Realfag gir verdiskaping by C media Scandinavia

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

GIR VERDISKAPING

Matteangst?

Mange med matteangst har gode matematikkevner, viser forskning Side 7 – Realfag avgjørende for Norges fremtid, sier kunnskapsministeren

Når raset går. Geologene berger liv og eiendom

Y-veien: Når innsats blir til racerbiler

Side 2

Side 4

Side 14-15

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Å engste seg på rett måte…. Oljeprisen synker, klimaspørsmålene murrer, krigene raser og internett forfølger deg, men likevel viser statistikken at antallet ekstremt fattige synker, og at vi faktisk har færre konflikter i verden enn tidligere. I tillegg har verdens økonomer begynt å låne øre til Pikettys teorier om kapitalkontroll for å dele på verdens ressurser. Hva velger du å tro på? Hva velger du å bekymre deg for? Verden vil aldri bli et trygt sted å være – men engster du deg på rett måte? Kierkegaard hevder at angsten har som oppgave å få oss til å ta livet på alvor og forhindre at vi forspiller det med tomt snakk og uvesentligheter. Tror du at du kan spille en rolle? På hvilken måte setter du deg sjøl i stand til å bidra? Hvordan skor du deg for å møte utfordringene? Bruker du hele deg? Gjør du en innsats for å lære? Gode kunnskaper i realfag er en viktig del av en helhetlig dannelse – det hjelper deg til å se muligheter og bevare fremtidsoptimisme i en uoversiktlig verden. Og – det aller viktigste; alle kan få det til hvis de prøver, innsats er viktigere enn talent! Realfag er mer enn du tror og passer for mange flere; det er derfor vi har laget dette bilaget.

:Å

Ma ria M

ikkelsen

Våre holdninger til realfag og teknologi er en av våre viktigste ressurser for verdiskaping.

to Fo

Borghild Lundeby, leder Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har som mål å øke rekrutteringen til realfaglige utdanninger og yrker. Senteret er direkte underlagt Kunnskapsdepartementet og arbeider på nasjonalt plan for å fremme kunnskap om realfag og teknologi og inspirere elever til å velge dette fagområdet. Vi drifter tiltakene Rollemodell.no, Ent3r.no, Velgriktig. no og Hvakanjegblimedrealfag.no

Det er viktig å vise at realfagsutdanning åpner for enormt mange muligheter.

Kunnskapsministeren ønsker den nye nasjonale realfagsstrategien velkommen.

Viktig å vise mulighetene Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror spennende jobber kan være med på å motivere studenter til å satse på realfag. – Hvis vi undervurderer behovet for realfagskompetanse, kan resultatet bli mangel på ingeniører, teknologer og helsepersonell. Det kan bli alvorlig for Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han er også opptatt av at det i tiden fremover vil melde seg nye behov innen nye bransjer, og at vi ikke bare må se på hva som skjer her og nå: – Vi ser at det grønne skiftet kommer for fullt. Dette vil bety behov for spesiell kompetanse, for eksempel innen ny, bærekraftig teknologi. Vi trenger personer med realfagsutdanning til å møte mange av behovene som vil oppstå, og ikke basere alt på å hente inn kompetanse fra utlandet, sier Røe Isaksen. En verden av muligheter Nettopp dette leder til et av hans viktigste poenger: – Jeg mener at det å kunne tilby spennende jobber er noe av det som er mest motiverende for ungdom, og som kan få dem til å velge realfag, sier Røe Isaksen, og peker på at vi i Norge sliter med å rekruttere norske studenter til realfagsdoktorgrader. – Det er viktig å vise at utdanninger innen matematikk, naturfag og teknologi åpner for enormt mange muligheter, både innen industri, servicenæring, medisin og mange andre områder. Mange får en aha-opplevelse når de får se hvor anvendelig realfagsutdanningen

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering LEDER: Borghild Lundeby e-post: borghild.lundeby@realfagsrekruttering.no telefon: +47 92 26 11 26

Torbjørn Røe Isaksen:

egentlig er, og som samfunn må vi hjelpe flest mulig til å få denne aha-opplevelsen. Det er dette vi håper kommunene vil være med på å realisere gjennom regjeringens nye realfagsstrategi i 2015. Her blir realfagskommuner en viktig del av satsingen, sier kunnskapsministeren. Gjør det håndgripelig! Spennende jobber og fremtidens grønne teknologi er i seg selv bra, men er det tilstrekkelig? Hva med de som i utgangspunktet synes realfagene virker avskrekkende, og som derfor kvier seg for å ta fatt på en slik utdanning? Torbjørn Røe Isaksen tror han kan ha deler av svaret: –Det man behersker, er som regel mindre avskrekkende. Derfor er det så viktig at man får med seg de grunnleggende verktøyene tidlig. Da blir alt senere mindre skummelt, sier han. I tillegg er han opptatt av at realfagene kan gjøres enda mer håndgripelige, og at de på den måten blir lettere å gi seg i kast med: – Det er fullt mulig å gjøre matematikken mer praktisk. Husk at den omfatter alt fra planetenes baner til hvordan nevronene i hjernen snakker sammen. Og matematikk er perfekt for idealister som vil gjøre noe for verden! Å samle inn penger til prosjekter er vel og bra, men tenk å få være en av ingeniørene som faktisk konstruerer en brønn eller en bro i et land som trenger det, avslutter kunnskapsministeren.

PROSJEKTLEDELSE og salg: Thomas Lillebror Finne og Jan Arne Dagsvik · TEKST: Tore Aune Foto: Ronny M. Danielsen og Ingunn Teigen · LAYOUT: Camilla Steen TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt salgssjef Andreas Totland på mobil 909 18 109 eller telefon 21 37 70 75, e-post: andreas@cmedia.no www.realfagsrekruttering.no

C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon WWW.CMEDIA.NO

Informatikk-studentene Johanne Håøy Horn og Benjamin Sørlie Ormset stortrives i studentlaboratoriet Åpen Sone ved Universitetet i Oslo (UiO). Her kan de bygge sine egne dingser, teste ut ideer eller leke med droner, legoroboter, 3D-printere, Oculus Rift og annen spennende teknologi. Fremtiden ser lys ut for Johanne, Benjamin og deres medstudenter. De får jobb. 93 prosent av våre studenter er i arbeid 6 måneder etter avsluttet eksamen. 6 av 10 har jobb på hånda før de er ferdige. 96 prosent av arbeidsgiverne sier utdanningen våre masterstudenter får er relevant eller svært relevant for deres virksomhet. Du er attraktiv som nyutdannet. Men hva med resten av yrkeskarrieren?

Ingen vet hvordan verden ser ut om 10 år, om 30 år eller om 50 år. Det eneste vi vet er at den blir omskiftelig. Endringer vil skje raskere enn før. Ikke minst innen energi og teknologi, helse og klima – som er blant fremtidens største utfordringer. Våre studenter bygger en grunnmur av kunnskap i realfag og teknologi – i fagområder som er nøkkelen for å løse disse utfordringene. Hos oss får de også verktøyene som skal til for å bygge videre på grunnmuren, slik at de kan tilegne seg ny kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren.

«Positivt og engasjementsskapende» er karakteristikker NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gir oss for vårt arbeid med studiekvaliteten. Vi er verdensledende på bruk av databeregninger. Allerede fra første semester kan våre studenter regne på virkeligheten med reelle data. Våre studenter blir møtt, sett, hørt, respektert og likt fra første dag. Gjennom sosiale seminarer og personlige samtaler med veiledere tidlig i studiene øker trivselen og mestringen. Vi er her for deg.

Du blir attraktiv hele livet. I tillegg bidrar du til en bedre verden.

Vær forberedt på fremtiden. Studér realfag og teknologi ved UiO.

Kvaliteten på studiene våre er allerede høy, men vi jobber hver dag med å bli enda bedre – noe vi får anerkjennelse for.

Les mer om dette på

uio.no/realfag

Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Gro Sandøy:

Det mest utfordrende i jobben er nok beslutninger ute i felt. Det er da man skal tolke terrenget og skjønne hva som har skjedd med fjellet og løsmassene.

Betatt av skred Gro var ikke helt bestevenn med realfagene, men likte samtidig utfordringene og mestringsfølelsen de gav henne etter hardt arbeid. Det tok henne inn i geologien.

og løsmassetyper til å måle bevegelse og oppsprekkingssgrad i berggrunnen, for å nevne noe. Fra september til mai er det kontorarbeid og da er det ikke noe feltkartlegging. Kontorarbeid for min del består av å bearbeide data samlet inn fra de ulike feltoppdragene og lage kart som viser hvor stor eller liten skredfaren er, forteller Gro. Fra interiør til realfag Gro startet veien mot en karriere som geolog litt annerledes enn mange andre. På videregående valgte hun en kreativ linje, Tegning, form og farge. Hun drømte om å bli interiørarkitekt eller arkitekt, og tanken på å bli geolog hadde knapt streifet henne

Hi-tech-kartlegging og -overvåking – Samarbeid med kollegaer er viktig i min arbeidshverdag. Vi er flere som jobber sammen i prosjekter, både på kontoret og under feltkartlegging. Det mest utfordrende i jobben er nok beslutninger ute i

Foto: Odd Are Jensen/NVE

Foto: Fotograf Helle AS

Litt på samme måte som skredene hun er spesialist på, er Gro Sandøys arbeidsoppgaver alltid i endring og bevegelse. – Jeg jobber som skredgeolog på Norges geologiske undersøkelse (NGU) og har jobbet her siden høsten 2013. Arbeidshverdagen min kan deles opp i to, avhenging av sesong; kontor- eller feltarbeid, forteller hun. Fra rundt mai til september bruker Gro mesteparten av tiden til feltkartlegging rundt om i Norge. Disse periodene er på mellom én og tre uker, og da er hun innom kontoret nå og da. Ute arbeider hun blant annet med en digital felt-PC for å registrere det hun ser. – Det kan handle om alt fra å kartlegge skredavsetninger

i det hele tatt. Så, inspirert av en bekjent, var det ideen om å bli ingeniør som begynte å spire i henne. – Dermed ble det ett år på privatskole, for å få de realfagene jeg manglet. Derfra gikk ferden til en sivilingeniørlinje på NTNU, Geologi og petroleum, men jeg syntes skredprosesser og feltarbeid på land virket mye mer spennende, sier Gro. Derfor valgte hun ingeniørgeologispesialisering, med master innen fjellskred. Under studietiden på NTNU tok hun også et semester i Bergen (UIB) og i Zurich, Sveits (ETH). I fjellandet Sveits ble interessen for arbeid med skred enda mer styrket, og fremtiden sto klart uttegnet for henne.

Geolog Odd Are jensen i NVE

Utfordringene vil øke Det er mange instanser som jobber døgnet rundt med å risikovurdere og varsle skredfare i Norge. Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, samarbeider med flere instanser om å sikre mennesker og eiendom.

Det blir dramatisk for både folk og materielle verdier når raset går. Her er sørpeskred i Høyanger kommune desember 2011.

– I NVE jobber vi med kartlegging, sikring og med å styre arealbruk for å tilse at bebyggelse i Norge står trygt i forhold til skred og flom. I tillegg støtter vi kommunene i beredskaps- og krisesituasjoner og har varslingstjenester som varsler fare for jordskred, flomskred, snøskred og flom, forteller geolog i NVE, Odd Are Jensen.

NVE samarbeider tett med andre statlige aktører som NGU, Statens vegvesen og Jernbaneverket. NVE driver også varslingsnettstedet varsom.no. – NGU utfører blant annet på oppdrag fra NVE skredfarekartlegging for jord og steinskred samt kartlegging av potensielt ustabile fjellparti som kan utgjøre en fare for fjellskred. I tillegg samarbeider vi tett

Foto: Gro Sandøy

Foto: Thierry Oppikofer

Vi er flere som jobber sammen i prosjekter, både på kontoret og under feltkartlegging, sier Gro Sandøy.

felt. Det er da man skal tolke terrenget og skjønne hva som har skjedd med fjellet og løsmassene siden istidene. Krevende, men det er i disse situasjonene man lærer. I tillegg må man ha god tålmodighet, det er ikke alltid været er på vår side, reflekterer Gro. Moderne verktøy Arbeidsoppgavene hennes er preget av ny teknologi og utvikling. – Spesielt ser vi dette ved bruken av høyoppløselige terrengdata (LiDAR), som gir detaljerte tredimensjonale modeller av terrenget og gjør det mulig å se strukturene som er skjult under vegetasjonen. Vi tester ofte nye verktøy som kan forbedre og effektivisere arbeidet under feltsesongene, blant annet nyere versjoner av bærbar felt-PC-er, lidarskannere og instrumenter til å ta høyoppløselige bilder, forteller hun. Gro står igjen på farten. Kanskje skal hun denne gangen til et sted i nærheten av deg for å undersøke sprekker i et fjellparti eller vurdere faren for jordskred i ditt boligområde. Hvis du ser henne, kan du jo gå bort og slå av en prat. Hun har garantert gode råd til den som kan tenke seg å bli kollegaen hennes.

om å utvikle kartprodukt og databaser, forteller Jensen. Farligere fremtid Han varsler at geologene ikke vil få mindre å gjøre i fremtiden: – De menneskeskapte CO2-drevne klimaendringene er antatt å medføre mer intens nedbør i fremtiden. Dette vil gi hyppigere jordskred, flomskred og sørpeskred. På lang sikt kanskje noe mindre snøskred, men på kort sikt er det sannsynlig med mer snø vinterstid og økt fare for snøskred. Snøsmelteflommer vil sannsynligvis bli noe redusert i størrelse, mens flommer styrt av regn vil øke, konkluderer Odd Are Jensen.

Odd Are Jensen:

Vi støtter kommunene i beredskaps- og krisesituasjoner.

Magnus Wien Klæboe (31) tok master i energi og miljø i bygg. Nå er han seksjonsleder hos Erichsen & Horgen AS, og jobber som rådgivende ingeniør med flere av landets nye signalbygg.

Velg blant mer enn 30 masterstudier KLAR FOR Å GJØRE EN STØRRE FORSKJELL? Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver eller dypere spesialisering. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no/videre

Ta en master ved HiOA. Søknadsfrist: 1. mars 2015

REDINK Foto: Thomas Ekstrøm

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

sammen bygger vi din fremtid. Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, utvikler og selger boliger, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Vi bygger samfunnet, og vi bygger karrierer. Vil du bygge din fremtid sammen med oss? veidekke.no/jobb

Det finnes mange måter å bli ingeniør på – Bli proff på HBV

Profil 1-4s-127,5x177,5mm.indd 1

10.02.15 15:42

NTNU tilbyr mer enn 250 studieprogram innen teknologi og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag.

www.ntnu.no

hbv.no/ingenior

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

«MATTESKRIKET»

Kartlegging En studie fra 2009 foretatt på spanske universitetsstudenter ved Universitetet i Granada, viser at hele 6 av 10 sliter med et problematisk og angstfylt forhold til matematisk problemløsing. Kjønnsforskjellene er dessuten påfallende. Mens 47 % av guttene i den spanske undersøkelsen hadde skrekk for matematikk, rapporterte hele 62 % av jentene om angst for tall og formler. I 2009 gjennomførte Kunnskapsdepartementet i Norge en spørreundersøkelse, som konkluderte med at 1 av 4 voksne har matteangst. Tallskrekken er størst hos de under 30 år, her svarte 35 % at de får et ubehag som både reduserer evnen og gleden knyttet til det å gjøre matematiske beregninger.

Foto:

Vi har alle vært der. Hva følte du den gang du satt ved pulten din og ventet på å løse lærerens matteutfordringer? Guri Schjølberg, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Gledet du deg til å gyve løs på spennende oppgavetekster og morsomme nøtter som skulle knekkes, kjente du på følelsen av at tallene var vennlige bekjentskaper? Eller kjente du skrekken komme krypende, at håndflatene ble klamme og at bekymringen vokste i magen? Hvis du tilhører den siste gruppa, så er du sannsynligvis i godt selskap – ny forskning viser nemlig at svært mange av oss lider av matteangst. Matteangst Matteangst handler, ifølge forskerne på området, om negative følelser som stress, nervøsitet, frykt eller engstelse forbundet med ulike typer matematisk aktivitet, og den hemmer utførelsen i en slik grad at elevenes selvtillit i matematikk blir dårligere og resultatene står i fare for å bli svakere. Den første studien rundt matteangst ble publisert allerede i 1972 (Richardson og Suinn, «The mathematics anxiety rating scale, Psychometric data»), og siden den gang har en rekke store studier satt søkelyset på dette problemet. Ny innsikt i nevrobiologi og kunnskap om hvordan hjernen fungerer, kan nå hjelpe forskerne i å finne løsninger som kan bidra til å redusere matteangsten betydelig.

Hjernen gir svar Den amerikanske forskeren Vinod Menon ledet i 2012 en studie der 46 barn svarte på en rekke spørsmål for å kartlegge deres forhold til matematikk. Barna som hadde høy score på matteangst, viste seg å ha høyere aktivitet i den delen av hjerneområdet amygdala som registrerer farer. Samtidig sank aktiviteten i de delene av hjernen som omhandler tallforståelse og arbeidsminne. Det virker som hjernen sier at vi ikke skal sitte å finregne og kalkulere når vi er i fare, men heller holde kroppen i beredskap for flukt og sikkerhet. Matteangsten er altså høyst reell, på lik linje med andre, mer kjente skrekk-triggere som slangefobi, heisfobi eller høydeskrekk. Ikke dummere enn andre Psykologene Sian Beilock og Ian Lyons ved Universitetet i Chicago følger opp med å peke på at matteangst ikke handler om hvorvidt en er dårlig i matte eller ikke. De er opptatt av å separere matematikken fra angst-begrepet og påpeker at angsten oppstår allerede i forventningen om en matematisk oppgave. Når oppgaven først er på bordet, hender det faktisk at stresset og nervøsiteten letner, og at selve oppgaveløsingen går lekende

lett. Hvis angsten slår inn, anbefaler de å prøve ulike teknikker for å roe seg ned – før en gyver løs på oppgavene. (Beilock/Lyons, «Mathematics Anxiety: Separating the Math from the Anxiety», 2011). Kjønnsforskjeller Den nyeste Pisa-rapporten (Pisa 2012) melder om kjønnsforskjeller mellom norske elever på matematikkområdet. Guttene har høyere selvoppfatning og mestringsforventning enn jentene og rapporterer om mer utholdenhet og økt kapasitet til problemløsning. Jentene på sin side rapporterer om mer matteangst. På papiret, når det gjelder prøve-resultater, er det derimot ingen kjønnsforskjeller. Forskeren Else-Quest finner den samme trenden i sine internasjonale studier. (Else-Quest m.fl. «Cross-national patterns of gender differences in mathematics and gender equity: A meta-analysis» 2010) Noe av svaret på dette finner vi kanskje i forskning som viser at kvinnelige lærere som selv har matteangst, lettere overfører denne angsten til jentene i klassen enn til guttene. Dette kan skyldes at jenter som ofte har godt utviklet empati lettere oppfatter slike underliggende tilstander. (Beilock og Willingham, 2014, «Math anxiety: Can teachers help students reduce it?») Det er nok fortsatt ikke sånn at alle kan levere seksere i matematikk, men mange kunne bli mye bedre – og kanskje flinke nok til videre satsing – dersom de fikk konsentrere seg om faget fremfor ubehaget.

Matteangst kan skyldes både miljøpåvirkning (dårlige erfaringer, dårlige lærere), personlige årsaker (mangel på selvtillit), kognitive årsaker (lav IQ) eller at en rett og slett ikke føler seg komfortabel med matematisk problemløsing. Menon presiserer i sin forskning at elevene med matteangst i undersøkelsen kun hadde marginalt dårligere score på matteprøvene enn sine mer matteangst-frie medelever – noe som bekrefter at angsten og elevens reelle matematiske evner ikke kan settes i sammenheng. Du er altså slett ikke dummere enn de andre, selv om du skjelver ved synet av tall og formler.

Hva kan gjøres? Aller først, påpeker Vinod Menon, må vi formidle til foreldre og lærere at matteangst er et reelt problem som ikke lar seg ønske vekk. Tidlig identifisering og behandling er essensielt. Sørg for å gi barnet positive opplevelser knyttet til matematisk oppgaveløsing, og gi hyppige oppmuntringer selv om barnet føler at det er tungt. Ta et par minutter til å skrive ned bekymringer og negative tanker før matteprøven, slik kan arbeidsminnet gis mer plass til oppgaven som venter. Og aller viktigst: gi forsikringer om at matteangsten ikke har noen som helst sammenheng med barnets intellektuelle kapasitet i matematisk oppgaveløsing. Psykolog Helge Brovold følger opp med å påpeke at lærerne bør bruke tid på å etablere et trygt og vennlig klima med mer dialog og samspill i mattetimene, gi mer personlig oppmerksomhet og ikke minst sørge for mer humor og lekavsporing i undervisningssituasjonen. (Helge Brovold, «4 veier inn i matematikken»,2014).

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Fremtiden er elektrisk Velger du realfagsutdanning ligger det mange spennende muligheter i fremtiden din. Norge trenger realfagskompetanse for å nå klimamålene innen 2050. Statnett trenger realfagskompetanse for å utvikle neste generasjons kraftsystem. Velg din fremtid med omhu - den blir garantert elektrisk! Les mer på www.statnett.no

KSAT har mer enn 70 antenner over hele verden, og vi leverer bakkestasjonstjenester og satellittdata til et verdensomspennende kundenettverk. Produksjons kjeden, fra datamottak på antenne til ferdig produkt til kunden, krever et vidt spekter av teknisk kompetanse. Ta en utdanning som gir deg den kompetansen KSAT trenger.

BLI EN AV OSS! www.ksat.no

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

resultater fra forsøkene og formidler disse både internt og eksternt, forteller hun. begynte med formgivningsfag Hanne har alltid likt naturfag, men veien inn i høyere utdanning og forskning startet for hennes del faktisk med formgivningsfag på videregående. – Etter tre år med formgivningsfag hadde jeg generell studiekompetanse. Jeg skjønte også at jeg nok ikke skulle bli kunstner, men hadde lært mye verdifullt om prosjektarbeid. Jeg likte å jobbe med større prosjekter på tvers av fagene, slik vi gjorde mye av, men savnet også realfagene, sier hun.

Hanne Haslene-Hox:

Foto: Per Odin Hansen

Det jeg synes er veldig motiverende med realfag er at jo mer jeg har lært om dem, jo mer av dem finner jeg igjen i verden rundt meg.

Som forsker styrer jeg stort sett dagen min selv, sier Hanne Haslene-Hox, som blant annet jobber med celler og deres rolle i kreftbehandling.

ollemodell og kreftbekjemper Når Hanne ikke jobber med bioteknologi som skal bekjempe kreft, er hun mye ute i skolebesøk som rollemodell. – Det er kjempehyggelig å møte alle de interesserte elevene der ute, sier hun. – Faget mitt er kjemi og bioteknologi, men jeg har også jobbet mye med biomedisin gjennom en doktorgrad innen kreftforskning. Nå jobber jeg i SINTEF og har hovedfokus på forskning på celler, forteller Hanne Haslene-Hox. Hun forsker på hvordan ulike typer celler responderer, og bruker disse cellene i jakten på nye medisiner. Det kan

for eksempel være å gi kreftceller cellegift for å se om behandlingen klarer å drepe kreftcellene. Mikrokosmos – På den måten kan vi se på effekten av nye medisiner uten å gjøre forsøk på dyr, og dette er som regel alltid første trinn ved utvikling av medisiner, forteller

Hanne. Cellene hun jobber med, kan også brukes til å produsere kjemiske stoffer, proteiner eller virus som kan brukes til medisinsk behandling eller vaksiner. – Som forsker styrer jeg stort sett dagen min selv. Jeg har ansvar for flere forskningsprosjekter, hvor jeg planlegger hva slags forsøk som skal gjøres, gjør forsøk på laben, bearbeider og tolker

Avgjørende med gode lærere Hanne forteller at hun var heldig som tidlig hadde flere gode og inspirerende realfagslærere opp gjennom årene på skole. – Kjemi var ekstra gøy, fordi det var så visuelt med forsøk og eksperimenter, og så variert. Alt fra oljeplattformer til ølbrygging og fyrverkeri er jo i bunn og grunn kjemi. Det gjelder jo også alt som skjer i kroppen vår, reflekterer hun. Og for Hanne er det slett ikke slik at realfagene ligger bak henne: – Det jeg synes er veldig motiverende med realfag er at jo mer jeg har lært om dem, jo mer av dem finner jeg igjen i verden rundt meg. Det er knagger jeg kan bruke til å henge ny kunnskap og forståelse på, og jeg synes det er gøy å forstå hvordan ting henger sammen, sier hun. Entusiastisk rollemodell En viktig del av Hannes hverdag er rollemodellordningen. Her er hun en aktiv bidragsyter, og hun liker det hun gjør: – Det er kjempehyggelig å dra ut på besøk på skoler, og jeg blir alltid tatt veldig godt i mot! Elevene lurer ofte på om det er mye jobb og slitsomt å studere. Svaret mitt er at jeg ikke tror det er noe mer jobb enn å gå på ungdomsskolen eller videregående, men at man jobber på en helt annen måte, forteller Hanne. Til slutt gir hun noen råd på veien for de som i dag er der hun selv en gang var: – Husk at det ikke er én riktig vei frem når det gjelder studier. Du kan ta yrkesfag på videregående og likevel kunne studere videre etterpå. Eller du kan begynne på et studie på høyskole eller universitetet og bytte fagfelt etter ett år om det ikke faller i smak. Du har god tid!, sier hun avslutningsvis.

Dette bilaget er en annonse for

10 nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Anfrid Dahlen:

Jeg har erfart at man kan komme veldig langt med strukturert arbeid og god innsats.

Mens vi andre blir svette i håndflatene smiler Anfrid Dahlen fornøyd der hun meter for meter nærmer seg toppen på spennet av hengebrua Nærøysund bru, der tårnet ligger hele 80 meter over havflaten.

Kalkulerte magesug! Har du noen gang tenkt på at broen som bærer deg over avgrunnen, faktisk er planlagt fra minste bolt til høyeste tårn, og at selv en ørliten feilberegning kan være alt som skiller suksess fra fiasko? Møt Anfrid. Hun er sivilingeniør og konstruerer broer over hele verden. – Noe av det mest spennende ved jobben min er at jeg kan få være med på store, internasjonale prosjekter. Akkurat nå jobber jeg på et prosjekt hvor vi skal designe en to-spenns hengebru i Chile som vil bli nesten tre kilometer lang, og med 200 meter høye tårn! Anfrid Dahlen er entusiastisk, forståelig nok. Jobben hennes tar henne bokstavelig talt både høyt og langt, og noen enhver kan føle et snev av

misunnelse ved tanken på de spektakulære resultatene av innsatsen hennes. – Som sivilingeniør i konstruksjonsteknikk på broavdelingen hos Aas-Jakobsen består en alminnelig arbeidsdag for meg gjerne av å utføre beregninger av for eksempel belastningen en bro må bære, eller å beregne riktige materialmengder, diskusjon av konstruksjonsmessige løsninger med eldre og mer erfarne kolleger og

møter med oppdragsgiver eller entreprenør, fortsetter hun, og tar det hele litt ned på bakken igjen. For det er klart at mye foregår på kontoret, og det er der Anfrid i størst grad må forholde seg til anvendelse av det vi i dagligtalen kaller realfag. Resultater verdt å jobbe for – Jeg bruker realfag hver eneste dag, i større eller mindre grad, og trengte det selvfølgelig for å komme inn på studiet i første omgang, sier Anfrid. Hun har brukt en enkel, men effektiv oppskrift for seg selv i skoleløpet: – Jeg har erfart at man kan komme veldig langt med strukturert arbeid og god innsats. Jobber du hardt, sikrer du i alle fall at du får maksimalt ut av ditt potensiale. Hardt arbeid slår talent når talentet ikke jobber hardt, er det noe som heter, og det synes jeg sammenfatter det hele på en veldig god måte, sier Anfrid, som

som også er rollemodell som kan bookes til skolebesøk. For Anfrid er det viktig at den rene fagligheten gir håndgripelige resultater. – Jeg liker veldig godt at det vi jobber med, gir et fysisk resultat, og det gir en veldig stolt følelse å se noe vi har prosjektert, stå ferdig bygget. I tillegg må jeg trekke frem de gangene jeg får dra på bruinspeksjon. Jeg er glad i fjellklatring, og på slike inspeksjoner må man klatre rundt på broen for å undersøke tilstanden dens. Det er utrolig spennende å få gå langs kablene til store hengebruer, selv for en som mener hun ikke har noe form for høydeskrekk! sier Anfrid med skrekkblandet fryd. Prøv! Det hele kan virke litt selvfølgelig når Anfrid forteller om det, både den uvanlige jobben og hvordan hun kom seg dit. Likevel

Foto: ENT3R.no

Realfagstrening gir økt mestring

Flere undersøkelser viser at ungdom som deltar i ENT3R-undervisningen, med veiledning fra universitets- og høyskolestudenter, scorer høyt på mestringsfølelse.

Gjennom ENT3R får elever fra ungdoms- og videre gående skole en annerledes realfagstrening. Undervisning og veiledning gjøres av erfarne realfagstudenter ved universiteter og høyskoler. – Vi ser at ENT3R har positiv effekt blant elevene som deltar, sier prosjektleder Lovise Landsem. Hver høst gjøres undersøkelser som viser at elever som har deltatt scorer høyt på økt selvtillit og mestringsfølelse, sier Landsem. ENT3R-timene inneholder både felles

www.energinorge.no

Foto: Stein Fergestad

Fornybarnæringen utvikler morgendagens klimavennlige kraftsystem. Velger du utdanning som ingeniør eller fagarbeider innen elektro, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst.

På vei opp! Anfrid er ikke vond å be når det er snakk om broinspeksjoner. Her klatrer hun på kablene til Folda bru i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag.

Anfrid er også med i rollemodell.no og kan bookes til skolebesøk.

undervisning, artige eksperimenter og individuell hjelp til lekser, prøver eller andre oppgaver i matematikk. Noen ENT3R-steder tilbyr også hjelp i fysikk og kjemi. Elevene som deltar, får god veiledning og hjelp av studenter som er særlig flinke i realfag.

Lovise Landsem:

Som elev i ENT3R kan du dra nytte av erfarne studenter fra universiteter og høyskoler. Lærer og inspireres av erfarne studenter – ENT3R er både frivillig og gratis. Det er flest elever fra 10. trinn

BEDRE KLIMA – SIKKER FORSYNING – GRØNN VEKST

Foto: Matias Valenzuela

legger hun ikke skjul på at nøkkelen til alt er innsats, og kanskje gjelder det særlig de som nøler med å gjøre som henne fordi de frykter realfagene. Til det har hun et par ting å si: – Husk at det ikke skader å prøve. Velger du å ta realfag, lukker du i alle fall ingen dører for deg selv! Det er også et veldig behov for realfagskompetanse nå og i tiden fremover, så det vil sikre deg en trygg og god fremtid. Ikke ta utdanningsvalg kun ut fra hva du der og da synes virker gøy og motstandsfritt, sier hun. At Anfrid trives der hun er, og med det hun gjør, er det liten tvil om, og hun har ingen planer om å gjøre store endringer med det første. Vi spør hvor hun ser seg selv om 10 år: – Forhåpentligvis jobber jeg fremdeles i Aas-Jakobsen med broprosjektering. Hun avslutter med en åpen invitasjon og et smil: – Kanskje jobber jeg når den tid kommer sammen med deg som leser dette nettopp nå, som valgte å studere realfag?

Jobb med fornybar energi

Anfrid på byggeplassbesøk på Chacao bridge i Chile, som hennes arbeidsgiver Aas-Jakobsen prosjekterer.

og VG1 som benytter seg av tilbudet. Det er omtrent 2000 elever fra hele landet som deltar fra år til år, sier Landsem. ENT3R-programmet finnes på 16 forskjellige studiesteder fra Nord til Sør, og ca. 200 studentmentorer er til enhver tid engasjert i arbeidet. – Som elev i ENT3R kan du dra nytte av erfarne studenter fra universiteter og høyskoler, og det de har å lære bort både av kunnskap, råd og tips. Det er en annerledes og spennende måte å lære om for eksempel matematikk og fysikk på, som kan gjøre undeverker for elevens forhold til realfag, forteller Landsem. Vil du vite mer? Se ENT3R.NO

ARV ELLER MILJØ? Studer biologi i Bodø Søknadsfrist 15. APRIL FAKULTET FOR BIOVITENSKAP OG AKVAKULTUR

www.uin.no

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Manetenes inntogsmarsj

Å velge riktig -hva skal du bli? For å kunne ta et valg som er best mulig for deg, må du kjenne til alternativene. Mangfoldet og mulighetene innenfor realfag og teknologi overrasker ofte dem som bruker litt tid på å sette seg inn i det. Mange av oss, både unge og gamle, aner ikke hva realister og teknologer gjør. Det er synd når man skal velge høyere utdanning, for da vet man heller ikke hva man velger bort. Kunnskap fører til bedre valg!

Visste du for eksempel at

1. r ealister og teknologer er Foto: Sven-Arnt Eriksen

svært attraktive arbeids takere og tjener godt

2. som realist eller teknolog

er det behov for din kompetanse i hele verden problemer, gjerne i team med andre fag

4. med realfag kan du gi

bistand og praktisk hjelp til mennesker i nød

5. realfagene brukes faktisk i arbeidslivet – daglig! 6. med omsorgsteknologi kan du hjelpe mennesker til et bedre liv

7. mangler du realfagene

fra videregående eller har fagbrev, kan du fortsatt bli ingeniør

8. det er behov for flere

kreative mennesker innen realfag og teknologi

9. en 4’er i matte fra videregående er en god karakter! 10. på velgriktig.no kan du lese om nesten 100 forskjellige realfagsyrker

Jo mer kunnskap du har, jo lettere blir det å velge riktig utdanning. Sjekk derfor nøye hva en ingeniør eller sivilingeniør kan jobbe med, så unngår du å velge bort noe fordi du ikke vet nok. Det du trenger å vite om realfag og teknologi før du velger utdanning, finner du på:

Forelesninger er vel og bra, men Andrea må ut på havet for å finne manetene hun studerer.

Trodde du en manet bare var en manet? Canadiske Andrea studerer marin økologi ved Universitetet i Nordland, og hun kan forsikre alle som spør om at det ikke er fullt så enkelt. – Maneter er utrolig fascinerende skapninger, sier hun med glød. – Dette studiet er midt i blinken for alle som har et forhold til havet, og som vil leve studietiden i nærheten av det, sier UiN-student Andrea Bozman fra Vancouver Island, Canada. – Det hender jeg fleiper med at min interesse for det marine begynte med kosedyret mitt, en sel jeg døpte Arfie, smiler hun. – Og nå er jeg plutselig masterstudent i Nord-Norge! Gleden sitter løst hos Andrea, og det er liten tvil om at interessen for det som rører seg i havet, er ekte og solid.

Andrea Bozman:

Det hender jeg fleiper med at min interesse for det marine begynte med kosedyret mitt, en sel jeg døpte Arfie.

Hun kom til Universitetet i Nordland (UiN) i januar 2009 som utvekslingsstudent på programmet Økologi med vekt på nordlig fauna. – Studiene mine ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, UiN, har åpnet øynene mine for forskningen som gjøres i andre land enn mitt eget, forteller hun. Ville tilbake – Jeg trivdes så godt at jeg bestemte meg for å komme tilbake allerede neste vår, og det var da jeg skrev bacheloroppgaven min om maneter, sier Andrea. I dag er hun doktorgradsstudent, og ja, det er faktisk maneter som er hennes spesialitet! Det er et felt som tar henne fra forelesninger, grupper, leksjoner og samvær med andres studenter under tak, og ut i de dype, kalde fjordarmene rundt Bodø. Det er der hun treffer manetene i deres naturlige miljø. – Det finnes hundrevis av manet-arter, og de kan gjerne ha helt forskjellige reproduksjonsmetoder

Foto: Morten krogstad

3. ingeniørens jobb er å løse

Maneter er kanskje noen av jordens merkeligste og mest tilpasningsdyktige skapninger

og livssykluser! For eksempel er det noen arter som har evnen til å forvandle seg til cyster hvis ikke leveforholdene er gode nok. Så snart forholdene er gode igjen, kan de forvandle seg tilbake til maneter og fortsette tilværelsen, sier en entusiastisk Andrea. Verdt innsatsen – Realfag var selvfølgelig viktig for å kunne studere marin økologi, og i dag er jeg glad for at jeg tok den jobben. Studiet lar meg reise og oppleve spennende ting, og for en som meg, som elsker å være utendørs og å ta imot utfordringer, kunne ikke hverdagen vært bedre, fastslår hun. Og det mangler ikke på avveksling i Andreas hverdag. Den ene dagen sitter hun i dyp konsentrasjon over mikroskop, den neste står hun på dekk i sjøsprøyt i Lofoten. – Eller jeg kan stå med manet-slim til albuene, men uansett situasjon får både vitebegjæret og nysgjerrigheten min næring, avslutter en blid Andrea Bozman.

Dette bilaget er en annonse for 13 nasjonalt senter for realfagsrekruttering

HER BEGYNNER NORGES FRAMTID Vi har bachelor-, master- og ph.d.-utdanninger innen ingeniør- og realfag som er relevante for arbeidsmarkedet og har internasjonal verdi: Bygg • Data • Elektro og Elektro, Y-vei • Kjemi og miljø • Maskin • Petroleumsgeologi • Petroleumsteknologi • Matematikk og fysikk • Biologisk kjemi • Byutvikling og urban design • Informasjonsteknologi • Industriell økonomi • Konstruksjoner og materialer • Offshoreteknologi og mange flere fagområder.

Finn ut mer på www.uis.no/realfag og www.uis.no/ingenioer #kunnskapsreisen

Er du interessert i realfag, naturvitenskap og teknologi? NTNU tilbyr en rekke fremtidsrettede studieprogram, blant annet innenfor biologi, bioteknologi, fysikk, kjemi, kjemisk prosessteknologi, materialteknologi og nanoteknologi.

Foto: Anders Aasbø /NTNU

Etter videregående skole kan du velge blant flere spennende bachelorprogram (3-årig) og sivilingeniørutdanninger (5-årig). Har du allerede en bachelorgrad, kan du velge blant flere 2-årige masterprogram. For mer informasjon: ntnu.no/nt/studier

INTERESSERT I NORGES MEST SPENNENDE SOMMERJOBB ? KONGSBERG er alltid på jakt etter kloke hoder! Gå inn på kongsberg.com/careers og les om dine unike muligheter.

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

VERDENSLEDENDE KOMPETANSE Norsk subseaindustri er verdens ledende på undervannsteknologi. For at subseaindustrien skal beholde denne posisjonen trenger den dyktige medarbeidere. HVA ER SUBSEA? Undervannsteknologi omfatter alt mellom hav overflaten og havbunnen som er knyttet til ut vinning av olje og gass. Havbunnsinstallasjoner supplerer og erstatter tradisjonelle olje plattformer, over en tredel av utvinningen av olje og gassressurser på norsk sokkel skjer nå gjennom undervannsbrønner.

WORLDCLASS SUBSEA SOLUTIONS FROM NORWAY

SUBSEA ER FREMTIDEN Installasjoner under vann er fremtiden for olje og gassindustrien. Norsk subseaindustri vil i lang tid fremover by på spennende, ut fordrende og internasjonalt fokuserte jobber for kvalifiserte og motiverte personer. Det er stort behov for kvalifisert arbeidsk raft innen subseaindustrien. For at industrien fortsatt skal være verdensledende og ta større markedsandeler trenger vi dyktige med arbeidere.

HVEM JOBBER MED SUBSEA? De fleste jobbene i subseaindustrien krever teknisk bakgrunn. Det kan være fra arbeids erfaring, fagbrev eller høyere teknisk utdan ning. De som ansettes i industrien kommer fra mange ulike tekniske fagfelt. Mange selskaper ansetter også personer med økonomisk eller annen administrativ bakgrunn. SUBSEA ER FREMTIDEN • Norskbaserte selskaper har mer enn 50 prosent av det globale subseamarkedet, og det er gode muligheter for videre vekst • Subseaindustrien trenger mange flere kloke og kreative hoder • Vi tilbyr noen av verdens mest spennende, kreative og fremtidsrettede arbeidsplasser • Du kan få muligheten til å jobbe internasjonalt • Høgskolen i Bergen har en egen ingeniørut danning for undervannsteknologi – drift og vedlikehold www.hib.no

www.ncesubsea.no

Forsvarets mediesenter (FMS-1052)

Næringslivsringen – er et samarbeidsforum mellom

Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og byggenæringen.

Er du fremtidens cyberingeniør? Forsvarets ingeniørhøgskole gir deg bachelor i telematikk kombinert med en militær lederutdanning. DU LÆRER:

FORMÅLET MED NÆRINGSLIVSRINGEN ER Å BIDRA TIL AT

•

• Studieprogram bygg- og miljøteknikk er

• • •

et fremtidsrettet studium som holder høy standard i internasjonal sammenheng

• Studentene får kunnskap om byggenæringen og samfunnet forøvrig • Undervisningen til enhver tid har et innhold som gjør at de uteksaminerte sivilingeniørene har kvalifikasjoner i overensstemmelse med næringens behov

• Flere og bedre kvalifiserte studenter rekrutteres til Studieprogram bygg- og miljøteknikk slik at næringens fremtidige behov for kvalifiserte sivilingeniører kan tilfredsstilles Medlemskap i Næringslivsringen er åpent for alle bedrifter, organisasjoner, foreninger og etater som har tilknytning til byggenæringen.

Å etablere, drifte og vedlikeholde Forsvarets data- og kommunikasjonssystemer Å beskytte datasystemer mot angrep og spionasje Å bruke avansert teknologi under krevende forhold Å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner

Gjennom tett oppfølging og gode studieforhold får du de beste forutsetninger for å lykkes. Forsvaret søker deg som liker utfordringer og ny teknologi. Les mer på forsvaret.no/fih Søknadsfrist 15. april.

Dette bilaget er en annonse for 15 nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Realfag på fullt turtall Å bygge racerbil samtidig med å ta ingeniørutdanning krever entusiasme og driv. – Mitt forhold til realfag har forandret seg mye! Det som virket så unødvendig på skolen tidligere, viser seg i dag å ha utrolig mange bruksområder, begynner Roy Iversen entusiastisk når vi spør om hans forhold til realfagene. Og dermed er egentlig temaet for samtalen vår satt. Roy er nemlig, i tillegg til ingeniørstudent, fullt engasjert som prosjektleder i REVOLVE, en studentorganisasjon som hvert år designer og bygger en racerbil for å delta i verdens største ingeniørkonkurranse for studenter, Formula Student. Ga gass etter ungdomsskolen Roy begynte nokså tradisjonelt, men fant raskt ut at verden hadde mye mer å by på, og han la en plan: – Etter ungdomsskolen tok jeg elektro utdanning, mye fordi jeg var særlig interessert i data og teknologi på den tiden. Jeg var ganske lei av de mer «tørre» fagene, og tenkte derfor at en linje med mer fokus på praksis og matematiske fag passet meg bedre. Etter å ha gjennomført studiene, gikk jeg ut i lære i en bedrift og tok fagbrev som elektriker, forteller han.

Roy Iversen:

Det at du har praktisk erfaring, og at du har jobbet før, er en absolutt fordel på ingeniørstudiene, enten du tar forkurs eller Y-veien. Ville mer Men Roy var klar for flere utfordringer og valgte seg ingeniørstudier. – Etter forkurs på HIST i Trondheim for å få spesiell studiekompetanse, et løp innen matematikk, fysikk og allmennfag, var jeg kvalifisert for å begynne på universitet og høyskoler, sier Roy. Derfra gikk ferden til en master på NTNU ved Produktutvikling og Materialer, hvor han nå går i 4. klasse ved institutt for Produksjon og Kvalitetsteknikk. – Her har jeg fordypning i prosjektledelse, og mye tid går også med til å jobbe med REVOLVE. For øyeblikket går det i produksjon av deler til bilen. Det er fokus på at deltagerne får så mye som mulig ut av prosjektet, så vi passer på at vi produserer mest mulig til bilen selv. Blant annet er en del av teamet vårt nå i Kongsberg hos Kongsberg Defence and Aerospace og jobber side om side med deres ingeniører for å produsere karbonfiberdelene til bilen, forteller Roy.

Roy er prosjektleder i Revolve NTNU, og har styringen med byggingen av racerbil.

Den smarte veien Roy valgte å ta ettårig forkurs for å kvalifisere seg til 3-årig ingeniørutdanning. Men ved enkelte høgskoler er det også mulig å starte direkte på et treårig, spesialtilpasset studieløp for personer med yrkesfaglig bakgrunn; Y-veien. Opptak til studier forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole, slik tilfellet var med Roy. Han anbefaler denne «omveien» via fagbrev på det varmeste: – Det at du har praktisk erfaring, og at du har jobbet før, er en absolutt fordel når du tar en ingeniørutdanning. Det gjør det lettere å henge mye av teorien på knagger, og dermed ser du hvordan den kan brukes til reelle problemstillinger, oppsummerer han. Mer overkommelig enn man tror! Roy har selv følt på kroppen hvordan realfagene kan virke uoverkommelige, men nå, etter å ha gått den veien han har gjort, er rådene til usikre studenter klare: – Det kan virke skremmende, men det mye mer overkommelig enn man først tror! Ikke tenk så mye på karakterer og det å være flinkest. Står du fast, bruk alle de fine hjelperessursene som finnes i og rundt miljøene. Og ikke glem å involvere deg sosialt i aktiviteter i studietiden, avslutter han.

2-ÅRIG MASTER i realfag/teknologifag INTEGRERTE MASTERSTUDIER

BACHELOR i ingeniørfag

BACHELOR i realfag/teknologifag

Tresemesterordning

Realfagskurs

Jobberfaring

Forkurs ingeniør

Y-veien Krever spesiell studiekompetanse

Studieforberedende utdanningsprogram

Påbygging (1 år)

Tekniske og allmenne fag (TAF)

Roy er også med i rollemodell.no og kan bestilles til skolebesøk.

Yrkesfaglig utdanningsprogram (3 år)

GRUNNSKOLE Illustrasjon: C media/Freepik/Flaticons

Illustrasjon: C media/freepik/flaticons

Opplæring i bedrift (fagbrev, 2 år)

Yrkesfaglig utdanningsprogram (2 år)

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

KIDSA KODER MTL og NlSlab tar ansvar for at den oppvoksende gener asjon blir oppmerksom på mulighetene som ligger i IKT som muliggjørende teknologi. Sammen med Vitensen teret Innlandet har vi tatt initiativ til å opprette kode klubben Gjøvik. Dette er et tilbud rettet mot jenter og gutter som har lyst til å lære seg programmering, be herske teknologien og bidra kreativt og skapende. Slik håper vi å kunne bidra til at enda flere velger en retning i sin utdanning som kan støtte samfunnets behov på dette området.

FREMTIDEN KODES NÅ Programmeringens relevans for samfunnet er udiskutabel. Medieteknologilaboratoriet (MTL) og Norsk informasjonssikkerhets laboratorium (NISlab) ved Høgskolen i Gjøvik er verdensledende fagmiljøer. Med en IKT utdanning fra oss er du med på utviklingen og blir del av et unikt fagfellesskap.

råder i samfunnet. Teoriene om hvilke mekanismer som skaper entusiasme og engasjement i et spill kan brukes til å øke motivasjon for læring, eller de kan ak tivere syke og gamle. Studenter som jobber med pro gramvareutvikling kan ha både helsevesen, bedriftsut viklere eller webutviklere som oppdragsgivere for sine prosjekter. Tverrfaglighet er en viktig faktor.

Den rivende utviklingen innen IKT gir oss uante muligheter og spennende utfordringer. Samtidig åpner den for misbruk. Vi vet at offentlig transport, mat distribusjon, banksystemer, nødetatene, vannforsyn ing og kringkasting er basert på IKT. Med kompetanse på dette fagfeltet vil blir du i stand til å takle de aktuelle og krevende utfordringer samfunnet har med IKT i dag.

SAMFUNNSRELEVANT FORSKNING Forskning på bilder og video står også sentralt ved MTL. Når vi forsker på kvalitet for å forbedre røntgenbilder samarbeider vi med Oslo Universitetssykehus, når vi jobber med forbedring av sikkerheten i banksedler samarbeider vi med Bank of Canada, når vi forsker på kvalitetsforbedring i kameraer og skjermer samarbei der vi med Norsk Elektro Optikk. Med gode samarbeid spartnere sikrer vi at forskningen anvendes. NISlab er en av partnere i forsknings og kompetan seutviklingssenteret CCIS (Center for Cyber and Infor mation Security) som også er lokalisert ved Høgskolen i Gjøvik. CCIS vil øke vår nasjonale evne til å møte de langsiktige sikkerhetsutfordringer i den digital virke lighet. Mer enn 20 ulike samarbeidspartnerne fra både offentlig og privat virksomhet er med på å realisere forskningssenteret som vil bli blant de største i Europa. – Det er et vanvittig solid fagmiljø her, forteller Kof stad. – Bedrifter ønsker å rekruttere oss allerede fra første semester. Det er stor etterspørsel etter folk på dette fagfeltet.

INFORMASJONSSIKKERHET NISlab er Norges største akademiske forskningsmiljø innen informasjonssikkerhet og tilbyr bachelor, mas ter og doktorgradsutdanning. – Informasjonssikkerhet passer for alle som ønsk er å gjøre en forskjell ved å jobbe med sammensatte utfordringer, sier Per Christian Kofstad. Han studerer Bachelor i informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjø vik. – Fokuset ditt kan være på det organisatoriske eller det datatekniske eller begge deler, fortsetter han. MULIGGJØRENDE TEKNOLOGI IKT muliggjør innovasjoner innenfor mange ulike om

HiG har følgende informatikkutdanninger På bachelornivå • Webutvikling • Programvareutvikling • Spillprogrammering • Dataingeniør • Informasjonssikkerhet • Drift av nettverk og datasystemer På masternivå (også deltid) • Applied computer science • Informasjonssikkerhet

Søknadsfrist er 15. april. For mer informasjon, se: http://www.hig.no/studietilbud/informatikk

Fakta om CCIS Nasjonalt senter for forskning, utdanning, formidling og innovasjon innen cyber- og informasjonssikkerhet. Cyberkriminalitet tapper årlig det norske samfunnet for 20 milliarder kroner og rammer både nasjonen, virksomheter og innbyggere. CCIS er et unikt samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig virksomhet for sammen å utvikle kompetansen vi trenger for adressere utfordringene vi står ovenfor.

Center for Cyber and Information Security

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Tusen takk for tusen rollemodeller

Morten Sørlie, prosjektleder for Rollemodell.no forteller at lærerne er svært fornøyd med at næringslivet er så positive til å bidra inn i skolen.

Rollemodell.no er en database med realister og teknologer fra hele landet som drar ut på skolebesøk. Næringslivet stiller frivillig og gratis opp for skolene, og inspirerer elever til å velge realfag.

Rollemodellene er «realfagshelter» i praksis, og bidrar til å få elevene til å se hvilke muligheter som realfag gir. Oppdraget med å rekruttere 1000 rollemodeller har Innovasjonsselskapet Proneo stått for. A

Felles løft Proneo er en del av SIVA sitt nettverk av over 50 forskjellige innovasjonsselskaper, blant annet alle inkubatorer, næringshager og andre innovasjonsselskaper i Norge. De forskjellige virksomhetene er fordelt ut over hele landet, og de skal ha en stor del av æren for rekrutteringen som ble gjennomført. En slik rekruttering går det ikke an å få til alene, fordi man må invitere hver enkelt arbeidstaker og arbeidsgiver til å delta i et slikt løft, sier Folladal.

Per Anders Folladal:

Responsen fra næringslivet og rollemodellene har vært veldig bra. Oppegående næringsliv Vi utarbeidet i forkant forskjellige målsettinger for hvert enkelt fylke og jobbet for å inngå samarbeid med innovasjonsselskaper i de respektive fylkene. Proneo jobbet nasjonalt opp mot større landsdekkende selskap og organisasjoner, mens det regionale nettverket håndterte sine fylker. Responsen har vært positiv. Vi har et oppegående næringsliv som forstår behovet for å få flere ungdommer til å velge realfagsutdanning. Rollemodell-ordningen er blant annet til for å hjelpe næringslivet og bedriftene med den fremtidige rekrutteringen av realfagsutdannende, et budskap som verdsettes både av ledere og ansatte, oppsummerer Per Anders Folladal.

Foto: Proneo

Responsen fra næringslivet har vært veldig bra, forteller Per Anders Folladal, daglig leder i Proneo.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

7Sense Technologies AS AAK ABB AS Accenture Agder Energi AS Agens AS Agility Group Aibel Aker Solutions Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS AKTØR som bygger AS AKVA Group ASA Alcoa Alstom Norway Alta kommune Alvdal Skurlag AS American Bridge Apotek 1 Apple F Applica Consulting Apply Sørko AS Appsnor Asplan Viak Avinor ArcticZymes AS Arlo Maritime AS AS Norske Shell AS Nymo Ascella AS Asio AS Asker kommune ATEA Athene Prosjektledelse AXTech AS B&B Consult AS Bandak Group Barents NaturGass AS Bayerngas Norge AS Bayes Risk Management BearingPoint Bekk Consulting AS Benteler Aluminium Systems Norway AS Bergfald Miljørådgivere G Betongrenovering Drift AS bGraphic BiotaTools AS BKK Blaaster Wind Technologies AS Boots Apotek AS Bosch Rexroth BP Norge AS Bravida Norge AS Bringsvor Consulting AS Broentech Byåsen VGS Bristol-Myers Squibb Calora Subsea AS Cameron Cameron Sense Capgemini Celsa Armeringsstål AS Celsanordic Cermaq ASA Christian Michelsen Research CICERO Senter for klima H forskning Cidra Corporation inc Cisco Colifast Compello Computas ConocoPhillips Consigli AS Consto AS COSL Drilling Europe Coventure AS COWI Cryogenetics AS Curo AS Datakortet AS Datametrix Deepmind Deepwater Norway AS DeepWell Deloitte AS Delta Alarm AS Det norske oljeselskap Det Norske Veritas Devoteam solution Diakonhjemmet Sykehus Diatec Monoclonakls AS Digin Digipark DMT Alvdal DNB BANK ASA DNV GL Domestech AS DONG E&P Norge AS Dr. Ing A. AasJakobsen AS DresserRand AS DSG Systems AS DuKan AS Dynatec E Plug EBTech AS Egge Gård AS

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

EGGS Design AS Eidsiva AS Elkem Eltek Eltele AS EMGS Enable Enhanced Drilling Enivest AS Enoco AS Enoro Consulting AS Ent3r Enwa Water Treatment AS Epax Norway AS Eramet Norway Erichsen & Hoergen AS Ericsson AS EVRY ASA ExproSoft AS Fagskolen Innlandet, Gjøvik Fagskolen Tinius Olsen Faroe Fedem Technology Felleskjøpet Rogaland Agder Finnmark Kraft FireNor FIRST Scandinavia Fischer Smart Control Flow Design Bureau AS FMC Kongsberg Subsea AS FMC Separation Systems Folla Tech AS Force Technology Forskningsparken i Narvik Forsvarets forskningsinstitutt Fredenberg Oil & Gas Technologies AS Frisvold Privatgymnas Frogn kommune Front Exploration Funn IT AS Future Solutions AS Futurum AS Fylkesmannen i Rogaland GDF SUES GE Healthcare Gena Geninova Geno Gentian Technology AS Geomatikk IKT AS GeoPlayGround AS Geo Survey AS Gimle Ungdomsskole Gjøvik kommune GK Norge AS GKN Aerospace Norway GLB (Glommens og Laagens brukseierforening) Glencore Nikkelverk AS Glitrevannverket Glåmdal Dyreklinikk as GOEip AS Goodtech Grieg Seafood Finnmark AS Grønn Næringskompetanse Haldde arkitekter AS Halliburton Halvorsen Power System Hammerfest Energi AS Hammerfest kommune Hammerø og Storvik Prosjekt AS Haugesund kommune, Enhet for byutvikling Haukeland universitets sjukehus HeadIT Hedmark Kunnskapspark HeidelbergCement Heidrun as Heimdal Bolig Helgeland Sparebank Helgelandssykehuset Rana Helse Bergen HF Helse Førde Helse Nord IKT Helse Nord Trøndelag Herøya industripark Hias HimalPartner Holte Consulting Honeywell Life Safety Nordics House of maths Hucon Global HUNT Forskningssenter, NTNU Husbanken Hynor Lillestrøm / JC Gjerløw Consult HYOP as Hypoxic Technologies AS Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Narvik Høgskolen i NordTrøndelag Høgskolen i SørTrøndelag Høgskolen i Telemark

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

• • • • • • • • • • • •

• • • • • • • • • •

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

HØST verdien i avfall AS IBM IKM Subsea Solutions iKuben InErgeo AS Informasjonskontroll AS Innova AS Innovation Performance AS Inpower AS INSPIRIA science center Intro Trainee Inven2 AS Inventas IONRacing IOS InterMoor AS Ipark AS IQumulus LLC Itera Consulting Iterate AS Jernbaneverket JM Norge Jotne E&P Jprofessionals AS JUZTMOVE.com K8 industridesign AS Kjeller Innovasjon AS Knowit Kodehuset AS Kongsberg Gruppen Kristiansandsregionen brann og redning IKS Kristine Green Sandvik, manuellterapi Kruse Smith Krüger Kaldnes AS Krødsherad kommune Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsdepartementet Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparken Nord Trøndelag Kunnskapsparken Sogn og Fjordane Kværner Kværner Jacket Technology Kystinkubatoren Leogriff Lerøy Leventure Lindum AS Linjebygg Offshore AS Lloyds Register Consulting Energy Logit Systems AS Lundin Norway Lygna Næringshage / Lister Nyskaping Lyse Produksjon AS Lønne Service AS MainTech AS Maratahon Oil Norge Marine Aluminium AS Marine Control Services Marine Cybernetics AS Maritim Communications Partner Marintek Maritim Forening Sogn og Fjordane Maritimt Forum MidtNorge Masterloop Mattilsynet Medistim ASA Mektron AS MemfoACT AS Meråker Utvikling Mesan AS MESH Mesta Meterologisk Institutt Microsoft Midtnorsk Jazzsenter Miles Miljødirektoratet Miravita Molab as Momek Morecom Mormor Design AS Multiconsult AS Myraune Utvikling AS Namdalshagen AS Nammo Raufoss Nansen Neuroscience Network Nasjonalparken Næringshage National Oilwell Varco Naturfagsenteret Navamedic ASA NCC Roads AS NEL Hydrogen Neolab by Knowit NeoRad AS Netlight AS Nettpartner AS Nevion

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Q R

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

NHO Sogn og Fjordane NILU NITO studentene NIVA Njøs næringsutvikling AS Nofima AS Norconsult AS Nordkraft Nordlaks Oppdrett AS Nordland Teknikk Nordlandsnett AS Nordmøre Energiverk AS Nordnorsk vitensenter NordTrøndelag Energiverk NordTrøndelag Fylkes kommune Norges Geotekniske Institutt Norges miljø og bio vitenskapelige universitet Norgeshus Norsk Analyse AS Norsk Grønnkraft Norsk Helsenett SF Norsk Industriarbeider museum Norsk institutt for luft forskning Norsk Institutt for skog og landskap Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Norsk Oljemuseum Norsk Polarinstitutt Norsk Romsenter Norsk Vann Norsk Vind Energi Norske Skog Skogn AS Norsvin North Energy Norut Northern Research Institute Norvestor Equity Norwegian Crystals AS NOV Nova Sea AS Novaform.no NSB NordTrøndelag Energiverk AS NTNU NUMI Stiftelsen NVE OBS Technology AS Oljedirektoratet Omega AS Optimarin AS OptiPro AS Origo Process AS Os kommune Oshaug Metall AS Oslo Katedralskole Oslo Medtech Oslo Universitetssykehus OSM Otivio AS PA Consulting Group Papirbredden Innovasjon Pasvik Kraft Patentstyret Patogen Analyse AS Petroleum GeoServices ASA PI Partner AS PLM Technology AS PowerOffice Software AS Prekubator TTO AS Proactima Proneo AS Proventia AS PwC Q Free ASA Qmatec Group AS Rambøll Rana Kommune Rapp Bomek Reach Subsea Reelwell Reinertsen AS RessursConsulting AS Revolve NTNU Risør kommune RO SOlutions AS Roche Norge AS Rocketfarm Rolls-Royce Marine AS Rom & Tonik Rubynor AS Røros Slakteri AS S.A.K. AS Safran Software Solutions AS og SecureNOK AS Sakhalin Energy (Russland)/ Norske Shell Salten Kraftsamband AS SAP Scales AS Scan4news Scana Volda Schlumberger Science [&] Technology AS

Står ikke din bedrift på denne lista? Registrer deg på og din bedrift på

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

X Y Z Ø

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

SecCon AS Securo Selberg Arkitekter AS Senter for IKT i utdanningen SFE Produksjon SGC PeTech AS Siemens Sigma ITM AS Signal Bredbånd Sikrings Service AS Simis as SINTEF Siv.ing Arne Mathias Selberg Robert Williamsen AS Skagen44 Skannex AS Skatteetaten Skill AS Skipsteknisk AS Skretting ARC SmartMotor AS SocialCee AS Sogeti Norge AS Sogn og Fjordane Energi Solvang og Fredheim AS Sonans Privatgymnas SpermVital AS Sprek Trening AS St. Olav vgs STABLE AS Stadt Towing Tank AS Statens vegvesen Statistisk sentralbyrå Statkraft Energi AS Statnett SF Statoil Stavanger kommune Stener Sørensen Steria Store Norske Spitsbergen Kullselskapsn StormGeo AS Stressman Engineering AS Strukturplast AS Subsea 7 Sweco Swedbank Sykehuset Østfold Systor Vest Sørlandet sykehus Takeda Nycomed Techconsult Technip Norge AS Tekna Teknova Telenor Tel-Tek Tess Subsea The Comet Cult Thermo Fisher Scientific TIM - Trainee Ingeniør Molderegionen TINE TIPH Trelleborg Offshore Norway AS Treteknisk Tromsø kommune TrønderEnergi Kraft AS TTO AS TTS Group ASA Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Vannklyngen Vard Design Vardafjell VGS Veidekke Entreprenør Verdal Kommune Verico As Vestre Viken HF Vestvågøy kommune Veterinærinstituttet Visma VisionTech as VITEC AS Vitus Apotek Voith Hydro AS Westcon Design Florø AS Windmaster Technologies AS Wood Group Mustang Norway WWF Wärtsilä Norway AS Xlent Strategy AS Xvision Yara Environmental Solutions Yara International ASA Zaptec AS Zephyr AS Østfold Energi AS Østfold Fylkeskommune

Dette bilaget er en annonse for

18 nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Her kan du studere realfag og teknologi Det finnes en rekke muligheter for deg som vurderer en REALFAG-/ Teknologiutdanning. Nedenfor finner du en oversikt over universi- tetene og høgskolene i landet som tilbyr ulike realfagsutdanninger.

Sva

lba

18 1.

NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forsvarets Ingeniørhøgskole - Lillehammer

HBV, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

UNIS, Universitetssenteret på Svalbard

HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus

HSH, Høgskolen Stord/Haugesund

HiST, Høgskolen i Sør-Trøndelag

UiT, Norges arktiske universitet

10.

Høgskulen i Sogn og Fjordane

11.

UiS, Universitetet i Stavanger

12.

UiN, Universitetet i Nordland

13.

UiB, Universitetet i Bergen

14.

HiT, Høgskolen i Telemark

15.

UiA, Universitetet i Agder

16.

HiÅ, Høgskolen i Ålesund

17.

HiØ, Høgskolen i Østfold

18.

HiN, Høgskolen i Narvik

19.

HiB, Høgskolen i Bergen

20.

UiO, Universitetet i Oslo

21.

HiG, Høgskolen i Gjøvik

22.

Sjøkrigsskolen - Bergen

23.

Krigsskolen - Oslo

8 1

Illustrasjonen er en oversikt over universiteter og høyskoler som er medlemmer av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) i Universitets- og Høyskolerådet.

6 4 202 23

19 22 7

17 14

11 15

Mer informasjon finner du på www.samordnaopptak.no

Se velgriktig.no for informasjon om mulighetene som finnes ved å velge realfag.

Dette bilaget er en annonse for 19 nasjonalt senter for realfagsrekruttering

I forkant for å modernisere Norge - realfagene avgjørende NELFO er tilsluttet NHO og organiserer de tekniske entreprenørene. Arbeidsgiverorganisasjonen har 1.500 medlemsbedrifter med til sammen 30.000 ansatte som omsetter for ca. 40 milliarder kroner. Medlemsbedriftene i NELFO har ca. 4000 løpende lærekontrakter.

ELFO ligger i forkant for å modernisere Norge. I denne prosessen er realfagene helt avgjørende fordi de danner basis både for fagopplæringen, fagskoleutdanningen og den yrkesfaglige veien til ingeniørutdanningen. NELFO vil styrke fagskolenes formelle status i utdanningsløpet og sikre bachelor- og masterutdanning. Forutsetningen for dette er en god realfagkompetanse.

YRKESFAGLØFT Regjeringen er nå i gang med et helhetlig yrkesfagløft. NELFO er godt fornøyd med at det nå startes et systematisk fornyingsarbeid med fagskoleutdanningen. Vi ønsker en enda sterkere realfaglig satsning rettet mot utdanning- og etterutdanningstilbud for yrkesfaglærere og realfaglærere. Vi har behov for mange flere lærere med god pedagogisk og faglig kompetanse.

Nelfo

Ta fag på kun 12 uker

Fridtjof Nansens vei 17

Klasseroms- og/ eller nettstudier

FAGSKOLEN Toårig fagskole er vår viktigste utdannings- og karrierevei. Fagskoleutdanningen må få statlig finansiering, studiepoeng og fleksible overganger inn i høyere utdanning. En utdanning med basis i toårig fagskole og erfaring fra arbeidslivet er attraktivt for våre bedrifter. Samtidig skal denne utdanningen danne grunnlag for påbygg til bachelor for studenter som ønsker det.

Y-VEIEN En viktig realfaglig utvikling innen ingeniørutdanningen, som NELFO var en sterk pådriver for, var etableringen av Y-veien. Y-veien er en bachelorutdanning basert på fagbrev som opptaksgrunnlag og som har styrket ingeniørutdanningen vesentlig. Y-vei-studentene har langt mindre frafall og oppnår bedre resultater enn i det tradisjonelle utdanningsløpet.

Postboks 5467, Majorstuen

0305 Oslo

Ove Guttormsen, adm. direktør i NELFO

Tel: 23 08 77 00

www.nelfo.no

Eksamensrettet undervisning

Ta opp fag eller forbedre karakterer fra vgs?

9 av 10 lykkes Oppnå bedre karakterer som privatist. Hos Sonans får du god oppfølging og engasjerende undervisning fra noen av landets beste lærere.

FOR MER INFO: sonans.no

Vil du vite mer om kklima limuog naturmiljø naturvzihii Arktis og Antarktis? Se Norsk Polarinstitutt www.npolar.no, Facebook: Norsk Polarinstitutt, Twitter: NorskPolar Design: Jan Roald, Norsk Polarinstitutt

annonsebilag fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Det stĂĽr ingeniĂ¸rer bak det meste.