Bioenergi - en grønnere fremtid by C media Scandinavia

Hele dette bilaget er en annonse for NoBio

BIOENERGI 3 utgaven i serien om bioenergi

Kø for

Grønnere fremtid

bærekraftig utdanning

» side 14

Ønsker rettferdig

klimaavtale

» side 16

Erlend Loe

banker for pellets

» side 12

neste generasjons

peiser

» side 13

gårdbruker ble

energiprodusent Choice Norfjell varmer gjestene med sin miljøsatsing forteller Annelie Tell

Side 4

» side 10

hus er den eldste og fortsatt største formen for bioenergi i Norge. Rentbrennende vedHele dettefor bilaget en annonse fra NoBio ovner sørger at denergode varmen ikke skader miljøet.

Hvem er NoBio:

NoBio en interesseforening for norsk bioenergibransje og tilbyr rethe Bachmann, du ereransvarlig for medlemskap til bedrifter, organisasjoner, offentlige enheter og vedovnsprodusenten Nibe i Norge enkeltpersoner. og også styreleder for foreningen til seks store vedovnsprodusenter og distributører (Varmeprodusentenes Forening). Hvorfor bør folk fyre med ved? - Ved er en komfortabel varmekilde som også er miljøvennlig. Vedfyring er CO2nøytralt fordi karbondioksidmengden som ovnen slipper ut, opptas av trær i Vi ønsker selvfølgelig at så mange som mulig skal få et vekst og derfor påvirkes ikke innblikk i hvor allsidig bioenergi er som energikilde. drivhuseffekten. Vedfyring er som økonomisk Derfor vil regel du som leser se at vi belyser bioenergi ut fra gunstig i forhold til alternativene. flere anvendelsesområder som kan inndeles i biobrensel, Vedfyring blir selvsagt spesielt rimelig biovarme, biokraft, og biogass. dersom du satser på selvhogst avbiodrivstoff veden.

Pellets:

Biobrensel som er komprimert/presset til små sylindriske enheter med en diameter mindre enn 25 mm. Svært effektivt til oppvarming.

Fornybar og fleksibel VEDOVN:

Fyrer du med ved, reduserer du dessuten Biovarme strømforbruket ditt betraktelig, og dette Biovarme betyr forenklet bruk av ved er bra også sett fra et miljøsynspunkt: og pellets i leiligheter og hus. Men Hvert eneste år må Norge biovarme omfatter ogsåimportere fjernvarme i kullkraft og atomkraft for holde som er byer og tettsteder medåanlegg strømproduksjonen i gang. Kull er fossilt fyrt med biobrensel. i tillegg kommer brensel og den mest forurensende enersåkalte nærvarmesentraler, der en gikilden eller som flere finnes. boenheter, næringsbygg osv. er knyttet til en mindre varmesentral som bruker fl is eller pellets. Variantene er mange, men felles for alle er at potensialet for økt bruk er stort. Det fi nnes fortsatt ca. 100 000 oljekjeler i Norge som enkelt kan konverteres til biovarme.

Kos deg med god samvittighet!

BiodrivStoff

I Norge kommer om lag 25 prosent av klimagassutslippene fra transportsektoren. Trenden er sterkt økende. I Oslo kommer over 50 prosent av klimagassutslippene fra transportsektoren alene. Da har vi holdt fly og skipstrafi kk utenom dette tallet. Men i Oslo har man truffet tiltak Å fyre medavved kulturarv vi måkken ta vare på, mener Grethe Bachmann, styreleder i Varmeprodusentenes Forening. i form at er enendel av busstrafi går på klimavennlig biodrivstoff, både Men kan ikkebiodiesel folk og bedrifter bareDette enerstrømmen bli borte over lengre tid. Og bioetanol, og biogass. gieffektivisere, så får vi samme gevinsten? så må vi ikke glemme at for mange er gir ikke store utslag på utslippstallene - Det er smart å energieffektivisere, men vedfyring forbundet med kos, og ikke ennå, men er en viktig start. det fjerner ikke behovet for oppvarmbare varme. Å fyre med ved er nærmest ing av bolig og varmtvann. Det totale en kulturarv som vi må ta vare på. En markedsundersøkelse For at vi skal få til økt anvendelse av varmeenergimarkedet i Norge er på 55 blant medlemmer av foreningen Vinteren 2010 og 2011 importerte biodrivstoff må myndighetene spille TWh. Bare 15 TWh kommer fra ulike Hva skjer på forskningsfronten – kommer Norsk Ved viser at landsgjennomNorge vesentlige mengder strøm basert på lag med avgiftsrabatt på innkjøp bioenergiløsninger, og av dette utgjør det ny og bedre teknologi på vedovnsiden? snittsprisen for en 60 liters sekk på kullkraft og atomkraft. Hvis vi som kan biodrivstoff. vedavcabiler 7 TWh, ellergå 10på Altakraftverk, - Ja, produsentene jobber hele tiden med med bjørkeved er 66 kroner. For hadde hatt flere fjernvarmeanlegg, må ordningen av Samtidig energiforbruket i Norge. med Det vil ta å forbedre seg. I 1998 kom det krav om 40 liter er prisen 53 kroner. Dette varmesentraler i bygg, flere pelletsovner mange innblanding år før vi av harbiodrivstoff dekket oppi både at vedovner skal være rentbrennende. skal være rimeligere enn hva du må og vedovner så hadde vi sluppet dette. varmeenergiforbruket. bensin og diesel økes. Myndighetene på betyr klimautfordringene – men en viktig produksjonen, slik som regjeringen Det at de er bedre for miljøet enn betale på mange bensinstasjoner Bruk av biovarme ville vært både har vedtatt at det skal blandes inn del. økt satsing på bioenergi sammen proklamerte i sin egen nasjonale Grete brenner for moderne vedovner. gamle ovner, fordi de reduserer utslippet eller i kjedebutikker, så det kan billigere og mer miljøvennlig enn minimumkommer 2,5 prosent biodrivstoff i energieffektivisering er begge tiltak bioenergistrategi. I fremtiden mange hus og bygg avmed svevestøv med ca. 90 prosent. være lurt å sjekke med en lokal alternativet. Hvis vi skal få til dette og diesel. For at dette skal ha som vil både reduserte klimagassutslipp til åbensin bli bygget som såkalte lavenergihus. forhandler først. myndighetene spillepå påvannkraft lag med effekt klimamessig og lede til nyede grønne arbeidsplasser. Cato kjølstad Menmå elektrisk strøm basert Danoen trenger vi mindre energi.må måltallet I tillegg utnytter energien i veden mye byggeiere og industri økes kraftig. i vårtnoe naboland er bioenergi er joforbrukere, en fornybar ressurs. Hvorfor ikkeslik at bedre, som gjørSverige at vedforbruket kan Seks av ti vedselgere sier i vi får den største med Dessuten en bruke denlagt fulltom ut?til biovarme. Er det da noen vits å installere vedovner? reduseres medenergikilden inntil 40 prosent. undersøkelsen at prisene vil holde reduSer spille lag jo betyr blantOg annet å produksjon på om lag 130 Vi - Jo,Åmen detpågjør Norge. i tillegg Også i lavenergihus er det behov for den jobber blant andre Sintef medTWh. vedfyring seg uendret utover høsten og klimagaSSutSlipp få i energieffektive fraforurensende Enova, slik at ligger litt overboliger, 15 TWh. Det tarfokus nok må styrke vi somstøttesatsene sagt importere type tilleggsvarme vedfyring kan og gi. Med og da med vinteren. De øvrige vil heve prisen arBeidSplaSSer flere konverterer. år før vi rekker igjen kullenergi. Da er det mye bedre å fyre en grønne lang, kald vinter kan det være godt å pånoen å utvikle vedovner med lav svenskene. effekt, høy med 8 prosent. er bare en delspesielt av løsningen Men i mellomtiden kan viog fordoble Daglig leder Norsk Bioenergiforening med ved, som er miljøvennlig bioenergi. ha Bioenergi ved som tilleggsvarme, hvis virkningsgrad, lang brenntid lave utslipp.

AKK OG VED!

Ingen har varmet mennesker med Ingen har varmet mennesker med vannbåren biovarme like lenge som oss vannbåren biovarme like lenge som oss 67 52 6721 5221 21 21 www.sgp.no www.sgp.no 55 95 5506 9500 06 00

Vi leverer trepellets i bulk og storsekk, ta kontakt med oss for priser. For mer informasjon: Telefon 400 05 269 - post@gbio.no - www.gbio.no

PROSJEKTLEDER: Are Jerstad TEKST: Christian Sømme DESIGN & LAYOUT: MadeinBergen.no FOTO: Johannes Eggen Mundal, Cmedia, Helle Gannestad, Ronny Danielsen, Mari Solrød TRYKK: Media Norge Trykk AS, Oslo DISTRIBUSJON: Aftenposten

6 For mer informasjon, kontakt Cato Kjølstad Tlf: 23 36 58 70 www.nobio.no

Bioenergi - grønnere fremtid

For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Are Jerstad på telefon: 21 37 70 75 eller e-post: are@cmedia.no

C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN WWW.CMEDIA.NO

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Undervisningsbygg

går i bresjen »

Fortsatt er bruk av bioenergi nybrottsarbeid. Undervisningsbygg forvalter 1,5 millioner kvadratmeter skolearealer i Oslo og benytter enhver god anledning til å installere miljøvennlig oppvarming. – Gevinstene er store, også økonomisk, sier prosjektleder Karen Bruusgaard. I januar 2008 besluttet bystyret i Oslo å fase ut oljefyring i skolene som et ledd i å redusere klimautslippene i kommunen med 50 prosent innen 2030. Bruusgaard har fra da av vært prosjektleder for arbeidet som skal være ferdig i 2011. Fjernvarme blir valgt innenfor Hafslund Fjernvarmes konsesjonsområde. – Utenfor blir det både bioenergi og grunnvarmepumper, sier hun. I treårsperioden har totalt 33 skoler fått slike løsninger. Fra installasjonene i 2010 fremhever Bruusgaard Bygdøy skole og Ris ungdomsskole. Bygdøy bruker pellets til oppvarming og tappevann, med bio-oljekjele til spiss – og reservelast. – Pellets krever plass, og vi ønsket ikke å bruke skolegården til silo. Vanligvis mates pellets horisontalt fra silo til fyringsanlegg. Vi lagrer i kjeller. Underveis har det derfor blitt gjennomført et utviklingsprosjekt som medførte at leverandøren Matene AS har patentsøkt en mateløsning med vertikal mateskrue, forklarer Bruusgaard. Ris skole varmes med biogass fra Oslo kommune Energigjenvinningsetaten (EGE). Fra produksjonsanlegg på Bekkelaget renseanlegg fanger EGE metangass som primært brukes i

950 000

– Vi reduserer klimabelastningen med 95 prosent. Det finnes et ubrukt potensial for produksjon av biogass på opp mot 6 TWh i Norge. Etablering av marked og infrastruktur for faste installasjoner er derfor definitivt både fremtidsrettet og bærekraftig. Gevinstene er økonomiske, miljømessige og pedagogiske. Undervisningsbygg har lykkes 100 prosent med å unngå nye, mineraloljebaserte anlegg. Alle anleggene er mer økonomisk lønnsomme enn de gamle. – Dessuten får skolebarna se at Osloskolen tar miljøutfordringene på alvor. Det er en viktig, pedagogisk effekt, sier Antonsen. Undervisningsbygg Oslo KF har 220 medarbeidere og ble etablert i 2002 for å utvikle, bygge og forvalte alle skolebygg i Oslo. Porteføljen teller ca. 770 skolebygg fra fire århundrer. I 2012 skal det investeres for 2,8 milliarder kroner i skolebygg.

– Alle bioenergiprosjektene våre er mer økonomisk lønnsomme enn fyringsløsningene de erstatter. På kjøpet får vi både en miljømessig og pedagogisk effekt overfor elevene, sier Karen Bruusgaard og Bjørn Antonsen i Undervisningsbygg.

For mer informasjon, se: www.undervisningsbygg.oslo.kommune.no

Tibe T:ilskudd Foto: Studio LL

Bosvik AS i Risør har installert et nytt anlegg for biobrensel som brenner både flis og pellets. Bedriften valgte biobrensel fremfor å utvide dagens oljefyr. Den totale investeringskostnaden var på 3 568 925 kroner. Enova støttet prosjektet med 950 000 kroner. Det forventes at industribedriften reduserer innkjøpskostnadene til energi med 280 000 kroner i året som følge av oppgraderingen.

busser. – Her går vi i bresjen. Vi har fått etablert logistikk også for bygninger. Nå blir det lettere for andre å følge etter, forklarer seksjonsleder Bjørn Antonsen om prosjektet som ble støttet av Innovasjon Norge.

BOSVIK AS FIKK NIHUNDREOGFEMTITUSEN KRONER I STØTTE FRA ENOVA

Enova gjør fornybar varme lønnsomt Enova dekker i gjennomsnitt 20 prosent av investeringskostnadene til industribedrifter som går over til fornybar energi for produksjon og oppvarming.

Varmesentral Industri er et støtteprogram for industribedrifter som ønsker å gå over til fornybar energi for produksjon og oppvarming. Enova støtter omlegging til bioenergi eller varmepumpe. De ulike tiltakene har forutbestemte støttesatser og det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på Enovas hjemmeside. Med fornybar varme blir innkjøpskostnadene til energi både lavere og mer forutsigbare. Vil du være forberedt når strømprisene stiger neste gang? Fyll inn søknad nå på enova.no

08049

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Biomasse:

Fellesbetegnelse for biologisk materiale – trær og planter. Kan for eksempel være brenselsved, planter, torv, avlut (restprodukt fra celluloseproduksjon), bark og annet treavfall.

Bioenergi:

Fellesbetegnelse for varme, drivstoff og elektrisitet dannet ved omforming av biomasse.

– Vi varmer opp alle rommene og spa-anlegget inkludert svømmebasseng med miljøvennlig biovarme, forteller HR- og miljøsjef Annelie Tell.

Varmer gjestene med gjennomført miljøengasjement Norges største hotell bruker klimavennlig biovarme til oppvarming, tappevann og spa-anlegg

Quality Spa & Resort Norefjell skårer topp på miljø blant alle Choice-hotellene

østen 2009 åpnet Quality Spa & Resort Norefjell AS og leverandøren Miljøvarme VSEB AS et biobasert, klimavennlig oppvarmingsanlegg. Hotellet er Norges største. Det byr på både hotellrom og leiligheter med den nette sum av 1900

senger. Storslått natur, alpinanlegg med utfordringer for de fleste og et stort spa-anlegg – med behov for masse varmtvann – er trekkplastre.

Smertefri drift – Driften har vært helt smertefri, sier

Bioenergi - grønnere fremtid

direktør Tom Myrseth fornøyd. – Men vi håper for fremtiden at miljøvennlig brensel blir billigere, det vil si at lønnsomheten i større grad blir oss og ikke bare klimaet til del, legger han til, med klar adresse til politikerne. Daglig leder Per Just Skaret hos Miljøvarme VSEB føyer til: – Mye av potensialet for miljøvennlig bioenergiproduksjon som er lønnsomt med nåværende rammebetingelser er tatt ut. Energisentralen fyres på trepellets som produseres i Ål i Hallingdal. Råvaren er ferskt virke fra skogene i regionen, gjerne de stokker som ikke egner seg som byggematerialer. Energi til tørking av råvarene til pelletsproduksjonen hos Hallingdal Trepellets kommer fra interkommunale Hallingdal Renovasjon som ligger vegg i vegg. Og hit kommer til overmål restavfall fra Quality-hotellet på Norefjell og bidrar dermed til tørkingen av sitt eget brensel. Dersom hotellet skulle ha fyrt med olje, ville CO2-utslippet fra dette ha tilsvart mer enn 10 000 årlige bilturer fra Oslo til Trondheim.

Miljø hele veien – Vi tenker miljø tvers igjennom hotelldriften og involverer også gjestene i dette, forteller en begeistret HR – og miljøsjef Annelie Tell, som sender en takknemlig tanke til ledelsen i Nordic Choice som gir medarbeiderne rom for å prioritere dette. Hun kommer nettopp tilbake fra møte med hotellkjedens revisorer som plasserer arbeidsplassen hennes i det absolutte miljøtoppsjiktet.

Driften med biovarmeanlegget har vært helt smertefri Direktør Tom Myrseth – Vi har mye god samvittighet for miljøet, sier Myrseth. Bioenergianlegget er på 1 MW. To gasskjeler brukes til reserve - og spisslast og når pelletskjelen stoppes for feiing og vedlikehold. Miljøarbeidet inkluderer dessuten en matavfallskvern som reduserer matavfallsvolumet med hele 90 prosent.

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Akershus EnergiPark

-energi, forskning og utdanning 8 Utdanning og professorat

7 Forskning på Kjeller 6 Solfangere

1 2 Flis

4 Varmepumpe

Kjempetermos

5 Deponigass

3 Bioolje

KILDE: Akershus Energi

Akershus EnergiPark, vil bli en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Den baserer seg på lokale energikilder og vil gi 150 klimanøytrale gigawattimer pr år. Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere CO2 utslipp med over 30 000 tonn per år. Anlegget vil benytte skogsflis og andre lokale energikilder. Vi planlegger et storskala solfangeranlegg, gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og spisslastkjeler på fornybar bioolje. Energiparken vil bli tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i tilknytning til sentralen.

Restproduktet brukes som gjødsel på hotellets utearealer. Behandling av kjemikalier, bruk av økologisk mat særlig i frokost, smart belysning og varmtvannsbruk – alt er viktig i hotellets miljøprofi l.

en dagS miljøopplÆring – Nye medarbeidere får opplæring i to dager. Én av dem går utelukkende på vårt miljøarbeid. i mars vant vi pris for å være Nordic Choice’ beste Earth Hour Hotell 2011, forklarer Tell. Hun legger til at gjestene fi kk god informasjon og var stort sett kjempefornøyde med å bidra i den lille timen hotellet var uten elektrisk belysning. – Mitt neste prosjekt er å gjøre gjestene enda mer delaktige i miljøarbeidet som pågår her hos oss. Vi må også informere mer om hva vi gjør så det blir lettere for dem å bidra selv.

Akerhus EnergiPark er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen. Energiparken vil bli et fullskala laboratorium for høgskolen og forskningsinstituttene. Akershus Energi investerer nærmere 500 millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhørende infrastruktur.

med et anlegg i næringsområdet Mohagen på Hadeland. Så langt har varmeleveransen vært større enn forventet og dermed gitt både høyere inntekter og kostnader. Lønnsomheten ser like fullt ut til å bli som planlagt, konstaterer han. – Norefjell-anlegget er vårt viktigste referanseprosjekt, ikke minst grunnet den positive opplevelsen det er å besøke hotellet. – Begge prosjektene er lønnsomme, konstaterer han. Referanseprosjektene har også åpnet nye muligheter for selskapet. Buskerud fylkeskommune er indirekte eier og operasjonaliserer gjennom eierskapet sin ambisjon om å være foregangsfylke innen bioenergi.

Skaret forteller anlegget på Norefjell var selskapets første sammen

Regional sløyfe Quality Spa & Resort Norefjell inngår i en miljøsløyfe. Hallingdal Trepellets bruker lokal biomasse til trepelletsproduksjon. Miljøvarme VSEB leverer varme til hotellet som sender sitt restavfall til Hallingdal Renovasjon som igjen leverer varme for tørking av biomassen.

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Uforedlede biobrensler:

Råstoffet blir i liten grad bearbeidet før det utnyttes som brensel. Eksempler: Ved, flis og bark.

Foredlede biobrensler:

Råstoffet er mer bearbeidet. Råstoffet blir fliset og tørket før produksjon av briketter, pellets eller pulver.

seks solfangere, og en todelt isolert varmtvannstank på 500 liter.

Tanken er kjernen

Solfangerne til familien Alezy-Groven samler varme hele året med unntak av 2-3 kalde vintermåneder.

Solfangere gir gratis dusj På Frogner i Sørum gleder familien til Frode AlezyGroven seg enda mer over godvær enn andre.

olfangeranlegget på taket av familiens enebolig på 254 kvadratmeter trenger bare 2-3 soltimer for å sikre gratis varmtvann for én dag. – Utrolig morsomt å få gratis varmtvann, sier Alezy-Groven.

Bioenergi og sol i samspill Gratis må naturligvis balanseres ved å ta investeringskostnadene i anlegget med i betraktning. Anlegget består av en vedfyrt peis med innebygd rørsystem for oppvarming av vann,

Varmtvannstanken er kjernen i anlegget. Som kjent stiger varmtvann, og derfor ligger forbrukstanken på 120 liter øverst. Huset har vannbåren varme, og hovedtanken på 380 liter forsyner gulvene med varme. I hovedtanken er det én spiral som overfører energi fra peisen, én fra solfangerne, og én elektrisk varmekolbe som trår til når de andre kildene ikke leverer nok energi. Også oppvaskmaskinen får varmtvann fra anlegget. – I desember og januar så gir sola ingenting. Det har med vinkelen på sola, temperaturen i lufta, is og snø å gjøre. Men anlegget har kjørt både i midten av november og februar, forklarer Alezy-Groven. – Etter en fin sommerdag har vi varmtvann for tre dager fremover. Det er ekstra artig.

Fint miljøprosjekt Anlegget dekker behovet til familien på fire og to leieboere. I tillegg til solstråler og elektrisitet, går det i løpet av året med ca. 2,5 favner ved til både

Energiproduksjon Bardufoss|Forsvarsbygg skal satse stort på kjøp av miljøvennlig energi og inviterer nå private aktører til et samarbeid om oppvarming av Forsvarets bygninger og anlegg. I løpet av de nærmeste månedene skal Forsvarsbygg gjennomføre fire konkurranser om levering av fjern-/nærvarme i langsiktige avtaler. Energien skal produseres av eksterne leverandører enten fra eksisterende anlegg (fjernvarme) eller fra lokale anlegg (nærvarme) som etableres på Forsvarets eiendom i tilknytning til de enkelte leire. I første omgang er det aktuelt å konkurranseutsette kjøp av energi til Forsvarets bygninger og anlegg på Høybuktmoen ved Kirkenes, Trondenes i Harstad, Bodin i Bodø og Fredriksvern i Stavern. Senere kan det bli aktuelt å gjennomføre nye konkurranser etter tilsvarende modell for andre sentrale leire i Forsvaret både i nord og sør. Med å legge om til mer miljøvennlig energiproduksjon

Bioenergi - grønnere fremtid

oppfyller Forsvarsbygg sentrale krav om reduksjon av CO2utslipp. Strategien til Forsvarsbygg er å fase ut det meste av energiproduksjonen som er basert på bruk av olje- og el-kjeler. Disse skal erstattes med mer miljøvennlig energiproduksjon basert på for eksempel bruk av biobrensel eller varmepumper. For å oppnå målsettingene inviterer Forsvarsbygg til et samarbeid med private aktører, som gjennom langsiktige avtaler vil få oppdraget med å levere energi (fjernvarme eller nærvarme) til Forsvarets bygninger og anlegg. Forsvarsbygg vil etter behov stille tomt til disposisjon hvor avtalepartner kan etablere nye energisentraler i tilknytning til de enkelte leire. Forsvarbygg vil selv også i fremtiden være ansvarlig

I skrivende stund gir Enova støtte på 10 000 kroner til solfangerinstallasjoner. Søknaden må sendes før løsningen anskaffes.

Dette bruker vi strømmen til Oppvarming: Varmtvann: Belysning: Kjøl/Frys: Elektronikk: Annet: Kilde: GrønnHverdag

64 % 15 % 6% 5% 5% 5%

Setermoen leir. Foto: Tine Poppe

Forsvaret ønsker samarbeid om miljøvennlig

oppvarming fra peisen og tilførsel av varme til varmtvannstanken. Favn er et gammelt og mye brukt volummål for ved, og tilsvarer en vedstabel på 2*2*0,6 meter).

for distribusjonsnettet innenfor de enkelte leire. Forsvarsbygg har tidligere gjennomført tilsvarende konkurranser for levering av fjernvarme til Rena leir, Terningmoen leir, Kongsvinger festning og Kjeller flystasjon. Erfaringene fra gjennomførte konkurranser har vært svært positive. I tillegg til miljøgevinsten har Forsvarsbygg erfart en betydelig reduksjon i energikostnadene, noe som igjen gir reduserte driftskostnader for Forsvaret. Fakta: FB skal gjennomføre konkurranse med kjøp av

miljøvennlig energi på følgende fire steder i løpet de nærmeste månedene. • Bodin i Bodø ca 5 GWh/år • Trondenes i Harstad ca 3 GWh/år • Høybuktmoen GSV ved Kirkenes ca 7 GWh/år • Fredriksvern ved Stavern ca 4 GWh/år

Mer informasjon: Kommunikasjonsleder i Forsvarsbygg Utvikling Nord, Beate Ingebrigtsen beate.ingebrigtsen@forsvarsbygg.no eller på mobil 977 97 117

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio Foto: CatchLight Fotostudio AS

VELG MILJØ. DET HAR VI GJORT. Nå er det enda lettere å være på lag med miljøet når du reiser. Vi investerer for fremtiden med flere hybrid-, hydrogen og biogassbusser, alle med det siste innen miljøteknologi. Les mer på ruter.no

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Miljøvarme VSEB AS

Bioenergi – og CO₂kretsløpet Bi om as

Biomasse brukes til bioenergi. Bioenergibruk i Norge er CO2–nøytral og bidrar derfor ikke til global oppvarming.

E Et varmt og klimavennlig håndtrykk Du er i trygge hender når Norges største skogeierforening og Buskeruds største energiselskap samarbeider om å levere fornybar varme. Fornybar varme er vår kjernevirksomhet. Ved å overlate varmeforsyningen til Miljøvarme VSEB slipper du å vedlikeholde egen varmesentral, frigjør plass i bygget, sparer miljøet, og frigjør tid til din kjernevirksomhet. Vi kan forsyne alt fra større enkeltbygg til tettsteder og byer. Les mer om oss på www.miljovarmevseb.no, eller ring oss på 922 82 553.

Skogeiersamvirket kan bioenergi Skogen er Norges viktigste bioenergikilde. Skogeiersamvirket består av ca. 40 000 skogeiere som bidrar med økt produksjon av skog som kan brukes til fornybar energi, og dermed reduksjon av CO2-utslippene. De siste årene har skogeierandelslagene satset betydelige ressurser på å bygge seg opp til å bli de ledende leverandørene i Norge. Gjennom utvikling av logistikkløsninger og høy kompetanse i alle ledd, kan skogeiersamvirket tilby kvalitetsflis gjennom hele året. Skogeiersamvirket skal være den sentrale leverandøren av flis til norske bioenergianlegg. Sammen med våre leverandører og kunder bidrar vi til leveranser av biobasert varme til konkurransedyktige betingelser. Vil du vite mer om bioenergi fra skogen eller hva skogeiersamvirket kan levere, er det bare å ta kontakt med ditt lokale skogeierandelslag. Vi kan bioenergi fra skog!

Allskog BA 81 55 99 80 Glommen Skog BA 62 43 53 00 Mjøsen Skog BA 61 26 30 00 Havass Skog BA 69 81 27 00 Viken Skog 32 10 30 00 AT Skog BA 35 58 82 00 Vestskog BA 56 52 53 30 Sogn og Fjordane SkogeigarlagBA 57 72 32 80

Bioenergi - grønnere fremtid

norme mengder CO2 (karbondioksyd) er preservert i fossile energikilder som ligger lagret i jordens tynne jordskorpe. Ved forbrenning slipper gassen ut, forblir som klimagass i atmosfæren og bidrar til den katastrofale globale oppvarmingen.

i motsetning til fossile energikilder, er biomasse en fornybar energikilde som ved balansert utnyttelse ikke skaper global oppvarming. Balansert utnyttelse innebærer at det produseres like mye biomasse som det forbrukes – og dermed produseres like mye CO2 som det brukes.

Askegjenvinning

Fjernvarme

i Norge har vi balansert utnyttelse av biomasse til bioenergi og som råstoff til mat og industriformål. Fordi det vokser 2,5 ganger mer skog enn det avvirkes binder skogbruket mer CO2 enn det selv produserer. Figuren viser sammenhengen mellom utslipp av CO2 ved forbrenning av biomasse og binding gjennom produksjon av ny biomasse.

Planter bruker CO2 og vann i fotosyntese. Fotosyntese er en kjemisk prosess som drives av energien i sollyset og bidrar til å binde karbonet som byggestener i planten. Prosessen avgir oksygen som livet på Jorden er avhengig av. Utnyttelsen er balansert og klimanøytral så lenge det produseres og forbrukes like mengder biomasse. Da slippes det ut like mye CO2 som det produseres.

Bren av

Fjernvarme Ved Pellets Biogass

Treforedling CO2 – karbondioksyd Biomasse

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Solen gir deg Karbo n

dio k

gratis varme

sid

Tilbakeføring av aske

Treforedling

iomasse

– La meg én gang for alle ta livet av en utbredt misforståelse: Også vi i Norge kan hente masse energi fra sola, sier daglig leder Bjørn Petter Skjeltorp i Ole Chr. Bye AS. Selskapet leverer løsninger hvor varmtvann oppvarmet av sol og biomasse står sentralt.

Biogass Kraft/varme og drivstoff

nnbart vfall

Jordbruksavfall Materialgjenvinning

Avfall

Deponi

Oppvarming - ved, pellets Ved og ﬂ is fra skogen utgjør den største andelen biobrensler. Mange faste og mobile fjernvarmeanlegg bruker skogsflis. Oppvarmet vann distribueres i rør og avgir varme til næringsbygg, offentlige bygg og boliger. Også annen biomasse, avfall og restprodukter som halm fra landbruket kan brukes. Ved er vår viktigste bioenergikilden i Norge. Hvert år produseres ca. åtte TWh (milliarder kilowattimer) varme fra vedovner. Det tilsvarer om lag halvparten av bioenergibruken vår. Nye krav til vedovner fra 1998 har reudsert utslipp av støv fra vedovner med opp til 90 prosent. Flis og andre bioråstoff presses til små pellets med samme størrelse og form som fôrpellets. Pellets har høyt energiinnhold og er enkelt å håndtere og forbrenne. Pellets brukes i mindre fjernvarmeanlegg og i pelletskaminer eller pelletskjeler i boliger.

I tillegg til strålevarme og vakkert flammebilde, gir peis- og pelletsløsningene fra Ole Chr. Bye varme til vannbåren varme og tappevann.

Ole Chr. Bye AS eies av Felleskjøpet. Selskapet tar klimautfordringen på alvor og leverer løsninger hvor varme fra solvarmekollektorer står sentralt. Kollektorene må ikke forveksles med solcellepaneler som produserer strøm. Derimot er de paneler på ca. 2 kvadratmeter med gjennomstrømming av et ﬂytende medium som varmes opp av solen. GENIALT – Mer miljøvennlig varme er det vanskelig å få, slår Skjeltorp fast. Han har også et annet interessant kort i ermet – et kort som vil overraske mange: – Dessuten installerer vi peiseller pelletsovner – biovarme – hvor 70 prosent av energien går til oppvarming av vann, mens resten går til strålevarme i rommet hvor ovnen står. Det er

Våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien, avfallssektoren eller jordbruket kan brytes ned i store tanker som kalles bioreaktorer. På samme måte kan slam fra industrien og kloakk utnyttes. I bioreaktorene produseres det metanrik gass samtidig som det organiske innholdet reduseres. Biogassen brukes til å produsere varme og i gassturbiner/motorer til å produsere elkraft og varme. Komprimert biogass kan erstatt fossil gass som drivstoff.

Biomasse til bioenergiformål hentes fra de tre hovedkildene skogen, jordbruket og restfraksjoner/avfall fra næringsliv og husholdning.

Hjertet i løsningene er en todelt akkumulatortank som typisk er på 500 liter, hvorav en tank på ca. 150 liter går til vanlig varmtvann. Som navnet tilsier, akkumuleres/samles varmen fra solkollektorene og peisen eller vedovnen i tanken. Solen sørger for grunnlast, mens ved sørger for den såkalte spisslasten. Elektrisk oppvarming kommer som backup, dvs. tilleggsvarme når sol og ved ikke strekker til eller man er på reise. VARMTVANN FRA APRIL TIL OKTOBER – Sola går hele året, men vi får mindre ut av den om vinteren. Vi pleier å si at solvarmekollektorene sørger for alt tappevannsforbruket ditt fra begynnelsen av april og ut september. Da regner vi ett panel per hode i husholdningen, forklarer Skjeltorp. Ca. 600 kWh kan husholdninger regne med å hente per kvadratmeter panel per år. Ole Chr. Bye leverer også pelletsovner med innebygd varmekollektor. Bioenergikilden kan alternativt installeres i fyrrom som ved- eller pelletskjel.

Treforedlingsindustrien lager produkter som varig binder opp CO2. Mange tar derfor til orde for bruk av tre fremfor andre byggematerialer. Restprodukter utnyttes ofte som biobrensel internt in industrien eller til produksjon av elkraft og varme. En del bedrifter selger i tillegg flis og pellets. Karbondioksyd er en sentral klimagass som inneholder grunnstoffene karbon (kull) og oksygen. Ved all forbrenning bindes oksygen og karbon til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Forbrenning skjer blant annet i levende organismer og ved varmeproduksjon.

helt genialt, sier han.

Varme samles i akkumulatortanken fra solvarmekollektorer og peisovner med innebygd rørsystem. En elektrisk varmekolbe supplerer ved behov. Varmen fordeles til tappekraner, med viftekonvektorer eller som vannbåren varme i gulv eller tradisjonelle radiatorer.

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Supplerer gårdsdrift med energiproduksjon Gårdbruker John Sperle i Jostedalen har etablert seg som energiprodusent i Sogn og Fjordane fylke. Neste mål er å starte energiproduksjon i stor skala basert på bioenergi.

nnovasjon må ofte til skal man kunne leve av gårsdrift i Norge. Da Sperle overtok gården, la han ned sauedriften og satset på melk og kjøttproduksjon. Melkekvoten er på 125 000 liter basert på knappe 20 melkekyr. Han leverer rundt 40 slaktedyr i løp av året – både Norsk rødt fe og Angus – og har satset på gourmetkalvproduksjon og ammekyrproduksjon.

trevirke tilbake fra tømmerhugst. – Det var enkelt å se at dette burde kunne utnyttes til noe, sier han.

Variert drift

Skogrydding

I Luster kommune driver han sin egen gård og farens gård, og forpakter ytterligere tre. Det blir noen tusen dekar utmark med skog og beiteland, og innmark som hovedsakelig anvendes til grovfôr. Han tar også ut skog til vedsalg. Faren investerte for mange år siden i en gårdsag som Sperle har brukt for tømmer til eget bruk.

Med tiden er også jurist og eiendomsforvalter Hans Gunnar Hagelin kommet inn på eiersiden. Det er dessuten blitt flere kurs, bedriftsbesøk og forstudier. Innerst i en av sidefjordene til Sognefjorden ligger Fjærland hvor Sperle og kompanjongen, som markedsfører seg under navnet Sogn Biovarme AS, har et første, større prosjekt for en melkebonde. De driver skogrydding for bønder som får utbetalt flistilskudd for rydding i kulturlandskap. Fjærlandsbonden Ivar Supphellen ønsker å utvide melkeproduksjonen, men har for lite areal og må derfor å rydde og dyrke opp nye arealer.

– Jeg er også utdannet dataingeniør og har drevet som håndverker. Men det var da jeg og en venn startet med skogrydding at vi så potensialet innenfor energiproduksjon, forteller Sperle.

Startet med flishogger Sperle og vennen Kjetil Ekrene kjøpte en flishogger som tar virke opp til 15 cm og slo seg på veikantrydding. De noterte seg også at det lå en mengde

En naturforvalter i kommunen fikk sendt de to partnerne av gårde på kurs om bioenergi på Voss. – Derfra utviklet det seg en forretningsidé om å bli totalleverandør som skogryddere, flisprodusenter og energileverandør.

– Vi rydder frem nye beitearealer ut og får alt trevirket som betaling. Selskapet Fjordane bioenergi står for frakt av flisen i kontainerbiler opp til energiselskapet Tussa i Ørsta. Mye av

Pellets og Bjørkeved · Energihuset har stort utvalg av pelletsovner og vedpeiser. Vi selger i tilegg trepellets og bjørkeved for levering i Oslo og omegn.

John Sperle har etablert Sogn biovarme og satser på å supplere gårdsdrift med bioenergiproduksjon. virket vi tar ut er gråor som ville ha så godt som null verdi dersom det ikke ble anvendt til energiproduksjon, forteller han.

Avgjørende støtteordninger ”Prosjekt kystskogbruket” støtter opp om bioenergiprosjektet. Prosjektet har som overordnet målsetting at verdiskapningen i kystskogbruket skal fordobles innen 2020. Støtte fra Innovasjon Norge sitt program for bioenergi har også vært helt avgjørende for progresjonen til den lille energiaktøren. Sperle forteller at arbeidet likevel har fortonet seg litt som fjellene i det vakre landsskapet i flyket:

Med bratte oppturer og nedturer. – Vi driver nybrottsarbeid. Skal vi få til energiproduksjon ved flisforbrenning, så er det nødvendig med stabil tilgang på flis. Samtidig er det ikke lett å få til en slik produksjon uten anlegg å levere til. Marginene på flis er ikke store og gevinsten forsvinner raskt dersom transporten blir for lang, sier Sperle, og legger til: – En annen side av det er at det er bærekraftig med kort transport og lokal produksjon. Et lokalt energiverk vil gi arbeid til både flisprodusenter, transportfirmaer og selve energiprodusentene.

ENERGIGÅRDEN Senter for Bioenergi

– Rådgivning og prosjektering – Kurs og opplæring – Omvisning og demonstrasjoner – Utleie av kurs- og møterom – Fagbok og informasjonsmateriell

Riktig valg av oppvarming betyr økt trivsel og penger spart. Se www.energihuset.no

Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: 61 33 60 90 www.energigarden.no

Energigården 1991 - 2011 Jerikoveien 18, 1067 Oslo, Tlf. 94 16 80 00

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Gårdbruker John Sperle og to partnere er i gang med flisproduksjon av blant annet gråor i Fjærland. Dette er trevirke som er bortimot verdiløst dersom det ikke var blitt brukt som bioenergi. Målet er å få etablert et større, flisfyrt varmeanlegg. Det ville åpne dørene også for halvstore anlegg og lokale arbeidsplasser.

kunnSkapSmangel og konkurranSevridning over småkalvene og oppvarming av verksted, garderobe og generasjonsbolig med to boenheter – og en hel del nyttige erfaringer.

Vi så potensialet i energiproduksjon da vi startet med skogrydding GÅRDBRUkER JOHN SPERLE

demonStraSjonSanlegg Sauefjøset på gården er kommet til heder og verdighet igjen – nå som demonstrasjonsanlegg for energiproduksjon er satt i drift. Den gamle grovfôrsiloen er blitt til fl is-silo. Anlegget på 44 kW produserer nå ca. 75 000 kWh årlig. Det rekker til tappevann til melkeproduksjonen, strålevarme

Det store gjennombruddet lar vente på seg – prosjektet som for det lille kraftselskapet ville gjøre at Statoils Aldous-funn arter seg som rene barnematen. To komplette forstudier har Sogn biovarme kjørt. Det ene for en stor, lokal industribedrift og det andre for kommunesenteret i Gaupne. Begge ble stoppet i tolvte time. Planen var å dekke begge virksomhetenes totalbehov for varme ved å levere varmt vann fra to bioenergianlegg som skulle plasseres vegg i vegg med kundene.

– Selv om røyken fra forbrenningsanlegget ville tilsvare røyken fra to vanlige vedovner, så var det nok frykt for røyk som stoppet prosjektet ved kommunesenteret. Det er en erfaring vi må ta med oss videre. Anlegget til bedriften stoppet på gunstige industribetingelser på strøm og nettleie, og Sperle opplever dette som konkurransevridende på bekostning av bioenergi. – Nå speider vi etter nye muligheter her og i de nærmeste fylkene. Dersom vi kunne få etablert ett større anlegg vil vi også få opp nødvendig infrastruktur fra fl isproduksjon til forbrenningsovn. Dette vil danne grunnlag for lønnsomhet også i halvstore prosjekter, og gjøre det enklere for også andre

å starte opp ettersom både utstyr og kompetanse ville være tilgjengelig lokalt, sier han.

? Bioetanol:

Fremstilles biologisk ved gjæring av sukker- eller stivelsesrike planter. Bioetanol kan benyttes som drivstoff i både diesel og bensinmotorer, med enkle tilpasninger.

Biogass:

Metangass som produseres av bakterier uten tilgang til luft bryter ned vått organisk materiale for eksempel avfall eller kloakk. kan brukes til kraft- og varmeproduksjon og drivstoff.

ENERGIANLEGG FOR VANNBÅREN VARME Kombiner solenergi og vedfyring

- den ideelle løsningen for deg som tenker energisparing Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne vedovner og peisinnsatser som for produksjon av vannbåren varme og varmt forbruksvann. Ovner med vannkappe overfører 70-80% av varmeeffekten til en akkumulatortank med innebygget bereder som fungerer som et varmebatteri. Kombiner med solfangere på taket og du har den ideelle løsningen for deg som tenker energisparing. Vi levere også komplette tankpakker med ferdig montert styreskap for effektiv installasjon.

Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Forfatter Erlend Loe:

Vil inspirere til et Oslo uten oljefyr

Mer fjernvarMe Mindre utslipp Helt siden 1982 har Statkraft Varme arbeidet for å sette miljøvennlig fjernvarme på kartet. Som kompetansesenter for Statkrafts fjernvarmesatsing ønsker vi fortsatt å lede utviklingen av fjernvarme i Norge. Det handler om å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille.

Forfatter Erlend Loe banker bort sine miljøfrustrasjoner ved å snekre pelletsbinge i en gammel bod. – Oljefyrens dager er straks omme her hos oss. Gode insentivordninger fra Oslo kommune har bidratt til at en pelletskjel er underveis fra Østerrike, forklarer han.

I det siste har forfatter Erlend Loe byttet ut tastatur med hammer for å snekre lagringsrom for pellets. En østerriksk, topp moderne pelletsfyr er underveis til huset på Nordberg i Oslo – finansiert ¼ av Oslo kommune og resten av bokelskere i mange land.

ank, bank. I boken Naiv. Super. bruker hovedpersonen et Briobankebrett som terapi mot livets frustrasjoner. På Nordberg banker Loe for bioenergi og mot klimafrustrasjoner. Nærmere bestemt er han travelt opptatt med å snekre om en gammel bod til pelletslager. – Det er innenfor mitt kompetansenivå, forklarer han. – Dette skråplanet sørger for at pellets sklir nedover, suges opp her og inn til ovnen. Verre har det vært med gjentatte og frustrerende reiser til butikkjungelen i Alnaområdet for å få tak i deler.

Bidra der man kan Men, litt må man yte i miljøets tjeneste. Familien på fem bor i et hus fra 1974 hvor tiden var omme for oljefyr og – tank. Loe opplever miljøtrusselen som en av vår tids viktigste saker, og

føler seg desillusjonert over at folk ikke ser ut til å være enige i det. Samtidig ønsker han ikke å fremstå skinnhellig. Han erkjenner at livet har påført han bil, hus og et yrkesliv med høyfrekvent flyvemaskinbruk.

Det ville ha vært direkte tåpelig å sette inn ny oljefyr Forfatter Erlend Loe – Men det går an å bidra der man kan. For eksempel med sykkel og pelletsovn. Dette går fint uten forandring av livsstil. Dét er et viktig poeng. Som minimum må vi gripe fatt i det som koster få anstrengelser, sier han.

Bioenergi - grønnere fremtid

I Oslo er det om lag 14 000 oljefyrer i drift. Disse står for en tredjedel av klimagassutslippet i hovedstaden og bidrar solid til helseskadelig byluft. – Vi er oss selv nærmest, og griper fatt i ting når vi blir direkte berørt. Et eksempel på dette er når stadig flere ikke kan gå ut om vinteren på grunn av avgasser fra blant annet oljefyring. Det må vi se – og gjøre noe med.

Solid støtte Oslo bystyre ønsker Oslo oljefyringsfritt innen 2020. Siden 2008 har 623 små og store hus fått støtte fra kommunens klima – og energifond. Familien Loe kutter sine årlige klimagassutslipp med åtte tonn CO2 – tilsvarende utslipp fra fire vanlige personbiler. Totalprosjektet har en kostnadsramme på ca. 200 000 kroner. Familien får 45 900 kroner i tilskudd for å bytte oljefyr med pelletsfyr og ytterligere 10 000 kroner for å fjerne oljefyr og –tank.

www.statkraftvarme.no

Det brenner fortsatt flittig i oljefyren. – Pelletsfyren er supermoderne med automatisk mating. Sånn sett vil den fungere på samme, bekvemme måte som oljefyren: Vi fyller opp med brennstoff. Deretter går resten av seg selv.

Positivt for ungene I boka Doppler beskriver Loe hvordan hovedpersonens beskjedne gamme i skogen blir åsted for de reneste pilgrimsreiser fra nærområdet. Noen lignende valfart ser han ikke for seg i hjemmet, men er åpen for at for eksempel familiens tre sønner kan ta klassekamerater med hjem på litt praktisk miljøopplæring. – Jeg har ikke dynget ungene ned med informasjon, men har informert om at vi innfører fyring som praktisk talt ikke medfører tilleggsbelastning på miljøet. Det syns de er ganske interessant.

– Investeringen er overkommelig for veldig mange. Når flere ikke bytter til biokjeler, er det sannsynligvis fordi de ikke har satt seg inn i mulighetene. – Vi måtte uansett fornye fyringsanlegget fra 1974. Det ville ha vært direkte tåpelig å sette inn ny oljefyr. Fra før av har vi vannbåren radiatorvarme – Pellets gir tilstrekkelig energi for å varme opp vårt gamle hus. Loe viser frem den gamle oljetanken. – Den ville jeg uansett ha ut, sier han.

Oslo kommune svarer www.oljefri.no www.oslo.kommune.no/enok Ring Enøktelefonen på 22 92 14 00 Send epost til: enok@reinertsen.com

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Ren oppvarming Pellets er et av de rimeligste fyringsalternativene vi har i Norge i dag. Pellets blir produsert av 100 prosent rent trevirke som ved høyt trykk og temperatur blir presset sammen.

rykket frigjør det naturlige bindemiddelet i treet så det ikke blir behov for tilsetning av lim eller andre kjemikalier.

Varmemaskiner Pelletsovner er ”varmemaskiner” som styrer seg selv når du har fylt opp beholderen med nok pellets. Termostaten stilles på ønsket romtemperatur, og ovnen tenner og slukker seg selv så ønsket temperatur opprettholdes. Med pelletsovn kan du senke temperaturen om natten og likevel våkne i varmt hus ved hjelp av nattsenking og tidsinnstillinger. Kaminen frigir ingen farlige gasser eller røyk.

Vannbåren varme I hus med vannbåren varme kan det tilkobles pelletskjel. Vannbåren varme betyr varme distribuert via radiatorer eller vannrør i gulv. Pelletskjelen ”oppfører” seg nokså likt pelletskaminen med automatiske innstillinger. Det er spesielt gunstig å erstatte eksisterende oljekjeler med pelletskjeler – og dermed bruke

miljøvennlig pellets i stedet for fossilt og forurensende olje. Ved konvertering fra olje til pellets blir de fossile CO2utslippene redusert til null og anlegget fyrt på miljøvennlig fornybar energi. Pelletskjeler finnes i ulike størrelser i alt fra villastørrelse til større pelletsfyrte sentraler, til for eksempel borettslag eller næringsbygg. Det er god tilgang på pellets i Norge. Flere av byggvarekjedene distribuerer pellets, i tillegg til Felleskjøpet.

Rentbrennende vedovner Vedovner har en lang tradisjon som energikilde. I Norge utgjør vedforbruket om lag syv TWh i årlig forbruk og er den største bioenergikilden. Ved er en fornybar ressurs og rentbrennende vedovner er dermed et miljøvennlig energialternativ.

Pelletsovn

Veden består av brennbart materiale (tørrstoff), vann og aske. Jo mindre vann (fuktighet) det er i veden, desto større blir den effektive brennverdien.

Miljøpris til Lønnealléen

Lønnealléen borettslag på Tveita var med og delte Oslo Miljøpris 2011. Borettslaget har tre blokker med til sammen 204 leiligheter på Tveita. Det har skiftet ut oljefyrene med pelletsanlegg, montert egen strømmåler i hver boenhet og sensorer i trappeoppgangene som styrer belysningen automatisk.

www.rindipellets.se

Rindi Pellets

- varme fra Dalaskoger Høy kvalitet – Sertifisert produksjon – Kundenære leveranser Vi vender oss til firma, offentlige kunder og forhandlere i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland fylke. Vår pellets er en smart og enkel måte å erstatte olje og elektrisk oppvarming på. Kontakt oss gjerne så forteller vi mer om vår pellets og hva du behøver for å komme i gang. urban.larsson@rindi.se – +46 706 25 90 91

Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

– Vi har tre ganger så mange søkere som det er plass til i bachelor- og masterstudiene i fornybar energi. DiREkTøR ODD JARLE SkJELHAUGEN,

Doktorgradsstudent Maria Magdalena Estevez tester råstoff til energiproduksjon i biogasslaboratoriet.

Strøm av studenter Ungdom strømmer til studiene i fornybar energi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

ammen med Bioforsk og Skog og landskap eier UMB Norsk senter for bioenergiforskning (Bioenergisenteret) på Ås rett utenfor Oslo. Senteret er en spydspiss i norsk bioenergiforskning – Vi gir bærekraftbegrepet et innhold, sier direktør Odd Jarle Skjelhaugen. Senteret samler spisskompetanse om bioenergi uavhengig av hvilken arbeidsgiver forskerne har. Senteret utvikler forskningsprosjekter, bygger større og bedre laboratorier enn hver av partnerne ville kunne gjøre på egen hånd og publiserer vitenskapelige artikler.

Styrker Bioenergifeltet – i sum bidrar vi til å styrke forskning og utdanning på bioenergi, blant annet gjennom et forskningsbasert masterkurs i bioenergi som gis av NTNU og UMB i fellesskap. Studentene er faglig oppdatert på toppnivå når de går ut, sier Skjelhaugen. Studiene er blitt lagt merke til. Det er tre ganger så mange søkere som det er plass til i både bachelor- og masterprogrammene i fornybar energi. Rekkene teller også 20 stipendiater og postdoc-medarbeidere. Disse inngår i et bioenergiforskningsmiljø på nærmere 50 personer.

nytt energiregime

tre BÆrende Ben

– Ungdom er veldig klar over situasjonen som verden er i og er interessert i å gjøre noe med den. Dessuten ser de gode muligheter for arbeid. Både eksisterende og nye bedrifter trenger kompetent arbeidskraft. Bedriftene har spennende jobber å by på innenfor et nytt energiregime, sier han.

i begrepet bærekraft ligger at våre etterkommere skal kunne gjøre det samme som vi gjør. Det betyr at vi ikke kan ødelegge noe i naturen eller bruke opp ressurser. Bærekraftig bioenergiproduksjon er sentralt både i Bioenergisenteret og CenBio. Tankesettet bygger på tre bein; 1) virkninger på miljø og klima, 2) økonomi og lønnsomhet og 3) sosiale virkninger.

Senteret har også et godt samarbeid med både NTNU og Sintef Energi i Trondheim innenfor blant annet livssyklusanalyse og fjernvarmeproduksjon. Miljøene i Trondheim og Ås står sammen bak Bioenergy Innovation Centre (CenBio) – som er et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). UMB er vertskap og ansvarlig for CenBio. Sintef har senterledelsen.

Forsker på biovarme, biokraft og biodrivstoff Sintef Energi har et bredt arbeidsområde som også inkluderer forskning hvor bruk av biomasse står sentralt. Teknologiutvikling, energiutnyttelse, miljø og kostnadseffektivitet er nøkkelord for arbeidet.

orskningen er delt inn i to grupper som jobber tett sammen. Den ene har ansvar for biovarme og biokraft, mens den andre jobber med biodrivstoff. Førstnevnte gruppe jobber med alt av punktoppvarming i hjemmene, noe som inkluderer vedovner og pelletsovner. Videre er gruppen engasjert i fjernvarmeanlegg hvor det anvendes biomasse eller avfall. Forskningen

Biobrensel:

berører innovative teknologiløsninger, høy energiutnyttelse, utslipp og ulike utfordringer som korrosjon eller beleggdannelse i anlegget. i tillegg jobber gruppen med store og små anlegg som leverer både kraft til strømnettet og varme i form av varmt vann til fjernvarme og industri, såkalt CHP anlegg. Biodrivstoff-gruppens utfordring er å

Biomasse brukt som brensel kan foreligge i fast-, flytende- eller gassform.

Bioenergi - grønnere fremtid

fi nne smarte løsninger for utnyttelse av ulike typer biomasser som grunnlag for produksjon av drivstoff til transport på vei og i luft, og gjennom dette erstatte fossile brensler og drastisk redusere klimautslipp. Sintef Energi leder flere EU-prosjekter og jobber i et stort internasjonalt nettverk for å fremme bioforskning og utveksle erfaringer med verdensledende aktører.

Energivekster:

Hurtigvoksende skog og jordbruksvekster som brukes til energiformål.

– Bioenergi blir ikke bærekraftig uten at produksjonen bærer seg økonomisk. Produksjonen må heller ikke ødelegge andre ressurser, for eksempel knyttet til landbruk, jakt og fiske, avslutter Skjelhaugen.

CenBio:

Vil ha en fordobling i Norge CenBio driver forskning og utvikling innen bruk av biomasse til energiproduksjon i stasjonære anlegg. Senteret har vært virksomt siden 2009, og mottar hvert år 15 millioner kroner fra Norges forskningsråd. i tillegg bidrar 17 industripartnere med egenkompetanse og penger. Hovedoppgaven er å fi nne ut hvordan Norge kan få til en nær fordobling i bruk av bioenergi, samt hvordan bioenergi kan erstatte fossil energi. Biomasse hentes fra skogen, avfallsbransjen eller jordbruket. Forskningsoppgavene inkluderer utvikling av avvirkningsmetoder for skog, transport og logistikk for skog- og avfallsbiomasse, råstoffbehandling, brenselproduksjon, selve omformingen av biomasse til varme og strøm, og håndtering av aske fra forbrenningsanlegg og biorest fra biogassanlegg. kort sagt hele bioenergikjeder. i tillegg kommer markedsvurderinger og bærekraftanalyser.

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Høyteknologi inn i vedovnen I 1998 førte nye forskrifter til at det kun er lov til å omsette ildsteder med ren forbrenning, bedre virkningsgrad og reduserte partikkelutslipp. Nå jobber forsker Edvard Kolbjørn Karlsvik med neste generasjon vedbaserte ildsteder.

ye byggeforskrifter og tidens krav skaper også behov for nye vedovner. Som klimanøytral energikilde er ved noe å basere fremtiden på. – Vi jobber for at ved på nytt kan ta mer av hovedoppvarmingen, sier Karlsvik som jobber ved Sintef Energi i Trondheim..

Nye tider, nye behov – Du kan brenne rent med gamle ovner. Men da må du også brenne hardt, veden forsvinner raskt og det blir sprengvarmt. Slike ovner er mindre egnet for moderne boliger. Mange skrur luftinntaket ned og får uren forbrenning og store partikkelutslipp som resultat, sier forskeren. – Ovnsgenerasjonen vi bruker nå brenner rent med lavere vedmengde – last, som vi kaller det. Like fullt må du mate ganske ofte, kanskje et par ganger

i timen, for å holde jevn temperatur. Og fortsatt er det fy å skru ventilene for mye til og skape dårlig energiutnyttelse og forbrenning, forklarer Karlsvik.

Vi jobber for at ved på nytt kan ta mer av hovedoppvarmingen

Brennlengde på fire timer, energiutnyttelse på 80 prosent og effekt på bare 1,5 kW er mål for neste generasjon lavlast, vedbaserte ildsteder. – Vi håper miljøvennlig ved ig jen kan stå for store deler av oppvarmingen i norske hjem, sier forsker Edvard Kolbjørn Karlsvik.

Vil holde jevn temperatur

industrien som Dovre, Jøtul, Granitt Kleber og danske Morsø. Samarbeidet inkluderer også CenBio-senteret som ledes av Sintef Energi og hvor Universitetet for miljø – og biovitenskap på Ås i Akershus er vertsinstitutt.

Mange oppvarmingsanlegg holder automatisk jevn temperatur. Dette forsøker Karlsvik og hans kolleger å få til for vedfyring gjennom flere parallelle forskningsprosjekter. Prosjektene er støttet av blant annet Norges forskningsråd og kjente aktører fra

Målet er 80 prosent energiutnyttelse og å komme ned i en effekt på 1,5 kW. Til sammenligning leverer ofte en liten panelovn 1 kW ved full effekt. Da må det fyres med lav last og det må brenne lenge mellom hvert vedinnlegg

Edvard Kolbjørn Karlsvik

– helst over fire timer. Det gir store, forbrenningstekniske utfordringer.

Flammebilde – Ved lav forbrenning er det knapt flammebilde. Det forsøker vi også å løse, for det er noe folk verdsetter. Forskningsarbeidet inkluderer også nye måter å magasinere varme på, blant annet i stoffer som har langt bedre magasineringskapasitet enn stein.

Bioraffineriet – optimal utnyttelse av biomassen til bioenergi, grønne kjemikalier og materialer. Ved Papir- og fiberinstituttet (PFI) pågår forskning på prosesser som skal konvertere trevirke og annen lignocellulose (som halm og bagasse) til en serie av produkter, fra papir og masse til energiprodukter, grønne kjemikalier og materialer. I bioraffineriet ønsker vi å utnytte dette verdifulle råstoffet på en optimal måte til en portefølge av verdifulle produkter basert på enkelkomponentene i lignocellulosen. Cellulose er det fornybare råstoffet som forekommer i størst mengde på jorda, etterfulgt av lignin og hemicelluloser. Disse tre naturlige polymerene er sentrale bestanddeler i trevirke, halm og gress, og representerer verdifulle biomassekomponenter som kan supplere og eventuelt erstatte olje som råstoff i ulike industriprosesser. For hundre år siden ble en lang rekke prosesser basert på nettopp disse

råstoffene utviklet. Disse ble imidlertid lagt på hylla etter hvert som oljen ble tatt i bruk siden den gav mer kostnadseffektive produksjonsprosesser. I dag står vi foran en situasjon der det både av miljømessige og ressursmessige årsaker er helt nødvendig å ta i bruk og videreutvikle de biomasse-baserte prosessene. Ved PFI studerer vi ulike konverteringsmetoder for biomasse, både til tradisjonelle fiberbaserte produkter som papir og masse, til energiprodukter som pellets, bio-olje og biodrivstoff, og til kjemikalier og nye materialer som mikrofibrillær cellulose og kompositter. For å oppnå lønnsome produksjonsprosesser er det essensielt å også konvertere sidestrømmer og biprodukter til verdifulle tilleggsprodukter. I bioraffineriet ønsker vi å utnytte alle strømmer i produksjonen på en optimal måte for å

Produksjon av bio-olje ved rask-pyrolyse er en av flere prosesser som studeres ved Papir- og fiberinstituttet (PFI) øke verdiskapningen. Videre raffinering/oppgradering av produkter som bioolje er også sentralt. Målet med vår forskning er å utnytte alle strømmene i prosessen til vedifulle produkter. I morgendagens bioraffineri vil de ulike bestandelene i biomassen (som cellulose, lignin og hemicelluloser) benyttes på optimalt vis til de produkter som gir høyest verdi og nytte – akkurat som i dagens oljeraffineri.

samfunn og velstandsutvikling for fremtidige generasjoner. I det lange perspektivet vil være helt nødvendig å ta i bruk skog og andre biomasseressurser som verdifulle råstoff i industrielle prosesser. På PFI forsker vi derfor på hvordan vi kan bruke biomassen i fremtidens industriprosesser.

I vår forskning er biomassen det “grønne gullet” som skal bidra til å sikre et bærekraftig Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Riktig bruk gir

positiv klimaeffekt

Land som bruker bioenergi effektivt og sørger for gjenvekst i skogen vil kunne oppnå store kutt i klimagassutslippene.

vskoging eller skogforringelse uten å sørge for gjenvekst vil gi en netto økning i CO2-utslipp og et negativt klimagassregnskap.

Audun Rosland i Klima- og forurensningsdirektoratet, som fra nyttår vil lede direktoratets nye klimaavdeling.

I dag skjer dette særlig i tropiske områder, men også i enkelte industriland.

Ønsker mer bioenergi

I mai publiserte FNs klimapanel – Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) – en spesialrapport om fornybare energikilder og reduksjon av klimaforandringer (SRREN). Av rapporten fremgår prognosen om at omlag en tredjedel av verdens energibehov i 2050 kan komme fra bioenergi. En bærekraftig forvaltning av denne ressursen sammen med bruk av effektiv teknologi vil kunne redusere de globale klimagassutslippene vesentlig.

– Følges anbefalingene fra FNs klimapanel, vil vi etter Kyotoavtalen få et mer rettferdig klimaregnskap ved anvendelse av bioenergi, sier fagdirektør Audun Rosland i Klima – og forurensningsdirektoratet.

– Norge jobber for at land som forvalter biomasse på en god måte skal bli belønnet mer rettferdig i en ny klimaavtale når Kyotoavtalen utløper i 2012, sier avdelingsdirektør

nyhet

Regjeringens bioenergistrategi har som mål at vi skal bruke 14 TWh bioenergi mer per år i 2020. Det er enda langt igjen før vi kan komme dit. Like fullt

VARME

FAGTIPS

Alle peisene og ovnene du får kjøpt hos Varmefag er rentbrennende. De utnytter varmen minst dobbelt så godt som gamle ildsteder, og er en god investering for både deg og miljøet. Vedfyring er 100% klimanøytralt, fordi ved er en fornybar ressurs. CO2 som frigjøres ved forbrenning, tas opp i voksende trær – og inngår derfor i det naturlige CO2-kretsløpet.

13 900,CONTURA 850, FRA

Se høstens nyheter og finn din nærmeste butikk på www.varmefag.no Vi tar forbehold om evt feil i annonsen. Gulvplater kommer i tillegg til oppgitte priser. Oppgitte priser er fra-priser og kan derfor avvike fra de avbildede produktene. Utstilte modeller kan variere fra butikk til butikk.

Bioenergi - grønnere fremtid

Hvor stor ovn trenger du? Hos Varmefag får du svar på dette og mange andre spørsmål. Uavhengig av budsjett og smak, har Varmefag en peis eller ovn for deg . Vi kan også sørge for alt fra transport og montering til godkjenning. Alt du behøver å gjøre er å tenne fyrstikken.

www.sterkkommunikasjon.no

Vakker og miljøvennlig varme får du hos Varmefag

I Norge er hogsten betydelig lavere enn tilveksten. Skogen øker derfor sitt volum år for år med et betydelig netto opptak av CO2 fra atmosfæren som resultat. Skogen i Norge hogges nesten utelukkende for å skaffe tømmer til trevare- og treforedlingsindustrien – ikke for å skaffe bioenergi. Hvor mye som hogges styres dermed først og fremst av prisen på tømmer som industrien er villig til å betale og hvor mye tilgjengelig skog som er i såkalt hogstmoden alder. Det er forventet en svak økning i avvirkningen fram mot 2020 uten endring av dagens virkemidler.

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Bilprodusentene satser på miljø.

er det forventet at målet kan nås uten at avvirkningsnivået øker, gjennom mer effektiv bruk av skogsavfall, restprodukter fra industrien og avfall fra jordbruket. Slik bruk av bioenergi gir god klimaeffekt.

Mikrovurdering – Man må ned på mikronivå for å vurdere klimaeffekten av tiltak helt riktig. Hva bioenergien kommer til erstatning for og hvordan bioenergien produseres er avgjørende, sier Rosland. Han legger til: – For eksempel kan biodrivstoffproduksjon basert på stammevirke gi et negativt CO2regnskap, mens biodrivstoff produsert av bioavfall fra trebearbeidende industri kan være positivt. Årsaken er at restprodukter utnyttes mens de ellers ville blitt kastet, råtne og avgi CO2 uten bioenergiproduksjon til erstatning for fossil energi. Dessuten må produksjonen være effektiv, og effektiviteten kan variere fra fabrikk til fabrikk.

Etterspør biohybrider – Biogass er et miljøprosjekt som ikke bærer seg rent økonomisk enda, men i monn samfunnsøkonomisk. Lokale og sentrale myndigheter må satse ved å bruke gassen i egne bilflåter og med langsiktige, økonomiske rammebetingelser, sier forretningsutvikler i AGA, John Melby.

Maner til handling

Nye bensin/dieselbiler ruller ut på norske veier. – I NoBio synes vi utviklingen går for sakte, men er begeistret for retningen. Vårt budskap er at en blanding av forbrenningsmotor med biodrivstoff, noe bensin/diesel og el er den raskeste veien til lavere utslipp. Vi oppfordrer bilbransjen til å ta steget rett på slike biohybrider, sier daglig leder Cato Kjølstad i NoBio.

– Vi har biogasspotensial nok i Norge til å drive rundt 20 prosent av bilparken. Men både lokale og sentrale myndigheter må stille med rammevilkår med 8-10 års forutsigbarhet for at gassprodusenter, flåtekunder og senere private vil våge å satse på energikilden.

et sier forretningsutvikler i AGA, John Melby. Selskapet leverer gass, prosesskunnskap og en rekke andre tjenester. AGA, som inngår i LINDE-gruppen, bringer med seg en mengde erfaringer fra det globale gassmarkedet. Alle som arbeider med avfall og slam kan lage det kaller rågass (ca. 60%

metan) som renses til ren metangass for å brukes som drivstoff. Når gassen forbrennes, blir CO2 utslippet ført tilbake til naturen, hvor den opprinnelig kommer fra . Derfor er bruken av biogass CO2-nøytral. – I tillegg forbrenner biogassen uten partikkelutslipp, gir mindre støy fra kjøretøyet og lave utslipp av nitrøse gasser (NOx), sier Melby.

Med 70 avfallsbiler og 36 busser på biogass har Oslo kommune gjennomført en vellykket satsing på gass. Også Fredrikstad har gassbusser. – Like fullt må det større volumer til for at biogass skal kunne konkurrere med fossilt drivstoff, slåer Melby fast.

Bio Energy

– din leverandør av klimavennlig energi Vi kan tilby: • Ferdig varme – vannbåren energi rett inn i bygget • Ferdig damp - prosessvarme til industri • Salg av komplette bioenergianlegg opp til 10 MW • 100 % klimanøytral energi til konkurransedyktige betingelser • Profesjonell gjennomføring med bred erfaring • Gode referanser

Grønn fortjeneste med biodrivstoff Biodrivstoff får en sentral plass blant fremtidens energiløsninger. Weyland AS tar sikte på å bli en sentral teknologileverandør i det hurtigvoksende markedet for andre generasjons biodrivstoff.

Voksende grønt marked I følge International Energy Agency (IEA) forventes andelen biodrivstoff å øke fra dagens to prosent til 27 prosent innen 2050. Cellulose er den fornybare biomassen det finnes mest av i verden og er et reelt alternativ til fossilt drivstoff. Cellulosebasert biodrivstoff kan redusere klimagassutslippene med opp til nitti prosent sammenlignet med fossilt drivstoff.

Internasjonal anerkjennelse Weyland har høstet internasjonal oppmerksomhet for teknologien som gjør det mulig å utnytte celluloseholdige råstoffer fra bl.a. landbruks – og skogsindustri til å

fremstille biodrivstoff. Weyland sin teknologi går ut på å omdanne cellulose til sukker. Sukkeret kan deretter videreforedles til etanol ved hjelp av kjent teknologi. Teknologien testes i bedriftens pilotanlegg i Bergen. Anlegget er bygget med støtte fra bl.a. Statoil, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Weyland innhenter nå ny kapital for å kommersialisere teknologien internasjonalt. Det ledende meglerhuset First Securities er hyret for å gjennomføre finansieringsprosessen.

Les mer på www.weyland.no.

Bio Energy er ett energiselskap som har spesialisert seg på salg av vannbåren varme og damp basert på 100 % jomfruelig fastbrensel (trepellets/flis). Kunden får i praksis samme produkt som fjernvarme til konkurransedyktige betingelser. Selskapet kan tilby varme til kunder som: • Borettslag • Eiendomsutviklere av næringsbygg/næringsparker • Hotelleiere • Industriaktører - meieri, bryggeri, slakteri m.m. • Andre større forbrukere av vannbåren varme

Kontakt: post@bioenergy.no eller 67 81 81 81 www.bioenergy.no Bioenergi - grønnere fremtid

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

ar e

Entusiast: Cato Kjølstad, daglig leder i NoBio, brenner for økt bruk av bioenergi i Norge i framtiden.

eflimager her det. r også.

I 2008 kom ke forbruket oBio er reassursene går fjernvarme,

dette bilaget. me, biokraft,

me bruk av og tettsteder raler, der en rmet på flis elles for alle

g trenden er om. Heldigoff. Dette er

ktoren. Salg nnå. Det har s dieselbiler

batt på innbiodrivstoff i inimum 2,5 må måltallet viktig del.

er i N0Bio

obio.no

Bygger biobasert i Skien og tønsberg

Illustrasjonen viser varmesentralen i Tønsberg som er under oppføring. Utbyggingen av fjernvarme startet i juli 2009. Gravingen skjer i tett samarbeid med Riksantikvaren fordi det er verneverdig, arkeologisk materiell i bakken i byen som er Norges eldste.

Om Nobio Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. NoBio er interesseforeningen for norsk bioenergibransje og tilbyr medlemskap til bedrifter, organisasjoner, offentlige enheter og enkeltpersoner.

– Vi leverer varmt vann direkte til borettslag og næringskunder – miljøvennlig og til en lavere kostnad enn de har i dag. Dessuten håndterer vi prosjektering, g jennomføring, eierskap og drift av Våre hovedaktiviteter er næringspolitisk virksomhet, informasjonsvirksomhet, allianse anleggene, sier Odd Egil Reinås i BioEnerg y. og nettverksbygging og medlemssupport.

Leverer ren rettverdikjeder i veggen Det er viktig for NoBio å bidra tilvarme å bygge sterke og lønnsomme for bioenergiproduksjon. Derfor er vår viktigste oppgave å sikre bioenergisektoren økt konkurran-

sekraft. Skalnøkkelen vi få til økt konkurransekraft, så mener følgende mål viktig å nå: – Lån oss til fyrrommet i 3-4 vimåneder, såerbygger vi om og du får miljøvennlig energi tilbake for en billigere penge. • Produksjonen av bioenergi økes med 14 TWh innen 2020 (dvs. en dobling) • Konvertering til oppvarming basert på bærekraftig energiforsyning • Norge skal daglig fase innleder biodrivstoff i tråd medBioEnergy EUs målsetninger kaller sin tjeneste for et sier Odd Egil

punktvarme for å skille fra fjernvarme.

Reinås i BioEnergy. Han

Ønskerlegger du kontakt NoBio, så treffes vi på telefon 23 energisentraler 36 58 70 eller sjekk vår webNår/lokale brukes til atmed det kanskje virker www.nobio.no. også som begrep på tjenesten. – Det er littside for på enkelt, men at det faktisk er

Skagerak Varme bygger fjernvarme basert på skogsflis i Skien og Tønsberg. Oppstart skjer i løpet av 2012. Planene er også klare for utbygging i Larvik. Selskapet er datterselskap av Skagerak Energi og har konsesjon for fjernvarme i Porsgrunn, Tønsberg og Horten i tillegg til Larvik og Skien gjennom datterselskaper hvor også Agder Energi Varme, Løvenskiold Fossum og AT Biovarme er på eiersiden. – Utbyggingen er basert på vår visjon om å være en fremtidsrettet leverandør av

ren energi for velferd, vekst og utvikling, sier adm. dir. Ingrid Sørum Melaaen. Ferdig utbygd vil de flisfyrte anleggene i Skien og Tønsberg være på henholdsvis 60 GWh og 95 GWh. Fjernevarmesystemer er ikke noe som etableres over natten. Derfor vil utbyggingen av så vel forbrenningsanlegg og rørsystemer for oppvarming og tappevann bli utbygd etappevis. Les mer på: www.skagerakvarme.no

samme leveranse som fjernvarme, men nettopp slik. Flere borettslag har valgt forskjellen er at varmeproduksjonen denne løsningen, mens andre har kjøpt Bioenergi forklarer lavere utslipp i Sverige skjer i nærhet til varmeforbruket – nøkkelferdige løsninger fra selskapet. kortreist varme er også et uttrykk Borettslag med 1000 leiligheter på og budskapet er enkelt: alle kan få Hamar, 1500 i Drammen, 340 på Sveriges utslipp av klimagasser med ni prosent fra om 1990 2007. i hus selv dutilikke har Ulsrud og snart ytterligere 640 på gikk Bølerned bioenergi fjernvarmerør liggende i gaten. er blant de som får varme fra selskapets I samme periode økte Sveriges BNP med 48 prosent. Historisk har økonomisk installasjoner. vekst gitt økte utslipp av klimagasser.

proSeSSvarme

Selskapet jobber også for å få – Vi leverer ferdig varme. Det Men her fremholdes det fra svensk hold at den sterke økningen i bioenergiprosessvarmeindustrien (meierier, innebærer at vi bygger om gamle olje anvendelse i samme periode forklarer nedgangen i klimagassutslippene. Biobryggerier, slakterier m.fl.) til å – og gassfyrte anlegg til pellets eller energiforbruket i Sverige økte fra 79 TWh (1990) og opp til 120 TWh (2007) i konvertere fra elektrisitet, olje og gass til annen type bio. Vi tar investeringen, nevnte periode. KIlDE : SVEBIo fornybare kilder. prosjekteringen og brenselskostnadene, og leverer varmt vann for oppvarming Referansene på varmesalg og til husholdningen, forklarer han. C MEDIA ER ET AVISFoRETAk SoM PRoDuSERER AVISBILAg I RIkSPRESSEn. inkluderer et anlegg som leverer www.cmeDia.No ca. 6,5 millioner kWh for tre større ikke olje og gaSS Prosjektleder: Phuong Van Phan og Thomas Lillebror Finne Tekstansvarlig: Rakel Berntzen Olje og gass blir ikke brukt som næringsbygg på kjeller og utbygging Skribenter: Rakel Berntzen og Susanne Schiager Fotografer: Morten Brakestad, Leif Ingvald spisslast på ekstremt kalde dager. Det er av nærvarmeanlegg for Lahaugmoen Skaug, Susanne Schiager Grafisk Design: Henrik Ek / TopFloor Design Repro: Therese holt klimavennlig biomasse hele veien som næringspark som på sikt levere Trykk: Schibsted Trykk AS Distribusjon: Aftenposten. For informasjon omvil annonsebilag, gir anleggene til BioEnergy en topp 23 millioner kWh basert på fornybar kontakt Thomas Lillebror Finne på telefon 469 24 001 / 21 37 70 75, thomas@cmedia.no miljøprofi l. energi.

Biogass.

Ren naturkraft.

Pellets og fliskjeler fra østerisk produsent med lang export erfaring. Løsninger tilpasset norske forhold med fuktig flis. Komplette anlegg fra 15 KW til 5 MW.

AGA har arbeidet med biogass i Norden siden 2004 og har over 30 biogasstasjoner i Sverige og til nå 7 biogasstasjoner i Norge. Biogass er en del av naturens eget kretsløp, og derfor er netto utslipp av CO2 lik null. Biogass lages bl.a av matavfall og slam. Biogass som drivstoff er fornybart og gir også lave utslipp av NOx og ingen uslipp av sotpartikler. AGA har kunnskap om alle typer gasshåndtering og bygger infrastrukturen som kreves for biogassdistribusjon. AGA – ideas become solutions.

6200 Stranda

Tlf: 70 26 13 10 E-post: info@vike.no www.vike.no

Bioenergi - grønnere fremtid

AGA AS

www.aga.no

Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio

Systemer for biogassanlegg Biogassløsning med BIOFLEX® Det spiralformede korrugerte Bioflex rørsystemet er en helt ideell løsning med dets enkle installasjon uten noen form for sveis. 1

Andre fordeler • Utmerket motstand mot rust • Selvkompenserende med stor fleksibilitet • Mye høyere varmeoverførsel enn vanlig rørsystemer

Installasjon Rask og enkel montering Enkel sikring av rørene Koplinger uten sveis, også ved vegg-gjennomføring For mer informasjon se vår hjemmeside www.varmeteknikk.no eller ring 23375500

CALPEX® Calpex kan legges direkte i grøft og skjøtes enkelt. Da rørene er preisolerte, har de et veldig lavt varmetap, slik at det er et minimalt energi tap i rørnettet. Rørene leveres i ønsket lengde på kveil i dim: DN20 – DN125. 2

PREMANT® er rette rør som brukes i rørnett med større dimensjoner, og leveres i DN20 – DN1000. Leveres i lengder 6, 12 og 16 meter.

CASAFLEX® er en spesial designet fleksibel rørløsning for transport av vann ved høye temperaturer helt opptil 180O i perioder med et trykk på opptil 25 bar. Medierøret er av rustfritt stål og er selvkompenserende. Rørene leveres i ønsket lengde på kveil i dim: DN20 – DN100.

Varmeteknikk AS Postboks 6 Alnabru NO-0614 OSLO

Besøksadresse: Brobekkv 101 NO-0582 OSLO

Tlf.: 23 37 55 00 Faks: 23 37 55 10 post@varmeteknikk.no

SWEBO BIOENERGISYSTEM 50 - 5000 KW Swebo Biotherm Gen 3

Swebo Biobox ALLINclusive

- Fyr med din heste- eller kylliggjødsel - Full automatisk - Automatisk korrigering av energiinnehold i gjødselen gjennom smart teknikk - Styring via web gir full kontroll når som helst, hvor som helst - Kameraovervåkning av brennehodet - Vi har ett antall anlegg innstalert i Norge.

- 50 – 550 kW. - Nøkkelferdi varmesentral med intigrert lagerrom - Driftferdig anlegg fra fabrikk klar til bruk - Vi har det andre har som ekstratilbehør som standard - Fullautomatisk og lave driftkostnader - Rask payback.

Ønsker du mer informasjon om anlegget eller referanser ring oss.

GILLES Biovarme - 20 – 5000 kW (flis og pellets) - Ferdig varmesentral opp till 2 mW - Meget høy kvalitet - Helautomatisk tenning, askeutmating og rengjøring av røkkanaler - Webstyring - Over 90 % effektivitesgrad - Fyr med ved samtidig som du fyrer med flis eller pellets uten omstilling av ovnen - Modulerende effektkurve - Høy driftsikkerhet.

HOVEDKONTOR BULLERLEDEN 7 • 961 67 BODEN TEL +46 921 578 00 • E-POST INFO@SWEBO.COM • INTERNET WWW.SWEBO.COM

Bioenergi - grønnere fremtid