Felles sak mot

MYNDIGHETENE

De er motparter når det gjelder norske arbeidsplasser i serviceyrkene, men kan dra nytte av å samarbeide politisk. Blant resultatene setter Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund godkjenningsordningen høyt.

RENVASKET BEDRIFTENE Renholdsbransjen har vært i fokus for begge sider fra tidlig på 1990-tallet.

Både NAF og NHO Service krevde en offentlig godkjenningsordning for renholdsbedrifter, men fikk ikke gjennomslag av regjeringen. Da tok de to organisasjonene selv grep.

- Da etablerte vi i 1993 en frivillig godkjenningsordning, Ren Utvikling.

Denne drev vi sammen i flere år i håp om at bransjen skulle bli bedre, sier Hagensen.

NAF og NHO Service har også jobbet sammen for å få til en godkjenningsordning og ID-kort i bransjen, samt allmenngjort tariffavtalen for å unngå sosial dumping.

Det siste året har organisasjonene også jobbet sammen i et bransjeprogram for renhold som er nedsatt av myndighetene.

Tiltakene skal blant annet bedre konkurranseforholdene og seriøsiteten i bransjen.

HEVET STATUSEN TIL VEKTERNE Begge parter, både arbeidsgiverne i NHO Service og arbeidstakerne i Norsk Arbeidsmandsforbund, har hatt felles interesse i vekteryrket.

For å heve statusen til vekterne og deres bedrifter jobbet organisasjonene sammen for å få vekteryrket underlagt lov om fagopplæring.

FRA LITEN TIL STOR Erna Hagensen mener NHO Service har jobbet langsiktig med å bygge en sterk organisasjon, hvor de hele tiden har satt sine egne medlemmers interesser høyt.

- NHO Service har gått fra å være en av de minste landsforeningene i NHO til å bli en av de største, og det tyder på et godt og langsiktig arbeid. NHO Service er blitt en tydelig og synlig organisasjon.

Foto: Jon Anders Skau

Siden 2003 har Erna Hagensen sittet som leder i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), som representerer ca. 31.000 medlemmer, blant annet i NHO Service-relevante bransjer som renhold og vaktselskaper.

Opplev forskjellen

Erna Hagensen og arbeidstakerne har stått på samme side som arbeidsgiverne i en rekke saker.

Aleris bidrar til bedre omsorg i norske kommuner Sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjeneste.

• Motiverte medarbeidere

• Glade brukere og pårørende

Foto: Linn Kristin Løvaas

• Fornøyde politikere og rådmenn

Marken 34.

- Austevoll har vært ekstremt grundige i hele prosessen. De vet hva de vil ha, og er en krevende kunde. Det er bra. Skal man vinne tillit i kommunene, må man levere god kvalitet. Vi ser frem til å samarbeide med kommunen og håper erfaringene fra Austevoll vil tjene som inspirasjon for andre mindre kommuner, sier Geir Lægreid, administrerende direktør i Aleris Omsorg.

Norge på bunn

I Sverige og Danmark har et flertall av kommunene innført fritt brukervalg i eldreomsorgen. I Norge er det knapt 20 kommuner som har gjort det samme.

- Vi ligger på bunn i det nordiske mesterskapet i valgfrihet. Det går sakte i retning av økt valgfrihet, men vi skulle gjerne sett en langt raskere utvikling. Vi vet at et overveldende flertall av befolkningen ønsker økt valgfrihet i eldreomsorgen. Vi hjelper kommunene med å komme i gang med dette. Vi forventer at flere går fra fagre ord om valgfrihet til faktisk handling, sier Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk i NHO Service.

Aleris Omsorg | Tlf. 22 70 00 90 | www.aleris.no

120x365_Omsorg_NHO-Magasin_aug13.indd 1

3

13/08/13 10.17

Foto: Ronny Danielsen

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Bedre liv

for demente Demens har lav status og er lavt prioritert. Derfor opplever mange demente og pårørende unødvendig mye lidelse. Dette vil en av medlemsbedriftene i NHO Service forandre på.

«Uansett hvor i Norge du bor, burde det være mulig for pårørende eller det offentlige å kjøpe god demensomsorg.»

D

et er over 72.000 personer med demens i Norge. Omtrent 10.000 får sykdommen hvert år, og antallet stiger raskt. Eldrebølgen gjør at om noen år vil 200.000 være rammet.

Bedriften heter Noen og drives av Heidi Wang. Heidi har en sterk historie å fortelle fra Inderøy i Nord-Trøndelag. På sine gamle dager får hennes far problemer med å gjøre ting som før var helt uproblematisk.

Langsomt kommer tegnene på demens til syne. Far blir etter hvert en bygdetulling som går rundt og gjør rare ting. Han hilser på folk han ikke kjenner, prøver å handle uten penger i butikken, blir usikker i det meste.

Han trekker seg inn i seg selv og blir mer og mer passiv.

LITE AKTIVITET - Helsevesenet er tydelige på hva vi sannsynligvis har i vente: Min far vil trolig få angst, bli aggressiv, slite med inkontinens og oppføre seg om et vanskelig barn, forteller Heidi, som tar hovedansvaret for omsorgen.

- Far blir gradvis dårligere og dårligere i 2003-06. Kommunen tilbyr hjemmetjeneste med tilsyn. Det vil si at de stikker innom med tabletter én gang i uka. Mot slutten kommer de på daglige tilsyn. Men tilbudet om aktivitet er sørgelig begrenset.

NOEN GIR GODE DAGER Når Heidi kommer med forslag til hva det offentlige kan gjøre for faren, ble svaret etter hvert; «det er en god ide, det burde noen gjøre». Men det er ingen som gjør det!

Heidi Wang/Noen AS En sterk selvopplevd historie fikk Heidi Wang til å starte innen eldreomsorg.

Slik fødes ideen. Heidi bruker farens penger, starter firmaet Noen AS og ansetter tre personer på deltid for å gjøre hverdagen bedre. Slik blir dagene gode. Faren blir hverken deprimert, engstelig eller aggressiv. Da han dør i 2007, begynner Heidi å utforske hvordan hun kan bruke sine erfaringer og hjelpe andre.

Heidi har satt seg noen virkelig hårete mål. Først og fremst vil hun bygge opp et riksdekkende tilbud innen 2015. Uansett hvor i Norge du bor, burde det være mulig for pårørende eller det offentlige å kjøpe god demensomsorg. To-tre timer i uka kan gjøre en stor forskjell. Det neste er at demensomsorg burde være en rettighet på linje med det ikke-demente pasienter har.

Hun ønsker at hver og en av oss får litt mer kunnskap slik at vi kan gjenkjenne en person med demens og behandle vedkommende som en likeverdig person. ÅRETS SOSIALE ENTREPRENØR Heidi Wang ble kåret til Årets Sosiale Entreprenør 2011 av Ferd. Hun fikk også Demensprisen 2011 av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun er nå dessuten «fellow» i organisasjonen Ashoka som støtter over

3000 sosiale entreprenører i over 70 land.

Hva er hemmeligheten? Bli med til et sykehjem i Steinkjer. Lyden av en motorsag flærer luften og kommer inn gjennom det åpne vinduet. Her sitter en Noen-veileder og snakker med en gårdbruker med demens.

- Det er på tide å få inn vinterveden, sier den gamle.

Tenk deg at det er du som sitter ved siden av den gamle og skal svare. Du har nå flere muligheter. En innskytelse er å klappe gubben på skulderen og si; «slapp av, du behøver jo ikke å bry deg om vinterved nå som du lever her på sykehjemmet og har det varmt og godt uansett hva du gjør».

Det som trolig da vil skje, er at den gamle opplever å bli korrigert, blir lei seg og trekker

seg tilbake. Men hvis du derimot sier: «- vinterved, ja, det er viktig. Hva ville du gjort med vinterveden?»

For ikke bare er det sannsynlig at en gårdbruker fra Steinkjer har omfattende kunnskap om ved. Det er også veldig sannsynlig at han vil like å snakke om dette. En samtale om å svinge sag og øks vil få ansiktet til å lyse opp. Gode følelser vil strømme gjennom kroppen. Selv om mannen kanskje for lengst har glemt navnet på kona og barna sine, vil alle detaljer om vedhugst ligge langt fremme i bevisstheten. Det gjelder med andre ord å ta i bruk det som fortsatt er friskt i hjernen og kroppen. Hvis man kombinerer det med å gå tur i naturen eller ro en båt eller andre aktiviteter, så lever man bedre og lengre.

KONKURRANSE SKAPER ØKT VELFERD NHO Service mener at konkurranse mellom ulike tjenesteleverandører er et godt virkemiddel for økt velferd. Konkurranse kan bidra til et mer mangfoldig tilbud, økt valgfrihet for brukerne og vil ofte skape større fokus på kvalitet. Det gir også en hensiktsmessig og bedre bruk av knappe ressurser. Konkurranse vil dessuten ofte skape større åpenhet og bedre demokratisk kontroll med det offentliges forbruk og forvaltning. Konkurranse er også en sterk drivkraft for innovasjon.

Ønsker seg hjelp

i alderdommen

Foto: Marte Eyde Kjuus

Syv år etter sin tid som kinodirektør i Oslo, har pensjonist Ingeborg Moræus Hanssen fortsatt et aktivt yrkesliv. Når hun blir pleietrengende, ønsker hun en hjelpende hånd hjemme.

Ingeborg Moræus Hanssen tar raskt i bruk nye medier.

4

- Det optimale ville vært om en hjemmehjelper som kunne bidratt 3-4 timer om dagen, handlet, ordnet med apoteket og slått av en prat, sier hun.

- VALGFRIHET ER NATURLIG Moræus Hanssen er ikke begeistret for det hun har sett av mat-, velvære- og kulturtilbud på dagens sykehjem. Hun mener maten er fattig på smak og kvalitet, og at de eldre blir undervurdert og får tilbud om lite kvalitative opplevelser. Også velværetilbudet burde være mer tilpasset den enkeltes behov - Det burde være like naturlig å få tilbud om akupunktur og massasje som å pusse tennene. Det åpner energibanene slik at kroppen selv bidrar til å redusere smerter. Å kunne velge mellom ulike tilbud burde være like naturlig når du er gammel som det har vært i tidligere i livet, sier hun.

I Oslo har man innført valgfrihet i hjemmebaserte tjenester. Erfaringene er dokumentert gode, og stadig flere benytter seg av valgfriheten.

TRYGG OMSORG I FELLESSKAP Med et sosialt og jobbmessig spennende liv bak seg ønsker Moræus Hanssen å påvirke hvordan alderdommen skal arte seg.

- Jeg vil bo i selskap med andre mennesker, for jeg liker å være sammen med folk. Når jeg trenger det, vil jeg kunne gå ned i min egen stue. Jeg vil ha trygg omsorg i felleskapet, samtidig vil jeg kunne kjøpe meg ekstra hjelp.

Den tidligere kinodirektøren mener at det er en myte at slike tjenester bare er for de rike.

- Folk flest har i dag en velstand som strutter av flatskjermer, elvecruise og annen luksus. De fleste har med andre råd til å prioritere alderdommen, spare og ha noe i bakhånd til for eksempel hjemmehjelp, praktisk bistand og omsorg. I stedet for å bruke alt nå på «Den store kosen», burde vi alle bli flinkere til å tenke fremover, mener Moræus Hanssen.

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Samfunnsnyttig integrering

A

demaj flyktet til Norge i 1988. Han så ingen fremtid lenger i hjemlandet.

- Jeg kom alene som asylsøker 20 år gammel. Det var en tøff opplevelse, sier han.

Nøkkelen er integrering I begynnelsen av oppholdet arbeidet Ademaj som tolk. Etter hvert ble han ansatt som renholder. Siden 1998 har han vært daglig leder for West Facility Management AS i Ålesund med ansvar for kunder og ansatte i Møre og Romsdal.

- Nøkkelen er integrering, sier Bardhec Ademaj.

Norsk næringsliv kan lære av servicebransjen

Foto: Linn Kristin Løvaas

Ademaj er ikke fremmed for at norsk arbeidsliv generelt kan lære av servicebransjen.

- I Norge kommer 85-90 prosent av alle renholdere fra utlandet. En god dialog med denne gruppen og et bevisst forhold til integrering kan bli en suksesshistorie for selskapene.

Bardhec Ademaj minner om at det er mer å hente her.

- Utlendinger er en utrolig ressurs for Norge om

Eva Hafstad er kvalitetsleder i West Facility Management AS i Bergen.

Foto: Aida Urkedal

Bardhec Ademaj flyktet fra Kosovo til Norge som tjueåring. Han startet som tolk og renholder. Ett år senere hadde asylsøkeren gjort karriere i renholdsbransjen og avansert til avdelingsleder. Bardhec Ademaj er nå daglig leder i West Facility Management AS i Ålesund.

Bardhec Ademaj, daglig leder i West Facility Management AS i Ålesund.

man gjør ting på riktig måte. de har lært på kurs om eksempelvis metodikk og Ademaj mener at hans egen arbeidsplass kjemikalielære, og gir tips og råd om endringer. En bidrar positivt til god integrering. West Facility viktig del av renholdsskolen er viet selskapets HMSManagement holder norskkurs for sine ansatte. arbeid. Daglig leder og eier av selskapet, Roald Språk er en viktig del av integreringen, ifølge Instebø, sier at selskapet har en bevisst strategi for renholdslederen.

HMS-arbeid.

West Facility Management har - Alle ansatte får utlevert en bok «Utlendinger er en hatt en bevisst strategi når det hvor vi informerer om HMS i vårt gjelder å knytte til seg dyktige arbeid, og blir også fulgt opp på utrolig ressurs for ledere med utenlandsk bakgrunn. dette i etterkant, sier Instebø.

Norge om man gjør I selskapets avdeling i Hordaland ting på riktig måte.» er halvparten av ledergruppen Svanemerket i 2012 fra land som Eritrea, Polen og West Facility Management ble Bardhec Ademaj Russland. Said Hassen Hamed svanemerket i fjor. Selskapet kom i likhet med Bardhec Ademaj leverer tjenester til blant annet som flyktning til Norge. Han har Coop Norge. Dette selskapet har arbeidet i selskapet siden 1998, som krav at leverandørene skal og han er nå teamleder. Said Hassen Hamed er være miljømerket. også tillitsvalgt og landsstyremedlem i Norsk - Vi har stor pågang av søknader fra Arbeidsmandsforbund. renholdsbransjen for tiden. Det er en direkte følge av at store kunder stiller krav til sine leverandører, Satser på kurs sier Anita Winsnes, administrerende direktør i West Facility Management har siden 2011 Miljømerking. gjennomført kurs i norsk, matematikk og IT for ca.

100 ansatte med utenlandsk opprinnelse. Kursene er kommet i stand med støtte fra statlige VOXmidler.

- Særlig norskkursene blir det satt stor pris på, West Facility Management AS, stiftet i Bergen forteller kvalitetsleder Eva Hafstad i selskapet.

1980.

Hafstad leder en egen renholdsskole for de West Facility Management AS, stiftet i Ålesund ansatte.

1994.

- De renholderne som har vært på kurs, hever ofte kvaliteten i sitt arbeid og også egen trivsel. Det Sysselsetter nesten 300 ansatte i Hordaland og Møre og Romsdal. er samfunnsnyttig integrering å lære dem norsk, og det er samfunnsnyttig integrering å lære dem Driver innen renhold, eiendomsservice og kankvalitet, fremholder hun. tine.

Etter gjennomført renholdsskole foretar Omsetter for 100 millioner i året. kvalitetslederen en oppfølging av hver enkelt ansatt på arbeidsplassen, om det så er natt- eller dagjobb.

Selskapet i Bergen har svanemerket sin avdeHun kontrollerer da om de ansatte etterlever det ling Daglig Renhold.

www.west.no 5

Foto: NHO Service

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Kjell Haugen holder godkjenningsordningen i gang.

HVA ER STATUS FOR

godkjenningsordningen?

Høyt arbeidspress, uverdig lønn og en jobb som sliter på helsa. Renhold er en av de mest utsatte bransjene.

Deler av næringen er preget av useriøse virksomheter, hvor utenlandsk arbeidskraft jobber under ulovlige og uverdige lønns- og arbeidsvilkår.

Hvem tok initiativ til ordningen?

Godkjenningsordningen for renholdsbransjen er ett av flere tiltak regjeringen har iverksatt de siste årene for å øke seriøsiteten i en av de mest utsatte bransjene i norsk arbeidsliv.

Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden samarbeider med myndighetene og har stor tro på at tiltakene samlet skal bidra til ryddigere forhold i bransjen.

Hvordan sørger dere for at den blir etterlevd?

Renhold er en av bransjene Arbeidstilsynet vil prioritere innsatsen vår mot de neste to årene. Allerede fra desember 2012 har Arbeidstilsynets inspektører vært på tilsyn for å kontrollere at godkjenningsordningen etterleves. Hos de godkjente renholdsvirksomhetene kontrollerer Arbeidstilsynet at forholdene faktisk er som beskrevet i søknaden om godkjenning. Vi skal selvfølgelig også besøke de virksomhetene som ikke har søkt om godkjenning.

Og ikke minst – vi skal ut til innkjøperne av renholdstjenester for å kontrollere at de gjør sin del av jobben ved at de kun handler med godkjente renholdsvirksomheter.

Foto: Jon Anders Skau

Hva var bakgrunnen for å etablere godkjenningsordningen?

«Fjerner man markeds- tilgangen for useriøse renholdsleverandører, vil de gradvis forsvinne.»

Ivar Sjølstad Renholdssjef Ivar Sjølstad ønsker en mer åpen renholdsbransje velkommen.

- Krever stor innsats

av Arbeidstilsynet Dårlig rykte og uryddighet preget renholdsbransjen da godkjenningsordningen kom på plass i september i fjor.

Bedriftsleder Ivar Sjølstad mener ordningen vil kreve mye jobb fra Arbeidstilsynets side, men er optimist. - Jeg har tro på at den på sikt er positiv for den seriøse delen av bransjen.

M

ed den nye ordningen må renholdsbedrifter bli godkjent av Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig, og renholdsarbeidende bære ID-kort på jobben.

En helt ny forskrift slår også fast at det er forbudt å kjøpe renhold fra virksomheter uten godkjenning.

SØKNADEN TOK ET HALVT ÅR Ivar Sjølstad er administrerende direktør i et familieeid renholdsselskap etablert i 1972. Selskapet het i mange år Rengjøring & Vedlikehold, men byttet for tre år siden navn til Ren Pluss. Sjølstad har vært daglig

leder siden 1996.

Han fikk godkjenningen i havn etter et halvt år med det han kaller «tregheter i systemet». Etter å ha søkt om godkjenning i begynnelsen av september 2012, fattet Arbeidstilsynet positivt vedtak først den 1. februar i år.

- RIKTIG Å INFORMERE INNKJØPERE Han har foreløpig ikke merket så stor effekt.

Men han er enig i strategien tilsynet ser ut til å benytte seg av.

- Arbeidstilsynet har de siste månedene vært veldig aktive ute hos innkjøpere av renholdstjenester, og dette har nok bidratt til å gjøre ordningen mer kjent. Jeg tror dette er en riktig strategi fra Arbeidstilsynets side. Fjerner man markedstilgangen for useriøse renholdsleverandører, vil de gradvis forsvinne.

Lederen i den oslobaserte renholdsbedriften føyer til at det også må gjøres en jobb mot de useriøse aktørene.

- Det skal bli spennende å følge utviklingen til høsten når tilsynet setter fokus på kontroll av renholdsleverandørene.

LETT Å SJEKKE GODKJENNING Viseadministrerende direktør Anne Jensen i NHO Service har vært engasjert i arbeidet

med den nye godkjenningsordningen: - I dag er det lett å finne ut om en renholdstilbyder er godkjent. Det ligger et oppdatert bransjeregister på Arbeidstilsynets nettsider. De godkjente bedriftene får et vedtaksbrev fra tilsynet og oppdatert status i bransjeregisteret på nettsidene. NHO Service har også produsert en logo til bruk for å markedsføre sertifiserte medlemsbedrifter.

Hun mener det fortsatt er en lang vei å gå for å renvaske bransjen helt.

- For å oppnå ønsket effekt av godkjenningsordningen vil det kreve stor innsats fra blant andre Arbeidstilsynet i flere år fremover, sier Anne Jensen.

Foto: NHO Service

Vi spurte Kjell Haugen, regiondirektør i Arbeidstilsynet Indre Østland og ansvarlig for å etablere og iverksette ordningen.

Anne Jensen har vært engasjert i arbeidet med godkjenningsordningen.

Hvor mange virksomheter er godkjent per nå?

3400 renholdsvirksomheter har til nå søkt om godkjenning. Hittil er rundt halvparten ferdigbehandlet av Arbeidstilsynet.

6

DETTE ER GODKJENNINGSORDNINGEN ...

Fra 1. desember 2012:

De renholdsbedriftene som ikke står oppført som søkere om godkjenning eller med statusen Godkjent i renholdsregisteret på arbeidstilsynet. no, driver ulovlig.

Det er straffbart å kjøpe eller leie inn tjenester fra renholdsbedrifter som mangler godkjenning av Arbeidstilsynet.

Juni 2013: 3400 renholdsvirksomheter har søkt om godkjenning, halvparten er ferdigbehandlet av Arbeidstilsynet.

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Vi tar vare på dine verdier!

Tør du?

Vi utfører bl.a.:

Enter er Buskeruds største attføringsbedrift. Vi tar imot deltagere som er syke eller har fått skader til arbeidsavklaring, omskolering og utplassering.

Men Enter er også en kommersiell bedrift med norske og internasjonale kunder innen industri, olje/offshore og tjenesteyting. Vi søker å levere med kvalitet, presisjon og eksibilitet i ere svært høyt spesialiserte og teknologiintensive produktområder, blant annet tynnplatedesign og produksjon.

Konkurransen er knallhard. Likevel opplever vi at våre kunder er tilfredse.

Grunnstammen i Enters produksjon er fast ansatt arbeidskraft. I denne produksjonen får også attføringskandidatene jobbe seg tilbake til helse og selvtillit.

For de vet at produktene våre er av høy kvalitet, og at innsatsen deres er del i en verdiskapning som våre kunder er villige til å betale for.

Vi trenger ere samarbeidende arbeidsgivere som kan ta imot kandidater.

Tør du?

Ta kontakt på tlf: 32 27 61 00 eller se vår nettside: www.enterkompetanse.no

ENTER. Norges mest moderne attføringsbedrift.

Enter Kompetanse AS Tlf: 32 27 61 00 www.enterkompetanse.no

• Daglig renhold • Hovedrengjøring • Byggrengjøring • Tepperens • Vinduspuss • Skuring/boning • Møbelrens • Tastaturrens • Rens/vask av gardiner

Telefon: 22 51 11 90 Web: www.totalrenhold.no E-post: kundeservice@totalrenhold.no

ORGANISERT I

ORGANISERT I

ORGANISERT I

rte æ l g fa or f 0 k ver n 200 t t Ne side g e fa g k s i kan nleg -Me g & a g g -By ktrofa g -Ele niørfa gistikk e lo -Ing er & g -La

Fremtiden er faglært

ORGANISERT I

www.cba-eu.com Tlf +47 45414600

Det naturlige førstevalg Orcus tilbyr kvalifisert kompetanse til et bredt spekter av stillinger til næringslivet. Hovedtyngden av vår virksomhet er rettet mot industri og olje/energi næringen.

Vi har lang erfaring og kompetanse innenfor bemanning og rekruttering.

Vårt mål er å være det naturlige førstevalg som samarbeidspartner, både for deg som søker nye utfordringer og for kunder som søker nye medarbeidere. Orcus har kontorer i Stavanger, Bergen og Oslo.

For mer informasjon se www.orcus.no eller ring oss på +47 45 43 90 00

Konseptet Orcus er en del av Logent konsernet. Logent er en raskt voksende tjenesteleverandør innen logistikk og industri. Under våre virksomhetsområder tilbyr vi tjenester som entreprise- og site løsninger, konsulenttjenester, rekrutterings- og bemanningsløsninger, havne- og terminalutvikling, samt utdannelse og IT støtte innen logistikk.

7

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Attføringsbedriften Rehabil har et bredt og interessant opplærings- og kvalifiseringstilbud til de som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet. Her lærer jobbsøkere å ta ansvar for egne handlingsplaner, herunder teoretisk og praktisk opplæring. Målet er å tilføre bedriftene kompetent arbeidskraft. Arbeidspraksis skjer internt og eksternt hos våre samarbeidspartnere. Våre veiledere bistår for en god gjennomføring. Vårt mål er at alle i samfunnet hjelper hverandre, slik at vi sammen får de beste resultatene. Ta kontakt med oss!

TID FOR MAT

Kafé og cateringavdelingen lager mat til alle anledninger, har egen kafé og driver kantiner i Oslo-området. Også utkjøring av mat. Fagbrev kokk tilbys.

TID FOR BIL

Både privatpersoner og bedrifter benytter våre tjenester: Rengjøring, polering, lakkfornying, ut- og innvendig rens, service og dekkskift.

Hele avdelingen utvides og åpner i nye lokaler høsten 2013.

Mikael har sterke opplevelser fra regjeringskvartalet.

TID FOR HJEM

Tjenester innen inn- og utvendig malerarbeid, tapetsering og gulvlegging.

Fagbrev tas her eller i eksternt malerog snekkerfirma. Oppdragene utføres for privatpersoner og bedrifter.

AS Rehabil, Østre Aker vei 206 F, Postboks 46 Kalbakken, 0901 Oslo.

Tlf. 22 82 10 30 post@rehabil.no www.rehabil.no

I samarbeid med:

Det å hjelpe andre Den 22. juli 2011 smalt det i Oslo sentrum. Uten en anelse om hva som hadde skjedd, grep vekteren Mikael førstehjelpsskrinet og løp i retning smellet.

se hva som skjedde. Vel ute så jeg røyk fra regjeringskvartalet. Røyken kom rett opp av noen byggekraner, så jeg trodde det var de som hadde røket. Så kom det meldinger inn på sambandet om at det hadde skjedd en eksplosjon. Da hentet jeg førstehjelpsskrinet og begynte å løpe mot regjeringskvartalet, sier Mikael.

eg fikk stadig telefoner fra familie som lurte på om alt var bra. Jeg visste bare at det hadde skjedd en eksplosjon.

- Jeg befant meg litt unna på Grønland da det smalt. Det ristet i kontoret. Jeg tenkte først at det skyldtes bygningsarbeidene borte på Oslo S, og fikk lyst til å gå ut og

- ALLE TRAKK MOT YOUNGSTORGET Den første meldingen om skader kom fra en vekter som hadde vært i nærheten, og det ble sagt at det var mange skadde.

- Da bare trakk alle vekterne til området på autopilot. På Youngstorget kom avdelingssjefen min på nettet og sjekket at alle var til stede. Han ba alle som var på jobb,

J

Når man

forener krefter Oslo høsten 2011: Byen rystes av en bølge med overfallsvoldtekter og flere drap. Da bestemmer mange gode krefter seg for å gå sammen om å gjøre byen tryggere.

1. Jenter ble osloparkene.

Les mer om våre renholdstjenester på WWW.MINTRENHOLD.NO Tlf: 957 81 000

Politiet klarer ikke jobben alene. Derfor stiller mange opp på en dugnad og hjelper

Foto: Marte Eyde Kjuus

RENHOLD OG ENKEL BESPISNING FOR NÆRINGSLIVET

Runar Karlsen fagsjef for sikkerhetsbransjen.

8

til gratis. Her er vektere, dørvakter og natteravner i sving i et system som samarbeider.

– Vi stilte med ti patruljer, ti biler og 25 vektere tilknyttet en felles alarmsentral. De sto på lørdag og søndag gjennom to helger.

Folk kom fra ulike selskaper og jobbet som et samlet lag. Det ga gode resultater, forteller Runar Karlsen, som er fagsjef for sikkerhetsbransjen i NHO Service.

- MER KRIMINALITET UTEN VEKTERE Politiet valgte å bruke vekterne i parkene i Oslo. For første gang i historien kjørte

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Foto: Jon Anders Skau

«Da hentet jeg førstehjelpsskrinet og begynte å løpe mot regjeringskvartalet.»

Mikael

mennesker

LIVREDDENDE PRIVAT TJENESTE Vekterne var først på stedet da terroren rammet Norge, ifølge en Fafo-rapport fra i fjor. Hele 300 vektere fra medlemsbedriftene

Vekterne redder liv

NHO Service organiserer nær åtte av ti godkjente sikkerhetsselskaper i Norge. I disse utgjør vekterne ca. 6000 årsverk.

i NHO Service hadde en aktiv rolle den 22. juli.

Selv om opplevelsen satte spor, er ikke Mikael i tvil om at han var på rett sted den 22. juli.

- Jeg er glad jeg var på jobb den dagen.

Det hadde vært vanskelig å sitte hjemme og se det på TV. Etikk er et viktig emneområde i vekterutdannelsen. Mikael, som til daglig jobber i sikkerhetsselskapet Securitas, tror det er derfor denne yrkesgruppen har en særegen holdning.

- Vil du bli vekter, så er det ikke for å sjefe.

Det er for å hjelpe andre mennesker. De fleste som jobber som vektere, har det i seg.

Norske vektere:

reddet 242 menneskeliv. ga 793 personer førstehjelp i forbindelse med drukning, bevisstløshet, blødninger og mindre skade. holdt tilbake 5500 personer

i forbindelse med butikktyveri, bilinnbrudd, lommetyveri, bråk og trusler, sniking, graffiti, urinering, o.l. anmeldte 5540 forhold av blant annet tyveri og hærverk for kunder.

TALL FRA SIKKERHETSBRANSJEN FOR 2012

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

om å melde seg inn og sjekket at alle var i god stand, sier Mikael.

En person ba Mikael om å bli med inn i en restaurant på hjørnet mellom Møllergaten og Pløens gate.

- Der lå det to personer med splintskader i foten, og vi bar dem ned til et samlingspunkt foran Eldorado. Vi forflyttet oss til midten av Youngstorget der vi samlet de skadde, hjalp ambulansepersonalet, snakket med folk som var i sjokk og passet på folk til de ble kjørt til sykehuset.

TALLENES TALE:

3.

1.

2.

4.

fulgt gjennom parker hele natten. 2. Berusede jenter fikk hjelp til å komme seg hjem. 3. Vekterne patruljerte . 4. For første gang i historien kjørte alle vekterselskapene kommunikasjonen på samme samband.

alle vekterselskapene kommunikasjonen på samme samband. Vekterne var veldig disiplinerte og systematiske. De beveget seg i parkene og fulgte jenter gjennom hele natta. Overstadig berusede jenter fikk hjelp til å komme seg hjem. I tillegg ble vekterne oppsøkt av jenter som mente de var forfulgt, hvorpå påståtte forfølgere trakk seg unna.

Overfallsvoldtektene gikk fra flere hver helg til null.

ETTER INNSATSEN VANKET DET SKRYT Byrådet i Oslo syntes opplegget var veldig

interessant og ville se på erfaringene. Å få til en bedre koordinert innsats mellom politi, vektere og andre gode krefter er det mange som ønsker.

- Antall overfallsvoldtekter er uakseptabelt høyt, så det er bra at folk nå tar dette på alvor, sa Ola Elvestuen, nestleder i byrådet i Oslo til TV2 da aksjonene pågikk. Bransjen får også et klapp på skulderen fra politiet.

- Uten vektere ville krim-statistikken i Oslo sett mye verre ut, sier politistasjonssjef Bjørn Åge Hansen til bladet Aktuell Sikkerhet.

vibe.no 9

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

8

10 FORNØYDE MED JOBB I AV

bemanningsbransjen FAKTA FRA RAPPORTEN De fleste som arbeider i bemanningsbransjen, arbeider der fordi de ser den som en god inngangsport til arbeidslivet.

En tredjedel av de ansatte i norsk bemanningsbransje kommer fra arbeidsledighet.

Før jobben i bemanningsbransjen var de fleste arbeidsledige eller studenter.

Nesten halvparten har fått jobb innen en uke etter at de har kontaktet bemanningsbedriften.

Andelen ansatte over 55 år øker, og den er nå på åtte prosent.

!

FLEKSIBILITET ER BRA Hver femte respondent er opptatt av fleksibiliteten ved å være tilknyttet et vikarbyrå. For alle sektorene er det en gjennomsnittlig jobbetid i byråene på tre måneder. Og det er en betydelig andel årsverk vikarene sammenlagt legger ned. De 100.000 personene som var engasjert i byråene i 2012, utførte til sammen 25.000 årsverk.

Det store flertallet vikarer i bemanningsbyråer har det bra på jobb viser tall fra en ny undersøkelse. - Bemanningsbransjen er politisk omdiskutert, og mange har oppfatninger om det å arbeide i bransjen som vi ikke kjenner oss igjen i, forteller fagsjef i NHO Service, Even Hagelien.

D

erfor mente NHO Service det var viktig å lytte til dem det gjelder.

Undersøkelsen fra Ipsos MMI brakte svar fra et representativt utvalg utleide arbeidstakere i norske bemanningsbedrifter. 78 prosent av de spurte mente de var ganske – eller meget– fornøyde med å jobbe der.

Et beslektet funn fra undersøkelsen er at to av tre som jobber i bemanningsbyråer, vil anbefale venner og bekjente å jobbe der.

INNGANGSPORT TIL ARBEIDSLIVET Årsaken til vikarenes tilfredshet kan være bemanningsbransjens rolle som døråpner til arbeidslivet. Gjennom byråjobbene får vikarene vist seg frem for fremtidige arbeidsgivere og bygget CV-ene sine. Mange mener at det er lettere å få jobb i et bemanningsbyrå enn i andre bedrifter. Slik kan man få arbeidserfaring som åpner dører.

Hagelien har sett mange eksempler på dette.

- Hvis du for eksempel ønsker jobb innenfor finanssektoren, kan du bruke bemanningsbransjen for å åpne dører. Det kan også være verdifullt å jobbe som overkvalifisert en periode for å få foten innenfor.

Medarbeiderundersøkelsen viser at 60 prosent enten var arbeidsledige eller studenter før de fikk jobb i bemanningsbedriften. Hele 49 prosent av de som fikk jobb, hadde oppdrag innen en uke fra de tok kontakt med bemanningsbyrået.

- Det er en imponerende statistikk som viser bransjens viktige verdi som inngangsport til arbeidslivet for svært mange arbeidsledige og studenter, sier Even Hagelien.

Er man nyutdannet eller arbeidsledig, vil det ofte være en stor fordel med en som selger en inn til relevante arbeidsgivere.

- Husk at for bemanningsbransjen er selve virksomhetsideen å skaffe folk jobb. Det er det man tjener penger på. Da har man jo en vinn-vinn-situasjon, sier Hagelien BEMANNINGSBRANSJEN - ET INTEGRERINGKONSEPT Bemanningsbransjen kan være et bra sted å begynne for grupper som har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. Hagelien mener bemanningsbyråenes konsept fremmer integrering.

- Den beste integreringen er å jobbe.

Bemanningsbransjen er ikke fordomsfull, og gir muligheter til alle som kan gjøre en jobb.

EN MULIGHET OG IKKE ET PROBLEM Bemanningsbedrifter kan tilføre nødvendig fleksibilitet til arbeidslivet. Bransjen kan,

«Husk at for bemanningsbransjen er det selve virksomhetsideen å skaffe folk jobb. Det er det man tjener penger på. Da har man jo en vinn-vinn-situasjon» Even Hagelien Even Hagelien samler bemanningsbransjen i NHO Service.

ifølge fagsjefen, skape både økt sysselsetting og redusere arbeidsledigheten.

- Samtidig hentes nødvendig kvalifisert arbeidskraft til Norge der der vi mangler arbeidskraft. Vi skal for eksempel ikke glemme at bemanningsbransjen har en viktig rolle å spille for å sikre oss et forsvarlig helsevesen, sier Hagelien.

NÅR LIVET snur

Foto: Marte Eyde Kjuus

- Det gikk på helsa løs å være arbeidsledig. Jeg mistet helt troen på meg selv, sier Kjell. Nå har livet snudd. En bemanningsbedrift ble redningen.

Kirsten Strand Korgerud har hjulpet mange tilbake i yrkeslivet.

10

Kjell mistet jobben på en stor industriarbeidsplass på Østlandet.

- Det var en bra jobb og et godt miljø. Jeg trodde aldri at det skulle gå så galt at fabrikken ble lagt ned. Jeg trodde at det ville bli permitteringer og kanskje også oppsigelser, men at hele fabrikken skulle bli lagt ned og at virksomheten ble flyttet ut av landet, kom som et sjokk. Det tok mange uker før dette sank inn og jeg skjønte at det var kroken på døra, forteller Kjell. Det gikk mot jul i 2009.

- HVA SKJEDDE SÅ?

- Jeg ble arbeidsledig, og startet på en ny tilværelse i januar 2010. Jeg mistrivdes selvsagt fælt, kviet meg for å gå ut om dagen og satt mest inne. En gang i måneden, på mandager, møttes arbeidsledige og pensjonister til

kaffe. Det hjalp litt å møte likesinnede, sier Kjell. Han håpet jo at det skulle dukke opp en ny jobb, men var veldig pessimistisk og følte at alderen var et handikap.

MEN SÅ SNUDDE LIVET - Det endte med at jeg kjørte hjem til Kjell, hentet ham og kjørte ham ned til en bedrift som trengte folk, sier Kirsten Strand Korgerud. Hun driver Vikarhjelpen og kjente til hvordan Kjell hadde det og hva han var god for. Det gjaldt bare å helle på litt ekstra selvtillit.

- Hva tenkte du da telefonen fra Kirsten kom og du satt med et jobbtilbud i handa?

- Jeg tenkte at en slik sjanse kan jeg ikke la gå fra meg. Hun ringte på en fredag.

Mandag morgen var jeg på jobb. Det var

sterkt å oppleve, sier Kjell. I dag er han fast ansatt.

Kirsten Strand Korgerud driver et av Norges eldste bemanningsbyråer og har kontor på Hønefoss og i Bærum. Bemanningsbransjen har opplevd en rivende utvikling.

- Da jeg fikk konsesjon, hadde jeg bare lov til å leie ut vikarer i Ringerike kommune.

Noen industriområder lå på fylkesgrensen over i Oppland, og da måtte vi søke på nytt for å få leie ut i Gran kommune også, sier Strand Korgerud. Etter en gradvis liberalisering kan bransjen i dag levere tjenester til det aller meste i Norge.

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Foto: Jon Anders Skau

Toma Gruppen tilbyr service som gjør arbeidsdagen hyggeligere og mer effektiv for dine ansatte!

AS Varbas Stor leverandør av arbiedskraft og ulike produkter

Toma Gruppen – landsdekkende tjenesteleverandør innen:

- Renhold - Kantine - Service

www.varbas.no Spesielt for arbeidsgivere eller andre som er interessert i våre tjenester og produkter

- Varbas Produkt

- Varbas jobbpartner

- Varbas Mekanisk

- Varbas VTA og Gofrukt

- Varbas Ressurs

- Varbas Kantiner

Besøksadresse: Spireavn. 8, 0580 Oslo Postadresse: PB. 106 Økern, 0509 Oslo E-post: varbas@varbas.no • Tlf. 90 06 77 77 • Fax: 22 64 71 22

www.tomagruppen.no Kontakt: Tlf: 55 59 87 00 E-post: firmapost@toma.no

11

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

UNGDOMS LEVEKÅR Ca. 7 % mellom 16-30 år var uten arbeid eller fullført videregående opplæring i 2011.

Ungdommer fra familier som mottar sosialhjelp, som mangler yrkestilknyttede voksne, og som har lav husholdningsinntekt, blir oftere marginaliserte som voksne.

Andelen unge marginaliserte, f.eks. uten jobb eller skoleplass, følger økonomiske konjunkturer.

Kilde: SSB-analysen, juni 2013

Studenter får

mest tid

«Har de gjort en bra jobb i de første vikariatene, blir de viktige ambassadører for oss.»

Per Bergerud

Foto: Marte Eyde Kjuus

Flere helseproblemer blant de i alderen 16-30 år uten tilknytning til arbeidsliv eller utdanningssystem.

Foto: Marte Eyde Kjuus

Studentene trenger mer coaching enn andre grupper, mener Per Bergerud.

En god start som renholder.

Renholderen ble KVALITETSLEDER Gry Borge startet som renholder og endte som kvalitetsleder i samme bedrift. Da hun avanserte til kontorjobb, hadde hun en god følelse allerede under intervjuet.

- Sjefen tok meg med på en hilserunde.

I dag vet jeg at han aldri gjør det med mindre han har bestemt seg!

Veien til kvalitetslederjobben gikk gjennom et år som renholder. Det var hardt arbeid.

- Jeg stod opp fem hver morgen og var på jobb fra kl. 6.00 til 10.00 i KPMG-huset. Så var jeg 4 timer på skole om ettermiddagen og var hjemme på den lille hybelen min til ti. Da var det ganske tøft å stå opp om morgenen, forteller Gry Borge.

Med lønnen fra renholdsselskapet klarte imidlertid Borge å finansiere studiene. I tillegg fikk hun arbeidserfaring som viste at hun ikke bare hadde vært på skolen.

FIKK DRØMMEN OPPFYLT Men renholderen registrerte også hvordan de kontoransatte i KPMG hadde det på jobb og fikk sine egne drømmer.

- Drømmen min var et eget kontor hvor jeg kunne lukke døren. Det fikk jeg på ISS for første gang, med egen PC og faste arbeidsoppgaver, sier Borge.

Kvalitetslederen har ingen formell utdannelse, men fikk en rekke kurs innen internrevisjon, revisjons- og kvalitetsledelse finansiert av arbeidsplassen.

Det førte henne til slutt til jobben hun har i dag.

12

Personalkonsulentene i bemanningsbyrået Proffice sørger for å gi gode råd og muligheter til studenter.

V

i legger noe mer tid i en student eller ungdom enn folk i andre grupper, ettersom dette gjerne er den første jobben de har, sier Per

Bergerud.

Bergerud er styreleder for bransjeorganisasjonen Bemanningsbransjen i NHO Service og til daglig forretningsutvikler i byrået Proffice. I tillegg er han verdensmester – i skihopp.

Bemanningsbyråer fungerer som et springbrett ut i næringslivet.

- Har de gjort en bra jobb i de første vikariatene, blir de viktige ambassadører for oss.

Når de blir ferdige med utdannelsen, er det mye lettere for oss å anbefale dem til enda mer relevante oppgaver.

STUDENTENE VIKTIG MÅLGRUPPE Byrået har en rekke aktiviteter mot høyskoler og universiteter for å tiltrekke seg arbeidskraften til denne gruppen, og holder kurs i blant annet CV-skriving og intervjuteknikk. I tillegg har det jevnlig dialog med studentmiljøene.

- Noen trenger pengene, mens andre er veldig bevisste på at de skal bygge CV-en, forteller Bergerud.

Han er ikke fremmed for at studentene en dag kan sitte i lederposisjoner, og håper

de da velger tjenestetilbyderen han er forretningsutvikler hos.

- MÅ LÆRE SEG ARBEIDSLIVET - Det er mye flott ungdom. De vil gjerne bevise hva de kan. Men noen trenger å lære seg arbeidslivet. Da følger personalkonsulenten opp.

Bergerud forteller at prosessen for oppfølging av en kandidat ligger klar allerede før kandidaten kommer inn personalkonsulentens dør. Og den er basert på kundens tilbakemeldinger.

- Vi får veldig fort høre fra kunden om vikaren skal rette på noe. Slik sett blir vi en coach for enkeltpersoner som trenger litt hjelp på veien.

Her er to representative case-historier.

Bemanningsbyrå som springbrett ut i næringslivet

CASE 1:

Kvinne, 24, bachelor i internasjonal markedsføring fra Handelshøyskolen BI julen 2011. 14. desember til intervju hos bemmaingsbyrå, vikariat i et departement fra februar til mai. Deretter kort vikariat hos ledende europeisk emballasjeprodusent som markedsanalytiker: Innleier liker henne så godt at de ansetter henne med én gang.

CASE 2:

Mann, 27, mastergrad i europeiske og nordamerikanske studier, fokus Nord-Amerika, ingen spesiell arbeidserfaring utover ettårig trainee-stilling, USA. Han foreslår ham til 4-måneders vikariat i verdensomspennende produkt- og tjenestekonsern, som HR-assistent. Dagen etter avsluttet vikariat: Innleier tilbyr fast ansettelse som HR-konsulent.

NHO SERVICE I 25 ÅR:

Fra underdog til pådriver Politisk spilte NHO Service en beskjeden rolle i startfasen for 25 år siden. Det har forandret seg.

- Vi følte oss som en slags «underdog» i næringslivet sammenlignet med industri og andre næringer. Dette har forandret seg, forteller Petter Furulund, adm. dir. i NHO Service.

Organisasjonen som han grunnla og fortsatt leder, er i dag den tredje største landsforeningen i NHO med over 2000 medlemsbedrifter og nær 40 milliarder kroner i omsetning.

- NHO Service sin innflytelse har vokst i takt med tjenestesektorens økende betydning i næringslivet, sier han, og legger stolt til at NHO Service er blitt den viktigste stemmen og døråpneren for et stadig økende mangfold av bedrifter i servicesektoren.

KONKURRANSE PÅ LIKE VILKÅR En av organisasjonens viktigste saker har siden starten vært å få på plass en nøytral momsordning.

- Dette har vi lykkes med i kommunene.

Men i staten, og særlig innen helse, står fortsatt 25 prosent moms som et effektivt hinder for å slippe til private leverandører.

Dette gjør at det offentlige kan tillate seg å være langt mindre produktive, og dermed tappe samfunnet for ressurser slik at velferdstjenester blir dyrere og dårligere enn de behøver å være, sier direktøren.

FORBEDRINGER BASERT PÅ KUNNSKAP - Vårt arbeid med statistikk og analyser i tjenestesektoren har bidratt til å synligjøre sektorens betydning, bedret omdømmet og gitt muligheter for utvikling. Satsingen har bidratt til at vi nå ser en helt annen stolthet og verdsetting av å jobbe innen service enn vi gjorde før, sier Furulund.

- Vi vet at våre analyser har lagt premissene for en debatt om effektivitet, kvalitet og privat sektors rolle i tjenesteproduksjonen.

Vi har jobbet for kvalitetsmålinger og bedre grunnlag for sammenligninger mellom kommuner, forteller Furulund.

I samarbeid med myndighetene og Norsk Arbeidsmandsforbund i LO har NHO Service fremmet en rekke tiltak for økt seriøsitet i arbeidsmarkedet og sett en forbedring og opprydding i bransjer som renhold, sikkerhet og bemanning. Et godt eksempel er innføringen av godkjenningsordningen i renholdsbransjen.

- Vi er også stolte av prosjektet «Ringer i vannet», som er en avansert arbeidsformidling av personer med redusert arbeidsevne der næringslivet får akkurat det de ber om, riktig mann eller kvinne til jobben. Samtidig er det en god hjelp for folk med redusert arbeidsevne, avslutter Furulund.

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

Søster Ninas Sykehjem Trenger du sykehjemsplass?

Eller bare et trygt omsorgstilbud i sommer?

Søster Ninas Sykehjem er et hjemmekoselig privat sykehjem på Hadeland. Sykehjemmet ligger i naturskjønne og fredelige omgivelser en times kjøring fra Oslo. En stabil bemanning med god faglig kompetanse yter trygg og individuell omsorg.

Sykehjemmet er en del av Oslo Kommunes frie sykehjemsvalg. Med vedtak fra en bydel finansieres oppholdet av Oslo Kommune. Opphold kan også betales privat.

Sydvendte enkeltrom med dusj/toalett. Høy score på brukerundersøkelsene foretatt av Oslo Kommune, som oftest «topp tre».

Top Temp har DNV sertifiserte rådgivere med solid erfaring innen rekruttering og personalutleie.

Vi tilbyr kvalifiserte kandidater og spennende stillinger innen våre spesialområder IT, engineering, finans og merkantile stillinger. Ring oss på 23 36 55 00

Kontakt oss på telefon 61 31 40 00 eller mail post@sosterninas.no

www.sosterninas.no

Leif Nordgreen

Løsningen ble egenfinansiert rehabilitering

er en av svært mange i Norge som har stått i kø for rehabilitering!

Fordi det offentlige har redusert rehabiliteringstilbudet, valgte han å betale for egen

”Jeg ble utsatt for en alvorlig ulykke i Spania og påført store og livstruende skader.

Under et sykehusopphold fikk jeg en farlig infeksjon, og ble så sendt hjem.

På ettårskontroll på Sunnaas ble jeg innvilget rehabilitering, men med 2 måneders ventetid på grunn av begrensinger i det offentlige rehabiliteringstilbudet, ble min redning å betale for egen rehabilitering på Godthaab. Å vente i kø, er "bånn i bøtta" for en som vil bli frisk”!

rehabilitering på Godthaab.

Godthaab Helse og Rehabilitering - en privat ideell stiftelse i samfunnets tjeneste siden 1925.

Godthaab har kapasitet for 82 pasienter, men avtale med det offentlige for bare 40 plasser pga offentlige reduksjoner i kjøpet av rehabiliteringsplasser.

Sentralbord: 67 83 60 00 – Inntakskontor: 67 83 60 03 E-post: resepsjon@godthaab.no www.godthaab.no

GODTHAAB HELSE OG REHABILITERING

Vi tar alltid ansvar for din trygghet

www.securitas.no • tlf: 02452

13

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

En fin

mulighet

«Jeg fører journaler for kreftpasienter ved Radiumhospitalet. Det er et meget givende arbeid.»

Bjørg Asta Sæle

Bjørg Asta Sæle (foran) har fått gode muligheter hos Lena Vonka som driver Lenas HelsePersonell AS i Oslo.

Trenger du sykehjemsplass?

Fagertun sykehjem er sentralt plassert på Hadeland, ca 1 time med bil fra Oslo. 600m fra Jaren stasjon.

Vi ligger i landlige og naturskjønne omgivelser, med stor hage og veranda.

Er du eller en av dine pårørende, godkjent som sykehjemsbeboer kan Fagertun velges som ditt sykehjem.

Sykehjemsbrukere i Oslo kan velge oss som en del av det frie sykehjemsvalget i Oslo.

Vi har også avtale om skjermede plasser.

Faglig bemanning døgnet rundt.

R

inger i vannet er et ambisiøst prosjekt. Så mange som mulig av NHOs 22.000 bedrifter skal knytte til seg personer som er på attføring. Mulighetene for suksess er store fordi man satser mye på å kartlegge bedriftenes spesifikke behov og lete frem riktig kompetanse blant kandidater på attføring.

GIVENDE ARBEID Forsommeren 2013 kom tre slike kandidater på plass hos Lenas HelsePersonell AS i Oslo.

Bedriften har blant annet en skrivestue med 25 ansatte som fører journaler for en rekke sykehus rundt om i landet. Arbeidet får det offentlige systemet til å fungere raskere og kan derfor bidra til å redde liv.

- Jeg fører journaler for kreftpasienter ved Radiumhospitalet. Det er et meget givende arbeid. Jeg har fått 6 ukers spesialopplæring i bruk av systemer og rutiner. Man må beherske latinske gloser og medisinske utrykk, og kravene til nøyaktighet er store, sier Bjørg Asta Sæle.

MULIGHET FOR FAST JOBB Hun kommer fra Sogn og Fjordane og arbeidet opprinnelig som postbetjent. Etter 12 år i utlandet, hvor hun studerte språk og jobbet som hjemmehjelp, fikk hun hjelp av NAV i Norge til omskolering til kontorfag.

Attføringsbedriften Karea har også vært en viktig medhjelper.

Fornøyd er også Lena Vonka som er adm. dir. i Lenas HelsePersonell.

- Dyktige journalskrivere er det ikke lett å få tak. Attføringsbedriftene Karea og Varbas har gjort en god jobb. Vi hadde først

speedintervjuer med kandidater ute hos attføringsbedriften. De som gikk videre i runde to, har kommet til oss for skrivetest og et mer utfyllende intervju. Attføringsbedriftene har vært veldig gode på oppfølgingen. De tre personene vi har her nå, er vi så langt godt fornøyd med. De ligger an til å få fast jobb, sier Lena Vonka.

Hun vil derfor anbefale andre bedrifter å prøve ut mulighetene som ligger i Ringer i vannet.

TJENER INDIVID OG NÆRINGSLIV Ringer i vannet skaffet i fjor jobb til 5000 mennesker og har en ambisjon om 20 prosent vekst i år. Prosjektleder Rune Kvarme sier at interesserte kan ta kontakt med NHO Service eller NHOs regionale kontorer for lokal oppfølging.

- Vi har mer enn 100 attføringsbedrifter over hele landet som jobber tett sammen med servicebransjen og resten av næringslivet i NHO for å få til en «god match».

Dette skal både tjene individet som kommer i jobb, og næringslivet som trenger kvalifisert arbeidskraft, sier Kvarme.

Foto: Jon Anders Skau

Foto: NHO Service

- Jeg føler meg veldig heldig.

Dette er en fin mulighet, sier Bjørg Asta Sæle (48). Hun ligger an til å få fast jobb gjennom prosjektet «Ringer i vannet».

Rune Kvarme er prosjektleder for Ringer i vannet

Arena Personal er eksperter på rekruttering og bemanning. Vår beliggenhet er sentralt i Østfold og i Oslo - og selskapet er i sterk vekst. Vi er aktivt ute i markedet og jobber tett med næringsliv, organisasjoner og privatpersoner. Derfor har vi stor mulighet til å finne unike medarbeidere med riktig kompetanse. Vi er din personlige bemanningspartner. Arena Personal AS er en del av konsernet Aktriva AB, som i tillegg består av Arena Personal AB, Arbetslivsresurs AB og Impact AS.

Er du den rette – men i et annet distrikt – nøl ikke med å ta kontakt!

Arena Personal skal etableres flere steder i Norge.

Arena Personal søker SALGSKONSULENT med godt nettverk, stå på vilje og sans for klare målsetninger – i Oslo!

Arena Personal har hatt en flott utvikling, spesielt i Østfold. Vi er godt i gang i Oslo, og er klare for å utvikle potensialet i denne regionen. Vi er derfor ute etter å knytte til oss DEG som har erfaring fra bemanningsbransjen, og som er sulten på å gjøre suksess i Arena Personal!

Bransjen er sterkt konkurranseutsatt, og vi er opptatt av å framstå som en seriøs aktør med fokus på og følge utviklingen i vår bransje.

Du får kollegaer som har lang erfaring og eierskap til kunder, medarbeidere og resultater.

NYSGJERRIG?

For mer info: Kontakt Gunn, tlf: 951 89 727 E-post: sykehje@online .no

14

Ta kontakt med daglig leder, Carine H. Andreassen, tlf. 48 15 08 18 / epost: carine.andreassen@arenapersonal.no – eller avd.leder for Oslo, Hilde Johnsrud, tlf. 93 06 15 66/ epost: hilde.johnsrud@arenapersonal.no

www.arenapersonal.no

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

EKSEMPEL PÅ LANGVARIG DRIFT AV ET PRIVAT BEHANDLINGSHJEM:

- Metode, medarbeidere

og drift viktigst Foto: ingunn Teigen

Daglig leder og medeier Åge Mikael Strand bygger videre på farens og besteforeldrenes livsverk i det private barnevernet.

Åge Mikael Strand er tredje generasjons driver og eier av et privat behandlingshjem.

- Har man en god behandlingsmetode i bunn, dyktige medarbeidere og en sunn og stabil drift, kan man holde på lenge, mener han.

Solhaugen Miljøhjem ble etablert allerede i 1954 som en avdeling under Nic Waals Institutt i Oslo.1971 ble det gjort om til et eget selskap, og i dag består Solhaugens tilbud av i alt 37 plasser for barn og unge.

Plassene er fordelt i de tre hadelandskommunene Lunner, Gran og Jevnaker tilrettelagt av nærmere 100 ansatte.

spesielle gruppen barn og ungdommer de tar imot.

- Barn og unge som kommer til oss, har ofte utviklet avvikende atferd i et fortvilet forsøk på å løse en vanskelig livssituasjon.

Denne mener vi er et rop om hjelp. Metoden vår bygger på tilknytningsteori og forskning.

Vi vektlegger en trygg relasjon mellom miljøterapeut og ungdom og ønsker å skape mestringsfølelse, og på den måten bygge en god arena for behandling, forklarer Strand.

BEHANDLING AV AVVIKENDE ADFERD I 60 år har hjemmet utviklet en egen dialektisk relasjonsterapi som behandler den

Målgruppen er ungdom med alvorlige tilknytningsforstyrrelser/relasjonsskader som har opplevd fysiske, psykiske eller

- Særs uklokt

Valget av barnevernstilbud skal, ifølge siste tildelingsbrev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, foregå etter en rekkefølge der de private er sistevalget.

- Regjeringens forsøk på å utradere de private aktørene er særs uklokt og vil føre til et betydelig faglig forfall i institusjonsbarnevernet. Det er tragisk at ideologi trumfer over hensynet til barnas beste, mener fagsjef i NHO Service, Haakon Seeberg. www.engasjertbyra.no - Foto: Anne-Line Bakken

UNGDOM SOM TRENGER LANGTIDSPLASSER

seksuelle overgrep, eller har en annen alvorlig avvisningshistorie.

- Dette er altså barn og unge med meget tung bør på sine skuldre og som opplever at samfunnet i stor grad avviser dem, forteller Strand.

Det er dermed flest langtidsplasseringer på Solhaugen. Ungdommene har ofte vært gjennom flere tidligere mislykkede plasseringer, og det kan derfor ta tid å snu utviklingen. Det er veldig viktig å ha stabile og dyktige personalgrupper som kan stå i vanskelige relasjoner over tid, mener barnevernslederen.

VI VIL VÆRE MED Bare få prosenter av helsetjenestene i Norge leveres av private aktører.

Noen er stiftelser og ideelle organisasjoner, mens andre – som oss – er virksomheter som også drives etter aksjeloven, men uten en ideell eller religiøs overbygning. Burde det ikke være interessant å samarbeide med oss, slik at vi kan tilby helsetjenester som er tilpasset pasienten/brukeren/beboeren på best mulig måte?

Incita AS har tre egne sykehjem i Eidsvoll og på Nes, en behandlingsinstitusjon på Flå, en i Hurdal og en på Eidsvoll. Vi har tilrettelagte botiltak for mennesker med ulike utfordringer, som spesielle sykdomstilstander, psykisk utviklingshemming, psykiske vansker med kompliserende rus- og atferdsproblematikk eller behov for oppfølging etter prøveløslatelse fra forvaring.

Incita AS er tilhenger av et godt og sterkt offentlig helsevesen. Vi mener likevel at det finnes oppgaver som det offentlige med

fordel kan samarbeide med private aktører om. Pasienter med alvorlig psykoselidelse i kombinasjon med voldsatferd og rusproblematikk blir f.eks. værende i regionale sikkerhetsavdelinger i årevis fordi tilbudet på lokalt nivå ikke har tilstrekkelige ressurser. Kunne en privat aktør få lov til å samarbeide med foretak og kommuner om denne gruppen?

Wenger gård på Eidsvoll tilbyr behandling innen rus og psykisk helse.

Vi kunne arbeidet for faglige standarder og retningslinjer og blitt stadig bedre – i samarbeid med offentlig drevne institusjoner og foretak.

Vi kunne bidra til at mennesker som trenger et tilbud, slipper unødig venting!

Dersom offentlige myndigheter kunne svare et høyt og tydelig ”ja” på dette, kunne vi bruke tid og ressurser på fagutvikling, innovasjon og nytenkning.

Bli nærmere kjent med oss på www.incita.no www.parettkjol.no www.drømmedestinasjoner.no

Incita AS er et norskeid helseforetak med hovedsete på Eidsvoll. Vi betaler lønn og honorar til nærmere 450 mennesker, og tilbyr bred kompetanse i våre tjenester innenfor sykehjem, bo og omsorg, psykisk helsevern og avhengighetsproblematikk.

Incitas visjon er ”Vi vil være med og videreutvikle den norske velferdsstaten gjennom innovasjon og nytenking”.

15

Hele dette bilaget er en annonse for NHO Service

FRI KONKURRANSE GIR

MER PENGER TIL VEI B&T er Norges stør- STØRST ER DYREST stor statlig enhet som skal administrere alle Autoste driftsoperatør for Myndighetene arbeider for tiden med å slå sammen PASS-avtaler. Dette vil kunne sammenlignes med bompengeprosjekter. lokale bompengeselskaper til større regionale en- å gå fra dagens frie marked for teleoperatører og Når bompengeselska- heter. Drivkraften bak prosessen er en oppfatning tilbake til det gamle Televerket. En slik organiseper legger driftsopp- av at stordrift automatisk gir lavere enhetskostna- ring vil selvsagt være svært uheldig for kostnadsdrag ut på anbud, er der. I virkeligheten er situasjonen en annen. Per i utviklingen.

B&T en av flere aktø- dag er det dokumentert at de største regionale rer som er med i kon- bompengeselskapene på Østlandet drives opptil Juvik anbefaler at det i nye bomprosjekter som kurransen. Etter flere tre ganger dyrere enn selskaper i det konkurranse- vedtas i Stortinget gjennom en stortingsproposiår med sterk konkurranse, er betalingstjenestene utsatte markedet. Felles for disse prosjektene er at sjon, nedfelles en klausul om at drift og andre relevante oppdrag skal ut på anbud. Dette for å her til lands særdeles effektive. Faktisk er høy- driftsoppdragene aldri har vært ute på anbud. hindre at de regionale selskapene bygger opp kostlandet Norge verdensledende hva gjelder – Bompenger handler om at de som bruker veien egne, dyre driftsorganisasjoner. lavt kostnadsnivå på bompengeinnkreving. Det også skal betale for den.

Man kan være enig eller gir lavere kostnader til administrasjon og dermed uenig i prinsippet, men bompenger er en realitet, – Det er en reell fare for at prosessen med å skape mer vei for pengene. og da er det viktig at det blir mest mulig penger store bompengeenheter vil skape økt offentlig – Vi har et samfunnsansvar som innebærer å holde igjen til vei og kollektivtrafikk. Vi som jobber med byråkrati som vil ødelegge for konkurransen i kostnadene for bompengeprosjekter nede. Jeg er driften av slike prosjekter ser hver eneste dag hva markedet og presse kostnadene opp. Det komikke i tvil om at konkurransen og den innovasjon som bidrar til å kutte kostnader effektivt og hva mer til å skje dersom de regionale bompengeselskapene velger å drifte prosjektene selv, eller som finnes i markedet, som B&T har bidratt til i som ikke gjør det, sier Juvik. dersom en stor statlig enhet blir en realitet. Det mange år, har gjort bompenge-Norge betydeREELL FARE FOR OFFENTLIG MONOPOL vil være stikk i strid med Riksrevisjonens anbefalig billigere og mer effektivt. Konkurranse er det beste virkemiddelet for å holde kostnadene nede, Det finnes også sterke krefter som ønsker å mono- linger om konkurranseutsetting – og samfunnspolisere bompengebransjen ved å opprette én utviklingen for øvrig, sier Juvik. sier administrerende direktør Trond Juvik i B&T.

BRO- OG TUNNELSELSKAPET AS Fjøsangerveien 68, 5068 BERGEN

16

Telefon: 815 000 67 E-post: firmapost@brotunnel.no

www.bro-tunnel.no

BODONI - Foto: iStockphoto

Fri konkurranse er et viktig prinsipp for NHO og NHO Service.

Bro- og Tunnelselskapet AS (B&T) har i årtier bidratt til å opprettholde sterk konkurranse og lave driftskostnader i bompengemarkedet.