NyeMuligheter_Innstikk_2010

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Nye

muligheter Skaper vekst, utvikling og arbeidsplasser

Åpning av områdene gir bedre beredskap

Side 12

Fikk storbytilbud

i småbyen

Da Kari og Håvard Kvam Jørstad flyttet hjem etter åtte år i Oslo, kjente de ikke Hammerfest igjen.

Side 6

Utredning viktigere

enn noen gang Ulykken med boreriggen Deepwater Horizon i Mexicogulfen 22. april 2010 har satt sitt preg på den norske debatten om oljeutvinning i Nord-Norge.

Side 18

Garanterer ringvirkninger Fordi oljenæringen er på vei nordover, ønsker Statoil å bygge opp en leverandørindustri i landsdelen.

Side 16

Ingen tid å miste

John G. Bernander (NHO) står side om side med Ørjan Robertsen (LoVe Petro) og Roar Flåten (LO) i kampen for å konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen.

Side 10-11

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Gro Brækken, direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Er du i tvil, si ja Norsk petroleumsindustri har i 40 år sørget for enorm verdiskapning, sysselsetting, innovasjon og inntekter til fellesskapet. I en tid hvor resten av Europa sliter med store underskudd og velferdskutt driver Norge videre, mye takket være oljeinntekter.

Nå står vi ved et veiskille. Uten tilgang til nye letearealer vil vår næring forvitre raskere enn ressursgrunnlaget alene skulle tilsi, og med dette også kompetansemiljøene, grunnlaget for teknologiutvikling og arbeidsplasser samt inntektene til fellesskapet.

I løpet av 2010 skal regjeringen legge frem sin helhetlige forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Debatten kan gi inntrykk av at man nå skal bestemme om det skal settes i gang leteboring eller ikke.

Det er feil. Forvaltningsplanen skal ta stilling til om man skal sette i gang en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Historien viser at det ikke er noen automatikk i at konsekvensutredning av et område fører til åpning. Derimot blir det gjort en grundig totalanalyse som gir et godt beslutningsgrunnlag for eller mot åpning. Når en revidert forvaltningsplan kommer på plass til høsten, er det derfor viktig at Regjeringen går videre med en konsekvensutredning. Det er først da alle sider ved petroleumsvirksomhet i disse områdene kommer på bordet.

Ingen har noe å tape på en konsekvensutredning. Snarere tvert i mot. Derfor synes jeg det er noe som skurrer veldig når flere parter i denne saken sier nei til å få alle fakta på bordet. Er du usikker på hva du mener? En konsekvensutredning kan gi deg mer kunnskap. Da kan du ta et mer kvalifisert standpunkt for eller mot petroleumsvirksomhet. Er du i tvil, så si ja til konsekvensutredning.

2

Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro, skriver at en viktig avgjørelse må baseres på kunnskap. Derfor trenger Norge en konsekvensutredning.

Vi har krav på å bli hørt F

Forvaltningsplanen åpner heller ikke for innspill fra oss som bor her. Vår stemme blir ikke hørt.

sikkerhet. Denne viktige kunnskapen ønsker vi å få på bordet.

Gjennom 40 år med virksomhet på norsk sokkel har det vært stilt svært høye krav til petroleumsindustrien. Samtidig har det norske skattesystemet belønnet selskapenes investeringer i sikkerhet og miljøvennlig teknologi.

En konsekvensutredning (KU) etter petroleumsloven vil derimot sikre at befolkningen og lokale myndigheter blir tatt med på råd gjennom en omfattende høringsprosess.

LoVe og og Nordland sliter med nedgang i folketall og arbeidsplasser.

Med petroleumsvirksomhet ser vi en unik mulighet for å snu utviklingen og løfte en hel landsdel. Men ikke til enhver pris.

Det har medført at norsk oljeekspertise er ledende på verdensmarkedet i dag.

Statistikken taler for seg selv: Siden starten er det boret 4860 brønner uten utslipp og påviselig skade på miljøet.

Forvaltningsplanen tar i svært liten grad hensyn til den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste 20 år.

Den vektlegger heller ikke de strenge miljøkravene som myndighetene la til grunn for leteboring på Nordland VI så tidlig som i 1993:

orvaltningsplanen mangler svar på flere viktige spørsmål knyttet til petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen (LoVe).

De siste hendelsene

i Mexicogulfen viser nettopp betydningen av en omfattende og objektiv konsekvensutredning.

En KU vil gi svar på hvilke ringvirkninger og utvikling lokalsamfunnene kan få - både med og uten petroleumsvirksomhet. Men enda viktigere er det å få kartlagt utfordringene knyttet til miljø og

Et sentralt krav var at boring i oljeførende lag skal skje utenom torskens gytesesong med god margin. Det var heller ikke tillatt å ha mer enn én borerigg om gangen i området. Det er

all grunn til å tro at disse kravene ikke blir mindre strenge dersom områdene utenfor LoVe blir åpnet.

Vi imøteser derfor en konsekvensutredning som belyser miljøutfordringene i LoVe basert på realiteter og dagens situasjon. Her vil også risikoen fra en stadig økende skipstrafikk være med i vurderingen.

Kunnskapene fra en utredning vil derfor ha stor verdi, uansett om det blir petroleumsvirksomhet eller ikke.

Vi kan takke petroleumsindustrien for at Norge er et av verdens beste land å bo i. Også i årene fremover vil vi trenge inntektene fra olje og gass for å opprettholde velferdsstaten.

Om feltene utenfor LoVe skal åpnes eller ikke blir derfor et svært viktig politisk veivalg, både for nasjonen og oss som bor i regionen.

En så viktig avgjørelse må baseres på kunnskap.

En av tre

flyttet fra Nordland Nordland fylke er sterkt preget av fraflytting, og i enkelte kommuner i Lofoten og Vesterålen er innbyggertallet redusert med så mye som 30 prosent i løpet av to tiår.

Dersom utviklingen fortsetter, kan øygruppene komme til å miste 4300 innbyggere og 700 arbeidsplasser innen 2020. Det er særlig den yngste delen av befolkningen som forlater fylket, noe som både går utover industrien og omsorgssektoren.

Prosjektleder: Andreas Totland Tekst: Rakel E. Berntzen, Stig-Øyvind Blystad, Jonas Ellingsen Foto: Morten Brakestad, Rakel E. Berntzen, Kari Mette Darell Holand, Petter Ingeberg, Arild Moen, TINGH, Kjetil Alsvik/Statoil, Jørn Aune, Jonas Ellingsen Design, illustrasjon og repro: Mari Oshaug, Oshaug Design Trykk: Schibsted Trykk, HTG – Trykk, Nordahls Trykkeri Distribusjon: Aftenposten, Lofot – Tidende, Harstad Tidende, Fremover, Andøyposten, Vågan Avis, Vesterålen Avis, Sortlandsavisen, Bladet Vesterålen og Lofotposten.

LoVe Petro er en interesseorganisasjon for næringslivsbedrifter i Lofoten og Vesterålen som skal bidra til optimalt samfunnsmessig utbytte av en petroleumsindustri i regionen.

Kontaktperson: Direktør - Ørjan Robertsen Telefon: 908 48 582 Mail: post@lovepetro.no For mer informasjon, se www.lovepetro.no

C media er et medieforetak som produserer avis- og webbilag i Skandinavia www.cmedia.no

For mer informasjon om bilag, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 / 21 37 70 75, mail: andreas@cmedia.no

Vi støtter

morgendagens helter Statoils suksess skyldes i stor grad mennesker med evne og vilje til å tenke annerledes, med mot til å forsøke å gjøre det umulige mulig og med kompetanse og utholdenhet til å jobbe hardt for å oppnå enestående resultater. Skal vi lykkes i fremtiden trenger vi flere slike mennesker. Ikke bare vi, men også samfunnet vi lever i og av. Vi kaller dem morgendagens helter.

Helter inspirerer oss og binder oss sammen. Men ikke bare har vi behov for noen å se opp til, noen som kan bidra med store opplevelser innen kultur og idrett. Verden står overfor store utfordringer som vi trenger høyt spesialiserte fagfolk for å løse. Derfor støtter Statoil morgendagens helter innen både idrett, kultur og ikke minst utdanning. Til glede for dem selv og alle oss andre.

www.statoil.com

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Olje er ingen råvare det finnes uendelige mengder av. - For å bygge ut nye felt må man nå bore etter olje som ligger mindre tilgjengelg, sier Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea.

- Nye funn kan vinne oss tid Det vil ta lang tid før verdens oljeforbruk kan dekkes av alternative energiformer. For å vinne tid må man investere i ny produksjonskapasitet, mener oljeanalytiker Thina Saltvedt.

I

dag utgjør fossilt brennstoff rundt 81 prosent av verdens samlede energiforbruk. Paradokset er at mens etterspørselen etter olje er ventet å øke, blir tilgangen bare mindre. I 2030 er oljeforbruket ventet å være høyere enn det er i dag. Dette viser tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Oljeetterspørselen øker Ifølge Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, vil det ta langt tid å redusere vår avhengighet av olje, og utviklingen er ventet å skje gradivs.

- Med en økning i levestandard, urbanisering og befolkningsvekst er det samlede behovet for energi ventet å øke. På grunn av handel og bedre privatøkonomi i fremvoksende økonomier antas det at transportbehovet vil øke betraktelig sammenlignet med dagens behov. Selv om kjøretøyene skulle blir mer energieffektive, vil det samlede behovet for drivstoff øke, sier hun.

Hun mener det ikke vil være noen reelle alternativer til oljebasert drivstoff som kan redusere oljebehovet de nærmeste årene.

- Å bygge ut infrastruktur, distribusjonssystemer og fyllestasjoner for nye drivstofftyper vil både koste penger og ta tid, sier hun.

I tillegg til transport, inngår olje i svært mange av de produktene og tjenestene vi konsumerer i dag – direkte, der hvor olje benyttes som innsatsfaktor, som for eksempel asfalt – og indirekte,

4

som drivstoff til å frakte varer og tjenester mellom fabrikk, butikk og husholdninger.

Produksjonstopp Saltvedt peker på at man allerede nå merker redusert mulighet til å investere i ny produksjonskapasitet i mange av de oljerike delene av verden. I tillegg

I tillegg vil det bli mer ressurskrevende å utvinne ny olje.

- Olje er ingen råvare det finnes uendelige mengder av. På mange gamle felt, som for eksempel Nordsjøen, har man nådd en produksjonstopp.

Produksjonen faller raskt. For å bygge ut nye felt må man nå bore etter olje som ligger mindre tilgjengelig til. Disse feltene

Å bygge ut infrastruktur, distribusjonssystemer og fyllestasjoner for nye drivstofftyper vil både koste penger og ta tid, sier Thina Saltvedt. faller oljeproduksjonen på mange av de gamle oljefeltene. British Petroleum har beregnet at hvis vi produserer like mye olje som vi gjorde før finanskrisen uten å finne nye oljekilder, kan vi produsere olje i 42 år til.

Ingen velferdsstat

uten olje Hver sjette krone staten bruker i 2010 kan være en oljekrone.

I det nylig framlagte reviderte nasjonalbudsjett for 2010 anslår regjeringen at hver fjerde inntektskrone på budsjettet vil være en oljekrone.

I statsbudsjettets utgiftsside er

er også ofte mindre enn tidligere. Dette gjør at det blir dyrere å produsere olje, og til at prisene på olje går opp, sier hun.

Politisk uro Det gjør det heller ikke lettere at mange nye oljefelt ligger i land med politisk hver sjuende krone en oljekrone.

Oljeselskapenes virksomhet på norsk sokkel kommer hele det norske folk til gode. Virksomheten på sokkelen beskattes med 78 prosent, og med statens engasjement i virksomheten havner nær 90 prosent av verdiskapningen i statskassen.

Bjørn Harald Martinsen, fagsjef økonomi i Oljeindustriens Landsforening, tror at mange ikke er klar over hvor viktig oljeinntektene er for vår samlede velferd.

uro. Etter hvert som de store feltene fra 60-tallet tømmes, må disse erstattes.

- Det er begrenset mulighet til å investere i rundt 80 prosent av verdens oljekilder.

I de resterende 20 prosentene hvor det er åpnet opp for konkurranse, har oljeproduksjonen mange steder allerede nådd toppen. Dette gjør det utfordrende å få bygget ut tilstrekkelig produksjonskapasitet i tide til å møte det fremtidige forbruket.

- Hvordan kan situasjonen komme til å bli i Norge og resten a verden i perioden uten verken olje eller fornybare energiformer?

- Med dagens levemåte er vi avhengig av energi i alt fra oppvarming til produksjon, transport og matlaging, så det sier seg selv at vi må endre livsstilen. For å erstatte dette naturlige bortfallet av olje, i tillegg til å møte et økende fremtidig behov for olje, kreves det store investeringer i ny kapasitet, sier hun.

- Med oljepenger som en stor del av statsbudsjettets inntekter, har vi kunnet koste på oss noen sosiale reformer og utsette vanskelige valg som mange andre land har måttet gjennomføre.

I en situasjon hvor nyhetene preges av alvorlige gjeldsproblemer i mange europeiske land, har Norge en handlefrihet i finanspolitikken som mange kan misunne oss. I diskusjonene rundt fremtiden for norsk oljevirksomheten er dette et tema som bør gi grunn til ettertanke, sier han.

FASETT

Robust, det er oss!

Første prioritet for Eni Norge er å unngå oljeutslipp fra Goliat.

Skulle noe likevel skje vil vi ha en robust, effektiv og lokalt tilpasset beredskap på Goliatfeltet ved å;

Helt siden 2001 har GDF SUEZ E&P Norge opparbeidet en bunnsolid virksomhet med stor vekst. Som del av et av verdens aller største energiselskap er vi en sentral aktør i GDF SUEZ’ målsetting om å doble konsernets olje- og gassreserver. Derfor vil vi være her langt inn i fremtiden.

GDF SUEZ E&P Norge eier blant annet andeler i feltene Fram, Njord og Snøhvit, og høsten 2010 overtar vi operatørskapet på Gjøa.

Derfor trenger vi stadig flere flinke folk.

• • • •

ha systemer som er i stand til å oppdage lekkasjer under vann ha overvåkningssystemer som vil fungere uavhengig av mørke og dårlig sikt ta i bruk det siste innen forsknings- og utviklingsresultater ha et nytt og moderne beredskapsfartøy som har kort responstid ved søk og redning, brann, sleping og eventuelle oljeutslipp • styrke oljevernberedskapen i kystsonen ved bruk av lokale fiskefartøyer med spesialtilpasset utstyr lagret i området • styrke oljevernberedskapen i strandsonen ved etablering av nye oljeverndepoter og nytte lokale kompetansemiljø som finnes • kartlegge standsone og infrastruktur med tilhørende detaljerte beredskapsplaner Goliat-beredskapen kommer i tillegg til annen offentlig beredskap.

Det betyr at Goliat vil gi en betydelig styrking av den totale beredskapen langs Finnmarkskysten, både innen søk og redning og oljevern.

www.gdfsuezep.no

A Suncor Energy business

Erfarne med røffe værforhold

Tilpasser oss forholdene

Respekterer lokale tradisjoner www.suncor.com

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Roar Øien lengter hjem til Tromsø.

Drømmer om å

flytte hjem Da Håvard Kvam Jørstad (33) og Kari Kvam Jørstad (32) fikk Alma (1) og Sigrid (4) flyttet de tilbake til Hammerfest. Det neste på programmet er husbygging.

Fikk storbytilbud i småbyen Da Kari og Håvard Kvam Jørstad flyttet hjem etter åtte år i Oslo, kjente de ikke Hammerfest igjen.

- Gassvirksomheten har gjort Hammerfest til en mer attraktiv by for vår aldersgruppe, sier hun.

B

åde Kari og Håvard Kvam Jørstad kommer fra Hammerfest. Så fort de var ferdige med videregående skole, flyttet de til Tromsø for å studere.

Deretter dro de videre til Oslo med hvert sitt vitnemål i baklomma. Håvard ble sivilingeniør i informatikk og Kari ble sykepleier. Særlig Håvards yrke hadde ikke gode framtidsutsikter i Hammerfest.

på at gassen kunne bli god butikk for finnmarkingene, så langt unna land som den lå. Nå blir 200 milliarder kroner i gassform pumpet opp og fraktet gjennom 145 kilometer lange rørledninger, før gassen blir gjort flytende på Melkøya.

- Gassvirksomheten har gjort Hammerfest til en mer attraktiv by for vår aldersgruppe. Dette spiller inn på det nettverket vi har rundt oss. God økonomi preger nå byen. Skoler blir totalrenoverte, og vi har fått et nytt, flott kulturhus.

Samtidig er det jo veldig positivt for oss med små barn at kommunen satser mye på barnehager, skoler, kultur og idrett, sier Håvard.

Sigrid Kvam Jørstad (4) får vokse opp i nærheten av besteforeldrene sine.

- Da vi flyttet til Oslo, visste vi at det ville være for en periode. Vi har begge sterk tilknytning til Nord-Norge. Vi liker de store kontrastene med hav, fjell og åpent landskap. Her kan det være fire årstider på en dag, og menneskene er imøtekommende og direkte, sier Kari.

Ekteparet lengtet nordover. Først snakket de om Tromsø - en større by med alt det innebærer. Men etter at de fikk barn, ble det viktigere for dem å komme nærmere familien.

De synes gassvirksomheten på Snøhvitanlegget har ført til en oppdrift i det lokale næringslivet. Ikke bare olje- og gassvirksomheten har merket dette. Dette

- Hadde dere kunnet flytte tilbake hvis det ikke var for Snøhvit?

- Det er vanskelig å si om vi hadde flyttet tilbake om Snøhvit ikke hadde blitt en realitet, men ringvirkningene av virksomheten er helt klart veldig positive for oss, sier Kari.

Boligprisene har steget. Selv om de har gått noe ned igjen etter at byggeperioden på Melkøya var over, er de fortsatt høye. Det er det eneste negative de kan komme på, siden de selv er ferd med å bygge hus.

De håper at oppturen vil fortsette: - For framtida håper vi selvfølgelig at næringslivet i byen skal være i vekst og holde seg sterkt, også etter at gassen på Snøhvitfeltet er borte, sier Håvard.

De er klar over at mange studenter og

- Vi ville etablere oss i en småby, så da ble Hammerfest et naturlig valg. Noen måneder etter at vi fikk vårt andre barn, flyttet vi tilbake etter åtte år i Oslo, forklarer Håvard.

- Vi ville etablere oss i en småby, så da ble Hammerfest et naturlig valg. Noen måneder etter at vi fikk vårt andre barn, flyttet vi tilbake etter åtte år i Oslo, forklarer Håvard.

gjorde det lettere for Håvard å etablere et selskap i hjembyen. Han fikk med seg sin arbeidsgiver i Oslo, e-vita as, og etablerte datterselskapet iKnowBase Solutions i Hammerfest. Kari har fått jobb som sykepleier i kommunen.

unge familier fra landsdelen er i samme situasjon som de en gang var i. De har tatt utdanning i byene, og er usikre på om det finnes arbeidsplasser for dem hjemme. På parets ønskeliste står vekst for hele landsdelen:

Stor forandring Hammerfest er på mange måter en annen by i dag enn da de flyttet derfra på midten av 90-tallet. Dette kan de takke Snøhvit for. Gassfeltet utløste ingen eventyrstemning da det ble funnet på Tromsøflaket i 1981. De tvilte

Arbeidsplasser Snøhvitprosjektet har fått store konsekvenser for Hammerfest. Totalt 500 nye arbeidsplasser er etablert som resultat av virksomheten på Melkøyaanlegget. For første gang på mange år har folketallet steget.

- Vi ønsker oss en positivt vekst for hele landsdelen, enten det blir oljeboringer andre steder eller ikke. Og vi håper at miljøteknologien vil komme langt innen CO2-rensing. De store CO2-utslippene fra Melkøya er medaljens bakside, sier de.

6

Nordnorske studenter i andre landsdeler håper på å flytte hjem etter endt utdanning.

I disse dager fullfører Roar Øien bacheloroppgaven sin i konstruksjonsteknikk. Snart er han ferdig utdannet byggingeniør. Han ser absolutt for seg å flytte hjem igjen.

- Helt klart, det har vært planen hele tiden. Først og fremst er det jo familie, venner og kontaktnett som gjør at jeg ønsker å flytte tilbake. Det er nordpå jeg føler meg hjemme, sier han.

Tromsøværingen er glad for at hjembyen hans er i utvikling, og håper at dette også vil bli tilfellet for andre områder i landsdelen: - Jeg håper landsdelen fortsetter å utvikle seg i positiv retning - at næringslivet så vel som det offentlige ønsker å satse i Nord-Norge. Så lenge det finnes arbeidsplasser, også for oss med høyere utdanning, er det ingen grunn til å flytte ut av landsdelen, sier han.

Jobber i Oslo Stefan Berg Gamst fra Kvæfjord har mastergrad i energiledelse fra Bodø og Moskva, men for å få jobb måtte han sørover. Nå jobber han i Riksrevisjonen i Oslo. Gamst har planer om å få flytte nordover med tiden, men da må han ha en jobb å gå til.

- Jeg savner landsdelen min. Det er der jeg har røtter. Men det er begrenset med muligheter der jeg kommer fra, siden jeg vil jobbe innenfor enten fornybar eller fossil energi, sier han.

Både Øien og Gamst tror at dersom det åpnes for oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, vil virksomheten få ringvirkninger i bredt spekter så lenge ressursene ilandføres der.

- Mindre steder rundt om i landsdelen vil få flere ben å stå på. I andre rekke vil tilbud som kultur og idrett forhåpentligvis bli bygd opp til et akseptabelt nivå, sier Øien.

- Det er dette jeg håper på for landsdelen min, men da må det skje på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte, sier Gamst.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Administrerende direktør i North Energy, Erik Karlstrøm, mener at den nordnorske landsdelen ikke har deltatt på en fullgod måte i debatten om olje- og gassvirksomhet i nord.

(Foto: Ernst Mortensen).

North Energy kjenner landsdelen best North Energy har sin forankring i nordområdene i nærheten til ressursene og lokalkunnskapen.

North Energy er et initiativ som oppstod i NordNorge, og som inntil kapitalutvidelsen i februar var et heleid nordnorsk selskap. Selskapets grunnleggere var klare på at en utvikling i nord måtte ha i seg premisser fra landsdelen selv.

landsdel som ikke bare vil ta del i risiko, men også verdiskapning. I tillegg finnes det verdifull lokalkunnskap i nord. En kunnskap som er viktig for at de løsningene som skal velges skal ta hensyn de lokale forholdene, sier Lars Tveter.

Den lokale kunnskapen om nordnorsk industri og leveringskraft er viktig for etableringen av en petroleumsindustri i området. Dessuten er kunnskap om klima og lokale forhold viktig for å sikre den beredskapen som passer best langs den nordnorske kysten.

- Vi er derfor i ferd med å initiere studier som kan bidra til å styrke den generelle kunnskapen og forståelsen omkring utfordringer og muligheter for et effektiv og lønnsomt samspill mellom fiskeri- og petroleumsnæringen i nord. Vårt utgangspunkt er at fiskerinæringen kan spille en aktiv og positiv rolle i petroleumsaktiviteten, sier Stein Arne Rånes.

Lars Tveter holder tale (Foto: Wenche Offerdal).

- Grunnleggerne av North Energy har erfart at debatten over den fremtidige olje- og gassvirksomheten i nord i stor grad har foregått uten at landsdelen selv har deltatt på en fullgod måte. I debatten prioriteres problemstillinger ut fra behov skapt andre steder i landet. Vi ønsket ikke bare å legge til rette for en petroleumsvirksomhet, men vel så viktig en industriell utvikling i landsdelen, sier Erik Karlstrøm.

Forskning og utvikling North Energy ser for seg en langsiktig industriell framtid i nord og legger vekt på gjensidig læring og utvikling. Dette vises i god og tett dialog med bl.a. fiskeriorganisasjonene og forskningsinstitusjoner som AkvaPlan-Niva og Norut. I tillegg er de synlige i samfunnsdebatten og deltar i viktige forskningsprosjekt som ”Ny Lense 2008” hos Norlense på Fiskebøl hvor målet er utvikling av fremtidens oljelense.

Lokal kunnskap Derfor var det viktig for selskapet at virksomheten skulle foregå i nærheten av ressursene: - Eierne våre bor og lever i den delen av landet hvor det finnes ressurser å utvinne. Dette er en

For å sikre utviklingen i landsdelen deltar North Energy i flere F&U program med fokus på problemstillinger i nordområdene. Selskapets ansatte er involvert i realfagsopplegg ved flere utdanningsinstitusjoner og sponser et nytt MBA-pro-

gram ved Høgskolen i Bodø. I 2009 gjennomførte de et større teknologikvalifiseringsprosjekt, hvor samtlige involverte partnere, valgt på grunn av sin kompetanse, var basert i Nord-Norge.

- Vi håper at vår tilstedeværelse kan være en motiverende faktor for ungdommer i regionen når de skal velge utdanning og framtidig bosted.

Ungdomsundersøkelser i Alta og Hammerfest viser at dette allerede er tilfelle, sier Astrid Tugwell.

North Energy er et mellomstort lete- og utforskningsselskap lokalisert til Alta i Finnmark.

Selskapet har per i dag 13 lisenser fordelt på fem lisenser i Norskehavet, seks i Barentshavet, og to lisenser i Nordsjøen.

Selskapet omfatter i dag 40 ansatte hvor de fleste er lokalisert til Alta og hovedkontoret, mens en mindre andel er lokalisert til underkontoret i Oslo.

7

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Stiller krav om ilandføring Ordførere i Lofoten og Vesterålen mener at lokal verdiskapning må bli et krav fra myndighetene dersom området åpnes for oljeleting.

-D

et er nå vi kan stille krav.

Og vi må være tydelige på hva vi ønsker. For å vinne frem er det avgjørende at regionene og fylkeskommunene står samlet og taler med en stemme.

Det sier Jonni Solsvik, ordfører i Andøy og leder i Vesterålen Regionråd, Hugo Bjørnstad, ordfører i Vågan og leder i Lofotrådet og Odd Eriksen, leder av fylkesrådet i Nordland.

Ifølge dem er en konsekvensutredning det første nødvendige skritt på veien.

Viktige spørsmål - En konsekvensutredning etter petroleumsloven skal gi svar på viktige spørsmål: Hvilke ringvirkninger regionen kan forvente? Kan fiskeri og petroleumsvirksomhet leve side om side?

Er sikkerhet og teknologi god nok for å gå i gang med prøveboring? Vi ønsker en trinnvis og kunnskapsbasert tilnærming til denne viktige avgjørelsen. Den kan ikke baseres på følelser og antagelser, slår de fast.

Odd Eriksen minner om at regjeringen har et landsstyrevedtak å forholde seg til, og at Arbeiderpartiet har gitt velgerne et klart løfte om konsekvensutredning.

- Arbeiderpartiet vant valget i LoVe og i Nordland på dette, mens partiene som var mot, gikk 30 prosent tilbake. Det forplikter, sier fylkesrådslederen.

Fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen, mener lokal verdiskapning må sikres gjennom krav fra myndighetene dersom oljeområdene åpnes.

Krever ringvirkninger Petroleumsvirksomhet har skapt varige arbeidsplasser og store ringvirkninger i flere samfunn langs norskekysten. Lofoten og Vesterålen skal ikke være noe unntak.

Totalleverandør innen oljevern 35 års erfaring har gjort NorLense til totalleverandør innen oljevern og beredskap – både nasjonalt og internasjonalt.

På Fiskebøl i naturskjønne Lofoten holder NorLense-gruppen til. NorLense ble etablert i 1975 basert på filosofien om at man skulle ta vare på og beskytte miljøet. I løpet av 35 år i bransjen har NorLense-gruppen med Norlense og NorLense Beredskap opparbeidet seg solid erfaring og kunnskap rundt det å ta vare på miljøet og mennesker. I dag leverer de utstyr og kompetanse for å sikre og beskytte menneskers helse, den globale faunaen og sikkerhet generelt.

- Vår ambisjon er at vi gjennom den kompetansen og de ressursene vi disponerer, skal være en nasjonal og internasjonal aktør innenfor oljevern og oljevernberedskap. Gjennom øvelser, beredskap og større oljevernaksjoner har vi tilegnet oss bred erfaring. Det gjør at vi sammen med våre samarbeidspartnere i dag fremstår som en ledende aktør innen oljevernberedskap, sier Terje Olav Hansen, daglig leder i NorLense.

Avansert teknologi Selskapene disponerer et omfattende beredskapsdepot som inkluderer både oljevernutstyr til bruk 8

innen offshore, kyst- og strandsoneberedskap.

I deres nye 4000 m2 store lokaler produserer de høytrykkstelt og utstyr til bekjempelse av oljeutslipp med høyteknologiske maskiner.

Utsetting av kystlense fra Statoils raffineri på Mongstad.

- Enten det gjelder våre oljelenser, absorbenter, personlig beredskapsutstyr, spesiallagde dukprodukter eller telt, så er alle våre produkter utviklet for bruk under barske forhold, basert på fleksible materialer og innovativ teknologi, sier Terje O. Hansen.

Dokumentasjon fra NOFOs (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) olje-på-vannøvelse de siste åtte årene viser at oljelenser fra NorLense samler opp over 90 prosent av

oljen som ble sluppet ut i havet. I tillegg til unike sjøegenskaper og høy oppsamlingsevne er lensene enkle å håndtere: - Kort utsettingstid og inntakstid med et minimum av personell gjør det mulig å drive oljeoppsamling under værforhold som skifter i løpet av minutter, forklarer Terje O. Hansen.

Utdanner beredskapspersonell I tillegg til oljevernutstyr har NorLensegruppen medarbeidere med bred erfaring fra aksjoner, øvelser og kurs. NorLense Beredskap er i dag en viktig aktør i oljevernsenteret på Fiskebøl og har ansvaret for utadrettet aktivitet knyttet til oljevernberedskap. Firmaet er hovedleverandør av strandsonekurs (oljevern grunnkurs) til blant annet WWF og Lofoten Folkehøyskole og er i tillegg en av Kystverkets leverandører av ulike typer kurs.

- Vi tilbyr egenutviklede kurs innen grunnleggende oljevern, kurs basert på ulike ledernivåer og flere typer spesialkurs, sier Terje O. Hansen.

Service og kontroll av ulike typer oljevernutstyr har etter hvert blitt et av deres spesialområder. Dette er en tjeneste de leverer både lokalt hos kunden eller gjennom innhenting av utstyr til basen på Fiskebøl. I dette ligger at selskapet har en betydelig kompetanse og betydelig med utstyr til bruk i oljevernberedskap eller ved aksjoner.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro - Åpnes områdene for virksomhet, må vi ikke nøye oss med løfter om aktivitet fra næringen selv. Lokal verdiskapning må sikres gjennom krav fra myndighetene.

Dette må selskapene forholde seg til om de ønsker å drive her, sier Solsvik.

- Vi skal ikke eksportere råvarene sørover uten å få noe igjen, sier Bjørnstad.

Han viser til at regionrådet stiller seg helt og fullt bak kravene om ilandføringsanlegg, noe som har vist seg å gi de største ringvirkningene lokalt.

Deler likt Skatteinntekter fra ilandføringsanlegg har gitt et eventyrlig økonomisk løft for lokalsamfunn som Aukra og Hammerfest. Vesterålen regionråd og Lofotrådet har eliminert muligheten for strid om lokalisering og fremtidige inntekter. Et felles vedtak sikrer at eventuelle skatteinntekter fra anlegg blir fordelt mellom kommunene i LoVe. - Dette er et svært viktig vedtak. Det sikrer oss mot et uheldig kretsmesterskap i lokalisering, og gir et tydelig signal utad om at vi står sammen. Med intern enighet kan vi ha fokus på prosessen og arbeide frem et best mulig utfall, sier Bjørnstad.

Alf E. Jakobsen

Per Kristian Øyen

Bernhard Riksfjord

Ordfører Hammerfest

Ordfører Kristiansund

Ordfører Aukra

Hva har petroleumsindustrien gjort for din kommune?

Det viktigste er at fraflyttingen har stoppet opp.

Vi har fått alle muligheter og tro på fremtiden!

Nå opplever vi en formidabel befolkningsvekst. Siden 2002 har folketallet økt med 750 personer, og unge innflyttere har senket snittalderen betraktelig. Melkøya har gitt 500 nye og faste arbeidsplasser. Det er en kjærkommen erstatning for de mer enn 1000 jobbene som er forsvunnet fra Nestlé-Findus-anlegget.

Med industrifeltet Vestbase har vi fått 800 arbeidsplasser fordelt på 70 bedrifter. 2500 mennesker i kommunen er sysselsatt direkte eller indirekte som følge av olje og gass. Det er en helt annen virkelighet enn i 1994, da arbeidsledigheten nærmet seg 15 prosent.

- De to siste årene har vi merket ringvirkningene for fullt, og hele byen bærer preg av fornyelse, optimisme og et blomstrende kulturliv.

Årlige skatteinntekter på mer enn 150 millioner kroner fra Melkøya gir et enormt løft for kommunen vår. Vi kan investere i skoler, barnehager, eldresenter, nytt rådhus og andre fellesgoder.

Med 150 millioner årlig i eiendomsskatt fra Ormen Langeanlegget kan vi bygge ny skole, kulturhus og kunstgressbane.

Men vi bruker ikke alt på oss selv. 10 prosent av inntektene går til interkommunale samferdselsprosjekt som Molde Lufthavn og Haukabø-tunnelen, der vi har forpliktet oss til å bidra med 200-300 millioner kroner de neste 20 årene. Uten inntektene fra Ormen Lange hadde vi ikke klart å realisere dette.

En annen positiv effekt er at ungdommene har blitt mer stolte av hjemkommunen.

Det er ”kult” å komme fra Aukra.

Dette gjør NorLense-gruppen til totalleverandør innen oljevernog feltberedskap: • Lang erfaring og høy faglig kompetanse • Kompetansesenter på Fiskebøl for operativt oljevern • Fokus på forskning og utvikling • Test og utviklingssenter for oljevernutstyr for alle typer aksjoner • Produksjon av høytrykkstelt og utstyr til bekjempelse av oljeutslipp • Utdanning av beredskapspersonell • Service og vedlikehold av utstyr ute hos kundene • Besitter en stor utstyrspool • Lokal beredskapsstyrke med erfaring fra flere aksjoner • Rådgiving

NorLense er lokalisert i Lofoten og Vesterålen regionen i Nord-Norge. Selskapet ble etablert i 1975 basert på filosofien at man skulle ta vare på og beskytte miljøet.

I dag er NorLense blitt en av verdens fremste aktører når det gjelder å utvikle og produsere oljevernutstyr og oppblåsbare telt. I tillegg til å levere oljelenser, absorbenter, personlig beredskapsutstyr, spesiallagde dukprodukter og telt bidrar vi også med opplæring, trening og konsulentoppdrag ovenfor våre kunder.

Petroleum Association of Japan gjennomfører øvelse med NorLenses NO-800-R offshorelense.

9

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Ingen tid å miste Selv om topplederne i LO og NHO er uenige om mye, er de i alle fall enige om dette: Tiden er modenn for å få foretatt en fullstendig konsekvensutredning av olje-potensialet i Lofoten og Vesterålen.

–E

n av årsakene til at vi sitter trygt her i Norge, er at vi har utnyttet naturressursene våre. Det er som en gave fra oven, sier LO-lederen Roar Flåthen, og lener seg tilbake i den svarte skinnstolen på kontoret.

Enorm verdiskapning Begge de to lederne er helt sikre på at en eventuell olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen vil få store ringvirkninger både lokalt og regionalt. Bernander mener saken vil være avgjørende og ha stor betydning for fremtiden til de unge menneskene som faktisk har valgt å bli værende og bo i den nordligste landsdelen.

– Det å nekte en konsekvensutredning og legge alt i «fryseboksen» er nesten det samme som å holde en hel landsdel for narr, sier Bernander bestemt.

LO-leder Roar Flåthen.

Selv om de ikke er enige om alt her i verden, nikker og samstemmer lederne for LO og NHO i dag. Temaet dreier seg om petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Nå mener de to samfunnstoppene at saken er blitt utsatt lenge nok. Tiden er moden for å få foretatt en fullstendig konsekvensutredning.

– Det vi har sagt, og som LO og NHO har vært samstemte på, er at vi ikke har noen tid å miste lenger. En utredning er på gang, og det er ingen grunn til ikke å gå rett over i en konsekvensutredning, sier NHO-lederen John G. Bernander.

Flåthen er enig i at olje- og gassutvinningsaktivitet vil få ringvirkninger for hele samfunnet i nord.

Han mener at man ser eksempler på dette fra andre områder.

– Ja, det vil ha betydning både for infrastrukturen og utviklingen av skoleog utdanningssektoren i områdene.

Leverandørindustrien vil også ha en stor mulighet til å utvikle seg.

Vi må utrede – Det vi vet, er at dersom vi ikke konsekvensutreder nå, kan det gå lang tid før vi får gjennomført det. Uten en utredning er det ikke aktuelt å utvinne ressursene. Da er det heller ikke sikkert at vi har en internasjonal og global petroleumsindustri, spår Bernander.

Fortjener å bli hørt – Hva er grunnen til at det har blitt hastverk nå?

– Det er ikke snakk om hastverk. I denne saken har man tatt seg veldig god tid og gjort mange undersøkelser allerede. På et tidspunkt må man ta en beslutning. Det er det naturlig at man gjør i forbindelse med forvaltningsplanen som kommer til høsten, mener Flåthen bestemt.

LO-lederen mener det er essensielt at vi får avklart om det er grunnlag for å gå i gang med utvinning i nordområdene. Uansett vil det ikke dreie seg om produksjon før om 10-20 år.

Da mener Flåthen at oljeforekomstene vil være dramatisk redusert. Et annet viktig element er at det er først i en konsekvensutredning at lokalsamfunnene får komme på banen.

– Det er i en slik utredning at lokalsamfunnene skal uttale seg. Det må jo være veldig provoserende for Nordland dersom man utelukker dem fra å bli hørt, argumenterer Flåthen.

10

NHO-leder John G. Bernander.

Ettersom tidsperspektivet er langt, og denne prosessen allerede har tatt lang tid, mener Flåthen vi må få en avklaring.

– Dette er et område vi har utsatt lenge for å skaffe kunnskap. Nå er det viktig å få en avklaring på hva man eventuelt kan åpne for innenfor «føre-var-prinsippene». Dette vil være med på å bestemme hvor vi er om 10, 20 eller 30 år.

- Vi har utsatt lenge å få kunnskap om dette området. Nå har vi en forvaltningsplan, og tar vi ikke steget fullt ut med en konsekvensutredning, har vi bare kastet penger ut gjennom vinduet, avslutter Bernander.

John G. Bernander (t.v.), Ørjan Robertsen (midten) og Roar Flåthen (t.h.) mener det er på høy tid at Lofote konsekvensutredning er nesten som å holde en hel landsdel for narr, sier Bernander.

en og Vesterålen konsekvensutredes. - Det å nekte en

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Sjøsetting av Merlin WR200 – Siste generasjon av elektrisk arbeidsklasse ROV.

Seismikkbåter sender ut lydbølger som viser hvor det finnes olje.

Slik finner de olje Oljeselskapene bruker seismikk til å kartlegge undergrunnen.

Ved hjelp av lydbølgene fra seismikkbåter lager geologene kart over fjellet under havet. Gjennom å studere disse kan man se hvor det er formasjoner som kan inneholde olje og gass.

Våren 2010 la myndighetene frem resultatene fra følgeforskningen etter seismikkinnsamlingen i Lofoten og Vesterålen sommeren 2009. Resultatene av forskningen viser ingen dramatiske effekter på fiskefangsten.

-Ikke fare for fiskelarver Det er lav sannsynlighet for at et gigantisk oljeutslipp i 50 dager vil true fisk på de omstridte feltene ved Lofoten, ifølge en ny rapport fra Det Norske Veritas.

Den ferske Veritas-rapporten viser at en oljeutblåsing på 4500 tonn olje hver dag som varer i 50 døgn, har lav sannsynlighet for å gi alvorlige følger for fisk på feltene Nordland VI, Nordland VII og Troms II. En slik utblåsning er 25 ganger verre enn Norges største utslipp, Bravo-utblåsingen i 1977.

På Nordland VI er det tre prosent sjanse for at 5-10 prosent av sildelarvene dør ved et utslipp som varer i 50 dager. På Nordland VII er det tre prosent sjanse for at 10-20 prosent av sildelarvene vil dø.

Rapporten viser faren for tap av sild og torskelarver ved en rekke forskjellige utslippsteder og oljemengder.

IKM Subsea - Miljøvennlige undervannsroboter (ROV) for arktiske strøk IKM Subsea AS er et 100 % eid datterselskap av IKM Gruppen. Firmaet er lokalisert på Bryne utenfor Stavanger og driver med operasjon og serieproduksjon av ROVer. For tiden er vi 35 ansatte, og vil i 2010 ha en omsetning på100 millioner kroner.

Bedriften fortsetter sitt byggeprogram for MERLIN ROVer i 2010, og starter nå produksjon av ytterligere 4 nye komplette ROV spread. Våre Merlin ROVer er basert på grensesprengende elektrisk teknologi som skal gi oss et forsprang på våre konkurrenter.

Selskapet har en uttalt målsetning om å dekke 25 % av det norske markedet for ROV-tjenester i løpet av de kommende 3 til 5 år.

Miljøvennlige undervannsroboter (ROV) for Vesterålen/ Lofoten: IKM Subsea ser med spenning på utbyggingen av Vesterålen og Lofoten og forbereder nøkkelteknologi for denne krevende utbyggingen.

Bedriften har nettopp mottat sin første langtidskontrakt på operasjon i Norge.

Et fastmontert ROV-system er levert til Normand Prosper, et kombinert ankerhåndterings og subsea-konstruksjonsfartøy. Båten er eiet av Solstad Offshore og vil operere i spotmarkedet for slike tjenester.

Den norske ROV-teknologien til IKM er annerledes enn sine konkurrenter. Selskapet mener at de har gjort et kvantesprang når det gjelder driftspålitelighet og yteevne for slike systemer. Det som kjennetegner den såkalte Merlin-teknologien er som følger: I utbyggingene i Vesterålen/ Lofoten vil det råde ekstreme miljøkrav til produksjon, operasjon og installasjon. En vil ha en absolutt nulltoleranse på utslipp til sjø. I tillegg ser en gjerne for seg plattformløse produksjonskonsepter med rørledninger direkte til land. I et slikt scenario blir ROV-systemet en nøkkelfunksjon i både installasjon og produksjonsfase.

IKM vil aktivt bidra til å denne målsetning og utvikle det som man benevner som Merlin-teknologi. Det overordnede formål med denne utviklingen vil være økt sikkerhet, ingen utslipp til sjø og økt beredskap for de eventuelle produksjonsløsningene. Dette vil omsettes i følgende utviklingsområder for Merlin: Null utslipp. Merlin-teknologien slik den foreligger i dag, er i hovedsak basert på elektriske systemer med minimalt potensial for utslipp av olje til sjø.

Forøvrig benytter Merlin og alle andre ROV-systemer en hydraulisk manipulatorarm. Det medfører at i dagens teknologi eksisterer det en mulighet for lekkasje av hydraulikkveske til sjøen. Dette vil IKM fjerne. IKM vil gå sammen med sin nabo, ABB Robotics, og vurdere å utvikle en helelektrisk robot/manipulatorarm. En vil således få et helelektrisk konsept uten muligheter for lekkasje til miljøet.

Elektrisk robotarm. Den elektriske robotarmen vil også danne grunnlag for en helt ny metode for ROV-intervensjon og arbeidsoperasjoner. Dagens hydrauliske manipulatorarmer er operatørstyrte. Det vil si at operatørens kontrolloperasjoner blir direkte overført til bevegelse på fartøyet. I et slikt konsept blir utførelsen/operasjonen til en stor grad avhengig av operatørens ferdigheter og systemets evne til å videreformidle operatørbevegelsene. Dette igjen medfører en klønete og til tider begrensende manipulatorbevegelse.

IKM og ABB vil vurdere å utvikle en kombinert manipulator- og robotarm som vil gi langt bedre presisjon i bevegelsen samt mulighet for forprogrammering av bevegelsene.

11

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Åpningen av områdene

gir bedre beredskap Siden skipstrafikken utgjør den største miljøtrusselen i nord, vil åpning for olje- og gassvirksomhet øke beredskapen.

S

Hurtigruta og malmbåtene fra Narvik, som står for mer enn 1000 passeringer per år, utgjør bare en liten del av skipstrafikken i området. Man regner med 6000 passeringer utenfor Lofoten og Vesterålen bare i år. Bare i 2008 gikk 103 fartøy på grunn i området.

Ørjan Robertsen, direktør for LoVe Petro, har ikke sett et eneste demonstrasjonstog mot skipstrafikken langs kysten, selv om dette utgjør en større miljøtrussel. Han kaller det et paradoks at hvis man går inn for åpning av områdene, vil man få en bedre beredskap som også kan håndtere eventuelle ulykker innen skipstrafikken.

- 40 års historie har vist at olje fra skipstrafikken ofte er blitt skylt på land. I løpet av den samme perioden har noe lignende aldri skjedd fra oljevirksomhet, sier Hansen.

- Siden den reelle miljøtrusselen allerede er der i form av den stadig økende skipstrafikken langs kysten, jobber lokale selskaper med å utvikle komplette beredskapsløsninger, uavhengig om det blir petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen eller ikke, sier Ørjan Robertsen.

iden starten av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel for 40 år siden er det boret 4860 brønner uten utslipp og påviselig skade på miljøet. I samme periode har det vært en rekke ulykker med utslipp fra skip.

- Et skip kan

havarere i Lofoten og Vesterålen uavhengig av om det er petroleums- virksomhet der eller ikke.

- Dersom vi åpner feltene for olje og gass, får vi en betydelig økt beredskap. Og dermed reduserer vi miljørisikoen som skipsfarten utgjør, sier han.

I dag er det mulig å bygge ut hele olje- og gassfelt uten en eneste synlig plattform på overflaten.

Havbunnsinstallasjonene er overfiskbare, og legger ikke beslag på areal fra fiskerne i området.

russerne sette fortgang i leteprosessen på sin side. Skipstrafikken vil øke.

Når nordøstpassasjen åpnes, vil skipstrafikken øke ytterligere, sier han.

Bedre teknologi Samtidig som økende skipstrafikk og petroleumsaktivitet gir en miljøutfordring, er det satt et nytt og kritisk fokus på beredskap i nordlige farvann.

NorLense-Gruppen på Fiskebøl i Lofoten satte i gang et forprosjekt for utvikling av ny oljevernteknologi for to år siden, og dette utviklingsprosjektet skal være ferdigstilt i 2012.

Utsatt Ifølge Terje Olav Hansen, administrerende direktør i NorlenseGruppen, er nordområdene også utsatt for utslipp fra russisk aktivitet i Barentshavet.

- Det er en kjent sak at kombinasjonen brytende bølger og strøm gjør at olje brytes ned i vannmassene. Vi tok derfor initiativ til å utvikle en ny type lense som kan få oljen som befinner seg 1–1,5 meter under havoverflaten, opp til overflaten, sier administrerende direktør Terje Olav Hansen.

- Nå som det er enighet om delelinjen mellom Norge og Russland, vil

Dette er bare et av prosjektene som NorLense-Gruppen jobber med.

Visste du at … ...

Rundt 1970 var folketallet i Rogaland og Nordland omtrent likt. I dag har Nordland 240 000 innbyggere, mens Rogaland har rundt 400 000.

…

Hugo Bjørnstad, Ordfører i Vågan kommune og leder av Lofotrådet.

Jonni Solsvik, Ordfører i Andøy kommune og leder i Vesterålen regionsråd.

Krever konsekvensanalyse Samtlige ordførere i Lofoten, Vesterålen og Senja krever at det blir utført en konsekvensanalyse.

konsekvensutredning etter petroleumslovens § 3.1 av Nordland VI, VII og Troms II etter at forvaltningsplanen er tatt stilling til.”

Tidligere i år vedtok Lofotrådet et krav om at denne analysen skal inneholde petroleumsaktivitetens innvirkning på lokalsamfunn, bedrifter og befolkningen generelt – så vel som miljøet.

Vesterålen Regionsråd skriver i sitt vedtak at: “Vesterålen regionråd krever at Regjeringen setter i gang

I tillegg krever rådet at Regjeringen ikke bruker en eventuell verdensarvsøknad for Lofotoen til å stoppe en konsekvensutredning. “Derfor må Regjeringen utsette behandling av verdensarvsøknaden til konsekvensutredningen foreligger”, står det i vedtaket deres.

12

Hvis norsk gass kan erstatte ett kullkraftverk, kan det kutte CO2utslippene med så mye som to tredjedeler.

...

Norsk sokkel er verdensledende i CO2-effektivitet, med 60 % mindre utslipp enn verdensgjennomsnittet.

...

Norge spiller en nøkkelrolle innen europeisk energi-sikkerhet. Vi er Europas største gassleverandør etter Russland.

I møte med utfordringer oppstår store teknologisprang. Mens andre snakker, ønsker og lover er det industrien som kan handle.

Kunnskap, innovasjon, teknologi og industri er uløselig forbundet med hverandre. Det er dette som skal løse klimautfordringene, miljøutfordringene og verdens energi- , helse- og matvarebehov.

På disse viktige områdene har Norge verdensledende virksomheter. Norske industribedrifter har som mål å tilfredsstille de strengeste miljø- og HMS-krav i verden.

Leverandørindustrien innen olje og gass har på 40 år utviklet seg til å bli en av Norges viktigste næringer med over 85 000 ansatte. Åpning for petroleumsvirksomhet i nye områder vil gi nye muligheter til industriell utvikling og arbeidsplasser i den nordlige landsdelen.

Fortsatt industriell utvikling i Norge er et viktig miljømål, nasjonalt og globalt.

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim

Vi tar miljøet på alvor – ingen fremtid uten teknologi, ingen teknologi uten industri.

Vi skal forene det beste fra Canada og Norge

Hvor vanskelig kan det være?

Lønnesirup og brunost? Hvorfor ikke? Suksessrike nyvinninger er svært ofte satt sammen av kjente ingredienser.

Talisman Energy er et stort energiselskap fra Canada. I Norge er vi et godt etablert oljeselskap som i løpet av noen få år har vokst seg stort.

Vi har lang erfaring med letevirksomhet på norsk sokkel, vi er operatør på en rekke felt i produksjon og nå gjenåpner vi Ymefeltet. Les mer om oss på: www.jobbitalisman.no

Stein Lier-Hansen Adm. direktør i Norsk Industri

PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø.

Oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. Forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.

Og det handler om miljø

Det handler om arbeid

Industri Energi vil presse på for for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. Det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet.

Beregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil legge grunn–lag for en varig økning av sysselsatte på mellom 200 og 450 i Vesterålen. Tilsvarende sysselsettingseffekt i Lofoten anslås til mellom 150 og 900 nye arbeidsplasser.

For Helgeland og Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra i størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser. For Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne bli på mellom 150 og 200.

• Vi må stille verdens strengeste miljøkrav • Vi må satse enda mer på petroleumsforskning • Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi • Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter

Industri Energi vil arbeide for at ringvirkningene for befolkningen i nærområdene blir størst mulig og med betydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser, skatteinntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd. * Statistisk sentralbyrå

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Tom Gederø, informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening.

Behov for å vite Det er først ved en konsekvensutredning at alle de samfunnsmessige og miljømessige sidene ved olje- og gassvirksomhet blir utredet.

En konsekvensutredning er ikke ensbetydende med at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes for oljeleting. Det er havområdene et bevis på. Lofoten og Vesterålen er blitt konsekvensutredet før, men er likevel ikke åpnet for petroleumsvirksomhet i dag.

Lars Tveter, HMS-direktør i North Energy, mener det er viktig at man får en nøytral og grundig konsekvensutredning, slik at man kan vite hva man sier ja eller nei til.

Ikke for enhver pris

Det oljebransjen mener er viktigst akkurat nå, er en konsekvensutredning.

L

ars Tveter, HMS-direktør i North Energy, mener det er viktig at man i en demokratisk prosess får vite mer om konsekvensene av en eventuell petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen.

Dialog Enkelte fiskere er bekymret for at oljevirksomhet i havområdene vil gå utover livsgrunnlaget deres. Hva har dere tenkt å gjøre for miljøet i Lofoten og Vesterålen?

- Man blir bombardert med mye informasjon fra begge sider, derfor er det viktig at man får en nøytral og grundig konsekvensutredning, slik at man kan vite hva man sier ja eller nei til, sier han.

- Den siste forskningen viser at seismikk har en skremmeeffekt på fisk, men at dette problemet er mindre enn det tidligere forskning har indikert.

Forskning viser også at seismikk ikke påfører fisk og yngel noen påviselige skader, sier Tveter.

Gjennom forvaltningsplanen har vi fått god kunnskap om fugl, fisk, havbunn og geologi. Edd-Magne Torbergsen fra Nordområdeinitiativet til Statoil savner imidlertid kunnskap om mennesker og samfunnet i regionen, og hvordan næringene på havet kan leve sammen.

- En konsekvensutredning vil gi gode svar på hvordan virksomheten vår kan innrettes for å sikre dette. I tillegg vil regionen lettere kunne stille krav og betingelser til virksomheten. Sammen med naturkunnskap vil dette danne faktagrunnlaget som politikerne trenger for å ta stilling til om områdene skal åpnes for oljeleting, sier han.

14

enda mer. For det andre skal vi styrke beredskapen i området. Vi ser blant annet hvordan Goliat-utbyggingen har gitt regionen et helt nytt beredskapsfartøy med toppmoderne teknologi. For det tredje skal vi lage gode kjøreregler på havet, sier Torbergsen.

Streng beredskap I tillegg mener Tveter og Torbergsen at oljebransjen må respektere at det blir stilt strenge krav til beredskap.

- For det første kan vi legge prøveboringer til andre tider på året enn når fisken gyter, for å redusere risikoen

- Det er i den formelle konsekvensutredningen at lokale folkevalgte organ har en lovfestet rett til å bli hørt. Først da blir jobbmuligheter, næringsutvikling samt økonomiske og sosiale virkninger skikkelig kartlagt.

I tillegg er utredningen viktig fordi sannsynligheten for uhell blir vurdert, ikke minst hva som kan gjøres for å forhindre uhell og sikre miljøet, sier han.

Petroleumsloven

- Ser du likevel at det kan bli konflikt om arealene?

- Ja, så absolutt. Oljebransjen må ha forståelse for at vi jobber i samme område som fiskerne. Derfor er det viktig med dialog for å unngå unødige konflikter, sier han.

Når Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet (HFB) ligger klar, bør den likevel føre til at at Nordland VI, Nordland VII og Troms II blir konsekvensutredet, mener Tom Gederø, informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening.

Edd-Magne Torbergsen fra Nordområdeinitiativet.

Han mener det også er viktig hvordan selve utbyggingsløsningen ser ut.

- Med dagens teknologi er det mulig å bygge ut hele olje- og gassfelt uten en eneste synlig installasjon på overflaten.

Snøhvitfeltet er et eksempel på en slik utbygging, sier han.

Den sentrale bestemmelsen i forhold til åpning av nye områder er Petroleumsloven § 3-1. Her står det blant annet at: ”Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Under denne avveiningen skal det foretas en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten og mulig fare for forurensninger samt de økonomiske og sosiale virkninger som petroleumsvirksomheten kan ha.”

Vi leter!

Den tyske gassdistributøren VNG – Verbundnetz Gas AG med hovedkontor i Leipzig har nedstrømsaktivitet som hovedfokus.

For å sikre ressurser til dette, bestemte selskapet seg i 2006 for også å satse langsiktig på oppstrømsaktiviteter og opprettet datterselskapet VNG Norge til dette formålet.

I fjor sommer boret VNG Norge sin første letebrønn som operatør.

Letebrønnen 35/3-7S i Agat-området i den nordøstlige delen av Nordsjøen påviste gass, og funnet blir vurdert for framtidig utbygging. Analyse og evaluering av data vi har innhentet, vil si oss mer om størrelsen på funnet, og vi vil ta stilling til ytterligere boreprogram og et mulig utviklingskonsept.

Vi har stor tro på at det finnes et betydelig ressurspotensial i lite utforskede områder på norsk kontinentalsokkel. Derfor utvider vi vår leteaktivitet og satser mot 21. lisensrunde i både Barentshavet og på dypt vann i Norskehavet.

Protecting the environment isn’t just in our interest. It’s in our nature.

We believe that developing energy and protecting natural resources go hand in hand. So when we look to the world’s future energy demands, we never lose sight of our planet. With some of the industry’s highest environmental standards, we’re helping ensure that our human energy will always be energy well spent.

To learn more, visit us at chevron.com.

VNG Norge er en spennende bedrift – både som forretningspartner og som arbeidsgiver.

Besøk oss på www.vng.no

VNG_Norge_Anzeige_120x180_LoVe_Petro_2010_05_12.indd 1

12.05.2010 15:57:02

JOB: CVX-ARC-M80541 DESCRIPTION: “Protecting the environment isn't just in our interest. It's in our nature.” 4C ad BLEED: None TRIM: 120 mm x 180 mm SAFETY: None GUTTER: None PUBLICATION: LoVePetro, Norway ART DIRECTOR: Jeff Payne 8-4431 COPYWRITER: ACCT. MGR.: Gabriela Rosal 8-4352 / Nicole Pontes 8-5532 ART PRODUCER: Veronica Reo 8-3459 PRINT PROD.: Tom Powderly 8-3681 PROJ. MNGR.: Anne Schoell 8-3129

This advertisement prepared by Young & Rubicam, N.Y.

0D60773_CVX_a2.1_c.indd CLIENT: Chevron DOCUMENT NAME: 0D60773_CVX_a2.1_c.indd STUDIO ARTIST: Carlos

TMG #: 0D60773 HANDLE #: 2 PAGE COUNT: 1 of 1 LAST SAVE DATE: 4-29-10 10:07:00 AM

JOB #: CVX-ARC-M80541 PRINT SCALE: 100% CREATOR: matt mayer

BILLING#: CVX-ARC-Y80226 INDESIGN VERSION: CS3 CREATION DATE: 5-5-09 4:59:25 PM

DOCUMENT PATH: TMG:Volumes:TMG:Clients:YR:Chevron:Jobs:2010:0D:0D60773_CVX-ARC-M80541:Mechanicals:0D60773_CVX_a2.1_c.indd FONT FAMILY: Interstate (Bold, Regular), Helvetica Neue (55 Roman) LINK NAME: CVX7K47684h1_c_85.50.tif, HallmarkHE_R_vert_4c_yr1.eps INK NAME: Cyan, Magenta, Yellow, Black

FRA LOKAL ENTREPRENØR TIL INTERNASJONAL AKTØR Linjebygg Offshore har på 10 år blitt et av de ledende engineering- og kontraktørselskap innenfor spesialområder offshore. Gründerånd,

kreative og løsningsorienterte medarbeidere, og ikke minst operatørselskap som har gitt oss tillit og rom for å utvikle oss videre, har vært nøkkel-

faktorer for vår vekst. Vi teller i dag over 450 medarbeidere, har hovedkontor i Molde og avdelingskontorer i Trondheim, Stavanger og Houston.

T:180 mm

CHEVRON, the CHEVRON Hallmark and HUMAN ENERGY are registered trademarks of Chevron Intellectual Property LLC. © 2010 Chevron U.S.A. Inc. All rights reserved.

T:120 mm

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Garanterer ringvirkninger Fordi oljenæringen er på vei nordover, ønsker Statoil å bygge opp en leverandørindustri i landsdelen. – Vi ønsker at vår aktivitet skal gi mest mulig lokale ringvirkninger, sier Hege Marie Nordheim, leder for Nordområdeinitiativet til Statoil.

-H

vis dere påviser olje og gass i Lofoten og Vesterålen, kan dere garantere at det vil bli en ilandføring?

- Vi ønsker at vår aktivitet skal gi mest mulig lokale ringvirkninger.

Dersom det er økonomisk, teknisk og miljømessig mulig, vil vi derfor velge en løsning hvor olje og gass ilandføres.

Det er heller ikke tvil om at vi har skapt mange ringvirkninger i nord. Vi har blant annet 912 kollegaer som er bosatt i de tre nordligste fylkene. 3456 mennesker jobber i dag i oljeindustrien i Nord-Norge. Bare tenkt på hvilke ringvirkninger det skaper for andre arbeidsplasser.

for lokal leverandørutvikling og gi lokale leverandører en rimelig mulighet til å delta gjennom hvordan vi utformer kontraktene. Vi bruker over 20 millioner

- Hva gjør dere for å sikre mest mulig lokale ringvirkninger?

Hege Marie Nordheim.

- Vi vil trekke på den kompetansen og erfaringen vi har på dette fra andre områder som Hammerfest, Harstad og Aukra. Det handler om å legge til rette

kroner i året på å utvikle nye leverandører og å støtte ulike forskningsog utviklingsaktiviter i Nord-Norge.

Så langt har over 80 bedrifter

Dette mener velgerne: Slik er partifordelingen blant befolkningen som ønsker en konsekvensutredning av oljepotensialet i LoVe.

Folket har talt!

Flertallet av befolkningen ønsker å vite mer om konsekvensene knyttet til oljevirksomhet i nord.

I Statoils nye strategi for vedlikeholdsog modifikasjonskontrakter er det dessuten lansert flere tiltak som vil slå positivt ut for bedrifter i nord. For det første har vi stilt krav om lokalt kontor med prosjekteringskapasitet nær vår driftsorganisasjon. Videre vil vi åpne for mindre selskaper gjennom mindre kontrakter og for at allianser av mindre bedrifter kan aksepteres som tilbydere.

På denne måten ønsker vi å stimulere nordnorsk industri. Det er opp til bedrifter i nord å finne samarbeidsformer som gjør at de kan konkurrere.

- Hvorfor har Statoil lagt ned tankanlegg langs kysten, inkludert i Lofoten og Vesterålen. Det er vel ikke noe godt signal om ringvirkninger?

- På grunn av endringer i fiskeflåten og markedet er det økonomiske grunnlaget for videre drift i enkelte av våre anlegg

blitt vanskelig. Vi har tilbudt å overdra disse gratis til lokale interessenter, men heller ingen av dem har funnet det mulig å drive videre. Men dette gjelder noen få anlegg. Vi driver fortsatt en rekke anlegg med krevende økonomi med sikte på å få det til så langt som mulig.

- I en forskningsrapport fra forskningsstiftelsen FAFO i 2007 konkluderes det med at de største ringvirkningene av oljeutvinning i nord vil merkes i sør. Hvorfor skal da lokalbefolkningen støtte en utbygging i nord?

- Det er riktig at de største ringvirkningene kommer i sør. Det er fordi det er der de store etablerte oljemiljøene er. Det betyr ikke at det ikke kommer store ringvirkninger også i nord. Det tar tid å utvikle industrielle miljøer og kompetanse, og over tid er målet å utvikle konkurransedyktige leverandørbedrifter også i nord.

Her er Hammerfest et godt eksempel.

Hege nærin

Prosentvis oversikt over de som stemte for i Nord-Norge:

78,8 %

82,6 %

82,6 %

46,7 %

62,5 %

78,8 %

82,6 %

82,6 %

46,7 %

62,5 %

For

Mot 61,1

%

Vet ikke 61,1

%

Prosentvis oversikt over de som stemte for i hele Norge:

74,4% 70,0 %

73,1 %

83,5 %

70,0 %

73,1 %

83,5 %

For Mot

63,4 %

57,119,9% %

63,4 %

57,1 %

46,8 % 5,7%

46,8 %

Vet ikke Lofoten og Vesterålen

For Vet ikke

Nord-Norge (untatt LoVe)

73,6%

74,4%

Mot

Undersøkelsen ble utført 19. april 2010 av InFact AS på oppdrag for LoVe Petro.

16

deltatt på leverandørutviklingskurs.

18,6%

19,9% 5,7%

7,8%

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

For Mot Vet ikke

Marie Nordheim, leder for Nordområdeinitiativet, sier at Statoil vil legge til rette for at nordnorsk ngsliv får delta hvis områdene åpnes for oljeleting.

74,4% 19,9%

62,2 %

5,7%

62,2 %

28,6 % 28,6 %

73,6% 53,818,6% % 53,8 %

7,8%

15,9%

har ligget noe høyere, men ODs anslag bekrefter at dette er det mest lovende 50,0% 68,4% letearealet på norsk sokkel, med et volum tilsvarende fem-seks Goliatfelt.

Hva er NordIKKE ANDRE

34,4 % 34,4 %

16,0%

67,2%

Forutsetter lokal

virksomhet

ANDRE Områdene utenfor Nordlands-kysten TOTAL PARTIER STEMT estimeres av Oljedirek-toratet til å IKKE ANDRE inneholde 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter Lokalt næringsliv må få TOTAL PARTIER STEMT med et usikkerhetsspenn mellom 500 mulighet til å forvalte og 2350 millioner fat. 68,4% Industriens anslag 50,0% 73,7%

PARTIER områdeinitiativet?

STEMT IKKE ANDRE I 2009 opprettet Statoil PARTIER STEMTet eget konserninitiativ for 16,0% 61,5% nordområdene, som skal jobbe

Norge

16,8%

Norges mest lovende leteareal IKKE

på tvers av forretningsområdene.

61,5%

Nordområdeinitiativet skal: • Være en pådriver for å realisere selskapets strategi om bærekraftig petroleumsvirksomhet i arktiske strøk.

• Etablere Statoil som en foretrukket operatør basert på evnen til å oppfylle strenge operasjonelle krav.

• Følge opp den norske regjeringens behandling av en ny helhetlig forvaltningsplan for området Barentshavet/ Lofoten er en av initiativets prioriterte oppgaver.

ressursene i sitt lokalmiljø.

73,7%

Dette mener Tone Toften bør bli et krav fra myndighetene til oljeselskapene, dersom Lofoten og Vesterålen åpnes for oljeleting.

Tone Toften, leder for Nordland Arbeiderparti, vil jobbe aktivt overfor Stortinget og Arbeiderpartiet sentralt for at befolkningen i Nord-Norge skal oppleve ringvirkninger av oljerikdommen utenfor deres kyst dersom det åpnes for oljeleting i nord.

67,3% Hun mener tidligere erfaringer med oljeindustrien viser at politikerne må 67,3% stille tydeligere krav til oljeindustrien.

TOTAL TOTAL

- Lokalt næringsliv må få rett til å forvalte ressursene i sitt nærområde.

Dette gjelder ikke bare mitt fylke, men også andre landsdeler. Nordland har en spesiell utfordring. Mangelen på kompetansearbeidsplasser har ført til at unge mennesker med høyere utdanning flytter derfra. Dette til tross for fylkets store naturressurser og potensial.

- Vi vil jobbe for at myndighetene skal legge til rette for at vi får de kompetansearbeidsplassene vi mangler.

I tillegg til å stille strenge krav til oljeselskapene om miljø og beredskap, må det bli stilt krav om at nordnorsk næringsliv får muligheten til å delta, sier hun.

Den riktige beslutningen Ifølge Ap-lederen må beslutningen om en eventuell oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen tas på riktig grunnlag. En konsekvensutredning vil være en viktig høringsinstans for befolkningen. Etter oljeutblåsningen i Mexicogulfen mener hun at en konsekvensutredning er vikigere enn noen gang.

Tone Toften, leder for Nordland Arbeiderparti, mener hendelsen i Mexicogulfen underbygger behovet for en konsekvensutredning.

- Hendelsen i Mexicogulfen underbygger bare behovet for en utredning, og ikke motsatt, slik enkelte hevder. Vi må følge den kunnskapsstien som Norge alltid har fulgt. Først etter grundige undersøkelser vil vi vite hva risikoen blir. Vi kan ikke bare låse døra og kaste nøkkelen uten først å ha sett hva som er bak, sier hun.

Toften har tro på at sameksistens lar seg gjøre: - Jeg har stor tro på Norges evne til å fortsatt være i teknologifronten innenfor denne næringen. Og jeg har tro på at det er mulig få til sameksistens mellom fiskeri og petroleum, sier hun.

17

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Lærerik skoledag på oljefeltene Det ble oljekappløp med høyt tempo da elever fra Hadsel vgs og AustLofoten vgs møttes til dyst i simulatorspillet ”PetroChallenge”.

PetroChallenge er laget for å øke kunnskapen om Norges viktigste næring, samtidig som elevene får faglig utbytte i real- og teknologifag, samfunnsfag og engelsk. Simuleringen blir brukt av store oljeselskap for å lære ansatte om olje- og gassindustrien.

Utstyrt med 200 millioner dollar skal hvert lag på tre elever finne leteområder, by på lisenser, ta vare på miljøet, kjøpe seg inn i andre felt, leie inn borerigger og alt annet som hører med i en leteprosess. Målet er å få maksimal uttelling av investeringene.

Det er sjette år på rad at det holdes konkurranser i PetroChallenge (tidligere OilSim).

Tiltaket er i regi av Oljeindustriens Landsforeningen, og møter myndighetenes ønske om å styrke båndene mellom arbeidslivet og skoleverket. LoVe Petro bidro til gjennomføringen på Melbu.

Hva mener du om Utredning viktigere petroleums- enn noen gang med boreriggen Deepwater Horizon i virksomhet Ulykken Mexicogulfen 22. april 2010 har satt sitt preg på den norske debatten om oljeutvinning i Nord-Norge. utenfor D Lofoten og Vesterålen?

Guri Ingebrigtsen, styreleder i LoVe Petro, vil vite mer om hvordan ulykken i USA skjedde.

Sindre Iversen (17) Ballstad

- Jeg er positiv, og tror det kan bidra til flere bedrifter og arbeidsplasser. Når jeg er ferdig utdannet maskinarbeider, vil jeg saktens få jobb i Lofoten, men jeg er ikke i tvil om at mulighetene blir bedre med olje og gass.

et er et større ønske enn noen gang om en objektiv konsekvensutredning av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.

Styreleder i LoVe Petro, Guri Ingebrigtsen, beskriver ulykken som en alvorlig hendelse som vi må lære mer om.

– Det er svært viktig for oss i oljelandet Norge å få vite mer om hvordan ulykken i USA skjedde. Her i Norge har vi spesifikke krav og forskrifter til hvordan boreoperasjoner skal utføres.

Planleggingen og beredskapen i letefasen har alltid vært preget av ydmykhet overfor risikoen her til lands, sier Ingebrigtsen.

Tarjej Rørtveit (17)

Klaus Klausen (16)

- Det er åpenbart at vi har sakket akterut i LoVe, og at vi trenger ny vekst og flere arbeidsplasser. Selv sikter jeg mot jobb på plattform når jeg har tatt fagbrevet som industrimekaniker. Jeg ser ikke så veldig mange muligheter her hjemme.

- Hensynet til miljøet tilsier at vi bør tenke oss nøye om får vi går i gang med boring utenfor LoVe. Kunnskapen om dette er åpenbart ikke god nok. Derfor bør det gjennomføres en grundig konsekvensutredning.

Melbu

Borge

Det Norske Veritas presenterte nylig en rapport hvor selskapet har gjennomgått 23 hendelser fra 1987 til 2007 som har oppstått i forbindelse med oljeboring internasjonalt. Gjennomgangen viste at de fleste hendelsene ikke ville kunne skje i Norge, fordi det i Norge stilles spesifikke krav til hvordan boreoperasjoner skal gjennomføres. Av de hendelsene som kunne føre til eller førte til utblåsning, fant Det Norske Veritas at 96 prosent oppstod i den amerikanske delen av Mexicogulfen.

– Oljelekkasjen i USA skjedde på 1500 meters dyp under stort trykk. Så store vanndyp og så stort trykk finnes ikke i Lofoten, Vesterålen og Barentshavet. Men det er fremdeles mye som er uklart med tanke på ulykken i USA. Ligger Norge i forkant i forhold til sikkerhet, teknologi, kunnskap og kontrollrutiner? Dette er spørsmål som er veldig viktige for oss å få svar på i en konsekvensutredning. Vi må rett og slett kartlegge om vi driver oljeutvinning annerledes her i Norge, sier Ingebrigtsen.

Ifølge Ingebrigtsen er en omfattende og objektiv konsekvensanalyse av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen viktigere enn noen gang.

– Vi ønsker ikke petroleumsvirksomhet for enhver pris. I konsekvensutredningen må også ulykken i USA ligge til grunn.

Alle konsekvenser må på bordet før en beslutning blir tatt. En eventuell utvinning av olje og gass i Nord-Norge ligger 10 til 15 år frem i tid. Innen den tid vil den teknologiske utviklingen trolig gi oss enda bedre og sikrere måter å utvinne olje og gass på, sier Ingebrigtsen.

Fraflytting i nord John Mareno Lyngedal (16) Svolvær

- Olje og gass har gitt stor vekst andre steder i landet, og hvis sikkerheten er god nok, vil det være positivt for LoVe. Fiskeriene har gått tilbake, og vi trenger nye vekst. Som sveiser ser jeg gode muligheter innenfor olje og offshore.

18

Christian Johnsen (17)

Befolkningen i Nordland blir stadig eldre.

De siste fem årene har antall innbyggere mellom 60 og 69 år økt med 23 prosent, mens antall innbyggere mellom 20 og 40 år har gått tilbake med 10 prosent i samme periode.

- For næringslivet og økonomien vil olje og gass være svært positivt. Jeg er likevel i tvil om det er forsvarlig å sette i gang utenfor LoVe. Teknologien blir stadig bedre, men ulykken i Mexicogulfen viser at sikkerheten aldri kan bli god nok.

Fraflyttingen blant unge mennesker skyldes mangel på arbeidsplasser i området. Folketallet var det samme i Rogaland og Nordland i 1960.

Fram til 2008 steg Rogalands innbyggertall med 77 prosent, mens Nordlands befolkning gikk tilbake med snaue én prosent.

Bø

Foto: Jens Sølvberg

RWE Dea Norge

INVESTERER PÅ NORSK SOKKEL. RWE Dea Norge er et tysk oppstrømsselskap som har vært i Norge i mer enn 35 år. Selskapet deltar i to av de viktigste funnene gjort på norsk sokkel i senere tid, Luno og Jordbær, og vil ha en stigende produksjon i årene som kommer. I 2010 skal vi bore på to av våre egen-opererte lisenser.

Edel Storelvmo i NHO Nordland.

Vi har ledende kompetanse innen olje- og gassutvinning i miljøsensitive områder. På oljefeltet Mittelplate, som ligger i en naturpark i den tyske delen av Nordsjøen, har vi operert i mer enn 20 år – uten utslipp til sjø.

Ønsker mer enn ilandføring Befolkningen stiller krav om ringvirkninger med varig verdi, infrastruktur og kompetanse. Dette kan NHO Nordland tolke fra sin medlemsundersøkelse denne våren.

Med en finansielt sterk eier, langtidsperspektiv, positive medarbeidere som utnytter og utvikler kompetansen sin, og en omfattende geologisk database, går selskapet en spennende fremtid i møte.

NHO i Nordland har mer enn 1200 medlemsbedrifter med nærmere 25000 arbeidsplasser. Hver vår gjøres det en medlemsundersøkelse der medlemmene svarer på aktuelle spørsmål som angår regionen.

Vi har en aktiv og ambisiøs letestrategi, og deltar i flere hydrokarbonprovinser rundt om i verden. RWE Dea er del av RWE-gruppen, grunnlagt i 1898, som er et av Europas største energiselskaper.

Hele 74,8 prosent av deltakerne svarte at det må foreligge forpliktende planer for ringvirkninger på land før de vil gå inn for økt petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. 85,4 prosent mener det må etableres et system for inntektstilbakeføring fra petroleumsvirksomhet i nord som sikrer investering i infrastruktur og næringsutvikling i landsdelen. Og 84,7 prosent svarte at det må satses på utvikling av sterke fagmiljøer i Nord Norge innenfor petroleumsrelaterte fagområder.

- Svarene fra næringslivet forteller klart at vi trenger en konsekvensutredning vedrørende områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og at må det stilles krav om ringvirkninger med varig verdi – infrastruktur og kompetanse, sier Storelvmo.

Hun mener det er mulig å skape bedre infrastruktur og kraftfulle kompetansemiljø i nord.

- Men da må det legges til rette for å etablere verdens mest miljøvennlige og sikkerhetsmessig unike utvinning, basert på arktisk kompetanse forankret i nordnorske kompetansesentra, sier hun.

RWE Dea Norge AS Pb. 243 Skøyen, 0213 OSLO, tel 21 30 30 00, www.rwedea.no

Vi trenger trainee-ingeniører

Leke, utforske, oppdage. Innfri, levere. Å jobbe i Halliburton er å frigjøre energi. På mange måter. Sammen skaper vi resultater – og et unikt arbeidsmiljø der kollega og venn ofte blir ett og samme ord.

Søk på www.jobbhalliburton.no – der finner du også andre spennende jobber. Slipp energien fri!

Samspill er vårt fortrinn

Foto: RODELA/B.Opsahl

Slipp energien fri!

Teknologi og kunnskap smelter sammen når mennesker blir teknologiens øyne. Nye kommunikasjonsløsninger mellom hav og land gjør at menneskene på Ekofisk og Tananger kan samarbeide uten grenser. Utfordringer løses raskere, sikrere og bedre - uavhengig av tid og sted. Det er dette vi kaller integrerte operasjoner.

Slik utvinner vi stadig mer av Ekofisk-feltet. Det første og største produserende feltet på norsk sokkel.

ConocoPhillips er et internasjonalt integrert energiselskap med aktivitet over hele verden. Hovedkontoret ligger i Houston, USA. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger i Sola kommune. ConocoPhillips er største utenlandske operatør på norsk sokkel. Selskapet står bak driften av feltene i Ekofisk-området og har attraktive eierandeler i felter som Heidrun, Troll, Statfjord, Visund, Oseberg, Alvheim og Grane.

A JOURNEY IN ENERGY Norway’s most spectacular industrial adventure

visit www.ormenlangeworld.com